Etisk refleksjon - også et helsefremmende tiltak!

Transkript

1 Etisk refleksjon - også et helsefremmende tiltak! Birgit Arnekleiv Filosofisk praktiker og rådgiver i Bedriftshelsetjenesten i Bærum kommune 1

2 Etisk refleksjon i Bærum kommune Et tiltak i sykefraværsstrategien Organisatorisk plassert i Bedriftshelsetjenesten Fagansvarlig for oppæring i etisk refleksjon i hele kommunen o Kurs for etikkveiledere, introduksjonskurs for personalgrupper, lederkurs, workshops for øving og nettverkssamlinger for etikkveiledere Omfang 2015: Kurset 60 etikkveiledere og 30 ledere o Hovedsakelig i PLO og psykisk helsetjeneste, men også Krisesenter, Boligkontor, barnevern, barneboliger

3 Faktorer som fremmer jobbengasjement og helse - passe krav - rolleklarhet - innflytelse/medvirkning - mening - utviklingsmuligheter - sosial støtte - forutsigbarhet - tilbakemeldinger

4 Det gode arbeidsmiljø er hektisk og stiller krav til oss kommuniserer og innbyr til aktiv medvirkning har rom for mestring, refleksjon og restitusjon «Salomon, R; 2008»

5 Jobbkrav-ressurs modellen Rolle- Konflikt Utvikling Konflikt arbeid/privatliv Arbeids- Press Fysiske, emosjonelle og mentale krav Veiledning/ refleksjon Sosial støtte Autonomi

6 Eksempler på rollekonflikt Rollekonflikt handler ofte om moralske dilemmaer: uansett hva man gjør, blir det feil. Eksempler fra studier: En sykepleier som står for tilsyn og medisinering til eldre og syke, kan komme hjem til en ufør dame som bor alene, og oppdage at kjøleskapet hennes er tomt. Det er ikke hjemmesykepleierens jobb å handle mat. Hva gjør hun/han? En enslig ufør mann har snublet og mistet middagsmaten utover gulvet. Det er ikke sykepleierens jobb å vaske gulv. Hva gjør hun? Skal hun handle mat og vaske gulv eller gjøre jobben etter det fastsatte tidsskjemaet sitt?

7 Hva er rollekonflikt? Å motta motstridende krav og forespørsler Å måtte utføre oppgaver på en måte som man mener den ikke bør være utført på Konflikt mellom oppgaver og egne verdier og oppfatninger

8 Rollekonflikt kilde til uhelse! Rollekonflikt seiler opp som den viktigste faktoren til helseplager som smerte i nakke, rygg og hode og synes å være langt viktigere enn «tradisjonelle» faktorer som arbeidsmengde og tidspress (Norsk Doktorgradsarbeid ved STAMI, 2014)

9 Hva skal til? Fjern rollekonflikter og få bedre helse og arbeidsmiljø! (Stein Knardahl, avdelingsdirektør for arbeidspsykologi og -fysiologi ved STAMI) For å redusere rollekonflikter må vi aktivt lete etter dem, og finne ut hvilke som kan fjernes eller reduseres Er ikke dette det samme som å si: Sett av tid til etisk refleksjon??!!

10 Etisk refleksjon = identifisering av rollekonflikter og finne begrunnede løsningsforslag Ta opp til refleksjon situasjoner hvor det er usikkerhet, tvil eller uenighet om hva som er god og riktig håndtering Målet med etisk refleksjon er at vi sammen skal finne gode og kloke handlingsvalg slik at vi i større grad klarer å ivareta det enkelte menneske inklusive oss selv!

11 Effekt av etisk refleksjon Etisk refleksjon bidrar til bedre samarbeid og kommunikasjon, og reduserer sykefravær (NORUT, 2014) Etisk refleksjon på gruppenivå kan bidra til utvikling av etisk kompetanse og redusere opplevelse av moralsk stress (vitenskapelig artikkel, Fysioterapeuten 2014) Etisk refleksjon oppleves som bevisstgjørende og skaper trygghet for medarbeiderne (Etikkarbeid i kommunene i Aust og Vest Agder, 2014) Etisk refleksjon bidrar til opplevelse av mestring (Etikkarbeid i Toten kommune)

12 «stemmer fra praksis..» «Vi er blitt enige om at vi ikke skal gå og bære på vanskelige ting lenge. Vi har tro på tidlig problemløsning» «Mens pasienter, brukere og pårørende ofte ble betraktet som et problem for oss, har etikkarbeidet ført til at vi nå ser på dem som personer med ressurser.» «Vi har blitt en mer positiv gjeng. Vi er rausere mot hverandre, og gir hverandre større spillerom»

13 Etisk refleksjon = et undersøkende fellesskap

14 Gjennom refleksjon og dialog søker vi større forståelse Dia-logos; gresk gjennom fornuften, gjennom ordene Fremmer saklighet en målrettet virksomhet hvor deltagerne er enige om målet for dialogen, og går inn for å søke den sammen Dialog er forenelig med forenelig med uenighet/dissens/ meningsbrytning, Dialog er uforenelig med mistillit og ekspertholdning Som all annen kunst krever dialogkunsten innlevelse, følsomhet, tilstedeværelse, engasjement, spontanitet og ikke minst mot til å bruke seg selv

15 Martin Buber ( ) «Uten et dialogisk møte med et annet Du, blir jeg ikke et Jeg»