På Skråss med Simon Aftenposten Amag DEVOLD SIMON FLEM Side: 64

Transkript

1 På Skråss med Simon Aftenposten Amag DEVOLD SIMON FLEM Side: 64 (TEGNING ring av barn rundt jorden) Kjære Jeg vil spørre deg om noe. Hvorfor har du sluttet med alle tegningene dine i På skråss? En dag skulle jeg lese de to sidene dine. Da så jeg at det var noe som manglet. Det var tegningene dine. Og de hører liksom med, skjønner du, Jeg ville blitt veldig glad, hvis du ihvertfall kunne ta med gutten med kransekake. Jeg har sendt en tegning også. Jeg ville bli glad hvis du tok den inn, for jeg har strevet lenge med den. Sånn som på tegningen vil jeg at vi skal ha det. Men sånn er det ikke. Og det er dumt. Omtrent til sommeren skal jeg flytte til Trysil. Vi skal bygge hus der. Jeg gruer meg nesten ingenting, for jeg tror at jeg kommer til å få mange venner. Jeg har to 4Knåler fra før, så jeg trenger ikke flere. Silje Rønneberg Hogstad (10), Finstadjordet. Det er ikke jeg som har bestemt at gutten med kransekaken ikke skal stå på trykk lenger. Jeg likte ham igrunnen godt. Og jeg tror at vi er mange som synes det er trygt at det er noe som kommer igjen, hver uke. Men det er det ikke alle som mener, og dette synes jeg ikke er noe å krangle om. Selv om jeg er ganske fæl til å krangle. Jeg tror at vi kan få det slik som du ser det på tegningen din. Det har jeg trodd bestandig. Nå tror jeg det sterkere enn noen gang før, for nå har jeg reist rundt i verden et halvt år, og møtt barn i mange land. Du skjønner at jeg har en slags tro på at det på mange måter er barna som forstår best hvordan verden skulle være. Men de slipper ikke så lett til, og de har ikke alltid så lett for å si akkurat hva de mener. Du sier det i en tegning. Nå har jeg blitt nær venn med syv alminnelige, normale, ganske glade barn rundt om på kloden. De har sagt noe om det samme som du føler. De har sagt det til meg på mange måter, selv om jeg ikke kan snakke hverken portugisisk, italiensk, swahili, thai, japansk eller russisk. De har blant annet sagt det med kunst. Ja, jeg vil kalle det kunst. Alle disse barna har laget hvert sitt relieff. Der sier de ganske mye om seg selv, og om hvordan de oppfatter verden. Når jeg arbeider med På skråss, leser brev og ser på tegninger som dere sender meg, blir jeg mer og mer sikker på at barn har mye verdifullt å gi. Jeg blir mer og mer sikker på at barn slipper for lite til. Jeg vet at det er mange som mener dette, efterat de har begynt å følge med i På skråss. Stadig kommer det noen og sier dette til meg - overalt i verden finnes det voksne og barn som leser disse sidene. Derfor synes jeg at dette er noe av det viktigste jeg noen gang har vært med på. Jeg vet godt at min jobb med dette bare er å slippe andre først og fremst barn - til i spaltene. Nå vet jeg at barn over hele verden har de samme tankene og følelsene som du har, Silje. Jeg er stolt over at syv av disse barna får lov til å komme sammen på Nordkapp, for å sette opp verdens første monument skapt av barn fra hele verden. Et monument som skal stå i hundrer av år. Det skal minne mennesker om hva barn kan skape, hva barn kan makte, når de får lov til å komme sammen og samarbeide og være venner. På Nordkapp, verdens nordligste punkt, skal monumentet stå. Jeg tror at mange vil forstå hva det uttrykker. Akkurat som mange forstår deg, Silje, når de ser tegningen din. Gi aldri opp det håpet du har, Silje! Vi er mange som håper det samme som du. Vi skal ikke bare håpe, vi skal arbeide for at håpet går i oppfyllelse. Barn og voksne, sammen.

2 Jeg tror at du vil få mange venner i Trysil. Kanskje du skriver og forteller om hvordan det går? Ha det godt! Kjære Simon! Vi hilste på hverandre i Bergen før jul i en bokhandel. Si at du husker meg, for da blir jeg glad! Joda, jeg husker deg godt. Ikke det at jeg er trist nå, altså. Jeg prøver så godt jeg kan å ha godt humør. Da hjelper det at jeg har det veldig kjekt på skolen, og at jeg har så mange gode venner. Vi er flinke til å kose og klemme på skolen. Likevel er det mange som ikke vet om 4K. Jeg har bedt deg for lenge siden om å sende meg to nåler. Hvorfor kom de aldri? Fordi jeg er en rotekopp men nå kommer de. Det er deilig å være meg. Jeg har det så godt, så godt, jeg får nesten dårlig samvittighet. Tenk på alle som har det vondt. Krig, sult, undertrykkelse. Men jeg kan jo spre glede her jeg er. Hjemme, på skolen, sammen med venner. Men av og til er jeg trist likevel. Det må alle ha lov til å være, innimellom. Rebekka Russ, Bergen. Ja, ingen kan gå omkring og være glad og blid bestandig. Men du trenger ikke ha dårlig samvittighet fordi du har det godt. Vi skal ha det godt. Og når vi selv har alt vi trenger, kan vi gjøre mye for dem som ikke har det godt. Blant annet muntre opp i den nærmeste kretsen, slik du gjør. Og for dem som lider ute i verden, kan vi gjøre en innsats. Jorden er rik, her er nok til alle. Vi kan ikke stryke ut lidelsene på en dag, men vi kan arbeide for fred og rettferdighet - både her hjemme og over hele verden. Kjære Simon! Jeg er en jente som ser ganske lyst på livet. Jeg prøver å ta ting positivt. Jeg er ikke særlig redd for å gi andre en klem, men jeg ønsker meg en 4Knål, likevel. Den minner oss om at verden ikke består bare av penger og makt. Kathrine (13), Oslo. Sylslank? Simon! Hvem er det som har bestemt at alle skal være sylslanke? Selv går jeg rundt som en evig slanker, enda jeg ikke er noe tykk. Saken er bare at jeg ikke er tynn nok. Jeg er glad i mat, jeg hater å gå rundt sulten. Likevel gjør jeg det. Hvorfor? Jeg lar meg lure av et ideal. Jeg synes jeg er dum selv, men hvis jeg spiser meg skikkelig mett en gang, blir samvittigheten kullsvart. Men nå er jeg LEI! Jeg har ikke lyst til å slanke meg mere. Og så får folk godta meg som jeg er. Tine.

3 Ikkje lett! Kjære Eg har ofte tenkt å skrive til deg, og no har eg gjort alvor av det. Eg blir mobba av bror min, som er sterkare enn eg nokon gang kan verte. Du ser eg skriv nynorsk, fordi eg øver meg til nynorskeksamen - og det trengs. Eg trur eg er Noregs ivrigaste lesar av sida di. Eg prøver å praktisere alle dei fire Kane dine. Det er ikkje alltid like lett. Difor lurer eg på om eg kan få ei 4Knål til bror min, så kanskje han blir meir glad i meg. Så vil eg gjerne ha ei nål sjøl, og fem nåler til nokre jenter eg kjenner, som og vil vere med. Dei er veldig snille mot meg, så dei fortener nåler. Magne (15), Bærum. Som luft Hei, Simon! Jeg er en jente som går i åttende klasse. Jeg har et slags problem, på en måte. For det første: Nesten alle vennene mine synes at På skråss er teit, men det synes ikke jeg. For her kan jeg få svar på det jeg lurer på, selv om det ikke er jeg som spør. Jeg forstår at det er andre som har det likedan som jeg har det. For det andre: Hvorfor er det slik at når jeg er sammen med en av jentene i klassen, enten vi blir med hverandre hjem eller ikke, så er de kjempegreie. Spesielt når det er bare en. Da er de hyggelige og koselige. Men når jeg kommer på skolen dagen efter, avskyr de meg. Hvorfor det? Jeg er da helt lik de andre, og om jeg skal si det selv, så har jeg et normalt utseende. Men de smiler av meg, de behandler meg som luft. Jeg har da ikke gjort noe galt! Men når jeg går bort til dem, så sier de ikke hei eller noen ting. Guttene vil ihvertfall ikke snakke med meg. Så dem er det bare å glemme. Jeg holder det snart ikke ut lenger. Jeg har mange ganger tenkt at det var bedre om jeg ikke levde. Slik har det vært i åtte år nå, så lenge jeg har gått på skolen. Hva skal jeg gjøre? Venninnen min har det på samme måten. Fortvilet. Når venninnen din har det likedan, så er du i alle fall ikke alene. Du har en som forstår deg, når du snakker om det som er vanskelig for deg. Ellers vet jeg ikke mye jeg kan si om dette. Jeg håper bare at de som leser det du har skrevet, forstår hvor vondt vi kan gjøre andre mennesker, bare ved å overse dem. Vi skulle støtte hverandre og hjelpe hverandre, glede oss med hverandre og gjøre livet lettere for hverandre. Den som ikke forstår dette, vil heller aldri kunne oppleve sann glede. Vi har alle to sider i oss - en vond og en god side. Vi velger selv hvilken side vi vil slippe frem. Jeg vet at vi vil få det mye bedre selv, hvis vi viser andre mennesker den gode siden. Et lite smil, et "hei" - det er ofte alt som skal til for å gjøre dagen lysere for en som har det vanskelig. Det er vondt å føle seg alene. Det må være fryktelig vondt for den som får andre mennesker til å føle seg alene. Lykkelig! Hei, Simon! Jeg bare må skrive og fortelle deg hvor lykkelig jeg er. Jeg har fått en venn idag. Jeg har jo kjent henne lenge, og vært litt glad i henne hele tiden. Men det var først

4 idag at jeg ble virkelig kjent med henne. Idag torde vi for første gang å være helt åpne for hverandre. Vi torde å fortelle hverandre om våre innerste tanker og følelser. Og nå er jeg så lykkelig fordi jeg vet at jeg har en venn som jeg kan stole fullt og fast på, og som stoler fullt og fast på meg. Så nå lurte jeg på om jeg kunne få to 4Knåler. En til meg selv, og en til henne, for å vise hvor glad jeg er for at hun er til. Andreas (16). Fra en mamma Hei, Simon! Jeg er en glad, forventningsfull og litt sliten, nybakt trebarnsmamma, og jeg vil så gjerne dele min rikdom med deg, for at også andre skal få øynene opp for hvor verdifullt et lite liv er. Jeg er privilegert, som både kan bære frem og føde barn. Man blir ikke som barn igjen, men barna vekker noe lekent langt inne i oss, både mørke og lyse sider. Tenk om alle mennesker og grupper i denne verden kunne få øynene opp for hver enkelts verdi! Vi i vår lille familie er svært opptatt av hverandre, og vi ønsker oss fem nåler, og medlemskap i 4K. Kristin B. W., Selåsvatn. Ja, du er privilegert. Jeg har aldri kunnet bære frem og føde barn. Men jeg vet hvor fint det er å være foreldre til barn. Og jeg vet hvor fantastisk det er å se at barna vokser og blir det vi har ønsket at de skal bli - voksne, ansvarlige og fine mennesker. Jeg tror at det er altfor mange fedre som ikke tar seg tid til å nyte gleden ved å ha barn. Og altfor mange mødre som tar seg tid, men som ikke helt forstår hvor viktig den er, den innsatsen de gjør. Det ser ut som om du forstår det. Gratulerer! Kanskje du er så heldig at du har en mann som viser at også han skjønner hvem det er som gjør den virkelig viktige jobben i familien. Hodepine Kjære Jeg er ikke på skolen idag, fordi jeg har vondt i hodet, altså jeg har hodepine. Jeg sitter på rommet mitt og tenker på livet. Tenk å være en jente på ti og et halvt år og nyforelsket i en gutt som du ikke vet om elsker deg. Jeg sender deg et dikt. Love is a bird of golden wings that flies into your heart and sings. Nyforelsket jente i Lillehammer. Det gode Kjære Simon! Jeg synes at Gud fortjener mer plass i På skråss, for det er jo han som står bak alt det gode, ja, til og med hele universet. Og han har skapt deg, og elsker deg over alt. Grete, Hvalstad. Når det er slik at Gud står bak alt det gode, så står han vel bak det gode i På skråss også. Jeg tror at det viktigste er å gjøre noe som er verdifullt. Så tilfaller æren den som står bak alt, selv om vi ikke alltid nevner det. Fremdeles forundrer det meg at det er så mange som snakker om Gud, som ikke tør stå frem

5 med fullt navn. Det er vel ikke noe å skjemmes over at vi tror på ham? Aftenposten