Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen"

Transkript

1 Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen Nasjonalt vaksinasjonsprogram NYNORSK 1

2 Kvifor er det viktig å vaksinere? Frå vi blir fødde møter vi heile tida ei rekkje ulike virus, bakteriar og andre smittestoff. Dei fleste er ikkje skadelege, mange er nyttige, men ein del kan gi sjukdom. Immunapparatet til kroppen bidreg til å verne oss mot infeksjonar. Når vi blir utsette for smitte, set immunapparatet i gang ei rekkje reaksjonar for å nøytralisere smittestoffa og redusere skadeverknadene. Dersom ein har gjennomgått ein infeksjonssjukdom, gjer det ofte at ein blir verna (immun) for livet, slik at ein ikkje får den same sjukdomen fleire gonger. Dette er fordi immunapparatet hugsar smittestoffet. Enkelt og effektivt vern mot farleg sjukdom Når vi vaksinerer, utnyttar vi minnet til immunapparatet. Ved vaksinasjon blir kroppen tilført ein svekt bakterie eller eit svekt virus, delar av slike eller noko som liknar dei. Då blir immunapparatet aktivert utan at vi blir sjuke. På denne måten kan vi førebyggje nokre av dei farlege smittsame sjukdomane på ein enkel og effektiv måte. For enkelte sjukdomar fører vaksinasjonen til livslang immunitet, mens i andre tilfelle blir effekten redusert etter nokre år, og ein treng oppfriskingsdosar. Spedbarn toler vaksinar godt Immunapparatet hos barn er allereie tidleg i fosterlivet førebudd på å takle ulike smittestoff som møter det etter fødselen. Vaksinar bruker berre en liten del av immunkapasiteten til barnet og belastar immunapparat i mykje mindre grad enn vanlege infeksjonar, for eksempel forkjøling. Spedbarn toler derfor godt å få vaksine, også fleire samtidig. Flokkvern Når dei aller fleste i folket er vaksinerte mot ein sjukdom, blir det få personar att som smitta kan spreie seg til. Dette kan gjere det mogleg å verne dei få som ikkje er vaksinerte. Ved hjelp av vaksinasjon kan vi utrydde enkelte sjukdomar fullstendig i heila verda. Dette har vi så langt greidd med virussjukdomen koppar. 2

3 Barnevaksinasjonsprogrammet Det tilrådde vaksinasjonsprogrammet for barn og ungdom i Noreg omfattar vaksinar mot 11 ulike sjukdomar: rotavirus, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib), pneumokokksjukdom, meslingar, kusma, raude hundar og humant papilloma virus (HPV), som kan føre til livmorhalskreft. Enkelte barn blir òg tilbydde vaksine mot tuberkulose og mot hepatitt B. Alle desse sjukdomane kan vere livstruande eller gi alvorlege følgjetilstandar. Du finn ei fullstendig oversikt over vaksinasjonsprogrammet på siste side. Vaksinasjonen byrjar vanlegvis når barnet er 6 veker gamalt. Sidan fleire av sjukdomane vi vaksinerer mot, rammar dei yngste barna hardast, er det best å unngå forseinkingar. Det blir gitt oppfriskingsdosar i skulealder. Rotavirusvaksinen blir gitt i munnen (drikkevaksine), dei andre vaksinane blir sette med sprøyte (stikk). Kvikksølv blir ikkje brukt som konserveringsmiddel i nokon av vaksinane i barnevaksinasjonsprogrammet. Kombinasjonsvaksinar Heilt sidan det norske barnevaksinasjonsprogrammet blei starta opp i 1952, har vi brukt kombinasjonsvaksinar. Desse inneheld vaksinar mot fleire sjukdomar i same sprøyte. Det vil seie færre stikk for barnet. Kombina sjonsvaksinane gir færre biverknader enn når vaksinane blir gitt kvar for seg. All vaksinasjon er frivillig. 3

4 Før vaksinasjon Før vaksinasjonen, spør helsesøster om barnet er friskt, og om det har fått reaksjonar etter tidlegare vaksinar. Hugs å informere helsesøster dersom barnet har allergi eller andre helseproblem. Dersom barnet nyleg har fått eit legemiddel eller vaksine utanom barnevaksinasjonsprogrammet, må du òg opplyse om dette. Det er ikkje farleg å vaksinere eit barn som er forkjøla eller ikkje heilt i form på annan måte. Det er derimot vanleg å utsetje vaksinasjonen ved akutt sjukdom og ved feber over 38 C. Barn som har hatt spesielle reaksjonar etter tidlegare vaksinasjon, og barn med alvorleg eller langvarig sjukdom bør vurderast av lege før dei eventuelt blir vaksinerte. I enkelte tilfelle kan det vere aktuelt å vike av frå vaksinasjonsprogrammet. 4

5 Etter vaksinasjon Dei fleste barn får lite eller ingen reaksjon etter at dei har blitt vaksinerte. Feber over 39 C og/eller nedsett allmenntilstand kan vere teikn på alvorleg sjukdom og treng ikkje vere ein reaksjon på vaksinen. Kontakt derfor alltid lege dersom du er uroa for barnet. REAKSJONAR PÅ VAKSINAR (BIVERKNADER) Raud hud, hevingar og smerter på stikkstaden kan oppstå frå tid til annan etter alle vaksinar som blir sette med sprøyte, og kan vare i nokre dagar. Lett feber, uro, gråt, trøyttleik eller at barnet føler seg utilpass eller manglar matlyst i 1 2 døgn, ser vi hos opptil 1 av 10 barn etter vaksinasjon. Feber over 39 C er uvanleg. Hos småbarn kan raskt stigande feber føre til feberkrampar. Feberkrampar er i seg sjølve ufarlege, men du bør kontakte lege for å utelukke annan akutt sjukdom. Det at barnet får bleik hud, blir uvel eller svimar av etter å ha blitt vaksinert, er vanlegare hos store barn enn hos spedbarn og kjem nesten alltid av at barnet reagerer på stikket/smertene eller situasjonen. Allergisk reaksjon på vaksinar kan oppstå i sjeldne tilfelle. Dei farlegaste allergiske reaksjonane kjem raskt etter vaksinasjon. Derfor skal barnet vente på helsestasjonen i minst 20 minutt etter å ha blitt vaksinert. 5

6 Vaksine mot rotavirussjukdom ROTAVIRUSSJUKDOM Rotavirus er årsak til om lag halvparten av alle tilfella med diaré og oppkast blant sped og småbarn. Viruset smittar svært lett. Ein vanleg smittemåte er at barnet puttar handa i munnen etter at det har teke på noko som er forureina med rotavirus. Viruset blir skilt ut i avføringa både før, under og etter sjukdomsperioden. Ein gjennomgått rotavirusinfeksjon vernar berre delvis mot å få sjukdomen på nytt. Derfor får dei fleste sjukdomen fleire gonger i løpet av barndomen. God handhygiene kan redusere virusspreiinga, men kan ikkje stoppe han heilt. Rotavirussjukdom gir ofte kraftigare symptom enn andre mage tarminfeksjonar. Hos dei fleste barn går sjukdomen over utan komplikasjonar, men enkelte må få behandling for væsketap (dehydrering). Dersom behandlinga kjem i gang for seint, kan sjukdomen vere dødeleg, men dette skjer svært sjeldan i vår del av verda. Før rotavirusvaksinen blei innført i barnevaksinasjonsprogrammet, var rotavirussjukdom årsak til nesten 2/3 av alle sjukehusinnleggingar med oppkast og diaré hos småbarn. Årleg blei barn innlagde på sjukehus med rotavirussjukdom for behandling. Dei fleste var under 2 år. 6

7 ROTAVIRUSVAKSINE Rotavirusvaksinen inneheld levande, svekte rotavirus. Vaksinevirus gir ikkje rotavirussjukdom hos friske barn. Rotavirusvaksinen er svært effektiv og vernar nær 100 % mot alvorleg rotavirusinfeksjon. Rotavirusvaksinen blir gitt i munnen og smakar søtt. Vaksinen som blir brukt i barnevaksinasjonsprogrammet, blir gitt som 2 dosar. Første dose blir gitt tidlegast når barnet er 6 veker gamalt og seinast når barnet er 12 veker gamalt. Andre dose blir gitt i 3 månadersalderen og seinast når barnet er 16 veker gamalt. Vernet etter vaksinasjon varer i minst 3 4 år. Dette er nok til å verne dei minste og mest sårbare barna. Informer helsestasjonen dersom barnet nyleg har fått eit legemiddel, har allergi eller har andre helseproblem. Det er tilrådd å utsetje vaksinasjonen dersom barnet har akutt infeksjonssjukdom med feber over 38 ºC eller akutt mage tarminfeksjon med diaré eller oppkast. Vanlege biverknader: Dei vanlegaste biverknadene til vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet (Rotarix) er som følgjer: Irritabilitet, laus avføring ser vi hos opptil 1 av 10 vaksinerte barn. Magesmerter, luft i magen, hudreaksjon ser vi hos opptil 1 av 100 vaksinerte barn. Ein kjend, men sjeldan tilstand hos spedbarn er tarminvaginasjon. Då foldar ein del av tarmen seg inn i den delen som ligg nedanfor. I Noreg blir barn under 1 år innlagde med invaginasjon. Studiar har vist at dette talet kan auke litt etter at rotavirusvaksinen blei innført (opptil 1 ekstra tilfelle per vaksinerte), spesielt når vaksinen blir gitt over ein viss alder. Derfor skal den første dosen givast seinast når barnet er 12 veker gamalt og andre dose seinast når barnet er 16 veker gamalt. 7

8 Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio DIFTERI er ein nase og halsinfeksjon som skuldast difteribakteriar. Bakteriane dannar giftstoff som kan gå til åtak på hjarte, nyre og nervevev. Sjukdomen kan vere dødeleg. Under og like etter 2. verdskrig hadde vi difteriepidemiar i Noreg. Etter at vaksinasjon blei innførd i 1952, har vi berre hatt enkelte tilfelle av sjukdomen etter smitte i utlandet. Framleis ser vi difteri i delar av Europa og i andre verdsdelar. STIVKRAMPE (TETANUS) skuldast ein bakterie som vi kan finne i jordsmonn. Vi kan bli smitta dersom bakterien kjem i kontakt med eit sår vi har. Sjukdomen smittar ikkje frå person til person. Bakterien dannar giftstoff som går til åtak på nervesystemet og gir stive musklar og smertefulle krampar. Sjukdomen har høg dødelegheit. Han er sjeldnare i Norden enn i varmare strøk. 8

9 myelitt og Hib-infeksjon KIKHOSTE (PERTUSSIS) er ein langvarig (6 12 veker) luftvegsinfeksjon med kraftige hosteanfall. Kikhoste kan føre til hjerneskade på grunn av oksygenmangel under hosteanfall, og i sjeldne tilfelle til død. Han kan vere farleg for små barn, spesielt spedbarn. Hos eldre barn og vaksne kan sjukdomen vere langvarig og plagsam, men sjeldan livstruande. Sjukdomen er svært smittsam nær 100 % fekk sjukdomen før vi byrja å vaksinere. POLIOMYELITT er ein virussjukdom som vanlegvis gir forkjølingssymptom, smerter i kroppen eller magesjuke. Han kan gi hjernehinnebetennelse (meningitt) og kan føre til varige lammingar. Dødsfall skjer. Før vaksinen kom i 1957, hadde vi årlege polioepidemiar i Noreg der fleire hundre barn og ungdomar fekk varige lammingar. Opptil 10 % døydde. Etter at vaksinasjon blei innførd, er sjukdomen under kontroll i Noreg og ei rekkje andre land. Europa blei erklært poliofritt i 2002, men sjukdomen finst framleis i fleire land i Afrika og Asia. Personar som ikkje er vaksinerte, kan bli smitta under reiser og kan smitte andre uvaksinerte når dei kjem heim. 9

10 Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio HIB-INFEKSJON Bakterien Haemophilus influenzae type b (Hib) var den vanlegaste årsaka til hjernehinnebetennelse (meningitt) hos barn under 5 år i Noreg før vaksinen blei tilgjengeleg. Hib kan òg gi andre alvorlege infeksjonar, mellom anna lungebetennelse, leddbetennelse og strupelokkbetennelse. Etter at vaksina sjonen blei innførd i 1992, ser vi nesten ikkje Hib infeksjonar i Noreg. 10

11 myelitt og Hib-infeksjon FEMKOMPONENT-VAKSINEN MOT DIFTERI, STIVKRAMPE, KIKHOSTE, POLIOMYELITT OG HIB-INFEKSJON Vaksinane mot difteri og stivkrampe er baserte på giftstoff som bakteriane dannar, men der den giftige verknaden er fjerna. Kikhostevaksinen inneheld reinsa delar av kikhostebakterien. Poliovaksinen inneheld drepne poliovirus av dei tre typane som kan gi sjukdom hos menneske. Hib vaksinen inneheld delar av sukkerkapselen (polysakkarid ) til bakteriane bunde til protein. Ingen av vaksinekomponentane er levande. Etter tre vaksinedosar slik programmet tilseier er barna varig verna mot Hib infeksjon. For dei andre sjukdomane trengst det oppfriskingsdosar som blir gitt i skulealder. Vanlege biverknader: Uro, irritabilitet, gråt, det å føle seg utilpass, søvnig, ha nedsett matlyst eller føle seg uvel i 1 2 døgn etter vaksinasjonen ser vi hos opptil 1 av 10 vaksinerte. Det er i kvart enkelt tilfelle vanskeleg å vite om slike symptom kjem av vaksinen eller noko anna. Raud hud, hevingar og smerter på stikkstaden ser vi òg hos opptil 1 av 10 etter vaksinasjon, og dette kan vare i fleire dagar. Store, smertefulle reaksjonar ser vi sjeldan. Kortvarig feber ser vi hos opptil 1 av 10 vaksinerte. Færre enn 1 av 100 får feber over 39 C. I slike tilfelle må ein kontakte lege, fordi feberen kan ha ei anna årsak som må behandlast. FIREKOMPONENT-VAKSINEN MOT DIFTERI, STIVKRAMPE, KIKHOSTE OG POLIOMYELITT Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt blir tilbydd som oppfriskingsdose i tidleg barneskulealder, vanlegvis i 2. klasse. Vernet blir redusert over tid, og barna får tilbydd ny oppfriskingsdose i 10. klasse. 11

12 Vaksine mot pneumokokksjukdom PNEUMOKOKKSJUKDOM Det finst meir enn 90 ulike typar av pneumokokkbakterien. Fleire av desse kan gi sjukdom hos menneske, oftast lungebetennelse, bihulebetennelse og mellomøyrebetennelse. Av og til kan infeksjonen få eit meir alvorleg forløp, som blodforgifting (sepsis) eller hjernehinnebetennelse (meningitt). Pneumokokkar kan gi sjukdom hos både barn og vaksne, men det er ulike typar som dominerer i ulike aldersgrupper. Dei fleste tilfella av alvorleg pneumokokksjukdom ser vi hos dei yngste barna, hos personar over 65 år og hos personar med spesielle risikofaktorar. Før vaksinen blei innførd, blei barn under to år ramma av alvorleg pneumokokksjukdom årleg. Dei fleste barna hadde på førehand vore friske og ikkje vore spesielt disponerte for sjukdom. 12

13 PNEUMOKOKKVAKSINEN Vaksinen inneheld delar av sukkerkapselen (polysakkarid) til bakteriane bunde til protein. Vaksinen vernar mot 13 pneumokokktypar. Før vaksinen blei innførd, var desse 13 typane årsak til ein vesentleg del av pneumokokkinfeksjonane hos barn under 2 år. Vaksinen har òg ført til færre tilfelle av mellomøyrebetennelse forårsaka av desse pneumokokktypane. Vaksinen vernar ikkje mot sjukdom som har opphav i andre pneumokokktypar enn dei 13 som inngår i vaksinen. Han vernar heller ikkje mot sjukdom som er forårsaka av andre bakteriar eller virus. Småbarnsvaksinen mot pneumokokkar blir gitt samtidig med kombinasjonsvaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og Hib-infeksjon. Vanlege biverknader: Raud hud, hevingar, øm stikkstad eller smerter på stikkstaden ser vi hos over 10 % av dei vaksinerte, og dette kan vare i nokre dagar. Uro, irritabilitet, gråt, det å føle seg utilpass, søvnig, ha nedsett matlyst eller føle seg uvel i 1 2 døgn etter vaksinasjonen ser vi hos enkelte. Det kan vere vanskeleg å vite om slike symptom kjem av vaksinen eller noko anna. Kortvarig feber er ikkje heilt uvanleg. 13

14 Vaksine mot meslingar, kusma og raude hundar MESLINGAR er den mest alvorlege barnesjukdomen hos oss. Sjukdomen er svært smittsam. Blant dei som vaks opp før det fanst vaksine, fekk meir enn 99 % meslingar. Sjukdomen startar med forkjølingssymptom og høg feber, og deretter utslett. Meslingar er ofte forbunde med komplikasjonar som lunge betennelse, bronkitt og mellomøyrebetennelse. Det hender òg at vi ser alvorlege følgjer som hjernebetennelse (encefalitt), varig hjerneskade og dødsfall. På verdsbasis døyr om lag personar av meslingar kvart år, og dei fleste av desse er barn. Vi ser òg meslingutbrot med dødsfall blant uvaksinerte i vår del av verda. 14 KUSMA er ein virusinfeksjon som gir feber og hevingar i øyrespyttkjertlane. Den vanleg aste komplikasjonen er kusmahjernehinnebetennelse (meningitt), som oftast går over utan varige skader. Ein meir alvorleg komplikasjon er varig høyrselstap. Dersom gutar får kusma etter puberteten, kan viruset gå til åtak på testiklane og føre til nedsett fruktbarheit, men truleg ikkje sterilitet.

15 (MMR-vaksinen) RAUDE HUNDAR er ein mild sjukdom som gir feber og utslett hos både barn og vaksne. Dersom ei gravid kvinne får raude hundar, kan sjukdomen føre til alvorlege skader hos fosteret. Risikoen for misdanningar er på over 80 % ved sjukdom i første del av svangerskapet. Den vanlegaste smittemåten for gravide kvinner er kontakt med barn som har sjukdomen. Ved enkelte utbrot har uvaksinerte menn vore smittekjelder. Det er derfor viktig at alle barn blir vaksinerte. MMR-VAKSINEN Vaksinen mot meslingar, kusma og raude hundar er kjend under namnet MMR-vaksine. Forkortinga kjem frå det engelske namnet på sjukdomen: measles (meslingar), mumps (kusma) og rubella (raude hundar). Vaksinen er ein kombinasjonsvaksine som inneheld levande, svekte mesling, kusma og raude hundar virus. Etter den første dosen med MMR, som vanlegvis blir gitt i 15-månadersalderen, har over 90 % av dei vaksinerte vern i mange år, mogle gvis livet ut. Ein ny dose blir gitt i 12 årsalderen for å sikre at dei siste 10 % òg er verna, og for å sikre langtidsvern. Det er ikkje skadeleg å vaksinere ein person som allereie har hatt ein eller fleire av sjukdomane. Sidan MMR vaksinen er ein vaksine med levande, svekte virus, er det viktig at føresette gir beskjed til helsesøster før vaksinasjon dersom barnet har ein immunsviktsjukdom eller bruker medisin. Biverknader: Kortvarige smerter, raud hud og hevingar på stikkstaden. Ei til to veker etter vaksinasjonen vil nokre barn få lette symptom på dei sjukdomane dei er vaksinerte mot, men dette skjer hos færre enn 1 av 20. Dei vanleg aste symptoma er feber og utslett. Infeksjon med vaksinevirus er ikkje smittsamt. Komplikasjonane vi ser etter sjukdomane, er sjeldne eller ikkjeeksisterande etter vaksinasjon. I 1997 blei det sett fram ein hypotese om at MMR-vaksine kunne vere årsak til autisme. Seinare har det blitt gjennomført ei rekkje store undersøkingar som alle taler sterkt imot at MMR-vaksine skulle vere årsak til autisme eller nokon annan form for hjerneskade. 15

16 Vaksine mot livmorhalskreft (HPV-vaksine) HPV-INFEKSJON OG LIVMORHALSKREFT Livmorhalskreft er ein alvorleg sjukdom. I Noreg får kvinner årleg denne sjukdomen, og døyr av han. I tillegg blir årleg rundt 3000 kvinner opererte for alvorlege forstadium til livmorhalskreft. Gravide som tidlegare har gjennomgått ein slik operasjon, vil ha større risiko for å abortere eller for å få for tidleg fødde barn. Livmorhalskreft kjem av eit virus som blir kalla humant papillomavirus (HPV). Det finst mange typar HPV. Kvar type har sitt eige nummer. Minst 12 HPVtypar kan gi livmorhalskreft. Dei to vanlegaste er HPV 16 og HPV 18. I Noreg er desse to virustypane årsak til ca. 70 prosent av alle tilfella av livmorhalskreft. Andre typar HPV kan gi vorter i og rundt kjønnsorgan/endetarm, men dei er ikkje kreftframkallande. Nesten alle kjønnsvorter kjem av HPV 6 eller HPV

17 HPV smittar svært lett ved seksuell kontakt og gir vanlegvis ikkje symptom. Dei fleste får ein HPV infeksjon i løpet av livet. Det er vanlegast å bli smitta i ung alder. HPV infeksjon går i dei fleste tilfella bort av seg sjølv. Dersom ein infeksjon med kreftframkallande HPV blir langvarig, kan ein utvikle forstadium til livmorhalskreft (celleforandringar). Slike forstadium kan utvikle seg vidare til livmorhalskreft. Denne prosessen tek vanlegvis år. HPV-VAKSINEN HPV vaksinen inneheld virusliknande partiklar produsert i gjærceller ved hjelp av DNA teknikk. Vaksinen er ikkje levande. HPV vaksinen vernar mot HPV 16 og 18 og dei forstadia til livmorhalskreft som er forårsaka av desse to HPV typane. Den HPV vaksinen som blir gitt i barnevaksinasjonsprogrammet, vernar i tillegg mot kjønnsvorter som kjem av HPV type 6 og 11. Vaksinen gir over 95 % vern mot HPV 6, 11, 16 og 18. Erfaring viser at vaksinen framleis har ein vernande effekt i meir enn 7 år etter vaksinasjonen. Legemiddelstyresmaktene følgjer nøye med på kor lenge dette vernet varer. Dersom det blir nødvendig, tilrår ein å ta ein oppfriskingsdose. HPV vaksine blir tilbydd til jenter i 7. klasse. Vaksinen blir sett i overarmen med sprøyte. Ein må få tre dosar fordelt over 6 12 månader for å bli fullvaksinert. HPV vaksinen verkar førebyggjande og bør takast før ein blir utsett for smitte. I vaksinasjonsprogrammet blir derfor HPV vaksine tilbydd til jenter i god tid før det som er gjennomsnittleg seksuell debutalder i Noreg. Biverknader: Dei vanlegaste biverknadene av HPV vaksine er hevingar og det å føle seg øm i armen der vaksinen er sett. Dette går over etter få dagar. Det er òg rapportert om kortvarig feber, hovudverk, kvalme, oppkast, diaré og magesmerter. Det er ikkje uvanleg å svime av etter vaksinasjon, og dette kjem nesten alltid av reaksjonar på stikket/smerta eller situasjonen. 17

18 Vaksine mot tuberkulose (BCG) TUBERKULOSE Tuberkulose kjem av infeksjon med tuberkulosebakteriar. Det er berre ubehandla lungetuberkulose som er smitteførande. Den vanlege smitte måten er dråpesmitte frå ein person som hostar opp bakteriar. Om lag 10 % av dei som blir smitta, blir sjuke, og det kan gå mange år før sjuk domen utviklar seg. Sjukdomen går som oftast til åtak på lungene, men kan òg gi infeksjon i andre organsystem som hjernehinner, lymfeknutar, tarmkanal, knoklar, ledd og nyrer. Noreg er blant dei landa i verda som har lågast førekomst av tuberkulose, med nye tilfelle kvart år. Fram til 1997 såg vi ein nedgang i talet på tilfelle. Dei seinare åra har vi sett ein viss auke på grunn av auka inn vandring frå land med høg førekomst av sjukdomen. Nesten 90 % av dei som blir sjuke, er fødde i land med høg førekomst av tuberkulose, og dei fleste er smitta før dei kom til Noreg. Sjølv om risikoen for å bli smitta med tuberkulose i Noreg er låg, kan han vere høgare i miljø med tilknyting til land der sjukdomen er vanleg. BCG- vaksine blir derfor tilbydd til barn som har ei slik tilknyting. 18

19 TUBERKULOSEVAKSINEN Vaksinen inneheld levande, svekte tuberkulosebakteriar, Bacille Calmette Guérin, og blir kalla BCG. Vaksinen blir sett i venstre overarm. Normalt dukkar det opp ei lita kvise eller eit lite væskande sår på stikkstaden etter eit par veker. Såret gjer ikkje vondt, og det gror etter kort tid. Enkelte får òg hovne lymfeknutar som kjennest ut som kuler i armhola. Opp mot 80 % av dei vaksinerte får vern mot tuberkulose. Vernet blir utvikla 1 3 månader etter vaksinasjonen og er langvarig. Det er tilrådd å gi vaksinen til spedbarn ved 6 vekers alder. Ved å vaksinere spedbarn vernar ein særleg mot alvorlege former for tuberku lose i dei første leveåra. Dersom det er smitterisiko i nærmiljøet, blir også eldre barn tilbydde BCG vaksine. For desse barna kan det vere aktuelt å gjennomføre ei undersøking på førehand for å avklare om dei allereie har vore utsette for smitte og derfor ikkje vil ha nytte av vaksinen. Dersom barnet har svekt helse eller bruker medisin, må dei føresette gi beskjed om dette. Personar med HIV-infeksjon og andre immunsvikt tilstandar skal vanlegvis ikkje få BCG vaksine. Bivirkninger: Lokale reaksjonar som er kraftigare eller meir langvarige enn forventa, er sjeldne. Det kan oppstå heving i ein lymfeknute nær stikkstaden. Dette kan vere ubehageleg, men er ufarleg. I svært sjeldne tilfelle kan det vere aktuelt å gi medikamentell behandling. 19

20 Vaksine mot hepatitt B HEPATITT B er ein leverbetennelse som kjem av hepatitt B virus. Viruset finst i blod og i blodhaldige kroppsvæsker. Det kan ikkje trengje gjennom heil hud. Smitte skjer gjennom slimhinner eller skada hud, for eksempel ved stikk med ei blodig sprøyte, blodoverføring eller seksuell omgang. Dersom mor har sjukdomen, kan barnet bli smitta i samband med graviditet og fødsel. Hos smitta spedbarn får over 90 % ein kronisk infeksjon og blir berarar av virus dersom dei ikkje får førebyggjande behandling. Risikoen for å bli kronisk berar blir raskt lågare gjennom barndomen og er på under 5 % for dei som blir smitta i vaksen alder. På grunn av ei svakheit i immunapparatet har personar med Downs syndrom gjennom heile livet høg risiko for å bli kroniske berarar av hepatitt B dersom dei blir smitta. Kronisk berartilstand kan føre til skrumplever (levercirrhose) eller leverkreft. Kroniske berarar er òg dei viktigaste smittekjeldene for hepatitt B. Det er derfor viktig å redusere talet på nye berarar i så stor grad som mogleg. 20

21 HEPATITT B-VAKSINEN Vaksinen inneheld delar av hepatitt B virus som er produsert i gjærceller ved hjelp av DNA teknikk. I barnevaksinasjonsprogrammet blir hepatitt B vaksine tilbydd til barn av foreldre frå land med høg førekomst av denne sjukdomen. I tillegg blir hepatitt B vaksine tilbydd gratis til andre personar som: har auka risiko for å bli smitta har auka risiko for å bli kroniske berarar dersom dei blir smitta Helse og omsorgsdepartementet har gitt ut retningslinjer for kven som skal bli tilbydd vaksine. I barnevaksinasjonsprogrammet blir hepatitt B vaksine vanlegvis gitt i spedbarnsalderen. Vaksinasjonen består for dei fleste av tre dosar med minst fire veker mellom 1. og 2. dose, og minst fem månader mellom 2. og 3. dose. Etter å ha blitt vaksinert med tre dosar får over 95 % langvarig (oftast livsvarig) vern. Vanlege biverknader: Hepatitt B vaksine gir få biverknader. Dei vanlegaste er smerter, raud hud og hevingar på stikkstaden. Det er òg rapportert om feber, utslett, trøyttleik, sjukdomskjensle, leddsmerter og muskelsmerter dei første dagane etter vaksinasjonen. 21

22 Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK SYSVAK er eit nasjonalt elektronisk vaksinasjonsregister regulert gjennom helseregisterlova og SYSVAK registerforskrifta. Føremålet med SYSVAK er å halde oversikt over kvar enkelt sin vaksinasjonsstatus og å følgje med på vaksinasjonsdekninga på landsbasis. For helsetenesta er registeret dessutan eit hjelpemiddel for å sikre at alle barn får eit tilfredsstillande vaksinasjonstilbod. Alle vaksinar som blir gitt, skal registrerast i SYSVAK. Det er ikkje mogleg å reservere seg mot å bli registrert når det gjeld vaksinar gitt gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Tidlegare vaksinasjonar som ikkje er registrerte, skal etterregistrerast. I SYSVAK registrerer ein namn, fødselsnummer, vaksine og vaksinasjonsdato. Opplysningane blir registrerte og oppbevarte i samsvar med gjeldande reglar for personvern i helsetenesta. Gjennom publikumstenesta Mine vaksiner, som ein finn på kan foreldre til barn under 16 år til ei kvar tid få ei oversikt over kva for vaksinar barnet har fått. Etter fylte 16 år må personen sjølv logge seg på. Alle må ha elektronisk ID for å kunne logge seg på tenesta. Det er òg mogleg å skrive ut ei vaksinasjonsoversikt på norsk og engelsk. 22

23 Har du spørsmål? Dersom du har spørsmål du ikkje har fått svar på i denne brosjyren, kan du spørje på helsestasjonen din. Du finn òg meir informasjon om vaksinar på nettsidene til Folkehelseinstituttet: 23

24 Barnevaksinasjonsprogrammet Oversikt Barnet sin alder Vaksinasjon mot Tal på stikk 6 veker Rotavirussjukdom (blir gitt i munnen) 3 md. 5 md. 12 md. Rotavirussjukdom (blir gitt i munnen) Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon (DTP IPV Hib) Pneumokokksjukdom Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksjukdom Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksjukdom md. Meslingar, kusma, raude hundar (MMR) 1 2. klasse ca. 7 år Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP-IPV) 1 6. klasse ca. 11 år Meslingar, kusma, raude hundar (MMR) 1 7. klasse, jenter ca. 12 år Humant papillomavirus (HPV) (Vaksine mot livmorhalskreft), totalt 3 dosar 1 per dose 10. klasse ca.15 år Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (dtp-ipv) 1 Tuberkulose (BCG) * 1 Hepatitt B, 3 eller 4 dosar * 1 per dose *For barn i definerte risikogrupper (blir vanlegvis gitt i spedbarnsalderen). Oppfriskingsdosar mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio er tilrådd for vaksne kvart 10. år. Gitt ut av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Grafisk design: Per Kristian Svendsen Foto: Colourbox s 1, 2, 3, 8, 9, 10, 14, 20 Daniel Sannum Lauten s. 6 Imagesource s. 22 Pang Pang s. 23 Photo Alto s. 4, 5, 12 Rubberball s. 18 Lene Solbakken s. 16 Sist revidert: September 2014 Trykk: Wittusen & Jensen Opplag: (09/14) Bestilling: Oppgi målform (bokmål/nynorsk) Faks: Tlf:

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE VART INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HAUSTEN 2014 KVA ER ROTAVIRUSSJUKDOM? Rotavirus er

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen

Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen Nasjonalt vaksinasjonsprogram NYNORSK 1 Kvifor er det viktig å vaksinere? Frå vi blir fødde møter vi heile tida ei rekkje ulike virus, bakteriar og andre smittestoff.

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk Kvifor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksinar Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk 1 Kvifor er det viktig å vaksinere? Hensikta med vaksinasjon er at kroppen dannar vernestoff (antistoff) mot smittsame sjukdommar.

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nynorsk Om vaksinar Kvifor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret kroppen har mot infeksjonssjukdomar.

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer.

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Hensikten med vaksinasjon er at kroppen danner beskyttelsesstoffer (antistoffer) mot smittsomme

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk Kvifor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret kroppen har mot infeksjonssjukdommar.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2017 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksiner Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Bokmål Om vaksiner Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Når man har

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer.

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.

Detaljer

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK HPV Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Det er no det skjer! No får du som er ung kvinne tilbod om

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

0-2 uker hjemmebesøk Helsesøster Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen 2 mnd. Gruppekonsultasjon.

0-2 uker hjemmebesøk Helsesøster Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen 2 mnd. Gruppekonsultasjon. Vedlegg 1 KONSULTASJONER PÅ HELSESTASJONEN Alder Konsultasjons- / Vaksinasjon Målrettet oppgave type lege 0-2 uker hjemmebesøk Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Kine Willbergh og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Case: Innhenting av vaksinasjon Case 1: Innhenting

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Lag riktige setningar

Lag riktige setningar Smittsomme sjukdommar Lag riktige setningar Set saman setningane slik at dei gir meining. Bakteriar og virus Når bakteriar og virus kjem inn i kroppen, Friske menneske har ein kroppstemperatur Når vi har

Detaljer

Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hepatitt B: smitteveier Hepatitt B virus finnes i blod og kroppsvæsker hos personer med akutt eller kronisk

Detaljer

KVA DU BØR VITE OM HERPES PÅ KJØNNSORGANA

KVA DU BØR VITE OM HERPES PÅ KJØNNSORGANA KVA DU BØR VITE OM HERPES PÅ KJØNNSORGANA Herpes på kjønnsorgana er ein vanleg infeksjon. Tilstanden kan behandlast, men behandling kan ikkje kurere sjukdomen for alltid. Dei fleste som er berarar av viruset,

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

rapport 2012:1 Barnevaksinasjonsprogrammet www.fhi.no Rapport for perioden 2001-2010

rapport 2012:1 Barnevaksinasjonsprogrammet www.fhi.no Rapport for perioden 2001-2010 rapport 212:1 Barnevaksinasjonsprogrammet Rapport for perioden 21-21 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 444 Nydalen 43 Oslo Tel: +47-21 7 7 E-mail: folkehelseinstituttet@fhi.no www.fhi.no

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Silje Bruland Lavoll Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Fredag 28.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 BCG ved utenlandsopphold BCG ved utenlandsopphold

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Saksgang Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede 02.06.2015 Barne- og

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften 1 Høringsfrist: 6. mai 2016

Detaljer

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Vaksinasjon noen oppdateringer Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Utvalgte temaer Influensa Meningokokker Rotavirus Meslinger Hepatitt B Influensavaksine en barnevaksine? Sykeligheten

Detaljer

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Kine Willbergh Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Torsdag 27.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 Blålilla ben etter vaksinasjon Blålilla ben etter

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Uønskede hendelser etter vaksinasjon Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:

Detaljer

Vaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017

Vaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Vaksineskepsis Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Er vaksineskepsis et problem i Norge? Difteri Stivkrampe Kikhoste Polio Hib Pneumokokk Meslinger Kusma Rødehunder Landsbasis, 2016 95,739

Detaljer

Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon

Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene, 2008-09-25 1 Kikhoste i Norge 1942-1959

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge 2015 Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Rapport for 2014 Audun Aase Gro Bergsager Marianne A. Riise Bergsaker Hans Blystad Margrethe Greve-Isdahl Maria Hagerup-Jenssen Jeanette Stålcrantz Kirsti Vaino

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge 2014 Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Rapport for 2013 Marianne A. Riise Bergsaker Maren Stapnes Ege Maria Hagerup-Jenssen Siri Schøyen Seterelv Jeanette Stålcrantz Berit Sofie Wiklund Barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Meldte mistenkte bivirkninger etter vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet 2001 2010

Meldte mistenkte bivirkninger etter vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet 2001 2010 Meldte mistenkte bivirkninger etter vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet 00 00. Overvåkingssystemet Mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon overvåkes av Statens legemiddelverk i samarbeid med Folkehelseinstituttet

Detaljer

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5

Detaljer

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje

Detaljer

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen.

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen. Seljord kommune Helsestasjon - og skulehelsetenesta Helsesenter: 350 65 250 Helsestasjonen: 350 65 256 INNLEIING Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge 2012 Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Rapport for 2011 Marianne A. Riise Bergsaker Berit Feiring Maria Hagerup-Jenssen Elmira Flem Audun Aase Trude Arnesen Inger Lise Haugen Jeanette Stålcrantz Anne-Marthe

Detaljer

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi?

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn dør fortsatt av infeksjoner 7.6 mill. barn døde før 5 års alder i 2010. 64 % døde av infeksjoner

Detaljer

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak

Detaljer

Nasjonalt folkehelseinstitutt. Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO. Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn

Nasjonalt folkehelseinstitutt. Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO. Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn v4-29.07.2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 15/4984-7 Saksbehandler: Karin Stubberud Stey Dato: 02.11.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av

Detaljer

HPV-infeksjon og HPV-vaksine. Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet

HPV-infeksjon og HPV-vaksine. Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet HPV-infeksjon og HPV-vaksine Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet HVP-infeksjon, HPV-vaksine og barnevaksinasjonsprogrammet Til nå Mulige endringer Færre doser? Gutter? HPV-vaksine innhentingsprogram for

Detaljer

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i

Detaljer

folkehelselnstituttet Y Kvinnherad kommune

folkehelselnstituttet Y Kvinnherad kommune O folkehelselnstituttet Y Kvinnherad kommune Uli APR. 2017 KVINNHERAD kommune v/ Kommuneoverlege/ smittevernlege Saksnr.:[;. ; / UD : Rosendal Helsesenter sak; enf/v *x i-gpl; 5470 ROSENDAL ;L l* B il

Detaljer

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkesmannens smittevernkonferanse i Førde

Detaljer

Vaksinedagene 2016 Fredag 30. September

Vaksinedagene 2016 Fredag 30. September Vaksinedagene 2016 Fredag 30. September Rammene for programmet Stortinget har besluttet at alle kvinner født 1991 og senere skal få tilbud om HPV-vaksine (innhentingsvaksinasjon) Innhentingsprogrammet

Detaljer

Til deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT

Til deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT Kategori: Pasientbehandling somatikk Dok-ID: D50609 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk Forfatter: Versjon: 1.02 avdeling Anne K. Lehmann/Aymen Bushra Ahmed Gyldig fra: 04.09.2017

Detaljer

Gravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13

Gravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13 Gravid kvinne fra Tyrkia 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13 1 Hennes bakgrunn Ingen vaksinasjoner etter ankomst til Norge Ingen sårskade eller annen indikasjon for akutt tetanusvaksinasjon

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Mone Tsahai Kildal avdelingshelsesøster Vaksinedagene 2009, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

HPV-vaksine til unge kvinner Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

HPV-vaksine til unge kvinner Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet HPV-vaksine til unge kvinner 2016-2018 Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Rammene for programmet Stortinget har besluttet at alle kvinner født 1991 og senere skal få tilbud om HPV-vaksine (innhentingsvaksinasjon)

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer