Hvilken betydning har utdanning for tilbøyeligheten til å få barn utenfor ekteskap?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvilken betydning har utdanning for tilbøyeligheten til å få barn utenfor ekteskap?"

Transkript

1 Hvilken betydning har utdanning for tilbøyeligheten til å få barn utenfor ekteskap? Ane Lønsetteig Masteroppgave ved Økonomisk Institutt UNIVERSITETET I OSLO

2 II

3 Hvilken betydning har utdanning for tilbøyeligheten til å få barn utenfor ekteskap? III

4 Ane Lønsetteig 2013 Hvilken betydning har utdanning for tilbøyeligheten til å få barn utenfor ekteskap? Ane Lønsetteig Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV

5 Sammendrag Målet med denne oppgaven er å finne ut om det er en negativ sammenheng mellom utdanning, sosioøkonomisk bakgrunn og utenomekteskapelig fruktbarhet. Med andre ord, er det et lavstatus-fenomen å få barn utenfor ekteskap i Norge? Studier fra andre land har vist en klar sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og tilbøyeligheten til å få barn utenfor ekteskap, og det er derfor interessant å undersøke om man ser samme mønster i Norge. Analysen er basert på data fra Det sentrale personregister. Fordelen med registerdata er at de er nøyaktige, detaljerte og representative for hele befolkningen. Ved å bruke dette datasettet kan jeg dermed analysere sammenhengen mellom utdanning, fruktbarhetsmønsteret og ekteskapsmønsteret til alle norske kvinner og menn. Jeg estimerer først modeller med effekten av fars utdanning (som brukes som en indikator på sosioøkonomisk bakgrunn), deretter effekten av egen utdanning, og til slutt inkluderes begge forklaringsvariablene. Sistnevnte gjøres for å skille effekten av egen og fars utdanning fra hverandre. Jeg estimerer separate modeller for kvinner og menn. I første omgang estimerer jeg modellene for alle kvinner og menn, uansett sivilstand, mens jeg i andre runde begrenser analysen til kun å inkludere ugifte personer. Det gjør at jeg kan sammenligne ugifte personers tilbøyelighet til å få barn med den generelle tilbøyeligheten til norske kvinner og menn. Slik kan jeg studere om det er forskjellige effekter av utdanning og sosioøkonomisk bakgrunn for gifte og ugifte personer. Metoden jeg bruker er diskret tids forløpsanalyse, og jeg måler individers tilbøyelighet til å gå fra å være barnløse til å få sitt første barn. Resultatene viser at kvinner og menn med laveste utdanningsnivå har størst sannsynlighet for å få barn utenfor ekteskap. Når man ikke betinger med hensyn til sivilstatus, ses derimot et positivt forhold mellom menns utdanning og fruktbarhet, der menn med master- eller doktorgrad er mest tilbøyelig til å få barn. For kvinner er dette forholdet negativt, men ikke like negativt som når man begrenser analysen til ugifte kvinner. Effekten av fars utdanning er også negativ og ved høyeste utdanningsnivå mer negativ enn effekten av egen utdanning og sterkest for ugifte kvinner og menn. Det vil si at å ha en velutdannet far påvirker risikoen for å få barn utenfor ekteskap ekstra mye. Generelt er effektene noe sterkere for kvinner enn for menn. V

6 VI

7 VII

8 Forord Først vil jeg takke veilederen min, Øystein Kravdal, for veldig god oppfølging og raske tilbakemeldinger. Jeg vil også takke broren min, Øystein, for hjelp til korrektur. Til slutt vil jeg takke Anne for å ha gjort hverdagene litt lysere. Innboksen min hadde ikke vært den samme uten deg. VIII

9 IX

10 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Empirisk og teoretisk bakgrunn Sentrale rammeverk Den andre demografiske overgang Willis teori om utenomekteskapelig fruktbarhet Studier om utenomekteskapelig fruktbarhet Utviklingen i utenomekteskapelig fruktbarhet Forskjeller i tilbøyeligheten til å få barn utenfor ekteskap Utenomekteskapelig fruktbarhet i Norge Mekanismer som påvirker utenomekteskapelig fruktbarhet Effekten av eget utdanningsnivå Effekt av egen utdanningsaktivitet Effekten av foreldres utdanning på barnas fruktbarhet Metode og data Datamateriale Metode Logistisk regresjon Tolking av oddsrater Forklarings- og kontrollvariabler Resultater Betydningen av fars utdanning basert på en analyse av alle kvinner og menn Betydningen av fars utdanning basert på en analyse av ugifte kvinner og menn Betydningen av egen utdanning basert på en analyse av alle kvinner og menn Betydningen av egen utdanning basert på en analyse av ugifte kvinner og menn Betydningen av fars og egen utdanning basert på en analyse for alle kvinner og menn Betydningen av fars og egen utdanning basert på en analyse av ugifte kvinner og menn 39 5 Konklusjon Litteraturliste X

11 Tabell 4.1 Oddsratioer for å få første barn for alle barnløse kvinner etter nivå på fars utdanning Tabell 4.2 Oddsratioer for å få første barn for alle barnløse menn etter nivå på fars utdanning Tabell 4.3 Oddsratioer for å få første barn for barnløse ugifte kvinner etter nivå på fars utdanning Tabell 4.4 Oddsratioer for å få første barn for barnløse ugifte menn etter nivå på fars utdanning Tabell 4.5 Oddsratioer for å få første barn for alle barnløse kvinner etter nivå på egen utdanning Tabell 4.6 Oddsratioer for å få første barn for alle barnløse menn etter nivå på egen utdanning Tabell 4.7 Oddsratioer for å få første barn for barnløse ugifte kvinner etter nivå på egen utdanning Tabell 4.8 Oddsratioer for å få første barn for barnløse ugifte menn etter nivå på egen utdanning Tabell 4.9 Oddsratioer for å få første barn for alle barnløse kvinner etter nivå på fars og egen utdanning Tabell 4.10 Oddsratioer for å få første barn for alle barnløse menn etter nivå på fars og egen utdanning Tabell 4.11 Oddsratioer for å få første barn for barnløse ugifte kvinner etter nivå på fars og egen utdanning Tabell 4.12 Oddsratioer for å få første barn for barnløse ugifte menn etter nivå på fars og egen utdanning XI

12

13 1 Innledning I løpet av siste halvdel av 1900-tallet har familie- og fruktbarhetsmønsteret endret seg i Europa og USA. Lesthaeghe (2010) betegner denne utviklingen som Den andre demografiske overgang. Overgangen innebærer økende alder ved første fødsel, fall i antall barn hver kvinne får, stigende ekteskapsalder, økning i andelen som aldri gifter seg, flere skilsmisser, og sterkt økende innslag av samboerskap. Et annet viktig trekk ved utviklingen i mange av landene er at andelen barn som er født utenfor ekteskap har økt. De fleste av disse barna har samboende foreldre, spesielt i Europa. For eksempel utgjør fruktbarhet blant enslige bare 3 prosent i Sverige. I USA er den tilsvarende andelen hele 20 prosent (Kennedy og Thomson 2010). Forskning viser at samboerskap generelt er mer ustabile enn ekteskap, og etter som samlivsbrudd eller det å vokse opp med enslig forelder kan ha negative konsekvenser for barna (Bumpass og Lu 2000; Kiernan 2004; Kennedy og Bumpass 2008; Kennedy og Thomson 2010; McLanahan 1995, 2004), kan det være grunn til bekymring over utviklingen, og viktig å få bedre forståelse av hvilke krefter som ligger bak den. Flere studier har hatt som mål å finne ut om det å få barn utenfor ekteskap er forbundet med å ha lite økonomiske ressurser eller lav utdanning. En slik sammenheng kunne man godt tenke seg siden menn med høy utdanning tradisjonelt har hatt den høyeste sannsynligheten for å gifte seg, og det er i ferd med å bli et tilsvarende mønster for kvinner (Kravdal og Rindfuss 2008; Sweeney 2002) I en teoretisk analyse argumenterer Willis (1999) at kvinner i en økonomisk ugunstig stilling har mindre å tjene på giftemål og at de derfor er mer tilbøyelig til å få barn utenfor ekteskap, samtidig som personer fra høyere sosiale grupper inngår ekteskap før de får barn. Dette fører til et sosioøkonomisk skille mellom hvem som får barn i og utenfor ekteskap. Flere empiriske studier fra Europa og Nord-Amerika peker i samme retning. Blant annet er det vist at barn av foreldre som ikke har fullført videregående skole, har signifikant høyere sannsynlighet for å få barn utenfor ekteskap enn barn av mer velutdannede foreldre. Det samme negative forholdet har også blitt funnet mellom kvinners eget utdanningsnivå og utenomekteskapelig fruktbarhet (Kennedy og Thomson 2010; Perelli-Harris et al 2010; Upchurch 2002). De fleste fruktbarhetsstudier dreier seg om kvinner, men noen har også rettet oppmerksomheten mot menn. I USA har det blant annet blitt funnet at i områder med høyere 1

14 andel arbeidsledige menn er også andelen utenomekteskapelig fruktbarhet høyere (Moore 1995). Det finnes til sammenligning lite kunnskap om hvordan sammenhengen mellom sosioøkonomiske ressurser og utenomekteskapelig fruktbarhet er i Norge, både for kvinner og menn. I denne oppgaven undersøker jeg derfor sammenhengen mellom utdanning, sosioøkonomisk bakgrunn og utenomekteskapelig fruktbarhet i Norge. Jeg estimerer diskret tids forløpsmodeller for tilbøyeligheten til at ugifte får sitt første barn og sammenligner med resultatene fra tilsvarende modeller der også gifte tas med. Analysen er basert på registerdata og omfatter alle norske kvinner og menn født i perioden I første omgang estimerer jeg effektene av fars utdanning. Deretter undersøker jeg effekten av egen utdanning, og til slutt inkluderer jeg begge variablene i regresjonsanalysen. Alle modellene estimeres separat for kvinner og menn. 2

15 2 Empirisk og teoretisk bakgrunn 2.1 Sentrale rammeverk Den andre demografiske overgang Konseptet om Den andre demografiske overgang ble lansert av Lesthaeghe og van de Kaa i 1986, som argumenterte for at industrialiserte land hadde nådd et nytt nivå i den demografiske utviklingen. De undersøkte om man kunne finne et felles mønster i fruktbarhetstrenden i Europa i tiden etter andre verdenskrig, likt det man hadde sett i perioden frem til første halvdel av 1900-tallet, under prosessen som ble kalt Den demografiske overgang (van de Kaa 2002). Den demografiske overgang er en betegnelse på fallet i dødelighets- og fruktbarhetsrater i vestlige land på 18- og 1900-tallet. Den andre demografiske overgang omhandler endringer i fruktbarhets- og familiemønsteret de siste tiårene; en overgang fra det tradisjonelle familiemønsteret til en mer variert familiesammensetning. Under den første demografiske overgangen ble familien som institusjon styrket, mens det under Den andre demografiske overgang har foregått en svekkelse av familieinstitusjonen. En utvikling som beskriver forskjellen mellom første og andre demografiske overgang godt, er at under den første begynte par å bruke prevensjon for å unngå å bli gravid, mens under den andre stoppet de å bruke prevensjon for å bli gravid (Surkyn og Lesthaeghe 2004; Lesthaeghe 2010). Fallet i fruktbarheten under Den første demografiske overgang kunne delvis forklares av et ønske om å investere mer i hvert barn, både emosjonelt og finansielt. Individuelle meninger og valg skilte seg fra oppfatninger som kirken tradisjonelt hadde stått for, og nye samlivsformer som samboerskap var et uttrykk for økt sekularisering. Disse tankene videreutviklet seg deretter til mer fokus på individuell autonomi, utrykking av egne verdier og selvrealisering faktorer som beskriver Den andre demografiske overgang (van de Kaa 2002; Surkyn og Lesthaeghe 2004; Lestheaghe 2010). Motivasjonen bak fruktbarhetsfallet under Den andre demografiske overgang var selvrealisering for voksne, enten som forelder eller som enkeltmenneske. Yngre kohorter med høyere utdanning og et mer egalitært verdenssyn hadde enklere for å tilpasse seg nye verdier 3

16 og levesett. Man skulle uttrykke individualitet innen moralske, etiske og politiske områder, som en form for selvaktualisering. Den solidariske tenkemåten med familien som utgangspunkt måtte vike plass for mer individuell frihet og autonomi for enkeltmennesket (Surkyn og Lesthaeghe 2004; Lestheaghe 2010). Lesthaeghe (2010) hevder at det første tegnet på Den andre demografiske overgang kom med økningen i skilsmisseratene på 1950-tallet, spesielt i USA og Skandinavia. På siste halvdel av 1960-tallet begynte fruktbarheten å falle, og i tillegg begynte en trend med økt alder ved inngåelse av første ekteskap. van de Kaa (2002) skriver at mye av fallet i fruktbarhetsraten kan forklares av utsettelsen av førstefødsel og førstegangs ekteskap. Videre skyldes også mye av nedgangen at flere par nøyer seg med å få to barn, og i tillegg så man etter hvert en økning i frivillig barnløshet (Kravdal 2001; Kravdal 2002; Skrede og Rønsen 2006). Dette hendelsesforløpet har ført til at samlet fruktbarhetsrate i Europa nå er langt under reproduksjonsnivå (under 2,1 barn per kvinne). Utsettelse av ekteskap ble etter hvert erstattet av førekteskapelig samboerskap, noe som betydde en ytterligere økning i alder ved inngåelse av første ekteskap. Samboerskap ble stadig mer populært, og giftemål ble oftere utsatt til første svangerskap inntraff. Etter hvert ble samboerskap i stor grad sett på som en erstatning til utsettelse av giftemål (van de Kaa, 1997). Med økningen i førekteskapelig samboerskap fulgte også en økning i andelen utenomekteskapelig svangerskap. Den jevne økningen i utenomekteskapelig fruktbarhet har fortsatt i Europa og det har økt i omfang, med spredning fra Vest-Europa til også Sentral- og Øst-Europa i dag (Lesthaeghe, 2010). Registreringer som utføres i europeiske land, skiller fremdeles mellom fødsler i og utenfor ekteskap. Det er vanskeligere å skille mellom fødsler i og utenfor samboerskap, selv om dette kanskje er en mer relevant skilnad i dag. I Vest- og Nord-Europa ser man økt omfang av utenomekteskapelig fruktbarhet blant samboende par. Dermed er utenomekteskapelig fruktbarhet en nyttig indikator på fremgangen i et av de siste observerte stegene i Den andre demografiske overgang, nemlig reproduksjonen innen samboerskap (Lesthaeghe, 2010). Prosessen som utgjør Den andre demografiske overgang er ennå ikke over i Europa: fødsler utenfor ekteskap øker fremdeles i de fleste land, inkludert landene der andelen er høyest. Denne gruppen utgjøres av Island, Sverige, Tyskland, Norge og Frankrike (Lesthaeghe, 2010). 4

17 2.1.2 Willis teori om utenomekteskapelig fruktbarhet I «A Theory of Out-of-Wedlock Childbearing» fra 1999 presenterer Robert J. Willis en modell som integrerer økonomisk teori for fruktbarhet og giftemål for å forstå veksten i utenomekteskapelig fruktbarhet. I følge Willis vokser barn av enslige mødre i USA ofte opp i kvinnedominerte husholdninger, farskap blir ikke alltid rettslig bekreftet, og når de blir det, betaler fedre minimalt med barnebidrag. Modellen utforsker om menn foretrekker å være fedre til barn utenfor ekteskap, til lave eller null kostnader, istedenfor å fostre barn innenfor ekteskap og dele kostnadene med mødrene til barna. Han studerer muligheten for at veksten i utenomekteskapelig fruktbarhet undergraver det økonomiske bidraget fra fedre til barna sine. Willis argumenterer for at lavt utdannede kvinner har lite å tjene på giftemål med lavt utdannede menn og lite å tape på å bli mødre når det gjelder arbeidsspesifikke alternativkostnader. I følge teorien vil dermed lavt utdannede kvinner være mer tilbøyelig til å få barn utenfor ekteskapet enn kvinner med høyere utdanning og inntektspotensial. Når kvinner ikke lenger er økonomisk avhengig av mannen, blir gevinsten av giftemål redusert. Hvis kvinnens ressurser er tilstrekkelig store, både absolutt og relativt sett i forhold til mannens, og det i tillegg er flertall av kvinner, vil det i følge Willis teori være en giftemålsmarkedslikevekt der menn og kvinner i høyinntektsgrupper velger å få barn innenfor ekteskap, mens menn i lavinntektsgrupper vil velge å forsake giftemål for å fostre så mange barn som mulig med kvinner som også kommer fra lavinntektsgrupper. I en slik likevekt er kostnadene av barn lavere enn de er i den tradisjonelle likevekten der alle tilgjengelige menn gifter seg, oppdrar barn og fordeler kostnadene likt innenfor ekteskapet, mens ugifte kvinner forblir barnløse. Willis modell understreker at forskjeller i utenomekteskapelig fruktbarhet kan reflektere forskjeller i kvinners økonomiske muligheter, både absolutt og relativt sett i forhold til menn. Dermed kan det være sånn at kvinners økte lønnsvekst og tilknytning til arbeidsstyrken, kombinert med stagnasjon eller nedgang i lønnsveksten til menn i nedre del av inntektsfordelingen, vil øke andelen utenomekteskapelige fødsler. Teorien sier altså at utenomekteskapelig fruktbarhet vil være vanligst blant personer i lavere sosiale grupper, og at det dermed blir et sosioøkonomisk skille mellom hvem som får barn i og utenfor ekteskap. 5

18 2.2 Studier om utenomekteskapelig fruktbarhet Utviklingen i utenomekteskapelig fruktbarhet I tråd med Den andre demografiske overgang har familie- og fruktbarhetsmønsteret i USA gjennomgått drastiske endringer siden 1950-tallet. Skilsmisseratene økte, og endringer i holdninger rundt familie og samliv ble fulgt av aksept for samboerskap istedenfor eller før ekteskap. En større andel kvinner som lever i samboerskap betyr også at flere har høyere risiko for å bli gravide før et eventuelt giftemål, og utviklingen har ført til en vedvarende økning i andelen førstefødte barn utenfor ekteskap i USA. Allerede mellom 1990 og 1994 var hele 40 prosent av førstefødsler blant kvinner i alderen år utenomekteskapelige (Kennedy og Bumpass 2008; O Connell og Rogers 1984; Raley 2001; Manlove et al 2010). I perioden hadde nesten halvparten av alle amerikanske kvinner i alderen år levd som samboere i første samliv, og 23 prosent av alle fødsler skjedde innenfor samboerskap. Varigheten på første samboerskap har også blitt lenger, uavhengig av om parforholdet forblir intakt, går over til giftemål eller brytes opp. Sannsynligheten for å bli gravid i løpet av første år som samboer har økt siden nittitallet, og nesten én av fem kvinner opplever dette i dag. Det er imidlertid store utdanningsforskjeller: en tredjedel av kvinner med high-school-utdanning (tilsvarer omtrent videregående) eller lavere opplever svangerskap i løpet av første samboer-år, mens bare fem prosent av kvinner med bachelorgrad eller mer opplever det samme. Sannsynligheten er høyest for kvinner som er under 20 år ved inngåelse av første samboerskap, utenlandskfødte spanskamerikanske kvinner og kvinner med highschool-utdanning eller lavere. Fruktbarhet utenfor ekteskap forsetter å øke i USA, og omtrent halvparten av utenomekteskapelig fruktbarhet skjer nå blant samboere (Copen et al 2012). I Europa er fruktbarhetsnivået i dag lavere enn det har vært noen gang, men det er store forskjeller mellom land både når det gjelder fruktbarhetsnivå og fruktbarhetsmønster. For eksempel utgjorde utenomekteskapelig fruktbarhet i Italia og Nederland bare to prosent i 1970, og steg til henholdsvis syv og tolv prosent i 1992, mens det i samme periode økte fra 18 til 50 prosent i Sverige, og nesten like høyt i resten av Skandinavia. Generelt har samboerskap vokst frem som en ny samlivsordning og det har blitt mer akseptert at samboere får barn (Willis 1999; Rindfuss et al 2003; Freijka et al 2008). 6

19 Veksten i utenomekteskapelig fruktbarhet kan betraktes som en av de mest slående demografiske endringene i Europa de siste tiårene, siden nesten alle land har opplevd en relativt kraftig økning. Størsteparten av økningen har skjedd blant samboende par, ikke enslige mødre, og veksten i samboerskap og utenomekteskapelig fruktbarhet er to av de viktigste stegene som går inn under teorien om Den andre demografiske overgang. Mange land i Europa likestiller formelt samboerskap med ekteskap, som kanskje har en sammenheng med utbredelsen av samboerskap, og at de ofte antas å være langvarige og stabile (Kiernan 2004; Perelli-Harris et al 2010). Sverige har hatt en høyere samboerskapsandel enn de fleste europeiske land i flere tiår og over halvparten av alle fødsler skjer nå utenfor ekteskap (Kennedy og Thompson 2010; Kiernan 2004). I tillegg er andelen fødsler som skjer utenfor noen form samliv lav, med ca. tre prosent årlig. Til sammenligning er tilsvarende andel tjue prosent i USA. I Sverige har samboerskap blitt normalisert, noe som blant annet avspeiles i den relativt lave separasjonsraten blant samboerpar (Kennedy og Thomson 2010). Siden og 80-tallet har andelen førstefødsler innen samboerskap økt betydelig i de fleste europeiske regioner, også i Norge. I flere europeiske land skjer over 40 prosent av førstefødsler utenfor ekteskap, men innenfor samboerskap (Freijka et al 2008; Kiernan 2004; Perelli-Harris et al 2010). Det har blitt gjennomført få studier av utenomekteskapelig fruktbarhet i Norge, men det finnes flere studier fra andre europeiske land, og disse kan legge et godt grunnlag for sammenligning med de norske resultatene denne oppgaven kommer frem til Forskjeller i tilbøyeligheten til å få barn utenfor ekteskap Historisk sett har utenomekteskapelig fruktbarhet for det meste foregått blant de svakest stilte gruppene i samfunnet. I følge teorien om Den andre demografiske overgang har derimot mer velutdannede personer lettere for å tilpasse seg nye holdninger rundt fruktbarhet og familie, og burde derfor ha større sannsynlighet for å få barn utenfor ekteskap. Nyere studier utfordrer denne teorien ved å vise at fruktbarhet innenfor samboerskap trolig kan forbindes med lav utdanning i Europa. Det samsvarer med Willis (1999) teori, der det argumenteres for at kvinner med lav utdanning har lite å vinne på å gifte seg med menn med tilsvarende utdanning, at alternativkostnadene av å bli mødre er lave, og at utenomekteskapelig fruktbarhet derfor burde ha økt blant lavt utdannede. 7

20 I USA ser man at familiemønsteret varierer med kvinners utdanning. Nedgangen i økonomiske og sosiale fordeler med ekteskap har vært tydeligst for økonomisk ugunstig stilte kvinner, og en konsekvens av dette er utenomekteskapelig fruktbarhet som et alternativ til familiedannelse. Kvinner med lav utdanning og inntekt utsetter svangerskap i mye mindre grad enn de utsetter ekteskap og dermed er utenomekteskapelige fruktbarhet mer vanlig. De økonomiske incentivene ved å gifte seg er altså lave, men det å få barn kan fungere som en form for oppnåelse i seg selv, og dekke eventuelle behov selvrealisering (Kennedy 2005; Kennedy og Thomson 2010; Upchurch et al 2002). Dette gjenspeiler Willis teori der kvinner med lav utdanning får redusert gevinst ved giftemål fordi deres potensielle mannlige partnere også har lav inntekt, og dermed velger de å utsette eller forkaste ekteskapsalternativet. I en analyse som på en avansert måte tar hensyn til at uobserverte faktorer kan påvirke både utdanning, inngåelse av ulike typer parforhold og fruktbarhet, finner Upchurch, Lillard og Panis (2002) at amerikanske kvinner med foreldre som ikke har fullført high-school har signifikant høyere risiko for å få barn utenfor ekteskap enn kvinner av foreldre som fullførte high-school. Risikoen er signifikant lavere for kvinner fra mer velstående familier, altså har sosioøkonomisk bakgrunn betydning for utenomekteskapelig fruktbarhet. I studien finner de også resultater som tyder på at egen utdanning påvirker risikoen for å få barn utenfor ekteskap: Hvite og latin-amerikanske kvinner som slutter i skolen tidligere, har signifikant høyere risiko for å få barn utenfor ekteskap enn det kvinner som fremdeles går på skole har. I overensstemmelse med Willis teori antyder funnene deres også at utenomekteskapelig fruktbarhet er vanligere når det er færre gifteklare menn og kvinner har gode muligheter til å greie seg selv økonomisk. En begrensning med studien til Upchurch et al (2010), er at de ikke skiller mellom samboerskap og enslige forsørgere. Det kan være viktig å studere forskjellene i fruktbarhet mellom samboerskap og ekteskap. Samboerskap er ikke det samme som enslig foreldreskap, og mye av veksten i utenomekteskapelig fruktbarhet kan skyldes økningen i samboerskap. USA skiller seg fra Europa med den høye andelen fruktbarhet hos enslige (Kennedy og Thomson 2010). Raley (2001) skiller mellom enslige og samboere i sin studie og kan derfor sammenligne forskjeller i fruktbarhet mellom samboerskap og ekteskap i USA. Økningen i fødsler innenfor samboerskap kan ha sammenheng med at stadig flere blir samboere, og således øker risikoen 8

21 for å få barn utenfor ekteskap. I tillegg har sannsynligheten for å gifte seg når graviditet inntreffer blitt redusert. Ved å se på andelen fullførte svangerskap fra tidlig på 1980-tallet til midten av 1990-tallet, utelukker Raley at det er endringer i abortrater som har bestemt økningen i svangerskap blant samboende kvinner. Endring i samboende kvinners holdninger rundt svangerskap og det å få barn utelukkes også da flertallet forblir samboere etter at barnet er født. Studiet viser at omtrent førti prosent av økningen i utenomekteskapelig fødsel i USA kan forklares av en økning i fødsler blant samboere. Omtrent ti prosent av økningen kan forklares av redusert sannsynlighet for at samboere vil gifte seg og økt sannsynlighet for at gravide enslige kvinner vil innlede et samboerskap. I noen få studier er utenomekteskapelig fruktbarhet analysert også ut fra menns perspektiv. Velutdannede og yrkesaktive menn med høye og stabile lønninger har høyere sannsynlighet for å bli gift, og i USA har man funnet sammenhenger mellom antall yrkesaktive menn i et område og andelen barn som fødes utenfor ekteskap. Jo høyere andel yrkesaktive, jo lavere andel utenomekteskapelige barn (Moore 1995). Dette passer med tradisjonelle oppfatninger om at menn med høyere utdanning og lønnspotensiale er de mest attraktive partnerne, og derfor har høyere sannsynlighet for å bli gift, og dermed indirekte lavere risiko for å få barn utenfor ekteskap. Det er også slik at personer i lavere sosioøkonomiske grupper kan stå overfor økonomiske og sosiale barrierer når det gjelder giftemål, og derfor må velge samboerskap. Dette kan gjelde både kvinner og menn (Kiernan 2004; Manlove et al 2010; Upchurch et al 2002). Det har også blitt funnet at kjennetegn ved mannen har betydning når det gjelder sammenhengen mellom fruktbarhet og samlivsstatus. Manlove et al (2010) finner i likhet med andre studier at blant kvinner er det å være yngre, etnisk minoritet, ha lavere utdanning og å vokse opp uten begge biologiske foreldre assosiert med større risiko for utenomekteskapelig fruktbarhet, enten i eller utenfor samboerskap, sammenlignet med ekteskapelig fruktbarhet. Men i tillegg viser studien deres at dersom kvinnen er i et parforhold med en eldre mann eller en mann med noe høyere utdanning, så har hun lavere risiko for å være samboer i forhold til gift ved fødselstidspunktet. Perelli-Harris et al (2010) ser på utdanningsgradienten til fruktbarhet i Europa, og bruker denne som et mål på sosioøkonomisk status. De undersøker om en eventuell negativ 9

22 utdanningsgradient er brattere for fruktbarhet i samboerskap enn innen ekteskap. Dersom utdanningsgradienten til samboende førstefødsel er signifikant mer negativ enn førstefødsel innen ekteskap, kan man konkludere med at kjennetegnene bak gifte og samboende kvinner varierer betydelig. En signifikant mer negativ utdanningshelning for sambofødsel tilsier at fruktbarhet innenfor samboerskap er mer selektiv i form av kvinner med lav utdanning enn det fruktbarhet innenfor ekteskap er. På samme måte som studier fra USA, indikerer også deres resultater at på tvers av Europa har samboende kvinner med lav utdanning signifikant høyere risiko for førstefødsel enn det kvinner med medium eller høy utdannelse har, mens samboende kvinner med høy utdanning har signifikant lavere risiko. Altså er fruktbarhet innenfor samboerskap assosiert med negativ utdanningsgradient. Kennedy og Thomson (2010) undersøker om man ser tilsvarende sammenhenger mellom utenomekteskapelig fruktbarhet og utdanning også i Sverige. De ser på utviklingen over tid og finner at selv om samboerfødsler økte for alle utdanningsnivå og i dag også er vanlig blant velutdannede har den største økningen skjedd blant foreldre med videregående skole eller lavere. I likhet med Perelli-Harris et al (2010) finner de at barn av foreldre med lav utdanning har større sannsynlighet for å bli født inn i et samboerskap enn et ekteskap, sammenlignet med barn av velutdannede foreldre. Funnene gjelder for alle periodene de observerer. Barn av foreldre med høyere utdanning (master- eller doktorgrad) var den eneste gruppen som i hovedvekt ble født innenfor ekteskap, men selv i denne gruppen utgjorde utenomekteskapelig fruktbarhet 41 prosent. Aleneforeldreskap er uvanlig uansett utdanningsnivå i Sverige, i alle observerte perioder. Kennedy og Thomson peker på at en betydningsfull underliggende faktor bak endring i utdanningsforskjeller i Sverige er at andelen som tar høyere utdanning har økt betraktelig i perioden de ser på. Perioden de observerer er 1970 til 1999, og universitetsdeltakelsen økte med 75 prosent i løpet av 80- og 90-tallet. I tillegg økte inntektsulikheten. De argumenterer for at flere av de som er bedre egnet for å starte stabile familieliv, økonomisk og sosialt sett, kan ha blitt selektert ut fra gruppen med lavt utdannede, og at denne utviklingen kan føre til en forventning om økte utdanningsforskjeller i familiestabilitet. 10

23 2.3 Utenomekteskapelig fruktbarhet i Norge Utviklingen i fruktbarhets- og familiemønsteret siden 1960-tallet i Norge passer inn i konseptet om Den andre demografiske overgang. Fruktbarheten har falt, gjennomsnittsalder ved førstegangs giftemål har økt og utsettelse av førstefødsel har blitt vanligere. Flere velger dessuten samboerskap fremfor ekteskap i dag, og dette har ført til en høyere andel utenomekteskapelig fruktbarhet (Noack 2001). I følge SSBs nettsider fødtes det barn i Norge i Gjennomsnittsalderen ved første barn var 28,5 år for mor og 31,2 år for far. Tidligere var kvinner i alderen år mest fruktbare, men de siste tre årene har dette vært kvinner i aldersgruppen år. Blant levendefødte i 2012 hadde 43,5 prosent gifte foreldre ved fødselen, mens 43,2 prosent var samboende foreldre og 13,3 prosent enslige mødre. I løpet av de siste ti årene har antall levendefødte blant samboende og enslige kvinner gått opp, mens tallet for gifte kvinner i samme periode har blitt redusert (Statistisk sentralbyrå 2013). Siden samboerskap for alvor kom som samlivsform på 1980-tallet og ble en konkurrent til ekteskapet, har veksten vært jevn. I dag er ett av fire par samboere, mens resten er gifte (Statistisk sentralbyrå 2012a). På 1960-tallet ble flertallet av norske barn født av gifte foreldre. I 1992 utgjorde andelen som ble født utenfor ekteskap 41 prosent av alle levendefødte (Noack og Keilman 1993). Som nevnt ovenfor hadde andelen i 2012 økt til 56,5 prosent. For førstefødte i Norge i dag er det like vanlig å komme til verden utenfor som innenfor ekteskap, og mer enn halvparten av alle førstefødte fødes i samboerskap (Dommermuth et al 2009). Før var det vanlig å skille mellom fødsler i og utenfor ekteskap, men denne inndelingen er kanskje ikke like rimelig lenger. Andelen utenomekteskapelige fødsler kan ikke lenger brukes som en pekepinn på hvor mange barn som fødes av alenemødre, slik det kunne før da samboerskap var mindre vanlig (Noack og Keilman 1993). Av alle utenomekteskapelige fødsler i 2012 var som nevnt ovenfor bare 13,3 prosent av enslige mødre. I dag likestilles samboere med barn med ektepar med barn, i den forstand at de har samme rettigheter og forpliktelser. For samboerpar uten barn er det varigheten på forholdet som avgjør om de blir behandlet likt som gifte par eller ikke, men de står likevel overfor flere økonomiske ulemper, 11

24 spesielt i henhold til rettslig ansvar og arv. Barns rettigheter er de samme uavhengig av om de har samboende eller gifte foreldre, og man kan kanskje derfor likestille det å få barn innenfor samboerskap med å få barn innenfor ekteskap (Regjeringen 2013a, 2013b, 2013c) En viktig forskjell er derimot at samboerskap generelt blir sett på som mer ustabile (Bumpass og Lu 2000; Noack 2001; McLanahan 2004). I følge en artikkel av Kenneth Aarskaug Wiik (2005) kalt «Førstemann ut har lav sosial bakgrunn» har både egen og foreldres utdanning innvirkning på når norske kvinner og menn velger å starte første samliv. Wiik (2005) viser i artikkelen at jo lavere utdanning foreldrene har, jo tidligere inngås første samliv. Han bruker foreldres utdanning som et mål på sosial bakgrunn, og han finner at høyeste gjennomsnittsalder sees hos kvinner og menn med høy sosial bakgrunn, der begge foreldre har fullført høyere utdanning. I hvor stor grad skyldes denne effekten at foreldres utdanningsnivå påvirker valg av egen utdanning, som i sin tur påvirker de valgene man tar om samliv og familie? Regresjonsanalysen han gjennomfører viser at sosial bakgrunn har betydning for når i livet kvinner og menn begynner sitt første samliv, uavhengig av egen utdanning. Siden personer med lav sosial bakgrunn har høyere risiko for å starte første samliv i yngre alder, vil de kanskje også ha økt risiko for å få barn tidligere, da eventuelt utenfor ekteskap. Studien til Wiik (2005) sier at det er omvendt for studenter: Menn og kvinner som er studenter skyver sitt første samliv lenger ut i livet enn ikke-studenter, og dette fører til at de har lavere risiko for å få barn utenfor ekteskap. 12

25 2.4 Mekanismer som påvirker utenomekteskapelig fruktbarhet Noen mulige grunner til at det er en sammenheng mellom utdanning og utenomekteskapelig fruktbarhet ble antydet ovenfor. Nå følger en grundigere diskusjon, som tar utgangspunkt i mekanismene presentert i Kravdal og Rindfuss (2008) Effekten av eget utdanningsnivå Det er flere faktorer som bestemmer tilbøyeligheten til å få barn. For det første spiller biologiske faktorer inn. En kvinne må være fertil, det vil si at hun har den biologiske evnen til å få barn. I tillegg må hun være i et seksuelt forhold med en mann som også er fertil. En av grunnene til at for eksempel utdanningsnivået påvirker fruktbarheten er at utdanning virker inn på sannsynligheten for å finne en ektefelle eller samboer. I alle aldre er tilbøyeligheten til å få barn avhengig av om man er i et partnerskap eller ikke. Betydningen av samliv For gifte par er effekten av utdanningsnivået til både mannen og kvinnen like viktig, men slik har det ikke nødvendigvis alltid vært. Beckers (1973, 1974) teori om giftemål handlet om spesialisering innenfor ekteskapet i den forstand at menn tok utdanning og arbeidet, mens kvinner skulle ta seg av husarbeidet. I følge denne teorien er de som får mest utbytte av ekteskap, og av den grunn er mest tilbøyelig til å gifte seg, menn med gode og kvinner med dårlige inntektsmuligheter. Siden utdanning er en viktig determinant for lønnspotensial, kan man derfor vente at menn med høy utdanning og kvinner med lav utdanning har høyere giftemålsrater. Det kan også være andre sider ved utdanning som påvirker tilbøyeligheten for å gifte seg, for eksempel at personer med høy utdanning er bedre problemløsere og mer interessante samtalepartnere. Becker antok at både kvinner og menn setter pris på slike egenskaper ved partneren og at utdanning derfor ville virke positivt på giftemålstilbøyeligheten for begge kjønn. De siste tiårene har det blitt mer vanlig å ta utdanning og særlig flere kvinner tar høyere utdanning. Spesialiseringsteorien til Becker har derfor senere blitt utfordret. I følge 13

26 Oppenheimer (1988, 1994) er en «pooling-of-resources»-modell mer relevant i dag. Flere kvinner deltar i arbeidsmarkedet og har høyere lønnspotensiale, i tillegg til at fordelingen av husholdningsarbeid har endret seg (Kitterød 2012a, 2012b). Ideen til Oppenheimer går ut på at både kvinner og menn søker en partner som kan bidra økonomisk til fellesskapet. Dermed blir det en positiv effekt av lønnspotensial på giftemålstilbøyeligheten for begge kjønn, og hvis man stadig antar positive effekter av andre forhold knyttet til utdanning, må man vente at utdanning totalt har en positiv innvirkning. Vi har nok ikke gått skrittet helt ut i denne retningen, for det er sterkere positiv sammenheng mellom giftemål og menns utdanning enn gjennom giftemål og kvinners utdanning, men den tydelige negative sammenhengen for kvinner som man observerte for noen tiår siden, er i alle fall borte (Kravdal og Rindfuss 2008; Sweeney 2002). Når det er samlet inntekt (pooling) som er avgjørende spiller det ingen rolle om det er kvinnen eller mannen som tjener mest. Siden flere kvinner tar høyere utdanning og står overfor økt lønnspotensiale (Statistisk sentralbyrå 2012b), vil kanskje kvinner kunne godta menn med lavere utdanning og inntekt fordi hennes økning i inntekt dekker over hans lavere inntekt, i alle fall i tilfeller med ektepar. Når man er gift, så samler man ressursene til en felles pot man kan bruke på barn og bo. Det kan være slik at ektepar i større grad deler inntektene enn samboere. Et par som er gift vil kanskje mene at begge inntekter teller like mye og skal brukes av begge, mens samboere legger opp til en mer individuell økonomi. Det kan bety at økonomiske forskjeller generelt spiller mindre rolle ved inngåelse av forholdet og at effektene av utdanning dermed blir svakere. Et annet mulig argument er at det er mindre fokus på utbyttet av forholdet når man inngår et samboerskap, fordi det er lettere å oppløse enn et ekteskap. En rekke studier har vist at samboerskap er mer ustabile enn ekteskap (Bumpass og Lu 2000), noe som bygger opp under dette argumentet. Med andre ord er det ikke sikkert at faktorer som øker gevinsten av et forhold teller like mye i et samboerskap som det gjør i et ekteskap. For eksempel har en norsk analyse antydet at høy utdanning og inntekt er viktigere for giftemål enn for samboerskap (Kravdal 1999). 14

27 Betydningen av inntekt og alternativkostnader Effekten av utdanning på fruktbarhet kan også gå via inntekt og alternativkostnader. Personer med høyere utdanning har høyere lønnspotensiale, og gitt kostnadene ved å ha barn vil høyere familieinntekt gi høyere fruktbarhet. Høy inntekt fjerner den økonomiske bekymringen som kan ligge bak en eventuell avveining om å få barn eller ikke. Når inntekten går opp, ønsker man derimot også å bruke mer penger på hvert barn og inntektseffekten blir derfor vanskelig å predikere. Når inntekten øker, øker også alternativkostnaden av å være hjemme med barn. Med alternativkostnad menes inntekten man taper når man må være borte fra lønnet arbeid, i tillegg til eventuelle ringvirkninger av at man må stå utenfor arbeidsstyrken en periode. Slike andre tap kan for eksempel være at man ikke klarer holde seg oppdatert eller går glipp av prosjekter, etc. mens man er borte. Kvinner med høyere utdanning har ofte høyere lønn og har derfor mer å tape økonomisk på å være hjemme med barn. Menn har tradisjonelt sett arbeidet uavhengig om de har barn, så derfor kan det være at høy utdanning for dem gir høy inntekt, som igjen kan ha en positiv effekt på fruktbarheten, så fremt kostnaden ved å ha barn ikke stiger. For kvinner blir derimot alternativkostnaden ved å få barn høyere jo høyere inntekt de har. Inntektseffekten er tilsvarende den vi ser hos menn, men det har vanligvis vært antatt at alternativkostnadseffekten er sterkest, slik at høy utdanning for kvinner totalt sett gir lavere fruktbarhet via disse økonomiske mekanismene. Etter hvert som barnehager og andre omsorgsordninger har blitt mer tilgjengelige og akseptert, blir argumentet om alternativkostnad mindre relevant. Isteden blir det en høyere direkte kostnad. Siden den direkte kostanden forbundet med kjøp av omsorgstjenester er lite avhengig av egen lønn, vil sammenhengen mellom fruktbarhet og kvinners utdanning gjennom de økonomiske mekanismene trolig bli mindre negative etter hvert som barn stadig oftere passes av andre enn foreldrene. Kvinner med høyere utdanning har for øvrig ofte yrker med mer fleksibel arbeidstid der de selv kan bestemme når de skal utføre arbeidsoppgavene, for eksempel hjemme på kveldstid etter at barna har lagt seg. Dette kan bidra til at de raskere returnerer til jobben etter fødsel, og dermed ytterligere dempe den negative sammenhengen mellom utdanning og fruktbarhet. Disse økonomiske argumentene ble opprinnelig utviklet før samboerforhold ble utbredt, så det kan tenkes at mekanismene er litt annerledes blant samboere enn blant gifte. Siden samboerskap generelt er mer ustabile enn ekteskap, er det større risiko for at kvinnen i stor 15

28 grad må forsørge barnet alene, og derfor kan det tenkes at den mulige positive effekten av hans utdanning via bidrag til familieinntekten betyr mindre i avgjørelsen om å få barn. På den annen side vil hennes inntekt bety mer, både når det gjelder den eventuelt positive inntektseffekten og effekten av høyere alternativkostnad. Dette kan kanskje bidra til en enda mer negativ effekt av hennes utdanning. Støtteordninger for enslige mødre vil imidlertid kunne redusere både direkte kostnader ved å ha barn og alternativkostnadene, og dermed dempe den negative effekten på fruktbarhet. Betydningen av andre mekanismer En tredje mekanisme som utdanning påvirker fruktbarhet via er kunnskap, både kunnskap som opparbeides i løpet av vanlig skolegang og kunnskap som man tilegner seg ved å ta høyere videre utdanning. I u-land er mer kunnskap om og sterkere aksept for prevensjon en viktig grunn til at utdanning senker fruktbarheten. Dette er neppe noe argument i Norge i dag, ettersom kunnskap om prevensjon er svært utbredt. Det kan imidlertid tenkes at individer med lavere utdanningsnivå i større grad er uforsiktige når det gjelder bruk av prevensjon og at de i noe mindre grad tenker over konsekvensene av handlingene sine. Det er dessuten mulig at kunnskap kan gjøre individer mer kompetente til å forstå realitetene rundt det å få barn og å være forelder. Disse argumentene kan ha spesiell relevans for samboere siden de generelt har svakere ønsker om å få barn enn det gifte har, blant annet på grunn av økonomiske og andre bekymringer rundt et eventuelt brudd. Derfor kan det være mulig at utdanning reduserer sannsynligheten for at samboere får barn som ikke er planlagt, og dermed fruktbarheten totalt i denne gruppen, mens en slik effekt er langt mindre tydelig for gifte. Det er for øvrig også mulig at høyt utdannede har andre preferanser enn lavt utdannede når det gjelder å bruke tid og penger på barn istedenfor annet som også gir glede. Dette vet man imidlertid lite om. Kort oppsummering Sannsynligheten for å få barn kan betraktes som bestemt av sannsynlighetene for å være gift, samboer eller i et mindre fast forhold, sannsynligheten for å få barn gitt samlivsstatus. Sannsynligheten for å få barn gitt at man ikke er i et fast forhold er generelt relativ lav. En høyt utdannet mann har stor sannsynlighet for å leve i samliv, da spesielt giftemål, og stor sannsynlighet for å få barn gitt samlivsstatus. Dette peker mot høy fruktbarhet. Blant ugifte, 16

29 har trolig de høyt utdannede forholdsvis stor sannsynlighet for å være samboere snarere enn enslige, og som samboere har de høyere fruktbarhet enn det samboere med lav utdanning ville ha. Det er grunn til å anta at den sistnevnte effekten ikke er så sterk som blant gifte. Det er derfor mulig men langt fra åpenbart at effekten av utdanning på fruktbarheten er mer positiv hvis vi betrakter alle menn enn hvis vi betrakter bare de ikke-gifte. For kvinner er både effekten på samliv og den videre effekten på fruktbarhet mindre positiv, kanskje til og med negativ, og det er mulig at man finner en klarere negativ effekt av utdanning på fruktbarheten hos de som ikke er gifte enn hvis vi ser på alle kvinner Effekt av egen utdanningsaktivitet Et annet aspekt når det gjelder forholdet mellom utdanning og fruktbarhet, er i hvilken grad det å gå på skole i seg selv påvirker fruktbarhet. Som student kan både kvinner og menn oppleve å ha mindre ressurser tilgjengelig, fordi de ikke jobber eller fordi det koster penger å ta utdannelse. Det er vanlig å anta at fruktbarheten er lav på grunn av dette. Det er selvsagt mulig å låne penger mens man er student for å dekke utgiftene til barn, og betale tilbake senere, men et slikt lån har også en kostnad og det kan være vanskelig å få lån før man er mer etablert. En annen grunn til lav fruktbarhet er at alternativkostnaden er ekstra høy når man er student, fordi man ved å få barn kan risikere at utdanningen blir avbrutt og dermed reduserer man fremtidig inntekt. Dette gjelder både for kvinner og for menn, men særlig for kvinner ettersom de ofte tar mer ansvar for omsorgen av barnet. I hvor stor grad denne effekten er av betydning avhenger for øvrig av utdanningssystemet ikke minst hvorvidt man kan ta en pause fra studiene, for så enkelt å begynne på igjen på et senere tidspunkt, slik som er tilfelle i Norge. Hvis man antar at samboere i mindre grad har felles økonomi enn gifte, og at byrden med forsørgelse hovedsakelig ligger på kvinnen, kan det være en sterkere negativ effekt av hennes skolegang og svakere negativ effekt av hans blant samboere enn blant gifte. Ideen om at mannen bidrar lite til barnets forsørgelse fordi han er samboer virker imidlertid veldig urimelig. Man kunne også argumentere at samboerforhold med ganske stor sannsynlighet oppløses: Det å vente med å få barn fordi mannens inntekt er lav mens han studerer og blir høyere senere, er mindre relevant hvis paret uansett ikke holder sammen. Med andre ord ville det kanskje være en mindre negativ effekt av hans skolegang på fruktbarhet. Heller ikke dette 17

30 er et veldig relevant argument, fordi avslutning av skolegang vanligvis ligger såpass kort fram i tid at forholdet har stor sannsynlighet for fremdeles å være intakt. Alt i alt er det altså ikke så gode grunner til å tro at skolegang har ulik effekt blant gifte og samboere For øvrig har skolegang stor betydning for hvorvidt man inngår samliv og hvilken type samliv man inngår. Når man er under utdanning, kan det være lettere å finne seg en potensiell fremtidig partner, i alle fall hvis man søker partnere med samme utdanning eller utdanningsnivå. Da er det spesielt lite gunstig på forhånd å binde seg til en partner, særlig gjennom et ekteskap, som det er vanskeligere å oppløse. Det er også mer usikkerhet rundt det fremtidige økonomiske potensialet hos studenter enn hos andre, noe som kan være med på å dempe tilbøyeligheten til å inngå samliv i løpet av studietiden, og i spesielt stor grad giftemål. For øvrig rapporter mange unge mennesker i Norge at de velger samboerforhold fremfor giftemål på grunn av arbeidet og kostnadene forbundet med å arrangere en bryllupsfest (Kravdal 1999). Dette kan særlig være aktuelt for de som fremdeles er under utdanning. For å oppsummere kan både kvinners og menns skolegang senke tilbøyeligheten til å inngå samliv, og spesielt giftermål. Fruktbarheten, gitt samlivsstatus, er også vanligvis lav hos kvinner som studerer, og i litt mindre grad menn som studerer (Kravdal og Rindfuss 2008), men det ikke grunn til å vente at denne sammenhengen er vesentlig sterkere eller svakere hos samboere enn hos gifte Effekten av foreldres utdanning på barnas fruktbarhet Foreldres utdanning kan ha en indirekte effekt på barnas fruktbarhet via barnas egen utdanning. Foreldre med høyere utdanning kan ha bedre økonomiske forutsetninger for å støtte barna i løpet av studietiden, har trolig gitt mer hjelp og oppmuntring til skolearbeid gjennom hele skolegangen, og kan ha uttrykt forventning om at barna tar videre utdanning. I tillegg kan foreldres utdanning virke motiverende på barnas utdanningsaspirasjoner. Dermed påvirkes fruktbarheten via mekanismene som ligger bak effekten av høyere utdanning. Er det mulig at foreldrenes utdanning har en effekt utover dette? Det er mulig barn kan nyte godt av det høye kunnskapsnivået til velutdannede foreldre. Som nevnt ovenfor kan kunnskaper for eksempel om prevensjon i prinsippet ha betydning for fruktbarheten, men det er neppe noe viktig mekanisme i Norge i dag. Dersom foreldre med høyere utdanning også er en indikator på at man kommer fra en familie med høyere 18

31 sosioøkonomisk bakgrunn, så kan økt kjøpekraft utenom den man opparbeider seg via egen utdanning påvirke fruktbarheten. Det kan også tenkes at det finnes andre mekanismer foreldres inntekt påvirker fruktbarheten og tilbøyeligheten til å få barn utenfor ekteskap på. Blant annet kan det tenkes at mer velstående familier har andre verdier eller meninger om det å gifte seg. Kvinner med høyere sosial bakgrunn blir kanskje mer påvirket av foreldres ønsker, og de kan føle et sterkere press og ansvar rundt det å oppdra barn på «riktig måte» (Wiik 2005). Dette kan dempe tilbøyeligheten til å få barn. I tillegg kan det være slik at personer som har vokst opp med gode økonomiske rammer blir mer opptatt av å ha en trygg økonomisk setting når de selv skal oppdra barn, og at de derfor foretrekker å være gift fremfor samboer fordi det er mer stabilt. Det kan også tenkes at foreldre med et høyere kunnskapsnivå er mer bevisst på å snakke med barna om de rettslige fordelene med giftemål eller samboerkontrakt, og at giftemål da kan fremstå som den mest foretrukne løsningen. 19

32 3 Metode og data 3.1 Datamateriale Det sentrale personregisteret omfatter alle kvinner og menn som har bodd i Norge etter Hver av disse er tildelt et personnummer, som også benyttes i andre offentlige registre. Dermed kan data fra ulike registre knyttes sammen. Min analyse er basert på opplysninger om kjønn, fødselsår, sivilstatus (gift eller ikke gift), barns fødselsår, foreldres identitet, og tidspunkt for eventuell død, innvandring eller utvandring fra Det sentral personregisteret. Opplysninger om utdanning er tatt fra Statistisk sentralbyrås register over høyeste oppnådde utdanning, og årlig pensjonsgivende inntekt kommer fra Skattedirektoratets inntektsfiler. Disse data er koblet sammen i Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra min veileder Øystein Kravdal. Han har tilrettelagt dem videre for min analyse (se detaljer nedenfor). Analysen er begrenset til kvinner og menn født For eldre fødselskull er det ikke fullstendige opplysninger om deres ekteskapelige status hvert år gjennom voksenlivet og hvem foreldrene er. Det siste observasjonsåret er Fordelen med registerdata er at det er nøyaktig, detaljert og representativt for hele befolkningen. Datasettet gir for eksempel mulighet til å analysere fruktbarhetsmønstret til hele den norske befolkning og blant annet se det i sammenheng med ekteskapsmønsteret. Den største ulempen med datasettet er at samboerskap ikke kommer frem, og at det derfor ikke skilles mellom «barn født innenfor samboerskap» og «andre barn født utenfor ekteskap». Dette er en betydelig svakhet siden omtrent halvparten av alle barn fødes utenfor ekteskap i dag og det trolig er forskjell på å vokse opp med samboerforeldre og aleneforeldre (Statistisk sentralbyrå 2013). 20

Sensorveiledning ECON3720/4720 vår 2006

Sensorveiledning ECON3720/4720 vår 2006 Sensorveiledning ECON3720/4720 vår 2006 Løsningsforslag på stikkords form Oppgave 1. Først litt om sammensetningen av gruppene: Blant norske statsborgere finner man en del med utenlandsk bakgrunn, men

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

2. Familie og samliv. Familie og samliv. Kvinner og menn i Norge 2000

2. Familie og samliv. Familie og samliv. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2 2. Økning i samboerpar med barn Fra og med 1. januar 1999 ble SSBs familiestatistikk lagt om. Konsekvensen av omleggingen er at det blir færre detaljer i statistikken, men også

Detaljer

Gift, samboer eller «bare» kjæreste?

Gift, samboer eller «bare» kjæreste? Gift, samboer eller «bare» kjæreste? Stadig færre kjærestepar gifter seg direkte uten først å ha vært samboere. Og mange har erfaring fra flere samliv. Selv om nesten en tredel av alle enslige har en kjæreste,

Detaljer

Samboerskap som foreldreskap

Samboerskap som foreldreskap 1 Vedlegg 4 (s. 286-304) NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet ISBN 82-583-0496-8 Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning Innledning Samboerskap som foreldreskap An-Magritt Jensen, NTNU og Sten-Erik

Detaljer

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg Ungdom og demografi Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen Trude Lappegård og Helge Brunborg Ungdomstiden forlenges i begge retninger, og de demografiske begivenhetene som karakteriserer

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Geografi og kjærlighet

Geografi og kjærlighet Geografi og kjærlighet Trude Lappegård Fruktbarheten blant norske kvinner har vært gjennom store endringer i løpet av de siste 30 årene. Nye trender og utviklingstrekk har påvirket kvinnenes fruktbarhet

Detaljer

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012 Formell demografi 1 Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012 Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press.

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Betydningen av mannens inntekt for tilbøyeligheten til å få det tredje barnet

Betydningen av mannens inntekt for tilbøyeligheten til å få det tredje barnet Betydningen av mannens inntekt for tilbøyeligheten til å få det tredje barnet Xiang Ting He Masteroppgave ved Økonomisk institutt UNIVERSITETET I OSLO 17.05.2015 II Betydningen av mannens inntekt for tilbøyeligheten

Detaljer

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Formell demografi 1 Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press.

Detaljer

25 år med selvbestemt abort i Norge

25 år med selvbestemt abort i Norge 2 år med selvbestemt abort i Norge Lov om selvbestemt abort ble vedtatt 3. mai 978 og trådte i kraft året etter. Motstanderne av loven fryktet økte aborttall. 2 år etter at loven ble vedtatt, er aborttallene

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Kjønn og familiedannelse

Kjønn og familiedannelse Fra 1/15. Stadig flere menn faller utenfor familielivet. Har likestillingen gått for langt, eller er det snarere det motsatte som er problemet? I sin tid ved Statistisk sentralbyrå forsket Kari Skrede

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Sammenhengen mellom ekteskap og utdanning for kvinner og menn, og hvordan denne har endret seg over tid

Sammenhengen mellom ekteskap og utdanning for kvinner og menn, og hvordan denne har endret seg over tid Sammenhengen mellom ekteskap og utdanning for kvinner og menn, og hvordan denne har endret seg over tid Christin W. Krohn Masteroppgave ved Økonomisk Institutt UNIVERSITETET I OSLO 14.05.2012 II III Forfatter

Detaljer

Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid

Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Oslo 28.09.04 Alexander W. Cappelen Kristine von Simson 1. Introduksjon Normer har betydning for en persons tilbøyelighet til å jobbe svart eller ikke. Mye

Detaljer

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 1 Forord Nye familiemønstre setter nye rammer for samvær mellom barn og foreldre.

Detaljer

Hvem er mest fornøyd med samlivet?

Hvem er mest fornøyd med samlivet? Hvem er mest fornøyd med samlivet? Norge og Sverige er land der samboerskap har en lang historie, og der denne samlivsformen er mest utbredt. I dag er et av fire samliv her til lands samboerskap. Men også

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner

Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner Mann og barn er fortsatt en del av livet for de aller fleste kvinner, selv om takt og form har endret seg. Dagens unge kvinner har langt større valgfrihet i forhold

Detaljer

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2016

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2016 Formell demografi 1 Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2016 http://tv.nrk.no/program/koid27002813/hansrosling-om-befolkningseksplosjonen 2 Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland,

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Forutsetninger for befolkningsframskrivingen Helge Brunborg og Inger Texmon

Forutsetninger for befolkningsframskrivingen Helge Brunborg og Inger Texmon Forutsetninger for befolkningsframskrivingen 25 26 Økonomiske analyser 6/25 Forutsetninger for befolkningsframskrivingen 25 26 elge Brunborg og Inger Texmon For å kunne lage en befolkningsframskriving

Detaljer

Kjønn og familiedannelse

Kjønn og familiedannelse Fra 1/15. Stadig flere menn faller utenfor familielivet. Har likestillingen gått for langt, eller er det snarere det motsatte som er problemet? I sin tid ved Statistisk sentralbyrå forsket Kari Skrede

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Førstefødsler blant kvinner og menn med innvandrerbakgrunn i Norge

Førstefødsler blant kvinner og menn med innvandrerbakgrunn i Norge Førstefødsler blant kvinner og menn med innvandrerbakgrunn i Norge Hva betyr skolegang, utdanningsnivå og akkumulert arbeidsinntekt? Fatima Zohra El Boukri Masteroppgave i Samfunnsøkonomisk analyse ved

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

04/2003. Overgangsstønad - hva skjedde med de som mistet overgangstønaden pga innføring av et nytt vilkår i 1999? Rikstrygdeverket

04/2003. Overgangsstønad - hva skjedde med de som mistet overgangstønaden pga innføring av et nytt vilkår i 1999? Rikstrygdeverket 04/2003 Rikstrygdeverket Utredningsavdelingen Overgangsstønad - hva skjedde med de som mistet overgangstønaden pga innføring av et nytt vilkår i 1999? FORORD Formålet med rapporten er å kartlegge hva som

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på foreldrenes yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

5. Sosialhjelpsmottakerne på arbeidsmarkedet

5. Sosialhjelpsmottakerne på arbeidsmarkedet Arne Andersen 5. En snau tredel av mottakerne av sosialhjelp er yrkesaktive i løpet av et. Mer enn halvparten har en tilknytning til arbeidsmarkedet som yrkesaktive, mottakere av dagpenger eller under

Detaljer

Fruktbarhetsutviklingen i Norge

Fruktbarhetsutviklingen i Norge Økonomiske analyser 6/ Marit Rønsen I Norge i dag blir det født ca. 1,8 barn pr. kvinne. Det er langt færre enn på 196- og -tallet, da hver kvinne i gjennomsnitt fikk over barn, men langt flere enn i mange

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Det neste er vigsel (bryllup). Etter bryllupet sender vigsler papirer tilbake til skatteetaten. Man mottar etter få uker bryllupsattest i posten.

Det neste er vigsel (bryllup). Etter bryllupet sender vigsler papirer tilbake til skatteetaten. Man mottar etter få uker bryllupsattest i posten. 1 Ekteskap er en samfunnsordning som legaliserer samlivet mellom voksne personer. Det gir juridiske rettigheter til barna. Det danner også en regulerende ramme om familielivet. Ekteskapsloven gir regler

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det

Detaljer

= 5, forventet inntekt er 26

= 5, forventet inntekt er 26 Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,

Detaljer

Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Morgendagens eldre: større sjanse for å bo med partner og mindre sjanse for å bo alene. Nico Keilman Økonomisk institutt UiO

Morgendagens eldre: større sjanse for å bo med partner og mindre sjanse for å bo alene. Nico Keilman Økonomisk institutt UiO Morgendagens eldre: større sjanse for å bo med partner og mindre sjanse for å bo alene Nico Keilman Økonomisk institutt UiO nico.keilman@econ.uio.no Norsk Selskap for Aldersforskning, Oslo, 13. februar

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016

Detaljer

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtteordningen på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av -

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Fruktbarhet og familiepolitikk*

Fruktbarhet og familiepolitikk* Fruktbarhet og familiepolitikk* - Bør det bli enklere å få barn med kortere mellomrom? Stadig flere norske kvinner venter lenger før de etablerer seg med familie. For mange av disse kvinnene kan det være

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Rapporter. Kunnskapsstatus om fruktbarhet og samliv i Norge

Rapporter. Kunnskapsstatus om fruktbarhet og samliv i Norge Rapporter Reports 2015/31 Lars Dommermuth, Rannveig Kaldager Hart, Trude Lappegård, Marit Rønsen og Kenneth Aarskaug Wiik Kunnskapsstatus om fruktbarhet og samliv i Norge Rapporter 2015/31 Lars Dommermuth,

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter 9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.

Detaljer

a. Forklar forskjellen på analyse av demografiske begivenheter for perioder og for kohorter.

a. Forklar forskjellen på analyse av demografiske begivenheter for perioder og for kohorter. Oppgave 1 (teller 10%) For å kunne opprettholde folketallet i et land på lang sikt uten innflyttingsoverskudd fra utlandet kreves det at hver kvinne i gjennomsnitt føder ei jente (og en gutt), dvs. at

Detaljer

2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider FAMILIEMØNSTRE OG SAMLIVSFORMER, 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt

Detaljer

KAPITTEL IV. Antallet og fordelingen av ugifte mødre

KAPITTEL IV. Antallet og fordelingen av ugifte mødre KAPITTEL IV Antallet og fordelingen av ugifte mødre ANTALLET AV UGIFTE MØDRE Ser vi på Sosialdepartementets lovforslag om morsog enketrygd, av 28. desember 1962, legger vi merke til at det totale antall

Detaljer

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater Befolkningsframskrivning 211-21: Nasjonale resultater Økonomiske analyser 4/211 Befolkningsframskrivning 211-21: Nasjonale resultater Helge Brunborg og Inger Texmon Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivninger

Detaljer

Framskriving av antall innvandrere

Framskriving av antall innvandrere Framskriving av antall innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2016 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Tønnessen:

Detaljer

Befolkningsutviklingen 1

Befolkningsutviklingen 1 Økonomiske analyser 1/22 Befolkningsutviklingen 1 Våre anslag viser at ved årsskiftet var om lag 4 524 personer bosatt i Norge. Befolkningsøkningen ble dermed på 2 4 i 21, 4 5 mindre enn året før. Tilveksten

Detaljer

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Majoriteten av norske kvinner har opparbeidet seg rett til lønnet fødselspermisjon, men noen grupper skiller seg ut som større brukere

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 ( )

Ot.prp. nr. 17 ( ) Ot.prp. nr. 17 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd Tilråding fra Barne- og familiedepartementet av 26. november 1999, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 Ot.prp.

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd

Detaljer

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall

Detaljer

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter

Detaljer

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Problemstilling/spørsmål: Former for samliv Hvor mange gifter og skiller seg? Ulike grupper av alenemødre Er det vanlig med barn utenfor ekteskap? Er det forskjell på by

Detaljer

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998 AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Definisjon: I en BEFOLKNINGSPROGNOSE forsøker en å basere seg på realistiske og plausible forutsetninger når det gjelder vekstfaktorene "FORECAST"

Definisjon: I en BEFOLKNINGSPROGNOSE forsøker en å basere seg på realistiske og plausible forutsetninger når det gjelder vekstfaktorene FORECAST BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER Definisjon: En BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING defineres som en beregning om den fremtidige befolkningen (størrelse, alderssammensetning, utvikling osv.) basert på visse antakelser for

Detaljer

5 Utdanning i SUF-området

5 Utdanning i SUF-området 5 Utdanning i SUF-området Yngve Johansen, prosjektleder Samisk høgskole Sammendrag Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser

Detaljer

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge Notat 28.03.2011 Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge 2011-2030 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Nærmere om boligfrekvenser... 4 3 SSBs

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Svein Åge Relling 14.04.2015 Viktigste utfordring: Stor og varig befolkningsvekst Det er sannsynlig at befolkningsveksten

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer