Vestlia barnehage Arnehus

Transkript

1 Nardosletta barnehager Enhetsavtale og årsplan Vestlia barnehage Arnehus

2 INNHOLD Innledning side 2 s. Enhetsavtale 3 s. Vår visjon 16 s. Vår profil 17 s. Grunnsyn og pedagogiske prosesser 18 Mål og innhold for 2013: Barnehagen som lærings- og danningsarena 18 s. Læringsmiljø - Barn og rom 20 s. Det tredje 22 s. Filosofi 19 s. Prosjekter og tema Tegning Inkludering, likeverd og mangfold s. Tilknytning 25 Hjelpemidler for personalet: Refleksjonsspørsmål 26 s. Mal for månedsplaner 27 s. Årskalender for team og avdeling 29 s. Årsoversikt over pedagogisk arbeid for assistenter, fagarbeidere og for pedagogiske ledere, inkl. spes.ped. 32 s. 1

3 INNLEDNING OG FORKLARING I BRUK AV ENHETSAVTALE OG ÅRSPLAN 2013 OG 2014: I flere år har vi hatt årsplanen som et styrende arbeidsdokument, tuftet på lederavtalen for kommunale barnehager. Fra 2013 har lederavtalen skiftet navn til enhetsavtale og blitt et bedre målstyringsdokument, fordi vi selv har formulert målene ut fra barnehagens forutsetninger. Gjennom årsplanarbeidet har vi over år opparbeidet oss en grunnleggende forståelse av vårt oppdrag, som personalet kontinuerlig må reflektere rundt for å styrke felles grunnsyn og praksis. Årsplanen er oppbygd med mål som er forankret i rammeplan og enhetsavtale og er rettet mot hva barna skal oppleve/erfare. Mål og refleksjonsspørsmål understøttes av en teoretisk fremstilling som skal hjelpe hver personalgruppe å forstå og utøve god praksis. I tillegg har vi tatt ut av årsplan og lagt på: u: Årsplan , ulike arbeidsmåter og metoder, som vi fortsatt skal jobbe videre med innenfor områdene: ANTALL, ROM OG FORM DOKUMENTASJON KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST MEDVIRKNING MESTRING MILJØARBEID OG KOSTHOLD REFLEKSJONSMØTER TILVENNING VEILEDNING I tillegg er halvårsevaluering for våre mål i Enhetsavtalen lagret på U:Årsplan , ulike arbeidsmåter og metoder Denne blir oppdatert hvert halvår av enhetsleder. Denne evalueringen skal brukes kontinuerlig på refleksjonsmøter gjennom halvåret for å lykkes i prosessarbeidet med barn. 2

4 . TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen ENHETSAVTALE FOR Enhet: Nardosletta barnehager Kommunaldirektør: Gunn Annlaug Røstad Kontaktperson i rådmannens fagstab: Ragnhild Granskogen Enhetsavtale for

5 OM AVTALEN 1.1 Avtalens formål og varighet Enhetsavtalen omfatter mål og sentrale rammebetingelser for kommunen og den enkelte enhet. Avtalen skal være et verktøy for enhetens planlegging og styring av virksomheten og for vurderingen av måloppnåelse og resultater. Avtalen inngås for en to-årsperiode. 1.2 Parter Enhetsavtalen inngås mellom enheten og den ansvarlige kommunaldirektør. Enhetsleder har det daglige operative ansvar for at enheten drives innenfor lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Rammene for enhetsavtalen og eventuelle endringer i disse skal drøftes med arbeidstakerorganisasjonene. Enhetsavtalen er et offentlig dokument i henhold til offentlighetsloven. Avtalen er styrende for enheten, og skal være et arbeidsredskap for leder og ansatte gjennom året. Den skal gjøres kjent for brukerråd eller tilsvarende organ. 1.3 Rammer I tillegg til kvalitetsstandarder som utarbeides av rådmannen på grunnlag av nasjonale mål, lover, forskrifter og politiske vedtak, er Trondheim kommunes felles verdier Åpen, kompetent og modig forpliktende for alle ansatte. Dersom det skjer vesentlige endringer under avtaleperioden i rammevilkårene som er gitt for enhetens virksomhet, skal partene vurdere behovet for å justere avtalen. 1.4 Mål Enhetsavtalen består av tre felles resultatmål for kommunen og seks konkrete enhetsmål. Felles resultatmål for kommunen fastsettes av rådmannen. Enhetsmålene skal utledes fra resultatmål for tjenesteområdet i økonomiplan og budsjett. Enhetsleder har hovedansvaret for å utarbeide enhetsmålene. 1.5 Resultatvurdering I avtaleperioden skal det føres logg for gjennomførte tiltak. Loggen brukes som grunnlag for resultatvurderingen ved hvert årskifte i avtaleperioden. Brukerundersøkelse skal inngå i resultatvurderingen hvert annet år Medarbeiderundersøkelse skal inngå i resultatvurderingen hvert annet år Avtalens innhold 1. Sjekkliste 2. Felles resultatmål Enhetsmål Økonomistyring 5. Brukertilfredshet 6. Medarbeidertilfredshet Enhetsavtale for

6 1. Sjekkliste Oppgave Utført Kommentar Månedlig økonomirapportering (årlig) Sjekkliste internkontroll generell del (årlig) Sjekkliste internkontroll faglig virksomhet (årlig) HMS handlingsplan (årlig) Vernerunden (årlig) AMG melding (årlig) Miljørunde (årlig) Medarbeiderundersøkelse (hvert annet år) Brukerundersøkelse (hvert annet år) 5

7 2. Felles resultatmål Felles resultatmål 1 Mål for enheten Tiltak Støtte Alle enheter skal identifisere minst to folkehelseutfordringer for sin enhet, enten for ansatte eller for enhetens brukergrupper. Lederportalen; frivillighet Hjemmeside for frivillighet Alle enheter skal inngå minst ett nytt samhandlingstiltak med frivillige organisasjoner/personer som kan bidra til å løse folkehelseutfordringene. Samhandlingen med frivilligheten kan gjøres alene eller i samarbeid med andre enheter. Den frivillige innsatsen skal ikke erstatte kommunale tjenester, men være et supplement til disse. Ved utgangen av 2014 skal enhetens folkehelse- og frivillighetsmål være oppnådd. Dempe individfokuset og økt velferd for eldre. Barn har lite kontakt med eldre. Vårt samfunn er i stor grad preget individfokus og vi vil øke barns evne til å glede andre. Alle over 3 år: Spre glede for eldre v/ sang og samvær/ felles aktiviteter på treffsteder eller helseinstitusjoner for eldre. Gi barn en motvekt til materiell overflod; bruk og kast. Under 3 år: Bidra til bedre velferd for medborgere gjennom samarbeid med Fretex eller andre organisasjoner som jobber med transport av utstyr til nødlidende. Besøke: eldretreff på Kåret, Othilienborg pensjonisttreff i Hoeggen kirke, Tempe arbeidskirke og Nidarvoll sykehjem. Inngå samarbeid med Fretex Nardo samt aktuelle innsamlinger arrangert av frivillighet, Hva er folkehelse? Se: Plan for helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge (folkehelseplan) Bystyrevedtak om folkehelse og forebyggende arbeid Mer om folkehelse, se: FYSAK Grønn barneby Livsglede for eldre Arbeidsmiljøenheten Helsefremmende Trondheim Folkehelsegruppen i Trondheim kommune Melding av feil; vei, avløp og vann Info senteret for seniorer Folkehelseinstituttet Vurdering av resultatmål folkehelse/frivillighet Ut over avtalen I tråd med avtalen Mindre enn avtalen Midtveisvurdering: Sluttvurdering: LOGG for gjennomførte tiltak 6

8 Kontaktpersonens kommentarer: Felles resultatmål 2 Mål for enheten Tiltak Støtte Alle enheter skal bidra til at kommunens samlede sykefravær går ned. Ved utgangen av 2013 og 2014 skal enhetens sykefraværsmål være oppnådd. Sykefraværet i Trondheim kommune skal være under 9 % i 2013 og Enhetens sykefravær skal være under 9 %. Ledelsen og AMG skal ha synlige roller i arbeidsmiljøet for å fremme god helse og nærvær. Interne spørreundersøkelser/ kartlegging og hyppig kommunisering, skal bidra til at alle er bevisst og etterlever våre nærværsfaktorer, sykefraværsrutiner, etikk og økt innsikt i samfunnsøkonomi. Arbeidsmiljøgruppen: I januar foretas en analyse av sykefraværet for 2012: Sett et realistisk mål for redusert sykefravær på egen enhet for 2013 og 2014 Utforme tiltak som bidrar til å nå målet Følge opp tiltak fra medarbeiderundersøkelsen Iverksette handlinger som styrker det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Enhetsleder: Sikre at individuell oppfølgningsplan utarbeides innen 4 uker Arbeidsmiljøenheten deltar i Dialogmøte 1 Arbeidsmiljøenheten gir bistand til det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Veileder i sykefraværsanalyse Sykefraværsportalen Personaltjenesten bistår i individuell sykefraværsoppfølging. Mål og tiltak i IA-arbeidet fremgår i Inkluderende arbeidsliv , lokal handlingsplan for Trondheim kommune 7

9 Sikre at dialogmøte 1 gjennomføres med deltakelse fra Arbeidsmiljøenheten innen 7 uker Vurdering av felles resultatmål sykefravær Ut over avtalen I tråd med avtalen Mindre enn avtalen Midtveisvurdering: Sluttvurdering: LOGG for gjennomførte tiltak Kontaktpersonens kommentarer: Felles resultatmål 3 Miljøhandlingsplan Støtte Enhetsleder er miljøansvarlig på egen enhet og skal vise miljøansvar for byen gjennom bevisstgjøring og tiltak på egen enhet. Alle enheter skal utarbeide miljøhandlingsplan. Formålet med miljøhandlingsplanen er å konkretisere miljømål og tiltak ved den enkelte enhet. Alle enheter skal bidra til at det spesifikke energiforbruket for den kommunale bygningsmassen reduseres med årlig 2,5 % i 2013 og 2014 sammenlignet med Alle enheter skal innføre kildesortering for avfall. Før enheten utarbeider en miljøhandlingsplan gjennomføres miljørunden. Formålet med miljørunden er å identifisere den ansattes og enhetens miljøpåvirkning. Resultatene fra runden brukes som grunnlag for utarbeidelse av miljøhandlingsplan og det videre miljøarbeidet på enheten. I miljøhandlingsplanen skal det beskrives minst ett mål med tiltak innenfor hvert av områdene energi, transport og avfall. Energireduksjon: Mål: Vedlikeholde de rutiner vi allerede har, samt økt fokus på barns deltakelse i energi Tiltak: Gjennomgang av elektrisk anlegg og rutiner 2013, grunnet merforbruk i Tiltak blir utbedring ved begge Vestlia hus. Miljøenheten gir bistand i miljøarbeidet. Eksempler på integrering av miljøarbeidet, se Miljøkokeboken. Om gjennomføring av miljørunden, se her. Energireduksjon, se: - Energimålet i lederavtalen Avfallsreduksjon og kildesortering, se: - Avfall. Håndtering, sortering og destruksjon. - Gjenbrukstorget - Grønn barneby - avfall - Innkjøp 8

10 Transportreduksjon: Mål: legg møtene der det blir minst forflytning, samt samkjøring. Tiltak: Alle oppfordres til å gå når tiden strekker til ved møtevirksomhet. Ellers samkjøring. Avfallsreduksjon og økt kildesortering: Mål: Vedlikeholde de rutiner vi allerede har, samt økt fokus på barns deltakelse i kildesortering Tiltak: Kontinuerlig gjenbruk av avfall. Remida tenkning. Transportreduksjon, se: - videokonferanse - telefonmøte Lovbestemte og selvpålagte miljøkrav. Se samsvarsvurdering 2013 Alle ansatte skal melde miljøavvik, se Kvaliteket: ISO Miljøledelse Alle enheter som ikke har lagt til rette for kildesortering skal i løpet av tilrettelegge for sortering av avfall i fraksjonene; restavfall, papir, plast og farlig avfall. Vurdering av resultatmål miljø Ut over avtalen I tråd med avtalen Mindre enn avtalen Midtveisvurdering: Sluttvurdering: LOGG for gjennomførte tiltak Kontaktpersonens kommentarer: 3. Enhetsmål Med utgangspunkt i Kommuneplanens samfunnsdel , delmål 1.1, 1.2, 3.1, 3.3, 3.6, 3.7 og 4.6, gjelder følgende mål for kommunale barnehager for : 1. Barnehagen har et læringsmiljø som støtter og utfordrer barns interesser, nysgjerrighet og lærelyst 2. Barnehagen har systematisk og målrettet innsats for arbeid med barn i risiko 3. Barnehagens arbeid fremmer inkludering og likeverd 4. Barn gis mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å utrykke seg estetisk 9

11 Med utgangspunkt i disse målene og resultatmål for tjenesteområdet i 2013 slik de fremgår i kommuneplanens handlingsdel (økonomiplan og budsjett), utarbeider den enkelte enhet sine enhetsmål. Enhetsmål 1 Tiltak Støtte Barns læringsmiljø: Alle barn skal hvert semester ha deltatt i minst to prosjekt eller aktiviteter over tid som har engasjert og begeistret, og hvor vi ser at nysgjerrighet og lærelyst øker. - Prosjekter og tema iverksettes og justeres etter barns medvirkning. Barn gis mulighet til å oppdage nye perspektiv. Barneperspektivet skal kompletteres av personalet for å oppnå god progresjon, spenning og glede. - Barn skal finne dokumentasjoner av egne prosjekter og hendelser i permen sin. -Reggio nettverket gir informasjon på eget hus om inspirasjon og ny kunnskap fra møtene. -Ledelsen bidrar til økt forståelse i personalgruppa gjennom felles møter og oppfølging på avdelingenes refleksjonsmøter. -Vårens foreldre-møte (2013) skal være husvis og kunnskapsbygging om barnehagelivet i ord og bilder og slik øke forståelse for barns læring og dannelsesprosesser. -Videre ønskes det større samarbeid med foreldrene om Remida materiell til avdelingenes ulike prosjekter. Vurdering av resultat Ut over avtalen I tråd med avtalen Mindre enn avtalen Midtveisvurdering: Sluttvurdering: LOGG for gjennomførte tiltak Kontaktpersonens kommentarer Enhetsmål 2 Tiltak Støtte Barn i risiko Gjennom tilrettelagte foreldresamtaler (alle følger barnehagens prosedyrer) skal barnehagen tidlig få informasjon om familiens psykiske belastninger og barn i risiko. Barnehagen skal tidligst mulig bidra til og sette inn tiltak for å forbygge, redusere og Foreldresamarbeid: -informasjonssamtalen -dybdesamtalen -kjennskap til de ulike risikofaktorer som barn i risiko kan oppleve - Pedagogene skal ha kunnskap om hvordan kan barnehagen forbygge og redusere/forminske vansker hos barn som opplever belastninger i barnets liv. - ped.l setter opp små mål for det enkelte barnet dette gjelder. -intern og ekstern kompetanseheving og refleksjoner i personalgruppen -u:foreldresamtaler:2013. årskalender - foreldresamarbeid med nye foreldre -delta i kommunens kvalitetsprogram -fagleder deltar videre i 10

12 forminske vansker for utsatte barn/barn i risiko. Alle utfordringer skal så snart de oppstår, drøftes med spes.ped. - tilrettelagte barnesamtaler; med barn som har bekymringer/er i risiko -observasjoner/praksisfortellinger modellkommune ut samarbeid med fagteam, støtte og veiledning. Vurdering av resultat Ut over avtalen I tråd med avtalen Mindre enn avtalen Midtveisvurdering: Sluttvurdering: LOGG for gjennomførte tiltak Kontaktpersonens kommentarer: Enhetsmål 3 Tiltak Støtte Inkludering og likeverd, forebygging mot mobbing: Gjennom barnehagehverdagen skal alle barn tilegne seg gode holdninger og lære å verdsette og respektere det at vi er forskjellig. Barn skal hjelpes til å bygge opp mot og ansvarlighetsfølelse for å stå for egne meninger og kunne forsvare seg selv og støtte andre. All e barn skal bli kjent med det mangfoldet vi har, gjennom deltakelse i tema og prosjekter. -synliggjøre likheter/ulikheter blant mennesker gjennom arbeid med vennskap og relasjoner, som tema og prosjekter. -la alle barn stå fram enkeltvis i flere sammenhenger. Voksne har ansvar for at alle barn blir anerkjent og gjort synlig verdifull for hele gruppa. -barn støttes og trygges til å ta egne valg og tørre å støtte andre barn. -voksne oppfordrer barna til å vise mot og ansvarlighetsfølelse. -snakkehjørnet og barnesamtaler -intern og ekstern kompetanseheving og refleksjoner i personalgruppen for bevisstgjøring og opplæring av rutiner for inkludering og forebygging av mobbing. -foreldresamtaler: legge mer vekt på empati og relasjoner mellom barn som kan være med å forbygge mobbing. Vurdering av resultat Ut over avtalen I tråd med avtalen Mindre enn avtalen Midtveisvurdering: Sluttvurdering: LOGG for gjennomførte tiltak Kontaktpersonens kommentarer 11

13 Enhetsmål 4 Tiltak Støtte Kunst og kultur: Fra inntrykk til uttrykk. Barns prosesser og kreative uttrykksmåter skal verdsettes og voksne skal hjelpe barnet til å skape og gjenskape sammen med flere barn / venner. Alle avdelinger skal ha en kunstutstilling eller oppvisning/fremvisning en gang i halvåret(sommerfest/fn dag) -Personalet skal gi tid, plass og rom, samt inspirere barn til å være i disse prosessene, og vi skal være undrende, engasjerte, nysgjerrige og åpne for barns kreative uttrykksmåter. - Barnet skal oppleve et mangfold av kunst og kulturinntrykk i og utenfor barnehagen. - Barns kunst og kultur skal dokumenteres for å øke språk og begrepsforståelse, samt skape muligheter for nye uttrykksformer. - Vår musikkterapeut driver blant annet musikk-grupper som vil ha stor overføringsverdi til andre kulturaktiviteter.hun har kunnskap om kulturskolens tilbud skal støtte og inspirere. - Vi oppsøker tilbud fra den kulturelle barnehage sekken. -Kulturelle tilbud bestilt til barnehagen. Vurdering av resultat Ut over avtalen I tråd med avtalen Mindre enn avtalen Midtveisvurdering: Sluttvurdering: LOGG for gjennomførte tiltak Kontaktpersonens kommentarer: Enhetsmål 5 Tiltak Støtte -Personalet skal gi tid, plass og rom, samt inspirere barn til å være i relasjon med andre barn gjennom det tredje. Danning og relasjonens betydning - vennskap og treledda relasjon: -I løpet av hvert barnehageår skal alle -intern og ekstern kompetanseheving om danning og voksnes rolle - sette av tid til drøftinger og 12

14 Gjennom ulike opplevelser i barnehagen får barn muligheten til å presentere seg selv, utprøve sin virkelighetsoppfatning og være av betydning. Med sensitive voksne får barn oppleve en verden der deres stemme, holdninger og verdier er av betydning for fellesskapet og saksforholdet. avdelinger reflektere rundt barnesyn / grunnsyn. Den enkelte ansattes pedagogiske praksis og væremåte skal anerkjennes og utfordres. - Praksisfortellinger skal brukes aktivt i refleksjonsarbeid for å synliggjøre hvordan du har latt deg berøre av barns uttrykk og inntrykk. refleksjoner Vurdering av resultat Ut over avtalen I tråd med avtalen Mindre enn avtalen Midtveisvurdering: Sluttvurdering: LOGG for gjennomførte tiltak Kontaktpersonens kommentarer: Enhetsmål 6 Tiltak Støtte Foreldremedvirkning: I 2013: personalet skal gi foreldre et mer interessant og helhetlig bilde av barnehagens oppdrag og samfunnsmandat. Foreldrene skal også få mer innsyn i gruppedynamikk og relasjoner i gruppa, slik at de bedre kan se sitt eget barn inn i sammenhengen og være med å bidra i barnehagens jobbing med inkludering og likeverd. Flere foreldre skal delta på de møtene/aktivitetene barnehagen inviterer til, sammenlignet med øke foreldres medvirkning i hverdagen rundt eget barns behov, interesser og utvikling gjennom samtaler og deltakelse. -personalet gir foreldre mer innsyn i barnehagehverdagen, planer, prosjekter og relasjonsarbeid gjennom samtaler, månedsplaner og dokumentasjoner. -avdelingspersonalet skal gi foreldre mer informasjon om møter og sammenkomster som vi ønsker de skal delta på, med mål om at flere foreldre kommer til å delta om de får mer og bedre informasjon om innhold, nytte og forventninger. -intern målsetting for alle om hvilke arenaer vi ønsker at foreldre skal delta/medvirke i. -samarbeid mellom adm. og ped.ledere og samarbeid mellom team. -personalet skal øve på å bli bedre fortellere til foreldre og tørre å stille mer forventninger til foreldres deltakelse og engasjement i barnehagen. -Brukerråd støtter/veileder administrasjonen i valg av tema og metoder. -vårens foreldredugnad- fokus barn og rom/læringsmiljø 13

15 I 2014 skal foreldres medvirkning være synliggjort gjennom dokumentasjoner og planer på avdelingene. Vurdering av resultat Ut over avtalen I tråd med avtalen Mindre enn avtalen Midtveisvurdering: Sluttvurdering: LOGG for gjennomførte tiltak Kontaktpersonens kommentarer: 4. Økonomistyring I henhold til reglementet for påplussing og inntrekk, har enhetene mulighet til å se sine budsjetter i sammenheng over flere år. Det innebærer at enhetene har mulighet til å operere innenfor +- 3 prosent av enhetens reelle netto lønnskostnad. Reglementet gir enhetene klare signaler på hvordan overskudd/underskudd i et regnskapsår vil bli håndtert og effektuert i budsjettet året etter. I følge kommunens økonomireglement er enhetsleder ansvarlig for å holde budsjettrammen. Ved budsjettoverskridelser er enhetsleder ansvarlig for å igangsette nødvendige tiltak, jamfør punkt 2.5 i økonomireglementet. Årsbudsjett* i 1000 kr Årsregnskap i 1000 kr Mer-/mindreforbruk i kroner (budsjettavvik) i 1000 kr i prosent Resultatvurdering for økonomistyring/økonomisk resultat: Enhetens kommentarer: 14

16 Kontaktpersonens kommentarer: 5. Brukertilfredshet (fylles ut ved gjennomført brukerundersøkelse hvert annet år) Resultat og utviklingsmål for enheten: 6. Medarbeidertilfredshet (fylles ut ved gjennomført medarbeiderundersøkelse hvert annet år) resultat og utviklingsmål for enheten: 15

17 VÅR VISJON: I BARNS LEIK OG LÆRING SKAL OPPLEVELSE, MESTRING OG GLEDE ALLTID VÆRE TILSTEDE Verdigrunnlag: Hver dag skal fylles med spennende og meningsfulle aktiviteter. Samspill mellom barn og voksne i hverdagsaktiviteter, lek og læring skal gi gode opplevelser. Alle barn skal anerkjennes og få støtte i sine aktiviteter og oppleve mestring. Vi voksne har hovedansvar for god atmosfære i alle deler av dagen. Vi skal gi stort rom for humor og glede. 16

18 PROFIL ARNEHUSET: MUSIKK OG DRAMA Mål: Hos oss skal barna få mange og varierte sanselige opplevelser med musikk og drama, og få gode muligheter til å uttrykke seg med kroppen, instrumenter og ulike materialer. Hvorfor musikk og drama Barn erfarer, bearbeider og uttrykker det de kanskje ikke kan sette ord på gjennom skapende aktivitet og estetiske uttrykk- de sanser omgivelsene med hele kroppen. Hos oss skal barn få mange muligheter til å være i sine opplevelser og finne sitt eget uttrykk uten spesifikke krav og forventninger. Vi voksne skal bidra til at barna bruker det mangfoldet av uttrykk/ språk de har som små. I samspill med omgivelsene danner barn en oppfatning av seg selv, og vi skal støtte dem i denne prosessen. I utforskningen av roller og ulike språk læres kommunikative strategier, og individet dannes som helhetlig og avgrenset fra andre. Hvordan musikk og drama Musikk og dramaaktiviteter skal inngå i tema og aktiviteter både ute og inne. Gjennom bruk av musikk og drama skal barn bli kjent med et mangfold av kulturuttrykk. Vi ønsker også å legge til rette for gjentakelse for å skape en trygg og inkluderende arena som er preget av glede og mestring i et fellesskap. Vi skal gi rom for og legge til rette for at barna skal få uttrykke seg ved hjelp av ulike instrumenter og egen kropp. For å inspirere barna til utforskning skal de få allsidige impulser og tilbys spennende, estetiske rom. Vi voksne skal undre oss, glede oss og reflektere sammen med barna i møte med estetiske inntrykk. Alle barn skal få lytte aktivt og utfolde seg gjennom bevegelse og dans. Språkstimulerende aktiviteter vil også være i fokus som rim og regler, bevegelsessanger og rytmikk. 17

19 Grunnsyn og pedagogiske prosesser Alle barn er individuelle med sine egne styrker, utfordringer og forutsetninger. Alle barn er kloke og kompetente ut fra det individet de er. Vi vektlegger: "jeg tenker og føler som jeg gjør, og du tenker og føler som du gjør. Vi tror at barns danning skjer i barnets samspill med omgivelsene, og er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon og foregår hele livet. Vi skal ha respekt for barns individualitet og aksept for ulike følelsesuttrykk og at vi ivaretar en subjekt subjekt relasjon i forhold til barna. Anstrengelse og glede går hånd i hånd under læringsprosesser, (Malaguzzi), og det er denne prosessen vi må finne og gå sammen med barn. Personalet må reflektere over: Hva er nytteverdien av dokumentasjon og kommunikasjon om hva og hvordan vi presenterer for barn og foreldre av skrevet tekst, bilder og gjenstander? Hvor verdigfulle er arbeidsdokumentene som produseres underveis for å forstå bedre barnas prosesser og pedagogenes valg? Hvordan lærer barn? BARNEHAGEN SOM LÆRINGS OG DANNINGSARENA MÅL 2013: Gjennom gode lærings og danningsprosesser i barnehagen skal barn settes i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Rammeplanen (2011:15). Danningsbegrepet må forstås som en vekselvirkning og interaksjon mellom individ og samfunn, mellom subjektet og det tredje. Dette løfter frem betydningen av at det er mer enn de menneskelige relasjonene vi må være opptatte av. Selv om de må ligge til grunn blir det nødvendig å ha et bevisst forhold til danningsinnholdet, og til de arenaer hvor viktige prosesser skjer. Det betyr at vi må rette blikket mot kvaliteten i barnehagen og være bevisst hva slags danningsinnhold barnehagen skal ha. Hva/hvem får barn lov til å være i vår 18

20 barnehage? Vi må gå i dybden og utfordre oss selv, og se på barnesynet vårt med forankring i kunnskap omkring barnehagen som lærings- og danningsarena. Hvordan kan vårt barnesyn støtte vår pedagogiske praksis? Hvordan tilrettelegger vi for det pedagogiske innholdet med utgangspunkt i vårt barnesyn? Og hvilke konsekvenser får vårt barnesyn for vår pedagogiske virksomhet? Vi må utforske hvilket innhold som er gjort tilgjengelige for barn, og vært kritiske til oss selv. Er det sånn vi jobber hver dag? Hele dagen? Barn lærer hele tiden, og gjennom alt de gjør. Det må bety at barn møter danningsinnhold overalt i barnehagen. I vår barnehage ser vi på barn som aktive medskapende, og støtter oss til Brostrøm og Hansen (2004) for å komme nærmere en forståelse av hvordan vår barnehage skal være en god lærings og danningsarena: «Dannelse er en samfunnsmessig og kulturell prosess der mennesket gjennom interaksjon med omverdenen og gjennom egen aktiv virksomhet virker forandrende inn på kulturen. Gjennom dette tilegner det seg ny forståelse og nye holdninger, noe som forandrer mennesket selv» (:27). Det man hører glemmer man, det man ser husker man, og det man gjør forstår man. (Loris Malaguzzi.) FILOSOFI MÅL 2013: Mål: Barn skal gis mange muligheter til gode samtaler hvor undring og ettertanke preger dialogen i lys av toleranse og respekt. Det levnes ingen tvil om at vi voksne i barnehagen skaper forutsetninger for barns opplevelse av seg selv. Det er ofte lett for oss voksne å definere barns opplevelser og å presentere barn istedenfor at de får muligheten til å presentere seg selv. Hvorfor er det sånn? Er det ikke slik at når barn som subjekt aktivt får presentere seg selv, og sin stemme- så blir den av større betydning? Barnehagekulturen vil påvirke barns opplevelse av seg selv. Er det rom for subjektet? Ligger det rom for erkjennelse til at du blir møtt, sett, anerkjent og lyttet til? Vi har jobbet mye med filosofisk tilstedeværelse blant oss voksne, som ramme for å gi plass til 19

21 barnets betydning, og løfte deres stemme. Det å være en medundrer og speile barns spontane initiativ og uttrykk ved å stille barn gode og reflekterende spørsmål. Danning handler for oss også om barns mulighet til refleksjon. Barn trenger å bli møtt av voksne som utfordrer barnets tenkning, voksne som bryr seg om hvordan barnet tenker, og som tør å gå inn i prosesser som ikke bare er bekreftende og støttende. «Jeg synes det er viktig at vi voksne stiller spørsmål slik at barna gjør seg sine egne tanker» (barnepleier). Vi har tro på at det gjør barnet til en aktiv medskaper i et demokratisk miljø, hvor det legges til rette for at barnet kan være kritisk til sine omgivelser - og derav bli av betydning, både for seg selv, for andre, og for alle pedagogiske saksforhold. Med dette mener vi å ta barns perspektiv og gi de rett til egne erfaringer og opplevelser. Her må de voksne evne å se barnet som autoritet i forhold til egne opplevelser. Enkelt og greit handler det om å være bevisst på hvordan man møter barn i ulike lærings - og danningssituasjoner. Barns forsøk på å dele sine tanker og opplevelser må sees som både et håpefullt prosjekt og vågestykke (Bae 1996). Denne formen for kommunikasjon handler om ønsket om å bli sett, hørt og godtatt på en anerkjennende måte. Når voksne er anerkjennende og lydhør i møte med barn, vil barn tilegne seg kunnskaper og erfaringer om hvordan man kan defineres i en samspillsituasjon. Å erfare gode samspillrelasjoner vil gi barn et positivt bilde av seg selv i møte med andre. Dette påvirker barna i den grad at den erfaringen de tilegner seg fører de med seg inn i nye relasjonssamhandlinger. Når barn har et positivt syn på seg selv, vil de erfare et ønske om å bidra aktivt i samspillsituasjoner. Det blir allikevel viktig å nevne at anerkjennelse og lydhørhet ikke må overskygge selve innholdet i samspillet. Fokuset ligger i barnets initiativ, og man må være så bevisst sin relasjonssamhandling i dialogen at den pedagogiske refleksjonssiden ikke overstyrer barnets hensikt. BARN OG ROM Mål 2013: Det fysiske miljøet i Nardosletta barnehager skal fremme barns lærings og dannelsesprosesser gjennom lek, utforskning, filosofering og undring i rom som er selvinstruerende. Barn skal, med støtte fra voksne, forske, fantasere og lære i rike 20

22 verksted forankret i et tredje saksforhold (leken, ulike materialer, konstruksjonsleker, utstyr til dramalek/rollelek). Vi ser på barnet som rikt, et barn som vil lære, vite og som kan skape sin egen kunnskap. Barn skal få mulighet til å styrke sin identitet, gjennom å eksperimentere og ta i bruk ulike materialer. Barns lærings - og danningsprosesser står sentralt her i forhold til å styrke barnets identitet. Utforming av det fysiske miljøet ute og innegir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Tilgjenglige leker og materiell i et oversiktig miljø skaper grunnlag for barns lek og aktiviteter og for organisering av ulike læringssituasjoner. Her skal voksne sammen med barn ta i bruk den 3. pedagog; rommene, stasjonene, materialene, utstyr og leker. De voksne skal være til stede og ha blikket for fantasi og skaperglede, samt støtte opp om barnas initiativer og være igangsettere der det er behov. Vi skal tilby/supplere med materialer som fungerer godt i barns lekeprosesser. Videre skal vi støtte opp om her og nå leken, og tilføre ideer, materiale eller elementer som beriker leken. Vi skal legge til rette for at det fysiske miljøet gir rom for læring og mestring ved at det kan veksles mellom lek, læring, konsentrasjon og utfoldelse, som er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Leker, materialer og utstyr må være plassert slik at barna kan klare selv. Barna skal beherske sitt miljø og sine aktiviteter, ved at de skal kunne velge hva de vi holde på med uten å måtte søke hjelp fra en voksen. Stasjoner og rom må være selvinstruerende, slik at det er tydelig for barna hva rommet tilbyr. Barnehagen skal tilby ulikt utstyr og ha et bevisst utvalg av leker, som skal fremme mangfoldig og kreativ lek, hvor vi styrker likestilling mellom gutter og jenter. Vi skal legge til rette for god variert lek, med allsidig materiell med et mangfold av ulike materialer som stimulerer til fantasi, kreativitet og skaperglede. I tilretteleggingen av det fysiske miljøet må det tas hensyn til at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene. Barn i småbarnsalderen har stort behov for tumleplass ute og inne og for ro og konsentrasjon. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet (tilby noe annet), med tanke på valg av materialer/utstyr og det estetiske miljøet. (se basisutstyrsliste på U- utstyr - innkjøp) 21

23 DET TREDJE Mål 2013: Barn skal gis mange og varierte muligheter til å samhandle i et gjensidig møte forankret i respekt og toleranse, hvor oppmerksomhet og fokus er rettet mot et felles saksforhold. I tråd med rammeplanens syn på den aktive voksne som skal fremme barns læring og danning krever det helt klart en tilstedeværelse, og forståelsen av det tredje som sentralt. Vi vet at vi mennesker aldri kan komme på innsiden av noen andres subjektive perspektiv, og at vi derfor bør møtes i et tredje anliggende hvor det etableres rom for at vi kan involvere oss i andres personlige livskunnskap, og ta deres perspektiv på alvor. For oss er det sentralt fordi vi kan støtte det enkelte barns subjekt - og meningsskaping. Vi må være her og nå, og vi må være sensitive voksne som fanger opp barns spontane uttrykk. Hvordan kan vi voksne, og andre barn møte det enkelte barn, og på den måten påvirke hverandre og bli en del av hverandres danningsprosess? Hvordan legge til rette for likeverdige møter og likeverdige relasjoner som en forankret trygghet til at barnet tør å presentere seg selv? «Et gjensidig møte er ikke bare en relasjon mellom deg og meg, men en treleddet relasjon, mellom den andre og sakstilhøvet, som er slik at vi deler sakstilhøvet med kvarandre» (Skjervheim 1956). Dette gir oss et bilde på nødvendigheten av felles fokus og oppmerksomhet, hvor maktforholdet mellom barn, og voksne, trer tilbake og gir plass for likeverdighet og gjensidighet i relasjonene. 22

24 PROSJEKTARBEID hvordan synliggjøre og tydeliggjøre fagområdene? Mål 2013: Barn skal få medvirke i, utforske, eksperimentere og gis muligheten til å oppdage nye perspektiv ved ting de er opptatt av gjennom ulikt prosjektarbeid. Prosjektarbeid er en arbeidsmåte hvor man jobber for å ivareta prosessene i barnas arbeid. Målet med et prosjektarbeid vil være å gi barna mulighet til å fordype seg i et emne ut fra egne interesser og forutsetninger. For å lykkes med dette må den voksne respektere og anerkjenne barnas måte å møte og erfare verden på. Et prosjektarbeid skal ikke reprodusere kunnskap, men gi barna rom for å bygge kunnskap gjennom egne fremgangsmåter, egen forskning og undring. Gjennom prosjekter dannes og formes barnas ideer, interesser, nysgjerrighet og behov for å forske på små og store områder. Om et barn løser et problem på fem minutter eller om det tar flere år har ingen betydning, bare det ikke må reprodusere ferdig kunnskap. (Giovanni Piazza) Som voksne må vi være tålmodige og arbeide for å forstå hva barnet egentlig forsøker å finne ut av og hvilke strategier det tar i bruk for å skaffe seg ny kunnskap. Å jobbe med prosjekter gir barna mulighet til å involvere seg i høy grad i forhold til egne læringsprosesser, og barn og voksne muligheten til å fordype seg og reflektere sammen rundt et emne i prosjektet. Aktive voksne må legge tilrette for at barn skal få medvirkning i, og skape mening i egen hverdag, og gi barnet mulighet til å fordype seg i emner det er opptatt av. Hvis vi ser for oss at barns danning skjer i samspill med omgivelse, og at det er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon og som foregår hele tiden, ser vi at barns arbeid i prosjekter gir et godt grunnlag for forståelse av seg selv, og for læring og danning i samspill med både barn og voksne, og det tredje som saksforhold. 23

25 Tegning Mål 2013: Barna skal få mulighet til å være kreative, utvikle oppfattelsen av seg selv og omverdenen og få økt selvtillit gjennom å tegne eller male det som kommer innenfra. Når barna tegner gir de oss også en viktig del av seg selv: hvordan de ser, hvordan de føler, og hvordan de tenker. De skal ha mange måter å uttrykke seg på. Vi skal bygge opp under barns tenkning og hvordan barn lærer av hverandre. En tegning kan speile et barns innerste tanker og følelsesliv og fortelle oss mye om hvordan det egentlig har det. Vi ønsker en barnekultur som skaper sammenhenger, som viderefører den sanselige helheten og som holder sammen de logiske og følelsesrelaterte prosesser. Vi skal tilby barna et rikholdig materiell av god kvalitet, som til enhver tid er innbydende og lett tilgjengelig for barna. INKLUDERING, LIKEVERD OG MANGFOLD MÅL 2013: Barn skal bli kjent med det mangfoldet vi har gjennom tema og prosjekter, og skal gjennom barnehagehverdagen tilegne seg gode holdninger, og lære å verdsette og respektere det at vi er forskjellige. Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i landets fellesskap. Vi på Nardosletta barnehager verdsetter mangfold. Vi skal synliggjøre det mangfoldet som er tilstede blant barna og personalet. Vi har ulik bakgrunn, kultur, språk, verdier og religion. Det at vi alle er forskjellige, ser vi på som en berikelse for barnehagens miljø. Vi skal være inkluderende og samlende, samtidig som vi skal fremheve ulikhetene som er tilstede. Likeverd, solidaritet og rettferdighet er grunnsteinene for å bygge et likt miljø. Personalet skal være gode rollemodeller og fremme gode holdninger. Vi skal ivareta barnas rett til å være annerledes i fellesskapet. Respekt for individuelle ulikheter er gode forebyggende tiltak mot mobbing. 24

26 TILKNYTNING Mål 2013: Barn skal daglig møte en god atmosfære med spennende aktiviteter, hvor gode samtaler og vennskap etableres. Nysgjerrighet og undring vekkes og barna etterspør spennende aktiviteter som personalet evner å gjenskape, samt sikre progresjon. Tilknytning dreier seg om hvordan barn tidlig i livet danner relasjoner og knytter seg følelsesmessig til nære omsorgspersoner på en måte som er felles for alle mennesker (Bowlby 1969). Personalet skal skape en trygg base for barnet. Vi skal møte barnet med et godt blikk og tilstedeværelse, og ta barnets følelser på alvor. Så snart vi har vunnet tillitt til barnet er det pedagogens oppgave å vende barnet mot en venn og bidra til å skape trygghet og gode relasjoner. Pedagogens ansvar blir å legge til rette for en meningsfull aktivitet(det tredje), slik at barna etablerer og opprettholder vennskapelige relasjoner. Samtidig skal den voksne være beredt til å ta imot barnet, være en trygg havn når det er nødvendig. Et nært samarbeid mellom hjem og barnehage er avgjørende for å skape en trygg adskillelse, og en trygg base for barnet i barnehagen. Tilliten fremmer vi gjennom en gjensidig åpen og god kommunikasjon om barnets opplevelser og velvære. 25

27 REFLEKSJONSSPØRSMÅL Bruk rammeplanens innhold; mål og metoder side 39 og 41. Bruk de punktene som er relevante for dere til enhver tid Refleksjon før ny månedsplan skrives og som bør synliggjøres for foreldrene: 1. Hvordan synliggjør barna ny kunnskap etter arbeidet med siste måneds tema/fagområde? F. eks i lek og andre aktiviteter? 2. Hvordan har vi fanget barns initiativ og skapt rom for barns medvirkning? 3. Hva kan vi jobbe videre med? 4. Beskriv hvordan opplevelser, mestring og glede (for barn og voksne) har kommet til uttrykk gjennom arbeidet med ulike fagområdet. Refleksjon ny månedsplan skrives og som skal være interne notater for videre pedagogisk arbeid: 5. Hvilke fagområder er integrert? 6. Hvordan er profilen synliggjort? 7. Hvordan har temaarbeidet/aktiviteten blitt organisert? 8. Hva har vi lyktes med og hva lærte vi av det? 26

28 MÅNEDSPLAN MAL FREMSIDE: o o Oversikt over ukene, dag for dag. Alle aktivitetene i løpet av måneden, bursdager, stenging ved planleggingsdager/ferier Turer: frivillig å skrive turmål. Store turer bør stå på planen. BAKSIDEN: o Tilbakeblikk/evaluering av forrige måned bruk refleksjonsspørsmålene på forrige side. Tema: beskriv hva som har blitt gjennomført av aktiviteter, innhold og metoder Turer: hvor har vi vært, opplevelsene vi sitter igjen med Litt om barnegruppa generelt om gruppa, det sosiale samspillet, leiken, litt om hvert enkelt barn (barnegruppa kan også komme som et eget punkt) o o Måneden som kommer Info om aktiviteter, tema, turer, spesielle happenings Praktisk info/personalsituasjonen Info om klær/utstyr, foreldremøter/foreldresamtaler, personalsituasjonen på avdelingen; studenter, sykdom, avspasering/ferie, vikarer ( skriv om personalsituasjonen kun hvis det er noen endringer/noe nytt) innklemtdager planleggingsdager 27

29 FØRSTE UKEN I AUGUST GIES DET UT FØLGENDE INFORMASJON o Hei og velkommen til et nytt barnehage år Stikkord; trygghet, tillit og tilhørighet litt om de nye og de gamle barna og de voksne litt om de gamle barnas behov NB: oversikt over personalgruppen og barnegruppen Minn om eventuell planleggingsdag i denne måneden Fra september måned skal månedsplaner inneholde det som er malen se ovenfor 28

30 ÅRSKALENDER FOR TEAMMØTER Velg en møteinnkaller for hvert halvår. Forbered møtene godt, slik at vi sikrer å komme gjennom sakslisten. Teammøter skal brukes som støtte i måloppnåelse/krav for kalenderåret. Ved faglige utfordringer bruk veiledningsmetode. Alle team skriver referater til ledelsen og de andre teamene. JANUAR Felles aktiviteter for perioden fremover Ferdigstillelse av årsplanen FEBRUAR Fellesaktiviteter Forberedelse til tilvenning fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling, samt overgang til skole. Drøfting av lederrollen Erfaringsutveksling Frivillighet og de yngste barna MARS Forberedelser til foreldresamtaler Bruk kartleggingsperm. Evaluering fagområde etikk, religion og filosofi. Hvor er vi? Hvordan undrer vi oss sammen med barna? Foreldresamtaler; drøft egen praksis Erfaringsutveksling rundt barn og rom. Alle viser bilder/dokumentasjon av ett rom som de er fornøyd med og ett som de strever med. APRIL Medarbeidersamtaler for førskolelærer og assistenter Planlegge fellesaktiviteter for våren, grønn uke osv Forebygging av seksuelle overgrep 29

31 MAI Evaluering av årshjul for teammøtene, oppsummering av arbeidet Planlegging av oppstart til høsten Overflytting interne barn Årets sommerfest Filosofi, religion og etikk JUNI Forberedelser til nytt barnehageår og ny barnegruppe. Oppstartsbrev og informasjon til nye foreldre Evaluering av anvendt kartleggingsverktøy Midtveisevaluering av årsplan - i forkant har alle avdelinger brukt refleksjonsmøter for at alle ansatte skal bidra i evaluering og tanker om videre arbeid. AUGUST Lag et system på møteinnkallinger og referater, går på omgang i teamet. Rask gjennomgang av årshjulet Tilvenning, utveksle erfaringer og ideer i forhold til oppstart Samarbeid mellom avdelingene, særlige utfordringer Barn med særskilte behov/forutsetninger Forberedelser til foreldremøte SEPTEMBER Samarbeid mellom avdelingene, hva og når. Foreldresamtaler, råd og veiledning. Hvem, hvor og når. Hvordan forbereder vi oss til foreldresamtaler, veiledning og råd. Hvem, hvor og når? Gjennomgang av kartleggingsperm, Hvilke skjemaer skal benyttes. 30

32 OKTOBER Samarbeid mellom avdelinger på eget hus, samarbeid småbarns avdelinger i mellom. Drøfting av refleksjonsmøtene, hvordan gjennomfører vi evalueringsspørsmålene i årsplanene Drøfting av lederrollen; utfordringer, løsninger NOVEMBER Felles planlegging mot jul, ulike aktiviteter og tradisjoner Bemanning i mellomjula hvem skal jobbe på min avdeling. Årsplanlegging, arbeide med årsplaner for neste kalenderår. DESEMBER Vi samarbeider videre med årsplaner i gruppe, eller individuelt Møte hvis det er behov for det. 31

33 ÅRSOVERSIKT OVER PEDAGOGISKE OPPGAVER OG AKTIVITETER FOR ALLE ANSATTE MÅNED OPPGAVE ANSVAR Januar Ferdigstille årsplan Enhetsleder / pedleder sammen med kollegaer Utarbeide ny IOP på bakgrunn av evaluering Spesped og pedleder Bli kjent med innhold i lederavtalen Alle ansatte Oppstart skrivedans Ansvarlig ved hvert hus Budsjettgjennomgang Enhetsleder Februar Planlegge høstens barnegrupper i forhold til opptak og i Ped.ledere og Kristin forhold til overgang fra småbarns- til storbarnsavdelinger Søke om midler til språkstimulering for minoritetsspråklige Enhetsleder / spespedteam barn Organisering av spespedressurser Spespedkoordinator Oppstart nye styrkingstiltak enkeltbarn og grupper Spesped og pedledere Kontakt med skolen for overgang førskolebarn Innhente samtykke fra foreldre før overføringssamtale med Kristin Steindal, Berit Nardo Ped.ledere skolen Oppstart overgangsrutiner fra småbarn til storbarn Pedledere KARNEVAL Egen arbeidsgruppe Mars Forberedelse og oppstart vårens foreldresamtaler, bruke førskl.møter til kvalitetssikring Enhetsleder / pedleder sammen med kollegaer Medarbeidersamtaler enhetsleder assistenter og Enhetsleder fagarbeidere Forberedelse til foreldremøte (tema) Enhetsleder BARNEHAGEDAGEN Gjøre noe i nærmiljøet med Enhetsleder og pedledere utgangspunkt i profilen. April PÅSKEAKTIVITETER Alle ansatte Foreldremøte Enhetsleder, fagledere og ped.ledere Mai DUGNAD UTE MED BARN OG FORELDRE Alle ansatte MILJØ-UKE Alle ansatte Juni Halvårevaluering av årsplan Ped.ledere Halvårsevaluering av lederavtalen Administrasjonen Halvårsevaluering av IOP og spespedtiltak Spesped og pedleder Evaluering av styrkingstiltak Spesped og pedleder Evaluering av kartleggingsverktøy og spespedrutiner Spesped og pedleder Evaluering allmennpedagogiske verktøy Enhetsleder / pedleder sammen 32

34 med kollegaer Forberedelse til nytt barnehageår og informasjon til nye Pedleder foreldre Foreldremøte for nye foreldre, husk tolk v/behov Enhetsleder, adm og pedledere FELLESTUR HUSVIS Alle ansatte SOMMERFEST Alle ansatte Juli Ferieavvikling Enhetsleder August Oppstart til nytt barnehageår - tilvenningsperiode med Pedleder sammen med kollegaer primærkontakter og informasjonssamtaler Organisere lekegrupper, språkgrupper og musikkgrupper Spesped og pedleder Organisere avvikling av resterende ferie Enhetsleder/fagleder September Forberedelse og oppstart høstens Pedleder sammen med kollegaer foreldresamtaler/dybdesamtaler Gjennomgang av kartleggingsverktøy og spespedrutiner Spesped Utarbeide IOP for nye barn Spesped og pedleder Forberedelse til foreldremøte Enhetsleder og pedledere FORELDREKAFFE før foreldremøtet Alle ansatte Oktober Hospitering for ass./fag.arb. Enhetsleder FELLES TUR HUSVIS Alle ansatte FN-DAGEN Alle ansatte Oppsummering av kartlegging og foreldresamtaler Spesped og pedleder forberedelse til søknad om spesped og styrkingstiltak Oppstart årsplanarbeid Enhetsleder November Medarbeidersamtaler enhetsleder pedagogiske ledere Enhetsleder Resultatvurdering av lederavtalen for inneværende år Adm og ped.ledere Evaluering av lekegrupper, språkgrupper og musikkgrupper Spesped og pedleder for enkeltbarn Evaluering av andre styrkingstiltak Spesped og pedleder Søknad om spespedressurser og styrkingstiltak Enhetsleder / spespedteam Desember JULEFORBEREDELSER Alle ansatte Gjennomgang av lederavtalen for kommende år Enhetsledere Halvårsevaluering av IOP og spespedtiltak Spesped og pedleder Årsplanarbeid Pedledere sammen med kollegaer Budsjettgjennomgang - regnskap Enhetsleder Kontinuerlig observasjon og kartlegging av barnegruppa slik at man er godt forberedt til foreldresamtalene Pedleder sammen med kollegaer 33

35 HELE ÅRET Månedsplaner og evalueringer Planlegge og forberede samlingsstunder og andre aktiviteter Kontinuerlig observasjon og kartlegging av barnegruppa slik at man er godt forberedt til foreldresamtalene Evaluering av tema-arbeid med utgpunkt i årsplanen Pedagogisk dokumentasjon Forberedelse og etterarbeid av observasjonsbesøk Språkgrupper for minoritetesspråklige Marte Meo (ved behov) Pedleder sammen med kollegaer Alle ansatte Pedleder sammen med kollegaer Pedleder sammen med kollegaer Alle ansatte Pedledere sammen med kollegaer Pedledere Pedledere og Marte Meo kollegaveileder Under ANSVAR står den som er hovedansvarlig for at oppgaven blir satt på dagsorden og gjennomført, men hele personalgruppa skal bidra i arbeidet. 34

36 Du finner skole- og barnehagekalenderen på: bhgskolekalender/ Trondheim Jorid Midtlyng kommunaldirektør Gunnar Wibe rådgiver JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI Ti 1 F 1 F 1 M 2. påskedag uke 14 1 O 1. mai 1 L 2 O Første skoledag 2 L 2 L 2 Ti 2 To 2 S 3 To 3 S 3 S 3 O 3 F 3 M uke 23 4 F 4 M uke 6 4 M uke 10 4 To 4 L 4 Ti 5 L 5 Ti 5 Ti 5 F 5 S 5 O 6 S 6 O 6 O 6 L 6 M uke 19 6 To 7 M uke 2 7 To 7 To 7 S 7 Ti 7 F 8 Ti 8 F 8 F 8 M uke 15 8 O 8 L 9 O 9 L 9 L 9 Ti 9 To Kr.hf.dag 9 S 10 To 10 S 10 S 10 O 10 F SK fri/bh fri 10 M uke F 11 M uke 7 11 M uke To 11 L 11 Ti 12 L 13 S 12 Ti 13 O 12 Ti 13 O 12 F 13 L 12 S 13 M 12 O uke To 14 M uke 3 14 To 14 To 14 S 14 Ti 14 F 15 Ti 15 F 15 F 15 M uke O 15 L 16 O 17 To 16 L 17 S 16 L 17 S 16 Ti 17 O 16 To 17 F 17. mai 16 S 17 M uke F 18 M SK vinterferie uke 8 18 M uke To 18 L 18 Ti 19 L 20 S 19 Ti 20 O 19 Ti 20 O 19 F 20 L 19 S 20 M 2. pinsedag 19 O uke To Siste skoledag 21 M uke 4 21 To 21 To 21 S 21 Ti 21 F BH fri 22 Ti 22 F 22 F 22 M uke O 22 L 23 O 24 To 23 L 24 S 23 L 24 S 23 Ti 24 O 23 To 24 F 23 S 24 M uke F 25 M uke 9 25 M SK påskeferie uke To 25 L 25 Ti 26 L 27 S 26 Ti 27 O 26 Ti 27 O 26 F 27 L 26 S 27 M 26 O uke To 28 M uke 5 28 To 28 To 28 S 28 Ti 28 F 29 Ti 29 F 29 M uke O 29 L 30 O 31 To 30 L 31 S 30 Ti 30 To 31 F 30 S Sum antall skoledager: 190 Første skoledag skoleåret 2013/2014: Mandag 19. august 2013 SKOLE- OG BARNEHAGEKALENDER Planleggingsdager 2013/2014 Barnehage Skole/SFO 16. august w. august 10. og 11. oktober 2013 Planleggingsdager 2. januar i skole og SFO legges 31. januar 2014 på 22. skolens juni fridager 23. juni 2014 Barnehage, skole og SFO er stengt i forbindelse med disse dagene. Forklaringer: SK = Skole BH = Barnehage AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER 85 1 To 2 F 1 S 2 M uke 36 1 Ti 2 O 1 F 2 L 1 S 2 M uke 49 3 L 3 Ti 3 To 3 S 3 Ti 4 S 4 O 4 F 4 M uke 45 4 O 5 M uke 32 5 To 5 L 5 Ti 5 To 6 Ti 6 F 6 S 6 O 6 F 7 O 7 L 7 M SK høstferie uke 41 7 To 7 L 8 To 8 S 8 Ti 8 F 8 S 9 F 9 M uke 37 9 O 9 L 9 M uke L 11 S 10 Ti 11 O 10 To BH fri 11 F BH fri 10 S 11 M 10 Ti uke O 12 M uke To 12 L 12 Ti 12 To 13 Ti 14 O 13 F 14 L 13 S 14 M 13 O uke To 13 F 14 L 15 To 15 S 15 Ti 15 F 15 S 16 F BH fri 16 M uke O 16 L 16 M uke L 18 S 17 Ti 18 O 17 To 18 F 17 S 18 M 17 Ti uke O 19 M Skolestart uke To 19 L 19 Ti 19 To 20 Ti 21 O 20 F 21 L 20 S 21 M 20 O uke To 20 F Siste skoledag 21 L 22 To 23 F 22 S 23 M 22 Ti uke O 22 F 23 L 22 S 23 M uke L 25 S 24 Ti 25 O 24 To 25 F 24 S 25 M 24 Ti uke O 26 M uke To 26 L 26 Ti 26 To 27 Ti 28 O 27 F 28 L 27 S 28 M 27 O uke To 27 F 28 L 29 To 29 S 29 Ti 29 F 29 S 30 F 30 M uke O 30 L 30 M uke 1/ L 31 To 31 Ti pi Trondheim byarkiv, Grafisk senter TK, mars

37 SKOLE- OG BARNEHAGEKALENDER Du finner skole- og barnehagekalenderen på: bhgskolekalender/ Trondheim Hilde Skybakmoen kommunaldirektør Gunnar Wibe rådgiver JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI O 2 To Første skoledag 1 L 2 S 1 L 2 S 1 Ti 2 O 1 To 1. mai 2 F SK fri 1 S 2 M uke 23 3 F 3 M uke 6 3 M uke 10 3 To 3 L 3 Ti 4 L 4 Ti 4 Ti 4 F 4 S 4 O 5 S 5 O 5 O 5 L 5 M uke 19 5 To 6 M uke 2 6 To 6 To 6 S 6 Ti 6 F 7 Ti 7 F 7 F 7 M uke 15 7 O 7 L 8 O 8 L 8 L 8 Ti 8 To 8 S 9 To 9 S 9 S 9 O 9 F 9 M 2. pinsedag uke F 10 M uke 7 10 M uke To 10 L 10 Ti 11 L 12 S 11 Ti 12 O 11 Ti 12 O 11 F 12 L 11 S 12 M 11 O uke To 13 M uke 3 13 To 13 To 13 S 13 Ti 13 F 14 Ti 14 F 14 F 14 M SK påskeferie uke O 14 L 15 O 16 To 15 L 16 S 15 L 16 S 15 Ti 16 O 15 To 16 F 15 S 16 M uke F 17 M SK vinterferie uke 8 17 M uke To 17 L 17. mai 17 Ti 18 L 19 S 18 Ti 19 O 18 Ti 19 O 18 F 19 L 18 S 19 M 18 O uke To 20 M uke 4 20 To 20 To 20 S 20 Ti 20 F Siste skoledag 21 Ti 21 F 21 F 21 M 2. påskedag uke O 21 L 22 O 23 To 22 L 23 S 22 L 23 S 22 Ti 23 O 22 To 23 F 22 S 23 M BH fri uke F 24 M uke 9 24 M uke To 24 L 24 Ti 25 L 26 S 25 Ti 26 O 25 Ti 26 O 25 F 26 L 25 S 26 M 25 O uke To 27 M uke 5 27 To 27 To 27 S 27 Ti 27 F 28 Ti 28 F 28 F 28 M uke O 28 L 29 O 30 To 31 F SK fri/bh fri 29 L 30 S 31 M 29 Ti 30 O uke To Kr.h.dag 30 F SK fri 31 L 29 S 30 M uke 27 Sum antall skoledager: 190 Første skoledag skoleåret 2014/2015: Mandag 18. august