LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen"

Transkript

1 LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen Henning Plischewski, Janne Støen og Torunn Tinnesand

2 Læringsmiljøsenteret, UiS, Porsgrunn 2013 Fotograf: Tom Riis

3 Forord LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) er en strategi for utvikling av pedagogisk praksis. Modellen er så langt mest utbredt i skoler, men er også anvendt i noen barnehager. For å utvikle mer kunnskap om hva som skaper og opprettholder gode betingelser for lek, læring og danning i barnehagen, er det startet et pilotprosjekt i 15 barnehager i fem kommuner. Læringsmiljøsenteret ved UiS i samarbeid med Statped Midt er faglig ansvarlige for pilotprosjektet. Gjennom felles kompetanseutvikling og systematisk arbeid i grupper, er det et mål å utvikle samarbeidet mellom barnehagens ansatte samt utvikle barnehagen som lærende organisasjon. LP-modellen som strategi består av tre hovedområder; organisering av roller og funksjoner som skal støtte utviklingsprosessen, et kunnskapsgrunnlag som beskriver modellens faglige ståsted og en analysemodell som skal brukes i arbeidet med pedagogiske problemstillinger i det daglige arbeidet. Gjennom systematisk arbeid med LP-modellen er målet å utvikle barnehageansattes kompetanse i å analysere og håndtere utfordringer i læringsmiljøet. Ved hjelp av en case følger vi en LP-gruppe gjennom fasene i analysemodellen. Det er forutsetning for gode resultater at modellen anvendes slik det er beskrevet i dette heftet. Mange takk til Nina Grini ved Læringsmiljøsenteret og Katrine Iversen fra Statped Midt for gode innspill underveis. Henning Plischewski, Janne Støen og Torunn Tinnesand Læringsmiljøsenteret, mars

4 Forord... 1 Ordliste for LP-modellen Innledning Arbeid med LP-modellen Resultater fra LP-pilotprosjekt i Danmark Kunnskapsgrunnlag Systemteori og sosiale systemer Organisering av LP-modellen Organisering av LP-modellen i kommunen Barnehagens arbeidsgruppe LP-gruppene Gruppeledelse Gruppemedlemmenes oppgaver Analysemodellen Problemformulering Oppklarende spørsmål Gruppas forslag til problemformulering: Målformulering Lukkede mål Åpne mål Valg av målformulering Informasjon Metoder for informasjonsinnhenting Analyse og refleksjon Sammenhengssirkel og opprettholdende faktorer De tre perspektivene Utvikling av strategier og tiltak Kunnskapsbaserte tiltaksområder Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering Revidering Referanser Vedlegg 1. Veisøkers registrering av saker

5 Ordliste for LP-modellen Analysemodellen: problemløsningsmodellen som LP-gruppene benytter i møtene Barnehagens arbeidsgruppe: Består av leder av barnehagen, LPkoordinator, gruppeledere og veileder fra PPT. Gruppa har møter minst 2 ganger hvert halvår og ledes av leder i barnehagen. De tre perspektivene: Aktør-, individ- og kontekst-: perspektiver en kan forstå utfordringer ut fra. Ekstern veileder: Veileder fra PPT. Veileder LP-gruppene tre ganger pr. halvår. LP-grupper: Fast gruppe på 5 7 medarbeidere som møtes regelmessig, etter en fast plan, og arbeider med en utfordring fremmet av ett gruppemedlem. LP-koordinator: LP-koordinator er barnehagens hovedkontakt med eksterne veiledere fra PPT og ansvarlig for gjennomføring av kartleggingsundersøkelsen. Koordinatoren har også ansvar for informasjonsspredning internt på barnehagen og bidrar til samordning av aktiviteter knyttet til arbeidet med LP-modellen. Opprettholdende faktorer: Hypoteser om hva som gjør at et problem vedvarer. Pilotprosjekt: Et prosjekt som har til hensikt å prøve ut og tilpasse noe, i dette tilfellet LP-modellen i barnehager. Hensikten er også å skaffe kunnskap og erfaring fra systematisk kompetanseutvikling som omfatter hele personalet i barnehager, og som involverer barnehageeier og PP-tjeneste. Erfaringene brukes med tanke på utvikling av prosjekter i større skala. Sammenhengssirkel: En identifisering og sortering av opprettholdende faktorer knyttet til en gitt problemformulering.. Veisøker: den i gruppa som legger fram en utfordring eller et problem. 3

6 4

7 Kapittel 1 Innledning Forskning om endring og utvikling viser at systematisk og strukturert arbeid over tid er nødvendig for å oppnå resultater. LP-modellen er utviklet for å sikre dette. Tydelig organisering og klart definerte roller og funksjoner bidrar til å støtte personalets arbeid med modellen. LP-modellens organisering involverer ansatte på alle nivåer i kommunen. Både barnehageeier, PP-tjenesten, barnehageledere og personalet er viktige aktører i det lokale samarbeidet om barnehageutvikling. Denne organiseringen er et viktig ledd i LP-modellen som utviklingsstrategi. Det viktigste elementet i strategien er imidlertid personalets analyse av egne utfordringer i barnehagen. Til hjelp i dette arbeidet er det utviklet en systemteoretisk analysemodell. En viktig begrunnelse for å sette i gang med utviklingsstrategier som omfatter hele kollegiet, er at i ethvert kollegium eksisterer det ulike syn på rollen en har som voksen i barnehagen og hva som er de viktigste oppgavene til de ansatte der. Det er ikke noe mål at alle i personalet skal tenke og handle likt, men i en lærende organisasjon er det viktig at ulike oppfatninger blir uttrykt og begrunnet. Kolleger må kunne diskutere konsekvenser av ulike syn på sin rolle som ansatt i barnehage og ulike grunnleggende problemforståelser knyttet til konkrete utfordringer i sitt arbeide. Det systematiske arbeidet med analyse og tiltaksutvikling som LP-modellen legger opp til, vil bidra til å videreutvikle et felles fagspråk, og felles forståelse av forhold i miljøet som har betydning for barnas trivsel og utvikling. En slik tilnærming vil utvikle barnehagen som lærende organisasjon. «En lærende organisasjon er en organisasjon der har gjort det til sit væsenligste kulturtræk at lære af erfaring» (van Hauen, Strandberg og Kastberg, 1995). 1.2 Arbeid med LP-modellen Arbeid med LP-modellen kan være et godt bidrag til kompetanseutvikling i barnehagene. Ansatte får en innføring i forskningsbasert kunnskap knyttet til utvikling av læringsmiljøet. I samarbeid med kolleger anvendes denne kunnskapen til å forstå og håndtere egenopplevde utfordringer i arbeidet. Den enkelte ansatte skal, i samarbeid med kolleger, utvikle forståelse av sammenhenger mellom barnas handlinger og ulike forhold i barnehagemiljøet. 5

8 I LP-gruppene skjer både individuell og kollektiv læring. Personalet får ny felles kunnskap som de benytter til å utvikle egen praksis. I barnehagens arbeidsgruppe deles erfaringer fra de enkelte gruppene, og ledelsen sørger for å forankre læring og ny praksis i barnehagens planer og drift. Dette sikrer læring på organisasjonsnivå. Gode resultater av arbeid med LP-modellen forutsetter at modellen anvendes i samsvar med den framgangsmåten og de prinsippene som er beskrevet i dette heftet. Hvis ikke, er sannsynligheten for gode resultater lav (Manger & Nordahl, 2006). Senere tids forskning viser at det ikke er mangel på kunnskap som er utfordringen i utvikling av pedagogiske institusjoner. Det handler mer om at kunnskapen ikke anvendes på en systematisk måte i tilstrekkelig lang tid. Fullan (2006) hevder at 5 7 år er en normal tid for en kollektiv praksisendring i et personale. Lojalt og systematisk arbeid med analysemodellen over tid ser ut til å være avgjørende for hvilke resultater som oppnås (Aasen & Søby, 2011; Nordahl, 2005). Det er likevel den enkelte barnehage og hver enkelt av personalet som avgjør om systematikken blir fulgt. LP-modellen har en implementeringsperiode på tre år hvor analysemodellen skal anvendes på ulike utfordringer i samsvar med beskrivelsene i dette heftet. 1.3 Resultater fra LP-pilotprosjekt i Danmark LP-modellen er prøvd ut som et pilotprosjekt i 140 dagtilbud (barnehager) i Danmark fra Prosjektet er evaluert kvantitativt ved hjelp av spørreskjemaer til foreldre, pedagogisk personale og barn (4 og 5 åringer), første gang høsten 2010 (Nordahl, Kostøl, Sunnevåg, Knudsmoen, Johnsen og Qvortrup, 2012). Noen hovedfunn fra kartleggingsundersøkelsen i Danmark kan oppsummeres slik: Jenter ser ut til å trives bedre enn gutter i barnehagen. Foreldre mener at barna deres har det bedre i barnehagen enn hva barna selv vurderer. Foreldre opplever i liten grad å bli informert om barnas utvikling. Personalet vurderer jentene mer sosialt kompetente enn guttene. Gutter vurderer sin egen sosiale kompetanse høyere enn hva pedagogene vurderer. Pedagogene er mer positive i vurderinger av dagtilbudet enn barna er. Det ble også gjennomført kvalitativ følgeforskning for å undersøke om de pedagogiske medarbeiderne opplevde at LP-modellen, gjennom utvikling av miljø og pedagogisk praksis, var en nyttig modell for å forbedre barnas læring og trivsel. Gruppeintervjuer med 55 kommunale konsulenter og ledere fra de 12 deltakerkommunene peker på at medarbeiderne gjennom deltakelse i LP-prosjektet har kvalifisert sin praksis innenfor fire kategorier (Andresen, 2011). 6

9 Utvikling av et felles fagspråk i den pedagogiske praksisen. En mer kunnskapsbasert praksis basert på informasjon. Økt fokus på kunnskap framfor tro, mene og synse. En mer analytisk og reflektert praksis hvor flere perspektiver blir benyttet for å forstå situasjoner som medfører problemer. Koordinert pedagogisk praksis, det systematiske samarbeidet skaper en felles plattform for tiltak og beslutninger som skal gjennomføres i praksis. Forskningsdesignet for kartleggingen som blir benyttet i det norske pilotprosjektet er en videreutvikling og tilpasning av skjemaene som ble brukt i Danmark. 7

10 Kapittel 2 Kunnskapsgrunnlag Pedagogisk virksomhet i barnehager handler om å legge forholdene til rette i ulike lek- og læringssituasjoner, slik at alle barn får utnyttet sitt potensiale for utvikling og læring på best mulig måte. Pedagogisk virksomhet består av planlagte og målrettede handlinger, hvor de voksne har bevisste intensjoner om å bidra med noe som positivt fører til barnas læring og sosialisering. Det handler også om mer spontane, intuitive og ureflekterte handlinger, oftest i uforutsette eller uønskede situasjoner som krever umiddelbar handling av de voksne. Utvikling av barnas leke- og læringsmiljø i barnehager handler i stor grad om å utvikle en reflektert og kunnskapsbasert praksis blant de voksne. I arbeid med barn vil en aldri kunne unnslippe krav til umiddelbar handling og inngripen i situasjoner. Gjennom felles, systematisk arbeid med å analysere ulike situasjoner ut fra forskningsbasert kunnskap, kan en utvikle en stadig mer reflektert og kunnskapsbasert praksis Systemteori og sosiale systemer Forståelsesgrunnlaget i LP-modellen er basert på systemteori. Systemteori er en samlebetegnelse for ulike teorier som forsøker å forstå og håndtere den kompleksiteten som oppstår i sosiale fellesskap. Et fellestrekk for systemteorier er at menneskers handlinger og atferd må forstås i lys av de sosiale systemene de opptrer i. Pedagogiske utfordringer som lærings- og atferdsproblemer, henger nært sammen med en rekke faktorer i og omkring de situasjonene som læringen skal foregå innenfor ( Klefbeck & Ogden, 2003; Nielsen, 2004). Ved hjelp av systemteoretisk tilnærming vil fokus på utfordringer forskyves fra lineær tenking hvor en ensidig leter etter årsaker til problemer i egenskaper ved barnet eller i barnets familie (individperspektiv), til en sirkulær og systemisk forståelse hvor barnet er aktiv aktør i samspill med sine omgivelser (kontekst perspektiv). Det er lett å ty til forenklede tankemønstre i komplekse og mangfoldige sammenhenger. Et enkelt tankemønster kan handle om at Markus sjelden følger de voksnes regler fordi hans foreldre ikke setter grenser for han hjemme. Problemet med et slikt tankemønster er at du som ansatt i barnehagen får få handlingsalternativer. Du kan prøve å snakke med foreldrene for å få dem til å endre oppdragelsen av Markus, men du kan ikke selv gjøre noe for å påvirke eller endre situasjonen. Du har mange flere handlingsalternativer om du forsøker å forstå hvilke forhold i barnehagens sosiale systemer som kan forklare at Markus ikke følger reglene. Er 8

11 reglene så tydelige at alle barna forstår dem? Forholder de voksne seg likt til barn som ikke følger reglene? Er forventningene til barnas atferd tilpasset deres alder og modenhet? Ulik forståelse av problemet vil medføre ulike tilnærminger. Du kan selv velge det du mener du har størst mulighet for å påvirke. Å forstå komplekse sammenhenger i systemer du selv er en del av er vanskelig. Nedenfor er denne kompleksiteten illustrert ved hjelp av tre ulike perspektiver; aktørperspektiv, individperspektiv og kontekstuelt perspektiv. Gjennom arbeidet med analysemodellen kommer også sammenhenger mellom de tre perspektivene til uttrykk. Utfordringer i en avdeling i en barnehage, forstått som et system, kan analyseres ved hjelp av disse tre perspektivene. Aktør perspektiv Individ perspektiv Kontekst perspektiv Figur 1: Et systemperspektiv illustrert ved tre ulike perspektiver og sammenhenger mellom disse Individperspektivet handler om individuelle egenskaper og forutsetninger. Forsinket språkutvikling, syns- og hørselsvansker, eller ulike former for lære vansker er eksempler på individfaktorer som kan være med på å forklare et problem. Aktørperspektivet dreier seg om individenes intensjoner og motiver for valg de tar og handlinger de utøver. Et barn som løper avgårde fra avdelingens samlingsstund kan handle om at barnet ikke forstår det som foregår, eller ikke greier å sitte stille så lenge som forventet. Barnets intensjon med å stikke av fra situasjonen, kan være å unngå å bli irettesatt. Det kontekstuelle perspektivet omfatter ulike forhold i miljøet som har betydning for det som foregår, herunder relasjoner mellom voksne og barn, og mellom barna på avdelingen. Tilrettelegging og tilpasning av aktiviteter i forhold til barnas mestring og modenhet er også et kontekstuelt perspektiv (Nordahl, 2008). Ved å ha fokus på disse tre perspektivene i analyse av en utfordring, vil de voksne få en bedre forståelse av sammenhenger mellom forhold som bidrar til at problemet opprettholdes og vedvarer, for eksempel sammenheng mellom aktiviteter (kontekst) og barnas motivasjon og mestring (aktør/individ). Å ha systemfokus på utford ringer innebærer å være opptatt av sammenhenger, relasjoner og prosesser med utgangspunkt i alle de tre perspektivene. 9

12 Sosiale systemer Sosiale systemer oppstår gjennom, og kjennetegnes av, den kommunikasjonen som foregår der. Barnehager består av flere sosiale systemer. Avdeling Rød og avdeling Grønn er ulike sosiale systemer. Barnegruppa som leker i klatrestativet ute er et sosialt system. Barnegruppa som leker med dukker på lekerommet er et sosialt system. Personalgruppa i Skogen barnehage er et sosialt system. Barnas familier utgjør ulike sosiale systemer, og ulike fritidsaktiviteter representerer ytterligere sosiale systemer som barna deltar i. Alle disse sosiale systemene blir til gjennom samhandling og kommunikasjon. Det oppstår kommunikasjonsmønstre i et hvert sosialt system som både kjennetegner og opprettholder systemet. Det er derfor barnegrupper i en og samme barnehage kan framstå så forskjellige, og et barn kan framstå forskjellig i ulike systemer (barnehagen, hjemme, fritidsaktiviteter). På avdeling Rød har det vært mye sykemeldinger og mange vikarer denne høsten. De voksnes kommunikasjon med barna har vært lite konsistent og enhetlig. Camilla og Pernille er to sterke jenter med gode språklige ferdigheter. De har en sterk påvirkning på barnegruppa, men også på de voksne som har lett for å tenke at alle barna burde vært som disse to jentene. Simen og Lukas er to gutter på samme avdeling. De er mindre modne, og deres kommunikasjon er i stor grad basert på fysiske uttrykk. De roper, løper, skubber borti og forstyrrer andres lek. Vikarene som ikke kjenner barna så godt, blir påvirket av det de ser og tolker. De føler seg mer komfortable med atferden til Camilla og Pernille, og atferden til Simen og Lukas blir vurdert og møtt ut fra en norm som tar utgangspunkt i kommunikasjonen med jentene. Endring i sosiale systemer Vi er alle aktører i sosiale systemer, og vi både påvirker og blir påvirket av kommunikasjonen i disse systemene. I eksempelet fra avdeling Rød lar vikarene seg påvirke av kommunikasjonsmønstrene i barnegruppa. Om de selv vil påvirke i større grad, må de analysere mønstrene i hele gruppa og forsøke å forstå hvilke faktorer som opprettholder uønsket atferd. Deretter må de reflektere over hvordan de selv har størst mulighet for å påvirke og endre kommunikasjonsmønstrene. De kan planlegge ulike aktiviteter som involverer barna og gir dem mulighet til mestring ut fra interesser og modenhetsnivå. Oppgave Diskuter om det er forhold i barnehagens sosiale systemer som kan tenkes å påvirke barnas atferd. Hva kan de voksne på avdelingen gjøre for å påvirke og endre sosiale systemer? 10

13 Modellhefte 11

14 Modellhefte Kapittel 3 Organisering av LP-modellen 3.1. Organisering av LP-modellen i kommunen Hver kommune har en kommunekoordinator som representerer kommunen som barnehageeier og er overordnet ansvarlig for kommunens satsning på LPmodellen. Koordinatoren er kommunens kontakt til Læringsmiljøsenteret og har ansvar for å legge til rette for at arbeidet med LP-modellen kan gjennomføres etter planen. Innkalling og tilrettelegging for fagdager og nettverksmøter er en sentral oppgave. En annen viktig oppgave er å motivere og etterspørre framgang og resultater Barnehagens arbeidsgruppe Figuren nedenfor framstiller hovedprinsippene i organiseringen ved den enkelte barnehage: Leder av barnehagen LP-koordinator LP-gruppe LP-gruppe LP-gruppe med gruppeleder med gruppeleder med gruppeleder Figur 2: Organisering i barnehagen Arbeidsgruppa i barnehagen skal bestå av barnehagens LP-koordinator, LPgruppe ledere, leder og en veileder fra PP-tjenesten. Dette er en støttegruppe for koordinator og LP-gruppeledere og skal bidra til å drive LP-arbeidet framover. Det er viktig at denne gruppa blir etablert allerede i oppstartfasen slik at de kan planlegge og legge til rette for gjennomføringen av arbeidet med LP-modellen. Leder av barnehagen skal lede arbeidsgruppa 12

15 3.3. LP-gruppene For at LP-gruppene skal fungere hensiktsmessig må deltakerne føle seg trygge på å kunne ta opp de utfordringer de har. Den enkelte veisøkers uttrykte behov for endring skal stå i fokus. Deltakerne i gruppa må anerkjenne hverandres arbeid og kunnskap. Det må være en reell og likeverdig dialog, og en positiv holdning til å hjelpe og støtte hverandre. Dette vil bidra til at hver enkelt deltaker utvikler tro på seg selv og sin kompetanse. I første møte i LP-gruppa er det nødvendig å bli enige om noen samhandlingsregler. Disse skal bidra til åpenhet, refleksjon og framdrift i ulike saker, samt bidra til at samarbeidet i gruppa foregår på en god måte. Samhandlingsreglene må være et resultat av reelle drøftinger i gruppa og skrives ned. Samhandlingsreglene skal bidra til at gruppa utvikler en forpliktende kunnskapsbasert praksis og at gruppa blir effektiv i sitt arbeid. Gruppeledelse Gruppeleder har blant annet ansvar for å: sette arbeidet effektivt i gang disponere tid sørge for at det blir skrevet referat bidra til at prinsippene i LP-modellen blir fulgt bidra til at det blir arbeidet skikkelig med de ulike fasene i analysemodellen sørge for god framdrift i hver enkelt sak sørge for at ekstern veileder får veiledningsgrunnlag Erfaring viser at gruppelederfunksjonen har stor betydning for resultatene. Dette innebærer ikke at gruppeleder skal ha alt ansvar alene. Alle i gruppa har ansvar for å følge prinsippene i modellen, bidra med kunnskap og erfaring, og sørge for at saken blir belyst ut fra ulike perspektiver. Alle må være villige til å legge fram egne utfordringer. Referatskriving bør gå på omgang. På første møte i LP-gruppa kan det lages en liste over hvem som skal skrive referat og hvem som skal ha ansvar for å sende veiledningsgrunnlag til PP-tjenesten. Gruppa må sammen bli enige om hva de ønsker å ha fokus på i veiledningen. LP-gruppeledere skal også: delta i møter med koordinator og andre gruppeledere delta i barnehagens arbeidsgruppe delta i nettverk Gruppeleder kan drøfte ulike utfordringer, som bruk av analysemodellen og kommunikasjon, motivasjon og deltakelse i gruppa med barnehagens LPkoordinator. Sammen kan de avgjøre om utfordringene skal tas opp i barnehagens arbeidsgruppe. I arbeidsgruppa skal gruppeledere bidra til at LP-arbeidet i barnehagen stimulerer læring og endring på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Personalet tar opp sine daglige utfordringer i LP-gruppene, LP-gruppelederne tar utfordringer fra LP-gruppene videre til barnehagens arbeidsgruppe og denne gruppa bringer utfordringene videre til plenum og/eller til den kommunale arbeidsgruppa. Analysemodellen bør benyttes når utfordringene tas opp i de 13

16 ulike foraene. Dette vil øke sjansen for at sakene blir analysert på flere nivåer i organisasjonen, og at tiltak også utvikles på flere nivåer. LP-gruppeledernes deltakelse i arbeidsgrupper/nettverk på barnehage- og kommune nivå vil bidra til bedre forståelse av sammenhenger mellom de utfordringene den enkelte ansatte opplever, og utfordringer i barnehagen som organisasjon. Gjennom dette utvikles felles forståelse og tankesett i organisasjonskulturen. Barnehagen utvikles som en lærende organisasjon. Gruppemedlemmenes oppgaver Alle har et ansvar for at LP-gruppa blir et trygt forum for å arbeide med relasjonelle, kommunikasjonsmessige og sosiale forhold både blant barn og voksne i barnehagen på en positiv måte. Alle medlemmene i gruppa har ansvar for å: komme tidsnok og forberedt til alle møter sørge for å ha med seg nødvendig utstyr, som skrivesaker, pc etc. ha en åpen og raus holdning til egne og kollegaers utfordringer vise ansvar for gruppeprosessen vise lojalitet til gruppa, gruppeleder og prinsippene i LP-modellen legge fram saker og vise interesse for LP-arbeidet i barnehagen lese teori Gruppemedlemmer som ikke kan møte til LP-gruppemøtene melder fravær til barnehagens ledelse slik de gjør i andre sammenhenger. Det er ikke gruppeleders ansvar å avgjøre hva som er gyldig fravær eller ikke. Hvem som er til stede i gruppemøtene føres i referatet. Refleksjonsoppgaver: I en LP-gruppe er det vanskelig å få deltakerne til å legge fram saker. Noen sier de ikke har noen problemer. Noen sier de ikke har noe som passer å ta opp. Noen sier at de har jo noen utfordringer, men de jobber med det, og vil se det an. Diskuter hva det kan henge sammen med at ingen ønsker å legge fram saker. Hvordan kan en få gruppa til å se nytten av å jobbe med LP-modellen for å videreutvikle egen og felles kompetanse? I en LP-gruppe har det utviklet seg en veldig trygg og hyggelig atmosfære. Kommunikasjonen er nesten utelukkende støttende, dvs at alle viser forståelse og enighet og det er vanskelig å stille spørsmål eller bringe inn perspektiver som kan virke utfordrende eller kritiske. Det er lite utfordrende kommunikasjon som bidrar til å se sakene ut fra nye perspektiver. Diskuter hvordan en kan få en mer reflekterende kommunikasjon i gruppa. Hvordan kan en stille spørsmål som får fram nye perspektiver? Hvordan kan en utfordre samtidig som man er støttende og forståelsesfull? 14

17 15

18 Kapittel 4 Analysemodellen Analysemodellen er betegnelsen på arbeidsmåten personalet benytter i LPgruppene, og beskriver en systematisk måte å arbeide med utfordringer i barnegruppen. En utfordring kan være noe en voksen ønsker å lykkes bedre med i forhold til barnegruppa eller et enkelt barn. Det er de som står direkte ovenfor utfordringene som skal definere og formulere hva utfordringen består i. Utfordringen eller problemet kan dreie seg om gjentatte situasjoner der man opplever at det er avstand mellom hvordan en ønsker at det skulle vært og hvordan det faktisk er. Modellen er situasjonsorientert. Det vil si at det tas utgangspunkt i beskrivelser av situasjoner slik de arter seg Det vil sjelden være hensiktsmessig å begynne med det største problemet eller de mest utfordrende situasjonene. Utgangspunktet bør i stedet være noe det er sannsynlig å lykkes med for å tilrettelegge bedre for barns lek og læring eller for å redusere problematferd. Det kan for eksempel handle om å være bevisst hvordan en reagerer på barn i ulike situasjoner, og forståelse av effekten av egne reaksjoner på barnas reaksjoner. Med utgangspunkt i en grundig analyse av eget miljø eller kultur skal man, i samarbeid med kolleger, utvikle og gjennomføre tiltak som bidrar til positiv utvikling for barna. Ut fra systemteoriens vektlegging av interaksjonen mellom individ og omgivelser skal de pedagogiske tiltakene i størst mulig grad redusere betydningen av faktorer som påvirker og opprettholder uønskede forhold. Modellen har to faser, en analysefase og en tiltaksfase. Det er viktig at disse fasene holdes adskilt. Alle trinnene i analysefasen må være gjennomgått før en utvikler strategier og tiltak. En strategi er en plan for handlinger/tiltak for å nå et spesifikt mål. Det handler mer om hva som skal gjøres enn hvordan det skal gjøres En strategi kan handle om å utvikle uteaktiviteter som legger til rette for alle barnas fysiske mestring. Et tiltak innenfor denne strategien kan være tett oppfølging av barn som ofte kommer i konflikter i uteleken. Tiltak er således forstått som konkrete handlinger som sier noe om hva personalet skal gjøre. En eventuell revidering foretas vanligvis etter at strategiene og tiltakene er gjennomført uten at målsettingen er nådd. Ved revidering må oppmerksomheten rettes mot alle trinnene i modellen for å finne hvor det er mest hensiktsmessig å gjøre endringer. Det er likevel mulig å revidere underveis i problemløsningsprosessen. 16

19 Analysemodellen skal gjennomføres i den rekkefølgen som her er beskrevet: Analysedel Formulering av problemstillinger Målformulering Innhenting av informasjon Analyse og refleksjon Strategi og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte strategier Evaluering Figur 3: Analysemodellen «Det er mange delelementer i modellen, ting en alltid har gjort som lærer, men systematikken er ny. Det er godt at alle er forpliktet til å arbeide med en elev/sak nå, så man kommer gjennom hele saken i stedet for at risikere at bestemme tiltak for tidlig. Vi kommer da over synsinger og får grunnlag for å mene noe» (Andresen 2009:23, vår oversettelse). 4.1 Problemformulering Noen betingelser må være oppfylt før noe kan kalles en utfordring eller et problem. For det første er det ikke tilstrekkelig at det er noe som ønskes forandret. Det må være ukjent hvorfor det har oppstått avvik mellom situasjonen slike den er nå og hvordan en ønsker at det skulle vært. Overført på en gruppe i barnehagen vil dette si at dersom det hersker enighet blant de voksne om at forklaringen på problemet, for eksempel bråk og uro, er knyttet til et bestemt barn, så er ikke det en utfordring eller et problem i denne sammenheng. Men det er et problem dersom vi åpner opp for at det som opprettholder og utløser problematferden ikke er kjent fullt ut, og at det kanskje er andre forhold enn det som er knyttet til barnet som kan spille inn. Dette innebærer at vi i utgangspunktet ikke låses fast i bestemte forklaringer på de utfordringer vi står ovenfor. Barns handlinger henger sammen med betingelsene eller omgivelsene i barnehagen (Nordahl 2006). Dette er en grunnleggende forutsetning for LP-modellen. Allerede i arbeidet med problemformuleringen er det viktig å være åpen for nye perspektiver. Formulering av utfordringer eller problemer må være så tydelige og konkrete at de gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Om utfordringen for eksempel er knyttet til bråk og uro, bør det presiseres hva slags bråk dette dreier seg om. 17

20 Ofte vil man stå ovenfor flere ulike problemer eller utfordringer. Det kan da være nødvendig å foreta en prioritering mellom disse, og kun forholde seg til én og én utfordring i den videre analysen. I det følgende presenteres trinnene i analysemodellen belyst med et eksempel på en sak og behandlingen av denne i en LP-gruppe. Framstillingen er ikke ideell, men et forsøk på å vise en typisk gjennomgang av arbeidet med veisøkers utfordring. LP gruppa som skal jobbe med saken består av syv personer; Oskar, Kari, Per, Mette, Solveig, Nina og Eva. Sistnevnte er gruppeleder. De jobber på ulike avdelinger i barnehagen som er en fem-avdelings barnehage med rundt 80 barn. Oskar, Solveig og Nina har tidligere lagt fram saker i gruppa. Denne gangen er det Kari, assistent på en avdeling med 3 5 åringer, som har en utfordring hun ønsker hjelp til. Kari har på forhånd delt ut et kort sammendrag av hva saken handler om slik at de andre skal være forberedt på hva hun vil ta opp. Hun har også fortalt pedagogisk leder på avdelingen at hun tar opp saken i LP-gruppa. MØTE NR 1. Veisøker: Kari Dato: Jeg er bekymret for en 4 år gammel gutt på avdelingen. Han er veldig urolig, slår ofte de andre, klarer ikke å sitte rolig i samlingsstunder eller ved måltider. Kari har tenkt nøye gjennom saken og bestemt seg for hvordan hun ønsker å presentere utfordringen. Eva ser på lista over hvem som er referent og ber Oskar skrive referat. Muntlig presentasjon av problemet: Kari forteller at det er 18 barn på avdelingen, 7 treåringer, 6 fireåringer og 5 femåringer. Det er 10 gutter og 8 jenter, det er en livlig gruppe. På avdelingen er det en førskolelærer og en assistent i full stilling. I tillegg er det fire deltidsansatte assistenter fordelt på 2,5 årsverk. En av guttene har en ekstra assistent, og han har også timer med spesial pedagog tre ganger i uka. Det har vært en del sykdom blant de voksne i barnehagen denne høsten, og det har ikke vært lett å få til en stabil vikarordning, noe som betyr at det til tider har vært mange forskjellige voksne innom. For tiden er jeg spesielt bekymret for Martin, sier Kari. Han har nå vært på avdelingen nesten snart et år og jeg opplever at det vi synes var vanskelig med han til å begynne med bare har forsterket seg i høst. Nå har det blitt verre om morgenene når han kommer. Mor og han er som regel av de første som kommer, men han begynt å protestere mer når mor skal gå. Han er i perioder veldig urolig og klarer ikke å komme inn i lek. Han kan sitte og leke med biler i noen minutter, så blir han lei eller sint uten at det er så lett å se hva som kan være årsaken til det. Da kaster han vekk det han holder på med og begynner å løpe rundt på avdelingen. Han blir ofte avvist av de andre barna, og dette er selvfølgelig med på å forsterke den negative atferden. 18

21 Jeg synes også det er vanskelig å ha ham i samlingsstunden, sier Kari. Han klarer sjelden å konsentrere seg om hva vi gjør og det blir mye knuffing og dytting på dem han sitter ved siden av. Jeg eller noen andre voksne må nesten alltid sitte ved siden av han. Det liker han ikke og prøver å komme seg vekk. Vi har også mange episoder hvor han slår de andre barna, og et par av de yngste er litt redde for han og trekker seg unna når han kommer. Han kan også bli voldsom når han leker ute, han kan for eksempel sette seg på en sykkel og kjøre så hardt han kan rett inn i en annen som sykler. Han løper mye rundt og prøver å få oppmerksomhet fra de andre, men det er ofte på negative måter. Jeg synes vi har brukt mye tid og ressurser på Martin, men vi har allikevel ikke ennå klart å komme fram til noen gode tiltak som har ført til noen endring. Nå tenker jeg det er viktig at vi prøver å gjøre noe før han blir helt utestengt av de andre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og håper at jeg kan få hjelp av dere. Jeg har tenkt litt på hva som kan være en mulig problemstilling, og foreslår: «Martin slår de andre barna». Oppklarende spørsmål Etter at Kari har presentert utfordringen, inviterer gruppeleder til en spørsmålsrunde rundt bordet. Spørsmålsrunden skal stimulere til at Kari får økt sin forståelse av utfordringen og at de andre gruppemedlemmene får et bedre bilde av saken. Hensikten med denne prosessen er å utvikle en tilnærmet felles forståelse av Karis utfordring. Det er med på å sikre at analyse og tiltak blir best mulig tilpasset situasjonen. Samtidig gir det veisøker mulighet til å tenke gjennom utfordringen på nytt. Det er viktig at gruppemedlemmene prøver å være mest mulig åpne og objektive når de stiller spørsmål. Spørsmålene må ikke inneholde skjulte råd, eller forslag til tiltak. Liknende problemstillinger fra egen praksis skal heller ikke være i fokus. Det er Karis sak som skal ha oppmerksomheten. Gruppeleder (Eva): Ut fra hva du nå har fortalt Kari, ser vi at det er mange ulike problemstillinger knyttet til Martin. For at vi skal få et best mulig bilde av saken tar vi nå en spørsmålsrunde. Alle får i første omgang stille Kari ett spørsmål hver. Vi samler opp spørsmålene og lar Kari svare til slutt. Per, kan du begynne? Per: Hvordan opplever du at modenheten hans er sammenliknet med de andre fireåringene? Mette: Du opplever at atferden hans har blitt verre. Kan du si litt mer om hva endringene går ut på? Solveig: Merker du noe spesielt på han når han har vært hos far? 19

22 Nina: Jeg lurer på hva mor tenker om dette. Kanskje hun kan gi et litt bedre bilde av situasjonen Oskar: Kan du beskrive hvordan din kontakt med Martin er? Eva: Jeg lurer på hva Martin tenker om dette, har du snakket med han? Kari svarer: Jeg opplever at Martin er mer umoden enn de andre, for eksempel er han veldig uselvstendig når vi skal spise og når han skal kle på seg for å gå ut. Tidligere opplevde jeg at Martin kunne sitte stille og pusle med ting når jeg satt sammen med han. Da kunne han være ganske rolig og det så ut som han likte seg. Det er veldig lenge siden vi har fått til en sånn situasjon nå. Har vært så mye annet i det siste. Jeg har ikke snakket med mor og egentlig ikke så mye med Martin heller. Det er vel mest når jeg blir sint på han at jeg snakker med han. Når jeg tenker meg om så tror jeg nok han får mye negativ oppmerksomhet fra de voksne Martin snakker aldri om far og jeg vet ikke når han har vært på besøk der. I det hele tatt sier Martin ganske lite. Gruppeleder spør gruppa om det er mer de vil spørre Kari om, og Mette og Oscar har flere spørsmål. Mette: Du nevner flere situasjoner hvor Martin har vansker med å leke med de andre barna. Vet du hvordan Martin best liker å leke og er det situasjoner hvor samlek har gått bra? Oskar: Kan du si noe mer om hva som skjer under måltider og påkledningssituasjonene? Kari svarer: Det ser ut som Martin liker fysiske leker. Han er veldig aktiv og skifter gjerne aktivitet etter en stund. Noen ganger har jeg sett ham leke sammen med et par av de andre, men etter en stund har det endt med bråk. Under måltidene må han ha hjelp til spisingen, nesten mates. Han sier han ikke liker maten. Når det gjelder påkledningen vil han ikke ha på annet enn trøye uansett vær. Det blir ofte en kamp om å få på mer tøy. Nina spør om det er noen situasjoner som fungerer godt, som ikke er preget av uro og lav konsentrasjon. Kari tenker seg om litt, så sier hun at Martin liker å være sammen med en av 5-åringene, ei rolig og stille jente som er godt likt av de andre barna. De to kommer ofte tidlig om morgenen, litt før de fleste andre barna kommer. Denne jenta er veldig glad i å legge puslespill og setter seg ofte med det når hun kommer. Martin setter seg da ved siden av henne og ser på det hun gjør. Da er han helt rolig og virker blid og fornøyd. Jenta synes ikke å ha noe i mot at han sitter der, men de snakker lite sammen. Eva spør om Kari synes saken er godt nok belyst, eller om hun har noe mer hun vil si for å utdype den. Deretter spør hun om Kari ønsker å beholde sin opprinnelige problemstilling, eller om hun nå tenker annerledes om utfordringen. Kari sier at hun er litt usikker og at hun gjerne vil at gruppa skal komme med forslag. 20

23 Modellhefte 21

24 Modellhefte Gruppas forslag til problemformulering Siden det er mulig å se utfordringene til Kari på mange måter foreslår gruppemedlemmene ulike problemformuleringer. Det er nyttig for Kari å få flere innspill på hvordan hun kan angripe utfordringen. Det er imidlertid viktig at det er Kari som velger problemformulering siden det er hennes utfordring, og det er hun som skal jobbe videre med den. Følgende forslag til problemformulering kom fram i gruppa: Martin viser negativ atferd i barnegruppa Martin har få venner Martin har vanskelige familieforhold Martin er uselvstendig i påkledning- og spisesituasjoner Martin er usikker og utrygg sammen med de andre barna Kari opplever at hun har liten tid til oppfølging av enkeltbarn De andre barna avviser Martin Mange ulike voksne på avdelingen Når Kari skal velge problemstilling er det viktig å velge en som hun har mulighet til å gjøre noe med. Kari er bekymret for Martin i forhold til de andre barna og tenker at lek der må det være noe jeg kan gjøre. Kari velger problemstillingen «Martin deltar lite i lek sammen med andre barn.» Refleksjonsoppgave Utgangspunktet for en problemstilling er noe du ikke vet hvordan eller hvorfor har oppstått. Det dreier seg om et misforhold mellom en reell og en ønsket situasjon, og hvor du vil gjøre noe for å komme nærmere ønsket situasjon. Reflekter over dette prinsippet og hva det betyr for arbeidet med analysemodellen. Hvilken betydning har dette prinsippet for analyse og tiltak? Reflekter over problemstillingene nedenfor. Hvilken formulering mener dere gir best grunnlag for å få til endring i barnehagen? Martin har vanskelige familieforhold Martin ødelegger leken for seg selv og andre De voksne mangler tid til å følge opp enkeltbarn Martin kommer ofte i konflikt med andre barn 4.2 Målformulering Utvikling av læringsmiljøet skal være en målrettet prosess. I hvilken grad målene bør styre arbeidet med å korrigere atferd eller å utvikle bedre sosiale og språklige ferdigheter er avhengig av hvilke utfordring som er i fokus. Det samme gjelder for formuleringen av målene. Hvor presist bør de formuleres? I arbeidet med problemstillingen blir nåsituasjonen på avdelingen relativt godt beskrevet. Når veisøker har valgt problemstilling kan det være nyttig å ha en samtale i LP gruppa om hvordan situasjonen vil være når veisøker er fornøyd. Det er viktig allerede i starten å danne seg et bilde av hva en ønsker å oppnå i forhold til den aktuelle utfordringen. Et mål gir retning på arbeidet samtidig som det sier noe om tilstanden når målet er nådd. 22

25 Gruppeleder spør Kari: Hvordan ville det vært på avdelingen om Martin hadde deltatt positivt i lek? Kari: Jeg ville vært mindre bekymret. Gruppa ville kanskje ha vært mer samlet sosialt sett. Det ville vært roligere og Martin ville vært en naturlig del av gruppa. Per: Kanskje du ikke stiller tydelige nok krav til han? Solveig: Ja, jeg mener jo at målet må være at far og mor samarbeider bedre. Gruppeleder: Nå snakker vi egentlig om Karis fremtidsbilde av situasjonen her på barnehagen. Kan du si noe mer om et slikt fremtidsbilde Kari? Kari: Ja, det viktigste er vel at Martin får noen venner slik at han trives bedre og har noen å leke med. Da tror jeg også at mye av den negative atferden i samlingsstundene og i spisesituasjonene reduseres. Jeg ville vært fornøyd hvis jeg kunne se at han trivdes og mestret de oppgavene som er forventet av han. Oskar tar initiativ til å begynne å snakke om mål og han sier blant annet: Hva kan være mest hensiktsmessig i denne sammenheng med hensyn til mål? Bør vi lage et lukket mål eller et relativt åpent mål? Målene gir jo noen føringer for det videre arbeidet med saken. Hva tenker dere andre om det? Lukkede mål Lukkede mål er ofte korte, klare og konkrete. Slike lukkede målformuleringer har sine røtter i atferdsteoretiske tilnærminger om læring og utvikling. Eksempel på dette kan være «Martin skal sitte stille mens han spiser maten si» eller «Martin skal ikke slå andre i samlingsstund». Denne type mål vil i stor grad styre tiltakene og pedagogiske praksis direkte. Barn som viser lite deltakelse i aktiviteter eller som ofte er i konflikt, trenger å lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte. Barna trenger å øve på dette, og ikke kun bli fortalt hvordan de skal oppføre seg i spesifikke situasjoner. Et eksempel på et slikt mål kan være: å lære å ta kontakt med andre på en positiv måte. Målet beskrives gjennom en bestemt ønsket atferd og når ønsket atferd vises er målet nådd. Åpne mål Innenfor aktørorienterte og relasjonelle tilnærminger skal målene være retningsgivende og danne grunnlag for endringsarbeidet. Målene er mer åpne med mindre krav til presisjon og med rom for ulike tolkninger. Eksempel på slike mål kan være «Aktivitetene i barnehagen må bli bedre tilpasset», eller «Martin er fornøyd og trives i barnehagen». Veisøker som velger åpne målformuleringer må reflektere over hva som kjennetegner måloppnåelse. Det er viktig å være klar over at åpne målformuleringer lett kan tolkes forskjellig og kan være vanskelige å måle. Hvordan kan man se at Martin er fornøyd og trives? Svaret vil sannsynligvis være noe forskjellig fra de ulike voksne. 23

26 Barnas holdninger vil også ha betydning for hvordan de vil opptre. Utvikling av holdninger vil kreve åpne målformuleringer og det vil ikke være hensiktsmessig med en sterk styring av opplæringen. Eksempler på denne type målformulering kan være «Martin skal ha en positiv innstilling til barnehagen», eller «Martin skal ha positiv samhandling med jevnaldrende» Gjennom holdningsdannelse utvikles mye av barn og unge sin individualitet, og denne individualiteten og selvstendigheten bør ikke de voksne på forhånd forsøke å definere og bestemme. Da vil vi drive med indoktrinering og ikke med oppdragelse til selvstendighet. Det er gjennom kommunikasjon og samhandling med andre at vi utvikler holdninger, identitet og selvstendighet (tro på egen mestring). Skal vi lykkes med dette kan ikke målene direkte styre vår atferd som oppdragere. Målene kan ikke være annet enn retningsgivende om vi skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Dette er også i samsvar med aktørperspektivet slik det er beskrevet i det teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlaget for LP-modellen (Nordahl 2006). Om vi skal utvikle barn som selvstendige aktører i eget liv vil det ikke være tilstrekkelig å styre dem utenfra. Valg av målformulering Etter en runde i LP-gruppa hvor de reflekterer over ulike typer mål skal Kari velge målformulering. Gruppeleder: Har du fått noen ideer til hvordan du kan formulere målet for din utfordring: «Martin deltar lite i lek med andre barn». Kari: Ja, jeg syns det passer best med et åpent mål og kunne tenke meg; «Martin trives, er mer inkludert i gruppa og mestrer de oppgavene han får». Gruppeleder: Dette er bra. Relasjoner har jo stor betydning for motivasjon og innsats. Kanskje det er litt for ambisiøst og vanskelig å måle? Tror du at du kan formulere målet mer presist, Kari? Per: Du må være mye mer konkret. Jeg syns det skal stå: «Martin deltar i lek og er rolig i samlingsstunden» Kari: Jeg tror faktisk at det er mye viktigere at han får venner i gruppa. Mye vil falle på plass hvis han opplever seg mer inkludert. Ja, målet må bli at: Martin trives og har venner i barnegruppa. Refleksjonsoppgaver Per og Kari har ulike forslag til målformulering: Martin deltar i lek og er rolig i samlingsstunden Martin trives og har venner i barnegruppa. Diskuter disse ulike målformuleringene. Hvilke konsekvenser vil de ulike målformuleringene ha for videre arbeid med analyse og tiltak? Diskuter hva dere mener er et hensiktsmessig mål Hva skal til for at man ser at målet er nådd? Hva kan være tegn på trivsel og opplevelse av inkludering? 24

27 4.3 Informasjon I arbeid med analysemodellen er systematisering og innhenting av informasjon et vesentlig prinsipp. Det er en forutsetning for gode pedagogiske analyser og tiltaksutvikling at dette er basert på mest mulig relevant informasjon om de utfordringene en står ovenfor. For å kunne analysere hvilke faktorer som påvirker og opprettholder uønsket atferd, er det avgjørende med god informasjon om situasjoner utfordringer vises i. Forhold og situasjoner som beskrives må være konkrete og så langt som mulig dokumenterbare. Metodene vi anvender for å få utvidet kunnskap skal bidra til at analyse og tiltak i mindre grad baseres på subjektiv synsing. For å få til endringer som påvirker læring og atferd er vi avhengige av en kartlegging som belyser mange faktorer i miljøet. Hensikten med ny informasjon er å kunne se utfordringer fra ulike sider. Når man står i og opplever problemfylte situasjoner, har en i utgangspunktet ikke tilstrekkelig informasjon for å kunne se og forstå det som foregår. Man er selv deltaker i situasjonen og vil ikke ha mulighet til å observere og registrere alt som foregår. I tillegg vil ens egne tolkninger av situasjonen være preget av tidligere erfaringer. Innhenting av ny informasjon skal ikke dreie seg om å lete etter bekreftelser på det vi vet ikke fungerer eller det vi mener er årsaken eller forklaringen på et problem. Vi skal ikke lete etter egenskaper hos et barn som kan forklare problematferd eller manglende konsentrasjon. Disse egenskapene kan vi i liten grad få gjort noe med, og informasjonsinnhenting som legger vekt på dette vil dermed ikke være pedagogisk hensiktsmessig. Hovedfokus bør være å se etter forhold i omgivelsene samt å sjekke ut hvordan barnet selv tenker om situasjonen. I kartleggingen bør man også se etter positive forhold, fordi det er viktig å styrke det som fungerer bra for å redusere negative forhold. Eksempler på dette vil være å kartlegge hva som kjennetegner situasjoner der det er positiv samhandling og god motivasjon for å delta i lek eller andre aktiviteter. I Karis tilfelle forteller hun for eksempel at Martin sitter rolig og ser på en jente som legger puslespill. Etter å ha utformet problem- og målformulering oppsummerer gruppa hva de nå vet om situasjonen: Vanskelig å komme inn i lek med andre barn Skifter aktivitet ofte Uselvstendig ved måltider Blir lett sint og slår de andre Liker seg om morgenen alene med en voksen og ett annet barn Løper ofte rundt Blir avvist av de andre barna Vanskelig å få han til å ta på seg klær når de skal ut Bor med mor og en eldre bror som går i 1 klasse Har lite kontakt med far Voksne gir mye negativ respons 25

28 26

29 Behov for ny informasjon For å få en bedre forståelse av konteksten Martins atferd vises i, bestemmer de seg for å observere Martin i tre ulike situasjoner, ca 15 min hver gang; om morgenen når Martin kommer, når de skal spise formiddagsmat og når de kler på seg for å gå ut. De skal i første omgang gjøre det i en uke, og de skal ha fokus på hva barn og voksne som er rundt Martin gjør når han blir sint og utålmodig. Oskar kan ta observasjonene mandag, tirsdag og onsdag, Solveig tar de to andre dagene. De bestemmer også at Kari skal be pedagogisk leder om å snakke med Martins mor om hvordan hun opplever at han har det i barnehagen. Oscar minner om at en av de viktigste faktorene i et godt oppvekstmiljø er gode relasjoner, både mellom barn og voksne og barn imellom. Kari opplever at Martin er lite inkludert i barnegruppa. Kari er opptatt av aktørperspektivet og vil prøve å få bedre kontakt (bli bedre kjent med) med Martin. Metoder for informasjonsinnhenting Det vil være behov for både å bruke flere informanter og ta i bruk mer spesifikke og strukturerte metoder enn de usystematiske inntrykkene man får gjennom en dag i barnehagen. Valg av metode for innhenting av informasjon må tilpasses formålet med informasjonen. Aktuelle metoder i informasjonsinnhentingen kan være: Kollegaobservasjon. Observasjonen må være beskrivende og ikke vurderende eller tolkende. Bruk av video for å filme aktuelle situasjoner. Videoopptak har vist seg å være nyttig informasjon. Det må selvsagt være frivillig for den som blir filmet, og det skal være basert på skriftlig samtykke fra foreldrene. Kameraet bør fokusere på den voksne, siden det er dennes samhandling med barna som er interessant. Samtaler med barn som befinner seg i de problematiske situasjonene Samtaler med foreldrene. Både foreldre og barn vil sitte med informasjon som de ansatte i barnehagen i utgangspunktet ikke har tilgang til. Disse samtalene må være frivillige og innebære at barn og/eller foreldre vet at ikke noe av det som blir sagt blir brukt i andre sammenhenger enn det som er redegjort for. Faglitteratur Kari er fornøyd med at de har funnet fram til ulike måter å få ny informasjon om utfordringen på. Hun opplever at det har vært god dialog i gruppa og at hun har fått mye hjelp så langt i prosessen. Når det gjelder samtalen hun skal ha med Martin, ønsker hun noen innspill på hvilken informasjon det kan være lurt å forsøke å få fra Martin og hvordan hun bør gå fram for å få til en god og åpen samtale. Gruppa diskuterer dette. Kari sier at hun har tidligvakt tre dager neste uke, dvs at hun da sannsynligvis får noe tid alene med Martin siden han 27

30 vanligvis er blant de første som kommer. Hun vil invitere til et puslespill og bruke anledningen til å snakke om hvordan han synes det er å være i barnehagen, hva han best liker å leke med i barnehagen. Når det gjelder samtalen med Martins mor synes gruppa det er viktig å flytte fokus bort fra Martins negative atferd og heller rette blikket på hva de voksne i barnehagen kan gjøre for at situasjonen skal bli mer positiv. Tidligere har mor fått en del tilbakemeldinger som går på «alt det gale» Martin gjør. Dette er ikke et godt utgangspunkt for å bygge opp en god relasjon og et godt samarbeid med mor. Refleksjonsoppgave I eksempelet viste det seg at arbeidet med problem- og målformulering hadde gitt Kari en ny forståelse som gjorde at hun umiddelbart valgte å starte med tiltak: Å rose Martin og gi ham mye positiv oppmerksomhet. Samtidig ble det bestemt å innhente ny informasjon i form av observasjon og samtaler. Reflekter over hvilken verdi ny informasjon kan få for denne saken. Reflekter over verdien av å komme raskt i gang med tiltak i forhold til å hente inn ny informasjon som kan bidra til å belyse saken fra flest mulig perspektiver. Reflekter over påstanden: Ny forståelse fører til ny handling. Gi eksempler fra egen hverdag og erfaring. 4.4 Analyse og refleksjon LP-gruppa skal nå analysere den informasjonen de har og komme fram til hva som påvirker og opprettholder det definerte problemet: «Martin deltar lite i lek sammen med andre barn». Analyse betyr å dele opp en helhet i enkelte deler. Denne delen av prosessen handler om å avgrense og dele opp kompliserte og sammensatte utfordringer, slik at en kan få et klarere bilde av hva en kan og bør gjøre noe med. Det er altså ikke snakk om å finne årsaken til problemet, men å finne ut hvilke forhold i omgivelsene som opprettholder problemet. Analyse og refleksjon skal være en spesifikt og klart avgrenset fase i gruppas arbeid. Analyse og refleksjon hører sammen, men er likevel to selvstendige deler i denne fasen. I analysen tar en utgangspunkt i tilgjengelig informasjon for å identifisere flest mulige faktorer som påvirker og opprettholder det definerte problemet. Ordet refleksjon kommer av refleks, og betyr gjenskinn, å kaste tilbake eller å speile. Det er forskjell på diskusjon og refleksjon. Refleksjon handler ikke om å komme fram til enighet, fakta eller sannheter. Det handler om å belyse en sak fra 28

LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen

LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen Henning Plischewski, Janne Støen og Torunn Tinnesand Læringsmiljøsenteret, UiS, Porsgrunn 2013 Fotograf: Tom Riis Forord LP-modellen (Læringsmiljø

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Om modell og resultater. Narvik

Om modell og resultater. Narvik Om modell og resultater Narvik 24.10.2016 Henning.Plischewski@uis.no En pilot 15 barnehager, fra Narvik, Skaun, Trondheim, Øvre Eiker og Hurum har vært i med på prosjektet. Implementeringen har foregått

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Kommunikasjon i lærergrupper. LP konferanse 30. og Dordy Wilson

Kommunikasjon i lærergrupper. LP konferanse 30. og Dordy Wilson Kommunikasjon i lærergrupper LP konferanse 30. og 31.10.2008 Dordy Wilson Implementering av LP-modellen Analysemodellen metakommunikasjon form Lærergrupper kommunikasjon innhold Teoretiske og empiriske

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

2. september Pedagogisk analyse i veiledning

2. september Pedagogisk analyse i veiledning 2. september 2019 Pedagogisk analyse i veiledning Pedagogisk analyse En modell for analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forsknings- basert kunnskap. Ansatte i barnehager tar utgangspunkt i utfordringer

Detaljer

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Oppgave Noter ned noe ved din egen praksis som skoleleder du ønsker å bli bedre på 2 Analysemodellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 14.03.18

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

DOK2analysemodellen 1

DOK2analysemodellen 1 DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

LP i Røyken Implementering fra

LP i Røyken Implementering fra LP i Røyken Implementering fra 2006-2015 Røyken kommunes implementering av LP-modellen 2006 2008 Tre ungdomsskoler 2008 2010 Fire barneskoler 2010 2013 To barneskoler 2011-2014 En barneskole 2013-2015

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Gjelder for barnehagene i Roan kommune «VED VÅR BARNEHAGE ANNERKJENNES DET ENKELTE BARNET, OG TAS PÅ ALVOR I ALLE SITUASJONER. DETTE GJØR VI MED TYDELIGE GRENSER OG TRYGGE VOKSNE;

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Bra Br V a o! V «Bra voksne» BraVo! «Bra voksne» Informasjon Barnehagen er en unik arena for barns danning og utvikling. Det forutsettes at det er bevisste voksne til stede. Voksne som har kompetanse om, og evnen til å møte mennesker

Detaljer

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner

Detaljer

PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT

PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT Tove Flack Universitetslektor Universitetet i Stavanger uis.no 01.11.2017 Hva innebærer plikten til å følge med? Hva er formålet?

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing FOR RINGSAKER KOMMUNES BARNEHAGER Hovedmål for barnehagesektoren i Ringsaker er: «Kommunen skal bidra til at alle barn får et formålstjenlig og kvalitativt godt barnehagetilbud.»

Detaljer

KAN JEG OG KANIN FÅ HA SAMLINGSTUND I DAG? DA GJØR VI DET PÅ MIN MÅTE! BARNEHAGEVURDERING I BERGEN 2011

KAN JEG OG KANIN FÅ HA SAMLINGSTUND I DAG? DA GJØR VI DET PÅ MIN MÅTE! BARNEHAGEVURDERING I BERGEN 2011 BARNEHAGEVURDERING HØSTEN 2011 KAN JEG OG KANIN FÅ HA SAMLINGSTUND I DAG? DA GJØR VI DET PÅ MIN MÅTE! Rapportskjema 1 Formål og hensikt Valg av vurderingsområde: sin brukerundersøkelse/gullstølsbotn barnehage

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte 1 Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober Skrevet 12.11.18 Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte Presentasjon av gruppen vår og tilvenningen i august Vi startet med å presentere

Detaljer

Pedagogisk analysemodell

Pedagogisk analysemodell Pedagogisk analysemodell Problemstilling: Det må vere uvisst kvifor det er avvik mellom noverande og ynskt situasjon Analysemodellen sine fasar ANALYSEDEL Formulering av problemstillingar Målformulering

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform

Lærerprofesjonens etiske plattform Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering

Detaljer

HelART i Varden barnehage

HelART i Varden barnehage HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

Beskrivelse av avdelingen

Beskrivelse av avdelingen Beskrivelse av avdelingen Dråpene 2015/2016 På Dråpene er vi 15 barn som alle er født i 2013. Vi er fire voksne hvorav en barnehagelærer som er pedagogisk leder, to assistenter som deler en stilling og

Detaljer

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen OPPVEKST Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen Hvorfor innføre en standard? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen

Detaljer

Innhold. Takk til...9 Kjære leser Innledning Torunn Helene Fredriksen. DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16

Innhold. Takk til...9 Kjære leser Innledning Torunn Helene Fredriksen. DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16 3 Innhold Takk til...9 Kjære leser... 10 Innledning... 12 Torunn Helene Fredriksen DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16 Kapittel 1 Å forstå sin egen betydning i elevens læringsmiljø... 18 Forberedelse

Detaljer

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran 01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv

Detaljer

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Sammen Barnehager. Mål og Verdier Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen som lærende organisasjon Barnehagen som lærende organisasjon Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet har en felles forståelse for oppdraget som er gitt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. for Ringsaker kommunes barnehager HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. for Ringsaker kommunes barnehager HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Ringsaker kommunes barnehager Hovedmål for barnehagesektoren i Ringsaker er: Kommunen skal bidra til at alle barn får et formålstjenlig og kvalitativt godt barnehagetilbud. I barnehagenes felles visjon

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplanenes hensikt og mål: Handlingsplanen skal være et forpliktende verktøy i arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE HEI! Et nytt barnehage år er godt i gang, og vi håper dere alle har hatt en fin start her hos oss på Blåklokkene. Studenter: Barnehagen vår er en praksis barnehage, for førskolestudenter v/ UiS. Marianne

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange

Detaljer

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN 2018-2023 1 Kjærlighet og omsorg for deres barn INNHOLD Innhold 3 Hvem er vi og hvilke mål har vi? 4 Hva er kompetanse? 4 Hva kan personalet gjøre sammen for kompetanseheving?

Detaljer

Barns trivsel- voksnes ansvar

Barns trivsel- voksnes ansvar Barns trivsel- voksnes ansvar Strategiplan mobbing i Saudabarnehagene 2013-2020 Strategiplanen planlegges å vurdere og evalueres i desember, hvert år, for å sikre et levende dokument i praksis. Ansvar:

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune

Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune Rammeplanen s. 8 og 9 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE Mål: Kalfarveien barnehage skal være et sted hvor man lærer å forholde seg til andre mennesker på en god måte, et sted fritt for mobbing. Hva er mobbing?

Detaljer

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene

Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene 3. Nordiske LP-konferanse 2013 Den gode læreren Hanne Jahnsen og Torunn Tinnesand Tidligere kvalitativ forskning - LP Dialogen i lærergruppene er først

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage «Gylne dager, gylne år, gylne øyeblikk, Gyldenpris» Innledning Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen skriver at nyere forskning viser

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer