ÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE Barnehagen den gode barndom Godkjent i samarbeidsutvalget

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE Barnehagen den gode barndom Godkjent i samarbeidsutvalget

2 Visjon Barnehagen den gode barndom Hovedmål - Barnehagen skal aktivt bistå i danningsprosesser ved å støtte opp under barns undring og utforskertrang, kreativitet og estetisk forståelse. - Barndommens egenverdi skal verdsettes gjennom omsorg, lek og læring, og legge til rette for medvirkning, dialog og andre demokratiske prosesser. - Barnehagen skal bidra til å utvikle vennskap og nestekjærlighet, samt respekt og forståelse for hverandre. - Bli den du er! Innledning Velkommen til barnehageåret ! I er det gjennom hele året endringer på antall barn og alderssammensetning, og alle barn har annet morsmål enn norsk. Mye av vårt arbeid baserer seg på hvordan vi best mulig kan legge til rette for at barna lærer seg norsk, samtidig som barna skal få mulighet til å se, høre og bruke sitt morsmål i barnehagen. I arbeidet med morsmålet er foreldrene er en viktig ressurs. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet, og de skal ha respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Vi skal jobbe for at barn skal bry seg om hverandre, løse konflikter og ta andres perspektiv og i dette arbeidet har vi valgt å satse mye på sosial kompetanse gjennom temaet vennskap. I 2012 ble vi fokusbarnehage gjennom NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Det innebærer blant annet at vi skal drive med kompetanseheving i personalgruppen på det flerkulturelle området. Vi skal sette emnet om utvikling av det flerkulturelle arbeidet inn i årsplanen og være besøksbarnehage for andre barnehager. Hovedsatsingsområdet til barnehagen er fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. Vi vil satse videre på oversettinger og grammatikk, hovedsakelig kontrastiv. Vi vil i år fordype oss i temahefte IKT i barnehagen og teori på temaet, og fagområdet natur, miljø og teknikk. Barnehagen jobber med ett prosjekt «Styrking av foreldrerollen lesing på morsmål». Berit Aasen Styrer, 2

3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. I barnehagen er gjensidige samspillprosesser i lek og læring, samt hensynet til hverandre, forutsetninger for danningen til barnet. Voksne som arbeider i har fokus på ordene ansvar, omsorg og respekt. Vi vil arbeide for at innholdet i disse ordene og er gjeldende for de samspillsprosessene barnet er i. Gjennom selv å bli møtt med omsorg og respekt tror vi barnet selv vil vise respekt for andre, ta ansvar og igjen møte andre med omsorg. Tiltak: Barna Er i et miljø hvor en kan spørre om hjelp, feile, endre mening og ytre sine synspunkt Har en inkluderende holdning til andre barn og en opplevelse av at alle er verdifulle og unike Har en forståelse av at egne handlinger påvirker andre Voksne Støtter og gir barn veiledning på handlinger og holdninger Ansvar for å se, møte og legge til rette for alle barn i barnehagen Være tilgjengelig og tilstede 3

4 Lek Leken skal ha en framtredende plass i barns liv, og barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til vennskap og forståelse på tvers av alder, språklig og kulturell ulikhet. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringer, og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i leken. Leken er vårt viktigeste pedagogiske instrument i barnehagen, og den betyr mye for både sosial, språklig, emosjonell, kognitiv og motorisk utvikling. I leken lærer barna blant annet å vente på tur, følge sosiale spilleregler, gi og ta imot beskjeder, lytte, konfliktløsing, selvregulering og empati. I tillegg oppøver de oppmerksomhet og konsentrasjon. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Tiltak: Vi skal fysisk og organisatorisk legge til rette for variert lek, der innholdet inspirerer til fantasi, skaperglede og livsglede Voksne skal være tilstede der barn leker, være aktive deltakere i leken, men også evne å trekke seg ut etter behov Voksne skal ha god oversikt over innhold og tema i leken, og Legge til rette for, og eventuelt hjelpe barna til å kunne ha noen å leke sammen med 4

5 Flytsonen og støttende stillas Det hevdes at mennesker fungerer best når det er i balanse mellom de ferdigheter vi har og de utfordringer vi blir stilt overfor. Når denne balansen er tilstede, befinner vi oss i flytsonen. Blir utfordringene for store, kan det føre til bekymring og angst. Er ferdighetene for store i forhold til utfordringene, vil vi oppleve kjedsomhet og frustrasjon. Voksne skal i sitt arbeid med barn ha dette med seg slik at de kan fungere som støttende stillas til hvert enkelt barn, slik at barnet er i egen flytsone. Vi skal også legge til rette for at barna kan fungere som støtte og hjelp for hverandre. 5

6 Foreldresamarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barns behov for omsorg, lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. «Foreldre kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål.» Barnehagen skal legge il rette for at alle foreldre, uansett lese og skriveferdigheter og språk skal kunne forstå hva som skal skje i hverdagen, samt kunne påvirke sitt barns barnehagehverdag. For å få til dette må personalet legge til rette hverdagsinformasjonen på en forståelig måte, og sørge for at alle møter og samtaler gjennomføres med bruk av tolk på foreldrenes morsmål. I enkelt- og gruppe samtaler har vi særlig fokus på sosial kompetanse og grensesetting. Vi ønsker å fokusere på ressursene til foreldrene, og bevisstgjøre dem på at de spiller en viktig rolle i barns læring og utvikling. Gjennom ulike aktiviteter vil vi styrke foreldrenes bevissthet om sin viktige rolle i barnas liv og læring. 6

7 Nafo ble i 2012 fokusbarnehage for NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. I arbeidet med utvikling av det flerkulturelle pedagogiske arbeidet skal vi øke personalets kompetanse på ord og begrep, grammatikk, forskjellig aktuell teori og ulike arbeidsmetoder. Vi jobber strukturert med ord og begrep i barnegruppene, som også oversettes til barnas morsmål. For å strukturere språkarbeidet, setter vi sammen temakasser utarbeidet rundt 5-6 tema vi vil jobbe med i barnehagen. Sammen med foreldrene lager vi begrepskart for utvalgte sanger, bøker og fortellinger (se illustrasjon). Prosjekt - Høsten 2014 startet vi et returprosjekt opp mot UDI, som vi vi videreføre ut 2015: «Styrking av foreldrerollen lesing på morsmål». Gjennom fellesaktiviteter og samlinger for foreldre og barn, vil vi styrke foreldrerollen og inspirere til at foreldre kan ha samtaler med sine barn om hjemlandet og eventuell retur. Vi skal gi foreldre økt kunnskap i hvordan lese for barna på eget morsmål, og veilede dem på hvordan bruke bøker uten å lese teksten. Satsingsområde - Kommunikasjon, språk og tekst. Voksne skal jobbe med oversettinger og grammatikk, hovedsakelig kontrastiv. For barn utdypes det under punktet for fagområder, og i halvårsplanene. Begrepskart Tema: Skinnvotten Norsk Votter Venner - Vi vil ta for oss temaheftet IKT i barnehagen og samt annen teori på temaet. I tillegg til kommunikasjon, språk og tekst, vil vi i år fordype oss på fagområdet natur, miljø og teknikk. Der vil vi jobbe med ferdigstillelse av temakassen og ha temaet i barnegruppene gjennomgående hele året. Å bo Tigrinia Goanti mahasot adrassja 7

8 Kommunikasjon - språk og tekst Rammeplanens fagområder Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Rammeplanen side 40. Vi vil at barna skal videreutvikle sin begrepsforståelse på norsk og morsmål. Dette vil vi jobbe med gjennom temakasser og begrepskart under ulike prosjekt vi har gjennom året. Vi vil gi barna rike førstehåndserfaringer gjennom varierte og positive opplevelser i daglige samlinger, turer i nærmiljøet og aktivt bruk av bilder og konkreter. Barn og foreldre skal føle stolthet over sitt eget morsmål, og respekt for at andre har et annet morsmål enn dem. Vi vil bruke foreldre som en ressurs i morsmålsarbeidet gjennom at de leser/forteller for barna og hjelper personalet i oversetting av ord og bøker. Språket er bare ett av mange virkemidler vi bruker når vi kommuniserer med hverandre. Stemme, blikk, ansiktsuttrykk, berøring, gester og kroppsbevegelser er andre midler vi tar i bruk for å få fram budskapet i det vi ønsker å formidle. I morsmålsarbeidet bruker også barnehagen nettsiden morsmaal.no 8

9 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslige aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Rammeplanen side 41. Barna skal få en positiv selvoppfatning over egen mestring, og de skal få varierte utfordringer tilpasset sine behov i lek og aktivitet både ute og inne. Barna skal kunne tilpasse seg ulike situasjoner, takle konflikter og utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Barn er glade i å bruke kroppen sin, og de aller minste opplever verden gjennom å føle og sanse. Barnehagen har eget klatre- /bevegelsesrom, og en lavvo på Håshjellan. Gjennom hele året brukes disse arenaene, samt andre steder i nærområdet, hvor barna får mulighet til aktiviteter som skal inspirere til fysisk aktivitet, glede over mestring og samspill med andre barna og voksne. Vi legger opp til et variert og sunt kosthold hvor vi lager mat fra bunnen av. Barna skal tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kosthold og hygiene, og dette får de ved at de deltar på innkjøp, innhøsting og tilberedelse av mat som serveres i barnehagen. 9

10 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Barn skaper sin kultur ut fra egne opplevelser. Rammeplanen side 42. Barna skal i barnehagen få rike muligheter til impulser gjennom lek og aktiviteter ute og inne i barnehagen, og på turer i nærmiljøet. Inntrykkene skal de få mulighet til uttrykke ved at vi har ulike materiale lett tilgjengelig for barna, og ved at vi har voksne som ser barnas behov og fungerer som støttende stillas til alle barn. Vi skal ha både voksen- og barnestyrte aktiviteter, og aktivitetene skal være prosessorientert. Barnehagen deltar i Kultursekken sitt tilbud gjennom hele året, og vi har egen barnehageutstilling i Barbara i mars sammen med andre barnehager i kommunen. Barnehagen jobber med at barn skal få møte egen kultur i barnehagen. Det gjør vi blant annet gjennom å ha bøker tilgjengelig på ulike språk, og leke- materiale som barn kan kjenne seg igjen i. Som en del av returprosjektet vårt knyttet opp til UDI; styrking av foreldrerollen, arrangerer vi Kulturmåned. Her viser foreldrene bilder av tradisjonelle ting som klær, kunst, håndverk, bygninger o.l. fra hjemlandet og de lager mat som er kjent fra deres land. 10

11 Natur, miljø og teknikk Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. Rammeplanen side 44 Små barn lærer gjennom bruk av sansene, kroppslige erfaringer. Vi vil oppsøke områder hvor vi gjør oss førstehåndserfaringer, vi skal lukte, smake, se, ta på og bruke kroppen grov- og finmotorisk. Vi ønsker å legge til rette for og utvikle glede ved å benytte naturen til utforsking og kroppslige utfordringer. Uteliv er nært knyttet til verdispørsmål og etiske vurderinger. Å gi barna et personlig forhold til naturen er en forutsetning for at de senere i livet skal ønske å verne om den. Barna skal lære å vise respekt for natur og kultur. Vi vil at alle skal få en forståelse av hvordan vi bruker og tar vare på planter, dyr og landskap. Bruke naturen som arena for lek, der alle finner utfordringer som passer hver enkelt. Barna skal bli vant til å være ute under ulike værforhold og årstider, og lære å kle seg etter været. 11

12 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Rammeplanen side 45. Barnehagen vil legge til rette for undring, tenking og samtaler omkring sentrale spørsmål, og fremme en grunnleggende respekt og interesse for hverandre sitt ståsted. Respekt for hverandre, det som omgir en, kultur og natur. Gjennom arbeidet skal barnehagen bidra til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kultur, religion eller livssyn. Barna skal få kjennskap til tradisjoner knyttet til ulike høytider. 12

13 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring i det demokratiske samfunnet. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Rammeplanen side 47 Gjennom opplevelser og erfaringer skal barna få kjennskap og tilknytning til lokalsamfunnet og medvirke til å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barna skal oppleve at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. Turer og oppdagelsesferder fra barnehagen, blir viktige element for at barna skal få kjennskap til hva som befinner seg i nærmiljøet. 13

14 Antall, rom og form Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Rammeplanen side 48 I våre daglige rutiner i barnehagen finnes mye matematikk som vi i personalet skal ta tak i og stimulere. Vi voksne må se verdien av disse aktivitetene og utnytte dem på en god måte med tanke på barnas matematikkutvikling. Barn observerer, resonnerer, trekker slutninger, leter etter mønstre og ser sammenhenger. Personalets oppgave er å tilrettelegge, inspirere og respondere. Vi vil at barna skal oppleve glede over og utforske og å leke med tall og former. Gjennom arbeid med temakasser, på turer, i lek, samlinger og aktiviteter skal barna få utvikle sin matematiske kompetanse. Det fysiske miljøet i barnehagen er av stor betydning for å stimulere, inspirere og gi mulighet til utforskning og læring sammen med andre barn og voksne. 14

15 Plan for evaluering I følge rammeplan for barnehagen står det at barnehagens årsplan skal inneholde en plan for vurdering av barnehagens arbeid. Hva som skal vurderes, hva hensikten er, hvem som skal delta i vurderingsarbeidet og hvordan og når. (r.pl s. 50) Hva skal vurderes Hensikten med vurderingen Hvem deltar i vurderingen Årsplan for barnehagen Sikre gjennomføring i samsvar med Lov om barnehager og rammeplan. Sørge for at foreldre får Foreldre, styrer og innflytelse på barnehagens pedagogisk leder planer Årsplan til UDI Sikre gjennomføring av barnehagens drift i samsvar med krav fra UDI og gjeldende lovverk og rammeplan Rapportere inn til mottaksleder opp mot UDI`s årsplan Styrer og pedagogisk leder Personalet Styrer og pedagogisk leder Personalet Styrer Hvordan Ledermøter Planleggingsdager Foreldresamtaler Foreldremøter Ledermøter og planleggingsdag Personalmøter Kontordager Tidspunkt Kvartalsvis Januar og mai/juni 16 Jevnlig Ev.okt 15/ mai 16 Nov/des 15 Nov/des 15 Kvartalsvis Årsplan for Sikre gjennomføring i samsvar med planer og lovverk for alle i tjenesten Styrer og ledergruppa i tjenesten Styrer rapporterer inn til mottaksleder Kvartalsvis Periodeplaner Sikre gjennomføring i forhold til planene og målsettingene. Vurdere barnas progresjon med tanke på videre arbeid Personalet Hovedansvar hos pedagogisk leder Avdelingsmøter Etter endt periode Barns medvirkning Se og vurdere om vi lar barna medvirke i arbeidet vårt og på hvilken måte Personalet Avd.- og personalmøter Jevnlig 15

16 Hva skal vurderes Hensikten med vurderingen Hvem deltar i vurderingen Medarbeidersamtale Kvalitetssikre innhold og Styrer og pedagogisk leder oppfølging i Styrer sammen med medarbeidersamtalen og personalet oppfølgingssamtalen Veiledningssamtale Vurdere innhold og utbytte i Ped.leder og personalet Kompetanseplan Skriv til foreldre Skriv til bruk i foreldresamtale Samarbeide med hjelpetjenestene: PPT, barnevern, helsestasjon, familierådgiver Møteplaner Samarbeid barnehage/skole Fokusbarnehage for NAFO samtalene Kompetanseutvikling Oppdatere og justere kursen Kursdeltakelse Sikre at foreldre får nødvendig informasjon og på nødvendig språk Oppdatering og vurdering hvilke språk det skal oversettes til Utvikle og kvalitetssikre videre påbegynt samarbeid. Holde møteplanen med PPT og helsesøster Sikre at møtene er kvalitativt gode med tanke på innhold og organisering Sørge for en best mulig overgang fra bhg-skole for hvert enkelt barn Følge plan for arbeidet Følge plan og oppgaver levert til NAFO, og vurdere utbytte Ped.leder og styrer Alle ansatte Styrer og pedagogisk leder Personalet med styrer Pedagogisk leder og førskolelærer Hvordan Ledermøte Etter samtalen Etter samtalene På ledermøte Avd/personal møter Ledermøter Samtaler Møter og daglig samtaler Tidspunkt Nov/des 15 Nov/des 15 Styrer og pedagogisk leder Ledermøter Jevnlig Styrer og pedagogisk leder sammen med kontaktpersonene fra hjelpetjenestene Alle ansatte Barnehagen og skolen Styrer og pedagogisk leder Alle, hovedansvar på styrer og pedagogisk leder Alle ansatte Møter Avdelings- og personalmøter Felles møter Jevnlig Felles møter, kurs Daglige arbeidet Des 15 og mars 16 Des 15 og mars 16 Høsten 15 og våren 16 Høsten 15 og våren 16 Jevnlig Jevnlig Kvartalsvis Månedlig/annenhver mnd Fortløpende Våren 16 Jevnlig Høsten 15 og våren 16 Daglig 16