Dato: (Revidert )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dato: (Revidert )"

Transkript

1 Dato: (Revidert ) Tiltaksplan kollektivtrafikken sin infrastruktur

2 Forsidefoto: Skyss/Morten Wanvik 2

3 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN HOVEDMÅLSETTINGER KNYTTET TIL KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR BERGENSPROGRAMMET FOR TRANSPORT, BYUTVIKLING OG MILJØ STRATEGIDOKUMENT FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN FREM BERGEN KOLLEKTIVTERMINALPLAN FOR HORDALAND INNFARTSPARKERING BERGENSOMRÅDET KLIMA OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN KLIMAPLAN FOR HORDALAND NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) RESULTATMÅL FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR OVERORDNEDE MÅLSETTINGER FREMKOMMELIGHETSTILTAK KNUTEPUNKT/TERMINALER/HOLDEPLASSER INNFARTSPARKERING FOR BIL OG SYKKEL INFORMASJONSTILTAK/SANNTID BERGENSPROGRAMMET BELØNNINGSORDNING FOR KOLLEKTIVTRANSPORT I STØRRE BYOMRÅDER TILGJENGELIGHETSMIDLER RIKSVEGBEVILGNINGER HORDALAND FYLKESKOMMUNE STATUS, BEHOV OG TILTAK FREMKOMMELIGHETSTILTAK KNUTEPUNKT/TERMINALER/HOLDEPLASSER INNFARTSPARKERING FOR BIL OG SYKKEL INFORMASJONSTILTAK/SANNTID OPPFØLGING OG RAPPORTERING OPPSUMMERING...34 VEDLEGG 1. AKTUELLE SKISSEPROSJEKTER, MULIGHETSANALYSER OG UTREDNINGER KOLLEKTIV TRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR

4 SAMMENDRAG Formålet med tiltaksplanen for kollektivtrafikken sin infrastruktur er at den skal fungere som et verktøy for kollektivgruppen i Bergensprogrammet. Tiltaksplanen skal ta for seg infrastrukturtiltak for kollektivtrafikken i Bergen med unntak av Bybanen. Planen er delt inn i fire tiltaksområder: Fremkommelighetstiltak: Hovedfokuset i tiltaksperioden vil være etablering av kollektivfelt på strekninger der kollektivtrafikken har dårlig fremkommelighet. I tillegg vil skisseprosjekter, mulighetsanalyser og utredninger knyttet til tiltaksbehov og løsninger være viktig for å opprette en planreserve. Knutepunkter/terminaler/holdeplasser: Terminaler og holdeplasser langs stamlinjene vil være hovedprioritet i tiltaksperioden. Det er et mål at 80 % av terminalene og holdeplassene langs stamlinjene skal være universelt utformet i Innfartsparkering: Innfartsparkering for bil ved viktige knutepunkt/terminaler og sykkelparkering ved viktige holdeplasser langs stamlinjene vil være hovedfokus i perioden. Informasjonstiltak/sanntid: Trafikantinformasjon er et viktig satsingsområde i perioden. Tiltak som faller inn under infrastruktur er informasjonssøyler og sanntidsinformasjon. Det er et mål at alle terminalene skal ha informasjonssøyler og sanntidsinformasjon i løpet av tiltaksperioden. For holdeplasser langs stamlinjene er det mål at 70 % skal ha informasjonssøyler og 20 % skal ha sanntidsinformasjon i Strakstiltak Dette er tiltak der det foreligger reguleringsplan, og som kan gjennomføres i løpet av Enkelte større tiltak og tiltak knyttet til 2. byggetrinn av Bybanen vil først ferdigstilles i FREMKOMMELIGHET TERMINALER/HOLDEPLASSER INNFARTSPARKERING TILTAK - Kollektivfelt FV540 Fyllingsdalen nord - Kollektivfelt FV540 Fyllingsdalen sør - Kollektivfelt E39 Åsanevegen utkjøring terminal - Kollektivfelt FV 181 Apeltunvegen - Kollektivfelt E39 Osvegen - Kollektivfelt RV 555 Drotningsvik Breivikskiftet - Kollektivfelt FV 242 Liamyrane - Forlenge avkjøring inn til holdeplass E 39 Åsanevegen - Bystasjonen (ferdig 2013) - Kollektivknutepunkt sentrum (mindre tiltak) - Åsane terminal - Loddefjord terminal - Rådal/Lagunen (ferdig 2013) - Storavatnet terminal - Sandeide terminal - Nesttun terminal - Oppgradering holdeplasser INFORMASJONSTILTAK/SANNTID - Utplassering informasjonssøyler - Parkeringshus på Nesttun (190 p plasser bil, 67 p plasser sykkel) - Storavatnet terminal (ca 100 nye p plasser bil, 40 p plasser sykkel) - Fyllingsdalen (ca 110 nye p plasser bil, 40 p plasser sykkel) - Åsane terminal (ca 80 nye p plasser bil, 40 p plasser sykkel) - Rådal/Lagunen (ca 186 nye p plasser bil, 44 p plasser sykkel), ferdig Skjoldskiftet (ca 50 nye p plasser bil), ferdig Sandeide terminal (8 nye p plasser sykkel) - Loddefjord terminal (35 p plasser sykkel) 4

5 Tiltak med behov for reguleringsplan/forprosjekt Dette er tiltak hvor det ikke foreligger reguleringsplan eller der det må gjennomføres et forprosjekt før tiltaket kan gjennomføres. De fleste av disse tiltakene vil gjennomføres i løpet av Informasjonstiltakene kan imidlertid gjennomføres innen en kortere tidsperiode, mens andre tiltak kun vil påbegynnes i tiltaksperioden. FREMKOMMELIGHET TERMINALER/HOLDEPLASSER INNFARTSPARKERING TILTAK - Kollektivfelt FV 540 Fyllingsdalen (gjennomgående) - Bussveg Vadmyra Olsvikkjenet - Bussveg Bergen sentrum Haukeland sykehus - Kollektivfelt FV 585 Nattlandsvegen - Kollektivfelt RV 580 Fanavegen (Rådal/Lagunen) - Kollektivfelt E 16 Blindheim Vågsbotn - Sletten terminal - Oasen terminal - Kollektivknutepunkt sentrum (mer omfattende tiltak) - Birkelandsskiftet - Åsane (ca 400 nye p plasser vurderes) - Arna - Sletten (56 p plasser sykkel) - Sykkelparkering ved holdeplasser INFORMASJONSTILTAK/SANNTID - System for informasjonssøyler og sanntidsinformasjon Andre tiltak Utredninger og mulighetsanalyser for langsiktige tiltak som går utover planperioden er viktig for å opprette en planreserve. Det er under arbeid en utredning av fremkommelighetstiltak langs to utvalgte stamlinjer. Denne skal både ta for seg større og mindre prosjekter, og som kan gjennomføres innen kortere og lengre tidsperspektiv. Utredningen skal være et viktig verktøy for å kunne vurdere nye fremkommelighetstiltak. Også andre utredninger, skisseprosjekter og mulighetsanalyser vil bli gjennomført i løpet av tiltaksperioden. Vedlagt ligger det en liste over mulige prosjekter i tiltaksperioden. 5

6 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Tiltaksplanen er utarbeidet av Kollektivgruppen i Bergensprogrammet. Kollektivgruppen har følgende mandat: Utarbeide begrunnet forslag til prioriteringsliste for kollektivtiltak og foreta årlige revisjoner Klarlegge rammer for planlegging, tilrettelegge for utredning og prosjektering av tiltakene Foreslå tiltak for effektivisering av kollektivtrafikken Tiltaksplanen skal ta for seg infrastrukturtiltak for kollektivtrafikken med unntak av Bybanen. Hovedfokus for planen er fremkommelighetstiltak, samt andre infrastrukturtiltak, på riksveger og fylkesveger i Bergen. Tiltakene er delt inn etter: i) fremkommelighetstiltak ii) knutepunkter/terminaler/holdeplasser iii) innfartsparkering iv) informasjonstiltak/sanntid For hvert av disse tiltaksområdene er det gjort en vurdering av status og behov og det er utarbeidet en oversikt over tiltak som har som målsetting å blir gjennomført i perioden Foto: Skyss/Morten Wanvik Et viktig utgangspunkt for tiltaksplanen er ny rutestruktur som vil bli innført i Bergen i løpet av 2010 og Denne differensierer mellom: Stamlinjer: Disse linjene utgjør ryggraden i kollektivsystemet og skal ha høy frekvens og god kapasitet. Det skal være avganger hvert 10. minutt på dagtid, og enda høyere frekvens i rushtiden. Disse vil gå mellom de største reisemålene og langs de mest trafikkerte transportkorridorene. Bylinjer: Hver bydel i Bergen vil ha et eget lokalnett som gir et godt reisetilbud internt i bydelen. Disse skal og korrespondere med stamlinjer og forstadslinjer. Forstadslinjer: Disse linjene skal dekke både Bergen og nabokommunene. Hovedfunksjonen er innenfor nærområder, og de skal dekke utvalgte terminaler, byttepunkter og andre sentrale reisemål. I tillegg skal de gi et godt tilbud mellom kommunesentra og Bergen sentrum. 6

7 Som grunnlag for arbeidet med tiltaksplanen er det utarbeidet noen prioriteringskriterier. Disse ligger til grunn for de tiltakene som inngår i planen. Tiltaksplanen vil i perioden ha hovedfokus på stamlinjene med etablering og oppgradering av høystandard infrastrukturtiltak i tilknytning til disse rutene. I tillegg vil en legge stor vekt på linjer som går inn mot byttepunkter med Bybanen for å legge til rette for en god utnyttelse av Bybanens kapasitet. Strakstiltak: Strakstiltak kan gjennomføres innenfor gjeldende regulering og er tiltak der en ikke trenger grunnerverv. Disse tiltakene kan i stor grad gjennomføres innen ett to år. Tiltak der reguleringsprosessen er startet har et noe lengre tidsperspektiv, men kan trolig realiseres innen to tre år. Tiltak som gir effekt i forhold til stamlinjenettet: Stamlinjene skal utgjøre ryggraden i kollektivsystemet, og stå for en effektiv trafikkavvikling. Tiltak som vil gi effekt i forhold til disse er derfor spesielt viktige for å sikre en reisetid som kan konkurrere med bil. Tiltak som gir synergieffekter mellom gang/sykkel, trafikksikkerhet og kollektivtransport Tiltak som gir synergieffekter i forhold til Bybanen: Et effektivt kollektivtilbud inn mot Bybanen er viktig for å gi en god utnyttelse av Bybanens kapasitet. En sentral del i denne tiltaksplanen er tiltak som bedrer kollektivtrafikkens fremkommelighet. Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at det er en rekke tiltak og trender som ikke kommer inn under denne planen. Planen tar for seg infrastrukturtiltak, men det er også en del andre forhold som vil påvirke fremkommeligheten til kollektivtrafikken. Noen eksempler på dette er: Nytt billetteringssystem: En betydelig del av bussenes forsinkelse skjer i forbindelse med opphold på holdeplass. Nytt billetteringssystem innføres i Bergen i Et grunnleggende mål med dette systemet er å redusere opphold på holdeplass. Køprising: Køprising eller tiltak med tilsvarende effekt skal innføres innen 2013 i følge søknaden til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Slike tiltak vil kunne bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken ved å redusere køer i rushtiden. Anleggsarbeid: Anleggsarbeid som medfører omkjøringer og omveger vil kunne hindre fremkommeligheten til kollektivtrafikken. På den andre siden gjelder dette også for bilen, og bygging av Bybanen var trolig en av årsakene til nedgang i biltrafikken til og fra Bergen sentrum i Generell trafikkvekst: Den generelle trafikkveksten vil føre til økte fremkommelighetsproblemer dersom tiltak ikke settes i verk for å dempe denne veksten. Dette gjør også at det må settes i gang ytterligere tiltak for å bedre kollektivtrafikkens fremkommelighet, ikke bare opprettholde den. 7

8 Foto: Skyss/Morten Wanvik 8

9 2 HOVEDMÅLSETTINGER KNYTTET TIL KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2.1 Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø Bergensprogrammet ble utarbeidet som en langsiktig plan for å gi svar på Bergens transportutfordringer. Bakgrunnen var en sterk trafikkvekst som har gitt et betydelig press på transportsystemet samtidig som kollektivandelen har gått ned. Overordnede målsettinger i Bergensprogrammet for å snu denne trenden er: Trafikkveksten skal dempes Byutviklingen skal gi mindre transportbehov Større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken De investeringer som er gjort i infrastruktur skal utnyttes bedre Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress Det skal etableres et sammenhengende gang og sykkelveinett Det skal skje færre trafikkulykker Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Bergensprogrammet gjennomføres som et samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. 2.2 Strategidokument for kollektivtrafikken Strategi for kollektivtrafikken i Bergen ble utarbeidet i 2005 som et underlag for Bergen kommunes arbeid med å utvikle kollektivtilbudet i Bergen. Den overordnede visjonen for den langsiktige utviklingen av kollektivtrafikken i Bergen i dette dokumentet er: Et miljøvennlig og effektivt kollektivtilbud som det er enkelt å bruke, og som sikrer trafikantene en hurtig, forutsigbar og komfortabel reise til alle viktige målpunkt, både i og utenfor rush. I tillegg forelås noen konkrete målsettinger: 50 % økning av kollektivreisene Full framkommelighet på alle hovedtraseer (at kollektivtrafikken går tilnærmet upåvirket av biltrafikken, slik Bybanen vil gjøre) I forbindelse med at ansvaret for kollektivtrafikken i Bergen ble flyttet fra Bergen kommune og tilbake til Hordaland fylkeskommune, utarbeidet fylkeskommunen i 2007 et dokument for å stadfeste målsettinger, strategier og rutestruktur for kollektivtransporten i Bergensområdet. Dette dokumentet bygger i hovedsak på Strategi for kollektivtrafikken i Bergen, og de samme konkrete målsettingene legges til grunn her. 2.3 FREM Bergen FREM Bergen ble startet i regi av Bergensprogrammet i 2006 på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Bakgrunnen for arbeidet var et ønske om å få vurdert mulighetene for å gjennomføre et prosjekt etter samme modell som Frem arbeidet i Oslo der målsettingen er 20 % raskere kollektivtrafikk på stamlinjene. En rapport med forslag til tiltak langs stamlinjer i Bergen ble ferdigstilt i På enkelte linjer ble det konkludert med at målsettingen om 20 % raskere kollektivtrafikk kunne nåes, mens de foreslåtte tiltakene på andre linjer ikke oppnådde like god effekt. 9

10 2.4 Kollektivterminalplan for Hordaland Kollektivterminalplanen for Hordaland ble utarbeidet av Hordaland fylkeskommune i Planen tar for seg status for terminalene, og angir samtidig følgende mål for kollektivterminalene i fylket: God komfort og trygghet ved opphold i terminalområdet (trivelige venterom, sørvisfasiliteter, god belysning, bemannede funksjoner, overvåkning, vakthold) God tilgjengelighet for kollektivtrafikantene som ferdes i terminalområdet (trygge ganglinjer til/fra og inne i terminalområdet, fysisk tilrettelegging for funksjonshemmede etc.) God fysisk tilrettelegging for omstiging mellom transportmidlene (korte avstander, trygge ganglinjer, god oversikt) Oversiktlig og presis ruteinformasjon til trafikantene Vedlikehold og renhold slik at terminalene fremstår som trivelige og velstelte Effektivt kjøremønster inn og ut fra terminalene uten ekstra strafferunder Høy estetisk standard, med høye krav til arkitektonisk utforming på bygninger, interiør og uterom 2.5 Innfartsparkering Bergensområdet Innfartsparkering i Bergensområdet ble utarbeidet i 2008 i regi av Bergensprogrammet. Rapporten gir en oversikt og vurdering av samlet tilbud, samt strategier for innfartsparkering for bil og sykkel. Det er foreslått at innfartsparkering skal: Være del av en samlet transportstrategi for Bergensområdet Bidra til å øke antall kollektivreisende Redusere bilbasert transportarbeid Bidra til redusert antall parkeringsplasser for arbeidsreiser i sentrale byområder Rettes særlig mot arbeidsreiser Bidra til økt bruk av sykkel som transportmiddel til holdeplasser 2.6 Klima- og energihandlingsplan for Bergen Bergen kommune har utarbeidet forslag til Klima og energihandlingsplan for Bergen. Denne er i skrivende stund på høring. Planen tar for seg status, samt strategier og mål for ulike temaområder. Målsettinger som er relevante i denne sammenhengen er: Videre utbygging av Bybanenettet Bedre fremkommelighet for kollektivtransporten Bedring av kollektivtilbudet Sikre klimahensyn i overordnet areal og transportplanlegging 2.7 Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland ble vedtatt av Hordaland fylkesting i Noen viktige målsettinger i forhold til kollektivtransport er: Klimagassutslipp: Utslipp av klimagasser i Hordaland skal reduseres med 22 % innen 2020 i forhold til 1991 (30 % i forhold til 2007) og 30 % innen 2030 i forhold til 1991 Personreiser: Minst 70 % av alle personreiser i Bergensregionen skal i 2030 skje enten gjennom bruk av kollektivtransporten eller være basert på bruk av fornybar energi. 2.8 Nasjonal transportplan (NTP) Nasjonal transportplan (NTP) omfatter mål og strategier for transportpolitikken i perioden. De transportpolitiske målene for de største byområdene er å: Redusere rushtidsforsinkelsene for næringslivets transporter Redusere rushtidsforsinkelsene for kollektivtransporten Fremme en mer pålitelig kollektivtransport I tillegg er et viktig overordnet mål i NTP at kollektivtransportsystemet skal bli mer universell utformet. 10

11 Foto: Skyss/Morten Wanvik 11

12 3 RESULTATMÅL FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR Overordnede målsettinger Et viktig overordnet mål frem til 2020 er en passasjervekst på 50 %. En forutsetning for å nå dette målet er en årlig vekst i passasjerantallet, og en total vekst på 14 % i perioden Tabellen under viser mål for perioden : RESULTATMÅL Økning i antall kollektivreiser 2 % 4 % 4 % 4 % 14 % 3.2 Fremkommelighetstiltak Økt fremkommelighet for kollektivtrafikken er et viktig virkemiddel for at den skal kunne øke sin konkurranseevne overfor bil, og for å nå målet om 50 % flere kollektivreisende innen Full fremkommelighet blir forstått som at bussen skal gå tilnærmet upåvirket av biltrafikken. I prosjektet FREM Bergen var det en målsetting om 20 % raskere kollektivtrafikk. Denne målsettingen bør opprettholdes for tiltaksperioden. Den forventede trafikkveksten vil derimot skape økte fremkommelighetsproblemer i perioden dersom det ikke settes i verk tiltak. Det viktigste tiltaket for å bedre fremkommeligheten er kollektivfelt, og etablering av flere kollektivfelt er hovedfokus i tiltaksperioden. Tabellen under viser mål for perioden : RESULTATMÅL Nye opparbeidede kollektivfelt (meter) Knutepunkt/terminaler/holdeplasser Oppgradering og utbedring av holdeplasser og terminaler bidrar til å gjøre kollektivtransporten mer tilgjengelig og attraktiv. Universell utforming er spesielt vektlagt, men oppgradering er også viktig for å bedre fremkommeligheten for bussene, hindre materielle skader på bussene og for å bedre ventefasilitetene for de reisende. I tiltaksperioden legges det vekt på holdeplasser langs stamlinjene og terminaler. Målet er at 80 % av holdeplassene og 85 % av terminalene skal bli oppgradert til å være universelt utformet i så stor grad det er mulig i løpet av perioden. Tabellen under viser mål for perioden : RESULTATMÅL Antall bussholdeplasser tilrettelagt for universell utforming Antall terminaler tilrettelagt for universell utforming Med 2005 som referanseår 12

13 3.4 Innfartsparkering for bil og sykkel Innfartsparkering for bil og sykkel inngår i en samlet transportstrategi for Bergen der en ønsker å legge til rette for at folk bruker bil eller sykkel til nærmeste kollektivknutepunkt og reiser kollektivt videre til reisemålet. Hovedfokus i tiltaksperioden vil være innfartsparkering for bil ved viktige knutepunkt/terminaler og sykkelparkering ved terminalene og viktige holdeplasser langs stamlinjene. Tabellen under viser mål for perioden : RESULTATMÅL Antall nye innfartsparkeringsplasser for bil Antall nye innfartsparkeringsplasser for sykkel Informasjonstiltak/sanntid Helhetlig, tydelig og enkel trafikantinformasjon er avgjørende for å få flere til å reise kollektivt. Skyss holder på å utvikle et nytt system for trafikantinformasjon som skal gi et betydelig bedre system enn i dag. Trafikantinformasjonstiltak som faller inn under infrastruktur er sanntidsinformasjon og informasjonssøyler. Alle holdeplasser langs stamlinjer skal ha informasjonssøyler, mens det pågår et arbeid for å vurdere hvor mange holdeplasser som skal ha sanntidsinformasjon. Viktige holdeplasser utenfor stamlinjenettet skal også vurderes i forhold til informasjonssøyler og sanntidsinformasjon i perioden. Tabellen under viser mål for perioden : RESULTATMÅL Terminaler med søyler Holdeplasser stamlinjer med søyler Terminaler med sanntid Holdeplasser stamlinjer med sanntid Bergensprogrammet Tabellen under viser midler til disposisjon i perioden fra Bergensprogrammet (tall hentet fra planog byggeprogrammet). Til disposisjon Til disposisjon Kollektivtiltak 37 mill 76 mill 69 mill 12 mill 194 mill En stor del av midlene er bundet opp i pågående prosjekter. Bystasjonen er under ombygging i denne perioden og 100 millioner av den totale summen for perioden vil gå med til dette prosjektet. Ombygging har en ramme på omlag 200 millioner kroner, og det er lagt opp til at den resterende halvparten finansieres med statlige midler. I praksis forskutterer fylkeskommunen 100 millioner, og vil søke om å få disse refundert fra det statlige riksvegbudsjettet i perioden Dersom søknaden ikke blir innvilget vil det kunne påløpe ytterligere 100 millioner over sekkepostene i Bergensprogrammet. 13

14 Tabellen under viser midler til pågående prosjekter i 2010, samt restbehov for finansiering etter TILTAK TIL DISPOSISJON 2010 RESTBEHOV ETTER 2010 Utkjøring Åsane terminal Kollektivtiltak Fyllingsdalen sør Kollektivtiltak Fyllingsdalen nord Opprustning holdeplasser Terminalopprustning Åsane og Loddefjord 2 mill 4,5 mill 3,5 mill 5 mill 18 mill Bystasjonen 1 mill 99 mill Kollektivknutepunkt sentrum Diverse kollektivtiltak 2 mill 1 mill Sum 37 mill 99 mill Hordaland fylkeskommune behandlet på møte i fylkestinget sak om finansiering av oppgraderingen på Bystasjonen og gjorde følgende vedtak: 1. Fylkestinget viser til eiga sak om teknisk forprosjekt for oppgradering av Bystasjonen, og legg til grunn eit samla finansieringsbehov på 190 mill. kroner. 2. Fylkestinget godkjenner byggestart for oppgradering av Bystasjonen (nordre del) som er kostnadsrekna til 110 mill. kroner, med grunnlag i finansiering over Bergensprogrammet. 3. Fylkestinget viser til at Bystasjonen er eit sentralt kollektivknutepunkt som ligg i direkte tilknyting til riksveg, og legg til grunn at inntil 50 % av prosjektet vert finansiert over det statlege riksvegbudsjettet, jf. forslag i Handlingsprogram (19) for fylkesvegnettet i Hordaland. 4. Fylkestinget ber fylkesrådmannen starte forhandlingar med statlege styresmakter om restfinansiering av prosjektet (søre del), kostnadsrekna til 80 mill. kroner. 5. Fylkestinget ser det som viktig å gjennomføre heile prosjektet i samanheng, og legg til grunn at fylkeskommunen kan forskottere den statlege delen av finansieringa. Det er ein føresetnad for ei eventuell forskottering at midlane vert refundert i handlingsprogramperioden Fylkestinget ber om å få framlagt ny sak om restfinansiering (søre del) når forhandlingar med staten er gjennomført. 3.7 Belønningsordning for kollektivtransport i større byområder Gjennom belønningsordningen for bedre kollektivtransport om mindre bilbruk i større byområder er det søkt om en 4 årig tildeling av belønningsmidler for Prioriterte tiltak som det er søkt om midler til i perioden omfatter også infrastruktur for kollektivtransport som etablering av kollektivfelt, etablering av system for sanntidsinformasjon og informasjonssøyler og sykkelparkering. TILTAK Sum 55 mill 88 mill* 69 mill* 71 mill* *Tallene fra er hentet fra Søknad til Belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområda Bergensområdet Samferdselsdepartementet har tildelt 55 millioner kroner for 2010, men åpner for at det kan inngås en fireårig avtale fra I årsbudsjettet for 2010 vedtok fylkestinget at 25 mill.kr. av belønningsmidlene skal brukes til drift av kollektivtrafikken. Fordelingen av de resterende belønningsmidlene for 2010 ble bestemt av fylkesutvalget i Hordaland fylkeskommune på møte den og kommer fram av tabellen under. 14

15 Fordeling av tildelte belønningsmidler for 2010 Drift av kollektivtrafikken Bybanen byggjetrinn 3 Sykkelparkering og andre terminaltiltak Oppgradering av holdeplasser og trafikantinformasjon på de fire stamlinjene i Bergen Fremkommelighetsttiltak for kollektivtransporten Innfartsparkering (og utenfor Bergen kommune) Sum Kostnad 25 mill 15 mill 5 mill 4 mill 2 mill 4 mill 55 mill Som det framgår av tabellen vil 15 mill. kr. av de tildelte belønningsmidlene være oppstartsfinansiering av prosjektering og grunnerverv av byggetrinn 3 av Bybanen. De resterende 15 mill.kr. er tenkt til å styrke eksisterende og allerede prioriterte tiltak i Bergensprogrammet, i tillegg til å bidra til etablering av innfartsparkeringsplasser utenfor Bergen kommune. 3.8 Tilgjengelighetsmidler Tilgjengelighetsmidler for Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring (BRA) fordeles årlig av Samferdselsdepartementet. For tiltak i Bergen er det tildelt midler for 2010 som angitt i tabellen under. Søknaden for 2011 er på totalt 33 millioner kroner. 15 millioner kroner er til tiltak i Bergen. Det legges inn tilsvarende søknadsbeløp for 2012 og TILTAK Informasjonssøyler i Bergensområdet Oppgradering gangtraseer til holdeplasser på stamlinjene til UUstandard Videreføring av sjåførkurs i universell utforming ,65 mill 0,5 mill 0,28 mill Til disposisjon Totalt 2,43 mill 15 mill 15 mill 15 mill 47,43 mill 15

16 3.9 Riksvegbevilgninger Riksvegbevilgninger for perioden er vist i tabellen under: TILTAK Holdeplasser E39 Os Nesttun Holdeplasser Vågsbotn Gjervik Kollektivfelt E39 Osvegen (Elvenes til Skjoldskiftet) Kollektivfelt E39 Skjoldskiftet Oppgradering av terminaler Kollektivfelt E39 Vågsbotn (Åsane mot Eikås) Til disposisjon ,2 mill 4 mill 7,2 mill 5,1 mill 5,1 mill 25,7* mill 25,7* mill 5,1* mill 5,1* mill 12 mill 3 mill 15 mill 4,1 mill 4,1 mill Totalt 46 mill 12,1 mill 4,1 mill 0 62,2 mill *Annen finansiering enn stat 3.10 Hordaland fylkeskommune I Hordaland fylkeskommune sin økonomiplan for er det satt av midler til investering i sanntidssystem. Tabellen under viser bevilgninger for TILTAK Til disposisjon Sanntidssystem 10 mill 20 mill 20 mill 20 mill 70 mill 16

17 4 STATUS, BEHOV OG TILTAK 4.1 Fremkommelighetstiltak Status og behov Tiltak som bedrer fremkommeligheten til kollektivtransporten er et av de mest lønnsomme kollektivtiltakene. Det er beregnet at 20 % økt hastighet i rushtiden kan gi 5 % reduserte kostnader for kollektivtransporten. 2 Forvaltningsreformen innebærer at fylkeskommunen blir en mye større vegeier gjennom at øvrige riksveier blir overført fra staten til fylkeskommunene. Ved å se drift av kollektivtrafikken i sammenheng med investeringer i infrastrukturen som gir kollektivtrafikken bedre fremkommelighet kan fylkeskommunen spare driftskostnader og samtidig gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt. Et mer attraktivt kollektivtilbud vil gi flere passasjerer og mer inntekter. I Oslo har Ruter beregnet at 20 prosent økt reisehastighet vil bety en kostnadsreduksjon på cirka 100 millioner kroner i året. I tillegg vil økt attraktivitet og innsparte kostnader for de reisende tilsvare minst 200 millioner kroner per år. I København har Movia beregnet at hver gang gjennomsnittshastigheten faller med 0,1 km/t i bussystemet koster det ca 12 millioner dkr ekstra i årlige driftskostnader. Fremkommelighetstiltak omfatter tiltak som kollektivfelt og bussveger, sambruksfelt, aktiv signalprioritering (ASP) i lyskryss, holdeplassoppgraderinger og utbedring av vegbane. En viktig målsetting er at kollektivtrafikken skal gå tilnærmet upåvirket av biltrafikken slik Bybanen gjør. Det er viktig å presisere at en betydelig del av forsinkelser for kollektivtrafikken i Bergen er knyttet til opphold på holdeplass. Det er forventet at denne vil gå ned som følge av nytt billetteringssystem og oppgradering av holdeplasser og terminaler. Gjennom FREM arbeidet ble det anbefalt en rekke tiltak som ville bedre fremkommeligheten på stamlinjene i Bergen. De fleste av disse tiltakene er ferdigstilt eller er i prosess for å bli gjennomført. Tiltak som gjenstår er forlengelse av avkjøring til holdeplass i Eidsvåg og oppgradering av holdeplasser. Fremkommelighetstiltak er spesielt viktig på stamlinjene og på strekningene der det går busser inn mot byttepunkt med Bybanen. Følgende stamlinjer inngår i den nye rutestrukturen i Bergen: Linje 1: Bybanen: Nesttun Byparken Linje 2: Birkelundstoppen Strandkaiterminalen Linje 3: Støbotn Lægdene Linje 4: Flaktveit Varden Linje 5: Åsane terminal Vadmyra/Storavatnet terminal KOLLEKTIVFELT/BUSSVEG Egne kollektivfelt eller bussveger er svært effektive virkemidler for å bedre fremkommeligheten til kollektivtransporten. Kollektivfelt gjør at bussene kan gå tilnærmet upåvirket av køer, mens bussveger kan gi snarveger der busslinjene avkortes. Begge tiltak gir redusert reisetid, og vil bidra til at kollektivtrafikkens konkurranseevne overfor bil vil bedres. AKTIV SIGNALPRIORITERING Aktiv signalprioritering (ASP) har som mål å redusere forsinkelsen i lyskryss ved å prioritere kollektivtrafikken. Dette gjøres ved at trafikklyset raskere skifter til grønt, eller at grønntiden forlenges, til bussen eller banen har passert. En forutsetning er at systemet kan lokalisere de aktuelle kjøretøyene. I Oslo har alle lyskryss med kollektivtrafikk (285 anlegg) fått aktiv signalprioritering. SAMBRUKSFELT Sambruksfelt innebærer at ett felt blir reservert for kollektivtransport og biler med minst en passasjer. En slik ordning ble innført på alle innfartsårene i Bergen som et strakstiltak mot lokal luftforurensing i januar Norheim, Bård Samfunnsøkonomisk analyse av kollektivtransportens inntektsgrunnlag. Alternativ finansiering av transport i by Delrapport 4. TØI rapport 767/

18 Kartet viser de 7,1 km eksisterende kollektivfelt og der det foreligger godkjent reguleringsplan for slike tiltak i Bergen. Kartet tar og opp i seg de kollektivfeltene som er under planlegging/vurdering og eksisterende sambruksfelt på Flyplassveien. 18

19 Figur 1 Stamlinjer i den nye rutestrukturen i Bergen Videre følger en kort gjennomgang av sentrale utfordringer knyttet til fremkommelighet for ulike deler av Bergen. Reisetidsmålingene det vises til er målt over et kort tidsrom og er derfor mangelfulle, men gir et bilde av tendenser på viktige strekninger. 3 Tabellen viser hvilke tiltak som er i gang og vurdering av behov fremover. 3 Data for reisetid er hentet fra rapporten Vurdering av aktiv signalprioritering (ASP) i Bergen, Bergensprogrammet,

20 Bergen vest: Stamlinjer i Bergen vest går fra Bergen sentrum til Vadmyra, Storavatnet terminal og Varden. Det er gjennomført målinger av forsinkelser i kjøretiden mellom Loddefjord og sentrum og Skarphaugen og sentrum i rushtiden. På førstnevnte strekning er det spesielt forsinkelser i retningen mot sentrum (3 minutter/30 %), mens det mellom Skarphaugen og sentrum er betydelige forsinkelser i begge retninger (4 minutter/40 % og 3,5 minutter/48 %). Bergen nord: Stamlinjer i Bergen nord går fra Støbotn og Flaktveit til Bergen sentrum. Målinger av forsinkelser i kjøretiden i rushtiden mellom Eikevegen og sentrum viser at det er betydelige forsinkelser i retningen fra sentrum (4,5 minutter/42 %), mens forsinkelsene er mindre i motsatt retning (3 minutter/27 %). Bergen sør: Bybanen åpnet juni 2010, og gir et godt og effektivt tilbud mellom Nesttun og Bergen sentrum. Bussene skal i første rekke sikre et effektivt tilbud inn mot Bybanen. I tillegg går stamlinje 2 fra Birkelundstoppen til Strandkaiterminalen. Det er etablert flere kollektivfelt langs denne strekningen de siste årene, noe som har bidratt til å bedre fremkommeligheten. Fra sentrum til Birkelundstoppen er forsinkelsen i kjøretiden i rushtiden registrert til kun 30 sekunder eller 3 %. Mot sentrum er det imidlertid forsinkelser på 5 minutter, eller 33 %, i rushtiden. BUSSVEG/KOLLEKTIVFELT FV 540 Fyllingsdalen STATUS OG BEHOV - Kollektivfelt under realisering i sør og nord, ferdigstilles i løpet av Oppstart reguleringsplan juni 2010 for resterende strekning VEST SØR Vadmyra Olsvikkjenet RV 555 Drotningsvik Breiviksskiftet E39 Osvegen (Skjoldskiftet Elvenes) FV 181 Apeltunvegen FV 585 Nattlandsvegen Bergen sentrum Haukeland sykehus RV 580 Fanavegen - Mulighetsanalyse for bussveg ferdig august Det må utarbeides reguleringsplan med utgangspunkt i denne. - Reguleringsplan for kollektivfelt vedtatt mars Mulig binding mot nytt Sotrasamband. - Reguleringsplan for kollektivfelt vedtatt i Deler av kollektivfeltet bygges i 2010 som en del av 2. byggetrinn for Bybanen. - Reguleringsplan for kollektivfelt vedtatt 2008, bygges som en del av 2. byggetrinn for Bybanen - Kollektivfelt ferdigstilles 2010/ Kollektivfelt Landåsvegen Haukeland sykehus (600 meter) ferdigstilt Planforslag under utarbeidelse for strekningen fra Mannsverk til Hagerups vei som ikke omfatter kollektivfelt, prosess rundt avklaring av behov og løsninger foregår - Behov for nye målinger av forsinkelser for å kunne vurdere nytte av kollektivfelt på strekningen - Mulighetsstudie for bussveg ferdig april Reguleringsplan for Rådal/Lagunen er under arbeid. Statens vegvesen har kommet med innspill om kollektivfelt inn mot Lagunen terminal fra sør for å sikre busser inn og ut av terminalen. E 16 Vågsbotn - Reguleringsplan for kollektivfelt fra Blindheim mot Vågsbotn er under arbeid NORD FV 242 Liamyrane - Reguleringsplan for kollektivfelt vedtatt Utkjøring Åsane terminal E39 - Forprosjekt ferdig første halvår 2010, og kollektivfeltet vil stå ferdig i løpet av

21 ANNET Aktiv signalprioritering (ASP) Strekningsvise fremkommelighetstiltak Sambruksfelt hovedårer Andre utredninger STATUS OG BEHOV - Rapport med vurdering av effekt av ASP på flere stamlinjestrekninger ble ferdigstilt mars Den konkluderer med at det ikke er hensiktsmessig med ASP i Bergen sentrum, men at det er et forbedringspotensiale på linje 2 og 3/4 nord ved bruk av ASP. Foreslår ellers tilfartskontroll Nattlandsvegen/Landåssvingen, samt envegskjøring Landåsvegen, å slå sammen to T kryss RV 555 vest for Sotrabroen til et signalregulert kryss og tilfartskontroll på på rampene RV 555 ved Drotningsvik. - Nye signalanlegg som settes opp i Bergen skal etableres med mulighet for fremtidig ASP. - Analyse av stamlinjer ble gjennomført gjennom FREM Bergen og det ble foreslått kortsiktige og langsiktige fremkommelighetstiltak. De fleste av de kortsiktige tiltakene er gjennomført. - Ny utredning med vurdering av behov for fremkommelighetstiltak langs linje 4 og 5 skal ferdigstilles desember Mer informasjon om behov langs disse strekningene vil foreligge ved ferdigstillelse av utredningsarbeidet. - En bør vurdere om det skal settes i gang tilsvarende utredninger langs flere stamlinjer/strekninger. - Sambruksfelt RV 580 Flyplassvegen ble innført som en prøveordning i 2008, og det skal gjennomføres en ny evaluering innen utgangen av Sambruksfelt på nordre, søndre og vestre innfartsåre ble gjennomført som strakstiltak mot lokal luftforurensing i januar og februar Statens vegvesen sin evaluering av strakstiltakene ble ferdigstilt mai Konklusjonen var at sambruksfeltene reduserte trafikkmengden med 5 %, og bedret fremkommeligheten for kollektivtrafikken på søndre og nordre innfartsåre med 5 6 minutter. Med lenger varighet ville trolig effektene vært større. Det anbefales imidlertid ikke i denne rapporten å etablere sambruksfelt som permanent ordning på nordre og vestre innfartsåre med den utformingen de hadde vinteren 2010, hovedsakelig av trafikksikkerhetshensyn. - Det er nødvendig å opparbeide en planreserve i løpet av perioden, og det bør derfor utarbeides mulighetsstudier og skisseprosjekter som grunnlag for å vurdere nye, konkrete fremkommelighetstiltak. Tiltak KOLLEKTIVFELT FV 540 Fyllingsdalen 350 m (nord) 270 m (sør) 2400 m (nord) 1400 m (sør) m FV 181 Apeltunvegen 150 m 150 m E 39 Osvegen 100 m 350 m 450 m Bussveg Bergen sentrum Haukeland sykehus E 39 Åsanevegen utkjøring terminal m m 100 m 100 m FV 242 Liamyrane 350 m 350 m FV 585 Nattlandsvegen m m Bussveg Vadmyra Olsvikkjenet 350 m 350 m RV 555 Drotningsvik Breiviksskiftet RV 580 Fanavegen (Rådal/Lagunen) 900 m 900 m 200 m 200 m E 16 Blindheim Vågsbotn 500 m 500 m E 39 Åsanevegen forlengelse avkjøring holdeplass Eidsvåg 150 m 150 m Sum kollektivfelt 620 m 500 m m m m 21

22 I tillegg til tiltakene i tabellen på forrige side vil det gjennomføres mindre tiltak i tråd med behov som avdekkes i utredningen av strekningsvise fremkommelighetstiltak og annet utredningsarbeid som settes i gang i perioden. Kostnader/ressursbehov TILTAK FV 540 Fyllingsdalen 15 mill FV 181 Apeltunvegen* E 39 Osvegen* E 39 Åsanevegen utkjøring terminal E 39 Åsanevegen forlengelse avkjøring holdeplass Eidsvåg 10 mill 14 mill 2 mill 1 mill Sum 15 mill 27 mill * Finansieres som en del av Bybanens 2. byggetrinn Foto: Skyss/Morten Wanvik 22

23 4.2 Knutepunkt/terminaler/holdeplasser Status og behov Oppgradering og utbedring av kollektivterminaler og holdeplasser er viktige tiltak for å gjøre kollektivtrafikken mer tilgjengelig og attraktiv. I Kollektivterminalplan for Hordaland blir terminaler definert som større holdeplasser/knutepunkt der det er overgang mellom ulike bussruter eller transportmiddel. Tabellen under viser antall holdeplasser langs hver av stamlinjene, samt antall unike holdeplasser. I antall unike holdeplasser er terminaler trukket ut, samt holdeplasser som betjener flere av stamlinjene. Ettersom bussene også har holdeplasser ved terminaler er disse inkludert i antall holdeplasser for de enkelte linjene og for totalt antall holdeplasser. STAMLINJE BUSS Linje 2: Birkelundstoppen Strandkaiterminalen Linje 3: Støbotn Lægdene Linje 4: Flaktveit Varden Linje 5: Åsane terminal Vadmyra/Storavatnet terminal Antall holdeplasser Totalt antall holdeplasser 397 Antall unike holdeplasser 257 HOLDEPLASSOPPGRADERING En rekke holdeplasser i Bergen er ikke tilfredsstillende utformet i henhold til Håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtrafikk på veg. Dette er i første rekke knyttet til universell utforming og holdeplassenes geometri. I tillegg er holdeplasser preget av dårlig vedlikehold. En undersøkelse av tiltakspakker viser at en fjerdedel av passasjerene er misfornøyde med informasjonen på holdeplassen og holdeplassens standard. I motsetning til en rekke andre byer hvor private reklamefirmaer har overtatt en stor del av ansvaret for vedlikehold mot reklameplass, har Bergen kommune ikke inngått en slik avtale. Dette gir utfordringer knyttet til å få finansiering til oppgradering av holdeplasser. Holdeplassutforming har også innvirking på kollektivtrafikkens fremkommelighet. Lavgulvsbusser i kombinasjon med opphøyde holdeplasser gir kortere holdeplasstid. I tillegg finnes det holdeplasstyper som gir bussen fortrinn i trafikken som utbygd holdeplass og timeglassholdeplass. Foto: Skyss/Morten Wanvik 23

24 Tabellen under viser en oversikt over terminaler i Bergen og en beskrivelse av status og vurdering av behov. TERMINALER Kollektivknutepunkt sentrum Bystasjonen Storavatnet Oasen Åsane Loddefjord Rådal/Lagunen Sletten Nesttun Arna Birkelandsskiftet Sandeide STATUS OG BEHOV Det gjøres i 2010 mindre oppgradering med fokus på bedring av terminalfunksjonen i Olav Kyrres gate og Christies gate. Binding mot å gjøre større oppgradering av området mot pågående arbeid på Strandkaien som gjør at det tidligst er mulig å starte opp større oppgraderinger i Det er behov for tiltak knyttet til universell utforming og trafikantinformasjon. Større ombygging startet i 2010 med fokus på universell utforming og bedring av terminalfunksjonen. Terminalen vil stå ferdig i Terminalen er i dårlig stand og er preget av dårlig vedlikehold. Den tilfredsstiller heller ikke krav til universell utforming. I tillegg er det behov for flere innfartsparkeringsplasser. Det er søkt om BRAmidler til oppgradering. Terminalen tilfredsstiller i dag ikke krav til universell utforming. I tillegg får bussene en ekstra strafferunde som er tidkrevende. Fyllingsdalen kulturråd har lansert idé som omfatter kulturhus i tilknytning til ny terminal. Oppgradering av terminalen med fokus på universell utforming og bedring av ventefasiliteter vil ferdigstilles i I tillegg skal det bygges en direkte utkjøring mot sør. Det er og planer om sykkelparkering, samt flere innfartsparkeringsplasser for bil. Ombygging av terminal er i gang med fokus på å tilfredsstille krav til universell utforming og for å bedre ventefasilitetene. Ferdig Ny terminal som er en del av 2. byggetrinn for Bybanen. Reguleringsplan foreligger. Sletten vil være et viktig byttepunkt mellom buss og Bybanen. Arbeid med reguleringsplan startet opp i Terminalen er en del av 1. byggetrinn for Bybanen og ble åpnet i Skal bli noe ombygget som del av 2. byggetrinn. Terminalen trenger oppgradering for å tilfredsstille krav til universell utforming. Terminalen trenger oppgradering for å tilfredsstille krav til universell utforming. Opprustning av terminalen er en del av 3. byggetrinn for Bybanen. Tidligere snuplass som ble opprustet til terminalen som en del av 1. byggetrinn for Ringveg Vest. Ferdigstilt Dolvik Ny terminal er etablert som en del av 1. byggetrinn for Ringveg Vest. Åpnet i En befaring i regi av Kollektivgruppen i Bergensprogrammet i 2010 avdekket en rekke utfordringer knyttet til utforming av holdeplasser i Bergen, og understreker behovet for oppgradering. En rekke holdeplasser oppfyller ikke kravene som er satt i Håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. Spesielt gjelder dette krav til universell utforming. I første rekke vil holdeplasser langs stamlinjene bli prioritert. Stamlinjene er ryggraden i kollektivtilbudet og betjener strekninger med stor etterspørsel. Holdeplasser langs disse linjene bør ha en høy kvalitet både når det gjelder utforming og trafikantinformasjon. Endeholdeplasser har i tillegg gjerne funksjoner som snuplasser og regulering av kjøretiden. For å kunne håndtere dette på en tilfredsstillende måte kreves en utforming som ivaretar alle funksjonene. Flere endeholdeplasser er derfor under prosjektering eller regulering. Høsten 2010 vil det bli tatt en gjennomgang av alle endeholdeplasser langs stamlinjene for å vurdere tiltaksbehov. 24

25 Tiltak TILTAK Kollektivknutepunkt sentrum Mindre tiltak under gjennomføring Prosjektering Ferdigstillelse Bystasjonen Gjennomføring Gjennomføring Gjennomføring Ferdigstillelse Storavatnet Prosjektering Gjennomføring Ferdigstillelse Oasen Åsane Ferdigstillelse Loddefjord Ferdigstillelse Lagunen Gjennomføring Gjennomføring Ferdigstillelse Sletten Nesttun Reguleringsplan startet opp Opprustet som del av Bybanens 1. byggetrinn Gjennomføring Ferdigstillelse Ferdigstillelse som del av Bybanens 2. byggetrinn Arna Prosjektering Gjennomføring Birkelandsskiftet Reguleringsplan under arbeid Reguleringsplan under arbeid Prosjektering Oppstart Sandeide Ferdigstillelse Dolvik Holdeplasser Universell utforming vil være et viktig satsingsområde i perioden. Håndbok 232 stiller krav til universell utforming av holdeplasser som gjelder blant annet kantsteinshøyde, bredde og lengde på plattform, stigningsforhold, ledelinje m.m. Eksisterende forhold som vegbredde og kurver kan gjøre at det på enkelte holdeplasser vil være vanskelig å oppfylle alle kravene håndboken stiller. Selv om universell utforming har vært et viktig prinsipp for de siste års holdeplassoppgraderinger, viser erfaringer at det er flere avvik fra håndboken. Det er nødvendig med en avklaring av hvilke holdeplasser som skal betegnes som universelt uformet; de som tilfredsstiller alle håndbokens krav eller også de som er oppgradert så godt det lot seg gjøre. I denne forbindelse bør det utarbeides noen indikatorer for hvordan universell utforming av holdeplasser skal måles. TILTAK Total antall 2010 UU i 2010 UU i 2013 Andel UU 2013 Terminaler % Holdeplasser stamlinjer % *Holdeplasser som er oppgradert til å være universelt utformet før 2010 kommer i tillegg 25

26 Kostnader/ressursbehov TILTAK Kollektivknutepunkt sentrum 1 mill Bystasjonen 1 mill 99 mill Storavatnet terminal 8 mill Åsane terminal 11 mill 1 mill 2 Loddefjord terminal 7 mill 1 mill 2 Rådal terminal 1 Nesttun terminal * Sandeide terminal 6,5 mill Holdeplasser 10 mill 24 mill 1 Finansieres av 2. byggetrinn av Bybanen 2 Belønningsmidler Foto: Skyss/Morten Wanvik 26

27 4.3 Innfartsparkering for bil og sykkel Status og behov Innfartsparkering knyttet til kollektivknutepunkt/terminaler skal legge til rette for kombinerte reiser der en benytter bil eller sykkel på første delen av reisen og reiser kollektivt videre. Oblatordning skal sikre at parkeringsplassene brukes av kollektivreisende, og en slik ordning er innført ved Åsane, Oasen, Lagunen og Nesttun. Mens innfartsparkering for bil i første rekke er knyttet til større kollektivknutepunkt, vil sykkelparkeringsplasser også være aktuelt ved større holdeplasser. Bruk av sykkel til holdeplasser er i dag svært lite utbredt i Bergen. Viktige grunner til dette er en svært lav sykkelandel, og dårlig tilrettelegging for sykkelparkering. En kartlegging fra 2008 viste at det var tilrettelagt totalt ca 120 sykkelparkeringsplasser i tilknytning til terminaler og holdeplasser i Bergen. INNFARTSPARKERING Fleksibilitet, reisetid og mulighet for dør til dør transport gjør at bilen ofte har fordeler som verken kollektivtrafikk eller sykkel alene kan stille opp mot. Innfartsparkering kan utvide kollektivtrafikken sitt influensområde, og utnytte de enkelte transportmidlenes fortrinn. Kombinerte reiser der kollektivtrafikkens fastsatte ruter kombineres med sykkelens og bilens aksjonsradius og fleksibilitet, kan endre konkurranseforholdet mellom transportmidlene. Innfartsparkering er langtidsparkeringsplasser i tilknytning til terminaler. Sykkel betjener et mer lokalt passasjergrunnlag enn bil, og det bør derfor opprettes sykkelparkeringsplasser ved viktige holdeplasser i tillegg til ved kollektivterminaler. I tiltaksperioden vil det prioriteres å etablere sykkelparkering på terminalene og viktige holdeplasser langs stamlinjene. I rapporten Innfartsparkering i Bergensområdet legges det til grunn et mål om at alle holdeplasser i prinsippet bør ha sykkelparkering. I tillegg bør terminaler ha lukkede, låsbare parkeringsplasser. I tiltaksplanen skilles det mellom enkle stativ og lukkede løsninger. Med enkle stativ menes stativer festet i grunn eller vegg. Stativene bør være overbygde for å sikre sykkel mot vær og vind. Lukkede løsninger vil være avlåste og/eller overvåkede parkeringsplasser. Dette kan for eksempel være sykkelbokser der hver sykkel plasseres i en låsbar enhet eller sykkelboder der det er plass til flere sykler i avlåste boder. Det er gjort en vurdering av sykkelparkering i tilknytning til terminaler 4, men det er ikke gjort tilsvarende vurdering for holdeplasser. En utredning av hvilke holdeplasser som bør ha sykkelparkeringsplasser og antall plasser er derfor nødvendig. I tillegg bør det gjøres en vurdering av hvilke type løsninger en bør ha på terminaler og holdeplasser, og hvordan disse skal driftes. INNFARTSPARKERING BIL STATUS OG BEHOV Nesttun terminal Storavatnet terminal Fyllingsdalen Åsane terminal - Nytt parkeringshus med 190 p plasser ble åpnet i august i I tillegg kommer 40 p plasser i Sandalsvegen p plasser i dag, sprengt kapasitet - Planer om utviding med 100 nye p plasser. Ferdig prosjektert, men behov for ny kostnadsvurdering - Ca 120 p plasser i dag, ledig kapasitet - Planer om ca 110 nye plasser på Skarphaugen. Ferdig prosjektert, behov for ny kostnadsvurdering - Ca 200 p plasser i dag, sprengt kapasitet - Planer om 80 nye p plasser i tilknytning til terminalen. I tillegg vurderes 400 midlertidige p plasser på C tomten. Arna - Ca 520 p plasser i dag, lite ledig kapasitet. Skjoldskiftet Rådal/Lagunen p plasser regulert i forbindelse med 2. byggetrinn for Bybanen. Ikke avklart hvor mange som vil realiseres, men mest sannsynlig ca p plasser i dag (leies av Lagunen), lite ledig kapasitet - Reguleringsplan for totalt p plasser i forbindelse med 2. byggetrinn for Bybanen foreligger. Planer om 186 p plasser i området mellom Fanavegen og Steinsvikvegen. Kan økes med bruk av parkeringshus. Ikke avklart hvor mange som vil realiseres totalt. Birkelandsskiftet - 85 p plasser i dag, mye ledig kapasitet 4 Rapporten Innfartsparkering i Bergensområdet, utgitt av Bergensprogrammet i

28 INNFARTSPARKERNG SYKKEL STATUS OG BEHOV 5 Nesttun terminal Åsane terminal Oasen terminal Arna terminal Rådal/Lagunen Storavatnet terminal - Ca 10 p plasser i dag - Nye sykkelparkeringsplasser inngår i oppgradering av terminalfunksjonen. Enkle stativ: 51, lukkede anlegg: 16 - Eidsvågstunnelen og sykling rundt Eidsvågneset er viktige barrierefunksjoner for sykling mellom Åsane og Bergen sentrum. Det bør derfor være stort potensial for bike and ride. - Sykkelparkeringsplasser er prosjektert, usikkert hvor mange som realiseres. Noe sykkelparkering vil bli realisert i forbindelse med oppgraderingen av Åsane terminal. - Ingen sykkelparkeringsplasser i dag - Løvstakktunnelen og stigningen over Melkeplassen er viktige barrierefunksjoner for sykling mellom Fyllingsdalen og Bergen sentrum. Dette gjør at det bør være stort potensial for bike and ride. - Terminalen vil ikke oppgraderes i tiltaksperioden, men det bør etableres en del enkle sykkelparkeringsplasser i påvente av ny terminal p plasser i dag - Bør være stort potensial for å sykle til terminalen og ta toget inn til Bergen sentrum - Behov for 40 nye p plasser. Enkle stativ: 0, lukkede anlegg: 40 - Sykkelparkering inngår i ny terminal i forbindelse med 2. bygetrinn for Bybanen p plasser er prosjektert. - 8 p plasser under tak i dag, innenfor areal til innfartsparkering - Behov for 40 nye p plasser. Enkle stativ: 20, lukkede anlegg: 20 Dolvik terminal - 10 p plasser under tak, etablert 2009 Sandeide - 8 p plasser, etablert 2010 Kollektivknutepunkt sentrum/bystasjonen Sletten Loddefjord Birkelandsskiftet - Det er generelt få sykkelparkeringsplasser i tilknytning til holdeplasser i sentrum, men det er noen stativer i tilknytning til Bybanen og ved Bystasjonen - Sykkelparkering inngår som en del av ombygging av Bystasjonen - Ingen sykkelparkeringsplasser i dag - Det er planer om 56 sykkelparkeringsplasser i forbindelse med nytt byttepunkt mellom Bybane og buss. Enkle stativ: 24, lukkede anlegg: p plasser i dag - Behov for ca 35 nye p plasser. Enkle stativ: 15, lukkede anlegg: 20 - Flere sykkelparkeringsplasser er under realisering som en del av oppgradering av terminalen - 40 p plasser i dag - Tilstrekkelig kapasitet Tiltak INNFARTSPARKERING BIL Nesttun terminal 230 p plasser 230 p plasser Storavatnet terminal 100 p plasser 100 p plasser Fyllingsdalen 110 p plasser 110 p plasser Åsane terminal 80 p plasser 400 p plasser 480 p plasser Arna 0 Skjoldskiftet 50 p plasser 50 p plasser Rådal/Lagunen 186 p plasser 186 p plasser Birkelandsskiftet 0 Sum 230 p plasser 290 p plasser 586 p plasser 50 p plasser p plasser 5 Tall er i hovedsak hentet fra rapporten Innfartsparkering i Bergensområdet, utgitt av Bergensprogrammet i

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 200001704-481 Emnekode: SARK-510

Detaljer

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201007745-19 Arkivnr. 831 Saksh. Iversen, Erlend Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.10.2011 13.10.2011 TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

Bystyret behandlet den 26. mai 2008 sak om innfartsparkering, sak 94-08, og fattet følgende vedtak:

Bystyret behandlet den 26. mai 2008 sak om innfartsparkering, sak 94-08, og fattet følgende vedtak: Byrådssak 431/14 Høring - strategi for innfartsparkering NIHO ESARK-03-201400030-365 Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune har ved epost 21. november 2014 sendt på høring rapporten «Strategi for innfartsparkering

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Vedlegg 4: Programområdemidler fylkesveg

Vedlegg 4: Programområdemidler fylkesveg Vedlegg 4: Programområdemidler fylkesveg 19.04. 2017 Innledning Byvekstavtalen for Bergen vil i første omgang være avgrenset til perioden 2018-2023, i samsvar med tidsperioden for gjeldende Nasjonal transportplan

Detaljer

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200706630-21 Arkivnr. 8211 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.09.2009 23.09.2009 INNFARTSPARKERING I

Detaljer

FRAMKOMST FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN I RUSHTRAFIKKEN

FRAMKOMST FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN I RUSHTRAFIKKEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200910797-36 Arkivnr. 831 Saksh. Iversen, Erlend Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 22.08.2012 28.08.2012 FRAMKOMST FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

Detaljer

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag

Detaljer

Byrådssak 1080 /17. Belønningsordningen - søknad om økte økonomiske rammer for 2017 ESARK

Byrådssak 1080 /17. Belønningsordningen - søknad om økte økonomiske rammer for 2017 ESARK Byrådssak 1080 /17 Belønningsordningen - søknad om økte økonomiske rammer for 2017 OHST ESARK-510-201429500-30 Hva saken gjelder: Samferdselsdepartementet viser i brev av 24. januar 2017 (vedlegg 1) til

Detaljer

Høring - Regional transportplan Hordaland med handlingsprogram

Høring - Regional transportplan Hordaland med handlingsprogram Byrådssak /12 Høring - Regional transportplan Hordaland 2013-2024 med handlingsprogram 2013-2017 NIHO ESARK-03-201200121-72 Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune har ved brev datert 30. april 2012

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Miljøløftet Tiltak og virkemidler Miljøløftet Tiltak og virkemidler Adelheid Nes, sekretariatsleder. 07.11.2017 Innhold Kort om byvekstavtalen i Bergen Målsettinger og porteføljestyring Tiltak og virkemidler Måloppnåelse 07.11.2017 Kort

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201000282-2 Emnekode: SARK-510

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/2021-6 Dato: 23.11.2010 BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM

Detaljer

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet 30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst Kollektivtiltak og fremkommelighet Seminar for erfaringsdeling Litteraturhuset i Bergen, 30. mai 2013 Bakgrunn for dagens seminar Skyss/HFK er i gang med et arbeid

Detaljer

Bli kjent med Bybanen

Bli kjent med Bybanen Bli kjent med Bybanen Foto og illustrasjon: Maritime Colours Vogn design: Paulussen side 2 side 3 Hvorfor bygger vi Bybanen? Vi bygger Bybanen fordi: Bergen blir en hyggeligere by å bo i. Vi som bor her

Detaljer

Regionmøte Nedre Romerike 26. april Nils Karbø

Regionmøte Nedre Romerike 26. april Nils Karbø Regionmøte Nedre Romerike 26. april 2019 Nils Karbø Nye fartsgrensekriterier og systematisk gjennomgang av fartsgrenser Dekkelegging 2019 Planer Romerike 2019 Trygging av skoleveger Trygging av skoleveger

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 200001704-469 Emnekode: SARK-510

Detaljer

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år Starten Hva er Bergensprogrammet? Svare på bysamfunnets miljø- og transportutfordringer

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt. Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune

Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt. Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune Dagens sambruksfelt i Bergen Rv 580 Flyplassvegen Tosidig sambruksfelt 3,3 km hver

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG

BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for samferdselssektoren

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for samferdselssektoren Saksframlegg Vår saksbehandler Erling Stein Aass, tlf. 32808699 Vår referanse 2013/3273-11 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for samferdselssektoren 11.09.2014 Vedlegg 1 Rapport. Fv. 283 Rosenkrantzgata.

Detaljer

Planprogrammet for Bergensprogrammet inneholder følgende innsatsområder og beløp (alle tall i 1000-kroner):

Planprogrammet for Bergensprogrammet inneholder følgende innsatsområder og beløp (alle tall i 1000-kroner): Dato: 16. desember 2010 Byrådssak /10 Byrådet Bergensprogrammet - plan- og byggeprogram for NIHO SARK-510-200001704-471 Hva saken gjelder: Bystyret behandlet den 26. juni 2010 handlingsprogram for Bergensprogrammet

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Til: Seksjon byutvikling v/ Nils Høysæter Kopi til: Etat for plan og geodata

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Til: Seksjon byutvikling v/ Nils Høysæter Kopi til: Etat for plan og geodata BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201125164-1 Emnekode: SARK-510 Saksbeh: KIAR Til: Seksjon byutvikling v/ Nils Høysæter Kopi til: Fra: Etat for plan

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Bergensprogrammet. Plan- og byggeprogram for 2010, handlingsprogram

Bergensprogrammet. Plan- og byggeprogram for 2010, handlingsprogram Dato: 9. februar 2010 Byrådssak /10 Byrådet Bergensprogrammet. Plan- og byggeprogram for 2010, handlingsprogram 2010-2013. MASR SARK-510-200700511-72 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette frem forslag

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover

Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover Samferdselskonferanse på Askøy 14. mars 2014 Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover Helge Eidsnes Regionvegsjef Alt var betre før... Arbeidet med Helleveien tok til i 1922,

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum Dato: 27. juni 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum NIHO SARK-5120-200819794-33 I byrådssak 141/11 om rullering av kommuneplanens arealdel,

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fremtidens byer, verksted areal og transport 22. august 2008 Belønningsordningen

Detaljer

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990

Detaljer

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Saksframlegg. Ny standard for utforming av bussholdeplass på kommunal veg

Saksframlegg. Ny standard for utforming av bussholdeplass på kommunal veg Saksframlegg Ny standard for utforming av bussholdeplass på kommunal veg Arkivsak.: 13/32707 Forslag til vedtak: Ved oppgradering eller etablering av nye holdeplasser på kommunal veg benyttes kantsteinstopp

Detaljer

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Saksbehandler: Trygve Johnsen / Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Trygve Johnsen / Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Trygve Johnsen / Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 14/9438-30 Dato: 29.09.2014 HØRING: ROSENKRANTZGATA - MULIGHETSSTUDIE â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Innfartsparkering for biler

Innfartsparkering for biler Innfartsparkering for biler Hvordan beskrives dette tiltaket i tiltakskatalogen? Ny giv for innfartsparkering? Statens vegvesen, seminar i Asker kulturhus 29.11.2013 Jan Usterud Hanssen Tiltakskatalogen?

Detaljer

Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy

Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy Godt grunnlag for en samordnet og helhetlig innsats i byområdene Sari Wallberg Kollektivforum 27. sep Byvekstavtaler er statens viktigste verktøy for

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Oppstart av kommunedelplan (plan ) og høring av planprogram

Kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Oppstart av kommunedelplan (plan ) og høring av planprogram BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Saksnr.: 201427487/1 Emnekode: ESARK-5120

Detaljer

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, søknad for Bergensområdet.

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, søknad for Bergensområdet. Dato: 31. januar 2010 Byrådssak 68/10 Byrådet Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, søknad for Bergensområdet. MASR SARK-510-201000282-4 Hva saken gjelder: Hva saken gjelder:

Detaljer

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016 Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2017-2020 7. november 2016 Agenda 09.00 09.15 Velkommen ved Fylkesrådmann Tron Bamrud 09.15 09.45 Presentasjon av handlingsprogram for samferdsel

Detaljer

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Hensikten med saken er å gi en felles høringsuttalelse fra de 5 kommunene og Buskerud fylkeskommune til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke

Detaljer

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 - innhold og prosess Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 innhold Agenda målsetting (foreløpig) organisering hovedtrekk

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune prioriterer følgende områder for

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Byvekstavtalen. Gjeldande avtale og prosess kring reforhandling

Byvekstavtalen. Gjeldande avtale og prosess kring reforhandling Byvekstavtalen Gjeldande avtale og prosess kring reforhandling 06.09.2018 Miljøløftet Partnarskap Erstattar Bergensprogrammet Består av byvekstavtalen og bompengepakken Gjennomføringsorgan for byvekstavtalen

Detaljer

Bybanen som byutvikler

Bybanen som byutvikler Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi

Detaljer

Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo

Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo Bymiljøavtaler og nullvekstmålet Nullvekstmålet fastsetter at veksten i persontransporten i storbyområdene

Detaljer

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010 Magnus Natås Konseptvalgutredning (KVU): 1. Statlig dokument Bestilt av Samferdselsdept. KVU er del av grunnlaget for regjeringsnotat om videre transportutvikling i Bergensområdet

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/13038-1 Arkiv: Dato: 24.05.13 Q80 ENDRING AV BUSSTRASÉ PÅ GULSKOGEN â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag til

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer

Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer Samferdselsavdelinga har ansvaret for: Nærare 3000 km fylkesveg (drift, vedlikehald, investeringar) Kollektivtilbod (strategiske val, planlegge rutetilbod

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim Finnes den perfekte bypakken??? «Myter og Fakta» «Vi vet hva som skal gjøres Nå er det bare å sette i gang?» «Behov for ulike doser medisin» Fra strategi

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/12363-1 Dato: 27.8.2012 ROSENKRANTZGATA FRA HAMBORGSTRØM TIL VÅRVEIEN, AUSTADVEIEN - PRINSIPPER FOR BUSSHOLDEPLASSER â INNSTILLING

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Arbeidsplan, revisjonstema og ambisjonsnivå

Arbeidsplan, revisjonstema og ambisjonsnivå Arbeidsplan, revisjonstema og ambisjonsnivå Handlingsprogram 2020-2023 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger bymiljopakken@vegvesen.no www. Bakgrunn

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Innledning. Plan og byggeprogrammet er i all hovedsak i samsvar med handlingsplaner for det enkelte programområde.

Innledning. Plan og byggeprogrammet er i all hovedsak i samsvar med handlingsplaner for det enkelte programområde. 1 Innledning I dette dokumentet er plan- og byggeprogrammet for 2011, samt forslag til handlingsprogram for perioden 2010-2013, slått sammen til ett dokument. Dokumentet gir en oversikt over de tiltak

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Fylkesvegplan for Oppland

Fylkesvegplan for Oppland Fylkesvegplan for Oppland 2018-2021 Dialogmøte Søndre Land kommune 15. mars 2016 Planlagt innhold Grunnlaget for ny fylkesvegplan Organisering av arbeidet og framdriftsplan Økonomiske rammer for fylkesvegplanen

Detaljer

Samferdselsprosjekt i Rogaland

Samferdselsprosjekt i Rogaland Samferdselsprosjekt i Rogaland Ledermøte RIF, onsdag 11. mars 2015 Stine Haave Åsland Vegavdeling Rogaland Region vest: NTP 2014-2023 Investeringer store riksvegsprosjekt (stat + bompenger) Rogaland: E39

Detaljer

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix Orientering for formannskapet i Fredrikstad 16.05.2019 Varslet utredningsområde, delt opp i to strekninger Seut Rolvsøy Rolvsøy Klavestad Fremdrift

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

BYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON

BYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON BYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON 2018 2021 Handlingsprogram Hva er handlingsprogram for bypakken? Handlingsprogram 2018 2021 tar utgangspunkt i forslag til Bypakke Nord-Jæren behandlet i fylkestinget 9.

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/5869-2 Dato: 27.05.2013 HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2 â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET:

Detaljer