Fredrikke. Ny generasjon i nord. Rusmisbrukerens far forteller. N.K.S. tar jentebølgen!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikke. Ny generasjon i nord. Rusmisbrukerens far forteller. N.K.S. tar jentebølgen!"

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 3 I juni 2011 I 96. årgang Rusmisbrukerens far forteller N.K.S. tar jentebølgen! Ny generasjon i nord

2 Den røde tråden i organisasjonen ser du den? september samles sanitetskvinner til landsmøte i Oslo. Denne gangen er det et delegatmøte, også omtalt som «arbeidslandsmøte». Det innebærer større mulighet til å arbeide mer konkret med aktuelle saker, til å jobbe i grupper og til å drøfte felles utfordringer. Mitt første landsmøte, i 2007, var et slikt delegatsmøte. Her møtte jeg engasjerte deltakere som staket ut kursen videre. Landsmøtets konklusjoner ga tydelige føringer på hva som var «jobb nummer én». Bestillingen var at N.K.S. skulle revitaliseres som en nasjonal organisasjon, noe som krevde flere felles nasjonale saker. Dette ble omtalt som at vi måtte få «en rød tråd» i organisasjonen. Hvordan skulle en arbeide seg frem til det? Grunnlaget ble lagt gjennom at hele organisasjonen i perioden arbeidet med å utvikle en strategisk plan som ble vedtatt på landsmøtet i Vi har nå lagt bak oss to av de fire årene som strategisk plan gjelder for. Er det mulig å se den røde tråden? Jeg mener ja, både når det gjelder de felles nasjonale sakene som er nedfelt i strategisk plan og de aktivitetene lokalforeningene iverksetter på eget initiativ. All aktivitet i organisasjonen skal være forankret i formålet, som slår fast at N.K.S. skal bidra til et trygt og inkluderene samfunn og arbeid innen helse- og sosialområdet, med spesielt fokus på kvinner. Av de nasjonale sakene som er omtalt i strategisk plan opplever vi at stadig flere engasjerer seg i betydningen av forskning på kvinners helse, inkludering av kvinner med minoritetsbakgrunn, etableringen av Etiopiske Kvinners Sanitetsforening, Min Dag i Dag, eldre og omsorgsberedskap. Ved gjennomgang av lokalforeningenes årsmeldinger ser vi at de aktivitetene lokalforeningene iverksetter gjør den «røde tråd» mer synlig. Eksempler på dette er temakvelder om kvinnehelse, jentekonferanser, ferieleir for barn, turer for eldre. Dette viser at vårt motto «I de små ting frihet, i de store ting enighet, i alle ting kjærlighet» er forankret i virkeligheten. Etter to år med strategisk plan ser vi at den røde tråden er synlig. Dette er et godt grunnlag for innholdsrike og inspirerende arbeidsdager i september. Før det skal vi ha sommerferie og lade batteriene. God sommer. Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fem ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 24. mai Redaktør Åse Toril Holten (konst.) Telefon: e-post: Materiellfrist nr september Design og presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: ISSN Forsidefoto Åse Toril Holten Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. 2 Fredrikke nr. 3 / 11

3 INNHOLD 04 Organisasjonsleder 6 Ny giv i nord Hammerfest sanitetsforening skulle legge ned. Nå har de 141 medlemmer. 05 Smånytt 06 Helt i 100 i Hammerfest 10 Kvinnehelse: Jentebølgen 16 Forskning: Lesbiske fødende 20 N.K.S. røde tråder 24 Veiledningssenter for pårørende 28 Organisasjonsnytt Sanitetsnorge rundt Pionérarbeid Få har forsket på hvordan lesbiske fødende blir møtt av helsevesenet. Forsker Bente Dahl Spidsberg er unntaket. 24 Hjelp til pårørende Egil, far til en rusmisbruker, takker N.K.S. veiledningssenter for at dagene er blitt lettere. Helse i hvert smil Jentebølgen er en suksess! Sanitetetskvinner har gått og løpt, og kvinner i alle aldre har besøkt N.K.S. sin stand. 10

4 organisasjonsleder Klart for landsmøte Fylkesårsmøtene er nå avholdt i alle fylker. Disse årsmøtene er fylkenes høyeste myndighet og skal behandle saker som er nedfelt i våre vedtekter. Det skal også foretas valg til fylkesstyrene. Ved ethvert valg er det slik at noe «kommer og noen går». Til de som har kommet nye inn vil jeg ønske lykke til med arbeidet. Til de som valgte å fratre, takker jeg for det arbeidet de har lagt ned både for det respektive fylke og for organisasjonen. I år avholdes det landsmøte i Oslo i dagene 24. og 25. september. Det er et «lite» landsmøte, det vil si at det kun er for valgte delegater fra fylkene. I likhet med landsmøte i 2007 blir det lagt opp til at det skal være et arbeidsmøte hvor det skal arbeides med aktuelle saker. Delegatene skal også fatte viktige vedtak i saker som står på agendaen og sist men ikke minst velge nye medlemmer til sentralstyret. De aktuelle kandidatene til dette tillitsvervet blir presentert i denne utgaven av Fredrikke. Jeg ønsker vel møtt til disse dagene i Oslo og håper vi får et godt og konstruktivt landsmøte med gode debatter. Det er stor aktivitet i hele organisasjonen og det jobbes godt med mange forskjellige saker, men det som er aller viktigst er å sette fokus på verving. Utfordringen er å få flere interessert i vårt viktige og givende arbeid. Med alle de flotte prosjektene og tiltakene vi har, tror jeg at mange vil finne noe som er av interesse hvis de bare blir orientert om mulighetene. Sommerferien nærmer seg med raske skritt og det er tid for å ta en pust i bakken for noen og enhver. Det er viktig å senke skuldrene og nyte fine sommerdager slik at vi kan være best mulig rustet til å ta fatt på nye oppgaver og utfordringer når høsten kommer. Jeg ønsker alle sanitetskvinner og andre lesere av bladet en riktig god sommer! Sølvi Lundgaard Organisasjonsleder medlemsbladet for 50 år siden Refleks av glede: Fru Skard var i fødselsdagsselskap i Lampeland sanitetsforening, som fylte ett år. I anledningen hadde man innbudt naboforeningene fire stykker. Det kom to fulle busser og en masse lokalt folk, i alt 130 sanitetskvinner. Alle ble håndhilst velkommen en gruppe hadde «sanitetsbunad», det var Botnankvinnene. Plutselig så fru Skard inn et par merkelige varme brune øyne, og det viste seg å være en indisk sykepleierske i bunad hun også. Hun hadde giftet seg med en norsk sjømann, som nå hadde slått seg ned som skogsarbeier og paret hadde bygget seg i hus i Lyngdal. Hun var nå medlem av Botnanforeningen. Juni Fredrikke nr. 3 / 11

5 SMÅNYTT Flere kvinner enn menn med psykiske plager En av ti nordmenn har vært betydelig plaget av symptomer på angst og depresjon de siste to ukene, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Flere kvinner enn menn har psykiske plager. Rapporten viser også at yngre kvinner sliter mer med betydelige psykiske helseplager enn andre aldersgrupper. KILDE: FOLKEHELSEINSTITUTTET I aldersgruppen 16 til 24 år er andelen kvinner som angir betydelige psykiske plager, over dobbelt så stor som andelen menn. To av ti kvinner i denne aldersgruppen rapporterer om redusert arbeidsevne som følge av plagene. Flere kvinner borte fra jobb Kvinner er langt mer borte fra jobben enn menn. Sykefraværsprosenten for menn har vært stabil eller fallende fra 1970-tallet og frem til i dag. Sykefraværet blant kvinner har imidlertid økt betydelig. Mens kvinners sykefravær var lavere enn menns fravær i 1979, er kvinners fravær i dag rundt 60 prosent høyere enn menns, viser en ny rapport fra Statistisk Sentralbyrå. Forskerne synes det er påfallende at økningen i sykefraværet har skjedd samtidig med at arbeidslivet er blitt langt mindre fysisk belastende, og at de yrkesaktive jevnt over har en bedre helsetilstand enn før. KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ Blodprøve kan avsløre brystkreft Analyse av blod kan være en ny måte å diagnostisere brystkreft på. Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og én av elleve kvinner i Norge blir diagnostisert med brystkreft i løpet av livet. Å teste for brystkreft ved blodprøve har et stort potensielt bruksområde, for eksempel i lite utviklede og fattige områder der mammografi ikke er et reelt alternativ, sier Jørgen Aarøe ved Oslo universitetssykehus til Forskning.no. Funnene tyder på at svulster endrer den biokjemiske aktiviteten i blodet, og at en blodprøve dermed kan være en måte å oppdage brystkreft på. Blodprøvene er ikke en sikker metode enda, fordi feilmarginene kan være store. KILDE: FORSKNING.NO Innvandrere vil snakke mer norsk Voksne innvandrere er stort sett fornøyde med norskundervisningen og lærerne sine. Men de vil gjerne ha mer øvelse i muntlig norsk og lære å forstå ulike dialekter, viser en undersøkelse gjort på oppdrag fra Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Undersøkelsen viser også at deltakerne er jevnt over er motivert for å lære norsk, men at de savner mulighet til å praktisere norsk utenfor klasserommet. KILDE: IMDI Fredrikke nr. 3 / 11 5

6 N.K.S. lokalt Helt 100 i Hammer Bobler av liv: En 100 år gammel sanitetsforening som har fått ny giv og har medlemmer i alle generasjoner, er verdt en skål i alkoholfritt sprudlevann. Fra venstre: Alma Karlstad Innerby, Cecilie Innerby, Anne Karine Grell, Nelly B. Nordnes og Hjørdis Sørgård. 6 Fredrikke nr. 3 / 11

7 fest Ikke rart disse damene sprudler. For tre år siden lurte Hammerfest sanitetsforening på å legge ned. I dag har den 141 medlemmer. Her er historien om hvordan det gikk til. Tekst og foto: åse toril holten Det begynte med et brev. Nelly B. Nordnes, tidligere leder i Hammerfest sanitetsforening og trofast medlem i 25 år, tok pennen fatt og skrev til Fredrikke: «Fra 2003 da foreningen vår holdt på å bli nedlagt, tok jeg formannsvervet, eller ledervervet som det nu heter. Vi var cirka 12 stk. som da syntes det var galt at foreningen vår snart skulle bli 100 år og skulle slutte. Vi holdt på til 2008, da vi var bare fem og tre medlemmer som møtte opp på møtene. Det var helt håpløst. Så i 2008 da jeg ikke kunne lede møtene, ble den lagt ned nesten.», skriver Nelly. Historien kunne stoppet her. Men det gjorde den ikke. Og det er grunnen til at Fredrikke har flydd til verdens nordligste by, en vårdag i Fredrikke nr. 3 / 11 7

8 N.K.S. lokalt Ung ildsjel Spiren til nytt liv i Hammerfest sanitetsforening ble sådd en maidag i Da var det informasjonsmøte om N.K.S. i Cecilie Karlstad Innerbys fødeby, Hammerfest. Cecilie var 26 år og bodde i Lakselv, hvor hun jobbet på helsestasjonen. I møterommet i Hammerfest satt Nelly og trodde den unge damen som entret rommet var kommet fra resepsjonen for å fylle på vann i glassene. Men Cecilie var ikke fra resepsjonen. Hun var kommet for å få informasjon. Og informasjonen hun fikk var nok til at hun i etterkant av møtet meldte seg inn. Jeg visste ikke så mye om N.K.S. fra før. Men jeg badet i sanitetsbadet da jeg var liten, og husker jeg så opp på kløverskiltet. Også var jeg blitt litt kjent med organisasjonen gjennom Fredrikke, som ble tilsendt helsestasjonen, forteller Cecilie, som satte seg inn i informasjonen hun fikk. Jeg meldte meg inn fordi jeg brenner for folkehelsearbeid. Dessuten var jeg utrolig imponert over N.K.S. sin historie. De har vært med på å bygge opp velferdsstaten i Norge. Også er jeg imponert over organisasjonens evne til å fornye seg i takt med tiden, forteller 30-åringen hjemme i Nellys stue i Hammerfest sentrum. Etter informasjonsmøtet gikk månedene. Cecilie og mannen flyttet til Hammerfest. I mellomtiden forberedte sanitetsforeningen seg på å legge ned. Det ble for tungt å drive for de få som var igjen. Men på årsmøtet i 2008 møtte det en ung kvinne som sa seg villig til å ta over ledervervet og prøve å få foreningen på fote igjen. Jeg hadde aldri drømt om at det skulle skje. Vi ble nesten helt lammet, alle sammen, sier Nelly. Leste seg opp Jeg innrømmer at jeg tenkte «hva er det jeg har begitt meg ut på?» Jeg hadde ingen organisasjonserfaring, og kjente få på min alder her, forteller Cecilie, som fremdeles er leder i foreningen, tre år etter. Med seg har hun også fått 140 nye medlemmer. 70 av dem kom allerede første året. Jeg synes du har vært tapper, og ikke minst fantastisk modig. Det dere har fått til, med så mange medlemmer på så kort tid, er verdt en plass i Guinnes rekordbok! utbryter Nelly. Anne Karine Grell er en av dem som lot seg friste til å bli med i saniteten. Jeg kjente ikke Cecilie fra før, men så oppslag i avisen hvor Cecilie og Nelly snakket om foreningen, og syntes det så interessant ut, sier 37-åringen hjemme i stua hos Nelly. Jeg stortrives som medlem. Etter at jeg har fått muligheten til å dra på seminar til Oslo og fått møte andre sanitetskvinner, har jeg fått sett bredden i hva N.K.S. gjør som nasjonal organisasjon. Det gjør at det positive førsteinntrykket bare har forsterket seg, sier Anne Karine, som sa seg villig til å sitte i styret. Vi satt og leste årsmøteregler mens vi hadde årsmøtet, ler hun, og får et bekreftende nikk fra Cecilie. Vi kunne ingenting fra før, men det er bare å lese seg opp. Jeg fikk tilbud om å være med på tillitsvalgtopplæring, og lærte mye der. I tillegg har jeg lest meg opp på strategisk plan og vedtekter, som det er lett å få tak i, sier Cecilie, som i dag sitter både i landsstyrets kvinnehelsekomité og er på valg til sentralstyret. Cecilies engasjement er det som driver foreningen framover, tilføyer Anne Karine. Aktiv 100-åring Vel er Cecilie engasjert, men hun har også med seg en stor gjeng engasjerte kvinner. Lista over alt foreningen har jobbet med Alle foto: Privat Deler av styret pyntet til jul. Nederst fra venstre: Marie Darell, Cecilie K. Innerby med Alma på fanget, og Anne Karine Grell. Bak: Vivi-Ann Mathisen, Eirin Lemika og Ingrid Reite. Foreningen arrangerte guidet busstur i forbindelse med 100-årsjubileet i fjor. Her er det friskis og svettis for barn på ett av mange familiearrangementer. 8 Fredrikke nr. 3 / 11

9 de siste årene, er nemlig lang: Foredrag av lege i forbindelse med sanitetens uke, fastelavnsrissalg, familiekafé, byttemarked for brukte barneleker, julebesøk på sykehjem, aktivitetsdag for barn, fastelavnskafé, vårkafé og julekafé hvor loddsalget ofte går til N.K.S. fond, rebusløp, utdeling av julekurver til de som ikke har det så greit, salg av maiblomster, aktivteter i forbindelse med «Rene hender»-kampanjen, solfest for pensjonister, og hjelp ved kommunens massevaksinering. Det nyeste er at foreningen har startet opp SESAM-gruppe for kvinner med minoritetsbakgrunn. Når jeg leser referatene på e-post, tar de jo aldri slutt, ler Hjørdis Sørgård, som også har tatt turen til Nelly for å snakke om Hammerfest sanitetsforening. Hun har vært medlem i snart 30 år. Men jeg er imponert over alt foreningen har fått til de siste årene, sier hun. Nå skal det også sies at det ble ekstra mye aktivitet i fjor, siden vi feiret 100 år, legger Cecilie til. Ingen møteplikt En forening med høy aktivitet krever også engasjerte medlemmer som stiller opp på sin fritid. Selv om flere av medlemmene i Hammerfest er godt voksne og pensjonister, består majoriteten av unge kvinner med full jobb og barn. Hvordan får de det til? Man får tid til det en har lyst til, kommenterer Cecilie, og legger til: Men vi legger møtene til etter leggetid. Og jeg understreker at det ikke er møteplikt. Folk får engasjere seg når det passer. Vi er en hard kjerne som står på og bruker mye tid på god planlegging. Vi oppfordrer medlemmene til å bidra, men de må få tid til å la tanken på å være aktiv modnes. Også prøver vi å legge til rette for at de som faktisk ønsker å engasjere seg, får slippe til, for eksempel i styret, sier Cecilie. Og det går an å støtte saniteten, uten å bidra aktivt med en gang. Det er Cecilies datter Alma et synlig bevis på. Med sine to år er hun definitivt Hammerfest sanitetsforenings yngste medlem. Alma er nærmest født inn i saniteten, og var bare seks dager gammel da hun var med på fastelavnskafé, sier Cecilie, og legger til: Den viktigste jobben vi gjør for å få nye medlemmer, er å fortelle andre hva vi gjør. Jeg møter veldig mye uvitenhet. Veldig mange tror at sanitetsforeningen ikke er noe for unge kvinner, sier Cecilie, og blir avbrutt av Nelly. Men herlighet, det har jo dere bevist at den er! Nelly B. Nordnes skrev et langt brev til Fredrikke, i håp om at flere fikk høre den fantastiske historien om Hammerfest sanitetsforening. Faksimilie Medlem Marie Darell hjelper til med pandemivaksinering høsten Foreningen stilte også med kafé. Styret anno Her med organisasjonsleder Sølvi Lundgaard på besøk i forbindelse med 100-årsjubileet. Her er æresmedlem Margot Nilsen (til venstre) og Maria Stephansen, forfatter av jubileumsboken og ansvarlig for 100 årsjubilumsutstillingen på Gjenreisningsmuseet. Fredrikke nr. 3 / 11 9

10 Vi tar Jentebølgen! foto: håvard krågsrud og Åse Toril Holten 10 Fredrikke nr. 3 / 11

11 Fredrikke nr. 3 / 11 11

12 kvinnehelse vi var med på jentebølgen Høybråten sanitetsforening har gått seg i form, og stilte kvinnesterke opp på løp i Oslo. En gjeng fra SESAM-gruppa i Oslo sanitetsforening stilte på løp. Prinsesser på vift gjennom Lillehammers gater. Klar, ferdig, gå! Når beina går, kommer humøret! 19. mai gikk startskuddet for årets Spar Jentebølgen-løp, som går 33 steder i landet. Kvinner i absolutt alle aldre, former og fasonger stilte med godt humør, enten de løp eller gikk det fem kilometer lange mosjonsløpet. N.K.S. er ideell samarbeidspartner for BislettAlliansen, som administrerer løpene. I den anledning har N.K.S. vært ute i media og på andre arenaer og oppfordret kvinner til å ta med seg kjente eller ukjente ut på tur, under mottoet «Gå med meg!». Til sammen flere tusen jenter og damer har tatt Jentebølgen sammen med N.K.S., og mange av dem har besøkt N.K.S. stand på løpene. Sanitetskvinnene har nemlig stått på stand landet rundt, for å fortelle om N.K.S. og verve nye medlemmer. Om det ikke er hæla i taket på løpene, er i alle fall armene i været! 12 Fredrikke nr. 3 / 11

13 God oppvarming før løpet er viktig og sosialt. I høst skal Alta sanitetsforening arrangere løp. For å skape blest rundt løpet, arrangerte de før sommeren kick-off hvor folk kunne løpe 100 meter på minst 6 centimeter høye hæler og være med i trekningen av et gavekort. Faksimile: Forhåndsomtale i Finnmark Dagblad her går/ gikk løpene 19. mai Steinkjer 20. mai Grong 21. mai Os i Østerdalen 21. mai Lillehammer 23. mai Tønsberg 23. mai Elverum 24. mai Oslo 25. mai Fagernes 26. mai Sandnes 26. mai Bamble 27.mai Skånevik 27.mai Notodden 28. mai Odda 29. mai Spydeberg 30. mai Sandefjord 30. mai Skien 31. mai Drammen 31. mai Flekkefjord 1. juni Kopervik 4. juni Skreia 5. juni Sand i Nord-Odal 7. juni Trondheim 7. juni Hamar 8. juni Molde 8. juni Mysen 9. juni Ålesund 10. juni Ørsta 15. juni Lillestrøm 16. juni Asker 17. juni Moelv 4. sept. Larvik 5. sept. Gjøvik 10. sept. Alta Hvor mange maiblomster er det i glasset lurer Hege Skari (til venstre) og Guro Skari Berger. Gjetter de riktig, kan de vinne en ipod mp3-spiller. Mange har vært innom sanitetskvinnenes stand for å strikke på det som kan bli Norges lengste skjerf. Da kan man også spørre om det man måtte lure på om N.K.S. Her informerer generalsekretær Anne-Karin Nygård. Fredrikke nr. 3 / 11 13

14 kvinnehelse vi var med på jentebølgen Karine Rogne (25) fra Valdres deltok i sitt første Jentebølgen-løp. Det gjorde også datteren Randi (født 27. oktober). Nathalie Ø. Falkenberg (2) hadde med seg mamma Katrine. Sanitetskvinner sto på stand, landet rundt. Her er Signy Andersen og Torill Bærø Eliassen i Tønsberg. N.K.S. samarbeider med Norges Fotballforbund om integrering. I forkant av løpene har Anne-Karin Nygård tatt med seg fotballspillere og oppfordret etnisk norske kvinner til å ta med seg kvinner med minoritetsbakgrunn ut på tur. Faksimile: Drammens Tidende 14 Fredrikke nr. 3 / 11

15 Oppvarmingen har vært variert. Her danses det zumba! Norske Kvinners Sanitetsforening er ideell samarbeidspartner for Jentebølgen. Fra scenen intervjuer konferansier Jens Aas generalsekretær Anne-Karin Nygård. Medlemsverving er en viktig del av det å stå på stand. Her er Anne Veggumslokken i Lillehammer sanitetsforening ute i gatene for å snakke med folk. Fredrikke nr. 3 / 11 15

16 lesbiske fødende Når «far» er medmor Mormor Bente Dahl Spidsberg er nok den eneste jordmoren her til lands som har tatt i mot sitt barnebarn som har medmor og ikke en pappa. Med støtte fra N.K.S. tar hun doktorgrad på erfaringer i møtet mellom lesbiske par som får barn og helsepersonell i fødselsomsorgen. Tekst og foto: beate framdal Prosjektet består av tre delstudier som undersøker fødeparets, jordmødrenes og medmødrenes erfaringer. Doktorgradsarbeidet blir finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforenings forsknings- og utviklingsfond, og er å betrakte som et stykke pionérarbeid. Vi har altfor lite kunnskap om hvordan lesbiske par møtes av helsepersonell innen fødselsomsorgen, sier forsker og jordmor Bente Dahl Spidsberg, som er høgskolelektor ved avdeling for helse, ernæring og ledelse ved Høgskolen i Akershus. Frem til 2009 hadde ikke lesbiske kvinner rett til assistert befruktning i Norge, slik at erfaringen med lesbiske fødende og deres partnere eller medmor, er et ganske blankt kapitel innen fødselsomsorgen. Lesbiske som har ønsket seg barn har blant annet reist til utlandet for å bli gravide, og mange reiser da til Stork-klinikken i Danmark. Fordommer eller ikke? Uansett hvilken måte de velger å bli gravide på, er de henvist til det norske helsevesenet for oppfølging under svangerskapet, når de skal føde og senere på spedbarnskontroll på helsestasjonene. Men hvordan blir de møtt? Dette spørsmålet ønsker Bente Dahl Spidsberg å få svar på. I mastergradsstudien hennes fortalte lesbiske par om mye god omsorg, men også om ubehagelige situasjoner og ikke minst usikkerhet og ambivalens. Dette tyder på at møtet ikke alltid er så enkelt. I den første studien i doktorgradsarbeidet som nylig ble antatt, forteller jordmødre om liknende erfaringer. Annerledeshet Det ligger ofte noe ullent i møte med helsevesenet. Jordmødrene jeg intervjuet beskriver en annerledeshet som man må tørre å ta tak i på en god måte. 16 Fredrikke nr. 3 / 11

17 Vi har for lite kunnskap om hvordan lesbiske fødende møtes av helsepersonell. Fra 1. januar i 2009 kunne lesbiske kvinner få assistert befruktning i Norge, så dette er et tema vi må forholde oss til, sier jordmor og N.K.S.-støttet forsker Bente Dahl Spidsberg. Fredrikke nr. 3 / 11 17

18 lesbiske fødende Lesbiske kvinner er ofte ressurssterke kvinner som ikke forventer særbehandling. Det blir likevel feil når kvinnene selv tar ansvar for å ta opp aktuelle temaer for å gjøre situasjonen litt lettere for eksempelvis en jordmor. Slik skal det ikke være. De fleste parene forstår at det for helsepersonellet er en annerledes situasjon enn å møte det tradisjonelle foreldreparet mann og kvinne, sier Bente Dahl Spidsberg. Det har også hendt at de har opplevd omvendt diskriminering. Siden partneren er kvinne har hun fått være til stede når det er vanlig å sende mannen ut av rommet, sier Spidsberg. unnlater kanskje å ta opp temaer som kan være viktig. Jordmødre jeg pratet med, er spesielt opptatt av å vite mer om hvilke behov og ønsker medmødrene har, og de spør om deres behov er annerledes enn fedrenes. Er man i tvil om hva man kan spørre om, så kan det være greit å bruke vanlig folkeskikk som rettesnor. Det blir ikke riktig å late som at alt er som «vanlig» heller, sier Bente Dahl Spidsberg. Hun legger til at spørsmålene bør være relevante for den situasjonen paret er i. Noen av parene jeg intervjuet syntes helsepersonellet ble litt for opphengt i deres seksuelle orientering, og det ble en del nysgjerrige spørsmål, sier hun. Både kvinnene og jordmødrene stiller spørsmål ved de usikre eller ambivalente møtene. Kvinnene tenker at en avvisende holdning hos helsepersonell kan skyldes at de er et lesbisk par, men den kan også være et uttrykk for legen eller jordmoras personlighet, og at hun er slik overfor alle kvinner. Jordmødrene reflekterer også over dette, men forteller i tillegg om situasjoner hvor de møter kvinner som bringer med seg tidligere dårlige erfaringer med helsepersonell inn i møtet. I slike situasjoner kan det være utfordrende å vinne tillit og skape trygghet, avslutter Dahl Spidsberg. Til Sør-Afrika Bente Dahl Spidsberg har tatt master i sykepleievitenskap. Jeg visste ikke hvilket emne jeg skulle ta som oppgave. Svigerdatteren min mente at dette ikke kunne være vanskelig å velge, siden jeg hadde oppgaven rett foran meg. Tittelen på masteroppgaven var «Sårbar og sterk», og handlet om hvordan fødende lesbiske blir møtt i fødselsomsorgen. Denne vil bli brukt som grunnlag i doktorgradsarbeidet. Et tema jeg vil se nærmere på er medmødrenes erfaringer, sier Dahl Spidsberg. En doktorgrad blir ikke til uten gode veiledere. Hovedveileder er professor Venke Sørlie ved Lovisenberg Diakonale høgskole, og medveileder er professor Kirsti Malterud ved Universitetet i Bergen. Må spørre Dahl Spidsberg mener jordmødre og helsepersonell må tørre spørre. Det går en grense for hvor langt man kan gå før spørsmålene blir litt for nærgående og tipper over i ren nysgjerrighet. Både i egen og andres studier beskriver lesbiske kvinner hvordan helsepersonell over- eller underfokuserer på seksuell orientering. Begge deler oppleves ubehagelig. Det blir feil når jordmor glemmer graviditeten fordi hun synes det er så spennende å høre om hvordan lesbiske kvinner går fram for å bli gravide, men det er like feil når lege eller jordmor unnlater å hilse på medmor eller overhodet ikke inviterer henne inn i samtalen, sier Spidsberg. Mange jordmødre tør ikke å spørre eller de vegrer seg for å spørre for ikke å tråkke inn i den private sfære. Noen er usikre og redde for å stille spørsmål, og En kvinne måtte skifte fastlege da hun ikke en gang fikk ut prøvesvarene sine, sier Dahl Spidsberg. Er man i tvil om hva man kan spørre om, så kan det være greit å bruke vanlig folkeskikk som rettesnor. bente dahl spidsberg 18 Fredrikke nr. 3 / 11

19 ANNONSE Her Har du Medox-effekten! Medox er et kosttilskudd og et unikt helnorsk produkt som kom på markedet i Grunnlaget var forskning ved Universitetet i Bergen siden tidlig på 80-tallet. Siden den tid har Medox vært underlagt kliniske studier ved universiteter og universitets-sykehus i Norge, EU, USA og Kina. Medox består av de viktige virkestoffene antocyaner fra blåbær og solbær. Ernæringsrådet har uttalt at en 65% økning i konsumet av frukt, bær og grønt antas å kunne redusere kreft- og hjerte/karsykdom betydelig. Men for å få vite mer satte vi i gang omfattende kliniske studier. Vi fulgte også brukere av Medox over to år. Hele 85% svarte at de følte seg bedre og mer opplagt ved bruk av Medox. Undersøkelsen underbygger også en rekke andre erfaringer med Medox. Her er noen utvalgte: En av mine psoriasispasienter med leddsmerter i hender og rygg er nå nærmest smertefri og vil selv bestille flere Medox kapsler over nettet. Medox synes altså tilsynelatende å virke fremragende på inflammatoriske leddsmerter som skyldes psoriasisartritt. De siste årene har jeg bare benyttet Medox. Likevel har det skjedd store og positive endringer i halspulsårene mine, og i dag viser målingene at det ikke er forkalkninger igjen i dem. Nevrologen som har fulgt meg gjennom alle disse årene skjønner det ikke. Forbedringen er så stor at det ikke skulle være mulig å oppnå med medisiner en gang. Da smertene var som verst satt jeg på jobben og gråt så tårene sprutet. I vinter fikk jeg anbefalt Medox og Omega-3 av min kiropraktor. Det ble vendingen. Jeg har fortsatt vondt i ryggen, men ikke verre enn at jeg lever godt med det. Jeg har psoriasisartritt i ryggen og hadde mye smerter. Etter å ha benyttet 4 Medox daglig i 4 dager gikk smertene over fra sterkt ubehag til lett ømhet. Bestill Medox i dag! Enklest og rimeligst er å gå inn på vår nettbutikk på medox.no. Her finner du også mer om effekter, betingelser og vilkår. Du kan også bestille pr sms: Send medox til Ingen bindingstid! MEDPALETT AS Hanaveien 4 6, 4327 Sandnes telefon medox.no Friskere, lenger!

20 organisasjonen En rød tråd fra A til Å Nasjonalt satsingsområde Gjesdal sanitetsforening har tatt tak i et nasjonalt satsingsområde og gjort noe ut av det lokalt. Med tanke på at kvinnehelse er N.K.S. hovedsatsingsområde, og fysisk aktivitet er viktig for helsa, tok damene i Gjesdal sanitetsforening kontakt med det lokale helsesenteret, og spurte om de ville komme på medlemsmøte. Temaet var livskvalitet og trening, og helsesenteret ga en meget god innføring i hvor viktig det er å være i aktivitet. Vi fikk tilbud om en gratis prøvetime i pilates, en treningsform som ville passe godt for vår aldersgruppe, godt voksne, forteller leder Jorun Overskott. 12 spente damer møtte opp til prøvetimen, og nå er 13 damer fast med på pilates en gang i uka. Vi føler at vi blir tatt veldig godt vare på, og at det gjør oss godt, både for kropp og sjel. Og fellesskapet gjør også godt. Det er aldri for sent å starte med trening! sier Overskott. 20 Fredrikke nr. 3 / 11

21 Sanitetskvinnene satser spesielt på kvinners livsvilkår. Det gjør vi i form av konkret arbeid, både lokalt og nasjonalt. Tekst: åse toril holten Foto: Frisk helsesenter Kvinnehelse, kvinner med minoritetsbakgrunn, søsterorganisasjon i Etiopia, forskning og utvikling, omsorgsberedskap, barn og unge, eldre og institusjoner det er N.K.S. sine arbeidsområder, nedfelt i Strategisk plan Det betyr at lokalforeningene, fylkene og hele N.K.S. arbeider med det samme, over hele landet. Hvorfor i all verden er dette så viktig? For det første fordi medlemmene selv har vedtatt at det skal være slik. Landsmøtet, N.K.S. høyeste myndighet, vedtok både i 2007 og i 2009 at N.K.S. skal revitaliseres som en nasjonal organisasjon. Skal vi være det, må vi ha nasjonale saker som også er synlige utenfor organisasjonen, forklarer generalsekretær Anne-Karin Nygård. Viktig for rekruttering Lokalforeningene har mange aktiviteter som er iverksatt ut fra lokale behov, og det er bra, mener Nygård. Men det er også viktig at lokalforeningene arbeider med de nasjonale sakene. Mange blir rekruttert som nye medlemmer, fordi de vil engasjere seg eller støtte de nasjonale sakene. Når lokalforeningene arbeider med disse sakene, vil de nye medlemmene se «den røde tråd», sier Nygård, og legger til at nasjonale satsingsområder ikke er noe nytt. Helt fra starten av så sanitetskvinnene betydningen av å ha en nasjonal organisasjon. Eksempelvis var tuberkulosesaken en nasjonal satsing, blandet med lokal handling. Nasjonal satsing i nærmiljøet Generalsekretæren tror flere foreninger driver innenfor de nasjonale satsingsområdene, kanskje uten å tenke over det selv. Når en lokalforening arrangerer et åpent møte om osteoporose eller inkontinens, fokuseres det på typiske kvinnehelseproblemer. Arrangerer man stavgangsgruppe for kvinner, er dette også forebyggende satsing på kvinnehelse, sier Nygård. Hun oppfordrer lokalforeningene til å bruke dette i markedsføringen av sine aktiviteter, enten det skjer når man henger opp plakater, lager årsplan som sendes ut til medlemmene, eller snakker med lokalpressen. Har man et åpent møte om vold mot kvinner, så fortell eksplisitt at Norske Kvinners Sanitetsforening har kvinnehelse som satsingsområde, og at møtet er et ledd i satsingen på dette, sier Nygård. Skal vi nå ut til hele folket, må de kunne gjenkjenne oss, både i nord og sør. Fredrikke nr. 3 / 11 21

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

MEDOX Nytt. Sterkere immunforsvar med Medox

MEDOX Nytt. Sterkere immunforsvar med Medox MEDOX Nytt NR. 4/2015 Sterkere immunforsvar med Medox Randi (57) var tappet for krefter etter flere ryggoperasjoner. Heldigvis fikk hun et godt tips av fysioterapeuten sin, slik at hun kunne bygge opp

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Emilie 7 år og har Leddgikt

Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer