Resultatrapport fra Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV
|
|
- Marthe Hanssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Resultatrapport fra Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV Programmets overordnede mål/formål Evalueringen er et oppdrag fra Arbeidsdepartementet (Arbeids- og inkluderingsdepartementet fram til ) med en samlet budsjettramme på ca 53 mill. kroner. Evalueringen ledes av en styringsgruppe med bevilgningsfullmakt, og Forskningsrådet har ansvaret for sekretariatet for evalueringen. Gjennomføringen av NAV-reformen skjer i perioden I denne perioden vil evalueringens hovedfokus være prosessene i gjennomføringen. I perioden vil fokus være på effekter av reformen. Hovedmål Evalueringens hovedmål er å studere gjennomføringen av reformens hovedmål: Arbeidsretting: Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Brukerretting: Enklere for brukerne, og bedre tjenester tilpasset deres behov Effektivisering: En helhetlig, og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Delmål For å belyse reformens hovedmål, har evalueringen følgende tematiske delmål: Koblinger mellom reformens mål og strukturelle utforming Forholdet mellom de ulike organisatoriske komponentene i reformen Demografi, kultur, kompetanse og profesjon Brukernes perspektiv Den praktiske dimensjonen Evalueringen har vært gjennomført som ett stort prosjekt. Professor Anne Lise Fimreite, Uni Rokkansenteret,var leder frem til august 2013, deretter har prosjektet vært ledet av forsker Jacob Aars, også ved Uni Rokkansenteret. Evalueringsprosjektet startet 1. juli Prosjektets moduler Prosjektet har vært inndelt i 7 moduler: 1. Velferdsmodell, styringssystem og NAV 2. Det lokale NAV-kontoret 3. Lokal iverksetting 4. Nye yrkesroller i NAV-reformen 1
2 5. Arbeidsretting effektstudier 6. Brukererfaringer 7. Effektivitet DEA-analyser I 2010 ble Modul 1 og 3 supplert med studier av NAV og arbeidsgiverne, og etableringen av de nye forvaltningsenhetene fra I tillegg til at prosjektet ledes fra Uni Rokkansenteret, deltar forskere fra i alt 9 forskningsmiljøer: UiB (sosiologi, økonomi, statsvitenskap), UiO (statsvitenskap, økonomi), Frischsenteret, Handelshøyskolen BI (ut 2009), Arbeidsforskningsinstituttet, Fafo, Høgskolen i Vestfold. Prosjektet har tverrfaglig karakter med sentrale samfunnsvitenskapelige disipliner. Det er etablert samarbeid mellom modulene om innhenting og bruk av data, også mellom første og andre fase i evalueringen. Det er også etablert samarbeid om tilgang på data med NAVdir, samt at NSD vil være mottaker og forvalter av sentrale data. Resultater Fra trygd til arbeid eller annen aktivitet? Om betydningen av etablering av NAV-kontor: Jevnt over er forskjellene i stønadsforløp mellom kommuner som har etablert NAV-kontor og kommuner som ikke har etablert NAV-kontor små. Selv om det i løpet av NAV-reformens iverksetting har skjedd store endringer i innstrømming til trygd og sosialhjelp innstrømmingen er økt og avgangen redusert, er etableringen av NAV-kontor av underordnet betydning for disse endringene. Likevel viser evalueringen at etableringen av Nav-kontor har hatt effekter. De har i hovedsak vært negative, men resultatene blir noe bedre frem mot de siste målingene, i Etablering av NAV-kontor førte til at færre går fra ytelser til arbeid eller utdanning; det gjelder for forløp som startet med ledighet, sosialhjelp eller helseproblemer. Og det gjelder for langtidsledige, langtids sosialhjelpsmottakere og for skole-dropouts. De første analysene, som fulgte innbyggerne fra 2002 til og med 2008, viste at det å ha etablert NAVkontor, reduserte sannsynligheten for at stønadsmottakere går over i både jobb, utdanning eller uføretrygd. Dette gjaldt for alle stønadsmottakerne, uavhengig av om de hadde kommet i kontakt med forvaltningen gjennom et ledighets- sosial- eller helserelatert problem. Funnene tydet videre på at reformen førte til at trygdeklienter mottok midlertidige trygdeytelser over en lengre periode enn før. I en mer detaljert analyse er det beregnet effekter på i tre ulike faser (1) året før NAV-kontoret etableres, (2) året etter oppstart av NAV-kontoret, og (3) fra og med ett år etter at NAV-kontoret åpnet. Analysen viser at overgangen til arbeid og utdanning for arbeidsledighetsforløp reduseres i alle tre periodene. Mønsteret er det samme for helserelaterte forløp og for sosialhjelpsforløp, men ikke like signifikant. 2
3 For helserelaterte forløp reduseres overgangen til uførhet i alle tre fasene. Etableringen av NAVkontoret førte altså til at færre havnet på uføretrygd. Det kunne vært et positivt resultat i tråd med målet, dersom det hadde vært fulgt av en økning i overgangen til jobb. Siden resultatene ikke viser at flere kom i arbeid, tyder det i stedet på at etableringen av NAV-kontoret, i de kommunene der NAVkontor tidlig ble etablert, førte til at brukerne brukte lengre tid gjennom systemet. Resultatet ble færre i arbeid, lenger på trygd. Over tid, mer enn to år etter etableringen av NAV-kontoret, bedres overgangsratene igjen, men fortsatt er det færre forløp gjennom stønadssystemet som avsluttes med arbeid eller utdanning, enn det var før NAV-kontoret ble etablert. På den positive siden tyder resultatene av trygdeforløpsanalysene på at færre faller mellom ordninger og blir stående helt uten ytelser. Analysen av ratene blant personer i ulike brukersituasjoner viser at etablering av NAV-kontor hadde en negativ effekt på arbeidsledighetsraten, men at den negative effekten reduseres ettersom tiden går, og etter to og et halvt år er effekten positiv. En negativ effekt hadde etablering av NAV-kontor også for overgang til arbeid for langtidsledige (ledige i mer enn 6 måneder), skole-dropouts (personer som ikke avslutter videregående skole), og langtidssykemeldte (sykemeldte i mer enn 6 måneder). Det er samme hovedtendens for de ulike gruppene, men tendensen er i mange tilfeller ikke sterk i en statistisk betydning. For langtidsledige er tendens sterkest, og den viser at den negative effekten gjelder særlig det første året etter etableringen av NAV-kontoret. Det går bedre etter hvert, og etter 4 år er den målte effekten nær null. Om forskjeller mellom brukergrupper: Gjennom NAV-reformens iverksetting har arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere kommet bedre ut når det gjelder overgang til skole og arbeid og bruk av tiltak, mens de med langvarige helseproblemer, som med ny ytelse fra 2010 er mottakere av «arbeidsavklaringspenger», er kommet dårligere ut. Det gjelder særlig unge under 35 år. Om forskjeller etter trekk ved NAV-kontorene: Store NAV-kontor i store kommuner gjør det dårligere på overgang til arbeid enn små kontor i små kommuner, når kommunene sammenlignes med seg selv før og etter etableringen av NAV-kontoret. Ingen andre trekk ved NAV-kontorene har betydning for resultatene på arbeidsmålet, verken om kontoret har en eller to ledere, eller om kontoret har få eller mange kommunale tjenester. Mer tilfredse brukere? Resultatene fra tilfredshetsstudiene viser at relasjonen mellom brukerne og arbeids- og velferdsetaten er i ferd med å bli bedre, men de første årene etter iverksettingen av reformen, var tilfredsheten fallende. Flere ulike indikatorer viser samme mønster, og når flere mål gir konsistente resultater, er det grunn til å feste lit til observasjonene. Utviklingen i brukernes generelle tilfredshet med hvordan de ble tatt imot av NAV viser at fra 2008 til 2011 faller brukertilfredsheten, og så tar den seg opp igjen mot 2013 hvor den ligger høyere enn i 3
4 2008. Tilsvarende går andelen ned av de som er misfornøyd med ventetid for å komme til rett person eller forholder seg til stadig nye saksbehandlere. Her mangler imidlertid sammenligningsgrunnlag fra før NAV-reformen ble iverksatt i Det er mottakerne av alderspensjon som jevnt over har den høyeste tilfredsheten med NAV, mens mottakere av arbeidsavklaringspenger og stønad til enslige forsørgere jevnt over ligger lavt i tilfredshet. Tilfredsheten er økende også for disse gruppene, men fortsatt langt lavere enn for alderspensjonister. Det er høyere brukertilfredshet i kommuner der mange tjenester er lagt til NAV-kontoret. Det er flere små enn store kommuner som legger mange tjenester til NAV-kontoret, men den høyere tilfredsheten med kontor med mange tjenester består når det kontrolleres for kommunestørrelse. Mens spørreskjemaundersøkelsene viser brukerne over tid blir mer tilfreds med hvordan de blir tatt imot av NAV, viser de kvalitative studiene, klagene og områdene brukerne er mindre fornøyd med at en god del brukerne opplever at de møter en fragmentert forvaltning, at oppfølgingen ikke fungerer godt. I disse studiene rapporteres det om problematiske relasjoner mellom brukerne og etaten, men det er også enkelte lyspunkter. Særlig er det mange brukere som finner et trygt forankringspunkt i en fast saksbehandler. Mer effektiv forvaltning? En analyse som viser utviklingen i fylkene som helhet, før og etter NAV-reformen, viser at driftskostnadene til NAVs fylkeslinje som omfatter både NAV-kontor og forvaltningsenheter, økte betydelig fra 2006 til Det kan fortelle at fylkene ble tilført ressurser sammenlignet med hva de hadde i de tidligere etaten. Driftsutgiftene til fylkene fortsatte å øke fram til 2010, men avtok deretter svakt mot 2011, men lå da fortsatt over utgiftsnivået i Produktiviteten i fylkene som helhet har sunket fra Den var på sitt laveste i 2010 og steg noe i 2011, men lå fortsatt under utgangspunktet i Det er forskjeller mellom fylkene. Det er også forskjeller mellom forvaltningsenhetene og NAV-kontorene. Mens produktiviteten i forvaltningsenhetene er høyere enn i de tidligere etatene, er den lavere i NAV-kontorene. Det kan bety at produksjonen i forvaltningsenhetene er mer kostnadseffektiv enn virksomheten i NAV-kontorene, ved at vedtaksproduksjonen ved forvaltningsenhetene blir skjermet fra brukerkontakten samtidig som NAV-kontorene ikke har noen tilsvarende fordel av å bli fritatt for vedtakene. Det kan hende oppgavefordelingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter legger en del tidkrevende arbeid med ytelsesforvaltningen på NAV-kontorene, som den direkte kontakten med brukerne, og som ikke blir registrert som sak i datasystemene, mens forvaltningsenhetene får «telling» for saksproduksjonen, dvs vedtakene. Fra direktoratets side har det vært et ønske om å effektivisere vedtaksproduksjonen i forvaltningsenheten og bruke de frigjorte ressursene til mer tid på brukerkontakt i NAV-kontorene og dermed på bedre kvalitet på tjenestene. Dessverre kan produktivitetsanalysene alene ikke si noe om tjenestekvaliteten er bedret, men resultatene fra evalueringen av arbeidsmarkedseffekter tyder ikke på det. Noen lærdommer fra Nav-evalueringen a) Reformer blir ofte noe annet enn de var ment å være 4
5 Reformer formes og omformes gjennom iverksettingen. Den NAV-reformen som Stortinget vedtok, er ikke den NAV-reformen som er blitt gjennomført. Politikerne var tydelige og øvde sterk innflytelse i initiativfasen, men i iverksettingen fikk de gamle etatene spillerom til å operasjonalisere reformen. De folkevalgte avsto fra å engasjere seg i reformens iverksettingsfase. Iverksettingsfasen åpnet dermed for omkamper, og i denne fasen mobiliserte andre aktører enn i vedtaksfasen. «Én dør» var et viktig symbol for NAV-reformen. Bak den ene døren inn til de lokale Nav-kontorene skulle brukerne av velferdstjenestene motta et «sømløst» og individuelt tilpasset tilbud. De skulle slippe å gå fra kontor til kontor. NAV-proposisjonen beskriver en sterk og myndig førstelinje. I dag er mye myndighet flyttet ut av NAV-kontorene. Bak den ene døra finnes ikke bare et NAV-kontor, lenger bak finnes forvaltningsenheter som behandler trygdesøknader. De kan brukerne ikke ta kontakt med, for de driver ikke med det NAV kaller «brukernære oppgaver». Til gjengjeld kan brukerne møte NAV gjennom flere dører enn den til NAV-kontorene nettet og selvbetjeningsløsninger er en lettelse for mange, særlig de som er i arbeid og bare skal søke om barnetrygd eller foreldrepenger. Til NAVkontorene kommer snart bare dem som strever i livene sine eller med NAVs nettsider og selvbetjeningsløsninger. b) Forvaltningsreformer preges av fortiden. Reformer er ment å være brudd med noe gammelt ettersom reformskaperne vil erstatte det gamle med noe bedre. Samtidig innebærer reformvirksomhet å omforme det man har, altså til en viss grad å bygge på det bestående. Eksisterende strukturer kan imidlertid representere såpass sterke krefter at endring blir vanskelig å få til. Selv en så gjennomgripende og radikal reform som Nav-reformen måtte nødvendigvis bygge på mye av det som var bygget opp i de tidligere organisasjonene: Personell, arbeidsformer og regelverk. Dette kom til å prege iverksettingen av reformen. Det ligger en «stiavhengighet» i at gamle problemforståelser og løsningsmodeller tas med inn i det nye. Politikerne ønsket seg integrering. I stedet fikk de spesialisering. De to etatene som politikerne fusjonerte, er i noen grad gjenoppstått internt i NAVs to adskilte styringslinjer en tjenestelinje og en ytelseslinje. Etter å ha forsøkt seg på å utvikle tverrfaglig samarbeid og medarbeidere med breddekompetanse, vendte NAV-kontorene tilbake til arbeidsdelingen og spesialiseringen fra de tidligere etatene. Presset på inntektssikringsoppgavene fjernet slakket som kunne brukes til utvikling og opplæring, og gjorde det mest effektivt at medarbeiderne gjorde det de kunne fra før. c) Jo mer omfattende reformer, desto større er omstillingskostnadene. NAV-reformen skulle få flere i arbeid og færre på trygd. Slik gikk det ikke. Ikke bare skulle det etableres NAV-kontor i alle kommuner, slik Stortinget ønsket. Samtidig ble det etablert forvaltningsenheter for trygdesaksbehandling. Med dem flyttet både trygdemedarbeidere og trygdekompetanse ut av NAV-kontorene. Både NAV-kontor og forvaltningsenheter skulle begynne å fungere som nye arbeidsorganisasjoner, og de skulle utvikle rutinene for samhandling seg imellom. Samtidig skulle de behandle trygdesøknader og hjelpe folk i arbeid. Det gikk ikke. Saksbehandlingstidene gikk opp, saksbunkene ble høyere. Papirer forsvant på veien mellom NAVkontor og forvaltningsenheter. NAV har ennå ikke et tilfredsstillende IKT-system. Brukerne klaget, og 5
6 media skrev om NAV i krise. NAV ble en eneste stor «restanse-etat», som en medarbeidere uttrykte det. Den reformen som stortingspolitikerne så for seg var så omfattende at det måtte ta tid før den nye organisasjonen var i gjenge. Det ble opprettet nye kontorer i alle kommuner. Ved de nye kontorene skulle tre tidligere atskilte etater ikke bare samlokaliseres, men også samordnes. Samordningen mellom to statlige etater var krevende nok, men i tillegg inngikk den nye statlige etaten et partnerskap med den kommunale sosialtjenesten. Arbeidsformer, IKT-systemer og arbeidsvilkår var ulike. På toppen av dette ble det gjennomført en reform i reformen ganske kort tid etter oppstart. Opprettelsen av forvaltningsenheter og spesialenheter betydde at de lokale kontorene fikk en ny ressurssituasjon etter ganske kort tid. I alle fall gjaldt dette de kontorene som allerede var opprettet. Men også for de kontorene som ble etablert etter introduksjonen av forvaltningsenhetene ble det nødvendig å planlegge for en annen type organisasjon, med andre typer oppgaver, enn de ble forespeilet da reformen ble vedtatt. Lokalkontor fikk nå innstillende, men ikke besluttende myndighet. Ikke minst opplevde kommunene at et sentralt premiss i reformen ikke lenger var til stede da mesteparten av den trygdefaglige kompetansen ble trukket ut av de lokale kontorene. d) Samordning er mer krevende enn spesialisering Mange av de vanskeligste problemene samfunn og politikere står overfor, krysser organisasjonsgrenser og grensene mellom samfunnssektorene. Det gjelder ikke bare problemene NAV-reformen skulle svare på, men også slikt som miljø- og klimaproblemer, kriminalitet og kriminalitetsforebygging, og det å redusere sosiale helseforskjeller. De representerer «wicked issues» fordi de ikke kan løses på en fullgod måte innenfor én forvaltningsorganisasjon. Med NAV-reformen tok politikerne tok fatt på det vanskeligste organisasjonsproblemet å koordinere og integrere. Som vi har sett i tidligere kapitler, ble begrepet «kasteball» en viktig betegnelse for den gruppen av brukere som ikke fikk sine problemer løst ett sted. Kasteballbegrepet antyder ikke bare at enkeltpersoner må gå mellom forskjellige kontorer og presentere sin sak mange ganger. Det gir også assosiasjoner til ansvarsfraskrivelse; saksbehandlere som sender brysomme brukere videre til andre kontorer. Både stortingsdebattene og stortingsproposisjonen (St. Prp. Nr. 46 ( ) i forkant av reformvedtaket signaliserte en klar ambisjon om å få til samordning av tidligere atskilte saksområder. NAV-reformens mål var integrering, men trenden i NAV er spesialisering og sentralisering oppdeling av virksomheten i ulike operasjoner, og sentralisering til større enheter konsentrert om færre og mer spesialiserte oppgaver. Det har skjedd både internt i NAV-kontorene, særlig de store, mellom forvaltningsenhetene innbyrdes, og mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter. e) Små enheter gjør det bedre enn store Små NAV-kontor fungerer bedre og oppnår bedre resultater enn store. Argumentet om at større kontorer gir bedre fagmiljø, får heller ikke støtte. Flere opplever å ha et godt faglig miljø ved små enn ved store kontorer. Det er ved disse kontorene at samordningen mellom de ulike tjenesteområdene er kommet lengst. 6
7 Det er også de ved de mindre kontorene at effekten av reformen har vært størst på forvaltningsapparatets evne til å få folk i jobb. Effektevalueringen viser at de små kontorene har hatt den mest positive utviklingen etter innføringen av reformen. Det fallet i gjennomstrømningskapasitet som kan observeres i tiden etter innføringen av reformen, skyldes at de store kontorene har dårligere resultater enn før reformen. De små kontorene leverer omtrent på samme nivå som før reformen ble innført. For de som hevder at små kontorer gir dårlige fagmiljø, må det fremstå som et tankekors at det nettopp er ved disse kontorene at det fungerer best og at fagmiljøene oppleves som de beste. f) Reformer får ikke-overskuete konsekvenser Partnerskapet mellom staten og kommunene har vært en av Nav-reformens bærebjelker. Også på andre områder har partnerskap fremstått som en praktisk løsning på samordningsutfordringer mellom statlig og kommunalt ansvarsfelt. Det er ikke bare innenfor Nav at partnerskapsmodellen har fått gjennomslag. Også på helsefeltet (samhandlingsreformen) og samferdselsfeltet organiseres statkommunesamarbeidet som avtalebaserte partnerskap. Partnerskapsmodellen representerer et praktisk svar på ønsket om at statlig og kommunal tjeneste-/oppgaveløsning skal fremstå som enhetlig. Særlig innenfor velferds- og helsefeltet har det vært en uttrykt politisk målsetning at brukerne skal erfare et «sømløst» tjenestetilbud, altså et tjenestetilbud der man i liten grad skal merke forskjell på om det er stat eller kommune som leverer den aktuelle tjenesten. Tjenesten skal uansett fremtre som et felles produkt. Innenfor en slik ambisjon om helhetlig forvaltning er statlig og kommunal tjenesteyting ikke bare integrert, men langt på vei smeltet sammen. Ansvaret er dermed også udelelig, og demokratisk ansvarsutkrevelse gjennom valg blir mer eller mindre umulig. Det politiske ansvarsspørsmålet har så langt i liten grad blitt problematisert i forbindelse med partnerskapsmodellen. Det illustrerer at reformgrep som gjøres ut fra en type hensyn (i dette tilfelle ønsket om samordnet bistand til helse- og velferdstjenestenes brukere) får konsekvenser for andre verdier og da konsekvenser som ikke er overskuet eller vektlagt av reformskaperne. Rapport fra prosjekter med tilleggsbevilgning Modul 3: AFI AFI har som del av NAV-evalueringen hatt ansvar for å se på den lokale iverksettingen av NAVreformen. Tidligere analyser viste at reformen de første årene, og at arbeidet i stor grad var preget av omstillingsproblemer. Dette gikk utover den arbeidsrettede oppfølgingen på kontorene. Mens perioden 2007 til 2010 var preget av organisasjonsreformen, har den seinere perioden i større grad hatt fokus på den såkalte innholdsreformen, dvs forsøket på å i større grad sette oppfølgingsarbeidet i system. Dette handler utviklingen av en ny inntektssikringsordning (AAP), om forenklinger av tiltaksregelverket, om nye tiltak (KVP), og om utvikling av nye fagsystemer, ikke minst knyttet til behovs- og arbeidsevnevurderingene. Oppfølgingsstudien av den lokale iverksettingen av NAV-reformen ble gjennomført våren Den skulle rette blikket mot konsekvensene av innholdsreformen studien bygger på surveydata fra 57 NAV-kontor, og besøk på 10 casekontor. 7
8 Rapporten viser at mange av problemene som NAV-reformen sto overfor i oppstartsårene kan beskrives som omstillingsutfordringer. I dag er den indre organiseringen i større grade falt på plass og det er utviklet en tydeligere faglig-metodisk plattform for arbeidet. NAV er i større grad kommet over i en driftsfase. Fremdeles står imidlertid kontorene overfor betydelige utfordringer fremover knyttet til relasjonen til forvaltningsenhetene, partnerskapet mellom stat og kommune og knyttet til IKT. Det er også betydelige utfordringer knyttet til å virkeliggjøre en god- saks og oppgaveflyt internt på kontorene. Noen av utfordringene synes å bunne i en spenning mellom statlig standardisering, og behovet for lokalt tilpassede løsninger. Rapporten bekrefter funn fra andre deler av NAV-evalueringen og som viser at små og mellomstore kontorer gjør det bedre enn større kontorer, og at dette gjelder uansett om vi ser på arbeidet knyttet til brukerne, arbeidsmiljø eller måloppnåelse. Studien er rapportert i rapporten NAV-reformen i 2014 En oppfølgingsstudie av lokalkontorenes organisering etter innholdsreformen. AFI rapport nr /2014. Knut Fossestøl har vært prosjektleder. Eric Breit, Elin Borg og Tatiana Maximova-Mentzoni har vært prosjektmedarbeidere. I tillegg har Tone Alm Andreassen og Lars Klemsdal vært med i datainnsamling, og har vært kvalitetssikrere av rapporten. Rapporten er lagt fram for NAV-ekspertutvalget, for Arbeids- og velferdsdepartementet, og på NAVevalueringens sluttkonferanse i juni. Modul 6b: Uni Research Rokkansenteret Det ble som søkt om støtte til modul 6b som skulle gå til videreføring av to tema som hadde oppstått i kjølvannet av vår del av prosjektet. Det første som skulle gjøres var at det skulle gjennomføres nye analyser av at brukerundersøkelsene til NAV fra 2013 og Hensikten med dette var at EVA-NAV prosjektet som helhet skulle ha en oppdatert tidsserie av brukerundersøkelsen ved av slutten av evalueringsprosjektet. Disse analysene er blitt gjennomført som planlagt, og resultatene fra dem er blitt presentert ved avslutningskonferansen for evalueringsprosjektet, og det er også levert flere analyser til boken som kommer som avslutning av EVA-NAV prosjektet. Det andre som skulle gjøres var at det skulle utarbeides en artikkel om bruk av ny teknologi. Dette er et tema som framstod som viktig ut fra de endringene vi har sett i brukerundersøkelsene og også gjennom de kvalitative intervjuene som vi har gjennomført i prosjektet. Arbeidet med denne artikkelen er kommet godt i gang, og et førsteutkast til en engelskspråklig artikkel vil bli presentert ved et forskerseminar ved Sosiologisk institutt nå i høst. Planen er at artikkelen skal være klar til innsending til et internasjonalt tidsskrift før jul. Vår vurdering er at bruk av ny teknologi for å håndtere relasjonene mellom Nav og brukerne vil kunne bidra til store endringer av forholdet mellom etaten og brukerne og i de kommende årene. Det er opplagt at det åpner seg opp muligheter for forenklinger både for etaten og brukerne, men det er også viktige utfordringer ved at det kan oppstå nye terskler i forhold til enkelte grupper. Gitt at mye av kunnskapen om forholdet mellom Nav og brukerne er utviklet ut fra en periode hvor relasjonen dreiede seg om ansikt-ansikt-relasjoner mellom brukerne og bakkebyråkratene så er dette et viktig felt å vinne mer kunnskaper om. 8
Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )
Årsrapport 2007 - Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2007 Evalueringen av NAV-reformen gjennomføres i form av et uvanlig stort og krevende prosjekt, med forskere fra 11 miljøer, og organisert
DetaljerIverksetting av NAV-reformen lokalt Modul 3 i NAV-evalueringen
Iverksetting av NAV-reformen lokalt Modul 3 i NAV-evalueringen Tone Alm Andreassen Arbeidsforskningsinstituttet Brukerforum NAV-evalueringen Oslo, november 2008 NAV-reformens lokale iverksetting (Modul
DetaljerÅrsrapport 2008 Evaluering av NAV-reformen
Årsrapport 2008 Evaluering av NAV-reformen Året 2008 NAV-kontorenes operasjonalisering av «samordnet tjenesteyting» vil være med på å bestemme hva de framtidige NAV-kontorene vil bli som velferdstjeneste.
DetaljerÅrsrapport 2009 Evaluering av NAV-reformen EVA-NAV ( )
Årsrapport 2009 Evaluering av NAV-reformen EVA-NAV (2006-13) Året 2009 Resultater fra evalueringen viser at NAV-reformen har stor støtte blant medarbeiderne. Fire av fem i NAV-kontorene som er med i surveyen,
DetaljerEvalueringen av NAV-reformen. Prof. Anne Lise Fimreite
Evalueringen av NAV-reformen Prof. Anne Lise Fimreite NAV-reformen den største organisatoriske reform i velferdsstaten RTV, Aetat og (deler av) den kommunale sosialtjenesten slåes sammen og samordnes Organisatoriske
DetaljerHvordan går NAV-reformen?
Hvordan går NAV-reformen? Et forskerblikk med utgangspunkt i lokale NAV-kontor Tone Alm Andreassen, AFI-forum 20.februar 2009 Forskningens rolle Før NAV-reformen: Fokus på samordningsproblemer og problematiske
DetaljerTittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Bakgrunnsinformasjon om NAV-kontorene i undersøkelsen
Tittel: Utvikling og utfordringer i lokale NAV-kontor Forfatter: Tone Alm Andreassen og Kristin Reichborn-Kjennerud År: 2009 Serietittel: AFI-notat ; 2009:2 Språk: Norsk Sammendrag De første lokale, samlede
DetaljerÅrsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV )
Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV 2006-2014) Året 2013 Evalueringen er i sluttfasen. Viktige resultater fra første fase gjennomføringen av reformen ble rapportert for 2011 og 2012.
DetaljerNy Arbeids- og Velferdsforvaltning Iverksetting av NAV-reformen lokalt Tone Alm Andreassen Arbeidsforskningsinstituttet Forskersamling, NAV-evalueringen, Bergen, oktober 2008 NAV-reformens lokale iverksetting
DetaljerNAV Erfaringer fra Norge
NAV Erfaringer fra Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no NAV = Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning = NAV Høsten 2001 foreslo
DetaljerÅrsrapport 2010 Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013)
Socialudvalget 2011-12 L 87, endeligt svar på spørgsmål 1 Offentligt Årsrapport 2010 Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2010 Framdriften av evalueringen er i tråd med plan. NAV-reformens
DetaljerNAV-reformen og evalueringen. Tone Alm Andreassen Arbeidsforskningsinstituttet
NAV-reformen og evalueringen Tone Alm Andreassen Arbeidsforskningsinstituttet NAV-reformen Trygdeetat og arbeidsmarkedsetat ble en etat NAV 1. juli 2006 Lokalt NAV-kontor et partnerskap mellom stat og
DetaljerHvordan går det med brukernes vurdering (tilfredshet) med NAV? Hans-Tore Hansen
Hvordan går det med brukernes vurdering (tilfredshet) med NAV? HansTore Hansen To hovedspørsmål Hvordan er utviklingen over tid mht brukernes vurderinger av NAV? Bidrar etableringen av lokale NAV kontorer
DetaljerBrukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14
Brukernes møte med NAV Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Innspill fra brukerne 04.12.2014 ekspertgruppe- gjennomgang av NAV 2 Formål og tidsplan Ekspertgruppen skal vurdere hvordan
DetaljerHva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?
Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene
DetaljerEkspertgruppens medlemmer
ET MED MULIGHETER Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet. Leder for NAV-ekspertgruppen Sigrun Vågeng torsdag 9. april 2015 Ekspertgruppens medlemmer Sigrun Vågeng (leder),
DetaljerDa jeg endelig fikk den rette saksbehandleren
Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Fylkesmannen i Aust-Agder områdeovervåkning 2012 Fylkesmannen i Aust-Agder har i 2012 undersøkt hvordan NAV Grimstad og NAV Gjerstad arbeider med oppfølging
DetaljerLars Klemsdal Arbeidsforskningsinstituttet Forsker, NAV-evalueringen
Lars Klemsdal Arbeidsforskningsinstituttet Forsker, NAV-evalueringen Modul 3: Lokal iverksetting Samarbeid AFI/ FAFO, HiVE Eksplorerende casestudier av 18 NAV-kontor og deres omgivelser: intervjuer, observasjon,
DetaljerNAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL
REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL 2008 ET KREVENDE ÅR FOR NAV // LEDER // 2008 ble et spesielt år for NAV. Den internasjonale finanskrisen som slo inn på høsten førte til et omslag i arbeidsmarkedet.
DetaljerRaskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner
Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Effekter av NAV-reformen Et hovedmål
DetaljerHvordan påvirker NAV-reformen brukerne? Resultater fra NAVs brukerundersøkelser
Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvordan påvirker NAV-reformen brukerne? Resultater fra NAVs brukerundersøkelser Av: Per Kr i s t o f f e r s e n o g Per Ød e g å r d Sammendrag Formålet med NAV-reformen
Detaljer2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall
2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken. Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven,
DetaljerEvaluering av NAV-reformen: Årsrapport for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Sekretariatet Steinar Kristiansen
Norges forskningsråd Notat Emne: Evaluering av NAV-reformen: Årsrapport for 2007 Til: Kopi: Fra: Saksbehandler: Vår referanse: Dato: Arbeids- og inkluderingsdepartementet Sekretariatet Steinar Kristiansen
Detaljer// Vi gir mennesker muligheter
// Vi gir mennesker muligheter Hva er NAV? 1. juli 2006 legges trygdeetaten og Aetat ned, og erstattes av en ny arbeidsog velferdsetat. Innen 2010 skal det etableres egne arbeids- og velferdskontor (NAV-kontor)
DetaljerPersonbrukerundersøkelse 2016
Arbeids- og tjenesteavdelingen/analyseseksjonen Personbrukerundersøkelse 2016 Brukernes møter med NAV Personbrukerundersøkelse 2016 Endringer i datainnsamling, brukersammensetning og spørreskjema gjør
DetaljerPresentasjon av NAV Verdiskapning Vestfold Tønsberg 29. mars Steinar Hansen NAV Vestfold
Presentasjon av NAV Verdiskapning Vestfold Tønsberg 29. mars 2017 Steinar Hansen NAV Vestfold Agenda: Organisering, hvem er vi? NAVs formål «For å forstå fremtiden, må man kjenne historien» Strukturer
DetaljerNAV i tall og fakta Foto: Colourbox
NAV i tall og fakta - 2013 Foto: Colourbox Arbeidsmarkedet 2,61 millioner sysselsatte 70.6 prosent av befolkningen i alderen 15 74 år 2,3 prosent av arbeidsstyrken helt ledige Bruttoledigheten økte gjennom
DetaljerSamarbeid kommune stat i NAV
NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 3. 4. februar 2010 Samarbeid kommune stat i NAV v/arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie Disposisjon 1. Hvorfor NAV-reformen 2. Hva er NAV og hvordan er vi organisert 3.
DetaljerNAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune
Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 12/4 Ruspolitisk råd 06.03.2012 12/5 Råd for
DetaljerForord Kapittel 1 Nav med brukeren i sentrum Kapittel 2 «Brukeren» i debatten om Nav-reformen Kapittel 3 Brukererfaringer med Nav
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Nav med brukeren i sentrum En introduksjon... 11 Hans-Tore Hansen, Kjetil G. Lundberg og Liv Johanne Syltevik Innledning... 11 Brukerbetegnelsen, rettigheter og
DetaljerTittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Sammendrag
Tittel: Forvaltningsenheter i NAV. Etableringsprosess og konsekvenser for oppgaveløsningen. Dokumentasjonsrapport. Forfatter: Tone Alm Andreassen, Sveinung Legard og Amund Lie År: 2011 Serietittel: AFI-notat;
DetaljerSamfunnsmedisinsk arbeid i NAV rolle, utfordringer, muligheter. 24. oktober 2018 // overlege Agneta Emma Iversen // Arbeids- og velferdsdirektoratet
Samfunnsmedisinsk arbeid i NAV rolle, utfordringer, muligheter 24. oktober 2018 // overlege Agneta Emma Iversen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Samfunnsoppdraget Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet
DetaljerNAV-reformen 2014. Knut Fossestøl, Eric Breit og Elin Borg. En oppfølgingsstudie av lokalkontorenes organisering etter innholdsreformen.
AFI-rapport 13/2014 Knut Fossestøl, Eric Breit og Elin Borg NAV-reformen 2014 En oppfølgingsstudie av lokalkontorenes organisering etter innholdsreformen. Arbeidsforskningsinstituttet, r2014:1 i ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS
DetaljerBkererfaringer med NavBrBB
Brukererfaringer med Nav stabilitet og ustabilitet? Bkererfaringer med NavBrBB Felix senteret, Aker brygge 26 oktober 2011 Professor Hans-Tore Hansen og Førsteamanuensis Liv J. Syltevik Brukererfaringer
DetaljerErfaringer fra NAV Tjøme
Leder for NAV Tjøme, Kristian Aas Erfaringer fra NAV Tjøme AFI-Forum 10.01.2008 NAV Tjøme Åpnet 3/10-06. Pilotkontor. Totalt 9 ansatte. 8,7 årsverk. 4,5 ansatte fra Arbeids- og velferdsetaten. 4,5 ansatte
DetaljerNAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne
NAV i 2012 Arbeid først Arbeidsmarkedet var jevnt over godt i 2012. Norge har høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. I 2012 var over 2,6 millioner personer sysselsatt. I snitt var det nær 66 000 helt
DetaljerAFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie
20. februar 2009 AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie Disposisjon NAV - Mål og resultater Status for reformarbeidet Finanskrisen og konsekvenser for NAV Prioriteringer it i og tiltak i 2009
DetaljerÅrsrapport 2011 Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )
Årsrapport 2011 Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2011 I 2011 ble evalueringens første fase om gjennomføringen av reformen avsluttet. Hovedaktivitetene har vært knyttet til dette, markert
DetaljerEvalueringen av Nav-reformen. Anne Lise Fimreite
Evalueringen av Nav-reformen Anne Lise Fimreite Hva er Nav-reformen? Reform innrettet mot arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge (reform i perioden 2006-2010, nå drift). Forvaltnings- og velferdsreform
DetaljerArbeidsavklaringspenger Inntektssikring i arbeids- og helseaksen Stortingsproposisjon nr 1 (Budsjettprp), og Odelstingsproposisjon nr 4 (2008-2009)
25. nov 2008 Arbeidsavklaringspenger Inntektssikring i arbeids- og helseaksen Stortingsproposisjon nr 1 (Budsjettprp), og Odelstingsproposisjon nr 4 (2008-2009) Øyeblikksbilde Norge Registrerte helt arbeidsledige
Detaljer2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall
Årsrapport 2015 24. april 2016 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall -4- 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken.
DetaljerNAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox
NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420
DetaljerNAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune
Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 Ruspolitisk råd 06.03.2012 Råd for funksjonshemmede
DetaljerOpplæring av brukerrepresentaner NAV i Østfold Onsdag 25.April Kommunikasjonssjef Britt Tunby. Hva er NAV? NAV i tall og fakta
Opplæring av brukerrepresentaner NAV i Østfold Onsdag 25.April 2016 Kommunikasjonssjef Britt Tunby Hva er NAV? NAV i tall og fakta 30.06.2016 Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet Tjenester til 2,8 mill.
DetaljerFra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram
Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens
DetaljerNAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes.
NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. Om foredraget Største forvaltningsreformen siden innføring av Folketrygden Transformasjonen over fire år Mange
DetaljerInkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet
Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Den nye arbeids- og velferdsetaten - organisatorisk virkemiddel for inkluderende arbeidsliv Direktør Tor Saglie, NAV-interim Formålet med reformen Få flere
DetaljerEvaluering av NAV-reformen det overordnede evalueringsopplegget. Anne Lise Fimreite
Evaluering av NAV-reformen det overordnede evalueringsopplegget Anne Lise Fimreite Oppbygging Evalueringen er lagt under Forskningsrådet Pr nå 41 millioner NFR oppnevnt styringsgruppe med representanter
DetaljerHøringsuttalelse "Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet"
Arkivsaknr: 2015/1424 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 01.10.2015 Kommunestyret 15.10.2015 Høringsuttalelse "Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større
DetaljerNAV Partnerskap. Kommunestyremøte Levanger 21. mai 2008 Jan Arve Strand
NAV Partnerskap Kommunestyremøte Levanger 21. mai 2008 Jan Arve Strand Kort om NAV 1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned Erstattet av en ny arbeids og velferdsetat (NAV) NAV omfatter over 17
Detaljer«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør
Miniseminar 11. mars 2013 «Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Departementenes gjennomføringsutfordringer 2. Gjennomføring av NAV reformen
DetaljerPartnerskapet i Drammen: likeverdighet, aktiv resultatoppfølging og integrerte tjenester
Partnerskapet i Drammen: likeverdighet, aktiv resultatoppfølging og integrerte tjenester v/ HSO-direktør Eva Milde, Fylkesdirektør Elisabeth Holen og NAV-leder Steinar Hansen Oslo, 13. april 2015 1 2 3
DetaljerKontrollutvalget i Kvalsund kommune I N N S T I L L I N G
Kontrollutvalget i Kvalsund kommune Møte nr. 1/2019 14. mars 2019 Arkivkode 4/1 06 Journalnr. 2019/16042-5 I N N S T I L L I N G S a k 2 / 2 0 19 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «SOSIALTJENESTEN OG NAV KVALSUND»
DetaljerHåndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.
Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig
DetaljerHvor langt er NAV kommet? Presseseminar 12. november 2007
Hvor langt er NAV kommet? Presseseminar 12. november 2007 NAV i stort Tre reformer samtidig NAV-reformen Pensjonsreformen Helserefusjoner over til sosial- og helseforvaltningen NAV, 12.11.2007 Side 2 Steg
DetaljerRådmannen vil også videre holde bystyret orientert om dette arbeidet.
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801628 : E: X05 : Rune Moen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 26.03.2008 6/08 Bystyret 01.04.2008
DetaljerNAV i en ny tid. Stortingsmelding Avdelingsdirektør Oddrun Johansen, NAV Troms
NAV i en ny tid Stortingsmelding 33 11.1.2017 Avdelingsdirektør Oddrun Johansen, NAV Troms Innhold Stortingsmelding 33 november 2016 Tiltak i St.meldingen som har betydning for NAVkontorene i 2017 Ny kontorstruktur
DetaljerStortingsmelding 33 NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet // Hege Østvold Vagle
Stortingsmelding 33 NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet 12.10.16// Hege Østvold Vagle Stortingsmelding 33 Bygger på NOU en «Et NAV med muligheter» (Vågengutvalgets rapport) som ble lagt fram i 2015
DetaljerEn inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak
En inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Norges forskningsråds konferanse 6-7 november 2006:
DetaljerBrukererfaringer med NAV. Hans-Tore Hansen. Intervjuer med ansatte ved to lokale NAV-kontor MA gradsoppgaver i sosiologi Camilla Grung & Iren Johnsen
Brukererfaringer med NAV Hans-Tore Hansen & Intervjuer med ansatte ved to lokale NAV-kontor MA gradsoppgaver i sosiologi Camilla Grung & Iren Johnsen Målsettinger med NAV 1. Flere i arbeid og aktivitet
DetaljerErfaringer fra NAV Tjøme
Leder for NAV Tjøme, Kristian Aas Erfaringer fra NAV Tjøme Frokostseminar om NAV-reformen 12.11.2007 NAV Tjøme Åpnet 3/10-06. Totalt 9 ansatte. 8,7 årsverk. 4,5 ansatte fra Arbeids- og velferdsetaten.
DetaljerNy arbeids- og velferdsforvaltning Flere i arbeid - færre på stønad
Ny arbeids- og velferdsforvaltning Flere i arbeid - færre på stønad Kortversjon av St.prp. nr. 46 Mål for den nye arbeids- og velferdsforvaltningen Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Enklere
DetaljerNAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG LEVANGER KOMMUNE
NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG OG LEVANGER KOMMUNE Bæst i lag Innhold 1. Samarbeidsparter... 3 2. Formål...
DetaljerGeir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20
Geir Axelsen, direktør i styringsstaben Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Det store bildet NAV, 11.11.2015 Side 2 Ikke noe nytt at oljeprisen går opp og ned NAV, 11.11.2015 Side 3 Alt på plenen kommer fra
DetaljerStortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering
Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen
DetaljerInger-Johanne Stokke. Utfordringer og prioriteringer for hovedtariffoppgjøret. Hvordan ivareta ansatte i både stat og kommune?
Inger-Johanne Stokke Utfordringer og prioriteringer for hovedtariffoppgjøret. Hvordan ivareta ansatte i både stat og kommune? Arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsforvaltningen består
DetaljerKompleksitet som mulighet partnerskapet sett fra et forskerståsted Av Knut Fossestøl, Arbeidsforskningsinstituttet
Kompleksitet som mulighet partnerskapet sett fra et forskerståsted Av Knut Fossestøl, Arbeidsforskningsinstituttet Dagskonferanse om partnerskapet i NAV-kontorene i regi av KS, Arbeids- og velferdsdirektoratet
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. desember 218 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien
DetaljerStatistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.
DetaljerSvar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
DetaljerNAV en lærende organisasjon i 2021
NAV en lærende organisasjon i 2021 Unio NAV-konferansen 2019 23.01.2019 / Yngvar Åsholt / Kunnskapsdirektør NAVs omverdensanalyse: De viktigste samfunnsmessige trendene som vil påvirke arbeids- og velferdsområdet
DetaljerKOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD
KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne
DetaljerSkjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning?
Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning? 12 april 2012 Jorunn T. Jessen TREfF Formål ved undersøkelsen Undersøke hvordan NAV-arbeiderne oppfatter: sitt eget handlingsrom og sine
DetaljerÅrsrapport 2014. Nav Inderøy
Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall
DetaljerEn organisasjon i utvikling
En organisasjon i utvikling Hvor går NAV-reformen? Kristin Reichborn-Kjennerud FoU resultat 2014 Innhold Sammendrag... 4 Innledning... 6 Hvem gjør hva i NAV-kontorene?... 7 Integrering på tvers av de tidligere
DetaljerRepresentantforslag 111 S
Representantforslag 111 S (2012 2013) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila-Marie Reiertsen og Vigdis Giltun Dokument 8:111 S (2012 2013) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerREFORMARBEIDET I 2007
REFORMARBEIDET I 2007 Det samlede omstillingsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten har vært omfattende og krevende i 2007, og har dreid seg om arbeid med NAV-reformen, helsereformen og pensjonsreformen.
DetaljerBeskrivelse av oppdraget
Beskrivelse av oppdraget 1.1 Om oppdraget I St. meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå ble det foreslått å iverksette forsøk med enhetsfylke og med kommunal
DetaljerArbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)
Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,
DetaljerRapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Nord-Trøndelag
Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Nord-Trøndelag Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få
DetaljerForvaltningsenheter i NAV
Forvaltningsenheter i NAV Etableringsprosess og konsekvenser for oppgaveløsningen Dokumentasjonsrapport av Tone Alm Andreassen, Sveinung Legard og Amund Lie AFI-notat 5/2011 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS
DetaljerNav - med brukeren i sentrum?
Hans-Tore Hansen, Kjetil G. Lundberg og Liv Johanne Syltevik (red.) Nav - med brukeren i sentrum? UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 9 Kapittel 1 Nav - med brukeren i sentrum En introduksjon 11 Hans-Tore
DetaljerKvalitetsmelding for NAV Bjugn
Kvalitetsmelding for NAV Bjugn 1 Overordnede føringer 1.1 Nasjonale føringer De viktigste lovene som regulerer NAVs virksomhet er Folketrygdloven, NAV-loven, Forvaltningsloven og Sosialtjenesteloven. Overordnede
DetaljerRapporten er grundig og kommer med en rekke forslag til tiltak. Vi ønsker å trekke fram noen av disse:
torsdag 16. april 2015 torsdag 16. april 2015 Nr. 8 Forslag fra Ekspertgruppa Torsdag 9.april la Sigrun Vågeng fram sin rapport med forslag til et bedre NAV. Ekspertgruppas mandat var å foreslå tiltak
DetaljerNy Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?
Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven
DetaljerRapport 1/2013. Til, fra og mellom inntektssikringsordninger før og etter NAV. Elisabeth Fevang Simen Markussen Knut Røed
Rapport 1/2013 Til, fra og mellom inntektssikringsordninger før og etter NAV Elisabeth Fevang Simen Markussen Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for
DetaljerEVALUERING AV NAV-REFORMEN. Årsrapport 2011
EVALUERING AV NAV-REFORMEN Årsrapport 2011 1 Generelt om evalueringen Evalueringen av NAV-reformen kan grovt sett sies å være delt i to. Den første delen er en prosess-evaluering som skal følge etableringen
DetaljerStrategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum
Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK. Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, mars 2014
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, mars 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Ivar Andreas Åsland Lima og Johannes Sørbø 10.04.2014 Ved utgangen
DetaljerKommunereformen; - NAV sin rolle?
Kommunereformen; - NAV sin rolle? Hva er og hva gjør NAV? Et likeverdig partnerskap mellom kommune og stat, - styringssignaler fra rådmannen og fylkesdirektør NAV NAV Porsgrunn har 65 ansatte (50 : 50
DetaljerRessursbruk pr sak en modell fra ytelseslinjen i NAV
Ressursbruk pr sak en modell fra ytelseslinjen i NAV Utviklet i samarbeid mellom direktoratet og resultatområdene 5.9.18 // Øyvind Omholt Alver forretningskontroller i Ytelsesavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet
DetaljerSaksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse
Saksframlegg HØRING OM LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN Arkivsaksnr.: 09/5676 Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse
DetaljerUtviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere
DetaljerSt.prp. nr. 87 ( )
St.prp. nr. 87 (2007 2008) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 26. september 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Sammendrag og ved oppfølging av sykefraværsutvalgets
DetaljerEndringer i yrkesrollene etter NAV-reformen? Modul 4: Even Nilssen, forsker 1 (modulleder) Nanna Kildal, forsker 1 Ingrid Helgøy, forskningsleder
Endringer i yrkesrollene etter NAV-reformen? Modul 4: Even Nilssen, forsker 1 (modulleder) Nanna Kildal, forsker 1 Ingrid Helgøy, forskningsleder Hvorfor undersøke yrkesrollene? NAV-reformen: Ambisiøs
Detaljer5. Sosialhjelpsmottakerne på arbeidsmarkedet
Arne Andersen 5. En snau tredel av mottakerne av sosialhjelp er yrkesaktive i løpet av et. Mer enn halvparten har en tilknytning til arbeidsmarkedet som yrkesaktive, mottakere av dagpenger eller under
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 3. juni 218 Notatet er skrevet av Lars Sutterud,
DetaljerHovedspørsmålet som jeg skal ta opp i dette innlegget er hvordan utviklingen for Nav sine brukere har vært i perioden fra 2008 til 2014.
Hovedspørsmålet som jeg skal ta opp i dette innlegget er hvordan utviklingen for Nav sine brukere har vært i perioden fra 2008 til 2014. Kort sagt, har ting blitt bedre, verre eller er tin mer eller mindre
DetaljerGevinstrealisering i NAV. Erik Oftedal Direktør NAV arbeid og aktivitet Arbeids- og velferdsdirektoratet
Gevinstrealisering i NAV Erik Oftedal Direktør NAV arbeid og aktivitet Arbeids- og velferdsdirektoratet Vår største utfordring (1) er arbeidskraft 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft
DetaljerTILRÅDNINGER FRA EKSPERTGRUPPEN 15.SEPTEMBER 2014 MED MULIGHETER
TILRÅDNINGER FRA EKSPERTGRUPPEN 15.SEPTEMBER 2014 ET MED MULIGHETER Bedre brukermøter, større handlingsrom Og tettere på arbeidsmarkedet Gjennomgang av NAV Sluttrapport fra Ekspertgruppen, april 2015 1
Detaljer