Aktuelle utfordringer for barneverntjenesten, utdanningssektoren, sosial- og helsetjenesten samt politikerne sett i lys av forskningskunnskap

Transkript

1 Aktuelle utfordringer for barneverntjenesten, utdanningssektoren, sosial- og helsetjenesten samt politikerne sett i lys av forskningskunnskap Lars B. Kristofersen Forskningsleder og sosiolog NOVA Presentasjon NSHs konferanse BARNEVERNET OG HJELPERNE hvordan samhandle og ivareta barna på en god måte? Oslo kongressenter april 2012

2 Disposisjon (1) Kort om barn i barnevernet i løpet av sin oppvekst Kort om data Hvordan går det med barnevernsbarna som unge voksne? Utdanning Inntekt Sosialhjelp Foreldres bruk av sosialhjelp De unges egen bruk av sosialhjelp (18 år og over) Ettervern

3 Disposisjon, forts. (2) Helseforhold Noen utfordringer for hjelpetjenestene Mer om ettervern - og om levekår år Sammen for barn og unge samarbeid og utfordringer mellom ulike hjelpetjenester/instanser Barn og unge i barneverninstitusjoner Noen konklusjoner og implikasjoner og litt om veien videre Videre longitudinelle analyser (perioden )

4 Hvor mange er i barneverntiltak? Mange vet nå at i løpet av 2011 var nesten barn og unge i barneverntiltak ( Det færre er klar over er hvor mange som er i tiltak over tid når vi ser på flere år i serie og benytter såkalte longitudinelle data. I perioden var i alt nær barn og unge i barneverntiltak. Disse personene var i alderen 0 42 år (2010). (NOVAs prosjekt Barnevern i Norge ). Om lag 10 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen kommer nå i barneverntiltak i løpet av sin oppvekst. Dette betyr at i en skoleklasse på 30 elever vil nå i gjennomsnitt minst 3 elever få et barneverntiltak (hjelpetiltak i hjemmet eller plassering utenfor hjemmet) innen de fyller 18 år.

5 Barnevernsklienter i Norge En longitudinell studie NOVA-rapport 3/2008 Foto: (c) Ingram

6 Barnevernstudien fra 2008 (1) Barnevernsklienter i Norge En longitudinell studie er tittelen på NOVA-rapport 3/2008, av Sten-Erik Clausen (prosjektleder) og Lars B. Kristofersen Rapporten (mars 2008) presenterer resultater fra analyser av registerdata om barn som har fått tiltak fra barnevernet i perioden Den overordnete problemstillingen er: hvordan går det med disse barna som voksne sammenliknet med personer som ikke har vært i barnevernet? I tillegg har vi analysert flere delproblemstillinger, blant annet om ettervern, disse er nærmere omtalt i rapporten Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet/barne- ungdoms- og familiedirektoratet

7 Kort om teori og metoder i registerstudiene (1) Denne typen av studier har grunnlag i en nordisk forskningstradisjon innen levekår og livsløp De første levekårsundersøkelsene i Norden tidlig på 1970-tallet tok for seg levekårene i den vanlige befolkningen Blant annet den finske sosiologiprofessoren Erik Allardt har vært toneangivende både innen levekårsteori og samfunnsvitenskapelige registerstudier

8 Kort om data (1) Longitudinelle barnevernsdata fra Statistisk sentralbyrå Nordiske registerdata unike i verden Fødselsnummeret er nøkkelen til koblingene av registerdata Barneverndata er de variablene som inngår i den årlige individstatistikken barnevern Her er blant annet oppgitt meldingsinstans, barnets alder, viktigste tiltaksgrunnlag og hvilke typer av barneverntiltak som er gitt de enkelte år, om det er hjelpe- eller omsorgstiltak mv

9 Litt mer om data (2) Individdata barnevern ble koblet mot andre data i Statistisk sentralbyrå for barn, unge og unge voksne, mhp.: demografiske variable/familievariable landbakgrunn kommunestørrelse høyeste utdanning/utdanningsnivå sosialhjelp inntekt kriminalitet trygdedata evt. dødsfall, dødsår, dødsårsaker Det inngår et sammenlikningsutvalg på barn, unge og unge voksne med nøyaktig samme kjønns- og aldersstruktur som aldri har vært i barneverntiltak

10 Barnevernkarrierer : Hvor lenge blir barna i barnevernet? 36 prosent av barnevernsklientene langtidsklienter. Langtidsklienter er da definert som barn og unge som har fått tiltak i mer enn tre år. Potensialet for langtidsklienter framover, de som kan være klient i mer enn tre år, er 53 prosent

11 Hvordan går det med barnevernsbarna som voksne? - Utvalgsstørrelser Alder 2000 Alder 2005 Utvalgsstørrelser 18 år eller mer 23 år eller mer år eller mer 26 år eller mer Tema Sosialhjelp, arbeidsledighet Utdanning, inntekt

12 Hvordan går det med barnevernsbarna som voksne? Utdanning per 2005 (personer over 25 år). Barnevernutvalg (tiltak ) og sammenlikningsutvalg Prosent Prosent Barnevern Sammenl.utvalg 0 Ungdom Videre 1 Videre 2 Univ 1 Univ 2 Utdannelse

13 Andeler med høyskole- eller universitetsutdanning etter type plassering/ tiltak for gutter og jenter over 25 år i 2005 Sammenl.utv Fosterhjem Familieplass Hjelpetiltak Forsterket Jenter Gutter Beredskap Institusjoner Barnehjem Prosent

14 Fordelinger av brutto inntekt for tidligere barnevernsklienter og sammenlikningsutvalget Prosent Barnevern Sammenl. utvalget Brutto inntekt 2004

15 Hvordan går det med barnevernsbarna som voksne? Brutto inntekt 2004 Andeler med brutto inntekt over kroner etter type plassering og kjønn. Prosent Sammenl.utvalget Familieplassering Fosterhjem Bare hjelpetiltak Institusjoner Forsterket fosterhjem Jenter Gutter Barne- og ungd.hjem Beredskapshjem Prosent

16 Foreldres bruk av sosialhjelp Andel barn med foreldre som har mottatt sosialhjelp (NOVA-notatet, fig 3.1) Barnevern Sammenl.utv Prosent Mødre Fedre

17 Hvordan går det med barnevernsbarna som unge voksne? Egen bruk av sosialhjelp (1) Andel med sosialhjelp blant tidligere barnevernbarn og i sammenlikningsutvalget etter kjønn. Utvalg: over 17 år i NOVA-notatet Figur 4.1 Prosent Barnevern Menn Sammenl.utv Kvinner

18 Ettervern antall unge voksne (18 år og over) med tiltak fra barnevernet Antall År

19 Mottak av både grunn- og hjelpestønad i perioden for begge utvalgene. Prosent (p < 0,000 i begge utvalgene) Barneverns-utv. Sammenlikn.- utv. Gutter 14,4 3,9 Jenter 9,0 2,9 Totalt 11,8 3,4 Totalt antall

20 Andel som fikk uførepensjon i Personer 18 år og over. Prosent Barnevernsutvalget Sammenlikn.- utvalget Gutter 7,6 0,9 Jenter 7,5 0,6 Totalt 7,5 0,8 Totalt antall

21 Antall døde Barn, unge og unge voksne som har væt i barneverntiltak, etter alder ved død. NOVA-rapport 3/2008, fig

22 Andel døde per 2005 blant personer født før 1988 i begge utvalgene Per (p = 0,000 i begge utvalgene) (NOVA-rapp. 3/2008, tab.8.9) Barnevernsutv. ( ) Sammenl.utv. ( ) Gutter 21,7 6,6 Jenter 10,5 2,9 Totalt 16,6 4,9 Totalt antall

23 Hovedkonklusjon (NOVA-rapp. 3/2008) Hovedkonklusjonene i denne rapporten er at personer som har vært barnevernsklienter får dårligere levekår enn personer som ikke har vært i barnevernet Vi har sett store forskjeller når det gjelder utdanning inntekt bruk av sosialhjelp arbeidsledighet Videre indikerer resultatene at klientene har større helseproblemer enn befolkningen for øvrig

24 Konklusjon og implikasjoner (2) (NOVA-rapp 3/2008)/(artikkel Norges barnevern 2008) Tidligere har vi vært vant til å tenke at barnevernsklientene utgjør klienter årlig At dette akkumuleres til personer over en års periode, har vi ikke tidligere [før 2008] hatt kunnskap om

25 Konklusjon og implikasjoner (3) (NOVA-rapp 3/2008) Vår kunnskap om opphopning av levekårsproblemer hos utsatte grupper tilsier at det også er store forskjeller på andre områder Barnekonvensjonen - rett til utdanning, hindre dropout fra skolen Iverksette sysselsettingstiltak For lav eller mangelfull utdanning og helseproblemer viktig kilde til seinere problemer

26 Konklusjon og implikasjoner (4) (NOVA-rapp 3/2008) Bedre samarbeid ulike instanser statlige og kommunale Skjerpe samarbeidet barnevernstjenesten og NAV/sosialkontor Styrke samarbeidet med helsetjenesten den somatiske og den psykiske primær- og spesialisthelsetjenesten

27 NOVA-rapporter om ettervern Forskningskunnskap om ettervern (NOVA-rapport 17/2008) Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barnevern og ettervern. Hjelpetiltak for åringer og levekår for unge voksne (NOVA-rapport 10/2009) Oppdragsgiver: Norges forskningsråd v/ Velferdsforskningsprogrammet.

28 Barnevern og ettervern Hjelpetiltak for åringer og levekår for unge voksne NOVA-rapport 10/2009 (framlagt 16. oktober) Hovedmålet for dette forskningsprosjektet er å beskrive og analysere karrierer og utviklingstrekk for ungdom innen barnevernet og indikatorer for sosial eksklusjon i løpet av ettervernsfasen og tidlig voksen alder.

29 Hvor mange fikk ettervern? Ettervern er i denne rapporten definert som hjelpetiltak etter Lov om barneverntjenester som er gitt i aldersgruppene år. Av metodiske grunner klarer vi ikke å identifisere etterverntiltak som er gitt 18-åringer [1]. I alt hadde nesten klienter fått ettervern ett eller flere av årene prosent var menn og 47 prosent var kvinner. [1] En av disse grunnene er: Noen tiltak for 18-åringer som startet før de ble myndige fortsetter som atferdstiltak i inntil 12 måneder, disse klarer vi ikke så lett å skille fra de ordinære etterverntiltakene for 18- åringer

30 Viften av tiltakstyper endres Samtidig med at andelen unge voksne i ettervernstiltak har økt, spesielt i perioden , finner vi at «viften av hjelpetiltak» som benyttes i aldersgruppene år, endret seg betydelig i denne perioden. Enkelte typer av hjelpetiltak øker hele perioden, mens andre typer av hjelpetiltak først øker og deretter minsker i relativt omfang. Enkelte tiltakstyper minsker også i absolutte tall i årene Vi vet ikke i hvilken grad alle disse trendene er resultater av planlagte nasjonale eller regionale føringer, eller om det beror på mer tilfeldige utslag av en litt diffus nasjonal ettervernspolicy disse årene.

31 Andel personer 26 år og over i 2005 med minst fullført videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå etter landbakgrunn. Sammenlikningsutvalget, etterverngruppen og den øvrige barneverngruppen. Prosent. 90,0% 80,0% 70,0% Prosent 60,0% 50,0% 40,0% 30,0% 20,0% 10,0%,00 Sammenlikningsutvalget 1,00 Ettervern ,00 Barnevern uten ettervern,0% Norge Europa Afrika/Asia Nord-/Sør- Amerika

32 Konklusjoner (1) Andelen av personer i barneverntiltak som har fått ettervern, har steget i løpet av årene Rater for 16 18/19-åringer i barnevern har steget langt kraftigere enn ratene for åringer som får ettervern disse årene. Dette gjelder for alle viktige tiltakstyper, både for ulike typer av fosterhjemsplasseringer, plassering i barneverninstitusjon, bolig/hybel, hjelp til utdanning/arbeid og økonomisk stønad.

33 Konklusjoner (2) Etterverntiltak for gruppene 20 år og over gis sjeldnere, og ligger på tross av en stigning fortsatt på et svært lavt nivå i Man makter ikke å hjelpe mer enn en meget liten andel del av dem som seinere vil få det svært vanskelig som voksne med den nesten ubetydelige satsingen på åringer.

34 Konklusjoner (3) Det meste av ettervernsatsingen er meget kortvarig, over 50 prosent av de vel som har fått ettervern i årene har fått dette innenfor et kalenderår (maksimalt 12 måneder). En lav andel får hjelp i tre eller flere kalenderår Denne ettervernsatsingen synes i utakt både med både den nordiske velferdsmodellen og med mer radikale tanker innenfor deler av engelsk og australsk barnevernideologi. I disse landene arbeides med oppfølging av enkelte grupper opp til 25-årsalder.

35 Konklusjoner (4) Helsesituasjonen til grupper av unge voksne med norsk bakgrunn som har hatt barneverntiltak, synes å være særlig problematisk. Noen viktige forbehold om foreliggende studie: Som en registerstudie har undersøkelsen kun data som kunne trekkes ut via statistikk/registre. Derved har man for eksempel ikke data om kvaliteten på tjenestene.

36 Enkelte anbefalinger og implikasjoner (1) Barneverntjenesten bør planlegge ettervern tidlig ratene faller etter årsalder («utskrivingen» starter da). Ettervern etter år (til og med år er også viktig. Det bør også vurderes å heve ettervernsalderen noe i Norge, og i det minste bruke dagens aldersgrense langt mer aktivt. En bør benytte viften av tiltak bedre. Per utgangen av 2005 klumper tiltakene seg fortsatt rundt noen få tiltakstyper, slik vi har vist i denne rapporten.

37 Enkelte anbefalinger og implikasjoner (2) Det var økende bruk av utdanning og arbeid som etterverntiltak i perioden , men disse tiltakene bør kunne utvides vesentlig. Bruk av bolig/hybel som etterverntiltak økte også i perioden, men må ansees som et svært viktig tiltak som også bør økes i omfang. En bør vurdere å bruke et mer aktivt ettervern, og ikke bare boligtilbud alene. En bør bedre samarbeidet og sikre mer «sømløse» overganger mellom barneverntjeneste, ettervern, spesialisthelsetjeneste psykisk helse barn og unge (BUP) og voksenpsykiatri.

38 To andre studier:

39 Evaluering av prosjektet Sammen for barn og unge bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge Forsker Aina Winsvold, NOVA, var prosjektleder Prosjektet var et oppdragsprosjekt for Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Publisert som NOVA-rapport 18/2011

40 Deltagende kommuner Harstad Sammen om en god oppvekst Haram Saman for barn og unge Risør Sammen: På tvers Moss Den gode by for alle barn og unge, helhetlig og koordinerte tiltak Fet Handlingsplan tverrfaglig samarbeid rettet mot barn og unge Bærum Implementering av samhandling mellom BUP og BVTJ

41 I fokus De ansattes egne opplevelser av hvordan det tverrfaglige samarbeidet fungerte. Og om de hadde fått noen nye rutiner som de opplevde fungerte i det daglige. Ikke en gjennomgang av alle nye rutiner. Hvilke faktorer de opplevde påvirket samhandlingen

42 Oppsummert evalueringen En god del positivt skjedde mellom første og andre fase. Modell, fokus og tilretteleggelser har stor betydning. Noen nye formelle rutiner har kommet til, noen etablert før første datainnsamling. Flere opplever engasjement fra ledelsen. Store forskjeller mellom kommunene i hvordan samhandlingen og prosjektet oppleves, også mellom de ansatte internt i kommunene. Eventuell samlokalisering har styrket samarbeidet. Å få forankret samhandlingsrutiner blant alle ansatte ser ut å være en hovedutfordring. De fleste svarer at det har vært et fokus på samarbeid i mange år, de som opplever forskjell sier dette er på grunn av at man nå i større grad har opprettet en felles plattform der en vi-følelse blir skapt.

43 Suksesskriterier Jo mer samarbeid, jo mer viktig ansees det å være. Flere møteplasser bidrar til mindre mistillit til hverandre. Veiledning på tvers bidrar til samarbeid. Tett oppfølging og fokus av ledelsen har stor betydning Personlige relasjoner har svært mye å si tilrettelegg. Positivt med en egen koordinator for tverrfaglig samarbeid - som legger press på alle. Med sterkt fokus på samhandling er det større sjanse for å lykkes. Uten dette fokuset kan intensjoner lett smuldre bort. Det ligger en utfordring i å skape konstruktive møter, dette kan ta tid men fortsett med møtene. Tilbakemeldinger er alfa omega (gir tillit, oversikt, ansvarsfølelse etc.). Meget negativt om man opplever at man ikke blir gitt nok informasjon til selv å gjøre en bra jobb ødelegger tilliten og ønsket om samhandling.

44

45 Institusjonsplassering siste utvei? Betydningen av barnevernsreformen av 2004 for institusjonstilbudet. Forsker Elisabeth Backe-Hansen (NOVA) var prosjektleder og redigerte rapporten I tillegg var forskerne Elisiv Bakketeig (NOVA), Heidi Gautun (FAFO) og Arne Backer Grønningsæter (FAFO) prosjektmedarbeidere Prosjektet var et oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (Deloppdrag om evaluering av Barnevernsreformen 2004) Resultatene er publisert som NOVA-rapport 21/2011

46 Formål og hovedfunn Evaluering av barnevernsreformen av 2004 deloppdrag om institusjonstilbudet En viktig målsetting med reformen er oppnådd, nemlig en vridning bort fra institusjonsbruk og en sterk økning i fosterhjem Resultatene viser også at institusjonstilbudet har blitt mer likeverdig. Det har ikke verken blitt et tilstrekkelig eller et tilstrekkelig differensiert tilbud i årene etter at reformen trådte i kraft. Her gjenstår et viktig utviklingsarbeid

47 Økning av barn med asiatisk landbakgrunn i institusjoner

48 Veien videre...? Jeg har gjennom flere konferanse-, seminarinnlegg og i forelesninger de siste årene formulert enkelte spørsmål om veien videre Kommer barneverntiltak tidlig nok i barnas liv, og er de godt nok tilpasset det enkelte barns behov? Hva har skjedd i ettervernet ? Har barnevernet, helsetjenesten og NAV tilstrekkelig kapasitet til den økningen som kommer i ungdomskullene og i kullene av unge voksne (19-30) framover? Hva slags utdanningsnivåer kreves i tida framover for at de unge skal klare seg i et krevende yrkesliv? Hva skjer med risikoutsatte grupper ved en eventuell økning i ungdomsarbeidsledigheten?

49 Young persons (16-17 year olds) and young adults (18-21/22 years) in Child Welfare Service/aftercare during the years Per 1,000 in the same age-group Source: Statistics Norway, Child Welfare Services (statistics on individuals) ( During 2005 During 2006 During 2007 During 2008 During 2009 During 2010 Per 1000 young peole years 17 years 18 years 19 years 20 years 21 years 22 years Age groups

50 Videre forskning Barnevern i Norge : Noen problemstillinger (1) Noen av de mest interessante problemstillingene som kan belyses med dette longitudinelle materialet dreier seg om hvordan det går med barna og de unge på lang sikt. Dataene er spesielt godt egnet til slike analyser. SSB har foretatt koplinger til andre registerdata etter at de unge har forlatt barnevernet. Dette gjelder blant annet: sosialhjelp siktelser dødsfall trygdeytelser arbeidstilknytning utdanning inntekt sivilstand, mm. Ill.photo girl (c) scx

51 Noen problemstillinger (2) I 2010 er personene i dette materialet mellom 0 og 41 år. Vi analyserer/planlegger videre analyser av utdanningsforhold inntektsforhold sosialhjelpsbruk kriminalitet trygd, medisinbruk dødsårsaker, både hos de unge og foreldrene Designet gjør det mulig å studere unge voksnes levekår etter barneverntiltak både hvor mange som klarer seg bra, og hvor mange som har forskjellige typer av problemer

52 Takk for oppmerksomheten!

53 Referanser (1) Kilder for denne presentasjonen: Allardt, E. (1975): Att ha, att älska, att vara. Om välfärd i Norden. Lund: Argos. Backe-Hansen, E., E. Bakketeig, H. Gautun & A.B. Grønningsæter (2011): Institusjonsplassering siste utvei? Betydningen av barnevernsreformen fra 2004 for institusjonstilbudet. NOVA-rapport 21/2011 Bakketeig, E. & E. Backe-Hansen (2008): Forskningskunnskap om ettervern. NOVA-rapport 17/2008 Bogen, H. & M. Nadim (2009): Et flerkulturelt ettervern? Ungdom med innvandrerbakgrunn i barnevernets ettervern. Oslo, FAFO-rapport 2009:05 Clausen, S.-E. (2004): Har barn som mishandles større risiko for å bli kriminelle? Tidsskr Norsk Psykologforening, årg.41, Clausen, S.-E. & L.B. Kristofersen (2008a):Barnevernsklienter En longitudinell studie. NOVA-rapport 3/2008 Clausen, S.-E. & L.B. Kristofersen (2008b): Barnevern : En longitudinell studie av registerdata. Norges Barnevern, årg.85, nr.2, Helsetilsynet (2012): Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 med kommunalt barnevern undersøkelse og evaluering.

54 Referanser (2) Hjern, A, B Vinnerljung, & F Lindblad (2004). "Avoidable mortality among child welfare recipients and intercountry adoptees: a national cohort study". Journal of Epidemiology and Community Health, 58: Kristofersen, L.B. (2005). Barnevernbarnas helse. Uførhet og dødelighet i perioden (NIBR-rapport 2005:12). Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Kristofersen, L.B. (2007): Tilgjengelighet og samarbeid. Opptrappingsplanen for psykisk helse, BUP og barnevern. NIBR-rapport 2007:13. Oslo Kristofersen, L.B. (2009): Barnevern og ettervern. Hjelpetiltak for åringer og levekår for unge voksne. NOVA-rapport 10/2009 Kristofersen, L.B. & S.-E. Clausen (2008): Barnevern og sosialhjelp. NOVA-notat 3/08 Kristofersen, L.B. og A. Mathisen (2010): Gjennomgang av barneverntjenesten i Ringsaker kommune. NOVA-notat 3/10, Oslo Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) (2011). Sammen for barn og unge. Bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge. Oslo

55 Referanser (3) Statistisk sentralbyrå (2007): Barnevern Fleire ungdommar mottok tiltak. Statistisk sentralbyrå (2008): Barnevern nye barn med barnevernstiltak i Statistisk sentralbyrå (2009): Barnevern Fleire undersøkingar i barnevernet. Statistisk sentralbyrå (2010): Barnevern Auke i talet på barnevernsbarn. Statistisk sentralbyrå (2011):Barnevern 2010.Stadig fleire barn får hjelp frå barnevernet. Sverdrup, S, T.M. Myrvold & L.B. Kristofersen (2007): Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid: idealer og realiteter. Oslo: NIBR-rapport 2007:2. Vinnerljung, B. (2006). Fosterbarn som unga vuxna - en översikt av resultat från några nationella registerstudier. Socialmedicinsk tidskrift, 83: Vinnerljung, B, Hjern, A. & F. Lindblad (2006): Suicide attempts and severe psychiatric morbidity among former child welfare clients - a national cohort study. Journal of Child Psychology and Psychiatry 47:7, Vinnerljung, B, & M Ribe (2001). "Mortality after care among young adult foster children in Sweden". International Journal of Social Welfare, 10: Winsvold, A. (2011): Evalueringen av prosjektet Sammen for barn og unge bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge. NOVA-rapport 18/2011