Kommunedelplan for Hjelset
|
|
- Steffen Mikalsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunedelplan for Hjelset Plannummer: K VEDLEGG 3: Involvering av barn og unge i planarbeidet Sist revidert
2
3 Innhold 1. Innledning Internasjonale retningslinjer Nasjonale retningslinjer Avgrensning Barnehagens arealbruk Barnetråkk Innledning Barnetråkk som metode Gjennomføring og resultat Ønsker Ungdomstråkk Innledning Gjennomføring og resultat Bruk av resultater fra medvirkningsprosessen... 14
4 1. Innledning Molde kommune legger spesielt fokus på medvirkning av barn og unge i planprosesser. I arbeidet med ny kommunedelplan for Hjelset er dette målet videreført. En egen delrapport skal synliggjøre barns interesser, og formidle viktigheten av deres meninger. I tillegg vil det gjennom medvirkningsprosessene dannes et datagrunnlag som er viktig både i dette og fremtidige planarbeid. Barn og unge har gjennom nasjonale og internasjonale retningslinjer rett til å bli hørt, og få en reel mulighet for å medvirke i planprosesser som angår dem. Kommunen vil prøve å sikre dette gjennom arbeidet. 1.1 Internasjonale retningslinjer FN s barnekonvensjon ble vedtatt av FN i 1989 og gjelder for ethvert menneske under 18 år. Konvensjonen inneholder i alt 42 artikler som omhandler barn og unges rettigheter. I 1991 ble den ratifisert av regjeringen, og i 2003 vedtok stortinget å gjøre barnekonvensjonen til norsk lov. Flere av artiklene kan knyttes til planprosesser og planarbeid. I artikkel 3 sies det at «ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Barn vil kunne bli berørt av endringer av arealbruk som følge av den nye kommunedelplanen, og det er derfor viktig å sikre barns interesser gjennom medvirkning. Dette blir videre utdypet i artikkel 12: «1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunktene i alle forhold som berører barnet og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med deres alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett». Artikkel 13 omhandler barns rett til ytringsfrihet, at «barn har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag, med alle uttrykk». FN s barnekonvensjon står sterkt i norske lover, og ligger nest etter grunnloven. Dette viser viktigheten av å styrke barns rettigheter i planprosessen. 1.2 Nasjonale retningslinjer Plan og bygningsloven ble revidert i 2008, og har etter dette fått et sterkere fokus på barn og unge. Dette kommer blant annet frem gjennom at «hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår skal ivaretas i planleggingen» er lagt inn som et punkt under 1-1. Lovens formål. Barns rettigheter og sikring av barns beste er uttrykt flere steder i plan og bygningsloven, og gjelder på alle nivå. Blant annet i 3-3 «kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen» og 5-1 «kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge». I odelstingsproposisjonen (Ot.prp. nr. 32 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) står det at «dersom det oppstår konflikt om et areal, skal barns interesser gå foran andre interesser». Det er
5 derfor viktig å kartlegge barns interesser slik at disse kan bli tatt hensyn til. Barn og unge vet selv best hvor de ønsker å oppholde seg og hva som er viktig for dem. De må bli sett på som en ressursgruppe, og gitt en reel mulighet til å uttrykke sine meninger. Dette innebærer å tilpasse metoden etter modenhet og ferdighetsnivå slik at barn i ulik alder på best måte kan formidle sine behov. 1.3 Avgrensning Barn og unge defineres over som barn i alderen 0-18 år. Dette er en for grov inndeling å jobbe med, da det er en gruppe med svært forskjellige arealbehov. Ulike alderstrinn har også forskjellig grad av modenhet, ulike måter å uttrykke seg på og tilnærme seg informasjon på. Barn blir derfor i dette arbeider delt inn i 4 grupper; barnehagebarn, barneskoleelever, ungdomsskoleelever og elever i den videregående skolen. Dette er fortsatt en grov inndeling, men for å kunne utføre gode og grundige medvirkningsprosesser må man sette en begrensning. Det er utarbeidet ulike opplegg for medvirkning for de ulike aldersgruppene. I denne planen representeres barnehagebarna gjennom registreringen og uttalelser fra barnehageansatte og foresatte. Den uavhengige aksjonsradiusen er veldig begrenset og det finnes ikke ennå uttestete metoder for å sikre en annen kvalitativ meningsfylt deltagelse i planprosesser. Barneskoleelever gjennomfører barnetråkk, og ungdomsskoleelever vil få problemstillinger de skal jobbe med. Innenfor planområdet ligger det ingen videregående skole slik at deltagelsen må enten skje gjennom oppmøte på folkemøter/workshop eller skriftlige innspill til planen f.eks. gjennom hjemmesiden. Ungdomsrådet har fått melding om planen og tilbud om å presentere/diskutere planarbeidet, men valgte ikke å benytte seg av tilbudet. En utdyping av metode og resultat fra medvirkningsprosessene til de ulike aldersgruppene vil bli presentert i kapitlene under.
6 2. Barnehagens arealbruk 24.mars 2014 ble det gjennomført en registrering av hvilke områder kommunens barnehager benytter utover barnehagenes egne uteområder. Registreringene ble gjort av barnehageansatte og viser en omfattende arealbruk. Representanter fra Sekken barnehage var ikke til stede under registreringsarbeidet. Arbeidet ble gjennomført ved at de barnehageansatte markerte direkte på kart hvilke områder de benytter. Kartene ble deretter digitalisert av Molde kommune. I 2015 ble Hjelset barnehage bedt om å oppdatere registreringen. Kartet som ble mottatt viste ikke endringer i forhold til den opprinnelige registreringen. Bildet viser planavgrensningen (svart) og områder som brukes av barnehagene (rød).
7 3. Barnetråkk 3.1 Innledning I slutten av november 2015 ble det gjennomført et barnetråkk for elever i barneskolen. Barnetråkk er en metode brukt for å registrere barns bevegelser i nærmiljøet. For å sikre så gode resultater som mulig ble det besluttet å involvere både 5. og 6. klasse på Skjevik barne- og ungdomsskole som er den eneste skolen innenfor planområdet. 3.2 Barnetråkk som metode I departementets veileder for «barn og unge i planlegging etter plan- og bygningsloven» står det: «Barnetråkk er en metode for å dokumentere arealbruk. Barn og unge viser sin bruk av arealer i kommunen (eller deler av kommunen) her og nå ved å tegne dem på et kart». Metoden er utviklet av fylkesplanlegger i Vestfold, Eva Almhjell. Med inspirasjon fra elgtråkk, ville hun finne en metode for å registrere hvordan barn beveger seg i nærområdet og på skolevegen. Resultatet ble et opplegg der barn selv er delaktige, og registrerer sine bevegelser og områder de bruker. I tillegg får de anledning til å peke på områder de synes er skumle, eller som oppfattes som farlige. Det er to måter å gjennomføre selve registreringen på, digitalt eller manuelt. Ved digitalt barnetråkk registrerer barna områder og veger i et dataprogram utviklet av Norsk forum og Statens kartverk. Fordelen med dette er at filene lagres digitalt og kan benyttes av kommunen direkte. Ulempen er at man trenger god dekning av PCer med internettilgang ved skolen, at mange registreringer i samme område kan gjøre det uoversiktlig å lese, og faren for useriøse registreringer som må slettes i etterkant. Molde kommune er per i dag ikke godkjent for å gjennomføre barnetråkk med den digitale løsningen. Manuelt barnetråkk foregår gjennom registreringer på papirkart. Her jobber elevene i grupper og bruker tusj av ulik farge og Post-it lapper for å markere på kartet. Fordelen med denne metoden er at den er veldig muntlig, veileder kan komme med oppfølgingsspørsmål omkring arealbruken, barna får en god følelse av medvirkning og kunnskap om bruk av kart. Ulempen er at kartmaterialet må digitaliseres i ettertid, noe som er svært tidkrevende. Ut i fra faktumet at Molde kommune mangler muligheten for å gjennomføre barnetråkk digitalt ble det valgt å gjennomføre et manuelt barnetråkk, da dette virket som den beste måten for oss å få et relevant kartgrunnlag. Metoden viste seg å fungere bra, og virket engasjerende på barna. Selve gjennomføringen tok i underkant av 2 skoletimer. Kartene ble deretter tatt med tilbake til kommunen og digitalisert, slik at de er tilgjengelige og kan brukes i forbindelse med utarbeiding av den nye kommunedelplanen, men også andre pågående og nye planarbeid i kommunen. 3.3 Gjennomføring og resultat Etter avtale med skolene var representanter fra kommunen på besøk for å gjennomføre barnetråkket. Dagen startet med en introduksjon av veilederne og opplegget. Det ble informert litt om arbeidet med kommunedelplanen, og hvordan og hvorfor elevene skulle bidra.
8 Kommunen stilte med kart, tusjer og annet materiell som skulle brukes i gjennomføringen. Første oppgave for elevene var å gjøre seg kjent med kartet. De skulle finne huset sitt og markere det med en ring. Barna var generelt veldig flinke til å orientere seg i kartet og de fant raskt området de bodde i og etter hvert huset sitt. Kartene viste hus, veger, vann og høydekoter. I tillegg hang vi opp et flyfoto som barna kunne bruke for å orientere seg i området. Kartene som ble brukt var i en relativt stor målestokk for å få nødvendig detaljeringsnivå, og omfattet hele skolekretsen for barneskolen. Noen elever bemerket at de også bruker andre deler av byen og kommunen på fritiden. Elevene fikk deretter 3 oppgaver. Den første var å tegne inn skolevegen sin. Her ble det presisert at det var viktig å tegne nøyaktig hvor de gikk, selv om dette gjaldt å gå en snarveg gjennom naboens hage. I et planperspektiv er det interessant å se hvor barna velger å gå, og om det er flere som går samme vegen. Dette kan senere brukes som argument for utbedring av veger med mangelfull sikkerhet, og til å bevare etablerte snarveger. Det er også verd å merke seg at noen barn i dag har skilte foreldre. Dette gir utslag også i dette datamateriale, i forhold til skolevegen og hvordan barna kommer seg til skolen. Noen av barna påpekte at de har forskjellige skoleveger og de ble bedt om å tegne inn begge. Den andre oppgaven gikk på å tegne inn områder de bruker på fritiden, og veien hjemmefra til området. Dette kunne være områder brukt både sommer og vinter, og til både organiserte og selvorganiserte aktiviteter. Her ble eksempler som ballspill, aking og sykling nevnt, i tillegg til det og bare «henge» med venner. Når man foretar en registrering av områder er det viktig å tenke på at barn husker best det som akkurat har skjedd. Dette innebærer at de om sommeren kanskje ikke tenker på akebakken som blir mye brukt om vinteren. Det er derfor viktig å minne elevene på dette, uten å legge føringer. Det er også viktig å huske på at barn utvikler seg ulikt, noen blir tidlig voksen mens andre er barn lenge. Elever i 11 årsalderen er i grenseland mellom å være barn og ungdom. Elevene fremstod generelt som aktive, men det kan være forskjellig hvorvidt de definerer for eksempel fotball som lek. Områder som ble registrert er de mangfoldige grøntområdene på Hjelset, i tillegg til idrettsanlegg. Områdene mellom Oppdøl og Skjevik, arealet langs Oppdølselva og Hungnesmarka er de som ble mest markert. I tillegg kommer badeplasser ved elva. Skoleområdet er en sentral punkt i barnas aktiviteter. Her tilbys det mangfoldige idrettsaktiviteter. Oppdølbanen ble nevnt av mange barn, men de nølte å markere den fordi de trodde den «uansett skulle fjernes» pga. sykehuset. Utenfor de tett bebygde områdene var det fjellet som ble brukt. Noen få barn markerte at de bruker tilbud i byen. Den tredje oppgaven de fikk var å markere områder på kartet som de oppfattet som farlige eller områder hvor de følte seg utrygg. Her fikk de også anledning til å sette på Post-it lapper for å forklare hvorfor området oppfattes som skummelt. De fleste fareområdene omhandler trafikken. Dette være seg uoversiktlige kryss, mangel på fortau og gatelys eller at bilene kjører fort. Et område som veldig mange barn merket som skummelt var området rundt det eksisterende sykehuset. Husene som ikke er i bruk og mørk hele tiden samt personer som oppholder seg der anses som negative. Barna markert områder/bygg der de opplever å treffe på narkomane og alkoholikere.
9 3.4 Ønsker Mot slutten av økten var det en oppsummering hvor elevene fikk anledning til å komme med ønsker til hva som kunne forbedre nærområdet og opplevelsen av å være barn på Hjelset. Ønskene barna har er knyttet til ulike idrettsaktiviteter som de synes bør tilbys og en del ønsker om flere butikker i nærheten. Det var en tydelig forskjell mellom barn i 5. og 6. klasse. Mens de yngre hadde mer ønsker om flere aktiviteter var innspillene fra elevene i 6. klasse mer knyttet til den eksisterende infrastrukturen. Det ble etterlyst flere gatelys, overganger over vegen o.l. Et felles ønske i begge klasser var en hall som kan brukes til forskjellige aktiviteter. Andre ting som ble nevnt er: Flere utelekeplasser Buss stopp Kafé Svømmehall Gratis skolebuss Lys på pumpe-trakken
10 4. Ungdomstråkk 4.1 Innledning Molde kommune har som mål i planarbeidet å samle mest mulig informasjon fra alle som er berørt av planleggingen. En gruppe som vanligvis får lite oppmerksomhet er ungdommen i klasse. Disse har andre behov, ønsker og en større aksjonsradius. I tillegg kan de utfordres med noen mer omfattende/krevende oppgaver. Det ble brukt omtrent 3 timer på gjennomføring av ungdomstråkket. Det var ca. 30 elever fra 9. og 10. klasse på Skjevik ungdomsskole som deltok. Antallet ble begrenset for å sikre at opplegget kunne gjennomføres. Rektoren på skolen ble bedt om å velge en god blanding av elever (alder, kjønn, bakgrunn, bosted) slik at resultatene kunne være representative. Under selve opplegget var elevene delt inn i grupper av 5-6 elever. Skolekretsen for Skjevik ungdomsskole er betydelig større enn planområdet. Det fører til at Molde kommune har fått inn informasjon utover det som er relevante for denne planen, men i påvente av ny kommuneplan for resten av Molde kommune i 2016 kan disse resultatene brukes i fremtiden. Det er i tillegg interessante å se, hvilken betydning Hjelset har utenfor skoletiden for ungdom som ikke kommer fra planområdet. 4.2 Gjennomføring og resultat Molde kommune valgte, å gi 3 forskjellige oppgaver som skulle løses i grupper og individuelt. 1. Oppgave Oppgaven var delt i flere deler. Først skulle elevene tegne inn skolevegen. Her skulle de også kartlegge hvilken måte de reiser på buss, bil, gående/syklende. Etterpå skulle de markere viktige møteplasser ungdom bruker innenfor området og til slutt viktige friområder/grønn- og blåstrukturer. Det vises at de som bor på Hjelset i nærheten til skolen går til skolen, men de som bor på Kleive mest tar buss til skolen. Innenfor planområdet markerte elevene noen få plasser som brukes. Disse er badeplasser, lysløpe, skitrekk, samt områder som butikken, skole og barnehage. Flere kommenterte på kartet at de delta på organiserte og uorganiserte aktiviteter i Molde. 2. Oppgave I denne oppgaven skulle elevene få en liten utfordring. På folkemøter har Molde kommune fått innspill om Hjelsets identitet og hvordan spesielt voksne ser på det. Ut ifra de opplysningene var det interessant å få vite, hvordan ungdommen ser på Hjelset i dag og hvordan de ønsker Hjelset skal fremstå i fremtiden. For å unngå misforståelser hvilket område som skal ses på, ble det presentert en avgrensning av området som i den administrative prosessen omtales som Hjelset. Lokale begrep/avgrensinger avviker her fra det som brukes ellers. For å synliggjøre det som ble sagt og hvor mange av elevene har sagt det ble resultatene fremstilt som ordsky. Størrelse og farge refererer til hyppigheten av svaret.
11 I første omgang fikk elevene tre minutter for å jobbe individuelt og skrive ned alt de kommer på når de hører ordet Hjelset. De kunne skrive hva som helst, uten begrensninger. Figur 1: Hva tenker du på når du hører ordet Hjelset Etterpå skulle elevene går sammen i gruppen. De fikk oppgaven å komme frem til 3 begrep de kunne være enig om beskrive Hjelset best som det er i dag. For å diskutere dette skulle de ikke bruke mer enn 6 minutter.
12 Figur 2: Hvilke ord beskriver Hjelset best i dag Til slutt ba vi gruppene om å bruke 6 minutter for å komme frem til 6 begrep som skal beskrive Hjelset i fremtiden. Figur 3: Hvilke ord burde beskrive Hjelset i fremtiden
13 3. Oppgave Molde kommune konkluderte med at det kan være en spennende øvelse for denne aldersgruppen å få en oppgave direkte knyttet til planlegging. Dette for å formidle hva slags oppgaver planlegging i en kommune kan innebære og for å vise hvor kompleks problemstillingene er og at løsninger ofte må baseres på kompromiss. Etter elevene har kartlagt sine bevegelser, hvilke områder de bruker i fritiden og hvilken fremtidsvisjon de har for Hjelset fikk de oppgaven å planlegge to tiltak i området. a) Boliger: Ut ifra eksisterende utredninger var det til tidspunktet da ungdomstråkket ble gjennomført et behov for ca. 200 nye boenheter på Hjelset inntil Elevene skulle tegne inn i et kart (som viste også planavgrensningen), hvor disse bør bygges. Som referanse hvor mye areal det vil ta fikk de som referanse papir i størrelse av en fotballbane (i målestokk) samt informasjon om hvor mye plass det trenges med ulike boformer (eneboliger, leiligheter etc.). b) Brannstasjon: Molde kommune trenger sannsynligvis en ny brannstasjon og som liten sideoppgave skulle elevene tenke på, hvor den kunne plasseres. c) Forutsetninger: - Sykehusområdet, industriområdet og skole og barnehage skal ikke røres - Strandsonen skal ikke røres - Hvis mulig skal utbyggingen ikke gå på bekostning av landbruk og friluftsområder Resultatet er en tydelig konsentrasjon av boligbygging rundt det som defineres som «sentrum» på Skjevikåsen, dvs. Hungnesmarka og områder på sørsiden av Oppdølselva/E39 (gamle Hjelset sentrum og langs bakkene mot fjorden). Bare 2 av seks grupper plasserte mindre områder for boligbebyggelse til området ved Øverbygda. Elevene benyttet anledningen å tegne inn egne ideer og ønsker i planen. Det var mest idrettstilbud og handel som står på ønskelisten til elevene.
14 5. Bruk av resultater fra medvirkningsprosessen For Molde kommune er det viktig at resultatene fra de gjennomførte prosessene brukes aktivt i det videre arbeidet med planer og andre saker. Prosessene skal ikke bare gjennomføres for å «ha gjort det», men at barn og unge får en bekreftelse at de blir hørt og at det de sier legges vekt på. I første omgang ble alle registreringer fra barne- og ungdomstråkket digitalisert og lagt i databaser. Disse kan knyttes til kart- og informasjonssystemet GISLine som brukes både av plan- og utviklingsavdelingen samt byggesak og geodata i kommunen. Her kan informasjonene slås på som eget lag og interessekonflikter oppdages umiddelbart. I den videre prosessen med kommunedelplanen vil data fra alle registreringer brukes spesielt i forbindelse med konsekvensutredningen og vurdering av nye/endrete området til utbygging i samsvar med de fastsatte kriteriene og vektingen. En oppsummering av resultatene fra registreringen samt en oversikt over hvordan innspillene har blitt brukt i planarbeidet vil oversendes skolen som tilbakemelding til elevene.
DIGITALT BARNETRÅKK. Hva er Barnetråkk?
DIGITALT BARNETRÅKK Hva er Barnetråkk? Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold
DetaljerBarn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur
Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke Barnetråkk? Barnetråkk - et rart navn. Hvorfor heter det barnetråkk? Eva Almhjell i Vestfold (Staten til
DetaljerBarnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
DetaljerBarnetråkk Beisfjord, Håkvik og Ankenes
Barnetråkk Beisfjord, Håkvik og Ankenes 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Hva er barnetråkk... 3 3. Gjennomføring av barnetråkk... 5 3.1 5. klasse ved Håkvik skole... 5 3.2 5. klasse ved Beisfjord skole...
DetaljerMedvirkning i planlegging, jf. plan- og bygningsloven
Medvirkning i planlegging, jf. plan- og bygningsloven Illustrasjon: Distriktssenteret Bidra til demokratisk innflytelse i samfunnsutviklingen Eva Spirdal-Jacobsen NKF plan og miljø Februar 2019 Krav til
DetaljerNes kommune. Barnetråkk Årnes
Nes kommune Utgave: 2 Dato: 14.12.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Nes kommune Rapporttittel: Utgave/dato: 2/14.12.2017 Filnavn: Rapport Arkiv ID Oppdrag: 613815-02 Oppdragsleder: Cornelia Solheim
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste
Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon
DetaljerMedvirkning i planlegging, jf. plan- og bygningsloven. Illustrasjon: Distriktssenteret
Medvirkning i planlegging, jf. plan- og bygningsloven Illustrasjon: Distriktssenteret Formålet sikre nasjonale og lokale fellesverdier og grunnleggende levekår bidra til demokratisk innflytelse i samfunnsutviklingen
Detaljer1 Innledning...1 2 Prosess og besvarelser.. 2-6 3 Oppsummering og konklusjon 7-8
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: KU Detaljregulering Nordkjosbotn Sør Tema: Barn og Unge Dato: 2011-03-09 Skrevet av: Rakel Fredriksen Kvalitetskontroll: Hanne Skeltved WORKSHOP BARN OG UNGE INNHOLD
Detaljer2015/
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Notat Sak nr. Dato 2015/1705-61 01.12.2017 Kommuneplan for Sunndal - arealdelen Barnetråkkregistrering Sande skole, sammendrag Ved Sande skole hadde 7.
DetaljerKommuneplanens arealdel for Molde, del 1, 2015-2025 Plannummer: K201401
Kommuneplanens arealdel for Molde, del 1, 2015-2025 Plannummer: K201401 VEDLEGG 3: Involvering av barn og unge i planarbeidet Sist revidert 13.8.2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Internasjonale retningslinjer...
DetaljerRAPPORT: DIGITAL BARNETRÅKKREGISTRERING I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANARBEIDET VÅREN 2013
RAPPORT: DIGITAL BARNETRÅKKREGISTRERING I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANARBEIDET VÅREN 2013 Takk til elevene på 5. og 6. trinn på Stange, Tangen og Espa barneskole, og elevene på 9.trinn ved Stange ungdomsskole.
DetaljerPrinsipper, ansvar og oppgaver
Medvirkning Prinsipper, ansvar og oppgaver Plan- og bygningsloven bygger på prinsippene om lokal folkevalgt styring, desentralisering av myndighet, medvirkning fra befolkningen og samarbeid med berørte
DetaljerBARNETRÅKKREGISTRERING
BARNETRÅKKREGISTRERING E6 Fallheia - Sandheia, Rana kommune Region nord Prosjekt E6 Helgeland Juni 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Metode... 3 Resultat... 4 Vedlegg 1. Veileder for barnetråkkregistreringer
DetaljerBARNETRÅKK I RANDABERG
BARNETRÅKK I RANDABERG Å planlegge for et samfunn med trygge oppvekstmiljø, gode møtesteder, muligheter for lek, og aktivitetsfremmende omgivelser er noe av det viktigste vi kan gjøre (Miljøverndepartementet)
DetaljerFN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen
FN s barnekonvensjon og barns rettigheter Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen Barns rettigheter FN s barnekonvensjon, hvorfor nå? Barns rettigheter også i annet lovverk Artikkel
DetaljerPrinsipper, ansvar og oppgaver
Medvirkning Prinsipper, ansvar og oppgaver Plan- og bygningsloven bygger på prinsippene om lokal folkevalgt styring, desentralisering av myndighet, medvirkning fra befolkningen og samarbeid med berørte
DetaljerTema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12
Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom
DetaljerBarnetråkk i Halsa Kommune 2018
Barnetråkk i Halsa Kommune 2018 Oppsummering av barnetråkkregistrering gjennomført av elever ved Halsa barneskole april 2018. 4. trinn, 15 elever 5. trinn, 20 elever 6. trinn, 20 elever I forbindelse med
DetaljerBarns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon
Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens
DetaljerBruk av barnekonvensjonen i mot mobbing. Kjersti Botnan Larsen,
Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing Kjersti Botnan Larsen, 14.2.2018 Grunnleggende om barnekonvensjon Regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter FNs barnekomité har en sentral rolle for å sikre
DetaljerBarnekonvensjonen hvordan forplikter den?
. Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? Morten Hendis, seniorrådgiver, Barneombudet Oppvekstkonferansen 2017. Sola 8. juni 2017. Lov om barneombud LOV: - om norsk rett er i samsvar med barnekonvensjonen
DetaljerSamling Barn og unge først! Molde 5.-6. februar 2014. Bente Brekke rådgiver Vestfold fylkeskommune - Regionalavdelingen
Samling Barn og unge først! Molde 5.-6. februar 2014 Bente Brekke rådgiver Vestfold fylkeskommune - Regionalavdelingen Temaer for mitt foredrag: Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges
DetaljerMANDAL KOMMUNE Tjenestetorvet
MANDAL KOMMUNE Tjenestetorvet Mandal kommune Postboks 905 4509 MANDAL DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 2010/586-57 Anne Grønsund, F40 12.05.2015 HØRINGSINNSPILL "NYE LINDESNES" Mandal
DetaljerBarns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og
DetaljerNotat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen
Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4
DetaljerHøringsuttalelse til kommuneplan Nordre Follo fra Barn og unges kommunestyre i Oppegård og Barne- og ungdomsrådet i Ski
Høringsuttalelse til kommuneplan Nordre Follo 2019-2030 fra Barn og unges kommunestyre i Oppegård og Barne- og ungdomsrådet i Ski Den 22. november 2018, var Barn og unges kommunestyre i Oppegård (BUK)
Detaljer1 Barn og unges interesser i planleggingen 2. 2 Metode medvirkning barn og unge Elevrådsmøte i Langenes skole 2
STATENS VEGVESEN FV. 456 STOKKELAND BRU BARN- OG UNGES INTERESSER ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4612 Kristiansand Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHOLD 1 i planleggingen 2 2 Metode medvirkning
DetaljerBarnets beste i skolen
Kirsten Sandberg Barnets beste i skolen Skolederdagen 2016 Barnekonvensjonen i Norge Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 og gjorde den til norsk lov i 2003 Den går foran andre lover Barns rettigheter
DetaljerDokumentasjon, fremstilling og formidling
Dokumentasjon, fremstilling og formidling En introduksjon Hva er barn og unges interesser? De fysiske løsninger l som best tjener og legger til rette for et utemiljø som er tilpasset barn og unge behov
DetaljerBorn og unge i arealplanlegging. 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet
Born og unge i arealplanlegging 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet 1 Plan- og bygningslova 1-1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
DetaljerBUFT sitt høringssvar på Lovfesting av medvirkningsordning for Ungdom Sak 13/1969.
+ BUFT sitt høringssvar på Lovfesting av medvirkningsordning for Ungdom Sak 13/1969. + Ungdommens fylkesting Buskerud Metode Vi snakket med mange ungdommer om høringen og alle sa de synes det var viktig.
DetaljerOPPSUMMERING BARNETRÅKKREGISTRERINGER SEGALSTAD BRU pr
OPPSUMMERING BARNETRÅKKREGISTRERINGER SEGALSTAD BRU pr 24.4.2015 Verktøy: På registreringsverktøyet Kartiskolen.no er det fire hovedkategorier: 1. Barneveg: Herunder Skoleveg eller Fritidsveg. Tilhørende
Detaljer1 Innledning... 1. 1.1 Prosess... 1. 2 Besvarelser og oppsummering... 3. 2.1 Pluss og minus Valle skolegård... 3
Oppdragsgiver: Valle Kommune Oppdrag: 535233 Sentrumsutvikling Valle Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Vigdis Steinarsdottir Rishaug Kvalitetskontroll: Espen Evensen Reinfjord MEDVIRKNINGSPROSESS MED VALLE
DetaljerBarnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015
. Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNES RUTINER FOR BARNETRÅKKREGISTRERING I PLANSAKER Hilde Marie Prestvik
TRONDHEIM KOMMUNES RUTINER FOR BARNETRÅKKREGISTRERING I PLANSAKER 06.06.09 Hilde Marie Prestvik Fase 1 Forberedelser Steg 1 Varsel til forslagstiller om at barnetråkkregistrering skal finne sted gis skriftlig
DetaljerBarn- og unges oppvekstmiljø (barnetråkk)
Barn- og unges oppvekstmiljø (barnetråkk) Vedlegg 2.5.10 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og
DetaljerKOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA
KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA REGISTRERINGER AV BARNE- OG UNGDOMSTRÅKK Innhold: 1. Bakgrunn hvorfor barnetråkkregistreringer? 2. Barnetråkkregistrering som metode 3. Registreringer kartutsnitt med tegnforklaring
DetaljerMedvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune. v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune
Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune BARN OG AREALPLANLEGGING Barn og unge skiller seg ut fra andre grupper. De er umyndige, har ikke
DetaljerÅs kommune BARNETRÅKK PÅ BRØNNERUD SKOLE, 6. TRINN SEPTEMBER 2016
Ås kommune BARNETRÅKK PÅ BRØNNERUD SKOLE, 6. TRINN SEPTEMBER 2016 Innledning Ås kommune gjennomførte høsten 2016 barnetråkk på alle de sentrale barne- og ungdomsskolene i Ås. I en digital kartdatabase
DetaljerJanicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017
Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING «The mankind owes to the child the best it has to give» Declaration of the rights of the Child (the 1924 Declaration of Geneva)
DetaljerVeiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen
Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen
DetaljerDemokratiprogram for barn og ungdom
Demokratiprogram for barn og ungdom 1 «Medvirkning handler om å ta ansvar og gi ansvar. Om å lytte til andre og tørre å si hva du mener. Om ikke å gi seg hvis du blir overhørt første gang. Om å tenke at
DetaljerPLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM
blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen
DetaljerBarnetråkk for elever i 5 (6) og 9 klasse, Sauda. Formål med Barnetråkk: Resultat:
Barnetråkk 2017 Barnetråkk for elever i 5 (6) og 9 klasse, Sauda. I forbindelse med arbeid med rullering av kommuneplan i Sauda, gjennomfører kommunen en kartlegging av nærmiljø og friluftslivsområder.
DetaljerHvem skal bestemme? Barnekonvensjonen, barns beste og retten til å delta. Thomas Wrigglesworth
Hvem skal bestemme? Barnekonvensjonen, barns beste og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri Innbyggerne inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester Statens kommunikasjonspolitikk
DetaljerResultater fra barnetråkk 2017
Resultater fra barnetråkk 2017 UTREDNING TIL SENTRUMSPROSJEKT FOR KYRKSÆTERØRA 2016-2019 Om Barnetråkk s. 2 Hovedfunn s. 3 Kart med resultater s. 4-11 Konklusjoner og anbefalinger s. 12 Om barnetråkk 2
DetaljerBarn- og unges oppvekstmiljø (barnetråkk)
Barn- og unges oppvekstmiljø (barnetråkk) Vedlegg 2.5.10 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede
DetaljerPLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 314 nord
PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 314 nord Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers
DetaljerÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014
ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,
DetaljerBarnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis
Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis 18.10.17 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING Barneombudet skal særlig: Følge med i at lovgivning til vern om barns interesser
DetaljerÅs kommune BARNETRÅKK PÅ RUSTAD SKOLE, 6. TRINN SEPTEMBER 2016
Ås kommune BARNETRÅKK PÅ RUSTAD SKOLE, 6. TRINN SEPTEMBER 2016 Innledning Ås kommune gjennomførte høsten 2016 barnetråkk på alle de sentrale barne- og ungdomsskolene i Ås. I en digital kartdatabase registrerte
DetaljerBarn og unge i kommuneplanarbeidet
Barn og unge i kommuneplanarbeidet Plan og bygningsloven 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité
DetaljerFolkehelsearbeid og barns medvirkning
Folkehelsearbeid og barns medvirkning Seniorrådgiver Anette Storm Thorstensen, Barneombudet Sarpsborg 26.08.2008 Barnekonvensjonens grunnprinsipper Artikkel 3 barnets beste Artikkel 12 retten til medvirkning
DetaljerBrukerveiledning. Igangsettelse og administrasjon av kartleggingsverktøyet Spekter
Brukerveiledning Igangsettelse og administrasjon av kartleggingsverktøyet Spekter Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Foreldres rett til innsyn... 3 Nyttig informasjon før gjennomføring av Spekter... 4
DetaljerRINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning
RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Oppsummering og rapport for barnetråkk registrert 5., 18. og 19. juni 2013 2., 5. og 8. klasse på Hallingby skole Nr. Navn på kryss, strekning eller område
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W Se til begge sider - og fremover! Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet både barn og foreldre. Men trafikkopplæring handler om mer enn regler.
DetaljerÅ gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen Lurt! Helse
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerINFORMASJONSHEFTE. Elevrådsarbeid Ungdomsråd Barns og unges kommunestyre
INFORMASJONSHEFTE Elevrådsarbeid Ungdomsråd Barns og unges kommunestyre Oppdatert 2.desember 2014 INNLEDNING Dette heftet har til hensikt å være til hjelp for skolene til å organisere sitt elevrådsarbeid
DetaljerBlåbærskogen barnehage
Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og
DetaljerNotat om Barnetråkk Nærbø 2017, sentrumsområdet
Notat om Barnetråkk Nærbø 2017, sentrumsområdet 21.08.2017 1. SAMANDRAG 2. BAKGRUNN 2.1 HENSIKTA MED BARNETRÅKK 2.2 MÅL MED BARNETRÅKK 2.3 TIDLIGARE BARNETRÅKK 2.4 RESULTAT AV TIDLIGARE BARNETRÅKK 3. PROSESSEN
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet
DetaljerSaksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/raymond Londal Forslag til ny innstilling
Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 16.08.2017 Sak: PS 60/17 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtatt Arkiv: B00 Arkivsak: 17/2949-2 Tittel: SP - NEDLEGGING KÅFJORD SKOLE Kommunestyrets behandling:
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
Detaljerjgtvroa2ls Fag- og velferdsdagene 2014 Fylkesmannen i Østfold
http://www.youtube.com/watch?v=i jgtvroa2ls Fag- og velferdsdagene 2014 Fylkesmannen i Østfold Barnekonvensjonen og Sjumilssteget Bit for Bit 11. juni Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - bli
DetaljerUtfordringer med bruk av kart og 3D-modeller for arealplanlegging i kommunene
Utfordringer med bruk av kart og 3D-modeller for arealplanlegging i kommunene Henrik F. Mathiesen - Representant for Miljøpartiet De Grønne i Formannskapet i Frogn kommune - Seniorrådgiver i avdeling for
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W Jeg øver meg på å gå skoleveien på en trygg måte. HUSK! U bruk øyne Bruk ørene Hør på de voksne Øve mange ganger Øvelse gjør mester Vi ønsker at barna skal bli
DetaljerPlanprogram Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerSAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den kl i Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste
SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 10.11.2008 kl. 10.00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs
DetaljerOpplæringsseminar for barnerepresentantene i Troms fylke. Lone Høgda 01. september 2016
Opplæringsseminar for barnerepresentantene i Troms fylke Lone Høgda 01. september 2016 FNs barnekonvensjon Barnerepresentantordningen er en del av Norges arbeid med å oppfylle forpliktelsene i FNs barnekonvensjon
DetaljerDeltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken
Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation
Detaljer6-åringer på skolevei
6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Innhold Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar
DetaljerForeldrehefte. 6-åringer på skolevei
Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 24.05.2016 16/7554 16/36903 Saksbehandler: Thomas Soløst Saksansvarlig: Anne Margrethe Lindseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
Detaljer«Hva skal barn bestemme?»
«Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete
DetaljerBarnetråkk i Sandnesskolen
Barnetråkk i Sandnesskolen Elever i 5., 6. og 7. trinn i Sandnesskolen kan få registrere sine skoleveier, fritidsveier og lekeplasser. Målet er å få kartlagt barn og unges veier i nærmiljøet og gi de en
DetaljerSarpsborg,
Utvidet Sjumilsstegssamling Kommunikasjon og språkbarrierer Sarpsborg, 14. 12.2016 Barnekonvensjonen - Artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten
DetaljerPLANINITIATIV for reguleringssak: Ny Ambulansestasjon gbnr. 1/1743
PLANINITIATIV for reguleringssak: Ny Ambulansestasjon gbnr. 1/1743 Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er
DetaljerBarn og byutvikling. Hanne Marte Furset Medvirkningskoordinator
Barn og byutvikling Hanne Marte Furset Medvirkningskoordinator Hva er det for noe? Medvirkningskoordinator. Handlingsplan for medvirkning Organisasjonsutvikling og en god dose rydding Er glad i system,
DetaljerPlanprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier
Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger
DetaljerBarnetråkk Tema: Trafikksikkerhet
Barnetråkk 2017 Tema: Trafikksikkerhet Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Om Barnetråkk... 3 Barnetråkk 2017... 3 Hva vil skje med Barnetråkkregistreringene?... 3 Tegnforklaring... 3 Barn og unge og
Detaljer2015/
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Notat Sak nr. Dato 2015/1705-56 30.11.2017 Kommuneplan for Sunndal - arealdelen Barnetråkkregistrering Gjøra skole, sammendrag Ved Gjøra skule hadde 5.
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerMedvirkning kommuneplanens samfunnsdel
Nye Lindesnes kommune Medvirkning kommuneplanens samfunnsdel Rapport fra medvirkning med barn i 5. klasse ved 7 barneskoler gjennomført våren 2018 05.03.2019 Sammendrag Å bo nær venner, skolen og muligheter
DetaljerPLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17
PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17 Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19
SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/01296-46 Saksbehandler Maria Skåren Detaljreguleringsplan for Grålumveien 40 A - utlegging til offentlig ettersyn Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk
DetaljerI N F O R M A S J O N S M Ø T E Plan 2424, områdeplan Madla - Revheim 26 januar 2012 kl. 19.00 21.00 Sted: Hafrsfjord menighetshus, ved Revheim kirke.
I N F O R M A S J O N S M Ø T E Plan 2424, områdeplan Madla - Revheim 26 januar 2012 kl. 19.00 21.00 Sted: Hafrsfjord menighetshus, ved Revheim kirke. Formål Tema Bli kjent med hva som skal gjøres i området,
DetaljerRAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ HVARNES SKOLE
RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ HVARNES SKOLE BARNETRÅKKREGISTRERINGEN BLE FORETATT 29. NOVEMBER 2012 FORORD I forkant av neste rullering av kommuneplanens arealdel er det bestemt at det skal kartlegges
DetaljerLarvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.
Larvik kommune Innbyggermedvirkning Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser. Innholdsfortegnelse 1 FORANKRING... 3 1.1 Plan- og bygningsloven 2008, 5-1... 3 1.2 Kommuneloven
DetaljerBARNETRAKK EI BÅTLENGD FØRE
BARNETRAKK Barnetrakk Bergsøy EI BÅTLENGD FØRE Foto: Wenche Moltu Presentasjon Molde 6.2.2014 Barnetrakk i Herøy Er det behov for ei barnetrakkregistrering? Nei, vi veit om lag kvar dei fleste leikplassane
DetaljerRegler om barn og unges interesser i planlegging en oversikt. Pbl
Regler om barn og unges interesser i planlegging en oversikt Tema Pbl Av Ingun Ege, rådgiver/ planjurist ØFK basert på deler av foredrag utarbeidet av Hilde Moe, senior rådgiver MD Fylkeshuset 7.des.2012
DetaljerHva er livskvalitet og hvordan måler vi det?
Hva er livskvalitet og hvordan måler vi det? BYLIV-Seminar, 28.08.18 Janne Strandrud, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet Meld. St. 19 (2014-2015) Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig
DetaljerNærmiljø og lokalsamfunn som. fremmer folkehelse. Vadsø Kjerstin Møllebakken Prosjektleder 1
Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Vadsø 05.02.19 Kjerstin Møllebakken Prosjektleder 1 Sør-Varanger kommune Kommunen er geografisk beliggende i det sørøstre hjørnet av Finnmark, og grenser
DetaljerTilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen
Tilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen Fra et prosjekt i regi av Redd Barna i 2018 Hege Sundt Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal VI VIL OGSÅ BLI HØRT.
DetaljerDrangedal kommune. Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan
Drangedal kommune S aksutskrift Arkivsak - dok. 18/01059-25 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan 201 9-2029 Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. ÅRSRAPPORT FRA BARNAS REPRESENTANT Arkivsaksnr.: 09/11897
Saksframlegg ÅRSRAPPORT FRA BARNAS REPRESENTANT - 2008 Arkivsaksnr.: 09/11897 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Bystyret tar Årsrapport fra barnas representant til orientering
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
Detaljer