Fylla. Politi nr.1 // mars har skylda. Norsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylla. Politi nr.1 // mars 2009. har skylda. Norsk"

Transkript

1 Norsk Politi nr.1 // mars 2009 Klokken natt til søndag siste helgen i januar går en mann i bakken etter en krangel utenfor et av Oslos utesteder. Hendelsen er typisk prosent av all registrert vold i Norge skjer under på virkning av alkohol. Side 6 21 Fylla har skylda

2 Norsk Politi Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen Redaktør: Runar Kvernen Desk: Eirik Norderud Medarbeidere i denne utgave: Jan P. Solberg, Torunn Dillan Pedersen (frilansjournalister), Espen Rasmussen, Hans Fredrik Asbjørnsen (fotografer), Dag Gjærum (UP), Anne D. Nilsen, Hege Loftfjell (POD), Wemunn Aabø (Sampol) Øvrige bidragsytere: Politidirektør Ingelin Killengreen, Jan E. Hansen, kommunikasjonsdirektør Svein Holtan, Kripos, Politihøgskolen, Politiets data- og materielltjeneste Førstesidefoto: Espen Rasmussen Design/produksjon/rådgivning: Teft Design Trykk og distribusjon: Stens Trykkeri Opplag: Neste utgave: mai 2009 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN «Innbyggerundersøkelsen, som vil bli foretatt jevnlig i årene som kommer, er nok det politiet skal navigere etter» Leder Runar kvernen Redaktør Publikum har svart Politiets innbyggerundersøkelse fra 2008 er et unikt materiale. Den er en oppfølging og videreføring av publikumsdelen i Politireformen. Over 7000 respondenter fra hele Norge har svart på spørsmål stilt via TNS Gallup, i perioden september til desember intervjuer, med vanlige gode standarder både i forhold til utvelgelse og vekting, gir et bunnsolid utgangspunkt og tilnærmet null feilmarginer for de nasjonale tallene. Riktignok er feilmarginene større på distriktsnivå, hvor ca 200 svar fra hvert av landets 27 politidistrikter er tallbasen. Likevel gir dette gode indikasjoner, spesielt sammenholdt med nasjonale tall og tendenser. Et klart hovedfunn er politiet beholder tilliten blant innbyggerne, til tross for internt uro rundt lønns- og arbeidsforhold, med massiv negativ mediedekning, ikke minst i perioden hvor undersøkelsen ble utført. Mange medier hadde da også egne spørreundersøkelser, som kunne tyde på økt utrygghet og tap av omdømme for politiet i denne perioden. 83 prosent i Innbyggerundersøkelsen sier at de har stor tillit til politiet, dette er på nivå med tidligere undersøkelser, blant annet daværende MMIs tiltrobarometer, Statistisk Sentralbyrå og European Social Survey. Et annet hovedfunn er at når det gjelder trygghet, som er et grunnleggende mål for både samfunnet og politiet, så oppgir 89 prosent at de er enig i at politiet skaper trygghet for innbyggerne, og 93 prosent føler seg trygge der de bor. Innbyggerne mener også at politiet makter å opprettholde ro og orden, nesten åtte av ti svarer det. Likevel mener 75 prosent av de spurte at det har blitt mer kriminalitet i Norge, mens langt færre, 38 prosent, mener det er blir mer kriminalitet der de selv bor. Dette gir grunnlag for noen interessante refleksjoner om hva som styrer tillit, opplevelsen av trygghet og kriminalitetsutvikling. Det er nærliggende å tro at Innbyggerundersøkelsen ligger nærmere den grunnleggende oppfatningen innbyggerne har om disse spørsmålene, enn det medieskapte inntrykket som ofte målbærer eller faktisk kan skape en stemningsbølge. Det offentlige ordskiftet, og medias dekning, påvirker innbyggernes oppfatninger. Trolig mest når det gjelder vurderingen av politiets ulike innsatsområder. Innbyggernes syn på trygghet og tillit likevel virker mer grunnleggende og robust enn hva man kunne frykte. Gledelig, men farlig å ta for gitt. Innbyggerundersøkelsen, som vil bli foretatt jevnlig i årene som kommer, er nok det politiet skal navigere etter. Innhold Tema vold Statistikk fra Verdens helseorganisasjon og Sosial- og helsedirektoratet viser at prosent av all registrert vold i Norge skjer i alkoholpåvirket tilstand. Tallene underbygges av annen forskning. Unge, berusede menn på byen utgjør hovedvekten av voldsofrene. side kampen om (å komme til) sentrum Noe er galt når uteliv medfører vold. Noe er også galt når skjenkebestemmelser identifiseres som den viktigste årsak til den samme vold. Hva er galest?, spør skribent Jan E. Hansen i sin kronikk. POrtrettet: liv jessen Liv Jessen mener det er en nasjonal heksejakt på prostituerte som nå finner sted. Hun er i full gang med å hjelpe prostituerte som ønsker overgang til vanlig jobb. Noen enkel vei er det ikke. Narkotikahunder i ny tjeneste For to år siden ble det satt i gang et prøveprosjekt i UP med bruk av narkotikahunder i trafikktjenesten. Den første hundepatruljen ble opprettet i Vestfold, og den siste er nå opprettet i Vestfold. kripos 50 år Kripos har ingen verdi hvis vi ikke har kunnskap som noen har bruk for. Og denne kunnskapen er ikke statisk, derfor er det helt avgjørende at vi skaper rom for utvikling, sier Kripos-sjef Odd Olsen Ingerø. 2 NORSK POLITI NORSK POLITI

3 Kampen om (å komme til) sentrum kronikk Jan E. Hansen skribent Noe er galt når uteliv medfører vold. Noe er også galt når skjenkebestemmelser identifiseres som den viktigste årsak til den samme vold. Hva er galest? oslo/roma: Ropet på mer politi i gatene høres stadig. Men en konstabel for hver full eller edru bargjest i norske bygater er utenkelig. Offeret er gjerne fullere enn gjerningsmannen. Med mindre begge er edru. Jeg tror dessuten ikke at all slags vold kan bekjempes eller forhindres med mer politi. Å forebygge vold er en oppgave som verdenssamfunnet og lokalsamfunnet må gå sammen om å utføre på mange plan. Politiet har bare én av flere roller å spille. Ideelt sett har ikke politiet noe på bar å gjøre. Det er gjestene, fortrinnsvis hyggelige, som bør befolke en bar. Likeledes kunne man ønske seg at politikere ikke har for mye å si om hvordan en bar skal drives. De hyggelige gjestene burde ha større styringsrett i så måte. De aller fleste barer i Italia, hvor jeg bor syv måneder i året, er drevet slik. Men i Norge blir barer kalt skjenkesteder. Ja, de har skjenkerett. Men gjestene lar seg da også til de grader skjenke. Dødelig vold En sen ettermiddag i Oslo sentrum før jul. En mann sparkes i hodet og dør senere på sykehus. Vi har sett opptak av scenen. Et overvåkingskamera viser en episode som oppstår da en bil stanser. To menn går ut og gyver løs på én de mener har trakassert deres bil. Sånn oppfatter jeg bildene. Situasjonen kan ha vært en annen. Rettsforhandlingene får vise hva vi ikke ser. En mann døde av skader han ble påført ved vold. Men er det drap? Eller legemsbeskadigelse med døden til følge? Jeg vet ikke. Sikkert er det at dette tilfellet av vold ikke hadde noe med norsk julebord å gjøre. Det skyldtes ikke generelt høyt alkoholkonsum blant de lutefisk-nytende nordmenn før jul, og kan vanskelig forklares med åpningstider eller skjenkebestemmelser. Om det hadde skjedd i juli, kunne det heller ikke vært lett forklart med heteslag. Og om de som denger noen til døde, er av en viss etnisk opprinnelse, kan det heller ikke forklares med DNA. «Lite av voldsøkningen foregår på skjenkesteder, det er ute i gatene ubehaget oppstår, der man samler seg, venter på å finne hjemveien etter at man har forlatt kranene, nærmest blitt kastet ut. Da bryter fornuften sammen, enten klokken er ett eller to, tre eller fire. Fordi ingen bor rundt hjørnet!», skriver Jan E. Hansen i denne kronikken. Foto: Espen Rasmussen Vold av denne typen kan heller ikke forklares med at to polititjenestemenn ikke befant seg i nærheten. Ikke desto mindre inngikk voldsepisoden, og dette dødsfallet, automatisk i medienes og politikernes debatt om den eventuelt skjenkebestemte volden i norske byer. Særlig fordi det skjedde i førjulstiden, da det foregikk flere voldsepisoder, og til tross for at akkurat dette skjedde flere timer før idioter flest forlater et julebord. Ikke ensartet Den viktigste grunn til at det foregår skadelig og dødelig vold, er at det finnes voldelige mennesker i vår herlige midte. Rundt om iblant oss går de løs, fra vi fødes til vi dør, alle våre voldelige brødre. De blir flere av at mistilpasning i familie, skole, samfunn og verdenssituasjon baller på seg. Noen av dem slår hjemme, noen i klassen, noen på gaten, noen på terrorismens arenaer. De slår. De færreste fordi de er fulle. De færreste fordi en norsk bar ikke stenger før midnatt. Dårlig trent Når det allikevel hoper seg opp med voldstendenser utenfor norske skjenkesteder hver natt til fredag og lørdag og søndag, skyldes det selvsagt fylla. Vi er godt klar over at nordmenn ikke kan drikke alkohol i mer enn små mengder uten å bli irrasjonelle i pæra. Det vil si i hele sitt sjelelige og sosiale vesen. Vi tåler ikke rusen annet enn i enerom, til nød i det melankolske samvær med naturen, moder jord. I samvær med andre mennesker blir vi syke av promille, sinte, krakilske, uberegnelige. Det skyldes nettopp at vi alltid har drukket i enerom, til nød ute i terrenget, vi er ikke sosialisert i rus, vi eier ikke trening i trivelig drukkenskap, dessverre. Da hjelper det lite å stenge skjenkestedene klokken hva da? Et problem i norske byer vil alltid være å stenge dem på samme tidspunkt, enten det er da eller da. Lite av voldsøkningen foregår på skjenkesteder, det er ute i gatene ubehaget oppstår, der man samler seg, venter på å finne hjemveien etter at man har forlatt kranene, nærmest blitt kastet ut. Da bryter fornuften sammen, enten klokken er ett eller to, tre eller fire. Fordi ingen bor rundt hjørnet! Vold der ingen bor Det er en tragedie ved norsk by- og boligplanlegging, som denne debatten må ta inn over seg, at de fleste nordmenn må oppsøke et fjernt sentrumsområde når de skal more seg med en tår i helgene. Hvis de bor i Oslo, kan de ikke more seg med en tår på Røa, Nordstrand, Ammerud. De må til sentrum. Hvis de bor på Majorstuen eller Grünerløkka, kan de gå rett rundt hjørnet. Men nesten bare da. I så fall eier de også en stedsfølelse, de drikker der de bor. Men de som kommer langveisfra, og de er de fleste, velger nettopp strøkene hvor ingen bor, nemlig Rosenkrantz gate, Storgata, Torggata. Der har politiet sitt svare strev. Ja, fordi ingen bor der. Alle som tar en tår der, kommer hvorsomhelstfra til et ingenmannsland. Urbane ingenmannsland er hovedårsaken til opphopning av fyllrelatert vold. Ungdomsopptøyer utøves oftere av folk som er edru, gjerne også i drabantbyer. Vi har sett det i Paris og i Athen de seneste par år, også i Oslo under demonstrasjoner for palestinernes sak. Da skjedde det i Oslo sentrum, men lenge før stengetid i utelivsbransjen. Feil medisin Norske byer har et særegent problem: Fyllrelatert vold i sentrum til hverdags. Ikke noe annet sted føler jeg meg så truet nattestid som i Oslo. Siden jeg var ung, har jeg sett dette fenomenet vokse frem i Stavanger, Bergen, Trondheim, mens jeg var reisende journalist i Norge. I disse byene bodde stadig færre mennesker i sentrum. Det var ikke sentrumsfraflytting i samme grad i Roma, Madrid, København. I norske byer tidlig på 1980-tallet ble tilstrømningen av folk til sentrale skjenkesteder enorm på kveldstid. Oljeindustrien var etablert. Jappetid. Skjenkesteder ble det mange av nettopp i sentrum. Alle skulle dit. Men ingen bodde der. I fyllaggresjonens soner opplevdes det truende å spasere de korteste avstander fra teatret til et hotell. De fleste du så, var stup fulle. Nordmenn var fulle på mange språk. Utlendinger var fulle på norsk. Det pinlige med debatten om voldsutøvelse i norske byer, der den er knyttet til uteliv og servering av alkohol, er at både politi og politikere, fagfolk og fylliker, tror at klokkeslett skal redde oss fra en urban misère. Kompetanse og kommunikasjon faglig sett Svein Holtan, kommunikasjonsdirektør Politidirektoratet målrettet: For å si det med Forrest Gump: «If you don t know where you are going, you will probably not end up there». På kommunikasjonssiden vet hvor vi vil og vi har en strategi for hvordan vi skal komme oss dit. Politi- og lensmannsetaten er avhengig av befolkningens tillit for å kunne løse samfunnsviktige oppgaver på en god måte. Men det er ikke kun i forhold til hvilke oppgaver vi løser som publikum feller sin dom. Det er vel så mye ut fra hvordan oppgavene utføres og hvilket bilde som skapes av oppgaveløsningen. Det handler mye om kommunikasjon. Vi har utviklet en ny kommunikasjonsstrategi for etaten, en strategi der hovedmålet er at etaten skal bli ennå bedre til å kommunisere, internt så vel som eksternt. Ikke det at kommunikasjon i seg selv er målet med politiets arbeid, men fordi det er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med å skape trygghet, lov og orden. Kommunikasjonsstrategien gir tydelige signaler om en ønsket retning der vi i tillegg til å være gode på den hendelsesstyrte kommunikasjonen (hvor det gjøres svært mye solid arbeid) skal bli ennå bedre til å kommunisere om hva vi tenker og gjør også innen viktige områder som for eksempel forebygging og arbeid mot organisert kriminalitet. I innbyggerundersøkelsen ga befolkningen oss tilbakemeldinger. Blant annet ser vi at det er mange viktige områder hvor vi legger ned mye ressurser og skaper gode resultater som dessverre få utenfor etaten kjenner til. For at vi skal lykkes i å kommunisere godt og målrettet er et av målene i strategien kompetanseheving. Kommunikasjon er et fag på lik linje med andre fag og krever dermed utdanning, kompetanse og erfaring for å bli god. Et helt sentralt grep i den nye strategien er derfor å jobbe for at den kurs- og utdanningsporteføljen som allerede eksisterer i etaten inkluderer ulike sider ved kommunikasjonsfaget på en målrettet og god måte. I første rekke handler det om Politihøgskolen (PHS) hvor Kommunikasjonsavdelingen i POD har hatt en tett og god dialog gjennom høsten og vinteren. Det er, og har vært, fokus på kommunikasjon i deler av den utdanningen som tilbys på Politihøgskolen, men uten en helhetlig tilnærming som vi nå jobber ut fra. Det som vi nå er i dialog om er å sette kommunikasjonsutdanningen inn i en forutsigbar ramme slik at vi sikrer oss at den utdanningen som gis, fra bachelor til topplederprogrammet, tar utgangspunkt i de samme grunnprinsippene og den samme strategien. I tillegg ser vi på mulighetene for få til en bredde gjennom de ulike kurs. Kommunikasjon handler om langt mer enn forholdet til media og utdanningsbehovet er mer enn medietrening. Topplederprogrammets behov er ikke det samme som for Bachelorstudiet, og det kan være at utdanning for mellomledere bør vektlegge internkommunikasjon, mens Innsatslederstudiet fokuserer spisst mot medietrening og krisekommunikasjon. Den akademiske rammen som PHS underviser innenfor skal gi mulighet for økt bevissthet gjennom problematisering, diskusjon og refleksjon. Det gjelder selvsagt også for kommunikasjonsfaget. Vi har stor tro på at den fokuserte satsningen på kompetanseheving vil føre til at politiet blir ennå bedre til å kommunisere både internt og eksternt ut mot publikum. Målet er at flere forstår at kommunikasjon er grunnleggende viktig for at politiet skal lykkes med å forebygge og bekjempe kriminalitet. «Vi har utviklet en ny kommunikasjonsstrategi for etaten, en strategi der hovedmålet er at etaten skal bli ennå bedre til å kommunisere, internt så vel som eksternt.» 4 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 T vold Tekst: Jan P. Solberg Foto: Espen Rasmussen Promilleslaget Når ølkranene stenger og festfolket drives på dør, kan det bli ampert ute i gatene. Ikke sjelden ender festen i en blodpøl. 6 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 vold Slåsskampen i Pilestredet oppstod plutselig. To unge menn slo løs på hverandre, og en av dem gikk over ende og slo hodet mot en betongkant. Natteravnene Martin Hernes, Camilla Myrli (i midten) og Merete Johnsen holder øye med festfolket i Oslo sentrum. «Vi er blitt gode på å løse situasjoner med dialog, ja, kanskje vel så gode som politiet.» Lars Norbom, daglig leder for Natteravnene «Det sitter en del gutter og menn rundt omkring og drikker seg opp før de å drar til byen for å lage bråk ( ). Volden er i dem, og alkoholen utløser den.» Marit Lømo, leder av Landsforeningen for voldsofre Klokken er Alkoholserveringen har stengt og Oslo-gatene fylles med folk. I Pilestredet, 50 meter fra Oslo tinghus, står noen ungdommer på fortauet og snakker. Jentene vakler på høye sko. Guttene fekter med armene. På et blunk blir praten til krangel. To unge menn ryker i hop med knyttnevene. En av dem går i bakken. Skrik høres i natten. Tre natteravner med gule refleksvester nærmer seg, avventende til å begynne med. Gemyttene roer seg. To menn stikker fra stedet. Tilbake står fulle og sinte unggutter og hysteriske jenter. Gutten som ble nedslått, ligger rett ut, ubevegelig. Han blør fra hodet. Natteravnene setter i gang med sitt. En av dem ringer nødtelefonen. En annen tar seg av den skadde. En tredje roer en jente som hyler uten stopp. Folk kommer løpende til. Hva skjer, hva skjer? En politipatrulje kommer og betjentene roer situasjonen ytterligere. De snakker også med natteravnene og får overblikk. Nødsentralen melder at det er kø for å få ambulanse, og Ole Martin Hernes, vandringsansvarlig for Natteravene denne kvelden, blir enig med Nødsentralen om å frakte den skadde til Legevakten i Natteravnenes bil. Den skadde støttes inn i bilen. Det er såvidt han kan sette beina under seg. Ansiktet er kritthvitt og blikket tomt. Forgråtte venninner står med hendene foran ansiktet og ser på. Politiet går rundt og snakker med folk som kan ha sett hva som skjedde. Bilen med den skadde kjører av sted, og menneskemengden løser seg opp. En blodpøl ligger igjen. En sammenpresset ølboks ved siden av. Et symbolbilde på voldskriminaliteten i Norge. Den typiske voldssituasjonen oppstår når fulle unge menn treffes på byen. Fylla har skylda Statistikk fra Verdens helseorganisasjon og Sosial- og helsedirektoratet viser at prosent av all registrert vold i Norge skjer i alkoholpåvirket tilstand. Tallene underbygges av annen forskning. Overlege Knut Steen har i sin doktorgradsavhandling registrert voldsofre ved Legevakten i Bergen. Resultatet hans viser at 70 prosent av voldsofrene er beruset, og at fleretallet av gjerningspersonene også er beruset. Unge, berusede menn på byen utgjør hovedvekten av voldsofrene. Rapporter fra Danmark, Sverige, Irland og Storbritannia viser det samme mønsteret. Seniorrådgiver Pål Meland ved strategisk seksjon i Oslo politidistrikt, har analysert volden i Oslo sentrum og ser en klar samvariasjon mellom vold og utesteder med skjenkebevilling som samler mange unge mennesker. En annen undersøkelse vi har gjort, viser en samvarisjon mellom alkohol og voldtekter. I tre av fire anmeldte voldtektssaker er personene beruset. Litt flere ofre enn gjerningspersoner er beruset. Men selv om det er en sterk samvariasjon mellom alkohol og vold, fortsetter Meland, er det vanskelig å si at de straffbare forholdene ikke ville ha skjedd om det ikke hadde vært alkhol med i bildet. Margit Lømo, leder av Landsforeningen for voldsofre, vil heller ikke si at alkohol skaper vold. Slik jeg ser det, er ikke alkohol årsaken til vold, men alkohol utløser vold. Når menn sitter hjemme og drikker og på slutten av kvelden banker kona, har dette ønsket om å banke henne vært i dem før de begynte å drikke. Alkoholen hjelper dem bare til å mis- te den sperren som hindret dem i å slå. Som leder av foreningen har Lømo hørt mange historier om vold, og hun har klare meninger om hvordan vold og bråk oppstår rundt utestedene i sentrum. Det sitter en del gutter og menn rundt omkring og drikker seg opp før de drar til byen for å lage bråk og ta noen. Volden er i dem, og alkoholen utløser den. Gater med voldsrykte Hver helgenatt fra ti om kvelden til fire på morgenen går Natteravnene rundt i Oslo sentrum. Magasinet Norsk Politi ble med dem en lørdagsnatt for å se hva de kommer ut for. Før midnatt er det lite som skjer denne kvelden. Det skyldes nok regnet. I matpausen klokken ett forteller Magnus Andersson om en mann som fikk bank ved Domkirken. Vi spør om mannen var full. Ja, men det er jo de fleste, svarer Andersson. Pausen er over, og natteravnene kler på seg og går ut i slapseføret igjen. De jobber i team på tre og tre, og vi blir med i en av bilene. Ved Domkirken parkeres bilen, og vi fortsetter til fots gjennom Kirkegata, som har et voldsrykte på seg. Klokken er blitt to, og utenfor ustedene er det kø. Tilbake ved Domkirken finner vi en mann som ligger i snøen. Natteravnene går bort og ser til ham. Mannen spiser kebab og storler. Han har sølt saus nedover hele seg og natteravnene gir ham papir så han kan tørke seg. Han takker for hjelpen. Flaske som stikkvåpen Nederst på Karl Johan stopper natteravnene og snakker med en politipatrulje. Regnet siler ned, og politibetjent Svein Rune Andersen fra Grønland politistasjon beskriver det som en god politinatt. Hvorfor er det bra med regn? Byen tømmes fortere. Folk kommer seg på nattbuss og i taxi og drar hjem. Dere tror ikke det blir bråk i natt? Det pleier alltid å være noe. I Kirkegata for eksempel. Det er også en 7-Eleven og en Burger King i området som vi holder spesielt øye med. Gjennom vinduet på patruljebilen snakker politibetjenten med de tre natteravnene og hører om de har lagt merke til noe spesielt. Han spør også hvor mange folk Natteravnene har ute i sentrumsgatene. Da han får høre at det er 15, nikker han fornøyd. Hva tenker du om den jobben Natteravnene gjør? De gjør en fin jobb. Det er bra å ha dem ute i gatene, svarer Andersen. Idet vi nærmer oss Kirkegata igjen, singler det i glass. Vi ser en mann som står med en knust flaske i hånden. Han holder den foran seg som et stikkvåken. Da han får øye på de tre natteravnene, slipper han flasken på bakken og tusler vekk. Men det er ikke alltid det ender slik, forteller vandringsanvarlig Ole Martin Hernes. I fjor høst så jeg en mann utenfor et utested som gikk rundt med en ølflaske han dultet til folk med. Folk overså ham, og det gikk lenge bra. Men så var det en kar som ble irritert. Mannen med ølflasken slo da bunnen ut av flasken og brukte den som våpen og stakk den andre i brystet. Etterpå påstod han som stakk at han ble provosert, at det var derfor han gikk til angrep. Men jeg oppfattet situasjonen annerledes, og det skal jeg snart fortelle i retten. Må dere ofte vitne i retten? 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 vold Slåsskampen i Pilestredet oppstod plutselig. En mann gikk over ende og smalt hodet mot en betongkant. «En del av dem som lager bråk, går ikke inn på utesteder, men driver rundt i gatene.» Merete Johnsen, Natteravn En politipatrulje kommer og betjentene roer situasjonen. De snakker med natteravnene og får overblikk. Nødsentralen melder at det er kø for å få ambulanse, og Ole Martin Hernes, vandringsansvarlig for Natteravene denne kvelden, beslutter å frakte den skadde til Legevakten i Natteravnenes bil. «På 90 tallet var en del dørvakter ute etter å provosere. Noen oste anabole steroider. Men nå har bransjen ryddet opp ganske bra.» Lars Norbom, daglig leder for Natteravnene Det hender, for å si det sånn. Vi er politiets øyne og ører til politiet selv ankommer stedet. Klokken har passert tre da vi nærmer oss Oslo tinghus. Ole Martin Hernes forteller at det er flere «hot-spots» i området som de følger ekstra godt med. For eksempel i Pilestredet. Når utestedene stenger, blir folk stående ute på gata. Mange samles ved kebabkiosken. Vi støter på en annen gruppe natteravner og veksler et par ord. Hvordan merker dere at det blir bråk? Noen ganger ser jeg det på måten folk beveger seg på, sier Magnus Andersson. På noen steder er det slik at aggresjonen henger i luften, sier Merete Johnsen, den andre av nattens vandringsansvarlige. En del av dem som lager bråk, går ikke inn på utesteder, men driver rundt i gatene. Når vi ser dem igjen og igjen, vet vi at det kan være noe i gjære. Natteravnene får øye på en mann som løper etter en annen. Han som blir forfulgt, er redd i blikket. Omtrent samtidig er det at slåssingen mellom de to ungguttene starter, og ender med blodpølen på fortauet. Det er ofte slik at flere episoder skjer samtidig, forklarer Merete Johnsen. Bedre dørvakter Vanligvis har Natteravnene frivillige i Oslo sentrum om helgenettene, forteller daglig leder Lars Norbom. Disse har tre biler til disposisjon, og ofte kjøres skadde mennesker til Legevakten på forespørsel fra politiet. I tillegg til førstehjelpsutstyr, har natteravnene samband og kan raskt varsle hverandre og be om hjelp. Natteravnene skal ikke fyisk gripe inn i situasjoner, det er politiets oppgave. I stedet forsøker de å forebygge vold ved å dempe omgivelsene med sin tilstedeværelse. Vi er blitt gode på å løse situasjoner med dialog, ja, kanskje vel så god som politiet, sier Lars Norbom. Vår fordel er at vi ikke blir møtt med autoritetsskepsis. Vi forsøker å være der det skjer og er særlig oppmerksom på utesteder som har lav aldersgrense. At de serverer alkohol til 18-åringer, kan tyde på at de er smådesperate etter å tjene penger og har en lemfeldig omgang med skjenkeloven. Har du inntrykk av at byen er blitt mer voldelig? Nei. Terskelen for å bruke våpen er blitt lavere, men det er ikke noe folk flest merker. Denne type vold rammer ikke det vanlige publikum. Har du sett positive forandringer? Ja, dørvaktene er blitt mye bedre. På 90-tallet var en del dørvakter ute etter å provosere. Noen oste anabole steroider. Men nå har bransjen ryddet opp ganske bra. Det har skjedd en stor forandring, supplerer Ole Martin Hernes. Nå hilser dørvaktene når vi passerer, og de har skilt på brystet som viser at de er godkjent av politiet. Sterk lut må til Forsker Hilde Pape ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) sier det er liten tvil om hvilke tiltak som må til for å redusere den alkoholrelaterte volden. All forskning viser at det er de politisk upopulære tiltakene som er mest effektive. Det handler om høyere pris, redusert tilgjengelighet og økt kontroll av salgs- og skjenkesteder for alkohol. Tilgjengeligheten kan reduseres ved å begrense antall skjenkesteder, stenge alkoholserveringen tidligere, heve aldersgrensen etc. Alt som er med på å redusere tilgjengeligheten, er med på å begrense alkoholskadene, inkludert vold. Det er gjort studier i mange land på alkoholpolitiske tiltak, og Pape sier resultatene peker entydig i samme retning: Det som virker, er slike tiltak som mange politikere kvier seg for å ta i bruk. Likevel vil jeg si det sånn at politikere som lukker øynene for hva som er effektive tiltak, oppfører seg som struts. Da er det bedre at de sier de er klar over forskningsresultatene, men at de av næringshensyn velger å fortsette samme alkoholpolitiske linje. Tiltak som er populære, har som regel liten virkning, forklarer Pape. Eksempler på slike tiltak er holdningskampanjer og skoletiltak. Pape er også kritisk til hvordan alkoholloven forvaltes. SIRUS har gjort flere studier som viser at mange skjenkesteder har et lemfeldig forhold til loven. Man trenger ikke være forsker for å finne ut at skjenkebestemmelsene ofte brytes, sier hun. Det er bare å gå ut en helgekveld. Da vil det neppe gå lang tid før man ser synlig berusede gjester som får alkoholservering. Hvorfor respekteres ikke loven? Kontrollen er ikke god nok, og straffen er heller ikke tilstrekkelig avskrekkende. For å få bukt med problemet burde man ha straffereaksjoner som virkelig svir økonomisk. 12-åringer får kjøpe øl Forbundsleder i ungdomsorganisasjonen Juvente, Eivind Marienborg sier det er skremmende lett for mindreårige å få kjøpt alkohol. Juvente gjennomfører årlige kontroller av butikker som selger øl, og lederen beskriver resultatene som svært nedslående. I fjor testet vi 484 butikker, og 58 prosent av dem solgte øl til ungdom under 18. Ungdommene vi sendte ut, var i hovedsak år. I 2007 var det en 12 åring som fikk kjøpt øl. Det er helt klart ulovlig å selge øl til ungdom under 18, likevel gjøres det over en lav sko. Det skjer fordi konsekvensene er små om man blir tatt. Det skjer nesten aldri at et utested mister bevillingen for å ha solgt alkohol til mindreårige, eller at en butikk mister løyvet. Skjenkeloven er nærmest et sovende regelverk. Helsedirektoratet har satt i gang prosjektet «Ansvarlig Vertskap» for å bevisstgjøre ansatte ved utestedene i skjenking. SIRUS, som evaluerte prosjektet, har konkludert med at kursene ikke ga noen resultater. Politiets statistikk over antall anmeldte voldstilfeller ved/på serveringsstedene viste ingen endringer. Det var ingen endring i de ansattes kunnskaper, holdninger eller virkelighetsoppfatninger. Testkjøp med skuespillere og ungdom viste at det var minst like mange som ble servert alkohol etter at kursene var gjennomført. Magasinet Norsk Politi fikk ikke tillatelse til å være med Næringsetaten i Oslo kommune og se hvordan skjenkekontroll blir gjennomført i praksis. Men informasjonsansvarlig Torild Roaas i Næringsetaten sier kontrollen i særlig grad retter seg mot steder med yngre publikum, lange åpningstider og med hovedinntekt fra skjenking. Oslo har til sammen 1043 skjenkebevillinger. Disse skal i henhold til alkoholloven kontrolleres minimum én gang i året. I 2008 ble 33 bevillinger inndratt. 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 vold Reduserte skjenketider gir mindre vold Trondheim, Bergen, Stavanger og Arendal ser nå effekten av innstramming i skjenketidene. Anmeldte voldstilfeller er på vei ned. De siste månedene av 2008 var det en nedgang i anmeldte voldssaker i Trondheim på 34 prosent sammenliknet med året før, opplyser Stig Winge, leder ved seksjon for strategisk planlegging og koordinering i Sør- Trøndelag politidistrikt. Winge sier det ennå er litt tidlig å trekke klare konklusjoner. At skjenketiden er forkortet med én time, kan være en medvirkende årsak. Det var 1. juli i fjor at de nye skjenketidene trådte i kraft i byen. Kranene stenges nå kl. 02. Sør-Trøndelag politidistrikt har tradisjonelt hatt lite vold per innbygger sammenliknet med andre politidistrikter, men ifølge Winge har det vært en relativt sterk økning de siste årene. Midtbyen, som har mange skjenkesteder, har vært et belastet området. De fleste voldstilfellene har vært av den mildere sorten: legemsfornærmelse. Mindre vold og bråk Også Stavanger har hatt en mindre nedgang i antall anmeldte voldstilfeller etter at skjenketidene ble redusert. Foreløpige tall viser at anmeldte voldssaker har gått ned med 3,7 prosent fra 2007 til Antall ordensforstyrrelser er også blitt litt redusert. Også i Stavanger kommune trådte de nye skjenketidene i kraft 1. juli i fjor. Politioverbetjent Olaf Kristiansen ved Rogaland politidistrikt tør ikke si hvor stor effekt vedtaket har hatt på voldsstatistikken. Ifølge saksbehandleren i kommunen er det nemlig gjort mange unntak i de nye bestemmelsene. Man kan søke om å få servere alkohol til klokken tre om man har et kulturarrangement. Ifølge kommunen er det gjort bare ett avslag på slike søknader. I Arendal er reduksjonen i anmeldte voldssaker mye større. Politistasjonssjef Jan Sverre Krogstad i Arendal opplyser til Aftenposten at det har vært en nedgang i antall ordens- og voldssaker på 33,3 prosent fra 2007 til Skjenketiden i byen er redusert fra 03 til 02. Unngå øyekontakt I Bergen er skjenketiden redusert med en halvtime, men selv det ser ut til å gi effekt. Morten Ørn, leder for analyse- og registerseksjonen i Hordaland politidistrikt opplyser at anmeldt vold har gått noe ned etter at de nye skjenketidene trådte i kraft. Det vi ser, er at byen tømmes fortere på helgenettene, og særlig natt til lørdag. Men det er ennå litt tidlig å trekke klare konklusjoner. Den siste måneden av 2008 hadde vi redusert bemanning, og det påvirker antall anmeldte voldssaker. Hvordan? Nærvær av politi rundt utestedene gir mer anmeldt vold. Det er store mørketall når det gjelder alkoholrelatert vold. At det er politi til stede, øker sjansen for anmeldelser. Hvor stor betydning mener du alkohol har å si for voldssituasjonen i en by som Bergen. Alkohol har svært mye å si. Vold oppstår ofte hvor det er trengsel, for eksempel i køer utenfor utesteder. Da kan det bli knuffing og frustrasjon. De som er beruset, takler slike situasjoner dårligst. Andre rusmilder enn alkohol av betydning for volden? Sentralstimulerende midler som amfetamin og kokain gjør at terskelen for impulshandlinger senkes, slik tilfellet er med alkohol. Hvilke råd gir du til publikum som ønsker å unngå å bli involvert i vold? Unngå øyekontakt med folk som er sinte eller opphisset. Øyekontakt virker som en magnet på folk som ønsker bråk. Dessuten bør man kunne bite i seg en replikk eller to. Et tredje råd? Ikke drikk så mye at du glemmer de to første rådene. Sen mat gir bråk Lensmann Arild Oftedal ved Time lensmannskontor forteller at også steder med matservering kan bli arenaer for vold på helgenettene. Inntil nylig hadde vi en storkiosk i Bryne sentrum hvor det ofte var bråk. Dette stedet holdt åpent etter at barer og restauranter var stengt. Det lå femti meter fra buss- og jernebanestasjonen, og tiltrakk seg mange mennesker i sene nattetimer. Det var så mye bråk der at stedet måtte hyre vakter til å holde orden i køen. Etter klokken to på helgenettene gikk mye av vår patruljevirksomhet ut på å holde øye med det stedet. Ifølge Oftedal er det vesentlig mindre bråk og voldstilfeller i Bryne nå etter at storkiosken stengte. At skjenketiden er redusert, tror han også har stor betydning. Utestedene stenger nå kranene klokken halv to. Det har bidratt til at Bryne i dag har vesentlig mindre vold og ordensforstyrrelser enn for ett år siden. Du er interessert i å få festfolket tidlig hjem? Ja, og det tror jeg flere har interesse av, blant annet næringslivet. At folk kommer seg tidligere i seng, betyr at de er mer opplagt på jobb mandag morgen. Politibetjent Svein Rune Andersen og førstebetjent Steinar Flack (bak rattet) holder øye med Karl Johan mens det nærmer seg «slippet». Når utestedene stenger, blir det som regel bråk. Island åpnet kranene På Island fjernet man i 1999 skjenketidene og tillot skjenking døgnet rundt alle dager. Bakgrunnen var at man ønsket å redusere en del av de skadene som skyldtes opphopning av folk rundt skjenkestedene når de stengte samtidig. I praksis var det ingen skjenkesteder som begynte å holde åpent døgnet rundt, men alle utvidet skjenketiden. Halvparten holdt oppe til kl eller seinere. Evalueringen av endringen viste at politiets utrykninger og andre oppgaver økte med 14 prosent i bysentrum av Reykjavik, hvor omtrent alle skjenkestedene var lokalisert. På sykehusets akuttmottak økte antall skader på helgekvelder og -netter med 31 prosent etter liberaliseringen. (Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning) Brasil stengte kranene I den brasilianske byen Diadema var det frem til juli 2002 tillatt å skjenke døgnet rundt. Da innførte myndighetene begrensninger, og skjenkestedene måtte stenge kl Bakgrunnen var at en svært høy andel av volden var alkoholrelatert, og at størstedelen av drapene skjedde på eller ved skjenkesteder mellom kl og En evaluering av innstramningen viste at antall drap ble redusert med 44 prosent. (Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning) 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 Vold Før jul ble en mann brutalt sparket ned på Karl Johans gate i Oslo. En TV2-fotograf kjørte tilfeldig forbi og filmet hendelsen. Foto: TV2 - Mediene gjør folk redde for vold Folks frykt for vold er medieskapt og har liten rot i virkeligheten, sier filosof Lars Fr. Svendsen ved Universitetet i Bergen. Han peker også på at det er grupper i samfunnet som har egeninteresse av å hausse opp den medieskapte voldsfrykten. Filosof Lars Fr. Svendsen sier at vi lever i en medieskapt virkelighet, og at vår frykt for å rammes av vold ikke står i noe forhold til den reelle risikoen. Om man ser på voldsstatistikken, er det ikke rasjonelt å være redd for å gå rundt i Oslo. Men Filosof Lars Fr. Svendsen mange er det, særlig gamle damer, og de har minst grunn av alle til å være redde. Svendsen, som har skrevet bok om frykt, begrunner sin mediekritikk blant annet med undersøkelser som viser at folk som ser mye på tv, er engsteligere enn andre for å bli rammet av vold og for å ferdes i sitt eget nabolag. Frykten for blind vold er én variant av den ubegrunnede frykten, ifølge Svendsen. Det finnes nesten ikke blind vold. Bortimot all vold i det offentlige rom skjer som følge av en fremprovosert situasjon mellom to parter. Jeg skal ikke utelukke at et mennske på vei gjennom Oslo kan bli slått ned av en tilfeldig, uten forvarsel eller provokasjon, men det skjer veldig, veldig sjelden. Likevel tegner mediene et bilde av blind vold som noe som skjer ofte. Svendsen sier at frykten for voldelige psykiske pasienter er like ubegrunnet, men utbredt. I ny og ne er slike saker oppe mediene, og da beskriver mediene pasientgruppen som tikkende bomber og et kjempeproblem. Statistisk sett er gruppen ikke farligere enn andre grupper mennesker, men massemediene fremstiller det som om psykiske pasienter løper rundt i gatene med kniver. Tror du at vaktsjefene i TV2 oppfatter norsk virkelighet som mer voldelig i dag enn for 20 år siden? De tror vel, som alle andre, at det er blitt mer vold. Men når de prioriterer nyheter, tror jeg de primært velger det som er godt stoff. Svendsen sier det er flere grupper som tjener på å opprettholde bildet av vold som et stort og økende problem. Det finnes flere store interessegrupper i det landskapet, blant andre politiet, private tilbydere av sikkerhet og psykiatrien. Er det i hele tatt noen grupper som har egeninteresse av å pushe det motsatte synet at det er blitt mindre vold? Jeg kan ikke se at noen gruppe får gevinst av det. Skremmende underholdning Den medieskapte frykten skyldes ikke bare nyhetsbransjen. Ifølge Svendsen er underholdningsbransjens bidrag vesentlig. Førsteamanuensis og medieviter Anne Gjelsvik ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet støtter dette synet. Film og underholdning på tv bidrar betydelig til å nøre opp under folks frykt. Tenk bare på hvordan vi oppfatter USA og spesielt New York. Første gang jeg kom til New York, var min oppfatning av byen mye basert på det jeg hadde sett på Detektimen. Det er også blitt sagt at mediene skaper vold, men det tror ikke Gjelsvik. Derimot tror jeg mediene er med og skaper mer bekymring. Sigurd Allern, professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo, sier at nyhetsmediene sjelden bryr seg om å gi et statistisk riktig bilde av tendenser i samfunnsutviklingen. Det gjelder også kriminalitet og vold. Generelt er det en veldig overrepresentasjon av mord og drap og grov vold i nyhetene. Når det er sagt, så er det forskjell på de ulike medienes dekning av kriminalitet. I noen medier utgjør krimstoffet hele femten prosent av det totale redaksjonelle innholdet. Mens i andre medier er vold og kriminalitet nesten fraværende. VG dekker mye vold og kriminalitet, mens Vårt Land og Klassekampen har få slike saker. Allern forklarer at de fleste nyhetsredaksjonene gjør en journalistisk vurdering av nyhetsbildet når de bestemmer seg for saker som skal dekkes og presenteres. To av de viktigste kriteriene i denne vurderingen er om saken er oppsiktsvekkende og samfunnsrelevant. Undersøkelser viser at folk særlig frykter vold. Hva slags rolle har mediene i det? Menneskers kunnskap er stort sett fundert på nyhetsmediene. Det er lite av det vi kan og vet, som vi selv har erfart. Når TVnyhetene viser klipp fra stygge voldsepisoder, gjør det at vold fremstår som en mye større trussel enn det som er realiteteten. Utbredelsen av mobiltelefoner som kan gjøre digitale filmopptak, er med og øker medienes tilfang av fotomateriale fra grove voldsepisoder. Ifølge Allern har ulykker, vold og kriminalitet fått en langt større plass i tv-nyhetene etter at TV2 startet i Siden den gang har også NRK økt sin dekning av denne typen saker. Tror du vaktsjefene i TV2 tror det er blitt mer vold i samfunnet? Jeg tror ikke de er så opptatt av om det stemmer eller ikke. De bryr seg mest om at innslagene har gode bilder og er oppsiktsvekkende. Har ikke journalister og vaktsjefer et samfunnsansvar? Ifølge «Vær Varsom-plakaten», ja. Men mange av dem vil nok si at det først og fremst er deres ansvar å formidle det som allmennheten ønsker å se og lese. TV2 liker tabloidstoff Sigmunn Hebnes, mangeårig vaktsjef i NRK, ansatt i TV2 siden 1995, sier at han tror det er blitt mer vold i samfunnet, men vet ikke om det skyldes oppmerksomheten rundt vold eller at volden faktisk har økt. Hvorfor har TV2 såpass mye fokus på vold? TV2 er opptatt av å dekke kriminalitet og ulykker. Dette er godt tabloidstoff som folk konsumerer. Opplever du at du er med og gjør folk redde? Først og fremst opplever jeg at jeg er med og formidler nyheter. Men etter et nyhetsinnslag kan jeg av og til sitte igjen med følelsen av at «oj, nå skremte jeg et par gamle damer på Grünerløkka». Før TV2 ble etablert, hadde NRK svært liten oppmerksomhet på vold og kriminalitet og ulykker, ifølge Hebnes. For eksempel hørte det med til sjeldenhetene at de meldte om bilulykker. Men etter at TV2 kom, har også NRK begynt å bry seg om bilulykker. Og det syns jeg er bra. Vi frykter vold mest En undersøkelse som Norstat har gjennomført på oppdrag fra sikkerhetsutstyrleverandøren Siemens, frykter nordmenn særlig vold. I undersøkelsen er 1000 nordmenn stilt følgende spørsmål: «Er du de siste årene blitt mer redd for å oppleve noe av følgende: Terrorhandlinger, naturkatastrofer, voldskriminalitet, trafikkulykker og brann.» (Undersøkelsen ble utført i juli 2005, en uke etter bombeaksjonene i London som drepte 52 mennesker.) Undersøkelsen viser ifølge Aftenposten at halvparten er mest redd vold. 1. Vold: 51 prosent er blitt mer redd for å oppleve voldskriminalitet. 2. Trafikkulykke: 47 prosent er blitt mer redd for å oppleve trafikkulykker. 3. Terror: 36 prosent er blitt mer redd for å oppleve terrorhandlinger. 4. Brann: 26 prosent er blitt mer redd for å oppleve brann. 5. Naturkastastrofe: 19 prosent er blitt mer redd for å oppleve naturkatastrofer. (Kilde: Aftenposten) 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 vold - Ingen voldsøkning på 25 år Stikk i strid med hva de fleste tror, kan mye tyde på at det ikke har vært noen voldsøkning de siste 25 årene. Kriminolog Nicolay B. Johansen har i sin ferske doktoravhandling vist at voldsbildet er stabilt. Hovedsakelig er det levekårsundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kriminolog Nicolay B. Johansen har lagt til grunn for å vise at volden ikke har økt. Levekårsundersøkelsene viser med stor styrke at «utsatthet for vold» ikke har endret seg de siste 25 årene, sier han. Levekårsundersøkelsen utføres hvert tredje år, og 3500 nordmenn deltar. Det er de samme spørsmålene som blir stilt hver gang, og resultatene er derfor lette å sammenlikne. Selvrapporteringsundersøkelsene fra SSB er uten tvil vår tids viktigste kilde til forståelse av voldens sammensetning og dynamikk, sier Johansen, som er ansatt ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo. Kriminalstatistikken viser derimot en betydelig økning i volden. Mens det i 1993 var anmeldte voldstilfeller, var det i 2007 hele tilfeller. Men Johansen mener kriminalstatistikken gir et feilaktig bilde. Kriminalstatistikken lurer oss Johansen sier det er flere årsaker til at kriminalstatistikken for anmeldt vold har skutt i været. En hovedårsak er at samfunnets definisjon av vold har endret seg. De siste tiårene er terskelen for å anmelde vold blitt vesentlig lavere. Episoder som tidligere ble ansett som hendelser i familien eller i skolegården, blir nå anmeldt og registrert som voldssaker. Johansen viser til at det er den lette gruppen anmeldt vold legemsfornærmelse som øker desidert mest. Mens den alvorlige volden legemsbeskadigelse har bare hatt en liten økning over 15 år. Johansen hevder at vi er blitt mer sensitive for vold, og har lettere for å anmelde. Innføring av data i politiet er også en årsak. Registrering av vold er blitt enklere, og det bidrar til at statistikken går i været. At noen politidistrikter har innført nulltoleranse for vold, er også med og øker antallet anmeldte voldssaker. Situasjoner som tidligere ble gjort opp på stedet, går nå inn i voldsstatistikken som anmeldelser. Generelt større oppmerksomhet og bevisstgjøring rundt vold bidrar også til høyere statistikk, sier Johansen. I Danmark og Sverige er bildet noe av det samme. Statistikken for anmeldt vold viser en økning, mens den selvrapporterte volden har vært stabil over et par tiår. Rapportering fra legevakt og sykehus som behandler voldsskader, er en tredje måte å undersøke omfanget av vold på. Johansen sier at studier fra Sverige og Danmark tyder på at det er levekårsundersøkelsene som best fanger opp utsattheten for vold. Terskelen for vold senkes Du mener altså at vi er blitt mer ømfintlig for vold? Ja. Vold oppleves sterkere for et menneske i dag enn bare for noen tiår siden. Det har å gjøre med at vold er noe som forekommer sjelden i vår tid, og når det skjer, føles det som et kraftig brudd på en ellers smertefri tilværelse. Kriminolog Leif Petter Olaussen ved Universitet i Oslo har ved flere anledninger påpekt at terskelen for vold er blitt lavere i vår tid, og at vi er blitt mer sensitive for fysiske krenkelser. Den svenske kriminologen Felipe Estrada har også vært opptatt av fenomenet og har dokumentert at moderne mennesker er langt mer sårbare og sensitive, og på den måten blir voldsbegrepet stadig utvidet. I Sverige er det gjort undersøkelser som viser at prosent av alle kvinner har vært utsatt for vold. Men i disse undersøkelsene har terskelen for vold vært svært lav, for eksempel er en ufrivillig klem blitt regnet som vold, sier Johansen. Mediene vil ha vold Johansen ser mediene som en betydelig pådriver i utvidelsen av voldsbegrepet. For eksempel har mediene hatt mye fokus på ungdomsvold, de siste årene. Mye av det som nå kalles ungdomsvold var tidligere en naturlig del av hverdagen, uten at det ble kategorisert som vold. Ingenting tyder på at ungdommens atferd har endret seg og blitt mer voldelig. Det er vi som oppfatter atferden deres annerledes. Når politiet legger frem ny kriminalstatistikk, slår journalistene nesten konsekvent opp voldsøkningen, fortsetter Johansen. Selv om det totale bildet viser stabilitet eller til og med nedgang, fokuserer journalistene på en eller annen liten kategori som viser oppgang. Journalister vil ha drama. Kan du se for deg at VG bruker førstesiden til å formidle: Ingen økning i vold? Nei. Hvorfor tror du mediene er så glad i vold? Vold er en trussel mot hverdagens forutsigbarhet. En trussel mot vår frihet til å bevege oss fritt. Vi blir lammet når vi mister friheten til å bevege oss. Derfor har vold høy nyhetsverdi. En årsak er vel også at journalister som jobber med vold og krim, får mye spalteplass og store oppslag. Medienes fokus på vold gjør ikke bare folk redde og utrygge, ifølge Johansen, oppslagene brukes også av krefter i samfunnet som ønsker å oppnå noe ved å vise til at volden har økt. For eksempel finnes det krefter i politiet som bruker voldsoppslagene til å hausse opp situasjoner og presse frem høyere lønninger og bedre arbeidsvilkår. Pasientvolden vil øke Johansen opererer i avhandlingen sin med tre hovedkategorier vold: vold på offentlig sted (40 prosent), vold i hjemmet (30 prosent), vold på arbeidsplassen (25 prosent). Den volden som utøves mellom fremmede, er knyttet til ungdoms festliv. Ofrene er gjerne unge, berusede menn. Hvordan vil voldsbildet utvikle seg fremover? Jeg tror vold på arbeidsplassen vil få mer oppmerksomhet fremover. Jeg tror at denne statistikken vil øke, og at særlig helsearbeiderne vil begynne å klassifisere hendelser de opplever på jobben som vold. Alle som jobber med eldre senile, har opplevd å bli lugget og slått og spyttet på. Og dette vil i større grad bli anmeldt som vold fremover. Du fremhever at volden er stabil. Betyr det at vold er noe vi ikke skal bry oss om? Nei. Selv om omfanget ikke har økt, er enhver voldshendelse en alvorlig krenkelse for den som blir utsatt for den. Ser du vold som et samfunnsproblem? Enhver alvorlig voldshendelse er et problem. Men bekjempelse av vold er for meg ingen valgkampsak. Vi lever i en historisk fredelig tid. Nesten fritt for smerte og fysisk krenkelse. Det er derfor vi nå har fått mye fokus på mobbing, som er en mildene form for krenkelse. «De siste tiårene er terskelen for å anmelde vold blitt vesentlig lavere. Episoder som tidligere ble ansett som hendelser i familien eller i skolegården, blir nå anmeldt og registrert som voldssaker.» Kriminolog Nicolay B. Johansen 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 vold Støtte og strid om voldsbildet Seniorrådgiver Reid J. Stene ved Statistisk sentralbyrå (SSB) sier at Nicolay B. Johansens konklusjoner bygger på undersøkelser som SSB har publisert over mange år, uten at resultatene har fått særlig oppmerksomhet av mediene. Oppgangen i politiregistrert vold har Reid J. Stene Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå fått langt mer oppmerksomhet, sier Stene og legger til at det er synd. Levekårsundersøkelsen er stor og omfattende, og gir informasjon om vold man ellers ikke ville ha fått. Den er representativ, det vil si at resultatene gir et relativt godt bilde av den voksne befolkningens utsatthet for vold. Gjennom undersøkelsen får vi kunnskap om en rekke voldstilfeller, ofre og voldsutøvere som man ellers ikke ville ha visst noe om. 82 prosent av den fysiske volden som ble kartlagt i 2007, ble ikke anmeldt. De 18 prosent som oppgis å være anmeldt, utgjør en stor andel av alle ofrene og voldshendelsene vi finner i kriminalstatistikken. Levekårsundersøkelser om utsatthet for vold er blitt gjennomført med relativt små endringer over lang tid, fortsetter Stene. Dette gjør dem til en unik og viktig kilde når vi skal beskrive voldsutviklingen i Norge i løpet av de siste 25 årene. Har levekårsundersøkelsen svakheter? Noen grupper faller utenfor, enten ved at de ikke deltar, eller at de ikke oppgir det de har vært utsatt for. Den fanger heller ikke opp barn under 16 år. Denne type undersøkelser vil ikke kunne fange opp sjeldne hendelser eller mindre grupper. Men den gir oss en rimelig god beskrivelse av den samlede befolkningens utsatthet for de mest vanlige, og da spesielt de mindre alvorlige, typene av vold. Svakhetene ved disse undersøkelsene vil stort sett være de samme over tid. Hvilken voldsstatistikk er da mest sannferdig? Kriminalstatistikken og levekårsundersøkelsen bygger på ulike kilder og teller til dels ulike hendelser og personer, og resultatene trenger derfor ikke nødvendigvis å være motstridende. Ser vi all voldskriminalitet samlet, og tar høyde for økningen vi har hatt i befolkningen, har det heller ikke vært en økning i kriminalstatistikkene i løpet av de siste årene. Forsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen er kritisk til levekårundersøkelsens bilde av volden i Norge. Hovedgrunnen er at bare drøyt 60 prosent av utvalget på 5000 svarer. Dessuten skjer intervjuene per telefon. Det er grunn til å tro at mennesker som utsettes for vold i hjemmet, vegrer seg for å svare når noen ringer dem hjemme og spør om de har vært utsatt for vold. Det er også andre grupper som sannsynligvis er underrepresentert, det er et problem i selvrapportstudier. Mye vold skjer mellom mennesker i det kriminelle miljøet, og det er grunn til å tro at mange av disse ikke vil delta i en slik undersøkelse. Levekårsundersøkelsene er derfor ikke i stand til å fange opp hele voldsbildet. Ifølge Bjørnebekk fanger heller ikke kriminalstatistikken opp hele voldsbildet. Det er store mørketall. Mye vold blir aldri anmeldt. Ifølge både norske og internasjonal studier er det bare ca. en fjerdedel som anmeldes. For eksempel er det mye vold som ofte utøves mellom personer som kjenner hverandre, og i kriminelle miljøer, og disse tilfellene blir sjelden anmeldt. Hvem utsettes for vold? Ungdom: Levekårsundersøkelsene viser at det er langt flere voldsofre blant de yngste aldersgruppene. Det gjelder både for menn og kvinner. Den siste av Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser (2007) viser at mer enn ti prosent i aldersgruppen år har opplevd å bli utsatt for vold i løpet av det siste året. Jo eldre man er, jo mindre risiko er det for å bli voldsoffer. Fra 67 år og oppover er det kun én prosent som har vært utsatt for vold i løpet et år. Risikoen for å bli utsatt for voldskriminalitet er høyest i løpet av de første årene etter at man er blitt myndig. Unge menn: Menn i alderen år har dobbelt så stor risiko for å bli utsatt for vold som jevnaldrende kvinner. Menn i denne aldersgruppen er mer utsatt for vold enn noen andre grupper. Kvinner i hjemmet: Kvinner blir i større grad enn menn utsatt for vold i nære relasjoner. Menn på byen: Menn er i større grad enn kvinner ofre for vold på offentlige steder, med helt eller delvis ukjente voldsutøvere. Byfolk: Innbyggere i byer med mer enn innbyggere har dobbelt så stor risiko for å bli utsatt for vold som folk som bor i spredtbygde strøk. Men det finnes unntak. Innbyggerne i Finnmark er mer utsatt for mer vold enn folketettheten skulle tilsi. Vold avler vold: Risikoen for å bli voldsoffer er høyest hvis du selv er tatt for å ha utøvd vold mot andre. Grov vold: Ifølge SSBs statistikk for 2007 utgjør menn 85 prosent av ofrene for grov vold. Kvinner er svært overrepresentert blant ofrene for seksualforbrytelser (86 prosent). Også drapsstatistikken viser en kvinnelig overrepresentasjon blant ofrene de siste årene. Strengere straff: Regjeringen går inn for skjerpet straff for voldtekt, drap og grov vold. Andel (prosent) av befolkningen som har vært utsatt for vold siste tolv måneder, ifølge levekårsundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå: 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 2,3 3,0 2,7 3,2 3,1 2,53 2,6 1,0 0,5 0, Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd (Rettet ) 1 Type lovbrudd Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Grov legemsbeskadigelse Uaktsom legemsbeskadigelse Drapsforsøk Drap Uaktsomt drap Annet Ble første gang publisert På grunn av feil i den opprinnelige leveransen av data fra Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) ble den rettet Straffelovens kapittel 20, Forbrydelser med Hensyn til Familieforhold, 219 om mishandling i famileforhold trådte i kraft Den nye bestemmelsen erstatter til en viss grad andre liknende bestemmelser om vold og trusler i straffelovens kapittel 21 og NORSK POLITI NORSK POLITI

11 Vold Øyvind Horverak, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning. Foto: Scanpix Derfor drikker Ola nordmann Forsker Øyvind Horverak ved ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har kartlagt det norske drikkemønsteret fra 1970 og frem til i dag. Hva er spesielt med norsk drikkekultur? Det spesielle er at fylla har en sentral plass. Man drikker for å bli beruset, og alkohol konsumeres ofte alene, uten mat til. Vi finner det samme i de andre nordiske landene, og dette mønsteret skiller oss fra det kontinentale drikkemønsteret. Vi snakker om at det går et fyllebelte rundt Fakta om nordmenn og alkohol Økningen i alkoholforbruket fra 1979 skyldes at nye generasjoner drikker mer enn generasjonene før dem gjorde da de var på deres alder. Nye generasjoner drikker seg også oftere beruset enn generasjonene før dem. Dagens eldste drikker mindre enn generasjonene som kommer etter dem. Derfor vil alkoholforbruket i Norge med all sannsynlighet fortsette å øke i årene framover. Alkohol gir mye større helsetap enn narkotika den nordlige halvkule. Beltet går gjennom Norden, Russland, Øst-Europa, deler av Storbritiannia og Nord-Amerika. Hvorfor er det sånn? Det ligger hundreårige kulturtradisjoner bak vårt drikkemønster. I gamle dager var det uforskammet ikke å drikke seg full når man var gjest et sted. Hva annet er spesielt for norsk drikkekultur? Det skjer en opphopning av fyll i helgene prosent av all beruselse foregår i helgene. I Norge har arbeidsuka tradisjonelt vært alkoholfri. Da skjøtter man jobben sin. Nordmenns foretrukne drikkested er hjemme eller hjemme hos andre. Unntaket er de yngste aldersgruppene. Fra 1991 til 2004 økte antall ganger åringene besøkte utesteder med 70 prosent. I samme periode har antall skjenkesteder økt med ca. 50 prosent. Det økte antall utesteder tiltrekker seg i hovedsak et ungt publikum. (Kilde: Øyvind Horverak, Statens institutt for rusmiddelforskning) Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at alkohol forårsaker et langt større helsetap enn narkotika i Vest-Europa. Mens alkohol står for vel elleve prosent av tapte friske leveår blant menn og to prosent blant kvinner, forårsaker narkotika én prosent av sykdomsbyrden for kvinner og to prosent for menn. (Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning) Sterk økning i voldssaker med våpen Politiets anmeldelsesstatistikk for 2008 viser en fortsatt oppgang i antall voldssaker. Legemsbeskadigelse med kniv og skytevåpen gikk kraftig opp. Statistikken er basert på politiets straffesaksregister, STRASAK, og viser antall anmeldelser som er levert til politiet siste år. Antall anmeldte voldsforbrytelser i 2008 viser en oppgang på 1,8 prosent fra året før. De siste fem årene har antall saker økt med til sammen 4,9 prosent. Det er spesielt anmeldelt mishandling i familieforhold som har gått kraftig opp. I 2008 mottok politiet i alt 1457 slike anmeldelser. Dette er en økning på 53,7 prosent fra året før. Det kan se ut som om det er en betydelig økning i familierelatert vold, men vi antar at én årsak er at flere nå tør å anmelde, sier politidirektør Ingelin Killengreen i Politidirektoratet. Seksualisert vold har økt med 4,1 prosent fra 2007 til 2008, og med 9, 1 prosent de siste fem årene. Grov uaktsom voldtekt økte med 70 prosent i denne femårsperioden. Også i denne kategorien tror vi økningen skyldes at flere nå tør å anmelde. På lik linje med vold i familierelasjoner er dette et område hvor politiet har arbeidet aktivt for å redusere mørketallene, sier politidirektøren. I fjor gikk også tallet på anmeldelser etter legemsbeskadigelse med kniv og skytevåpen kraftig opp, med henholdsvis 24 prosent og 64 prosent. Også for hele femårsperioden viser disse tallene en kraftig økning. Anmeldte trusler med kniv og med våpen viste en nedgang i 2006 og 2007, mens i 2008 var det en økning på 16 prosent. 13 ganger mer voldelig Den som drikker alkohol, har 13 ganger større risiko for å utøve vold, viser en svensk undersøkelse. Studien, som er publisert av tidsskriftet Addiction, baserer seg på intervjuer med 133 svensker, de aller fleste dømt for vold. Vi har ikke kvantifisert alkoholkonsumet, men det er all grunn til å anta at økt alkoholkonsum også gir økt sannsynlighet for voldsutøvelse, sier dr. med. Ulrika Haggård-Grann ved Karolinska Institutet i Stockholm. (Kilde: Aftenposten) Ønsker helhetlig voldsstrategi Seksjonssjef Erling Børstad i Politidirektoratet sier det er mange gode tiltak i politidistriktene mot voldskriminalitet. Men han etterlyser en mer helhetlig forebyggingsstrategi. Hva tenker du om voldsutviklingen? Anmeldtstatistikken for 2008 viser en liten økning i voldskriminaliteten, sier Børstad ved seksjon for analyse og forebygging i Politidirektoratet. Vi ser også at voldskriminaliteten stort sett skjer i Seksjonssjef Erling Børstad hjemmene og i sentrumsmiljøene i tilknytning til ute stedene om natten. En trend er også at volden er blitt råere i visse miljøer. Blant kriminelle for eksempel. Har du tillit til leverkårsundersøk elsene, som viser at volden er stabil? Eventuelle forskjeller mellom selvrapportering og offentlige statistikker sier jo også noe om anmeldelsestilbøyelighet og mørketall, men uansett hvilken statistikk man legger vekt på, er vold en påkjenning for dem som rammes. Politets mål må derfor være å forsøke å forebygge så mye vold som mulig og dermed hindre at folk får redusert sin livskvalitet gjennom å bli utsatt for vold. Hvordan skal det gjøres? Redusert skjenketid kan være et slikt tiltak. Samtidig er jeg skeptisk til om vi oppnår tilstrekkelig forståelse for tiltak som begrenser noe mange opplever som et servicetilbud. Jeg tror det kunne vært like fruktbart å bevisstgjøre utelivsbransjen og de kommunale myndighetene om at trygge utesteder og trygge sentrumsområder vil tiltrekke seg gjester som ellers ikke ville ha gått på byen. På den måten lar vi markedskreftene hjelpe oss. Trygghet blir lønnsomt. Når det er sagt, så mener jeg vi fortsatt har mye å gå på i forhold til å utvikle en mer helhetlig stratgi rundt voldsforebygging, en strategi basert på kunnskap og tverrfaglig samarbeid. Vi trenger å sette oss ned og se på det totale bildet: hva slags vold vi har, og hvordan vi kan påvirke de faktorene som skaper situasjoner hvor voldshandlinger lett oppstår. Det forebyggende arbeidet i dag er for fragmentert. Et sted reduserer man skjenketiden, et sted forsøker man å holde orden i pølsekø og drosjekø, et sted stenger man gater for biltrafikk. Jeg tror det er mange gode intensjoner og mange gode enkelttiltak, men vi trenger flere helhetlige strategier som involverer alle som kan påvirke de faktorene som skaper vold. Mener du at enkelttiltak ikke har effekt? Enkelttiltak kan ha effekt, for eksempel tror jeg det blir mindre vold av reduserte skjenketider. Men etter en tid tror jeg voldsbildet kan gå tilbake til normalen. Dette fordi festfolket går tidligere ut og blir like fulle som de pleide. De tilpasser seg nye markedsregler uten at det nødvendigvis påvirker atferdsmønsteret. Er det populært blant politifolk å forebygge? Generelt vil jeg si at det ikke er det. Vi har eksempler på byer hvor jeg tror det hadde vært mulig å redusere en del av volden ved for eksempel å plassere et par politifolk i gågaten om nettene i helgene. Dette gjelder særlig byer med et konsentrert sentrum. Noen har prøvd det, og sluttet med det fordi det ikke har vært nok å gjøre. Det skjedde ikke noe! Men det er jo nettopp det som er forebyggingens målsetting. At det ikke skal skje noe. Hva tenker du om Natteravnene? De er en forebyggende trygghetsfaktor. Jeg syns det er bra at de er synlige i gatene på helgenettene. Men jeg tar et forbehold om at virksomheten deres ikke bør gå ut over den rollen som var intensjonen. For eksempel er jeg skeptisk til at de enkelte steder kjører rundt i biler. Den type patruljering ser jeg som en politioppgave som ikke bør overtas av andre. Nattravnene skal være trygghetsskapende faktorer og ikke voktere. 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

12 P portrettet liv jessen Horenes hærfører Liv Jessen, flammende frontfigur for Pro Sentret en hel kvinnealder, nekter å kaste inn håndkleet selv om sexkjøp nå er forbudt og mange utenlandske prostituerte har forlatt landet. I oslo: Jan P. Solberg (tekst), Hans Fredrik Asbjørnsen (foto) Navn: Liv Jessen Alder: 62 Sivilstatus: Samboer med Gro-Ellen Thoresen Stilling: Leder for Pro Sentret i Oslo (kompetansesenter for prostitusjon) Bakgrunn: Utdannet sosionom. Leder for Pro Sentret i 25 år. Har mottatt en rekke priser for sitt engasjement, blant annet YS likestillingspris og Amnesty Norges menneskerettighetspris. Født i Sandefjord. Bosatt på Nedsoddtangen ved Oslo. Pro Sentret har lokaler i Tollbugata, tidligere omtalt som Oslos «horestrøk». Etter at loven som forbyr kjøp av sex, trådte i kraft 1. januar, er ikke navnet særlig treffende lenger. De prostituerte er så godt som borte fra gatene. Hvor er de blitt av? Det er det vi nå jobber med å kartlegge, sier Liv Jessen. De fleste nigerianske jentene har allerede forlatt landet og fortsetter som gateprostituerte i andre europeiske land. Vi løser jo ikke problemet med å forby kjøp av sex, vi bare forflytter det. En del østeuropeiske jenter er igjen i Norge. Ifølge Jessen har de det litt lettere, det er enklere å få leid leilighet for en hvit jente og fortsette med prostitusjon på innemarkedet. Jenter fra EU-land har dessuten arbeidstillatelse og kan ta vanlig lønnsarbeid. Det er de norske rusprostituerte som rammes hardest av loven, ifølge Jessen. Disse jentene har ikke noe valg. For å få penger til dop må de selge seksuelle tjenester. Etter at kjøp av sex ble kriminalisert, har de hatt politiet i hælene konstant. De jages fra sted til sted som ville dyr. Liv Jessen mener det er en nasjonal heksejakt på prostituerte som nå finner sted. Rett etter nyttår så jeg en reportasje på TV2-nyhetene om en kvinne i Fredrikstad som jobbet på hotell. Med et selvtilfreds glis satt hun og skrøt av hvor mange prostituerte hun hadde jaget fra hotellet. Samme kveld hadde NRK Møre og Romsdal en reportasje om at hotellbransjen i Ålesund gikk sammen for å hindre prostituerte i å ta inn på hotellene i byen. Jessen rister på hodet, indignert. Deretter er hun oppe med en hånd og skyver de store brillene inn på neseroten, så hun kan se verden klart. Var det ikke horekundene man ville til livs med loven? spør hun. Jentene omskoleres Jessen er i full gang med å hjelpe prostituerte som ønsker overgang til vanlig jobb. Noen enkel vei er det ikke. Mange mangler utdannelse og snakker dårlig norsk. 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 Pro Sentret tilbyr intensivkurs i norsk og arbeidstrening. Jessen & co går rundt og banker på hos arbeidsgiverne og spør om de trenger folk. Taktikken virker. Flere jenter er nå i vanlig jobb. Noen er kassadamer, noen vasker, noen har servicejobber. I hvilke yrker kan det være nyttig med prostitusjonserfaring? Jeg tror det kan være nyttig i flere jobber. For eksempel har prostituerte mye menneskekunnskap. Det er blitt spådd at det skjulte innemarkedet skulle eksplodere som følge av kriminaliseringen av horekundene. Men Jessen tviler sterkt på det. Politiet spaner på jentene dag og natt for å få fatt i kundene, og jeg tror det vil dempe aktivitetene vesentlig. Kriminaliseringen vil gi betydelig færre prostituerte, sier Jessen, alvorstynget. Men er ikke det bra? Jo, det er bra, men jeg må også vurdere omkostningene for den enkelte prostituerte. Det er jobben min. Den nye loven kan også føre til at prostitusjonen skjuler seg mer, og da blir det vanskeligere å komme i kontakt med jentene. Både for oss og politiet. Derimot får bakmenn og mafia bedre kår. Horer på Karl Johan Liv Jessen har hatt mye å henge fingrene i de siste årene. Ifølge Pro Sentrets egen statistikk var det i fjor totalt 3300 prostituerte på landsbasis. Mange av dem prostituerte var utenlandske. For å informere om norsk lov og helse og sikkerhet hyret Pro Sentret tolker og kulturarbeidere. Internettsidene ble oversatt til engelsk, albansk, bulgarsk, estisk, litauisk, polsk, russisk, spansk og thai. Tilstrømningen av kvinner gjorde at Oslos horestrøk stadig ble utvidet, og konkurransen om kundene hardnet til. De nigerianske jentene, som i fjor telte 650, fikk ord på seg for å være særlig pågående. Menn følte seg trakassert på Karl Johan og politikerne hadde begynt å diskutere forbud mot kjøp av sex, slik Sverige har hatt siden Ifølge tall fra svensk politi var det i fjor prostituerte i Stockholm, mot 1300 i Oslo. Beviser ikke det at loven har en effekt? Hva som foregår på innemarkedet i Sverige, har de liten oversikt over. Forstår du at folk følte seg plaget av de prostituerte i Oslo sentrum? Vi må huske på at dette er lutfattige jenter som er desperate etter å tjene penger. Prostitusjon er ikke en geskjeft man velger med lett hjerte. De fleste er drevet av nød. Hjemme venter familien på penger. Noen skylder penger til dem som hjalp dem til Europa. Menneskehandlerne? I Vestens øyne er de menneskehandlere. Men mange av jentene ser det annerledes. De har fått hjelp til å komme seg til Vesten og tjene penger, og ser det som en plikt å betale tilbake det de skylder. Verden er ikke sort-hvitt. Det er kanskje den viktigste kunnskapen jeg har tilegnet meg på de 25 årene jeg har jobbet med prostituerte. Ser du at loven som kriminaliserer horekunder, har en misjon? Som en renovasjonslov, ja. Selv om ingen politikere turte å si det rett ut da loven ble debattert, tror jeg at mange som gikk inn for den ønsket å få ryddet opp i gatene. Få de prostituerte vekk, så vi slipper å se dem. Men for de prostituerte er forbudet mot kjøp av sex et voldsomt tilbakeslag. «Vi må huske på at dette er lutfattige jenter som er desperate etter å tjene penger. Prostitusjon er ikke en geskjeft man velger med lett hjerte.» Før Odelstinget vedtok loven i fjor høst, ble det argumentert med at loven skulle hindre menneskehandel. Jessen sier det er tull og tøys. Vi hadde allerede en lov mot menneskehandel. Vi hadde også en lov mot hallikvirksomhet. Lovverket var på plass, men det ble ikke håndhevet bra nok. Om prostituerte driver og drar menn i jakkeermet på Karl Johan, så er det et ordensproblem. Politiet burde da ha vært på Karl Johan og håndhevet ordensloven. Reale politifolk I samme åndedrag som Liv Jessen kritiserer politiet, sier hun at hun liker politifolk. Politi er reale mennesker, selv om vi ikke alltid er enige. Jeg har ofte kritisert måten politiet har håndtert saker på, uten å bli uglesett. Jeg kunne aldri ha kommet med samme kritikk av sosialarbeidere. Da ville det ha blitt bråk. Politifolk liker også Jessen. Klaus Henning Os, som i en årrekke ledet Oslopolitiets spaning på prostituerte, beskriver Jessen som en kruttønne, i positiv forstand. Om hun møter motgang, freser hun av gårde til Rådhuset eller andre steder og har møter med folk. Hun står på til «the bitter end» og er veldig engasjert. Jeg har aldri opplevd henne likegyldig. Ikke en eneste gang. Spesialrådgiver Aud Blinge ved Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester i Oslo kommune beskriver Jessen som frittalende og til tider skarp, men med et varmt hjerte for kvinnene og mennene i prostitusjonsmiljøet. Det er beundringsverdig at hun etter alle årene i en såpass belastende jobb kan ha det samme brennende engasjementet. Blinge trekker også frem Jessens enorme nettverk, med forgreininger over hele verden. Jeg tror ikke det er noen i Norge som kan så mye om prostitusjon som Liv Jessen. Lederen for PION (Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge) sier hun har stor respekt for Jessen, både som menneske og fagperson: Jeg vil beskrive henne som en dachs, sier Janni Winterbauer. Hun er ikke store jenta, men du verden for en energi. De som treffer Liv på møter, og ikke kjenner henne fra før, blir veldig forbauset. Historien om Liv Kort fortalt er Liv Jessens bakgrunn slik: Hun er født i Sandefjord, hvor hun bodde til hun var fem. Så flyttet familien til Oslo. Faren var fotograf i Forsvaret, og som så mange andre Akershus-ansatte fikk han og familien bolig på Hovedøya. Liv tok daglig båten inn til Vippetangen og trikken videre til Sagene skole. På veien passerte hun Vippetangen konditori hvor de prostituerte pleide å hvile, uten at hun tenkte så mye over det da. Etter artium kom utferdstrangen over henne, og hun var au pair i England og Frankrike,og jobbet to år i Tyskland. Da hun kom hjem, begynte hun på sosialhøyskolen. Det var et naturlig valg på mange måter. Rettferdighet har alltid opptatt meg. Når jeg hører om politiske partier som ønsker å programfeste kampen mot fattigdom, blir jeg oppgitt. Må det programfestes? Er det ikke nettopp det politikere skal drive med. Eller skal de sitte og finne på navn på bortgjemte veistubber? Noen år etter at hun var ferdigutdannet ble hun leder for Pro Sentret. I 25 år har hun holdt sine vinger over de prostituerte og vært en ivrig samfunnsdebattant. Mange kjenner henne fra tv. Hun er den lille damen med de store brillene som snakker som en foss. Liv Jessen har ertet på seg mange. Kvinnegruppa Ottar har vært i tottene på henne hele tiden. Det er litt paradoksalt, Liv var selv aktiv i AKP (ml), og var også med og startet Kvinnefronten. Men meningene hennes har endret seg mye siden den gang. Da jeg begynte ved Pro Sentret, var jeg farget av det «korrekte» feministiske synet på prostitusjon. Jeg så på de prostituerte som ofre, og horekundene var voldsutøvere. Kontakten med miljøet har gitt meg et mer nyansert bilde. Jentene selv hadde faktisk et mer nyansert syn på kundene enn jeg hadde. Kunder er jo like forskjellige som andre mennesker. Ikke minst har jeg lært at prostituerte ikke er ofre, men kvinner som har tatt valg. Det er ikke et valg på øverste hylle, likevel er det et valg. Ynkeliggjøring Det er vel det som ergrer meg mest med loven som forbyr sexkjøp, sier Jessen. Loven reduserer de prostituerte til objekter, uten egen vilje. For hva er det vi sier når vi vedtar en lov som kriminaliserer sexkjøp? Jo, at de som selger seksuelle tjenester, ikke vet sitt eget beste de er ikke straffeverdige. Denne umyndiggjøringen er helt forkastelig. I vårt samfunn er det kun barn og psykisk syke som er utsatt for slik umyndiggjøring. Og nå også de prostituerte. Ville du heller hatt forbud mot både kjøp og salg av sex? «Visst har jeg fordommer. Men jeg prøver å bytte dem ut med jevne mellomrom slik at jeg kan lære noe her i livet.» Nei. Både Thailand og Litauen har det, uten at det ser ut til å virke. Men mitt stalltips er at vi på sikt vil få totalforbud her også. Først innfører Sverige det, så følger Norge etter. Har du tro på legalisering? Holland og Tyskland har nå legalisert prostitusjon, men det er for tidlig å trekke klare konklusjoner. Jeg har mest tro på den tradisjonelle norske linjen. Ikke forbud, men gode sosiale og medisinske hjelpetiltak for de prostituerte. Den strategien har virket i hundre år. I europeisk sammenheng har Norge hatt liten forekomst av prostitusjon i forhold til innbyggertallet. Brillefetisj Mens vi snakker, er Jessen regelmessig oppe med en hånd og skyver brillene på plass. Brillene hennes ruver, og hun innrømmer at hun liker briller som synes i terrenget. Fremdeles savner hun det forrige paret, skilpaddebrillene. De stod virkelig ut. Jeg går nå og fyser på et nytt brillepar. De er det litt mer swing over enn disse. Er Gro-Ellen med når du kjøper briller? Nei! Hun har dritdårlig smak i briller og har ingen stemmerett. Liv ler hjertelig. Gro-Ellen Thoresen er kvinnen i hennes liv. Sammen har de en stor, gammel enebolig på Nesoddtangen utenfor Oslo. Gro-Ellen er rådgiver i Kirkens Bymisjon, og Liv beskriver henne som et varmt og klokt menneske. De to går aldri tom for noe å snakke om. De deler mange interesser, blant annet hagearbeid og opera og nyheter. På lørdager går de til butikken og kjøper alt som fins av aviser. Etterpå går de hjem og fyrer på peisen og leser aviser til puddelen Pippi klynker så høyt at de må gå tissetur. Forresten var det interessen for hunder som førte dem sammen. Liv, som da hadde vært gift med en mann hun i ettertid har hatt god kontakt med, begynte å legge merke til en kvinne med hund når hun gikk tur med sin egen hund. Snart begynte de å gå hundeturer sammen. Reising er en annen interesse de deler. Nå skal de på rundtur i India og lære om landets historie og kultur. Noen reisesnobber er de likevel ikke. Vi kan godt ligge langflate på stranden og gjøre ingenting. Liv Jessen er vel så usnobbete som det går an å bli. Visst leser hun bøker, men like gjerne krim som nobelvinnere. Dessuten elsker hun å se på tv. Med unntak av sport ser hun alt. Jeg er det man kaller en tv-slave. Det er vel ikke særlig politisk korrekt å si? Noe av det som er befriende med å bli eldre, er at det ikke er så farlig lenger. Nå gjør jeg som jeg vil. Hun tar et kjapt innpust og legger til at hun syns den radikale bevegelsen hun var medlem av på 70-tallet, er blitt temmelig konservativ. Da jeg foreslo å gi de nigerianske jentene vanlige jobber i Norge, var det Klassekampen jeg fikk tyn av. Skulle jentene hore seg forbi i arbeidskøen, liksom. Du har stått på i 25 år for å vise at horer er mennesker som oss. Har du ingen fordommer? Jo, herregud! utbryter hun og ler så høyt at det skraller. Visst har jeg fordommer. Men jeg prøver å bytte dem ut med jevne mellomrom, slik at jeg kan lære noe her i livet. 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 Klar til å ta i bruk nytt samband Nytt betjeningsutstyr for samband og telefoni er på plass i operasjonssentralene. Radionettverket er praktisk talt ferdig utbygget i politidistriktene rundt Oslofjorden. Opplæringen av brukere er i rute, og snart begynner PDMT å programmere radioterminaler. Går alt etter planen, tar politiet i Østfold og Follo i bruk det nye nødnettet i første halvår Tekst og foto: Wemunn Aabø Operasjonsleder Ronny Samuelsen er godt fornøyd med opplæringen i den nye sambandsløsningen. Prosjektleder for SAMPOL i Follo, Teith Kyrre Dalsrud, gleder seg til å bytte ut dagens samband og ta i bruk en moderne løsning med god og forutsigbar dekning. «God og forutsigbar dekning er avgjørende for sikkerheten til våre mannskaper.» FOLLO: I 2008 tok politiet i bruk telefonidelen av det nye nødnettet, integrert radioog telefonibetjening (ICCS), på operasjonssentralene i Follo, Østfold, Oslo og Romerike politidistrikter, samt Kripos og PST. Denne løsningen erstatter dagens telefonibetjening, og brukes mot eksisterende sambandsløsning frem til nødnettet tas i bruk. Politidirektoratets målsetting er å få flest mulig av brukerne i første fase på lufta med ny sambandsløsning i løpet av Dette forutsetter at radionettverket er ferdig utbygget. Det første utbyggingstrinnet av radionettverket, fase 0 A, som omfatter Østfold og Follo, ble i hovedsak ferdigbygd ved årsskiftet 2008/2009. Det gjenstår noe arbeid med noen basestasjoner, dekning i tunneler og reserveløsninger. Den neste delen, fase 0 B, som omfatter Oslo, Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud, forventes ferdigstilt i løpet av første halvår Testing og prøvebruk Utbyggingen av nødnettet er en kompleks og omfattende prosess. Nødnettet skal benyttes av alle tre nødetater. Kravet til kvalitet og funksjonalitet er derfor høyt. Når hvert sekund teller, må kommunikasjonen fungere optimalt. For å sikre dette gjennomføres det tester for å vite at systemet fungerer i henhold til kravspesifikasjonen når det gjelder oppetid, ytelse og kvalitet. Når testperioden er ferdig, vil første del av radionettet være klart til prøvebruk. Første utbyggingstrinn er forsinket i forhold til opprinnelig plan. Årsaken er at leverandøren har brukt lengre tid enn forventet i oppstarten av prosjektet, og at det er avdekket at det må bygges flere basestasjoner enn tidligere antatt for å tilfredsstille dekningskravene i kontrakten. Lokale dekningsmålinger Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) oppfordrer politidistriktene til å gjennomføre lokale dekningsmålinger for å få oversikt over dekningsgraden i eget distrikt. Leverandøren har målt signalstyrke og kvalitet på taleprøver på europaveier, riksveier, fylkesveier og tettbygde strøk, og teoretisk beregnet dekningen i resten av distriktet. PDMT stiller måleutstyr til disposisjon for distriktene, men distriktene må selv utføre målingene. Prosjektleder for SAMPOL i Follo, Teith Kyrre Dalsrud, var først ute med egne målinger. For politiet er det viktig å ha god dekning. Derfor vil vi bruke mye tid på å finne ut hvordan dekningen er i vårt distrikt, sier han. God og forutsigbar dekning er avgjørende for sikkerheten til våre mannskaper. Vi må derfor vite hvor dekningen er god og mindre, slik at vi kan ta hensyn til sambandsdekningen når oppdragene skal løses, sier Dalsrud. Resultatene av de lokale målingene analyseres av PDMT, som også utarbeider dekningskart for distriktet. Gleder seg Follo var først ute med å ta i bruk ICCS på De nye håndterminalene blir vesentlig mindre enn dagens håndterminaler. operasjonssentralen. Etter et års bruk er de ansatte ved operasjonssentralen fornøyde. ICCS-en er et godt verktøy, som helt klart letter arbeidet for operatørene. Den fungerer bra, og vi ser frem til å få integrert de politioperative systemene i det nye betjeningsutstyret, slik at vi får det meste på én plattform, sier Dalsrud. Nå gleder han seg til å ta i bruk det nye sambandet. Forventningene er store både hos ham selv og kollegene. Vi ser frem til å få et samband med god og forutsigbar dekning, god talekvalitet og terminaler som er mindre i størrelse og vekt. Dersom vi får det som er lovet, vil dette sambandet bli meget bra, sier han. Opplæring i rute Det digitale nødnettet innebærer at brukerne må få opplæring det nye systemet. Leverandøren Nokia Siemens Networks (NSN) er ansvarlig for å lære opp superbrukere i hver nødetat. Superbrukerne har igjen ansvaret for å lære opp sluttbrukere i egen etat. Politihøgskolen har utdannet superbrukerne til å bli instruktører i SAMPOL. Instruktørene lærer opp sluttbrukere på operasjonssentralene på Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) på Stavern, hvor Politihøgskolen har bygget fasiliteter tilpasset opplæringsbehovet. Tilbakemeldingene fra brukerne er positive. Operasjonsleder Ronny Samuelsen i Follo politidistrikt er en av de første sluttbrukerne som har fått opplæring i bruken av ICCS. Før jeg dro på kurs, hadde jeg inntrykk av at vi skulle lære et system som var nytt og komplisert. Systemet er nytt, men det er ikke så komplisert, sier Samuelsen. Han synes bruken av ICCS forenkler arbeidet på operasjonssentralene, fordi alt er bygget på samme plattform. Samtidig blir det nye sambandet mer teknisk avansert, noe som stiller større krav til brukeren. Derfor mener operasjonslederen at alle som skal betjene det nye sambandet, må ha en grunnopplæring. Det er avgjørende for sikkerheten til egne mannskaper og publikum at de som skal betjene sambandet, har god opplæring, sier han. Nasjonal utbygging Nødnettets struktur skal sikre full dekning i det første utbyggingsområdet, som omfatter politidistriktene Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud. Det skal gjennomføres en evaluering av den første utbyggingsfasen, før spørsmålet om videre utbygging skal opp til ny behandling i Stortinget. Planen er å fortsette utbyggingen i Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdal politidistrikter. De resterende politidistrikter vil deretter fortløpende bli bygget ut. Nytt digitalt nødnett Beslutningen om å bygge det nye nødnettet ble fattet av Stortinget 2. desember desember 2006 ble det vedtatt at det første utbyggingstrinn for det nye nødsambandet skulle igangsettes. Kontrakten for utbyggingen av det nye digitale nødnettet ble tildelt Nokia Siemens Networks. Et eget direktorat, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), ble opprettet 1. april 2007 for å styre utbyggingen av det nye, digitale kommunikasjonsnettet. Direktoratet er underlagt Justisdepartementet og skal forvalte nettet når det er ferdig. Politiet har etablert et program for å implementere nødnettet i etaten. Programmet heter SAMPOL, som er en forkortelse for Samband i politiet. PDMT vil drifte politiets brukere i nødnettet. Det digitale nettet vil utnytte frekvensressursene bedre enn det analoge nettet og tillate flere brukere pr. MHz. Det skal gi god talekvalitet og umuliggjøre avlytting av sambandstrafikken. Østfold og Follo politidistrikter vil etter planen være de første til å ta i bruk det nye digitale sambandet i Norge. 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 up Pb III Linda Medalen Pb III Nils Gørand Tollefsen Pob Terje Villum De tre hundepatruljene i UP er daglig med ut på trafikkontroller. Hund: Roxy, Nova Scottia Duck Tolling Retriver 1 år i UP Asker og Bærum «Det er krevende, men interessant, å ha med hund i den daglige tjenesten i UP.» Hund: Ricco Schäfer 10 dager i UP «En engasjert makker som har magefølelse for narkotika, er suksessfaktor nr. 1.» Hund: Bobine Schäfer Over 10 år i UP Vestfold «UP må satse på bruk av narkotikahund ute på trafikkontroll, det gir resultater.» Narkotikahunder bidrar til økt trafikksikkerhet Narkotikahunder og dyktige politimannskaper har det siste året gjort en betydelig innsats i arbeidet med å øke trafikksikkerheten. Tekst og foto: Dag Gjærum, UP Gjennom målrettede tiltak har en rekke rusede og trafikkfarlige sjåfører blitt stanset og pågrepet. Kriminalitetsbekjempelse og trafikksikkerhet er to sider av samme sak, sier sjefen for Utrykningspolitiet Odd Reidar Humlegård. Utrykningspolitiet (UP) har som hovedmål å arbeide for å redusere drepte og hardt skadde i trafikken. Det er særlig høy fart og rus som er årsaken til ulykkene, og manglende bruk av bilbelte fører ofte til at konsekvensene av ulykkene blir langt verre enn de ellers kunne ha blitt. Det er viktig at UP bruker sine ressurser på en riktig måte, og at vi evner å tenke nytt, sier sjef for Utrykningspolitiet Odd Reidar Humlegård. Veldig mange av sjåførene kjører forsiktig og er med på å opprettholde en god trafikksikkerhet. Vi må i større grad konsentrere oss om de sjåførene som er til fare for seg selv og andre trafikanter. Derfor har UP nå større fokus på unge sjåfører i alderen 18 til 25 år, samt de som er ruset på stoff og/ eller alkohol. Vi har gjennomgått sakene til de 603 personene som ble mistenkt for kjøring i ruspåvirket tilstand i januar Det viste seg at så mange som 44 % av dem som blir tatt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand, er registrert i STRASAK for befatning med narkotika, og at hele 80 % er registrert for et straffbart forhold. Flere av dem som forårsaker dødsulykker, eller selv blir drept, driver kriminell virksomhet. Vi må derfor arbeide for å få stanset kriminelle personer, ofte i narkotikarus, fra å bruke det offentlige veinettet til sin virksomhet, poengterer Humlegård. Daglige beslag og arrestasjoner For to år siden ble det satt i gang et prøveprosjekt i UP med bruk av narkotikahunder i trafikktjenesten. Den første hundepatruljen ble opprettet i Vestfold, deretter fulgte en ny i Asker og Bærum, og den siste er nå opprettet i Vestfold et fylke med svært stor trafikk. Omtrent samtidig ble det mer fokus i UP på å bruke etterretningsinformasjon fra de ulike politidistriktene i sitt arbeid. Da kan vi lettere velge ut de sjåførene vi helst vil snakke med, sier UP-sjefen. Resultatene lot ikke vente på seg. Tilnærmet daglig rapporterer patruljene om til dels store narkotikabeslag og pågrepne personer. I fjor ble over 1000 personer innbrakt av UP etter brudd på straffeprosessloven eller utlendingsloven, og UP har foretatt over 400 beslag av narkotiske stoffer i Trafikkontrollen er inngangen Det er viktig å presisere at de aller fleste beslag og pågripelser kommer som en naturlig følge av godt politiarbeid og i samarbeid med politidistriktene, påpeker UP-sjefen. Alle mannskapene i UP bruker Indicia og etterretningsinformasjon fra egne patruljer aktivt før de skal ut på trafikkontroll. Mannskapene i Vestfold, Telemark og Buskerud er også så heldige at de til tider har bistand fra våre tre hundepatruljer. Gjennom et våkent politiblikk velges oftere de bilene som det hefter etterretningsopplysninger ved, ut til kontroll. Våre sivile biler er også særlig på vakt overfor sjåfører som har en kjøreatferd som tilsier at de kan være ruspåvirket. Riktig av UP å satse De tre hundeførerne pb Linda Medalen (Asker og Bærum pd), pob Terje Villum og pb Nils Gøran Tollefsen (begge Vestfold pd) trives godt med hundetjenesten i UP og påpeker at det er viktig at UP satser på dette. UP er ute på veien hele tiden og kan raskere enn et politidistrikt være med på å undersøke biler og sjåfører, sier de. Det er også viktig å poengtere at hundetjenesten ikke tar ressurser fra, eller går på bekostning av, trafikktjenesten til UP. Dette er et supplement til og en naturlig del av en gjennomtenkt trafikkontroll. Faktisk øker vi våre resultater på alle områder innenfor trafikksikkerhetsarbeidet, sier UP-sjefen. Alle i UP blir inspirert av de resultatene vi oppnår gjennom vår satsing på narkotikahund, etterretningspatruljer og samarbeidet med sivile og uniformerte patruljer. All narkotika i Norge blir i hovedsak fraktet i bil, og derfor må vi også se etter dette når vi kontrollerer et stort antall biler i løpet av et år. «Makkeren» er en suksessfaktor Hundeførerne er ikke sene med å rose sine «makkere», og påpeker hvor viktig dette samspillet er. Vi må ha en kollega som har «magefølelse» for narkotika, sier de. En som ser detaljene, og kan bistå hund og hundefører, samt velger ut de riktige bilene. Fremdeles i startfasen UP har klart å legge forholdene til rette for bruk av narkotikahund i tjenesten, men fremdeles er det nok noen detaljer som må på plass. Dette er en livsstil, sier tre engasjerte og dyktige hundeførere. 28 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 UP - Vi skal være kritiske venner Kvalitet er uttrykk for i hvilken grad forventningene innfris. Vi fokuserer på dette fra første dag med nye medarbeidere, sier Odd Reidar Humlegård, sjef for Utrykningspolitiet. Tekst og foto: Dag Gjærum, UP Utrykningspolitiet (UP) er i kontakt med nærmere førere hvert år. De aller fleste sjåfører overholder trafikkreglene og er det vi kan kalle «heia-gjengen til politiet», sier sjef for Utrykningspolitiet Odd Reidar Humlegård. Politidirektoratets publikumsundersøkelse for 2008 viser at hele 26 % av dem som svarte, hadde blitt stanset i trafikkontroll. En slik kontroll er en av de få gangene vanlige folk møter politiet gjennom året, og vi har få minutter på oss til å gjøre et godt inntrykk. Mange forteller om sitt møte med politiet ute på veien, og tar med seg dette i sin oppfatning av politiet i sin alminnelighet, sier UP-sjefen. Kvalitet i alle ledd Kvalitet er uttrykk for i hvilken grad forventningene innfris. Vi fokuserer på dette fra første dag med nye medarbeidere, sier Humlegård. Utrykningspolitiet skal kjennetegnes ved faglig dyktighet og god publikumsbehandling. Vi skal gjøre de riktige tingene riktig første gang og hver gang. Folk flest forventer dette av oss, og den forventningen må vi søke å innfri i hvert møte med publikum. Det er i dette møtet tillit og omdømme bygges. Befolkningen har høye forventninger til politiet i Norge, og det skal vi være glad for og stolte av, sier Humlegård. Politiet har en kompleks oppgaveportefølje og skal løse saker preget av alvor hver dag. I politiet er vi blitt flinke til å evaluere innsatsen i skarpe oppdrag eller alvorlige hendelser. Men vi kan kanskje bli bedre til å gi hverandre tilbakemeldinger i den daglige tjenesten? Vi oppfordrer våre medarbeidere til å være hverandres «kritiske venner» og gi konstruktiv tilbakemelding på forbedringsområder både innenfor faglig utførelse og opptreden. I UP jobber patruljene med samme makker over lengre tid, og da er det ekstra viktig, sier Humlegård. I politiet er vi jo monopolister, og det gir oss et særskilt ansvar for å levere en god tjeneste. Det kan være lett å glemme når man tar imot den 10. anmeldelsen i løpet av en arbeidsdag eller møter bilist nummer 43, sier Humlegård. Neste dag er kanskje vedkommende et sentralt vitne som politiet er avhengig av, sier han. Engasjerte mannskaper fra UP: Fra venstre «makker» pfb Rune Andersen, hundefører pb Nils Gøran Tollefsen, hundefører pb Linda Medalen og hundefører pob Terje Villum, samt pb Henning Herregården og pfb Tore Wiig fra en av etterretningspatruljene i Vestfold/Telemark. «Vi er opptatt av å videreutvikle hundetjenesten på en profesjonell måte, og vi krever derfor at våre hundeførere er erfarne før de begynner hos oss.» Odd Reidar Humlegård, sjef for Utrykningspolitiet Våkent politiblikk og bruk av Indicia Et våkent politiblikk og en aktiv bruk av Indicia gir resultater. Det kommer stadig inn historier fra distriktene om beslag og pågrepne. Året 2009 ser ut til bli et svært aktivt år på denne fronten. Her en historie fra UP-distrikt 4, som dekker Vestfold og Telemark. UP-416 v/pb Svanhild Bjerkemo og pb Heidi Scisly kjørte uniformert. På en vanlig kontroll på E18 fikk de øye på en bil som de nettopp hadde registrert fra opplysninger i Indicia. Det resulterte i tre pågrepne, rundt en halv kilo hasj, noe amfetamin og et forholdsvis stort kontantbeløp. Omtrent samtidig pågrep UP 421 v/pb Dag Olav Tho en ettersøkt person i en samordnet narkoaksjon. UP 452 v/pb Dag Øyvind Hvaal og pb Stine Nekstad Jensen, samt UP 483 v/pb Terje Axelsen og pb Bård Kårstein Olsen pågrep 4 utenlandske borgere i forbindelse med ulovlig opphold i landet, i tillegg til at den ene var ettersøkt mistenkt for ran i Norge. Totalt sett har både nye og erfarne mannskaper i D 04 fått en god start på et nytt arbeidsår. Distriktsleder Tor Egil Syvertsen er meget stolt over en praktfull og kjempeinspirert gjeng å jobbe sammen med. Raskt gode resultater UP-436 er den nyeste hunde-/e-patruljen i Distrikt 04, men har allerede fått flere store beslag. For en ukes tid siden stoppet de en bil i ordinær kontroll. Resultatet var at to ble pågrepet. Føreren var ruspåvirket og fikk førerkortet beslaglagt. Det ble også gjort beslag av ca. 200 gram formentlig amfetamin. Funnet ble gjort av hund på svært vanskelig sted. Patruljen var med på ytterligere ransaking hjemme hos de pågrepne. Funn og beslag av ytterligere ca. 100 gram amfetamin, 1000 tabletter og kr Som om ikke det var nok, har de to i avhør erkjent kjøp og salg av ca. 800 gram amfetamin. Tillit er politiets viktigste kapital Publikumsundersøkelsen viser at politiet fortsatt har et godt omdømme blant folk flest. Det er av avgjørende betydning for vårt arbeid at befolkningen har tillit til oss. For å beholde og styrke denne tilliten er det viktig å være bevisst på hva publikum legger vekt på i sitt møte med politiet. Vi skal naturligvis fokusere på hva vi gjør, i form av oppklaringsprosent, saksbehandlingstid eller førerkortbeslag. Men for å bygge tillit og for å beholde et godt omdømme er det også viktig å tenke på hvordan vi gjør jobben. Publikum forstår at politiet ikke evner å oppklare alle saker som anmeldes. Men i sitt møte med politiet må publikum oppleve at de blir tatt alvorlig og behandles profesjonelt, og jeg tror vi fokuserer for lite på hvordan publikum opplever møtet med oss. Klager fra publikum eller kritikk fra mediene er ofte uttrykk for at vi har oppført oss på en måte som ikke passer til forventningene man har til politiet. Det er i hvert enkelt møte med publikum, som fornærmet, vitne eller mistenkt, vi bygger omdømme og skaper tillit, sier Humlegård. Alexander Høyer fra Drammen synes det er fint at politiet har trafikkontroller. Her blir han rustestet av pb Odd-Harald Nilsen fra UP. 30 NORSK POLITI NORSK POLITI

17 På sporet av oppklaring 1. mars var det et halvt år siden DNA-reformen ble innført. Storstilt kursing og nytt materiell gjør at stadig flere politidistrikter sender inn DNA-sporprøver til analyse. Økt bevissthet rundt det å sikre biologiske spor etter vinningskriminalitet, gir resultater. Tekst og foto: Anne D. Nilsen HEdmark: 7. juli 2008: Oddbjørn Kalfoss fra Arneberg i Hedmark er i ferd med å avslutte arbeidsdagen på sagbruket i nabobygda. Kona er også på jobb. De har utsatt ferien i ei uke, men nå nærmer det seg. Denne sommerdagen blir likevel ikke slik de hadde tenkt. Svigerfaren ringer plutselig, opprørt og fortvilet. Han har overrasket tyver som var på vei ut av huset deres, nedlastet med tyvgods. De flykter i panikk og rygger inn i bilen til 79-åringen før de forsvinner. Den gamle mannen er i sjokk og har ikke greid å få med seg bilnummeret. Tyvene har kommet seg inn gjennom badevinduet bak huset. De har tatt med seg pc og printer, kamera, radioer, hårføner, penger, sko og potetgull! De har vært igjennom alle skap i kjøkkenet og på soverommene. Men sølvtøyet har de ikke funnet. Det var en helt forferdelig følelse. Hele huset var endevendt. Jeg følte at alt var blitt møkkete, og jeg vasket absolutt alt, sier Tone Rensmoen Kalfoss. Lensmannsbetjent Tom Erik Lien rykker ut til det fortvilte paret. Dette er andre gang de har innbrudd, sist var i Han finner verken finger- eller fotavtrykk. Men på tunet ligger en sigarettsneip. Han sjekker om den kan stamme fra villaeierne eller gamle svigerfar, men det gjør den ikke. Sneipen Politibetjenet Tom Erik Lien ved Åsnes lensmannskontor og ekteparet Kalfoss viser steder på tunet der politiet fant en sigarettsneip etter tyveriet i fjor sommer. sikres som spor og sendes inn til DNA-analyse i Oslo. Her havner den i Sporregisteret på KRIPOS, som er registeret med spor fra ukjente gjerningspersoner. September/oktober 2008: Politiet i Nedre Eiker i Søndre Buskerud pågriper en person som både knyttes til biltyverier og besittelse av narkotika. Han tas inn til et samleavhør om en rekke forhold, men erkjenner ikke skyld. På bakgrunn av disse sakene blir det 20. oktober besluttet å ta DNA-prøve av personen. Prøven havner i det nye Etterforskningsregisteret på KRIPOS, som er registeret for alle mistenkte og siktede. 5. januar 2009: Det blir match i registrene på KRIPOS mellom DNA-prøven fra sneipen i Hedmark og DNA-prøven sendt inn fra personen i Søndre Buskerud. Vi hadde omtrent gitt opp, og trodde saken var henlagt, sier ekteparet Kalfoss da vi overbringer nyheten. Foreløpig gjenstår etterforskningen, og saken er dermed ikke endelig løst. Men politiet er definitivt på sporet. Mengdekriminalitet Lederen for DNA-prosjektet, Erik Liaklev, forklarer at hensikten med den nye DNAreformen både er å forebygge og oppklare såkalt «hverdagskriminalitet». Ved at stadig flere tjenestemenn får opplæring og blir seg bevisst hvordan man sikrer seg biologiske spor etter tyveri og innbrudd, vil stadig flere spor havne i registrene. Og jo flere DNA-spor som komme inn fra hele landet, jo mer øker sjansen for å få en slik match som den ekteparet Kalfoss opplevde, sier han. Norsk politi er dyktige på å oppklare grove forbrytelser. Den store utfordringen vår er å håndtere den såkalte mengdekriminaliteten, altså innbruddene og tyveriene som rammer folk i hverdagen, sier han. Funnene fra politiets Innbyggerundersøkelse bekrefter nettopp dette. Dobling av sporprøver Allerede ved inngangen til 2009 kunne man se direkte resultater av DNA-reformen. Antall sporprøver i Sporregisteret, som inneholder DNA fra ukjente gjerningspersoner, økte betraktelig etter 1. september, fra 357 saker i august til 642 i desember. De fleste sporprøvene knytter seg til hverdagskriminalitet. Som følge av reformen ble Etterforskningsregisteret opprettet 1. september, og ved utgangen av 2008 var det lagt inn litt over 1000 navn med personprøver fra siktede og mistenkte i saker. Det var mellom disse to registrene at det altså ble en match mellom DNA-sporprøvene fra Hedmark og Søndre Buskerud. Når vi får opp antallet prøver både i Spor-, Etterforsknings- og Identitetsregisteret, vil sjansene for DNA-treff øke. Men det er viktig å understreke at dette vil ta tid, sier Liaklev. Stor interesse Rundt omkring i alle landets politidistrikter foregår nå kursing i stor stil av operative mannskaper. De 80 som gjennomførte instruktørkurset i august, har siden i høst hatt kalenderne fulle. Vi har valgt å gå bredt ut da vi først skulle kjøre kurs i DNA-sporsikring. Kursene vi tilbyr, er en generell kompetanseheving på hele fagfeltet kriminalteknikk. Dette tror vi fungerer, sier Liaklev. Med reformen er det også utviklet en enkel åstedspakke for sikring av DNA-spor. Både kurs og utstyr er sentralt finansiert. Dette er veldig bra. Problemet fram til nå har vært at vi verken har hatt kompetanse eller utstyr til å sikre biologiske spor etter tyveri og innbrudd. Dessuten har dette vært veldig dyrt, sier kursdeltaker og politibetjent Jon Vestli fra Hedmark politidistrikt. Folk er veldig motiverte. Alle har jo vært igjennom noe av dette før, men de trenger en repetisjon, sier instruktør og politioverbetjent Edgar Aasbø Nilsen fra Hedmark. I januar holdt han sitt 15. kurs i distriktet. Totalt skal 200 igjennom kurset i Hedmark, ca på landsbasis. Vil ta tid Ekteparet Kalfoss fra Arneberg ser nå spent fram til utfallet av sin sak: Hvis dette kan bidra til å få oppklart flere slike innbrudd, er dette en flott reform, sier de. De innrømmer at innbruddene har satt sitt preg på dem. Tone er redd for å legge seg om kvelden og å være alene hjemme. Hun har vært inne på tanken om å flytte. Vi vil få mange slike DNA-sportreff framover. Men som sagt krever dette tid. Først i 2015 vil vi være på nivå med de andre landene i Europa som har innført DNAreformen, sier Erik Liaklev. Kurs i sikring og registrering av DNA-spor er i full gang over hele landet. Rundt 3000 polititjenestemenn skal igjennom kurset, som inneholder både teori og praktiske øvelser. Her fra det 14. kurset i Hedmark politidistirkt i januar. Spor som gav treff Her er fem eksempler på saker der DNA-spor har gitt treff mellom de ulike registrene etter DNA-reformen: Rogaland: 28-åring dømt i Stavanger tingrett i desember 2008 for simpelt heleri, bilbrukstyveri, narkotika og kjøring i rus og uten førerkort. Han ble overført til Identitetsregisteret i januar, og hans DNA gav treff til ni liknende saker i Sporregisteret. Hordaland: 31-åring dømt i narkotikasak i Bergen tingrett i september 2008 og overført Identitetsregisteret måneden etter. Hans DNA-profil gav treff mot spor etter grovt tyveri fra bil tilbake til juli Vestfold: 22-åring registrert i det nye Etterforskningsregisteret 7. januar i år etter grovt tyveri fra bil. Det ble treff i Sporregisteret fra tre liknende saker i fylket. Hordaland: 20-åring dømt i Bergen tingrett i oktober i fjor for grovt tyveri fra villa, heleri og besittelse av narkotika. Hans DNA-profil ble lagt i det nye Etterforskningsregisteret i desember og gav treff i 12 liknende saker, hovedsakelig fra grove tyverier fra villaer på Østlandet og Vestlandet mellom mars og oktober Hedmark/Romerike: 40-åring dømt for tyveri og bilbrukstyveri i Glåmdal tingrett i august i fjor. Han ble registrert i Identitetsregisteret etter dom, og DNA-profilen gav treff i Sporregisteret fra liknende sak på Romerike i januar NORSK POLITI NORSK POLITI

18 Kripos 50 år Kripos har hatt, og har, en helt spesiell rolle i norsk politi og i det norske samfunnet. Som spesialistenhet med spisskompetanse på tunge politifaglige områder har Kripos gitt en ekstra trygghetsfølelse til det norske folk. Tunge saker som krever spesialkunnskap om kriminaletterforskning er ett varemerke, organisert kriminalitet og internasjonal kriminalitet er to andre. 50 år er lang tid, det representerer lang erfaring, og mange saker. Når nyhetsopplesere på TV opp gjennom de siste tiår har meldt om mistenkelige dødsfall og store hendelser som har skaket opp publikum, har det som regel også vært opplyst som meget viktig at: «Etterforskere fra Kripos er ventet til stedet i løpet av kvelden.» Alvorlig ja skremmende kanskje, men betryggende også. Spesialkompetansen er koblet på. Det har vært mange endringer siden 1959, da Kriminalpolitisentralen ble opprettet som et selvstendig bistandsorgan for politiet. Med Kriminallaboratoriet, identifiseringssentralen, Kriminalregisteret og Polititidende samlet i en egen enhet var det duket for en mer effektiv kamp mot kriminaliteten med spesialisering som våpen. Internasjonalt politisamarbeid ble innledet i Gjennom det nasjonale Interpol-kontoret er Norge i dag med og kjemper mot grensekryssende kriminalitet. Grensekryssende kriminalitet angår i stadig større omfang hverdagskriminaliteten, og politiet må stadig samarbeide hyppigere og tettere med andre land. I 1975 ble ID-gruppen etablert, et viktig verktøy i identifiseringsarbeidet, og uvurderlig i arbeidet med å identifisere omkomne ved katastrofer og ulykker. Senest under tsunamien, hvor Kripos på vegne av Norge og norsk politi hadde en tung og viktig rolle i en stor internasjonal katastrofe. Kripos har en enestående status i det norske folks bevissthet. Det er også derfor at Kripos er på topp når det gjelder enheter og organisasjoner med godt omdømme i Norge. Det er bra for Kripos, og ikke minst for norsk politi. Kripos har en høy kompetanse i kampen mot den grove organiserte kriminaliteten. På egne vegne og som det bistandsorganet Kripos skal være. Kripos har lykkes i å utvikle sitt bistandskonsept til å bli enda bedre og mer målrettet, og responsen på kvalitet og fleksibilitet er meget god. Det må også fremheves at Kripos har en stadig mer sentral rolle i det internasjonale politisamarbeidet. Dette skyldes at man har sett behovet for slikt samarbeid og har hatt engasjerte medarbeidere med internasjonal erfaring. Kripos har utviklet viktige spesialområder og er kunnskapsbank for eksempel innenfor internettrelaterte overgrep, organisert kriminalitet og krigsforbrytelser. Politireformen gjorde politidistriktene større og mer bærekraftige, og krevde et Kripos med enda mer kvalitet og spisskompetanse. Kvalitet fremfor kvantitet var stikkordet. Her har Kripos tilpasset seg og innfridd. Politidistriktene kan fortsatt regne med kompetanse og støtte. Når Kripos nå runder 50 år, ser vi bakover og er stolte av det arbeidet som er blitt utført. Enda viktigere er det å se fremover. Kripos rolle i årene fremover blir fortsatt å være spesial kompetansen for norsk politi på viktige områder. Samfunnet og kriminaliteten forandrer seg, og naturligvis også norsk politi og Kripos. Det internasjonale aspektet blir stadig viktigere. Med mer kompleks og internasjonal kriminalitet må vi ha et kompetent og oppegående apparat som er bindeleddet mellom norsk politi og andre lands politi. Spisskompetanse på organisert kriminalitet og på internettrelaterte overgrep, samt annen IKT-relatert kriminalitet, vil bli viktige oppgaver i årene fremover. Vi takker for de første 50 og ønsker lykke til de neste 50 år! Ingelin Killengreen politidirektør 34 NORSK POLITI NORSK POLITI

19 Desken er betjent 24 timer i døgnet, og er nasjonalt kontaktpunkt for norsk og utenlandsk politi. Politioverbetjent Kai Roger Bakken ved Seksjon for Desk og Europol benytter her telefonsystemet Sampol. Hva nå, Kripos? «De kriminelle finner stadig nye veier til å begå lovbrudd. Samtidig skal politiet ligge i front.» Vi kan ikke slå oss til ro med det vi har oppnådd. Bestemmer vi oss for at dette er godt nok, er vi passé om få år, sier Kripossjef Odd Olsen Ingerø. Kripossjef Odd Olsen Ingerø Kompetanseutvikling og -deling er nøkkelord for femtiårsjubilanten. Kripos har ingen verdi hvis vi ikke har kunnskap som noen har bruk for. Og denne kunnskapen er ikke statisk, derfor er det helt avgjørende at vi skaper rom for utvikling, sier Olsen Ingerø. Han påpeker at det er en krevende øvelse. Det handler om mer enn at hver enkelt skal lære. Vi må sikre at alle bidrar med sin kunnskap, slik at den blir en del av organisasjonen og ikke knyttet til enkeltpersoner, utdyper han. Bistand i bunnen Bistand til politidistriktene i alvorlige saker har vært en av Kripos viktigste suksesshistorier gjennom femti år. Jeg er trygg på at bistand fortsatt vil være viktig for politiet, selv om hvert enkelt politidistrikt er blitt større og mer selvhjulpent som et resultat av Politireformen i Det vil alltid være viktig å samle kompetanse på visse spesialområder i stedet for å spre det utover hele landet. Vi skal opprettholde og videreutvikle bistandskonseptet etter de behov og ønsker som våre eiere og politidistriktene har. Samtidig ønsker jeg en rolleavklaring ved at det i større grad besluttes hvilken kompetanse som skal ligge hvor. Skal hvert politidistrikt beherske mange og svært kompliserte felt, spres oppmerksomheten. Da er det ikke sikkert at vi blir gode nok på alle områder, fremhever Olsen Ingerø. Hva kommer? I et stadig mer komplekst kriminalitetsbilde ser det ut til at elektronisk kriminalitet er det som endrer seg raskest og er minst forutsigbart. Vi har lenge snakket om nettkriminalitet i snever forstand, men nå ser vi i økende grad at nettet også benyttes som et verktøy til å begå nær sagt alle typer kriminalitet, sier Olsen Ingerø. Med nedbygging av grenser, nye reisemønstre og kriminelle nettverk som er stadig bedre organisert, blir det internasjonale politisamarbeidet enda viktigere. Kripos deltar i mange arbeidsgrupper i Europol og er til stede i Interpol og Schengen-samarbeidet. Dette letter også etterretningen, slik at vi får bedre oversikt over kriminalitetsutviklingen i Europa spesielt. Det er daglig informasjonsutveksling mellom mange land, og vi har felles etterforskning av saker og personer. Dette krever at internlovgivningen i landene må harmoniseres, men mye har også skjedd når det gjelder soningsavtaler, utlevering og andre sentrale spørsmål, mener han. Gagner politiet som helhet Fra kun å være et rent bistandsorgan fikk Kripos påtalemyndighet i Dette gir oss mange utfordringer. Etterforskning er faget vårt, men i forbindelse med dette trenger vi ressurser til spaning, pågripelser, og fremstillinger og lignende. I dag samarbeider vi med politidistriktene for å løse dette, det må vi også gjøre i fremtiden. Men Kripos ønsker å bli mer selvhjulpne på dette området. Samtidig må vi se på mulighetene det gir når vi kan samarbeide mer over distriktsog landegrenser. Vi må velge de rette sakene, slik at vi når det kriminelle baklandet, lenger enn bare kurérene. Dette gagner kriminalitetsbekjempelsen, og det var derfor Kripos fikk egen påtalemyndighet, poengterer Olsen Ingerø. Han trekker fram krigsforbrytelser som en av de største utfordringene framover. Her snakker vi om svært komplekse saker. Vi skal gjenskape omstendighetene rundt en straffbar handling som ble begått for lenge siden, under regimer med andre rammer og hvor sentrale vitner kan ha vært politiske motstandere. Det er svært utfordrende å skaffe fellende bevis i slike saker, eller motsatt å konstatere at fellende bevis ikke lar seg oppdrive, reflekterer han. Norge blir lagt merke til Utvikling av nye metoder vil alltid stå sentralt i Kripos. De kriminelle finner stadig nye veier til å begå lovbrudd. Samtidig skal Politiet ligge i front. Det er en stor utfordring å ha og videreutvikle kompetanse innen for eksempel sporsikring. Kripos må sørge for kontinuerlig utvikling og deling av den informasjonen og kunnskapen som vi innehar på disse og flere andre områder. Derfor må vi sette av ressurser slik at de ulike fagområdene skal kunne holde seg orientert og samarbeide tett med både internasjonalt politi og med politidistriktene for å bli enda bedre. Tradisjonelt har det kriminaltekniske området vært et erfaringsområde, men det er også viktig å knytte kontakt med forskermiljøer for å få den dimensjonen inn i faget, understreker sjefen for Kripos, og minner om at ny metodikk kan være genialt enkel. Politiets røde knapp som er plassert på mange nettsider, er et eksempel på det. Hvis folk ser noe bekymringsverdig, kan de klikke på knappen og komme direkte til Kripos tipsside. Dette blir lagt merke til i våre samarbeidsland, som søker råd hos oss. Det samme gjelder datafilteret som ble utviklet i samarbeid med Telenor for noen år siden. Det er blitt tatt i bruk i svært mange land, selv om ulik lovgivning gjør at det ikke kan implementeres direkte overalt. Kripos på toppen Kripos tronet på toppen av Synnovates omdømmemåling i 2008, bare slått av Meteorologisk institutt på noen områder. Det er hyggelig at tilliten til Kripos er høy blant folk, men det forplikter! Det tar år å bygge et slikt omdømme, men så må vi også prestere for at det skal opprettholdes. Likevel må vi ikke glemme at dette handler om meningsmålinger. For oss er oppklaring av saker og tilfredsheten i politiet rundt våre tjenester langt viktigere, fastslår han og fremhever at Kripos er en ytterst spennende arbeidsplass. Vi skal fortsette vårt fokus på bistand til politiet, videreføre det gode samarbeidet med våre nasjonale og internasjonale kolleger og holde høyt fokus på nettbasert kriminalitet også i fremtiden, konkluderer Olsen Ingerø. 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 1963:I 1963 ble alle medarbeiderne samlet under ett tak i lokaler i Victoria Terrasse. K R I P O S AFIS:I 1985 ble det elektroniske fingeravtrykkssystemet AFIS (Automated Fingerprint Identification System) tatt i bruk. 1982:Kriminalpolitisentralen hadde vokst ytterligere som organisasjon, og flyttet til nye lokaler i Statens kontorbygg på Helsfyr i tallet:Opptak av fingeravtrykk: Som på 50-tallet brukes i dag fortsatt trykksverte for opptak av fingeravtrykk på blankett. Men det vanligste i dag er å oppta fingeravtrykk elektronisk ved hjelp av liveskanner-teknologi. Det er verken mulig eller ønskelig å gjengi den komplette og objektive historien om Kripos. Men ved å trekke frem noen hendelser og milepæler kan vi forhåpentlig gi et kortfattet bilde av hvilken rolle Kripos har spilt for politiet og i det norske samfunn. Denne rollen har gjennom årene tatt form på grunnlag av den voksende kriminaliteten, men den er også aktivt utformet av løsningsorienterte medarbeidere med stor kompetanse og utviklingsdyktighet. Forhistorien For å belyse Kripos begynnelse og historie bør man gå lenger tilbake i tid enn de 50 år som feires den 1. februar Allerede på slutten av 1800-tallet førte samfunnsutviklingen til et økende behov for sentralisering av enkelte politi- og lensmannsoppgaver i Norge. Noen av de første oppgavene var opprettelsen av fotoalbum med visse typer kriminelle i 1866 og utgivelsen av det landsdekkende bladet Polititidende i Bladet skulle blant annet spre informasjon om ettersøkte personer og stjålet gods. Og i det første tiåret av tallet ble et identifiseringskontor operativt. Fotografering samt tekniske og kjemiske analyser i forbindelse med kriminalsaker ble foretatt av private aktører. Det var først i 1931 at politiet fikk sitt eget laboratorium. Samme år ble Norge også medlem i Den internasjonale Kriminalpolitikommisjon, som var blitt opprettet i Det nasjonale kontoret ble innledningsvis lagt til Oslo politikammer, i likhet med de øvrige sentraliserte tjenestene. Det var først under krigen at det ble opprettet en egen nasjonal enhet kalt Rikskriminalpolitiets sentralorganer, som forvaltningsmessig sorterte under det daværende Politidepartementet. I 1945 ble denne enheten lagt til Oslo politikammer og fikk da navnet Kriminalpolitisentralen. Fem år senere, i 1950, opprettet Justisdepartementet Politirolleutvalget, som blant annet skulle komme med forslag til hvordan kriminalpolitiets landsdekkende tjenester burde organiseres. Utvalget foreslo å opprette særorganet Kriminalpolitisentralen. Og etter et enstemmig stortingsvedtak ble særorganet opprettet i 1955, med ansvar for følgende tjenester: kriminalregisteret med de sentrale politiregistrene og Polititidende (kalt Registeravdelingen) identifiseringssentralen (kalt Fingeravtrykksavdelingen) kriminallaboratoriet (kalt Laboratorieavdelingen) Kripos vekst som følge av samfunnsutviklingen: Den 1. februar 1959 ble Kriminalpolitisentralen (Kripos) grunnlagt som et frittstående bistands- og serviceorgan for politiet. Kripos fikk tilhold i Kronprinsens gate 8 og Møllergata 19. Virksomheten hadde da 34 medarbeidere, og politiinspektør Arne Kleveland var utnevnt som leder. Et av de viktigste suksesskriteriene for det nye særorganets overlevelse var at politikamrene ønsket deres hjelp. Arbeidsoppgavene strømmet inn fra alle kanter av landet, og i tillegg fikk virksomheten ytterligere oppgaver. Allerede i 1960, året etter opprettelsen, fikk Kripos ansvaret for Interpol-kontoret. Dette markerte starten på et nytt ansvarsområde: internasjonalt politisamarbeid. Den økende mengden arbeidsoppgaver og det dertil økende antallet ansatte forsterket behovet for å samle avdelingene og medarbeiderne under samme tak. I 1963 ble dette realisert da Kripos fikk lokaler i Victoria Terrasse. På slutten av 1950-tallet ble det begått omkring 8 10 drap/drapsforsøk i året i Norge, og det totale antallet forbrytelser som ble etterforsket av politiet, var i underkant av Kriminelle kategorier som «løsgjenger» og «homoseksuell» vitner om en tid med en annen samfunnsforståelse av kriminalitet. De kriminelle var som oftest stedbundne, og grensekryssende kriminalitet var som regel sesongbetont og forbundet med omstreifende lommetyver og ulike typer bedragere. I begynnelsen gav Kripos teknisk bistand i både store og mindre alvorlige saker, som for eksempel sykkeltyverier. Ressurser ble satt inn for å føre registre over sykkeltyveriene, og bortslipte rammenumre ble fremkalt i de tekniske laboratoriene. Metoder og teknikker for fingeravtrykks- og laboratorieanalyser ble raskt utviklet, men de fleste småkriminelle ble nok fremdeles felt på grunn av det lokale politiets kjennskap til deres fremgangsmåte. Kriminalitet forbundet med rus var en vanlig kombinasjon, da som nå. Rusmiddelet var i første rekke alkohol. Misbruk av andre stoffer var lite utbredt før det begynte å dukke opp i noen ungdomsmiljøer på 60-tallet. Allerede i 1967 var behovet for analysering av narkotika så stort at en egen stilling på Kripos ble øremerket metodeutvikling forbundet med denne typen analyser. De fleste innkomne saker ble håndtert av egne medarbeidere, men i noen tilfeller var det behov for ekstern ekspertise, for eksempel i skriftgranskning. I 1964 godkjente departementet at to medarbeidere på Kripos skulle få opplæring i skriftgranskning. I Norge foregår opplæring av skriftgranskere fremdeles kun i Kripos regi. I 1967 ble Etterforskningsgruppen opprettet på Kripos. Ti nye stillinger ble avsatt for å yte taktisk bistand til lokalt politi i etterforskning av spesielle og kompliserte saker. I begynnelsen dreide det seg hovedsakelig om brann-, volds- og drapssaker. I de senere årene er området for bistand utvidet med etterforsk ning av seksuelle overgrep, helsepersonellsaker, luftfartshendelser og andre ulykker. Kripos fikk tidlig et godt omdømme i det norske samfunnet. Mediene hadde stor interesse for Kripos og deres arbeidsområde, og navnet figurerte ofte i nyhetene i forbindelse med de ulike sakene. Identifiseringsgruppen (ID-gruppen) ble opprettet i 1975 som en mobiliseringsenhet ledet av Kripos. Gruppen ble etablert for å bistå i arbeidet med identifisering av omkomne ved ulykker og katastrofer, samt identifisering av lik eller rester av lik med ukjent identitet. ID-gruppen har hatt 38 NORSK POLITI NORSK POLITI

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt Handlingsplan - hvordan forebygge rusrelatert vold i sentrumsområder. Bakgrunn og hovedmål for prosjektet Trivelig uteliv. Analyse av registrert vold

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid.

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. Skjenkesteder og vold hva gjør vi? Tendensen er den samme i de 4 største byene i Norge. Fylla og berusete personer preger

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte. Et trivelig uteliv i julebordssesongen

Velkommen til informasjonsmøte. Et trivelig uteliv i julebordssesongen Velkommen til informasjonsmøte Et trivelig uteliv i julebordssesongen Hvordan få et TRIVELIG UTELIV i julebordssesongen? Samarbeidsprosjektet Trivelig Uteliv Romerike og STAD kontroller v/politiet. Utfordringer

Detaljer

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING Alkoholens to sider DET SØTE. DET BITRE. Representerer fri, fellesskap, glede, ferie Fare for skader, ulykker, avhengighet, sosial marginalisering St.mld. 30 om Ansvarlig alkoholhåndtering

Detaljer

Vold og trusler i 20 år

Vold og trusler i 20 år Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet

Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet Alkoholpolitiske beslutningsarenaer * Overnasjonalt, EU, WHO * Nasjonalt, alkoholloven setter rammer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg 21.03.

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg 21.03. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg LGI Kommunestyret LGI Komité for helse- og omsorg 21.03.2012 005/12 LGI Saksansv.: Marianne Birkeland

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Natteravnene er et av de beste eksemplene på frivillig innsats fra foreldre og andre voksne som deltar i det offentlige rom

Natteravnene er et av de beste eksemplene på frivillig innsats fra foreldre og andre voksne som deltar i det offentlige rom Natteravnene er et av de beste eksemplene på frivillig innsats fra foreldre og andre voksne som deltar i det offentlige rom St meld Nr 42: Politiets rolle og oppgaver Du vet vel om at du er verdifull,

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5.

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5. Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5. november 2010 Voldsbildet i Norge Omkring 40 drap per år

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 11/4150-7 2442/12 144 F6 27.1.2012

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 11/4150-7 2442/12 144 F6 27.1.2012 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 11/4150-7 2442/12 144 F6 27.1.2012 NY ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN Utkastet til ny alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune Hvordan gjennomføre lokalt Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune Problemer med alkohol og vold/ulykker? Ølglass i skallen og brukne neser Studenter

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

QUIZ OG FASIT - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ OG FASIT - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ OG FASIT - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? Riktig svar: b) a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense.

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Alkohol, folkehelse og overskjenking Alkohol, folkehelse og overskjenking Folkehelse Tidligere: Forklarte alkoholens skadevirkninger gjennom kjennetegn ved brukeren Nå: Forholdet mellom totalforbruk, antall storforbrukere, drikkemønster og

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin.

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin. Harald mener tallet på rømninger kunne vært mye lavere. - Hadde de lyttet bedre til meg, ville jeg nok ikke rømt, sier han.foto: Håvard Bjelland Harald (21) rømte fire ganger fra barnevernet I fjor ble

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest

Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest Seniorrådgiver Frøydis Heyerdahl Barneombudet Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar 31. oktober 2013 Barneombudets hovedoppgave: følge med

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Hvorfor velger folk å snuse?

Hvorfor velger folk å snuse? Hvorfor velger folk å snuse? Av Maria Frydenlund 13.09.10 Det vises i flere norske undersøkelser at snusing blir mer og mer populært, spesielt blandt unge. Det er kommet frem til at en av fem unge menn

Detaljer

Voldtekter i Bodø - hva kan kommunen gjøre

Voldtekter i Bodø - hva kan kommunen gjøre Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.06.2013 38721/2013 2012/1616 X07 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/98 Bystyret 20.06.2013 13/25 Komitè for levekår 06.06.2013 Voldtekter i

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

FOE - etterretning/analyse - NTPD

FOE - etterretning/analyse - NTPD Organisering: Styringsgruppe Fylkesmannen: Gerd Janne kristoffersen, Hans Brattås, Marit D. Kverkild, Thea H. Kveinå Politiet: Anne Ulvin KS: Marit Voll NHO: Jon Uthus Fylkeskommunen: Kyrre Kvistad KoRus:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952. Forslag til vedtak: Saksframlegg KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952 Forslag til vedtak: Formannskapet tar Rådmannens rapport til orientering. Saksfremlegg - arkivsak

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer