PLAN FOR LESING SOM GRUNNLEGGENDE

Transkript

1 PLAN FOR LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET I ALLE FAG RINDAL KOMMUNE Adgang til det skrevne ord henger sammen med demokrati og likestilling, med adgang til utdannelse, arbeid og kunnskap, med mulighet for å kunne påvirke både ens egen situasjon, samfunnet og verden. Birgitta Ulvhammer leder for den svenske nasjonale komité for FNs internasjonale leseår i 1990 Vedtatt i LL Justert juni

2 Innhold PLAN FOR LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET I ALLE FAG Innledning Overgang barnehage - skole Kartlegging i leseopplæringa Mål for leseopplæringa Overgang barnetrinn -ungdomstrinn Vedlegg Informasjon til foreldre i 1. klasse om lesing i alle fag Informer om leseposen og hvordan de skal lese med barnet sitt Forklar hva tankekart er og hvordan det brukes Gå nøye gjennom og forklar ukeplana Informasjon til foreldrene i barneskolen om lesing i alle fag Småskoletrinnet: Forklar hva tankekart og VØL-skjema (fra 3. klasse) er og hvordan disse brukes Repeter hvordan de skal bruke leseposen Gå nøye gjennom og forklar ukeplana Lesestimulerende tiltak i barneskolen Informasjon til foreldrene på ungdomstrinnet om lesing i alle fag Lesestimulerende tiltak i ungdomsskolen Vedlegg 2 Lesestrategier (hjelpeark) Lesefasene Veiledet lesing (guided reading ) De fire ulike lesemåtene fra Kontekst (8.-10.klasse) VØL-skjema Prosjekt leselyst Vedlegg Kjennetegn på funksjonelle lesere i alle fag på ulike trinn basert på kompetansemålene i LK Vedlegg Kvalitet i leseopplæringa

3 1. Innledning Med Kunnskapsløftet (LK06) har vi fått økt fokus på de grunnleggende ferdighetene som viktige redskap for læring og utvikling. For det enkelte barn er opplevelsen av å lykkes med å tilegne seg skriftspråket av stor betydning både for utvikling av selvbilde og motivasjon for videre faglig utvikling. Gode ferdigheter i lesing vil ha innvirkning på prestasjoner i fag og på muligheten til å lykkes videre i utdanningssystemet. Norsk og internasjonal forskning har vist at vi ikke har lyktes i stor nok grad med å realisere idealet om en opplæring tilpasset den enkelte elev. Ett av målene med opplæringen i grunnskolen er at elevene skal mestre den grunnleggende ferdigheten lesing slik at de kan delta i videre utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Systematisk leseopplæring og fokus på tidlig innsats er et viktig bidrag til en god leseopplæring. Dette krever at det pedagogiske personalet har både teoretisk og praktisk kunnskap om leseopplæring, samt gode rutiner for vurdering av elevenes leseferdigheter. Planens ambisjon er å bidra til at leseopplæringen tilrettelegges slik at elever i vår kommune sikres optimale muligheter til å utvikle den grunnleggende ferdigheten lesing. Sentralt i dette arbeidet blir å tilrettelegge for at elevene utvikler leselyst og leseforståelse. 3

4 2. Overgang barnehage - skole Ansvar Nov. året før Overføringsmøte for enkeltbarn med spesielle behov Bhg. skolestart mellom foreldre, barnehage, skole og PPT Jan. Bhg. og skole lager en besøksplan for vårsemesteret. Bhg. 5-årsklubben skal delta i noe underv. i 1. klasse, for eksempel stasjonsarbeid. Mars Invitasjon til innskriving blir sendt ut Skolen Mars-mai Ny sakkyndig vurdering blir skrevet for barn som er tilmeldt PPT. Bhg. PPT April Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning for 1. Rektor skoleår blir gjort April Informasjon fra barnehagen til skolen om barn med Skolen forsinka språkutvikling. Overlevering av TRASskjema fra barnehagen til skolen. (husk tillatelse fra foreldrene/foresatte) Mai/juni Foreldremøte for nye 1. klasse på skolen Skolen Våren 2. klasse Oppdateringsmøte, tilbakemelding fra skolen til barnehagen om enkeltelever (husk tillatelse fra foreldrene/foresatte) Skolen 4

5 Sjekkliste overgang barnehage skole (tillegg til TRAS-skjemaet) Uttaler og bruker barnet alle vokaler riktig? Har barnet god finmotorikk? (klipping, fargelegging, skriving) Har barnet riktig blyantgrep? Kan barnet å lydere seg fram til å skrive ord? Viser barnet interesse for å bli lest for? Kan barnet gjenfortelle handling fra ei bok? Kan barnet konsentrere seg ved bordaktiviteter? Klarer barnet å skifte aktivitet, uten å miste fokus? Viser barnet interesse og forståelse for tall og matematiske begrep? Har barnet knekt lesekoden? Klarer barnet å ta i mot og utføre enkle beskjeder? Klarer barnet å ta i mot og utføre flerledda beskjeder? Ja Nei Evt. kommentar: 5

6 3. Kartlegging i leseopplæringa Barnehagen Hele barnehagetida TRAS 1. klasse Høst Vår Hele året 2. klasse Høst Vår Hele året 3. klasse Høst Vår Hele året 4. klasse Høst Vår Hele året 5. klasse Høst Vår 6. klasse Høst Vår 7. klasse Høst Vår 8. klasse Høst Vår 9. klasse Høst Vår Ringeriksmateriale (ev. Carlsten) Kartleggingspr. fra Utdanningsdir. (med bekymringsgrense) (ev. Carlsten) Leseposekartlegging (ev. Carlsten) Kartleggingspr. fra Utdanningsdir. (med bekymringsgrense) (ev. Carlsten) Leseposekartlegging Carlsten lesetest Kartleggingsprøver fra Utdanningsdir. (med bekymringsgrense) Leseposekartlegging Carlsten lesetest Carlsten lesetest Leseposekartlegging Nasjonal prøve i lesing Carlsten lesetest Carlsten lesetest Carlsten lesetest Carlsten lesetest Carlsten lesetest Nasjonal prøve i lesing Carlsten lesetest Nasjonal prøve i lesing Carlsten lesetest 6

7 Oppfølging av resultat Tiltak for barnehagebarn som får kvite felt på TRAS-skjemaet: Undersøke syn og hørsel Innhente tillatelse fra foresatte om å få se resultatet fra SATS eller SPRÅK 4 hos helsesøster. Prøve ut tiltak som hører til TRAS Trene på grunnleggende begrep Tilmelding til PPT Logopedhjelp Oppfølging i skolen Rektor skal informeres om resultatene av kartleggingene, for å sikre at resultatene blir fulgt opp med tiltak. Det kan bli behov for tiltak på skole/klassenivå eller for enkeltelever. Rektor bestemmer hvordan resultatene skal oppbevares. Tiltak for elever som skårer nær kritisk grense på kartleggingsprøver: Drøft resultatet med leseveileder/ressursteam Forslag: Mer langsom progresjon Intensiv hjelp i perioder på spesielle vansker Korte lesekurs Varierte arbeidsmåter Husk å fylle ut Skjema for tiltak innen det ordinære opplæringstilbudet Dokumenter andre tiltak Videre utgreiing for elever med alvorlige lese- og skrivevansker Drøft resultatet med leseveileder/ressursteam Vurdere om skolen kan iverksatte tilstrekkelige tiltak, eller om eleven skal meldes til PPT. Ved tilmelding til PPT skal det legges ved en pedagogisk rapport. 7

8 4. Mål for leseopplæringa Bygger på kompetansemålene i faget norsk i Kunnskapsløftet 2006 Kompetansemål i LK06 etter 2. trinn Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. Lytte og gi respons til andre i samtaler, under fremføringer og ved høytlesing. Snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk Måloppnåelse hos eleven etter 2. trinn Rimer på egen hånd Klapper stavelser i ord Lytter ut førstelyd og sistelyd Sier lydene i 2- og 3- lydsord Lager og deler opp sammensatte ord Har kunnskap om hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er. Kan finne ord/elementer som gir mening i tekst. Mestrer stillelesing og høytlesing (stoppe ved punktum, komma, stemmebruk og intonasjon o.l) Forstår at det som sies kan skrives, og det som skrives kan leses. Har kjennskap til forskjeller mellom talespråk(dialekter) og skriftspråk. Har kjennskap til at vi har to målformer. Bruker alle bokstavnavnene med tilhørende språklyd (små og store bokstaver). Kan dele opp ord i språklyder og stavelser. Kan sette sammen ord til setninger. Kan sette sammen setninger til en sammenhengende tekst. Har kjennskap til at overskrift, tittel og illustrasjon kan brukes til å få en førforståelse av tekst. Kan bruke bilde/illustrasjon/tittel/overskrift sammen med en voksen, for å skape forståelse av 8

9 Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser. Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier. Automatisering og flyt Møte med tekst tekst underveis i lesingen, og se om dette stemmer overens med før-forståelsen. Kan finne viktige ord i teksten.(nøkkelord) Kan gjenfortelle en lest tekst og reflektere over innhold sammen med en voksen. Kunne assosiere tekstopplevelsen til egne erfaringer. Kunne reflektere over egen tekstopplevelse sammen med en voksen. Se sammenheng mellom tekst og illustrasjon. Kunne dra sammen språklyder til ord som gir mening (knekt lesekoden). Kunne lydere for å lese ukjente ord. Har automatisert lesing av de mest høyfrekvente ord. (Vedlegg AMO) Kunne analysere språklyder i ord. Kunne lese en sammenhengende tekst tilpasset trinnet. Kunne lese kjent tekst med flyt. Kunne konsentrere seg om en tekst over tid. 9

10 Kompetansemål i LK06 etter 4. trinn Gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TVprogrammer Lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet og beskrive egne litteraturvalg. Måloppnåelse hos eleven etter 4. trinn Kan lese med ulike perspektiver (ulike briller /ståsted). Kan gi uttrykk for egne tanker og opplevelser i møte med tekst (kritisk leser). Leser lengre ord ved hjelp av stavelser. Har automatisert de fleste høyfrekvente ord (AMO). Har automatisert de vanligste konsonantforbindelser og komplekse grafem (skj, kj, hj/gj, hv, ng/nk, gn, rt/rn,rd,rs). Leser ulike typer tekst (barnelitteratur og fagtekster). Leser ukjent tekst med flyt (tilpasset trinnet). Bruker ulike strategier for leseforståelse (f.eks tankekart, nøkkelord) og gjenfortelle, reflektere og ta stilling til den leste teksten. Bruker overskrift, tittel og illustrasjon til å skape en før-forståelse av tekst. Bruker bilde/illustrasjon/tittel/overskrift, for å skape forståelse av enkle tekster underveis i lesingen, og se om dette stemmer overens med før-forståelsen Kan gjenfortelle den leste teksten og reflektere over tekstens innhold. Kan nyttiggjøre seg det som leses i en fagtekst. Kan beskrive egne litteraturvalg 10

11 Kompetansemål i LK06 etter 7. trinn Drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser. Bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo. Referere og oppsummere tekster. Mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjone r. Bruke oppslagsverk og ordbøker. Lese og gjengi innholdet i enkle litterære tekster på svensk og dansk. Måloppnåelse hos eleven etter 7. trinn Bruker egne erfaringer for å drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster. Forstår at egne erfaringer har betydning for forståelsen av teksten.. Forstår språklige virkemidler (for eksempel tekstens struktur, tegnsetting, symbolbruk, humor, ironi) Leser konsentrert over tid (tilpasset trinnet). Kan lese både nynorsk og bokmål Kan lese og forstå ulike sjangere. Har kjennskap til sjangrenes ulike kjennetegn. Tar i bruk ulike typer strategier som er best egnet for å skape forståelse av teksten. (for eksempel tankekart, noteringsteknikker, stikkord, to-kolonne skjema) Kan foregripe og danne seg bilde av hva teksten kan komme til å handle om, og stoppe opp underveis for å avkrefte/ bekrefte sin antakelse. Har tanker, erfaringer og begreper som kan brukes som støtte for egen læring av ulike fagtekster og utnytter disse aktivt i leseprosessen. Kan lese på ulike måter (skumlesing, dybdelesing). Kan lese tegn, forkortelser, kunne lese ulike bokstavkombinasjoner (ph=f.) Kan tilegne seg tilstrekkelig ordforråd som gir forståelse for teksten. Kan bruke oppslagsverk/ordbøker. 11

12 Kompetansemål i LK06 etter 10. trinn Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri. Begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier. Lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svens og dansk. Gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster. Vurderer egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. Måloppnåelse hos eleven etter 10. trinn Kunne lese ulike sjangere med forståelse Ha kunnskap om egne styrker/ svakheter i lesing Kunne ta bevisste litteraturvalg i forhold til egne styrker/ svakheter. Kunne vurdere å bruke strategier for leseforståelse som er best egnet i forhold til teksten. Kunne gjenfortelle svenske og danske tekster Kunne forstå språklige virkemidler Kunne trekke ut underforstått informasjon ( lese mellom linjene ) Kunne dra slutninger som ikke er gitt eksplisitt i teksten 12

13 5. Overgang barnetrinn -ungdomstrinn Ansvar Nov i 7. kl Ny sakkyndig vurdering PPT April Enkeltvedtak blir gjort rektor Mai/juni Overføringsmøte for elever med spesielle behov rektor mellom foresatte, barneskole, ungdomsskole og PPT Juni Overføringsmøte, barneskole- ungdomsskole, rektor elevmapper og tilgang på kartleggingsprøver blir tilgjengelig for ungdomsskolen. Informasjon blir gitt om elever som skårer lavt på lesetester eller nasjonale prøver og som trenger ekstra hjelp. Husk tillatelse fra foreldrene/foresatte. Juni Lag foreløpig IOP Kontaktlærer Møte, overgang barneskole ungdomsskole Mal til bruk på møte mellom kontaktlærer i 7. kl. og nye 8. kl. og ev. rektor. Huskeliste: Resultater fra kartlegging i norsk, engelsk og matematikk. Hvordan ligger eleven an i de andre fagene? Sterke sider, svake sider. Hvordan har eleven det sosialt? 13

14 6. Overgang ungdomsskole videregående skole Før 1. mars i 10. klasse Siste halvår i 10. klasse Kontaktlærer/faglærere må vurdere om B-skjema skal brukes i forbindelse med overgang til videregående skole. I B-skjema melder man om vanske eleven har. Dette gjelder ikke elever som har IOP. Overføring av relevant informasjon fra ungdomsskole til videregående skole. Husk samtykke fra foreldre/foresatte. Ansvar Rådgiver og kontaktlærer Rådgiver 7. Lese og læringsstrategier i alle fag Strategi/ Kl.trinn Tankekart Veiledet lesing VØLskjema Lesefasene (Sture Nome) De fire ulike lesemåtene (fra Kontekst) 1. tr. 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr 8. tr 9. tr 10. tr X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Alle lærere må legge bruk av lesestrategier i årsplanene sine og bestemme når og i hvilke tema de skal bruke dem. Denne oversikten er lesestrategiene vi begynner med. Vi ser for oss at lista blir komplettert etter hvert som vi begynner å bruke leseplana. Se vedlegg 2 for forklaring på de ulike lesestrategiene Forslag på andre lesestrategier som kan være aktuelle: - Styrkenotat - Kolonneskjema - Spoletekst 14

15 Vedlegg 1 Informasjon til foreldre i 1. klasse om lesing i alle fag Informer om leseposen og hvordan de skal lese med barnet sitt. Forklar hva tankekart er og hvordan det brukes. Gå nøye gjennom og forklar ukeplana. Råd til foreldrene, presenteres av lærer på foreldremøter. Visste du at foreldre kan ha stor innflytelse på barnas lese- og skriveutvikling? Forskning har vist at foreldre som har faste lesestunder sammen med barna sine bidrar positivt til barnas lese- og skriveutvikling. Vi har samlet noen konkrete tiltak til hjelp for foreldre. Rådene er å oppfatte som veiledende; husk at tilegnelse av skriftspråket inngår som et ledd i en naturlig språklig samhandling mellom voksne og barn. Hva foreldrene kan gjøre før barnet begynner på skolen: Gi barna glede av bøker og lesing! Sett av tid til å lese bøker sammen med barnet ditt hver dag. Vis at bøker både kan være underholdning (eventyr, fortellinger, romaner og lignende), kommunikasjon mellom mennesker (epost, SMS) og informasjonskilde (kokebok, ulike instruksjonsbøker). Ved at foreldrene viser at lesing både kan være morsomt, nyttig og viktig, vil antakelig motivasjonen for lesing øke. Bøker om ulike temaer bør være tilgjengelige slik at barna kan utforske skriftspråket på egenhånd. Foreldre kan også være gode rollemodeller ved å lese mye selv. Rett oppmerksomheten mot bevissthet om skrift når dere har felles kosestund med bøker: Lær barna dine om bøker. Når du leser sammen med barnet ditt, kan du for eksempel la barnet bla om sidene. Dette vil gjøre at barnet retter oppmerksomheten mot lesing som en handling. Pek på ordene når du leser. Når dere kommer til et ord som er nytt, eller litt rart, snakk om hva ordet betyr og hvorfor det høres så rart ut. Du vil da gradvis hjelpe barnet til å flytte noe av oppmerksomheten fra innholdet i teksten til språket som form. Bevissthet om at språket er bygget opp av ord og setninger har vist seg å være ett viktig grunnlag for leseutviklingen. Rett felles oppmerksomhet mot bokstaver og ord som barna møter i dagliglivet: 15

16 Når du og barnet ditt er ute og handler i butikken eller bare er ute en tur, gir samværet deg mange anledninger til å rette felles oppmerksomhet mot skriftspråket. For eksempel, kan det være lurt å være bevisst på å lese høyt fra veiskilt, plakater, på matvareemballasje og lignende. Hva foreldrene kan gjøre i forbindelse med skolestart: Rett felles oppmerksomhet mot språket som form! Det som danner grunnlaget for å oppnå felles oppmerksomhet mellom foreldre og barn om språklig bevissthet, er tanken om at språket ikke bare har en forståelsesside, men også en spennende formside. Denne formsiden kan utforskes av barn dersom de voksne rundt dem vil hjelpe dem. Språket er bygget opp av setninger, ord, stavelser, forstavelser og endelser, meningsfulle deler (morfemer) og lyder (fonem). Gjennom ulike lekeaktiviteter kan deres felles oppmerksomhet rettes mot ulike nyanser i språket. Lesing av tullevers med rim og rytme, uten at de betyr noe, sammen med barna, kan gi den første innføring i språklig bevissthet. Dere kan klappe stavelsene i navn, snakke i stavelse-for -stavelse med robotstemme og rime sammen. Når barna blir eldre blir de i stand til å lytte ut lydene i språket. Leker som "Mitt skip er lastet med" kan være med på å utvikle bevissthet om språklyder. Når barna er sikre på å lytte ut forlyd, kan de begynne, sammen med deg, å analysere hele ord i lyder og å trekke lyder sammen til ord. Hva foreldrene kan gjøre i forbindelse med begynneropplæringen i lesing og skriving: Styrk bokstavlæringen hos eleven. Sammenhengen mellom bokstavkunnskap og lese- og skriveferdigheter har vist seg å være meget sterk. Barna kan lære seg alfabetet gjennom at dere sammen leker ulike alfabetleker. Syng alfabetsangen. Spill ulike alfabetspill, gjør oppgaver i aktivitetsbøker sammen, få tak i dataspill som øver opp kunnskap om bokstaver (alfabetspill, aktivitetsbøker, i dataprogram fås kjøpt i bokhandelen og i lekebutikken). Lek med magnetbokstaver på kjøleskapet sammen med barnet ditt. Sørg for at spill og aktivitetsbøker er tilgjengelig for barnet slik at det selv kan ta initiativet til å leke med det på egenhånd. Se på Barne -TV sammen med barna: Barne TV har ofte et pedagogisk innhold. Mange program knytter innholdet opp mot læring av tall og bokstaver. Som forelder kan du være med på å synge sangene, svare på spørsmål fra barnet og fortsette med temaene og aktivitetene som blir tatt opp i disse programmene etter at Barne -TV er slutt. 16

17 Oppmuntre barna til å lekeskrive: Undersøkelser har vist at tegning i førskolealderen bidrar til senere skriveutvikling. Særlig er tegning en øvelse i å mestre finmotorikk som senere har betydning for skriftforming. Mange barn synes det er stas å kunne skrive bokstaver, særlig det å kunne skrive sitt eget navn. Når barnet ditt selv tar initiativ til å skrive bokstaver, kan du vise dem hvordan enkelte bokstaver ser ut og hvordan navnet hans skrives. Det er ofte lettere for barna å skrive store enn små bokstaver. Lær barna om forholdet mellom bokstav og lyd! Når dere leser bøker sammen kan du fortelle barnet ditt at en bokstav både har et navn og en lyd. Dersom barnet kan navnet på de fleste bokstavene og vet hvordan de ser ut, kan du hjelpe ham til å trekke sammen korte ord (To eller trelyds- ord i begynnelsen). Under høytlesning kan du si noe slikt som "Oj! Der er det bilde av en katt, hvilket ord er det som står under bildet tro?" Peker med fingeren på bokstavene og sier: "/p/, /u/, /s/, hva blir det?. Oppfordre barna til å skrive setninger på egenhånd! Det kan være motiverende at oppdagende skriving inngår i en ordentlig sammenheng. Dere kan skrive et brev til en dere kjenner (bestemor og bestefar?), en liten bok som dere kan hefte sammen eller lignende. Det kan være fint å diskutere at en skriver for å fortelle om noe en har opplevd, eller har noe å spørre om, eller har lyst til å si noe pent til noen. Legg vekt på at barna skal knytte riktig bokstav til riktig lyd. Lær barna å reflektere over innholdet i det de leser: Når barna har lært seg å lese rent teknisk, kan likevel du som forelder hjelpe baret ditt til å få bedre strategier for lesing. Vis barna at gjennom å diskutere innholdet i bøkene før en begynner lesingen (aktivere forkunnskaper), kan forståelsen for det en leser bli bedre. Vis barna at ved å for eksempel stoppe litt opp i lesingen, og tenke over det de har lest, kan de oppnå større forståelse for innholdet i det de leser. 17

18 Informasjon til foreldrene i barneskolen om lesing i alle fag Småskoletrinnet: Forklar hva tankekart og VØL-skjema (fra 3. klasse) er og hvordan disse brukes. Repeter hvordan de skal bruke leseposen. Mellomtrinnet: Forklar de ulike lesestrategiene som blir brukt, og hvordan de kan bruke disse når de skal hjelpe barnet sitt med hjemmeleksene. Gå nøye gjennom og forklar ukeplana. Lesestimulerende tiltak i barneskolen Bruk av Internett Det er mye bra stoff om lesing på Internett. Vi kan anbefale bl.a. disse nettstedene: - det er et opplevelsessted som introduserer bøker til barn i aldersgruppen 8-12 år, gjennom lyd, bilde og interaktivitet. - her er omtaler av mange ulike barnebøker. - her kan dere lage egen tegneserie og sette tekst til. Høytlesning Høytlesing er ikke en aktivitet som skal legges på hylla når barnet kan lese selv. Det er noe dere bør fortsette med, til felles glede for både foreldre og barn. Foreldre er forbilder. Vis at dere har glede og nytte av lesing i mange sammenhenger. Biblioteket Gjør bruk av biblioteket. Bibliotekaren gir råd og tips om sjanger og vanskegrad. Skriving Her er tips som gjør det gøy å skrive: 18

19 - Barnet og en voksen skriver en setning hver, annen hver gang og lager en historie sammen - Lappeskriving: Beskjeder fram og tilbake mellom barnet og foreldrene - Skriv handleliste - Skriv postkort (husk å poste dem!) - Lag bursdagslapper selv - Bruk fin brevpost - Skriv tekst til bilder (feriedagbok) - Skriv i hyttebok/gjestebok - Dagbok (la dem få en med nøkkel) - Til- og fra-lapper til jul Informasjon til foreldrene på ungdomstrinnet om lesing i alle fag Gå nøye gjennom hvordan man leser ukeplana Gjennomgå de ulike kompetansemålene i norskfaget Forklar de ulike lesestrategiene som blir brukt, og hvordan de kan bruke disse når de skal hjelpe barnet sitt med hjemmeleksene. Lesestimulerende tiltak i ungdomsskolen Biblioteket På ungdomstrinnet blir ikke biblioteket benyttet i like stor grad som på barnetrinnet. Bli med barnet på biblioteket. Bibliotekaren gir råd og tips om sjanger og vanskegrad. Les gjerne den samme boka som barnet, slik at dere kan diskutere handlingen. Oppfordre også barnet til å si fra om det dukker opp ord eller formuleringer som han/hun ikke forstår. 19

20 Magasinlesing Man trenger ikke å lese en roman hver gang man skal lese. Gi barnet gode artikler fra for eksempel helgemagasiner som Dagbladet Magasinet, D2 (Dagens Næringsliv), A-magasinet til Aftenposten, Aftenposten Innsikt, Aftenposten Junior og VG Helg. Illustrert Vitenskap, Illustrert Vitenskap Historie og andre populærvitenskapelige magasiner er også å anbefale for barn som er interessert i disse sjangrene. Diskuter gjerne innholdet med barnet. Skriving I barneskolealder blir man gjerne oppfordret til å skrive i hytteboka eller postkort til bestemor og bestefar. Fortsett gjerne med slike oppfordringer, selv om barnet blir eldre. 20

21 Vedlegg 2 Lesestrategier (hjelpeark) Lesefasene 1. Førlesefasen 1. Se raskt over teksten. 2. Tenk over dette: - Overskriften Gir den meg informasjon? - Forkunnskaper (Hva vet jeg fra før?) - Hva slags informasjon forventer jeg å møte? 2. Lesefasen - Streke under/notere vanskelige ord og begreper. Oppgaver: 1) Finne ut av vanskelige ord og begreper. 2) Les teksten/avsnittet på nytt. 3. Etterlesingsfasen Tenk over dette: - Hva har jeg lært av teksten? Oppgaver: 1) To og to: Hør hverandre. 2) Skriv sammendrag av teksten. Erik Lefstad

22 Veiledet lesing (guided reading ) 4-6 elever på samme nivå i lesing min (avhengig av alder) Finn tekst på lesernes nivå Før lesing: Klargjør målet for lesingen Snakk om innholdet, forkunnskap? Forklar vanskelige ord, hva betyr?, når bruker vi ordet? Se og snakk om bilda Under lesing: Stille eller høyt (avhengig av alder) Stopp opp og still spørsmål gjennom heile teksta Tenk mens du leser! Etter lesing: Diskuter teksta Spørsmål? 22

23 De fire ulike lesemåtene fra Kontekst (8.-10.klasse) Vær klar over hensikten med å lese det du skal! 1. Skumlesing bruker du - når du merke deg overskrifter, bilder og viktige ord for raskt å få med deg hovedinnholdet i en tekst. - Når du raskt skal avgjøre om en tekst egner seg til et spesielt formål. - Når du skal gjenoppfriske en tekst du har lest før. 2. Punktlesing bruker du - når du skal søke etter informasjon i en tekst eller en tabell, f.eks en kinoannonse, en rutetabell for bussen eller en kokebok. 3. Nærlesing bruker du. - når du skal fordype deg i et emne - når du skal studere en tekst grundig og skal forstå og huske den. Denne lesemåten kombineres ofte med å ta notater eller notere stikkord, eller med andre studieteknikker. 4. Fornøyelseslesing bruker du - når du skal lese for å hygge deg; når du leser faktabøker eller romaner, tegneserier eller blader. VØL-skjema V (Vet) Ø (Ønsker å lære) L (Har lært) eller Vet Ønsker å lære Slik vil jeg lære Har lært 23

24 Prosjekt leselyst Mål: Skape økt leseglede og bedre leseferdigheter hos elevene. Gi rom for aktiv bearbeiding av leseopplevelsen i muntlig og skriftlig form. Målgruppe: Elever i klasse (hele klassen). Tidsbruk: 2 skoletimer hver dag i 4 5 uker. Undervisningsopplegget omfatter: 1) Bøkene: Et utvalg på 64 skjønnliterære barnebøker fra alle sjangere. Bøkene er inndelt i 4 fargekoder etter vanskegrad. 2) Elevoppgaver til hver bok. 3) Fasit med sidehenvisninger til bøkene. 4) Veggmontasje med forsidebilde av hver bok. Under hvert bilde er det montert krok til oppgavearket. 5) Lærerveiledning med grundig beskrivelse av arbeidsgang. 6. Spesiapledagogisk del med egne bøker og egen lærerveiledning. 24

25 Vedlegg 3 Kjennetegn på funksjonelle lesere i alle fag på ulike trinn basert på kompetansemålene i LK06 Kjennetegn på en leser etter 2. trinn En leser etter 2. trinn opplever lesing som noe han har bruk for og har glede av. Han vet at det som blir sagt kan skrives ned og formidles til andre. Han skal kunne konsentrere seg om en tekst over tid. Han skal ha god kjennskap til alle bokstavlydene, lese store og små bokstaver og har knekt lesekoden Han har automatisert de mest høyfrekvente ordene og kan lese disse som ordbilder med forståelse. Han kan lese en sammenhengende tekst (tilpasset 2. trinn) med flyt og forståelse Han oppfatter hovedtemaet/ forfatterens hensikt i en tekst om et kjent tema og kan lokalisere ett eller flere eksplisitt uttrykte innholdselementer. Han kan sammenholde informasjon i teksten med vanlig hverdagskunnskap. Han reflekterer over teksten som leses og kan gå tilbake i teksten for å finne mening. Leseren kan dra nytte av illustrasjoner, overskrifter og sin forkunnskap i møte med ny tekst, gjenfortelle og reflektere sammen med en voksen over innholdet i teksten i etterkant. Leseren skal kunne forstå enkle matematiske problemstillinger fra hverdagen, innhente informasjon og kunne bruke de matematiske symbolene for å løse ulike matematiske problemstillinger. Kjennetegn på en leser etter 4. trinn 25

26 Eleven skal være motivert til å lese for opplevelse og læring. Eleven skal mestre møtet med en lengre, sammenhengende tekst. En leser på 4.trinn kan lese en skjønnlitterær tekst og en faktatekst med flyt og forståelse. Han har automatisert lesing av de fleste høyfrekvente ordene og leser disse som ordbilder. Han kan benytte seg av støttestrategier som f.eks. stavelseslesing ved lengre/ukjente ord. En leser etter 4. trinn skal ha kjennskap til ulike måter å møte tekst på (for eksempel skjønnlitteratur, fagtekster, diagram/tabeller, matematiske problemstillinger, symboler, kart, globus). Han skal ha kjennskap til ulike språkbilder som benyttes i forskjellige sjangere. Leseren skal innhente informasjon, tolke og reflektere over matematiske problemstillinger fra hverdagen. Han bruker bevisst lesestrategier (illustrasjoner, overskrifter, symboler, strukturere informasjon og lignende) i møte med ny tekst. En leser etter 4.trinn kan lese med innlevelse og melodi. Han kan definere tekstens hovedtema, forstå sammenhenger og formulere eller definere innholdselementer. Han skal kunne lokalisere ett eller flere elementer i en tekst hvor hvert av disse elementene kan befinne seg i ulike sammenhenger i teksten. Leseren skal kunne sortere vesentlig fra uvesentlig informasjon. Han kan gå tilbake i teksten for å finne mening og konstruere mening innen en avgrenset del av teksten, der den informasjonen som trengs ikke er opplagt eller iøynefallende, men der enkle slutninger må trekkes ( lese mellom linjene ). En leser etter 4. trinn skal forstå sammenhenger eller foreta sammenligninger mellom teksten og egen kunnskap. Han skal bruke personlige erfaringer eller holdninger til å kommentere trekk ved teksten. Eleven skal ha konsolidert og videreutviklet alle ferdigheter beskrevet på tidligere trinn. Kjennetegn på en leser etter 7.trinn 26

27 Lesing skal være et effektivt redskap for opplevelse og læring. Eleven skal se sammenheng mellom egen innsats og eget læringsutbytte. Lesehastigheten skal være tilstrekkelig til at lesing blir et effektivt redskap for opplevelse og læring. Eleven skal ha en sikker og automatisert avkoding av ord. En leser etter 7.trinn leser lengre tekst og bøker med god innholdsforståelse og flyt. Han skal vise god forståelse av lange og kompliserte tekster Eleven skal forstå hvordan ulike tekster er bygd opp og kan dra nytte av ulike lesestrategier i møte med dem. Eleven skal kunne lokalisere og kombinere flere ulike og ofte implisitte informasjonselementer i en tekst hvor hvert av disse elementene kan befinne seg i ulike sammenhenger i teksten. Leseren skal kunne skille fremtredende konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven. En leser etter 7. trinn skal kombinere ulike deler av teksten for å uttrykke hovedtemaet og forstå sammenhenger eller betydning av et ord eller uttrykk. Han skal forstå hvordan et avsnitt henger sammen med teksten som helhet. En leser etter 7. trinn forstår tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, og meningsinnhold som er negativt uttrykt. Eleven skal bruke ulike kriterier for å sammenligne, finne kontraster og/ eller kategorisere informasjon. Eleven skal kunne forstå sammenhenger, foreta sammenligninger, gi forklaringer eller foreta vurderinger av en tekst(for eksempel fra diagrammer/tabeller, bruksanvisning, oppskrifter, oppslagsverk, faglige fremstillinger, varemerking, reklame, informasjon fra internett m. m.) Han skal bruke hverdagskunnskap eller mer uvanlig kunnskap til å vise detaljert forståelse av teksten og uttrykke hypoteser om eller kritisk vurdering av en tekst. Han kan lese tekster som er av ulik sjanger og klarer godt å leve seg inn i tekstene. Eleven skal ha en aktiv strategi for leseforståelse i møte med tekst Eleven skal ha konsolidert og videreutviklet alle ferdigheter beskrevet på tidligere trinn. 27

28 Kjennetegn på leser etter 10. trinn Eleven søker leseopplevelser, han leser for både hygge og nytte. Eleven skal kunne lese for å ivareta sine egne personlige behov. Han skal kunne lese for å lære å utvikle seg i samsvar med egne mål. Han skal kunne lese for å fungere i samfunnet og for å fylle kravene i ulike hverdagssituasjoner. En leser etter 10. trinn leser tekster med forståelse og flyt. Eleven skal kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn. Han kan lese og forstå tekster som er skrevet på bokmål, nynorsk, dansk og svensk. En leser etter 10.trinn er i stand til å velge ulike lesestrategier som gir det beste læringsutbytte. En leser etter 10. trinn skal være en kritisk og selvstendig leser og være i stand til å vurdere kildenes pålitelighet. Han vurderer teksten kritisk eller kommer med hypoteser på bakgrunn av egen kunnskap. Eleven skal kunne lokalisere og kombinere flere ulike, og ofte implisitte og godt skjulte, informasjonselementer i en tekst. Noen av disse elementene kan gjerne befinne seg utenfor hoveddelen av teksten. Leseren skal kunne vurdere hvilke elementer som er relevante for den aktuelle oppgaven og skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven. Leseren forstår betydningen av avansert språkbruk og viser fullstendig og detaljert forståelse av en tekst. En leser skal kunne granske, tolke og reflektere over faglige fremstillinger/tekster. Eleven skal ha konsolidert og videreutviklet alle ferdigheter beskrevet på tidligere trinn. 28

29 Vedlegg 4 Kvalitet i leseopplæringa Kvalitetskjennetegn på elevnivå: Eleven i 1.-2.: Møter et skriftspråkstimulerende miljø o God tilgang til ulik litteratur o Tid til å lese (frilesing, høytlesing) o Klasserommet har hengt opp bokstaver, tekster m.m. godt synlig i klasserommet Leser eller blir lest for hver dag Får tilpasset leselekse Får tilbakemelding på arbeidet med leseleksa Inviteres daglig til samtaler om ulike tekster med vekt på bl.a. følgende: o Å vurdere stemningen i en tekst o Å identifisere settingen i en tekst (hvem handler dette om, når og hvor skjer det noe) o Å assosiere fra tekst til eget liv (hva minner teksten deg om, har du opplevd noe lignende ) o Å finne hovedidéen (hva handler teksten egentlig om) Eleven i 2.-4.: Møter et skriftspråkstimulerende miljø o God tilgang til ulik litteratur o Tid til å lese (frilesing, høytlesing) o Klasserommet har hengt opphøyfrekvente ord regler i gramatikk, tekster m.m. godt synlig i klasserommet Leser eller blir lest for hver dag Får tilpasset leselekse hver dag Får tilbakemelding på arbeidet med leseleksa Får tid og anledning til å lese bøker etter eget valg(men går hjelp til å velge tekster tilpasset egne forutsetninger og utviklingspotensial) Får hjelp til å utnytte egne bakgrunnskunnskaper og erfaringer som utgangspunkt for forståelse av tekst 29

30 Foregriper handlinger, tenker seg mulige løsninger på konflikter i teksten Drøfter ordvalg og finner sammenhengen mellom ordvalg og tonen i teksten Blir inspirert/oppfordret til fritidslesing Får anledning til å snakke med andre elever om hva han har lest Lærer hvordan de kan lete etter ord og uttrykk i teksten som er spesielt vanskelig Vises at og hvordan han kan gå til teksten med en spørrende holdning Eleven i 5.-7.: Møter et skriftspråkstimulerende miljø o God tilgang til ulik litteratur o Tid til å lese (frilesing, høytlesing) o Klasserommet har hengt opphøyfrekvente ord regler i grammatikk, tekster m.m. godt synlig i klasserommet Leser hver dag Får tilpasset leselekse hver dag Får tilbakemelding på arbeidet med leseleksa Får opprettholdt og utviklet gode lesestrategier gjennom bl.a. lærerstyrte samtaler, modellering av lærer m.m. Utvikler en bevisst holdning til egen lesing Møter tekster tilpasset elevenes ferdighetsnivå, interesser og det aktuelle lærerstoffet i hvert fag og på hvert trinn Får kunnskap om at og hvordan de kan utnytte egne bakgrunnskunnskaper i arbeidet med å lese og tolke ulike tekster Utvikler evne til å identifisere situasjoner og miljø, problemstillinger, tonen i en tekst, samt språklige og strukturelle virkemidler Får innsikt i hvordan en kan finne og drøfte hovedidé, mulige tolkninger og assosiasjoner som vekkes av teksten. Skal drøfte sammenhengen mellom egen innsats og eget læringsutbytte Eleven i : Får rikelig tid til selvstendig lesing Får tilpasset leselekse hver dag Får tilbakemelding på arbeidet med leseleksa 30

31 Konsoliderer og videreutvikler ferdigheter som han skal ha utviklet gjennom de tidligere årene Kvalitetskjennetegn på skolenivå: Skolen har en systematisk leseopplæring ved at de har utviklet: Skolens plan for leseopplæring som grunnleggende ferdighet som inneholder: o Mål for leseopplæringen o Plan for leseopplæring i alle fag o Plan for innføring av lesestrategier o Beskrivelse av hvordan innhold, organisering og materiell kan tilpasses den enkelte elev o Tiltak for å stimulere til leseglede og leselyst o Plan for begrepsinnlæring o Rutiner som sikrer elevene tilbakemelding på arbeid med leseleksa o Rutiner for vurdering av elevenes leseferdighet o Årshjul for ulike felles rutiner/ tiltak (kartlegging, observasjon, evaluering av skolens leseopplæring m.m.) Spisskompetanse innenfor området leseutvikling ved at skolen har en leseveileder som er oppdatert på leseforskning, har kunnskap om tiltak, observasjon og kartleggingsverktøy, kan tolke kartleggingsverktøyene og veilede lærere i det videre arbeidet System for å lære opp og veilede nytilsatte lærere / andre lærere i hvordan leseopplæringen praktiseres på skolen. Plan for kompetanseheving av lærerne innen leseopplæring Skolen har rutiner for og setter av tid til faglige drøftinger og kollegaveiledning Plan for samarbeid skole og hjem som sier noe om: o Hvilke forventinger skolen har til foreldrene innenfor leseopplæringen og gir de konkrete oppfølgingsoppgaver o Hvordan skolen skal orientere foreldre om skolens leseopplæring (foreldremøte, temamøte, kurs m.m.) o Hvordan foreldre skal bli satt i stand til å utføre de oppgaver de blir tildelt av skolene innen leseopplæringen 31

32 o Råd om hvordan foreldre kan hjelpe elevene med leseleksa og hvordan de kan hjelpe barna til å komme i gang med fritidslesinga Kvalitetskjennetegn på skoleeiernivå: Skoleeier sikrer systematisk leseopplæring ved at de: Har utviklet en plan for utvikling av lesing som grunnleggende ferdighet som omhandler: o Hvordan skoleeier skal støtte skolene i å utvikle god leseopplæring o Hvilke krav til resultat skoleeier stiller til skolene innenfor leseopplæringen o Hvordan skoleeier vil følge opp/ vurdere den enkelte skoles kvalitet på leseopplæringen(hvilke talldata vil benyttes, hvilke undersøkelser vil bli gjennomført og når og hvordan vil skoleeier observere praksis) o Hvordan skoleeier skal støtte den enkelte skole i deres forbedringsarbeid o Årshjul for ulike felles rutiner/ tiltak (kartlegging, observasjon, evaluering av skolens leseopplæring m.m.) Har kompetanse til å gå inn i talldata fra nasjonale og lokale prøver og kartleggingsmateriell, tolke disse og sette i gang hensiktsmessige tiltak Er oppdatert på forskning om lesing Sikrer at lærerne har/får kompetanse innen området lesing Tilrettelegger for erfaringsutveksling mellom lærere og skoler der tema vil være ulike emner innenfor leseopplæringen. Sikrer et godt samarbeid med hjemmet ved å følge opp at alle skoler har plan for samarbeid med hjemmet innen leseopplæringen 32