Nr Årgang 5. Hjelper trening mot bekkenplager? Av: Trine Aslaksen ØSTFOLD. ØSTFOLD Landsforeningen. Landsforeningen.

Transkript

1 BEKKEN I FOKUS Nr. 2/ Årgang 5 - Hjelper trening mot bekkenplager? Av: Trine Aslaksen - Veien tilbake til arbeidslivet Intervju: Lise Moursund Nystad Innlegg: Heidi E. Thorbjørnsen BEKKEN I F KUS Nr Årgang 5 Hjelper trening mot bekkenplager? Av: Trine Aslaksen Veien tilbake til arbeidslivet ØSTFOLD Landsforeningen ØSTFOLD for Kvinner med Bekkenløsningsplager Landsforeningen Tilsluttet Norges Handikapforbund for Kvinner med Bekkenløsningsplager Et Et medlemsblad for for LKB LKB Østfold Tilsluttet Norges Handikapforbund

2 STYRET I LKB ØSTFOLD Leder Sekretær Økomoniansvarlig Styremedlem Styremedlem 1.Vara Tone Camilla Lillestølen Sarpsborg Telefon Mobil E-post tone.lillestolen@online.no Anette Simonsen Halden Mobil E-post anesim@online.no Sabina Hansen Sarpsborg Mobil E-post sab-m@online.no Maria Aagaard Sarpsborg Mobil E-post aagaardfamily@getmail.no Trudi Lyng Christensen Halden Telefon Mobil E-post trudi@online.no Erika Nesteng Fredrikstad Telefon Mobil E-post irka@live.no Bekken i Fokus redaksjon Redaktør/Ansvarlig redaktør: Tone Camilla Lillestølen Redaksjon: Tone Camilla Lillestølen Maria Aagaard Anette Simonsen Sabina Hansen Trudi Lyng Christensen Vi tar gjerne imot tips. HAR DU NOEN INNSPILL, TIPS, INNLEGG, ARTIKLER, REISESKILDRINGER ELLER MENINGER, SEND DET TIL OSS. Innlegg sendes til: Prost Krogsvei Sarpsborg e-post: tone.lillestolen@online.no Korrektur: Erika Nesteng Layout og trykk: HFTrykk, Halden Opplag: 225 Prosjektgruppe: Tone Camilla Lillestølen Jorunn Høntorp Erika Nesteng Valgkomité: Anette Simonsen anesim@online.no og Erika Nesteng irka@live.no Revisor: Evy Gunn Hultberg Vara Thore Simonsen Halden Mobil Ønsker du noen å snakke med? Bruk likemannshjelperne! Like hjelper like: Vi er kvinner som selv har bekkenløsningsplager (bekkenleddsyndrom) LKB Østfold har likemanns og rettighetshjelpere som kan svare på spørsmål om: Behandlings og treningstilbud Rettigheter Praktiske hverdagsråd Litteratur om bekkenløsningsplager Eller andre ting du vil snakke om TA KONTAKT MED LIKEMANNSHJELPERE, HUSK VI HAR TAUSHETSPLIKT! Likemann Kersti Klevjer Thøgersen Likemann Tone Camilla Lillestølen Likemann Anette Simonsen

3 INNHOLD: Styret i LKB Østfold Redaksjonen m.m. side 2 Innhold LKBs formålsparagraf side 3 Leder og redaktør LKB Østfold trenger din e-postadresse side 4 Hjelper trening mot bekkenplager? Av: Trine Aslaksen side 5 Nålestikk hjelper gravide. Av: Bodil Sundby? side 8 Pressemelding fra årsmøtet 2008 side 9 Veien tilbake til arbeidslivet: Intervju: Lise Moursund Nystad side 10 Innlegg: Heidi E. Thorbjørnsen side 11 LKB damer på tur til Litauen i Av: Anette Simonsen side 12 Reiseskildring fra London. Av: Inger Lise Broen Grøttland og Bjarne Grøttland side 14 Bassengtrening for gravide Åpen dag på Hjelpemiddelsentralen Info om doktorgradprosjekt Bassengtrening for LKB damer side 15 Hva styret har drevet med siden sist side 16 LKBs formålsparagraf LKB skal søke å ivareta interessene til kvinner med bekkenløsningsplager ved å spre informasjon om lidelsen til rammede kvinner, deres pårørende og helsepersonell som kommer i kontakt med disse kvinnene. LKB skal videre arbeide for økt kunnskap og forskning på området, samt behandlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med bekkenløsningsplager. ( 2 i vedtektene av 2003) LKBs virksomhet LKBs virksomhet bygger på diagnosearbeid, informasjonsarbeid og likemannsarbeid. Diagnosearbeid rettes mot myndighetene og de offentlige innstanser, samt helsepersonell. Informasjonsarbeid går hånd i hånd med diagnosearbeidet, og rettes mot kvinner som selv har plagene, deres pårørende, helsepersonell og offentligheten. Likemannsarbeidet rettes både mot kvinnene og deres pårørende. LKB Er en interesseorganisasjon for kvinner med bekkenløsningsplager, og styres av lagets økonomiske forhold, i tillegg til styremedlemmenes kapasitet og innsats

4 Leder og redaktør Kjære lesere! Jeg håper alle lesere har hatt en riktig deilig sommer, og fått ladet batteriene godt opp. Sommeren bød på både godt og dårlig vær, men ved at familier får være sammen og dele felles opplevelser, kan man ha en flott sommer uansett! Sommeravslutningen vår i Halden, fikk ingen påmeldte, derved ble den dessverre avlyst. I høst hadde vi bare planlagt 1 aktivitet, dvs. medlemshelgen på hotell i Halden. Vi mente vi hadde lagt opp til en spennende helg med alternativ behandling, men dette fenget ikke. Dessverre var det kun 1 påmeldt, så vi måtte av-lyse dette arrangementet også. 29. oktober var det Åpen dag på Hjelpemiddel-sentralen. Vi sendte ut invitasjon til alle våre medlemmer som står på vår e-postliste! Se side 15. Denne høstsesongen har gått utrolig fort. Vi har deltatt på flere NHFs kurs og LKBs likemannskurs i Trondheim. Dette medlemsbladet er på 16 sider. Primus motor for innsamling av stoff har jobbet i full stilling, og hadde sitt 3. svangerskap. Følgene av dette har vi merket, når dette bladet skulle settes sammen. I dette nummeret er vi innom Veien tilbake til arbeidslivet, og to medlemmer har delt sine historier med oss. Vi vil i sommerens blad ha en artikkel fra NAV om hvilke muligheter man har til å komme tilbake til arbeidslivet. Takk til alle som har bidratt i bladet! Vi har engasjert et trykkeri til å fornye designet og trykke bladet. Vi håper det faller i smak, og ser frem til å høre deres mening. Vi ser gjerne at dere bidrar med stoff til bladet, så vi oppfordrer dere til å sende oss materiell på e-post. Når dette bladet kommer til dere er det snart jul igjen. Jeg vil ønske dere alle en riktig god jul og godt nytt år! Vennlig hilsen Tone NB! LKB Østfold trenger din e-postadresse! For å lette vårt lokale arbeid i LKB Østfold, ber vi at du sender oss din e- postadresse, eller e-postadressen du har tilgang til. Styret ser fordelen av at en del informasjon, innbydelser, forandringer i planer osv. heretter går på e-post. Vi vil også at du oppgir telefonnummer og mobil, da dette letter arbeidet for valgkomiteen. E-post er en enklere måte å sende ut informasjon til dere medlemmer, og vil spare oss for tid og penger. På forhånd takk! E-post sendes til: tone.lillestolen@online.no - 4 -

5 HJELPER TRENING MOT BEKKENPLAGER? Artikkel hentet fra BarniMagen Av: Trine Aslaksen Britt Stuge har tatt doktorgrad på bekkenplager hos kvinner, et tema hun har brent for i mange år nå. Hun har sett på effekten av trening og hva som kan være god trening for plagede damer. HJELPER TRENING MOT BEKKEN- PLAGER? Bekkenplager er et velkjent, men ofte smertefullt, fenomen for gravide. Og det er fysioterapibehandling, med vekt på stabilitetsøvelser, som er den mest brukte form for behandling av bekkenplager. Men hvor effektivt er egentlig trening for å få bukt med smertene? Britt Stuge har tatt doktorgrad på kvinner som har slitt med vedvarende bekkensmerter etter svangerskap og fødsel, og kan vise til svært gode resultater med sitt behandlingsopplegg. Vi har spurt etter treningsprogrammet som gjør kål på smertene. Individuell tilpasning av øvelsene - Hvordan kan vi unngå bekkenplagene? - Det hjelper sjelden å få utlevert et standard treningsprogram og tro at den ene oppskriften har effekt for alle, sier Stuge. - For det første vil en kvinne med smerter i symfysen gjerne ha behov for et annet opplegg enn en som har plager lokalisert lenger bak i bekkenet. Og for det andre er det ikke sikkert at øvelsene gjøres riktig og da kan man faktisk risikere å trene seg verre. Kvinnene som var med i studien gjennomførte i hovedsak samme behandlingsopplegg, men selve gjennomføringen ble nøye tilpasset hver enkelt, fortsetter hun. Stuge har mange års erfaring med fysioterapi for kvinner med bekkenrelaterte plager fra Fysioterapi AS på Majorstuen i Oslo. Og det var nettopp frustrasjonen over manglende kunnskap om hva slags behandling som ga dokumentert effekt, som gjorde at hun satte i gang med forskningsprosjektet. Kvinnene som deltok i studien gjennomgikk 11 fysioterapitimer over 20 uker med fokus på spesifikke stabiliserende øvelser, i tillegg til at de trente på egenhånd tre ganger i uken. Resultatene viser at kvinnene som gjennomførte opplegget hadde betydelig mindre smerter, bedre funksjon og livskvalitet enn kvinner som ikke trente. De gode resultatene vedvarte to år etter fødsel oppga hele 85 prosent at de var uten problemer i hverdagen. Jeg kaller det et behandlingsopplegg, heller enn et treningsprogram. For det er ikke snakk om kun trening, og det er heller ikke nødvendigvis det å bli så sterk som mulig som er det sentrale. Det handler minst like mye om å se på hvordan man beveger seg i hverdagen, bli mer bevisst hvilke bevegelser man gjør til daglig. Det handler om å øke den motoriske kontrollen av muskulaturen i rygg og bekken, aktivere muskler som brukes lite eller ingenting, og å bedre samspillet mellom de ulike gruppene av muskler i bekken og rygg. Flere trinn Behandlingsopplegget besto hovedsakelig av leddmobilisering, motorisk kontroll, muskelkraft, kroppsbevissthet og trygghet. - Alle trinnene er viktige for å oppnå god effekt, men i ulik grad hos den enkelte. Hos noen kan man starte direkte med øvelser for kontroll og stabilitet. Hos andre derimot bør man heller starte med å endre det daglige bevegelsesmønsteret, lære seg å slappe av i de såkalte globale musklene, og redusere frykt for bevegelse, før man kan oppnå effekt av stabiliserende trening. Det er viktig å se på måten man bruker kroppen på, om det er bevegelser i hverdagen som kan eller bør gjøres annerledes. Det er også viktig å avdekke hva som fremprovoserer smerter. Noen opplever det å bøye seg ned for å løfte opp babyen sin som smertefullt, og da er det et viktig poeng å forsøke å finne en måte å hjelpe på. Muskler i samspill - Fysisk aktivitet er generelt å anbefale, og det å holde seg i form er jo noe man bør gjøre gjennom hele livet. Men når det gjelder trening i den hensikt i å redusere plager i bekken og rygg, er det ingen vits i å gjennomføre trening i form av en haug med øvelser hvis man ikke gjør det riktig, fremholder Stuge. - Når pasienter - 5 -

6 kommer til meg og sier de er helt avhengige av å trene for å holde ryggsmertene i sjakk, da lurer jeg på hva slags øvelser man egentlig gjør? Sannsynligvis trener man her på de muskler som allerede er sterke, mens man ikke får tak i de musklene som er svake. Da blir treningen en måte å styrke de sterke musklene, slik at de kan kompensere for de svake som lurer seg unna og så opprettholder man samtidig kanskje årsaken til smertene, forklarer hun. Musklene i buk og rygg kan deles i det som gjerne kalles dyp muskulatur og overfladisk muskulatur. Enkelt sagt er den overfladiske muskulaturen de musklene som ligger ytterst og som vi kan se fra utsiden. De dype musklene ligger rundt ryggsøylen og i buken. De overfladiske musklenes oppgave er å bevege kroppen, mens de dype musklenes oppgave er å styre og finjustere bevegelse av bekkenet- og ryggens ledd. De overfladiske og dype musklene jobber ideelt i et samspill, og det er ofte slik at dette samspillet ikke fungerer optimalt hos mennesker med rygg- eller bekkenplager. Ikke uvanlig ser man at den dype muskulaturen kobles senere inn enn normalt hos denne pasientgruppen, og det er også funn som dette som har bidratt til at såkalt coretrening, eller trening av kjernemuskulatur er blitt en kjempehit på treningsfronten de siste årene. På treningssentre så vel som hjemme har både baller, brett, stenger og andre remedier blitt tatt i bruk for å klare å få tak i den dype muskulaturen. Ingen øvelse er bedre enn måten den gjøres på - Det er kjempeflott at det er blitt en trend og at dette kan motivere til økt fysisk aktivitet, svarer Stuge. - Men i samme åndedrag vil jeg skynde meg å si at mye av de øvelsene som gjøres på ulike core-timer er ganske uhensiktsmessige, om hensikten med treningen er å redusere smerter i bekken og rygg. Det finnes ikke så mye forskning ennå som kan dokumentere hvor effektiv slik trening faktisk er for aktivering av den lokale muskulaturen. Men det er gjort noen arbeider som har sett på effekten av trening med ball. Disse viser at det å sitte på en ball ikke behøver å aktivere den lokale muskulaturen automatisk. Antakelig er det slik at det er viktigere hvordan man sitter enn hva man sitter på. Å sitte med rygg og bekken i midtstilling anses som optimalt for å aktivere den lokale muskulaturen, enten om man sitter på en stol eller en ball. Klarer man å sitte med ryggen i en avbalansert midtstilling, er det bra å sitte på en ball, men det er ingen vits i å sitte på ballen bare for å sitte på den. Hvis stabilitetstreningen går på bekostning av muskelkontrollen kan man i verste fall sitte seg verre, enten man sitter på en stol eller en ball. Derfor liker jeg å si at ingen øvelser er bedre enn måten de gjøres på! Hver enkelt øvelse kan gjøres på ulike måter og med ulik effekt, og det er vist at det er en sterk sammenheng mellom kvalitet på utførelse av øvelser og reduksjon av smerte. Det er viktig å ha kontroll på den lokale muskulaturen før en bevegelse startes. Og ofte er det slik at det er lette aktiviteter som vi holder på med over tid, for eksempel å sitte eller stå, som provoserer frem plagene. Studier tyder på at pasienter med smerter som provoseres frem av dette, ikke klarer å holde rygg og bekken i midtstilling. De mangler dynamisk kontroll over den dype muskulaturen, selv om de ofte er sterke i den overfladiske muskulaturen. - Hvilke øvelser er hensiktsmessige for gravide som vil forebygge bekkenplager? - Knebøy med rygg og bekken i midtstilling - er generelt gunstig. Det er en øvelse som aktiverer alle de store musklene i bena og i setet og det er viktig at man gjør øvelser der man bruker setemusklene. Men det er også viktig å lære seg å slappe av i muskulaturen. Mange har bekkenrelaterte plager fordi de går rundt og spenner visse muskler, for eksempel i setet, omtrent konstant. Det å øve på å jobbe dynamisk med muskulaturen, altså stramme til, og så slippe helt opp og slappe av igjen er bra. Jeg er også opptatt av at bekkenløsning ikke er farlig, selv om det er plagsomt. Så lenge en tar hensyn til smerter og plager, er det ikke farlig å bevege seg. Nøkkelen er å kjenne sin egen kropp, og finne balansen mellom aktivitet og hvile. Ruging En av Stuges kjepphester er det hun kaller ruging. - Svangerskapet er en normaltilstand, men en helt spesiell normaltilstand. Kroppen trenger noe annet enn hva den gjør ellers. Det er viktig å ruge litt i svangerskapet, både for egen del og for barnet. Tenk på toppidrettsutøverne; det er ingen som trener bestandig, de hviler også en masse! Så kombiner aktivitet og hvile, er fysioterapeutens råd. Bekkenbunnen -kroppens gulv Bekkenet består av tre store ledd som er bundet sammen av sterke sener og muskler. Bekkenbunnen danner bunnen av overkroppen - 6 -

7 og består av en muskelgruppe som ligger innvendig i bekkenet og danner et slags gulv i kroppen. Når bekkenbunnen er avslappet, ligger musklene som en hengekøye og støtter opp rundt organene i underlivet og bukhulen. Urinrør, skjede og endetarm gjennomhuller gulvet. Under en graviditet sørger hormoner for at leddbåndene i bekkenet blir litt løsere, slik at det skal være mulig for babyen å komme gjennom. De fleste merker lite eller ingenting til dette, men for noen kan denne prosessen føre til smerter i større eller mindre grad. Noen sliter også med plager etter fødselen, og for noen kvinner går plagene aldri bort. For noen få blir krykker eller rullestol hverdagen. Det er generelt for liten kunnskap både hos leger og fysioterapeuter om plager relatert til bekkenløsning. Selv om man er gravid, og det er normalt at bekkenet blir løsere, er det ikke dermed sagt at man bare må bite tenne sammen og holde ut frem til termin. Det virker av og til som om holdningen hos helsepersonell er at bekkenplager er noe de gravide må leve med, og ikke noe å syte for. Men merker man at det begynner å gjøre vondt oppsøk hjelp tidlig! Myter Rådene for hva som hjelper og hvilke bevegelser som er bannlyst kan til tider også variere. En av mytene som verserer rundt er at man skal gå ut og inn av bilen med samlede ben. Det er ikke nødvendigvis slik at man skal ha bena mest mulig samlet hele tiden. Jeg vil heller oppfordre til at man setter seg omvendt på stolen, altså at man sitter med stolryggen mellom bena. Eller skredderstilling! Det å gå med korte skritt kan være lurt, men jeg tror man overdriver om man for eksempel skal gå med bena samlet hele tiden. Enhver som har forsøkt å gå med samlede ben vet at resultatet ofte blir en stiv og spent gange hvor man ikke klarer å slappe av, men konstant minner seg selv på at man har smerter i bekkenet. Da forsvinner gevinsten. Rådet må være å ikke lange ut med syvmilsstøvlene i full fart, men ha god tid når man går, slik at man unngår å spenne seg. Ofte anbefales gravide med bekkenplager å unngå dype sofaer, men heller sitte på en kjøkkenstol, eller en stol av den typen hvor sittestillingen i større grad likner stående stilling. I praksis blir resultatet at man sitter på harde kjøkkenstoler for eksempel når man er på besøk. Min oppfatning er at det er bedre å variere, og at det ikke er farlig om man sitter i sofaen for variasjonens skyld. - Er det slik at god fysisk form før fødselen generelt reduserer faren for bekkeplager? - Det er dessverre ingen garanti for det, men det er selvsagt alltid et pluss å være i god fysisk form. - Kan man på forhånd si noe om hvem som kan komme til å få bekkenplager under svangerskapet? - Det er heller ingen enkel oppgave. For eksempel kan man ha en vane der man henger på det ene benet, altså legger all vekten på ett av bena når man står, og gjerne også skyter hoften ut til den ene siden. Dette går fint til vanlig, men når man blir gravid og løsere i bekkenet, kan det å stå mye slik føre til plager. Ingen tryllestav Det finnes altså ikke noe enkelt standardsvar på hvordan bekkenplagene kan bli en saga blott. Men kunnskapen øker, og det finnes god hjelp å få for de som sliter med bekkenløsning. Oppsøk fysioterapeut hvis du kjenner at bekkenet begynner å krangle, oppfordrer Stuge. - Ikke vent til smertene blir uutholdelige, det eneste man oppnår med det er at behandlingen blir vanskeligere. Det kan være at et par konsultasjoner er det som skal til for å hindre at smertene tiltar, avslutter Stuge. For kanskje skyldes smertene at muskulaturen ikke jobber så samstemt som den burde, og da kan det være lurt å få veiledning i hvordan man kan hindre at noen muskler sluntrer unna, mens andre muskler jobber konstant. Kanskje er spent og stram muskulatur årsak til for mye kompresjon og låsning i bekkenledd. Da kan leddmobilisering være god hjelp. Men ikke fortsett i ukes- og månedsvis hvis du ikke har nytte av behandlingen. Bruk av artikkelen er godkjent av webmaster på siden barnimagen

8 NÅLESTIKK HJELPER GRAVIDE Artikkel hentet fra VG Av: Bodil Sundbye ( ) Akupunktur i kombinasjon med trening er best egnet for å lindre bekkenløsningsmerter for gravide. Bivirkninger av behandlingene ble registrert under behandlingen og resten av graviditeten. Fosterets hjertefrekvens ble undersøkt med CTG - før, under og etter at 43 kvinner gikk gjennom én akupunkturbehandling. Kvinnene ga selv opplysninger om hvilke bivirkninger de opplevde i forbindelse med behandlingen. Data om smertelindring, riestimulering, fødselens lengde, antall for tidlige fødsler, antall sugekopper og keisersnitt ble registrert, i tillegg til barnets vekt. BEKKEN-FRISK: Jordmor/akupunktørLena Kajsa Milling og Tove Brit D. Hertzberg fødte 15. juli i år. Etter fødselen forsvant smertene i hofte og rygg. Foto: Krister Sørbø. En av fem gravide kvinner får bekkenløsning. Vansker med å gå, snu seg i sengen, sitte, løfte og bære er noen av symptomene. Store smerter, krykker og rullestol kjennetegner de verste tilfellene. Til nå har det vært forsket lite på årsakene til bekkenløsning, og hva som hjelper. En ny doktorgrad fra jordmoren Helen Elden ved Sahlgrenska i Göteborg viser at akupunktur i kombinasjon med trening er best egnet for å lindre smertene. Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform hvor nåler stikkes i bestemte punkter for å oppnå behandlingseffekt. Hjemmetrening 386 gravide kvinner med diagnostiserte bekkensmerter ble undersøkt. Det var tre behandlingsgrupper i studien: Gruppe 1 fikk bare standardbehandling ved bekkensmerter, med informasjon, mykt bekkenbelte og et program for å trene hjemme. Gruppe 2 fikk standardbehandling og 12 behandlinger med akupunktur. Gruppe 3 fikk standardbehandling og stabiliseringstrening. Hensikten med nålestikkene var å ta bort smertene, for å unngå feil bruk av muskler. Målet med stabilitetstreningen var å sørge for sunn muskelbruk. - Kvinnene som fikk både akupunktur og stabiliseringstrening opplevde en mer effektiv smertelindring enn de som fikk bare standardbehandling, opplyser Helen Elden. Resultatene viste at akupunktur gitt med en stimulering som kan betraktes som sterk, ga bivirkninger som småblødninger, smerte ved nålestikkene og forbigående tretthet hos moren, men ingen alvorlig påvirkning på graviditet, fødsel eller baby. Den «sterke» akupunkturen besto i 17 nåler og punkter som av enkelte anses som forbudte under en graviditet. Andre behandlingsformer Kvinnene som fikk akupunktur og stabilitetsbehandling, var fornøyde med behandlingen. Et flertall kunne tenke seg å få samme behandling igjen, om de skulle få lignende plager. - Resultatene av studien kan hjelpe til å ta bort redselen for å behandle gravide kvinner med akupunktur, sier Helen Elden. Akupunktur står ikke på listen over godkjente behandlingsformer her til lands. Vanntrening, kiropraktikk og fysioterapi står oppført på hjemmesidene til Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager. Fysioterapien omfatter vanlig fysioterapi, medisinsk treningsterapi, mensendieck, manuell terapi og psykomotorisk fysioterapi. Britt Stuge, forskningsleder i fysioterapi ved Ullevål universitetssykehus, er kritisk til det hun kaller «passive» behandlinger, som akupunktur. - Slike behandlinger gir sjelden langsiktig effekt. Det er viktig å ikke bare behandle symptomer, men se på årsaker til smerte, og om plagene skyldes at vi bruker kroppen feil, sier Stuge. Hun har også tatt doktorgrad på bekkenløsning. Hennes forskning viste at fysioterapi med informasjon og øvelser med fokus på daglige bevegelser og kontroll av bekkenet ga god og vedvarende effekt. Bruk av artikkelen er godkjent av VG. Artikkel er kjøpt av VG! Bruk av bilde er godkjent av Hertzberg og Milling. Bildet er kjøpt av Scanpix! - 8 -

9 Vi beklager at feil pressemelding kom i forrige utgave av bladet. Her kommer riktig pressemelding! Pressemelding fra årsmøte i Alta 26.april ØSTFOLD Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager LKB er en interesseorganisasjon som arbeider for å skape helhetlig forståelse for riktig kombinasjon av behandling, avlastning i dagliglivet, hjelpemidler og trygderettigheter er året for kroniske smerter hos kvinner har International Association for the Study of Pain bestemt. Her havner LKB med sine medlemmer som har kronisk bekkenleddsyndrom. Våre medlemmer trenger: Helhetlig behandling Trykkavlastende puter og madrasser BPA (Brukerstyrt Personlig Assistent) Innfrielsen av disse kravene vil gjøre oss i stand til å delta på lik linje som funksjonsfriske. Det er ikke mye som skal til for å få bedre livskvalitet. Det er kvinnene verdt og det er god samfunnsøkonomi! LKBs Årsmøte

10 VEIEN TILBAKE TIL ARBEIDSLIVET Intervju med (medlem) Lise Moursund Nystad Hva jobbet du med før bekkenløsningen? Jeg var lærer og spesialpedagog, og jobbet i voksenopplæringen i full stilling da jeg ble syk. Hvor lenge har du vært utenfor arbeidslivet? Jeg har vært ute av arbeidslivet i ca. 7 år. I denne tiden har jeg imidlertid prøvd meg som lærer i meget små stillingsprosenter på barneskole og i voksenopplæringen uten å lykkes. Hvilke tiltak gjorde du for å kunne komme ut i arbeid igjen? For å kunne prøve et annet yrke enn læreryrket måtte jeg gå gjennom et attføringsopplegg. Dette var etter eget initiativ. En av tingene jeg da måtte gjennom, var et 14 dagers attføringskurs. Kurset foregikk våren Etter endt kurs var veien videre å skaffe seg en praksisplass for å få prøvd ut andre yrker som jeg trodde jeg skulle fungere bedre i. I den tiden jeg var ute av arbeidslivet tenkte jeg mye på hvilke yrker jeg kunne tenkes å fungere i med min faglige bakgrunn og dårlig bekken. Det var da 2 retninger jeg så for meg. Den ene retningen var å videreutdanne meg til logoped. Da måtte jeg sette meg på skolebenken igjen i ett helt fullt studieår i Oslo, og jobbmulighetene slik jeg så det var begrenset i mitt nærområde. Den andre retningen jeg så for meg, var å jobbe med veiledning og rådgiving i en eller annen form. Jeg hadde også her undersøkt videreutdanninger innenfor dette fagområdet i lengre tid. Når jeg da skulle skaffe meg en praksisplass etter attføringskurset tok jeg selv kontakt med studentrådgivingen ved Høgskolen i Østfold, og fikk starte opp i praksis hos dem høsten Når jeg var sikker på at dette gikk bra, fikk jeg tilbud om fast stilling april Jeg har ennå ikke tatt noen videreutdanninger, og slik det ser ut i dag er det heller ikke behov for det. Jeg deltar på kurs og seminarer, og får faglig påfyll på den måten. Jeg har også vært til ulike behandlinger hos ulike faggrupper gjennom disse årene, og sakte men sikkert har jeg blitt bedre og bedre, og ikke minst lært meg å leve med og akseptere mine begrensinger i hverdagen. Vi har også bygd et lettstelt nytt hus på en flate. Hva jobber du med nå? I dag jobber jeg som spesialpedagog og studentrådgiver ved studentrådgivingen ved Høgskolen i Østfold. Der har jeg bl.a. ansvar for tilrettelegging av studier for studenter med lese- og skrivevansker, og noe kartlegging av dysleksi. Hvilke tilrettelegginger har arbeidsgiver gjort? Arbeidsgiver har ikke gjort noen store tilrettelegginger. Jeg har en god arbeidsstol, og jeg har tilbud om massasje 1 gang i måneden som alle andre ansatte. I denne typen jobb blir det lett for mye stillesittig, men det kan jeg selv regulere. I lærerjobben var det for mye ståing, gåing og bøying over elevene. Det kunne ikke jeg selv regulere. Jeg får også hjelp ved at lyset skrus av når det ikke er noe bevegelse i rommet. Da må jeg opp å bevege meg litt. Jeg har 2 faste kontordager, og jeg kan skrive timer jeg jobber hjemmefra, og som jeg jobber ekstra. Det gir meg stor frihet og fleksibilitet i hverdagen. Hvilken stillingsprosent har du i ditt nåværende arbeid? Pr i dag har jeg 30 % stilling, men i praksis har det i perioder blitt mer. Etter hvert har jeg ønske om å øke denne stillingsprosenten. Hvilke hensyn tar du i hverdagen for å kunne være i arbeid? Jeg prøver å planlegge slik at jeg får trent og gjort andre gjøremål de dagene jeg ikke er på jobb. Det har også hendt seg at jeg har vært så sliten at jeg har måtte legge meg ned for å hvile etter endt arbeidsdag. Dette har jeg nå godtatt og akseptert for det betyr så mye for meg å kunne jobbe igjen. Visste du at bare 1/3 av de som har behov for praktisk bistand i forbindelse med fødsel og barseltid får denne hjelpen. Dette var resultatet i kartleggingen fra Statistisk sentralbyrå, Seksjon for helsestatistikk på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

11 VEIEN TILBAKE TIL ARBEIDSLIVET Innlegg fra med (medlem) Heidi E. Thorbjørnsen Jeg heter Heidi E. Thorbjørnsen og skal dele noe av min historie som omhandler en periode i livet med store endringer i mitt arbeidsliv. Jeg jobbet full tid med administrasjon av voksenopplæring på AOF-kontoret i Fredrikstad. Fødte en liten prins, Martin, i mars uker før fødsel oppstod en funksjonsnedsettende bekkenløsning. Den kom ikke snikende, men i løpet av et øyeblikk føltes det som å bli hugget av 10 kniver. Smerter som tok pusten av meg, og som skulle prege livet i flere år. Selve fødselen var av det langvarige slaget, og fødselsarbeidet ble dessverre ikke utført med de rette hensyn i forhold til en bekkenløsningspasient. (På slutten ble jeg plassert i ryggleie med 1 hjelper på hvert bein som presset hvert sitt kne ut til siden). Min bekkenløsningsproblematikk forverret seg etter fødselen. Etter et år i svangerskapspermisjon var tiden inne for å returnere til arbeidslivet. Har alltid vært glad i å arbeide, så dette gledet jeg meg til. Startet i full jobb i april -99. Belastningen medførte sengeleie resten av døgnet jeg ikke var på jobb. Innen 14 dager ble det 50% sykemelding, men fortsatt forverring i tilstanden. Deretter 100% sykemelding fra mai -99. Aktiv sykemelding fra slutten av oktober -99. Startet med 4 timer 3 ggr i uka. Trappet raskt ned til 3 timer 3 dager i uken, og senere 1,5 time 3 dager i uken. Måtte bryte opplegget 1. desember. Etter dette mislykkede forsøket var jeg mer eller mindre sengeliggende i et par måneder. Rehabiliteringspenger fra april -00. Etter hvert noe bedring i tilstanden. Startet derfor aktiv rehabilitering på arbeidsplassen fra februar -01, 3 timer 2 ganger i uken. Opplevde sakte men sikkert en gradvis forverring og måtte kutte helt i september -01 da jeg igjen var helt sengeliggende i tiden utenom arbeidstid. 2 måneder etter var jeg fortsatt sengeliggende timer i døgnet. Hele perioden etter utløpet av svangerskapspermisjonen var sterkt preget av et sterkt ønske om å være i jobb. Var veldig lite virkelighetsorientert og tenkte hver dag at jeg er dårlig i dag fordi jeg har vært litt uforsiktig, får skjerpe meg i morgen. Denne dag-for-dag -tanken preget meg i flere år. Må også få legge til at jeg hadde en fantastisk støtte i min leder ved AOF-kontoret, Arne Berg. Han gjorde alt en arbeidsgiver skulle og mye, mye mer. Tok tak i trygdekontor og lege. Samlet dem til møter. Bistod med å skaffe parkeringstillatelse for funksjonshemmede, hjelpemidler osv. Fikk aldri noen følelse av å være til plunder og heft, men hele tiden varm støtte praktisk og menneskelig. En fantastisk opplevelse i en periode man var fullstendig tappet for krefter grunnet intense smerter over veldig lang tid. Vendepunktet i min sykehistorie kom den dagen min lege krevde at jeg skulle søke 100% uføretrygd. Dette skjedde i desember -01. For første gang innså jeg at jeg var veldig dårlig og måtte legge helt vekk tanken på å fungere i arbeidslivet. Fra det øyeblikket jeg skrev under på søknad om uføretrygd begynte en gradvis forbedring. Vi reiste på en 3 ukers ferie rett etterpå. Den første uka satt jeg i rullestol, den andre uka behøvde jeg kun krykker og den tredje uka greide jeg meg mesteparten av tiden uten krykker! Var rett etter dette på 4 ukers opphold på Jeløy kurbad (januar -02), noe som sikkert også var med på ytterligere forbedring Gledelig nok har min helse stabilisert seg på et akseptabelt nivå, og mot alle odds er jeg tilbake i arbeidslivet. Har siden mai -04 arbeidet ved Capio Anoreksisenter i Fredrikstad. Først som tilkallingsvikar, men endte ganske raskt opp med en 40% fast stilling. Har nærmest en blanding av flere typer stillinger. Noe arbeid som kjøkkenassistent, noe som kontormedarbeider og vakter hver 6. helg som miljøarbeider. Har ingen spesielle tilrettelegginger, men tror nok at den store variasjonen er vesentlig for at det fungerer. Jeg opplever ikke lenger at selve bekkenet preger meg lenger, men som de fleste som har vært dårlige over lang tid er nå hele kroppen preget av smerter i muskler, ledd og skjelett. Opplever at arbeidsmengden er riktig, men har en tendens til å ta på meg litt for mye frivillig arbeid utenom f.eks i idrettsforeningen. Er dypt takknemlig for å igjen være ute i arbeidslivet, være sammen med fantastiske kollegaer og ha et svært interessant arbeidsfelt. Konklusjonen på min historie og råd til mine medsøstre blir at våre tanker kan styre mer av sykdommen enn vi selv er klar over. Innse at du ikke alltid kan prestere slik du ønsker. Ta deg tid til en lang nok pause fra arbeidslivet. Når du tror du har hatt lang nok pause, trenger du antakelig en god stund til. Akseptèr at arbeidet for en periode går ut på behandlinger, forsiktig trening osv., men husk at også disse aktivitetene fort kan overdrives og vedlikeholde sykdommen mer enn å lege den. Altfor mange av oss er altfor utålmodige og kaster bort verdifulle år. Jo lengre tid du bruker på å presse deg/bryte deg ned, jo lengre tid bruker kroppen på å rehabilitere seg. For min egen del fikk jeg en ahaopplevelse etter å ha strevd forgjeves i flere år for å bli frisk. Når jeg endelig innså at dette ville bli varig og slo meg til ro med det, først da begynte jeg raskt en markant tilfriskningsprosess!