Cathrine S. Spikkerud/Robert Ø. Ramos

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Cathrine S. Spikkerud/Robert Ø. Ramos"

Transkript

1 Rasurer og oljevernberedskap Oppsummering fra faglig workshop 5. mai Akvaplan-niva AS Rapport:

2 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret N-9296 Tromsø Rapporttittel / Report title Rasurer og oljevernberedskap. Oppsummering fra faglig workshop 5. mai Forfatter(e) / Author(s) Geir Morten Skeie Cathrine S. Spikkerud Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages Slettet: 33 Distribusjon / Distribution Oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client NOFO Oppdragsg. referanse / Client s reference Karl Henrik Bryne Sammendrag og anbefalinger / Summary and recommendations: Prosjektleder / Project manager Geir Morten Skeie Kvalitetskontroll / Quality control Cathrine S. Spikkerud/Robert Ø. Ramos 2009 Akvaplan-niva AS. This report may only be copied as a whole. Copying of part of this report (sections of text, illustrations, tables, conclusions, etc.) and/or reproduction in other ways, is only permitted with written consent from Akvaplan-niva AS.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BEGREPER OG DEFINISJONER SAMMENDRAG INNLEDNING GJENNOMFØRING Innledning Målsetning for workshopen Deltagere Prosess Bakgrunnsmateriale Studieområdet Område Moskenesøy Område Skogsøy Vind, bølger og temperatur Vindforhold Bølgeforhold Prioriteringsmodell for strandsanering UTGANGSPUNKT FOR DISKUSJONEN Hypoteser og problemstillinger Ytre faktorer Påvirkningsmekanismer Potensial for inndrift og akkumulering Hydrodynamikk Potensial for inndrift og akkumulering strøm og vind Potensial for sekundærforurensning - Vedheft HOVEDPUNKTER FRA DISKUSJONEN Er Lofoten og Vesterålen spesiell? Hvilke organismer kan berøres? Oljens egenskaper Substratet Annen informasjon KONKLUSJONER FRA DISKUSJONEN Innslag av olje Strandtyper Potensial for remobilisering Tiltakstyper KOMMENTARER OG INNSPILL RELATERT FORSKNINGSAKTIVITET REFERANSER OG LENKER VEDLEGG

4 Begreper og definisjoner Potensial for sekundærforurensning Remobilisering Ur Se Remobilisering Prosessen hvor olje som etter initielt påslag løsner fra substratet/stranden og som derved kan drive til andre områder med strøm og vind, og/eller forårsake biologiske effekter. I sammenheng relevant for prosjektet består en ur av grove/store steinblokker som har rast ut og hopet seg opp langs foten av en bratt bergskrent. Relevant for prosjektet er de urer som har beliggenhet i strandsonen, og deres egenskaper som strandtype. Over tidevannssonen er dette et fenomen som kan beskrives som Rasur (Kilde: GeoLeksi), men i strandsonen vil de grove steinblokkene være bearbeidet av havet. I oljevernsammenheng skilles mellom Åpen ur og Fylt ur. Felles for disse er at bakenforliggende områder står i tilnærmet rasvinkel, slik at adkomst fra landsiden er begrenset eller umulig under sikkerhetsmessig forsvarlige forhold. Åpen ur Fylt ur Ur hvor tidevannssonen består kun grove blokker, uten synlig løsmateriale mellom. Ur hvor tidevannssonen består av grove blokker med synlig løsmateriale mellom. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

5 1 Sammendrag Problemstillinger tilknyttet rasurer og oljevernberedskap ble adressert i en tverrfaglig workshop i Forskningsparken i Oslo 5. mai Deltagende institusjoner var Meteorologisk Institutt, SINTEF, NPS, NOFO og Akvaplan-niva. Konklusjonene fra diskusjonen er som følger: Innslag av olje: Drivende olje på sjø vil kunne føres inn i rasurer som en følge av vinddreven strøm, med bølgeindusert strøm, med bølger, vind, eller ved en kombinasjon av disse faktorene. Inndeling av strandtyper: Det innføres to nye strandtyper: Åpen ur og Fylt ur, ut fra egenskaper som blokkstørrelse, grad av løsmasser og helningsvinkel. Potensiale for remobilisering/sekundærforurensning: Det ble foreslått å sette en Verdi 4 for begge typer ur. Det bør spesifiseres at det er forskjell på disse to typene, blant annet med tidsaspektet for remobilisering/sekundærforurensning. Tiltakstyper: De hydrodynamiske forholdene nær strandtypen ur ble vurdert til å være slik at beskyttelse i form av tildekking ikke er realistisk. Flere muligheter ble luftet for alternativ sanering Overskylling m/u strandrensemiddel Dypspyling m/u strandrensemiddel Mikrobiologisk Brenning Torv Basert på utfyllende kommentarer fra deltagerne samt ovenstående anbefaler Akvaplan-niva et videre arbeid, hvor det utformes forslag til oppdatering av prioriteringsmodell for strandsanering, som kan danne grunnlag for diskusjoner med Kystverket. 3

6 2 Innledning Det har gjennom flere år vært arbeidet med miljømessige og beredskapsmessige forhold langs kysten av Lofoten og Vesterålen siden områdene utenfor denne kysten er vurdert som et viktig framtidig leteområde for olje og gass. Kysten av Lofoten og Vesterålen har mange naturgitte forutsetninger som gir utfordringer til oljevernet. I utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet (ULB-2003) samt den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet er det beskrevet flere svakheter ved daværende oljevernberedskap. Med bakgrunn i det fokus som er på regionen ønsker NOFO, i samarbeid med operatørselskaper og IUA Lofoten Vesterålen (IUA LoVe), å legge et godt grunnlag for oljevernberedskapsetablering i områder med komplekse naturgitte forutsetninger. Med dette som bakgrunn har NOFO igangsatt et større prosjekt. Som en del av dette større prosjektet er det igangsatt et delprosjekt som adresserer problemstillingen tilknyttet grove rasurer og oljevernberedskap. Dette prosjektet har to elementer, som lå til grunn for avholdelse av en tverrfaglig workshop: Det skal avklares i hvilken grad grove rasurer har akkumuleringspotensial for olje. Dette kan skje ved modellering. Eksisterende prioriteringsmodeller oppdateres hvis resultater tilsier dette. Kompetanse fra fluidmiljø bør inkluderes i arbeidet. Identifisere aktuelle tiltakstyper for å hindre påslag og remobilisering samt gi innspill til operative strategier for delprosjekt nr 4. Dette dokumentet dokumenterer underlagsmaterialet for workshopen, diskusjoner og konklusjoner under workshopen, samt de supplerende tilleggskommentarer deltagerne har føyd til i den interne høringsrunden i etterkant av workshopen. Dokumentet vil inngå i sluttrapporten fra delprosjektet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

7 3 Gjennomføring 3.1 Innledning Gjennom studier i felt er det oppdaget at en større andel enn tidligere antatt av ytre kystlinje i Lofoten og Vesterålen utgjøres av rasurer. Enkelte av disse kystsegmentene er feilaktig klassifisert som klippekyst I tillegg har det vært reist spørsmål om denne type kyst er tilstrekkelig dekket av eksisterende modeller for prioritering for beskyttelse og strandsanering, blant annet har spørsmålet vært reist om: Hvorvidt olje vil komme inn i rasurene eller om det er hydrodynamiske forhold som forhindrer dette Hvilket akkumuleringspotensial slike rasurer utgjør og hvilken rolle hulrom og eventuelle løsmasser mellom blokkene spiller for ulike typer rasurer Hvorvidt det er større potensial for sekundærforurensing fra slike rasurer enn fra blokkstrender generelt Hvilke tiltaksmuligheter man har for beskyttelse og sanering, mht. teknologivalg og sikkerhetsaspekter. Bølgeeksponering Vanndyp utenfor kystsegmentet Problemstillingene er komplekse, og det har i innledende fase vist seg vanskelig å finne direkte overførbare erfaringer fra hendelser og tidligere beredskapsplanlegging. Det ble derfor satt sammen en tverrfaglig gruppe av personer med kompetanse innen ulike aspekter av problemstillingene, for deltagelse i en felles workshop som kunne gi en beste formening om disse forholdene 3.2 Målsetning for workshopen Målsetningene for workshopen var distribuert i forkant. Avklare om og under hvilke forhold olje vil kunne komme inn i rasurer (vindretning, - styrke, osv.) Vurdere akkumuleringspotensialet Avklare om det er skille mellom eksponerte rasurer uten løsmasser og rasurer med bakenforliggende løsmasser Avklare om begge typer rasurer er tilfredsstillende dekket av eksisterende prioriteringsmodell for strandsanering Vurdere utlekkingsforløp for begge typer Årstid (temperatur & energinivå) Vurdere tiltaksalternativer Under hvilke forhold tildekking eller andre metoder vil kunne beskytte mot påslag som grunnlag bl.a. for arbeidet med strategier for beskyttelse og oppstrøms bekjempelsesstrategier Hvilke begrensninger eksponeringsgrad, adkomst fra sjø og rasurens helningsvinkel gir på saneringsmuligheter Workshopen skulle dermed finne svar på spørsmålene og trekke konklusjoner, ved å gjennomgå ulike faktorer som kan ha betydning som: fysiske egenskaper ved substratet, 5

8 hydrodynamiske forhold som følge av tidevann, strøm, blokkstørrelse, fylningsgrad osv, samt ulike generelle fysikalsk-kjemiske egenskaper ved oljene som kan definere deres egenskaper mht. inndrift, vedheft, remobilisering, emulsjonsstabilitet med mer. Workshopen skulle også konkludere med om egenskapene til denne strandtypen var tilstrekkelig dekket i Prioriteringsmodell for strandsanering, eller om modellen måtte oppdateres. 3.3 Deltagere Workshopen ble avholdt i Forskningsparken i Oslo. Deltagere var: Bård Brørs, SINTEF Materialer og Kjemi Strømningsmessige forhold i strukturene Svein Ramstad, SINTEF Materialer og Kjemi Vedheft/akkumulering av olje Lars Petter Røed, met.no Strandnære strømforhold Ottar Skog, LoVe IUA Lokale forhold Hans Petter Dahlslett, NPS Tiltaksmuligheter Cathrine Spikkerud, Akvaplan-niva Lokale forhold og prioriteringsmodeller Geir Morten Skeie, Akvaplan-niva Lokale forhold og prioriteringsmodeller Sjur Knudsen, NOFO Administrerende direktør Karl Henrik Bryne, NOFO Prosjektleder 3.4 Prosess Underlagsmateriale for diskusjonen (Akvaplan-niva, 2009) var utarbeidet og distribuert deltagerne en uke i forkant av møtet. Etter en kort introduksjon ga deltagerne en kort presentasjon av sin bakgrunn, erfaring og tanker om deres bidrag til den forestående diskusjonen. Deretter ble det gitt en kort orientering om målsetning med dagen og planlagt arbeidsform. Etter dette ble underlagsmaterialet gjennomgått i plenum, for å sikre felles forståelse og kalibrering blant deltagerne. Man gikk deretter over til diskusjoner på følgende sentrale problemstillinger: Potensial for inndrift og akkumulering Potensial for sekundærforurensning Tiltaksalternativer Det ble en engasjert diskusjon som beveget seg mellom de ulike problemstillingene, og som i tillegg berørte problemstillinger av generell karakter, samt problemstillinger med relevans for andre deler av hovedprosjektet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

9 I det følgende er gjengitt: informasjon i underlagsmaterialet distribuert deltagerne, justert for kommentarer i workshopen (resterende deler av kapittel 3). utgangspunkt for diskusjonen (Kapittel 4) hovedpunkter i diskusjonen (Kapittel 5). Deretter er konklusjonene fra workshopen beskrevet, på de forhold som er av betydning for videre gjennomføring og av del- og hovedprosjektet (Kapittel 6). De to siste kapitlene er satt av til å beskrive relaterte forskningprosjekter (Kapittel 7) og Referanser og lenker (Kapittel 8). 3.5 Bakgrunnsmateriale Studieområdet Studieområdet for prosjektet er bestemt å være området som ligger under Lofoten og Vesterålen IUA sitt beredskapsansvar. Kartet nedenfor angir hvor det tidligere er gjennomført tokt med Kystvakten. I tillegg er det dekning av hele området med digitale fotografier tatt fra helikopter. Dette medfører at man har en viss dokumentasjon av kystlinjen som er detaljert nok til å identifisere feilklassifiseringer i datasettet for kystlinje som benyttes av NOFO. Figur 1 Studieområdet (Lofoten og Vesterålen IUA sitt ansvarsområde) med angivelse av GPS-tracks fra toktene som ble gjennomført med Kystvakten i august

10 Det ble i august 2007 og februar 2008 gjennomført to feltarbeid med kartlegging av kystlinjen langs Moskenesøy og Skogsøy/Bø, som dokumenterte forholdene ved hhv. sommerstid og vinterstid. Ved vintertoktet var det ikke mulig å komme nær nok til å avfotografere på samme måte som ved sommertoktet, i det Kystvakten ikke ville gå inn i området med Sjøbjørntype fartøy av sikkerhetsmessige årsaker. Rasurene på Moskenesøy og Skogsøy ser ut til å være av to ulike typer, og i forprosjektet ble det konkludert med følgende: Anslagsvis 30 % av kystlinjen langs yttersiden av Lofoten (Moskenesøya) består av grove rasurer av stor mektighet, dvs. at det er stor dybde horisontalt innover i ura normalt på strandens utstrekning, ved at bakenforliggende løsmasser ser ut til å være vasket ut. Det ble også konstatert at flere av disse områdene er karakterisert som klippe i digitale datasett. I området Skogsøya er tilsvarende kun % og betydelig mindre mektighet, da løsmasser har pakket hulrommene bak de ytterste steinblokkene. Problemstillingen som er reist vedrørende grove rasurer av stor mektighet er at olje fra et eventuelt utslipp driver inn i ura, og blir transportert opp gjennom ura under bølgepåvirkning. Om dette skjer vil oljen kunne ha en etterfølgende utlekking og rekontaminering. Basert på en tidevannsforskjell på 1,5 m og et åpent volum på 35 % mellom blokkene får vi følgende volumer for ulike mektigheter som vist i figur 2. Figur 2 Hulromsvolum i m 3 stranden). pr. 100 m strand for rasurer av ulik mektighet (dybde normalt på Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

11 3.5.2 Område Moskenesøy Området karakteriseres av generelt svært grove rasurer som er ekstremt bølgeeksponert. Det er ingen løsmasser bak steinblokkene som er synlige, og hulrommene synes svært store. 5 m 9

12 10 m 10 m Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

13 Ca. 150 m Område Skogsøy Rasurene på Skogsøy er generelt mindre grove mht. blokkstørrelse enn på Moskenesøy, de er mindre bølgeeksponert, og har bakenforliggende løsmasser av mindre stein og grus. Området i forkant er et gruntvannsområde, med til dels vanskelig tilgjengelighet og det må benyttes småbåt. 11

14 Ca. 10 m Ca. 10 m Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

15 3.6 Vind, bølger og temperatur Vindforhold Det er svært store lokale forskjeller i vindforholdene i studieområdet, grunnet topografiske forhold. Vindrosene for de ulike årstidene er vist i figurene nedenfor. Figur 3 Vindroser for Andøya, Bø i Vesterålen, Leknes, Stokmarknes og Skrova fyr for vårsesongen. Kilde: met.no (2009). Figur 4 Vindroser for Andøya, Bø i Vesterålen, Leknes, Stokmarknes og Skrova fyr for sommersesongen. Kilde: met.no (2009). 13

16 Figur 5 Vindroser for Andøya, Bø i Vesterålen, Leknes, Stokmarknes og Skrova fyr for høstsesongen. Kilde: met.no (2009). Figur 6 Vindroser for Andøya, Bø i Vesterålen, Leknes, Stokmarknes og Skrova fyr for vintersesongen Kilde: met.no (2009). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

17 Sjøtemperatur Skomvær fyr Skrova fyr 10 Grader celsius Måned Figur 7 Sjøtemperaturer gjennom årets måneder ved Skomvær og Skrova fyr. Kilde: met.no.. 15

18 3.6.2 Bølgeforhold Stasjoner for modellering av bølgehøyde er Met.no s stasjoner nr. 1079, 1125 og Figur 8 Beliggenhet av stasjonene der bølgehøyder er modellert. (Kilde Magnar Reistad Met.no) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

19 Figur 9 Frekvens av bølgehøydeintervaller ved stasjonene 1079 (øverst), 1125 (i midten) og 1176 (nederst) (modellerte data) 17

20 3.6.3 Prioriteringsmodell for strandsanering Gjennom et prosjekt for NOFO som ble gjennomført i perioden 2006 til 2008 ble prioriteringsmodellen for strandsanering oppdatert. Rapporten er tilgjengelig på adressen Se også følgende sider for informasjon om strandsanering på Oljevernportalen. Herfra finnes lenker til Beredskapsportalen for informasjon om operasjonaliseringen av prioriteringsmodellen, med oppdateringene fra Oppdatert prioriteringsmodell - tørrfall Strandlinjer med utenforliggende tørrfall i områder med lav til middels eksponeringsgrad skal ha minimum faktorverdi 2 for sensitivitet. Det bør i tillegg inkluderes i den overordnede strategien at det skal søkes å unngå inndrift i tørrfallsområder ved hjelp av skjerming med lenser og leding av oljen bort fra tørrfallsområdet. Oppdatert prioriteringsmodell - MOB Kystverket foreslo at prioriteringene skulle endres slik at MOB-faktor-verdi fremkommer slik. MOB A (verdi = 3) MOB B og C (verdi = 2) MOB D, E, F (verdi = 1) Videre var det ønske om at forekomst av vernede kulturminner skulle gis høyeste faktorverdi, uavhengig av miljøprioritering. I beskrivelse av hvordan MOB-faktorverdi tildeles i prioriteringen, er det nå gitt en beskrivelse av hvordan informasjon om kulturminner kan tas inn. Kystdatasettet for Lofoten og Vesterålen er ikke revidert mht. endringene i oppdatert prioriteringsmodell. Prioriteringsmodellen- sekundærforurensning Endringer i prioriteringsmodellen er angitt i rødt Verdi 3: Blokkstrand og stein/grusstrand (porøs menneskeskapt struktur som f.eks. steinmoloer som er dominerende mange steder) Verdi 2: Sandstrand, leirstrand og menneskeskapt struktur (fast, som betong). Verdi 1: Klippe, strandberg/sva, manglende data (For svært grove strukturer som oppsprukket strandberg kan den praktiske problematikken ligne mer på blokkstrand) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

21 Prioritering for strandsanering uten hensyntagen til forurensningsgrad beregnes som: Sensitivitet som en kombinasjon av strandtype og grad av bølgeeksponering (verdi 1 3) multiplisert med Miljøprioritet uttrykt ved MOB (verdi 1 3) multiplisert med Potensial for sekundærforurensning (verdi 1 3) Alle elementer regnes som likeverdige. I upåvirket tilstand kan strandlinjen derfor ha en verdi mellom 1 og 27. Det er ingen vekting mellom faktorene som multipliseres. Dette betyr at alle faktorene har like stor betydning. 19

22 4 Utgangspunkt for diskusjonen 4.1 Hypoteser og problemstillinger Følgende hypoteser og problemstillinger var formulert i forkant av workshopen, som et grunnlag for start av diskusjonen: Rasurer kan ha reduserte tilkomstmuligheter i forhold til blokkstrand. Dette kan være tilfelle mange steder, og kan bety noe for tilkomst. Rasurer med bakenforliggende løsmasser kan ha egenskaper tilsvarende blokkstrand mht. sekundærforurensning. Grove rasurer har et større potensial for akkumulering og sekundærforurensning enn blokkstrender Det er få tiltaksmuligheter for beskyttelse annet enn bekjempelse av frittflytende olje på sjø før den kan nå stranden (avhengig av områdetypen og andre forhold som dybdeforhold med mer.) Ved sterk pålandsvind og bølger vil olje drive inn i rasurene, men vil drive langs stranden under rolige forhold der strømmen dominerer Ytre faktorer Bølger 0 - > 10 m Tidevann 1,5 m Fast fjell Mektighet ukjent Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

23 4.1.2 Påvirkningsmekanismer Vind- og bølgedreven transport av olje inn i rasuren Utlekking av olje og sekundær- forurensning fra rasuren Strømdrevet transport og fordeling av olje inne i rasuren Fast fjell Potensial for inndrift og akkumulering Hydrodynamikk Hvilke forskjeller vil det være på Grove rasurer uten oppfylling av løsmasser og stor grad av bølgeeksponering. Grove rasurer med mindre grad av bølgeeksponering og fylt opp av løsmasser bak de ytre blokkene. Hvor store hulrom er det i de grove rasurene pr. meter dybde normalt på strandlinjen? Hvilken retning er vanngjennomstrømningen som en funksjon av strøm og tidevann? Horisontalt Vertikalt Hvilke krefter forventes under ulike forhold? Potensial for inndrift og akkumulering strøm og vind Hvordan forventes strømmen å være under ikke- vinddrevne forhold? Inn og ut av rasurene Langs strandlinjen Hvordan vil pålandsvind og tilhørende bølger føre til at olje føres inn i i rasurene? Hvordan vil etterfølgende fralandsvind føre til utlekking og sekundærforurensning? 21

24 Strømmen langs rasurer vil styres av topografien. Vann vil ikke klatre, og vil derfor bøye av når bunnforholdene tilsier dette. Friksjonen langs en blokkstrand med større blokker, vil føre til en oppbremsing av strømhastigheten Potensial for sekundærforurensning - Vedheft Hva er forskjellen på de to ulike hovedtypene rasur? Hvilken innflytelse har temperatur på akkumulering/vedheft? Kan det sies noe om forskjellen på emulgert råolje og f. eks. bunkers? Oppholdstid under ulike forhold Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

25 5 Hovedpunkter fra diskusjonen 5.1 Er Lofoten og Vesterålen spesiell? Strømforhold: Fra et oseanografisk synspunkt er Moskenesstraumen spesiell, og i områder ved Andøya er det meget sterk strøm langs sokkelkanten. Strømmessig er LoVe altså et område der forholdene er utfordrende, og spesielt for oljevernet vil det ha betydning at man på kort tid kan risikere olje forflyttes over lengre avstander. F.eks. kan oljen strømme fra Vestfjorden til yttersiden av Lofoten og Vesterålen på meget kort tid i oljevernsammenheng. Dette stiller store krav til mobilisering og situasjonsoversikt. Området kan også vise store variasjoner mht. høytrykk og lavtrykk over avstander på om lag 10 km, noe som krever høyere oppløsning i værdata så vel til statistisk bruk som til hendelser. Det ble diskutert om kysttypen/strandtypen rasur i strandsonen er spesielt for Lofoten og Vesterålen. Det ble konkludert med at dette er en kysttype som finnes flere steder. Konklusjon: Noen utfordringer er større enn andre steder, andre er mindre utfordrende. 5.2 Hvilke organismer kan berøres? Dersom rasurer med grove strukturer sammenlignes med moloer, vet man at sistnevnte er oppholdsområder for krepsdyr og fisk som kan påvirkes dersom moloen forurenses. Erfaringene etter Exxon Valdez viste at det ved episodiske forhold (storm, springflo) kunne være utlekking av lite forvitret olje fra forurensede blokkstrender der det er gjenværende olje etter 20 år, og at dette kunne utgjøre en forurensning av f.eks. blåskjell og en eksponeringstrussel overfor blant annet oter. 5.3 Oljens egenskaper Det kom innspill om at metodikken må ta høyde for egenskapene ved ulike oljer, både råoljer og raffinerte produkter. Oljedriftsanalysene som er gjort tilgjengelig for prosjektet er bundet til én oljetype og bestemte lokasjoner. Disse vil bli benyttet til utarbeidelse av beredskapsanalysene i prosjektet, men vil ikke utgjøre eneste oljetype som kan vurderes vha. beslutningsstøtteverktøyet som skal lages i totalprosjektet. I diskusjonen ble enkelte egenskaper (avdampning/emulgering) ved forvitrede råoljer og bunkersolje relevant for delprosjektet beskrevet ut fra hva problemstillingene man er interessert i denne sammenheng. 1. Tilstanden til oljen: a. Klumper av oljeemulsjon vil dykke og kan komme opp senere. Med høyere vannopptak blir tettheten nærmere vannets, og de kan derfor ligge 23

26 dypt i vannet. Oljeklumper som driver i vannmassene kan slås inn i rasurer med bølger. b. Flak av oljeemulsjon flyter på overflaten og vil følge strømmens retning, samt være påvirket av vinden. 2. Stivnepunkt (fersk olje og emulsjon) 3. Viskositet a. Stivnepunkt lavere enn omgivelsestemperatur medfører flytende olje/emulsjon som kan trenge inn. b. Hvis oljens/emulsjonens stivnepunkt er lavere enn omgivelsestemperaturen medfører ingen inntrengning fordi oljen er stivnet c. SINTEF har gjennomført studier av tre råoljer og en bunkersolje sine inntrengningsegenskaper som følge av fysikalske egenskaper ved oljetypen i. En forvitret parafinsk råolje: Lav/ingen inntrengning ii. En forvitret naftensk råolje: God inntrengning iii. En forvitret voksrik råolje: Lav/ingen inntrengning iv. IF380 noe inntrengning a. Når inntrengning skjer, bestemmes graden av inntrengning av viskositeten til oljen/emulsjonen 4. Adsorpsjonsegenskaper/vedheft bestemmes også av oljens spesielle sammensetning av hydrokarboner og deres hydrofile/hydrofobe egenskaper. a. SINTEF har gjennomført studier av tre forvitrede råoljer og en bunkersolje sine vedheftsegenskaper som følge av fysikalsk-kjemiske egenskaper ved oljetypen i. En forvitret parafinsk råolje: Begrenset vedheft (Dvs. slipper taket relativt lett) ii. En forvitret naftensk råolje: Begrenset vedheft iii. En forvitret voksrik råolje: Begrenset vedheft iv. IFO 380: God vedheft b. Andre faktorer i. Biofilm på overflaten av substratet reduserer vedheft (danner en hydrofil film) ii. Kontakttiden mellom olje og underlag spiller også en rolle for vedheften iii. Klumper av olje kan komme inn i substratet, og kan sannsynligvis endre aggregattilstand med tiden, avhengig av temperatur, lys og andre forvitringsparametre inne i substratet 5. Emulsjonsdannelse og emulsjonens stabilitet a. Emulsjon har nærmere vannets tetthet, og følger strømmen og vind på overflaten Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

27 5.4 Substratet b. En ustabil emulsjon sprekker mer eller mindre med en gang ved UVeksponering. Det er forskjell mellom oljene (blant annet avhengig av asfalteninnhold, voks). Det ble først antatt at grove rasurer har et større potensial for akkumulering og sekundærforurensning enn blokkstrender. I diskusjonene ble imidlertid denne antagelsen nyansert, blant annet i lys av erfaringene etter Exxon Valdez. Det ble gjennomført en tilsvarende gjennomgang av ulike faktorer ved substratets egenskaper som under foregående punkt.. 1. Grovhet a. Det er et mindre areal å få vedheft av olje på i grovere blokkstørrelse enn det er i finere substrat. b. Store blokker demper bølgeenergien, og bremser strøm forbi rasuren. c. Olje i form av oljeklumper vil lettere kunne lagres i grove strukturer. 2. Hulrom og løsmasser a. Rasurer som er fylt med løsmasser av ulik grovhet (grus) i. Inntrengning kan skje ved at oljen kan sive ned (flytende olje se stivnepunkt), og det er avhengig av viskositeten om den trenger inn, evt. hvor langt inn. ii. Olje som er trengt ned i løsmassene vil ikke trekke opp til overflaten og lekke ut. iii. Litteratur fra Exxon Valdez indikerer at løsmassene fører til en senere remobilisering enn rene blokkstrukturer, og at utlekkingen kan skje jevnt over lenger tid, og i større omfang ved episodiske hendelser. Vannets strømningsegenskaper bestemmes i betydelig grad av sedimentets sammensetning, nærmere bestemt av hulrommene som dannes. Utlekking kan skje som en jevn strøm eller som følge av episodiske hendelser som f. eks. kan omvelte substratet i strandsegmentet. Dette har betydning for langsiktige miljøvirkninger, men mindre for aksjonen. b. Rasurer som ikke er fylt med løsmasser: i. Kan få lagring av oljeklumper. ii. Mindre olje som holdes igjen og dermed raskere remobilisering av olje og sekundærforurensning der det ikke er løsmasser. iii. Kan ha stort potensial for remobilisering i kort perspektiv (aksjonsfase), men vil ikke ha stort potensiale for langtidsutlekking/remobilisering (etter definisjonen av remobilisering). iv. Remobilisering skjer raskere og over kortere tid, avhengig av vedheftsevne og bølge- og tidevannspåvirkning. v. Mindre betydning for miljø men større for aksjonen 3. Beliggenhet ift. tidevannssonen 25

28 a. Over tidevannssonen: i. Over tidevannssonen er oljen utsatt for UV-stråling som fører til fotooksidasjon og forvitring (sol-eksponering kun på overflaten; derfor vil dette være et sannsynligvis mindre problem ved denne type strandsubstrat). Dersom forvitret olje skylles bort er den et mindre miljøproblem. b. I tidevannssonen: i. Olje som er inntrengt i løsmasser i øvre del av littoralen kan ha lavere forvitringshastighet, noe som kan medføre eksponering av organismer overfor relativt lite forvitret, og dermed mer toksisk olje selv etter lengre tidsperioder. 4. Forhold av betydning for forvitring: a. Det er mindre lystilgang inne i urene som medfører mindre forvitring grunnet UV-stråling b. Temperaturen i urene antas å være som sjøtemperatur. Lavere temperaturer medfører generelt i. Lavere fordampning (relevant for fersk olje). ii. Høyere viskositet. iii. Viktig ift, emulsjonens stivnepunkt. 5.5 Annen informasjon Met.no har et prosjekt for NFR om olje og fisk, der man ser på spredning av olje. I dette prosjektet har man 10 års kjøringer. <HOLD Lars Petter komplettér>. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

29 6 Konklusjoner fra diskusjonen 6.1 Innslag av olje Drivende olje på sjø vil kunne føres inn i rasurer som en følge av vinddreven strøm, med bølgeindusert strøm, med bølger, vind, eller ved en kombinasjon av disse faktorene. Begrunnelse: - Tetthetsdreven strøm og tidevannsstrøm vil i utgangspunktet gå langs strandlinjen. - Gitt rasurenes karakter vil friksjonen langs stranden være større enn langs andre strandtyper, noe som vil føre til at strømhastigheten reduseres. - Bølgeindusert strøm vil ha stor betydning for oljedrift, og vil ved retning mot stranden bidra til transport av olje inn i uren. - Bidrag til transport av olje inn i uren vil også komme fra vinddreven strøm (som kan være både pålandsvind og fralandsvind hvor topografien fører til at vinden går mot strandlinjen). Ved sterk vind vil også vinden kunne transportere olje inn i uren. 6.2 Strandtyper - Det innføres to nye benevnelser på strandtyper: o Åpne urer o Fylte urer Begrunnelse: - Disse strandtypene er ikke dekkende beskrevet i eksisterende veiledninger og prioriteringsmodeller. Deres karakter mht. en del beredskapsrelevante egenskaper er kort oppsummert nedenfor. I tillegg er adkomst et tilleggsaspekt, se innledende definisjoner. - Egenskaper ved åpen rasur antas å være o Stort potensial for innlagring av høyviskøs olje (klumper) o Lite potensial for inntrengning av olje i løsmasser o Rask remobilisering o Remobilisering en problemstilling for aksjonsfasen, men ikke i forbindelse med langsiktige (miljømessige) forhold - Egenskaper ved fylt rasur antas å være o Lite potensial for innlagring av høyviskøs olje o Stort potensial for inntrenging av olje i løsmasser i øvre del av tidevannssonen. o Sen remobilisering o Remobilisering ikke en problemstilling i aksjonsfasen, men i større grad i forbindelse med langsiktige (miljømessige forhold) - Fylt rasur er en strandtype som er kan sammenlignes med de som er klassifisert som Armoured boulder beaches (Irvine et al, 2009?) 27

30 6.3 Potensial for remobilisering - Strandtypene er ikke dekket av eksisterende prioriteringsmodell. Det ble foreslått å sette en Verdi 4 for begge typer ur. Det bør spesifiseres at det er forskjell på disse to typene, blant annet med tidsaspektet for remobilisering/sekundærforurensning samt inntrengningsevne. Begrunnelse - Åpen ur ansees å ha et høyere potensial for remobilisering av olje enn hva som er tilfelle for strandtype Blokkstrand generelt. - Internasjonale erfaringer (Irvine et al., 1999) tilsier at Fylt ur og blokkstrender med tilsvarende egenskaper (dvs. store blokker med løsmasser mellom) bør tillegges en høyere prioritet enn hva tilfellet er i eksisterende modeller, begrunnet i at nyere tids erfaringer (Irvine et al., 2006)) har vist at nedbrytningstiden ( selvrensingsevnen ) er betydelig lengre (øket persistens), samtidig som begrenset nedbrytning medfører at oljen fortsatt hør høy andel av lette og toksiske komponenter. Dette gjør at det vil være et potensial for remobilisering (ved fysiske prosesser) og miljøeffekter (f. eks. næringssøk hos oter) selv etter lang tid. - Også andre alternativer for å ivareta dette ble diskutert under workshopen, blant annet: o Introdusere en ny faktor o Øke verdien for sensitivitet. - Det ble konkludert at en økning av verdien i faktor potensial for remobilisering er en egnet tilnærmelse, som ivaretar ovenstående forhold. 6.4 Tiltakstyper Oppstrøms bekjempelse Skiller seg teknisk og taktisk ikke fra andre strandtyper, men: Økt fokus på dimensjonering og profesjonalisering av barriere 3- ressurser Mekanisk bekjempelse nær/ved land (teknikk og taktikk): Barriere 3 og 4 - leding, sperring, låsing: Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

31 Strategier, rensemetoder og teknikker ved stranding scenarier og utfallsrom: Prioritet, renhetskriterier og tidskrav definerer innsatsen Diskusjon av renhetskriteriene fra Server-aksjonen iht disse kan diverse lokasjoner i etter Exxon Valdez fremdeles ikke defineres som rene (etter 20 år). Dagens anbefalte renseteknikker kan fungere bra på tilgriset overflate, men ikke for oljesøl dypt i substratet o Praktisk anvendbarhet avtar generelt med økende forurensingsgrad og berørt areal o Adkomst/HMS fra land er generelt en begrensende faktor o De hydrodynamiske forholdene nær strandtypen ur ble vurdert til å være slik at beskyttelse i form av tildekking ikke er realistisk o Flere muligheter luftet for alternativ sanering Overskylling m/u strandrensemiddel Dypspyling m/u strandrensemiddel Mikrobiologisk Brenning Torv Alternativer? Begrunnelse: - NOFO inviterte deltagerne til å komme med forslag til tiltakstyper også i etterkant av workshopen. 29

32 7 Kommentarer og innspill Ved avslutningen av den faglige workshopen den 5. mai ble det opplyst at det ville bli utarbeidet et utkast til oppsummering, og at dette ville bli distribuert deltagerne slik at de hadde anledning til å gi kompletterende kommentarer. Kommentarer til utkastet er mottatt fra Svein Ramstad, Bård Brørs, Ottar Skog, Hans Petter Dahlslett og Karl Henrik Bryne. De kommentarer som er mottatt er i stor grad innarbeidet i denne endelige utgaven av oppsummeringen. Når det gjelder problemstillingen knyttet til oppdatering av prioriteringsmodellen for strandsanering har deltagerne i ettertid kommet med følgende kommentarer/forslag: - Beholde verdi 3 for Åpen ur og Fylt ur i faktoren for potensial for sekundærforurensning/remobilisering (Dahlslett) - Benytte verdi 3 for Åpen ur og Porøse menneskeskapte strukturer, samt nedgradere faktorverdien i potensial for sekundærforurensning/remobilisering når det gjelder blokkstrand og grus/steinstrand (Ramstad). - Inkludere adkomstbegrensinger, helningsvinkel og forekomst av ustabile masser i definisjonene av både Åpen ur og Fylt ur (Skog) I tillegg har Akvaplan-niva hatt anledning til å personlig diskutere faglige aspekter knyttet til dette med Michel Boufadel og Erik Gundlach under Interspill konferansen i Marseille mai De har begge utstrakt erfaring som er relevant for problemstillingen. Basert på utfyllende kommentarer fra deltagerne samt ovenstående anbefaler Akvaplan-niva et videre arbeid, hvor det utformes forslag til oppdatering av prioriteringsmodell for strandsanering, som kan danne grunnlag for diskusjoner med Kystverket. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

33 8 Relatert forskningsaktivitet Under diskusjonen kom det fram at det pågikk et Joint Industry Project som adresserte problemstillinger som var relevant for dette delprosjektet. NOFO vil kontakte de av sine medlemsbedrifter som deltar, og henstille om at resultater fra nevnte JIP blir stillet til rådighet. Ved avslutning av workshopen ble samtlige deltagere oppfordret til å informere om andre forskningsprosjekter de kjenner til som kan være av nytteverdi for prosjektet i Lofoten og Vesterålen. 31

34 9 Referanser og lenker Akvaplan-niva, Underlag for diskusjon i faglig workshop. PowerPoint presentasjon, 38 pp. Irvine Gail V., Mann, Daniel H. & Jeffrey W. Short, Multi-year Persistence of Oil Mousse on High energy Beaches Distant from the Exxon Valdez Spill Origin. Marine Pollution Bulletin Vol 38, No. 7, pp Irvine Gail V., Mann, Daniel H. & Jeffrey W. Short, Persistence of 10-year old Exxon Valdez oil on Gulf of Alaska beaches: the importance of boulder-armouring. Marine Pollution Bulletin Vol 52, Issue 9, pp Lubick, Naomi, Lasting legacy of the Exxon Valdez. NatureNews, 20 March Skeie, G.M, Spikkerud, C og Skog, O Beredskapsmessige utfordringer Lofoten og Vesterålen. DNV Rapport nr. 11ZVSCF-3, 86 pp: Spikkerud, C., Skeie, G.M, Kruuse-Meyer, R., Gravir, G., Stoffel, A. & Andersen, J.R., O Teknisk rapport Strand - Strandsaneringsverktøy. DNV Rapport nr. 11YHZVY-12, 89 pp. Kan lastes ned fra: Formatert: Norsk (bokmål) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32

35 10 Vedlegg NPS sin presentasjon i møtet 33

Oljevernberedskap Lofoten og Vesterålen. Sammendragsrapport

Oljevernberedskap Lofoten og Vesterålen. Sammendragsrapport Oljevernberedskap Lofoten og Vesterålen. Sammendragsrapport (Bilder: APN) Innhold Innledning... 2 Delprosjekt 1 Status... 3 Delprosjekt 2 Rasurer... 4 Delprosjekt 3 Strømforhold... 7 Strømmålinger... 7

Detaljer

Strategiplan prioritert område

Strategiplan prioritert område Strategiplan prioritert område Moskenesøy og Flakstadøy Utarbeidet 23.11.12 Side 1 av 5 Innhold 1 Innledning... 3 2 Moskenesøy og Flakstadøy... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2

Detaljer

Strategiplan prioritert område

Strategiplan prioritert område Strategiplan prioritert område Lovund Utarbeidet 23.11.12 Side 1 av 5 Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovund... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann og strømforhold... 3 2.1.3

Detaljer

Strategiplan prioritert område. Bømlo. Utarbeidet

Strategiplan prioritert område. Bømlo. Utarbeidet Strategiplan prioritert område Bømlo Utarbeidet 01.02.13 Innhold 1 Innledning... 3 2 Bømlo... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3 Aktuelt utstyr... 3 2.1.4 Adkomst...

Detaljer

Strategiplan prioritert område. Austevoll. Utarbeidet

Strategiplan prioritert område. Austevoll. Utarbeidet Strategiplan prioritert område Austevoll Utarbeidet 01.02.13 Innhold 1 Innledning... 3 2 Austevoll... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3 Aktuelt utstyr... 3 2.1.4

Detaljer

Strategiplan prioritert område

Strategiplan prioritert område Strategiplan prioritert område Bø og Hadseløya Utarbeidet 16.04.13 Side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 3 2 Bø og Hasdseløya... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3

Detaljer

Strategiplan prioritert område

Strategiplan prioritert område Strategiplan prioritert område Gjesværstappan Utarbeidet 16.04.13 Side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 3 2 Gjesværstappan... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3

Detaljer

Strategiplan eksempelområder Nordkinn Utarbeidet

Strategiplan eksempelområder Nordkinn Utarbeidet Strategiplan eksempelområder Nordkinn Utarbeidet 13.04.13 Side 1 av 5 Innhold 1 Innledning... 3 2 Nordkinnhalvøya nordøst... 3 2.1.1 Generell informasjon... 3 2.1.2 Farvann... 3 2.1.3 Tidevann... 3 2.1.4

Detaljer

Strategiplan eksempelområder Nordkinnhalvøya nordøst

Strategiplan eksempelområder Nordkinnhalvøya nordøst Strategiplan eksempelområder Nordkinnhalvøya nordøst Side 1 av 6 Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning... 4 2 Nordkinn... 4 2.1 Generell informasjon... 4 2.2 Farvann... 4 2.3 Tidevann... 4 2.4 Aktuelt utstyr...

Detaljer

Mainstream Norway AS. Strømmålinger Ånderbakk m, 15m, Spredning, Bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

Mainstream Norway AS. Strømmålinger Ånderbakk m, 15m, Spredning, Bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: Mainstream Norway AS Strømmålinger 5m, 5m, Spredning, Bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 5558. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr:

Detaljer

Strategiplan prioritert område

Strategiplan prioritert område Strategiplan prioritert område Andøya Utarbeidet 01.02.13 Side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 3 2 Andøya... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3 Aktuelt utstyr...

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger Mikkelsøy 5 meter, 5 meter og bunnstrøm Akvaplan-niva AS Rapport: 6996. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen

Detaljer

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport: Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Her er en oversikt over utstyret som er /lgjengelig på øya. Det meste ligger i lagret nordøst på øya, men dere finner også noe på angi< sted se skisse under. Ta med

Detaljer

Mainstream Norway AS. Lokalitetsrapport Hjartøy. Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A04

Mainstream Norway AS. Lokalitetsrapport Hjartøy. Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A04 Mainstream Norway AS Lokalitetsrapport Hjartøy Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A4 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937

Detaljer

Strategiplan prioritert område Tromøya Utarbeidet

Strategiplan prioritert område Tromøya Utarbeidet Strategiplan prioritert område Tromøya Utarbeidet 11.04.13 Side 1 av 5 Innhold 1 Innledning... 3 2 Tromøya... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3 Aktuelt utstyr...

Detaljer

Mainstream Norway AS. Strømmålinger Steigen Akvaplan-niva AS Rapport: 4971

Mainstream Norway AS. Strømmålinger Steigen Akvaplan-niva AS Rapport: 4971 Mainstream Norway AS Strømmålinger Steigen Akvaplan-niva AS Rapport: 97 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 3 58 MVA

Detaljer

Felles prioriteringsmodell for beskyttelse og sanering av områder ved oljeforurensning, inndeling i prioritetsklasser

Felles prioriteringsmodell for beskyttelse og sanering av områder ved oljeforurensning, inndeling i prioritetsklasser Felles prioriteringsmodell for beskyttelse og sanering av områder ved oljeforurensning, inndeling i prioritetsklasser Akvaplan-niva AS Rapport 4526.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø

Detaljer

Wilsgård Fiskeoppdrett

Wilsgård Fiskeoppdrett Wilsgård Fiskeoppdrett Strømmålinger Værnes m dyp AS Akvaplan-niva AS Rapport: 68. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 97

Detaljer

Strategiplan prioritert område Jomfruland med nærområder Utarbeidet

Strategiplan prioritert område Jomfruland med nærområder Utarbeidet Strategiplan prioritert område Jomfruland med nærområder Utarbeidet 11.04.13 Side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 3 2 Jomfruland med nærområder... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.2 Farvann... 3 2.3 Tidevann...

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark

Grieg Seafood Finnmark Grieg Seafood Finnmark Strømmålinger 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 7171.1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr:

Detaljer

Strategiplan for prioritert område Karlsøy Utarbeidet

Strategiplan for prioritert område Karlsøy Utarbeidet Strategiplan for prioritert område Karlsøy Utarbeidet 11.04.13 Side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 3 2 Karlsøy... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.2 Farvann... 3 2.3 Tidevann... 3 2.4 Aktuelt utstyr...

Detaljer

PRELINE AS. Lokalitetsrapport Sagi. Akvaplan-niva AS Rapport: 5101.A01

PRELINE AS. Lokalitetsrapport Sagi. Akvaplan-niva AS Rapport: 5101.A01 PRELINE AS Lokalitetsrapport Sagi Akvaplan-niva AS Rapport: 511.A1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret

Detaljer

Cermaq Norway AS. Strømmålinger Hjartøy 2014 Vanntransport, spredning og bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

Cermaq Norway AS. Strømmålinger Hjartøy 2014 Vanntransport, spredning og bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: Cermaq Norway AS Strømmålinger 21 Vanntransport, spredning og bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 7391.1 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03 SalMar Nord Strømmålinger Øyra 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.3 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport: B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Nappstraumen Nord. Norwegian Petro Services AS. Vedlegg 7.2.3: Detaljert beredskapsplan med Akuttstrategi Oljevern

Nappstraumen Nord. Norwegian Petro Services AS. Vedlegg 7.2.3: Detaljert beredskapsplan med Akuttstrategi Oljevern Vedlegg 7.2.3: Detaljert beredskapsplan med Akuttstrategi Oljevern ljevern (ASO) og forberedt innsatsordre Nappstraumen Nord Norwegian Petro Services AS 1 Innhold DEL I. OPERATIV OMRÅDEVURDERING... 3 1.

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6671. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand

Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand Metodikk for dimensjoneringen Hans Petter Dahlslett, DNV Innhold Bakgrunn for utvikling av metoden Spesielle dimensjoneringsutfordringer

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8 NOTAT GJELDER Testing av egenskaper til sorbenten SpillSorb SA SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17C, 4. etg. Telefon: 4 373 Telefaks: 93 773 GÅR TIL Ole

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark AS

Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Laholmen oktober 2013 Akvaplan-niva AS Rapport: 6632.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark AS

Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Repvåg april 2015 Akvaplan-niva AS Rapport: 7573.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Finnmarkø

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

Lofoten Sjøprodukter AS

Lofoten Sjøprodukter AS Heldalen 32737 B-undersøkelse. April 2016. Brakk Akvaplan-niva AS Rapport: 8134.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Mainstream AS. Flehammer B-undersøkelse Akvaplan-niva AS Rapport: D

Mainstream AS. Flehammer B-undersøkelse Akvaplan-niva AS Rapport: D Mainstream AS Flehammer B-undersøkelse 2008 Akvaplan-niva AS Rapport: 4070 - D Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12HF2X9-2 Rev. 1, 21-2-12 Oljedriftsmodellering; spredning av olje

Detaljer

Brukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer

Brukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer Brukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer 10.05.19 Side 1 av 10 Innhold 1 Bruk av BarKal... 3 1.1 Oppbygning... 3 1.2 Steg-for-steg beregning av beredskapsbehov...

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Strøm og Bølger, Sistranda

Strøm og Bølger, Sistranda Til: Fra: Onno Musch Dato 2017-02-28 Strøm og Bølger, Sistranda Massene som skal mudres fra området innenfor moloene, er planlagt deponert i et deponi område like utenfor moloåpningen, som vist i Figur

Detaljer

Sanering av akutt forurensning på strand Del 1: Teoretisk grunnlag for anbefalte praktiske tiltak og organisering

Sanering av akutt forurensning på strand Del 1: Teoretisk grunnlag for anbefalte praktiske tiltak og organisering Sanering av akutt forurensning på strand Del 1: Teoretisk grunnlag for anbefalte praktiske tiltak og organisering TA-nummer: 1658/1999 ISBN-nummer: 82-7655-174-2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...6

Detaljer

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Workshop dispergering NOFO 15.12.2011 Kirsti Natvig forurensningsforskriften Kap 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

Cermaq Norway AS. Gammelveggen, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport:

Cermaq Norway AS. Gammelveggen, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport: Gammelveggen, B-undersøkelse Juli 2015. Drift Akvaplan-niva AS Rapport: 7771.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf:

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

TINN 2010 Erfaring fra oljevernaksjonen i Mexicogolfen overført til Nordområdene Dag Nilsen Utviklingssjef NOFI www.nofi.no dag@nofi.

TINN 2010 Erfaring fra oljevernaksjonen i Mexicogolfen overført til Nordområdene Dag Nilsen Utviklingssjef NOFI www.nofi.no dag@nofi. TINN 2010 Erfaring fra oljevernaksjonen i Mexicogolfen overført til Nordområdene Dag Nilsen Utviklingssjef NOFI www.nofi.no dag@nofi.no +47 77698033 NARVIK OKTOBER 2010 OLJEVERN - VERN MOT HVA? 1 Småsøl

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Olje egenskaper på sjø og land

Olje egenskaper på sjø og land Olje egenskaper på sjø og land WWF Ren Kyst kurs Tromsø Oktober 2012 Irene Andreassen SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi Teknologi for et bedre samfunn 1 Hvem er jeg? Irene Andreassen Vært

Detaljer

Temaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen

Detaljer

Tiltakskort for miljøsårbare områder til bruk for IUA ene

Tiltakskort for miljøsårbare områder til bruk for IUA ene Tiltakskort for miljøsårbare områder til bruk for IUA ene Lene Ottersen, prosjektleder Nasjonalt beredskapsseminar 2015, 27. oktober 2015 Bakgrunn Hindre/begrense miljøskade som følge av akutt forurensning

Detaljer

Cermaq Norway AS. Svartfjell, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport:

Cermaq Norway AS. Svartfjell, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport: Cermaq Norway AS Svartfjell, B-undersøkelse Juli 2015. Drift Akvaplan-niva AS Rapport: 7771.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Plan for strandsanering etter utslipp av olje fra hendelse:

Plan for strandsanering etter utslipp av olje fra hendelse: 1 Kystverket Plan for strandsanering etter utslipp av olje fra hendelse: (dato) Saneringsplan versjon (nr.), (Dato) Kl. 2 Innhold 1. Index over posisjoner i innsatsområdet...3 2. Bakgrunn...3 3. Miljøbeskrivelse

Detaljer

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen Goliatfeltet Tittel: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliatfeltet Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Emneord: Oljevern, beredskapsplan,

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS

Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS Miljøundersøkelser type B, Sandstrand mars 2014 Ny lokalitet Akvaplan - niva AS Rapport : 6 868.0 2 Akvaplan - niva AS Rådgivning og forskning innen miljø

Detaljer

Kystnær oljevernberedskap og suksesskriterier

Kystnær oljevernberedskap og suksesskriterier Kystnær oljevernberedskap og suksesskriterier NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE

Detaljer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet

Detaljer

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 acmeaas@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Samordning av beredskap - Samordnet beredskap ved ekstreme hendelser - status -

Samordning av beredskap - Samordnet beredskap ved ekstreme hendelser - status - Samordning av beredskap - Samordnet beredskap ved ekstreme hendelser - status - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket, hovedkontoret, beredskapsavdelingen Beredskapsforum 9. april 2014 Kystverket

Detaljer

Vurdering av nødhavner i Troms og Finnmark. Rakel Hagen Olsen Rådgiver Kystverket Troms og Finnmark

Vurdering av nødhavner i Troms og Finnmark. Rakel Hagen Olsen Rådgiver Kystverket Troms og Finnmark Vurdering av nødhavner i Troms og Finnmark Rakel Hagen Olsen Rådgiver Kystverket Troms og Finnmark Oppdrag St.mld nr 14 (2004 2005) På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap Kystverket er gitt

Detaljer

Figur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket).

Figur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket). NOTAT OPPDRAG kartlegging Kristvika industriområde DOKUMENTKODE 418511-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øystein Thommesen AS OPPDRAGSLEDER Bård Øyvind Solberg KONTAKTPERSON Anders

Detaljer

METODER FOR BEREGNING AV VINDGENERERTE BØLGER VED GJENNOMFØRING AV LOKALITETSUNDERSØKELSE ETTER NYTEK- FORSKRIFTEN 9

METODER FOR BEREGNING AV VINDGENERERTE BØLGER VED GJENNOMFØRING AV LOKALITETSUNDERSØKELSE ETTER NYTEK- FORSKRIFTEN 9 Til akkrediterte organ Saksbehandler: Tor-Arne Helle Iht. mottakerliste Telefon: 46802694 Seksjon: Kyst- og havbruksavdelingen Vår referanse: 13/5033 Deres referanse: Vår dato: 12.12.2013 Deres dato: METODER

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap 2016-2020 Samarbeid Effektivt & robust oljevern Utvikling Strategi for NOFO 2016 2020 Innledning Sikkerhets - og beredskapsnivået knyttet til petroleumsvirksomheten

Detaljer

Report. CTD undersøkelse januar Akvaplail. Vindhammarneset SalMar Nord AS. 't" s,: Akvaplan-niva AS Rapport: zzt

Report. CTD undersøkelse januar Akvaplail. Vindhammarneset SalMar Nord AS. 't s,: Akvaplan-niva AS Rapport: zzt Akvaplail. Report CTD undersøkelse januar 2014 Vindhammarneset r,, r,,, Il. a., 4. :. 1-4.....r '

Detaljer

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær Odd Willy Brude Agenda Hva legger vi til grunn - Oljeutblåsninger Oljedriftsberegninger hvor driver oljen Miljøkonsekvenser - gitt et utslipp Miljørisiko hvor ofte? Oljevernberedskap 2 Utblåsningslokasjoner

Detaljer

Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen

Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen Svein Erling Hansen Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen Forskrift om krav for flytende akvakulturanlegg (Nytek forskriften) 4 Henvisning til NS-EN ISO/IEC 17020 og videre til NS- 9415-2009 6,7

Detaljer

INNLEDNING OVERVANN FRA KJOSELVA OG KVALVIKSKARELVA NOTAT

INNLEDNING OVERVANN FRA KJOSELVA OG KVALVIKSKARELVA NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: 611939-05 Berg kommune Forprosjekt VA Senjahopen Dato: 06.06.2017 Skrevet av: Sigrid Anita Bjørck Kvalitetskontroll: Tor-Erik Iversen OVERVANN FRA KJOSELVA OG KVALVIKSKARELVA INNLEDNING

Detaljer

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO PERTRA

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO PERTRA (NOFO) offisielt navnet fra NOFO PERTRA Satsningsområder Informasjon Varslings- og inforutiner Fond for styrking av oljevernet Mekanisk oppsamling Høyviskøse oljer NOFO standard Simuleringsverktøy/modell

Detaljer

Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm

Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Til: Fra: Jan Olav Åsarmoen Møller Onno Musch Dato 2016-05-09 Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Reguleringsplan for Flåm krever vurdering av stormflo, havnivåstigning og oppskyllingshøyde av bølgene. I dette

Detaljer

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning -

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot 2025 - Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Senario for akutt hendelse - Konsekvenser for miljø - Konsekvenser

Detaljer

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS VÆRSTE UTVIKLING AS GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47

Detaljer

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref: 2008/1212-2 448.1 27. august 2008 Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn

Detaljer

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Stabilitetsvurdering Områdestabilitet og faresone evaluering. Rapport; Stabilitetsvurdering Områdestabilitet og faresone evaluering

Stabilitetsvurdering Områdestabilitet og faresone evaluering. Rapport; Stabilitetsvurdering Områdestabilitet og faresone evaluering Rapport; Stabilitetsvurdering Områdestabilitet og faresone evaluering Prosjektnr: 110117 Fylke/ Kommune: Hordaland / Kvinnherad Dato: Adresse: Lundsneset G.nr./ B.nr. 95/50 m.fl Oppdragsgiver: Lundshagen

Detaljer

Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet

Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet Johan Marius Ly Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forursensning Bergen 1. og 2. november 2011 Hva skal jeg snakke om? Jeg skal

Detaljer

INTERN T~TRAPPORT. F/F "Eldjarn" FARTØY: TOKTNUMMER: Bodø 5. mai 1984 kl AVGANG: Tromsø 19. mai 1984 kl ANKOMST:

INTERN T~TRAPPORT. F/F Eldjarn FARTØY: TOKTNUMMER: Bodø 5. mai 1984 kl AVGANG: Tromsø 19. mai 1984 kl ANKOMST: INTERN T~TRAPPORT FARTØY: TOKTNUMMER: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: PERSONELL: FORMAL: F/F "Eldjarn" 8 Bodø 5. mai 1984 kl. 1600 Tromsø 19. mai 1984 kl. 2000 Vestfjorden-Røst, Lofotens ytterside -Vesterålen

Detaljer

MAGIN Marine grunnkart i Norge

MAGIN Marine grunnkart i Norge MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen

Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen METreport No. 25/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen Helga Therese Tilley Tajet Harold Mc Innes Svein Fikke (Meteorologisk konsulent) METreport Title

Detaljer

Vurdering av nødhavner i Troms og Finnmark. Rakel Hagen Olsen Rådgiver Kystverket Troms og Finnmark

Vurdering av nødhavner i Troms og Finnmark. Rakel Hagen Olsen Rådgiver Kystverket Troms og Finnmark Vurdering av nødhavner i Troms og Finnmark Rakel Hagen Olsen Rådgiver Kystverket Troms og Finnmark 60 i Finnmark 30 i Troms Foreslåtte nødhavner i Troms og Finnmark Hva er en nødhavn? Som ledd i Kystverkets

Detaljer

Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1

Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 Til: Fra: Antonsen Gøran Athul Sasikumar Dato 2017-12-07 Flytebrygger i Vikan Det er planlagt nytt fortøyningsområde på indre Vikan i Bodø kommune, ca. 15 km øst for Bodø sentrum, Figur 1. Det er derfor

Detaljer