samtideninnhold [3 2004]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "samtideninnhold [3 2004]"

Transkript

1 samtideninnhold [3 2004] 04 Ledelse: Å se mennesker KNUT OLAV ÅMÅS Norsk kultur 06 Norge: mektig middelkultur ESPEN YTREBERG Politikkens fremtid 17 Veien videre for kjedsomhetens nasjon KARIN YRVIN Politikkens fortid 26 Arbeiderklassen tur/retur. (ml)-bevegelsens sjølproletarisering JON IVAR ELSTAD Ledende kvinner, sladrende kvinner, alternative kvinner 37 Hva skal vi med likestilling i næringslivet? ELIN ØRJASÆTER 48 Det private er politisk! Sladder som kvinnelig maktspråk ANDERS GIÆVER 56 Den Alternative PÅL VEIDEN Informasjon og journalistikk 63 Ny verden, gammelt hus BIRGITTE KJOS FONN OG CHRISTINE PRÆSTTUN 75 Kvinnereporter i front bare til pynt? SIGRUN SLAPGARD Internasjonal politikk 83 Irak mellom despoti og demokrati INGER ØSTENSTAD OG HAWDAM SALIH JAF Intellektuell selvbiografi 93 Utdrag fra en historie om det sårede selv SIRI HUSTVEDT Litteratur 109 Streker, linjer, kanter, bånd HANNE ØRSTAVIK 118 A fitting room of one s own BHAKTI SHRINGARPURE OG SUSANNE HEDEMANN HIORTH 130 Poetokratiet rehabilitert, Kunnskapsforlaget refinansiert ESPEN SØBYE Film 141 Bush en gave til Hollywood MIKAEL GODØ Dikt 152 Sju nye dikt TERJE JOHANSSEN 155 Om forfatterne

2 leder Ledelse: Å se mennesker Det er tøffere å være leder enn noen gang, både i privat og offentlig sektor. Tempoet er skrudd opp, et råere konkurranseklima preger de fleste bransjer. Samtidig er fortsatt omorganisering mange konsulentfirmaers nøkkelord for bedrifter i vanskeligheter. Alt dette skaper nye krav til ledere om å fornye seg hele tiden for i det hele tatt å henge med. En fersk studie gjennomført av lederforumet for landsforeningene i Næringslivets Hovedorganisasjon, Nettverket Ledelse, avdekker at mer enn 60 % ønsker å ruste seg faglig til å takle omstillinger i organisasjonen. Ledelse er et fenomen som fascinerer. Når det fungerer, kan det løfte folk og organisasjoner til uante høyder. Når det ikke fungerer, går mennesker og arbeidsmiljøer på tomgang. Arne Selvik, programdirektør i Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges Handelshøyskole, hevder det er et problem at norske toppledere omgir seg med folk som ikke tør kritisere sjefen sin åpent, ikke engang når de er ledere selv: Ved å holde kjeft trygger de sine egne karrierer. ( ) Vi vet at mange ledere blir sinte og sure når noen snakker dem imot. De aller fleste preges av at de har dårlig tid og ønsker seg derfor ledere som kan være lojale og iverksette de beslutningene som tas. (Dagbladet ). Selvik har også gjort en undersøkelse som viser at ledere i store børsnoterte selskaper i Norge får de ærligste tilbakemeldingene fra sine egne voksne barn, særlig døtre. Alle ledergrupper trenger selvsagt lojalitet og beslutningskraft. Men konfliktskyhet reduserer mulighetene for læring i en organisasjon enten skyheten skyldes psykologiske faktorer hos ledere eller kommer av et organisasjonen ikke har strukturer eller arenaer for å fange opp problemer. Ja, kritikk og dissens må dyrkes som den normale og ønskelige tenkemåten. Det kan være slitsomt, men det er mer risikabelt å la være. Da får de destruktive konfliktene blomstre i uformelle sammenhenger, og de viktigste samtalene skjer bak lukkede kontordører. Er det noe konfliktskyhet produserer, er det konflikter. Ledelse handler om å se mennesker, og å oppnå resultater ved å få grupper til å fungere, internt og eksternt. Spesielt i kultur- og kunnskapslivet er det enkeltmennesker og deres ideer og kompetanse som er kapitalen. For sektoren er befolket av individualister som bare fungerer bra når de får medbestemmelse. Å bli sett på arbeidsplassen er et mer fundamentalt behov for arbeidstakere enn mange ledere forstår, eller har evne og kapasitet til å imøtekomme. Dårlig arbeidsmiljø mye på grunn av dårlig kommunikasjon er vårt største helseproblem. Dårlige sjefer som ikke gir tilbakemeldinger kan gi sine ansatte både ryggsmerter, nakkesmerter og hjertesykdom. Å ikke føle seg sett av sjefen er et minst like stort problem er et problem som mobbing, heter det i en reportasje i Dagsavisen 12. juni i år. Reportasjen viser hvor mye sosial støtte fra ledere har å si på en arbeidsplass. Prosjektleder Bente R. Tangen i Telefon for arbeidslivet sier det slik i samme avis: Det er veldig mange dårlige ledere på norske arbeidsplasser. De er ubetenksomme og overfladiske. De skjønner ikke hvor viktig det er at en arbeidstaker får tilbakemeldinger. Overraskende nok er dette et fortsatt under-

3 samtiden vurdert grunnprinsipp i ledelse: å være en lyttende, synlig, deltakende leder med høyt utviklet intuisjon for å se mennesker og å lese situasjoner. Banalt? Nei. Bare hvis det er banalt å innrømme at enkelte menneskelige egenskaper er en betingelse for å være en motiverende leder som setter medarbeidere og kollegaer i stand til å gjøre jobben bedre enn de trodde de kunne greie, lede seg selv, utvikle sine beste sider og danne slagkraftige, fungerende team. Menneskekunnskap og intuisjon er grunnleggende lederegenskaper, de kan rett og slett ikke overvurderes. Svikter det, hjelper det ikke å kunne utvikle visjoner og å være i stand til å ta upopulære, knalltøffe beslutninger. For da er ikke forutsetningene der: 1) den mentale forankringen av visjonene hos hver enkelt medarbeider, og 2) respekten som lederen må snakke frem for at det ikke skal bli en evig omkamp om beslutninger som ikke alle kan være like godt fornøyd med. De fleste av oss med erfaring fra mellomstore og store organisasjoner og institusjoner har opplevd at lederutvikling synes å innebære mange dager lange samlinger på høyfjellshotell eller i kuleste, friskeste fall på en eller annen hytte i ødemarka med rådyre, inntauede konsulenter som etter beste evne forsøker å presse sitt standardiserte organisasjonsutviklingsspråk nedover hodene på en arbeidsplass de ikke kjenner mer enn ganske overfladisk til. Bjørge Stensbøl har sagt noe relevant om dette. I to tiår har han arbeidet med leder- og talentutvikling i norsk toppidrett, og bidratt til å gjøre Norge til Europas tredje beste idrettsnasjon, sommer som vinter. I dag er han direktør for Human Resources i flyselskapet SAS Braathens. Han hevder at det i dag svikter i både lederes og medarbeideres evne til å stille gjensidige krav til hverandre. Man underutnytter det faktum at de ansatte selv kanskje er de aller beste til å utvikle sin leder. For de ser ham eller henne på aller nærmest hold, og vet hvordan han eller hun fungerer og ikke fungerer, langt hinsides det lederen kan ha av selvinnsikt. Stensbøl blir stadig forundret over hvor vanskelig det er for enkelte ledere å akseptere at deres egne medarbeidere stiller gjensidige krav til dem (Dagens Næringsliv 20. juli i år). Dette forklarer han med at mange ledere forsømmer den krevende medarbeiderutviklingen, ved å vise tydelig lederskap og bli enige om konsise, personlige og individuelle mål for den enkelte ansatte. Stensbøl hevder at en moderne bedriftskultur neppe kommer særlig langt uten enda større vekt på individuell utvikling av medarbeideres personlige mål og treningsområder. Først når dette dyrkes systematisk kan ansattes potensial for å utvikle sine ledere i sin tur forløses. Man kan bare håpe at mange av dagens ledere ønsker og aksepterer denne type krevende dialog for den kan bli både blottstillende og farlig. La meg gå enda lenger i retning av det tilsynelatende banale som hever ledere fra det middelmådige til det glitrende: Nøkkelen til lederskap ligger for en stor del i at lederen blir kjent med seg selv, og innser at emosjonell intelligens er like viktig som IQ. Fremfor alt dreier emosjonell intelligens seg om å kunne gjenkjenne, forstå, håndtere og styre våre følelser for å tenke bedre og dermed påvirke oss selv og andre, sier lederutvikleren og forfatteren Randi B. Noyes (Aftenposten ). For det er menneskekunnskap ledelse til sjuende og sist står og faller på. Manuela Ramin- Osmundsen, assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet, sier det så enkelt som det er, men som vi neppe trenger lederutviklere for å fortelle: Det som gir meg lykkefølelse i jobben er møter med enkeltmennesker. Knut Olav Åmås Redaktør

4 Espen Ytreberg Norge: mektig middelkultur «Norge, Norge hytter og hus og ingen borge». Dette fyndordet fra Bjørnstjerne Bjørnson passer like godt i dag som i 1890, og like godt på det kulturelle området som det politiske. Norge er landet der høy og lav kultur er marginalisert, og der middelkulturen har nådd dominant status. Den norske middelkulturelle smaken har etablert seg som kulturell kraft nr. 1: Få avkroker i norsk kulturliv kan si seg fri fra dens innflytelse. Likevel er den underlig underbelyst. Roland Barthes mente at kjennetegnet ved middelklassens kultur er evnen den har til å viske seg selv diskret ut fra folks oppmerksomhet, for å kunne operere desto mer effektivt. Norsk middelkultur ser ut til å ha klart dette trikset med glans, og på sin egen særlige måte. Her til lands snakker man ofte og gjerne om konfliktene mellom høy og lav kultur, eventuelt om hvordan skillet heltemodig skal overskrides. Imens ligger den egentlige storgjedda og lurer ubemerket i sivet. For tenk på hva som utgjør de virkelige tyngdepunktene i norsk kulturliv! De er neppe å finne på Blinderns tynt besatte «åpne» seminarer, og åpenbart ikke på Titanofestivalen. Derimot viser middelkulturen seg i all sin velde når popularitet og kulturelle pretensjoner forenes. Med denne foreningen følger gjerne en fokus på de evige spørsmål, og de er rikt representert i dagens norske kulturliv. Tenk på Jostein Gaarder: hele filosofien gjort populær gjennom barnet Sofies enkle undring. Tenk på Morten Krogvold: fotografiet gjort populært gjennom virtuose rynkestudier som blottlegger selve sjelen til den portretterte. Tenk på Anne Grethe Preus: pop gjort tidløs gjennom hyppige tekstreferanser til Kjærligheten, Døden og Livets Reise. Tenk på Frans Widerberg: bildekunsten gjort populær gjennom Mennesker med stor M svevende gjennom det uendelige rom. Apropos det uendelige rom: tenk på Erik Bye og Universets klinkekuler. Og tenk på den tungt metafysisk ladede kjærligheten mellom litteraturens A. Behn og kongehusets M. Louise, som den stiger fram i parets taler og bøker. Min påstand er altså, satt på spissen, at i

5 samtiden Norge er vi alle middelkulturelle. Slik sveipende klassifisering og rangering av folks kulturelle smak og følelse av tilhørighet er alltid omstridt, men den er også vanskelig å komme unna. Vi er mange som tvinges til å innrømme både at vi går sammen med andre i smaksfellesskap, og at disse smaksfelleskapene har et element av kulturell rangering innebygd. Samtidig er kulturell rangering nødvendigvis avhengig av ståstedet til den som rangerer. Selv er jeg akademiker innen kulturfagene, og en klar kandidat til å utøve høykulturell smak og rangeringer. Men presser man på meg akademikerfasaden, gir den etter, for tilhørigheten min går vel så mye i retning middelkulturen. Jeg må innrømme at Widerbergs bilder har noe visst oppløftende ved seg. Jeg kan ikke nekte for at Erik Bye virker som en klok mann. Og jeg satt og småsippet av rørthet til TV-overføringene av de kongelige bryllupene, Gud bedre. Jeg er fanget i noe jeg etter hvert har begynt å tro er Norges mektigste kulturelle gravitasjonsfelt. Det er en spekulativ karakteristikk, selvfølgelig. Er middelkulturterrenget så stort og vidtfavnende som jeg har begynt å tro, lar det seg vanskelig kartlegge uttømmende ut fra én manns erfaringer. Her er likevel to påstander: Norsk middelkultursmak er underbeskrevet i norsk kulturhistorie og undervurdert i norsk kulturdebatt. Middelkulturell smak er en smak for kombinasjonen av moderat sofistikert form og dyptloddende innhold, slik den vanligvis defineres. Middelkultur lover tilgang til varige og allmenngyldige sannheter mot en beskjeden anstrengelse fra publikums side. Slik sett skiller middelen seg fra både det høye og det lave. De etablerte definisjonene av «lav kultur» knytter den til en smak for øyeblikkelig tilfredsstillelse mot null innsats. Den ønsker å være «sukkertøy for øyet», reinspikka moro. Høykulturell smak er en sans for at omveltende innsikt bare kan oppnås gjennom sterk anstrengelse. Høykulturen gjør seg vanskelig og tidvis aggressiv for å opprettholde en høy terskel. Den er «å kaste et spann med maling i publikums ansikt», som en misbilligende kritiker sa om kunsten til den tidlige modernisten James Whistler. Middelkulturen lover å forene høykulturens løfte om vesentlige innsikter med lavkulturens løfte om en moderat anstrengelse. Riktignok må man ha en viss velvilje overfor det formmessig og stilmessig forseggjorte, dersom man ønsker å sette pris på middelkultur. Plottene kan være sinnrikt skrudd sammen, formuleringene metaforisk ladet, bildebruken kan ha en viss mangetydighet. I så måte byr middelkulturen på en motstand, men en nokså overkommelig en. Middelkulturen er ikke egentlig tungtfordøyelig, bare passelig al dente. Ordet «middelkultur» er et forsøk på å oversette «middlebrow», et ord med en lang og nokså diskutabel historie. Innenfor den angloamerikanske kulturkretsen har tanker om en kulturell «midte» figurert i diskusjonen omkring hierarkier i kulturen iallfall siden det tidlige 1900-tallet. De tidlige formuleringene gikk oftest nokså ettertrykkelig i «middlebrow»s disfavør. Uttrykket ble brukt til å betegne noe som verken var fugl eller fisk, og i tillegg noe opportunistisk og bekvemmelig. I essayet «Middlebrow» beskrev Virginia Woolf den middelkulturelt innstilte som en person «betwixt and between», «devoted to no single object, neither art itself nor life itself, but both mixed indistinguishably, and rather nastily, with money, fame, power, or prestige.» Motstanden mot dette tvilsomme mellomleiet var så sterk at intellektuelle som var utpreget skeptiske til lavkulturen, kunne finne på å stemple middelkulturen som enda et hakk verre. Dwight Macdonald brukte betegnelsene «masscult» og «midcult». Hans standpunkt var at masscult riktignok betydde en overgivelse til overfladisk og spekulativ kulturindustri, men at denne industrien iallfall ikke ga seg ut for å være noe annet enn et redskap for lett underholdning. «Midcult», der-

6 8 samtiden Tenk på Morten Krogvold: fotografiet gjort populært gjennom virtuose rynkestudier som blottlegger selve sjelen til den portretterte. Espen Ytreberg imot, handlet om å kamuflere plattheter og lettvintheter bak fakter som liksom skulle signalisere at det dreide seg om noe mer dyptloddende og givende. På denne måten kunne middelkulturen tenkes å avspore folk på en fatal måte fra den virkelig høye kulturen og gi dem «høykultur light» isteden. Etter hvert har en mer distansert og analyserende måte å omgås med middelkulturbegrepet på, blitt vanligere. Macdonalds høykulturbaserte kritikk av middelkulturen kan for eksempel sees på som uttrykk for konflikter mellom samfunnssjikt. Det er vanlig å knytte høykultur delvis til storborgerskapet, delvis til den utgruppen av borgerskapet som gjerne kaltes «bohemen», og som var utgangspunkt for mange avantgarderetninger. Middelkulturen har på sin side blitt knyttet særlig til småborgerskapet. Hos en toneangivende nyere kulturteoretiker som Pierre Bourdieu er småborgerskapets middelkultursmak resultatet av et stadig strev for å kappe trossa til lavkulturen, kombinert med stadige forsøk på å tilegne seg medlemskap i høykulturen. Men høykulturens folk forakter middelkulturen, og drar stigen opp etter seg som best de kan. Slik er iallfall det bildet som gjerne tegnes av forholdet mellom klasser og smak når referanserammen er et land som Bourdieus Frankrike. I Norge er distinksjonene annerledes, både mellom klassene og internt i dem. Vi mangler ikke bare en adel, men også en storborgerlig tradisjon. Bohemen vår har aldri fylt mer enn et par kaféer. Arbeiderklassen regnes på sin side som selve lavkulturbastionen. Men i det tradisjonelt jordbruks- og fiskeridominerte Norge har den egentlige industriarbeidergruppen aldri vært spesielt tallrik, og er nå på kraftig retur. I Norge gjenstår dermed et stort mellomsjikt, som ser ut til å forenes i middelkultursmaken. Og det dreier seg ikke om den engstelige, defensive formen for mentalitet som Bourdieu tilskriver fransk småborgerskap. Norsk middelkulturell smak er preget av at den har flertallet i ryggen. Den er selvbevisst snarere enn engstelig, offensiv snarere enn defensiv. Det utvidede middelkulturbegrepet Etableringen av en bredt appellerende middelkultur var historisk sett et internasjonalt fenomen, særlig knyttet til mellomkrigstiden. Da ble det etablert en rekke institusjoner og formater som kombinerte løftet om vesentlige innsikter med en moderat sofistikert form, blant annet de nasjonsdekkende bokklubbene, radioens kunnskapsquizprogrammer, Det Beste og Illustrerte Klassikere. Når middelkulturen ser ut til å ha funnet enda bedre grobunn i Norge enn i store europeiske land som Frankrike, England og Tyskland, kan det være fordi toneangivende aktører i formingen av det moderne Norge allerede var i full gang med å definere en ideell og samlende midte, som samtidig var sosial, politisk og kulturell. Det gjaldt utviklingen mot en sosialdemokratisk velferds- og rettighetsstat, det gjaldt motkulturbevegelsene (målsak, avholdssak, lavkirkebevegelse) og det gjaldt

7 samtiden nasjonssamlingsprosessen, der kringkastingsmediene fikk en helt sentral plass fra mellomkrigstiden av. Felles for disse historiske strømningene var et egalitært og anti-sentralistisk preg. Motkulturene (særlig målsaken og den lavkirkelige bevegelsen) forsto den legitime kulturen som noe annet enn ren høykultur. Folkeopplysningen skulle være folkelig, ikke elitær. Kulturmennesket skulle være tett på naturen, men samtidig lærd, som Aasmund Olavson Vinje og Olav H. Hauge. Det framvoksende sosialdemokratiet tok på mange måter opp i seg motkulturene. Samtidig drev denne bevegelsen fram en utvikling der staten i stigende grad fikk ansvaret for å utstyre borgerne med det de trengte av materielle ressurser til å ta del i kultur- og samfunnslivet. Prosessen innebar uvegerlig et element av sentralisering, men den ble hele tiden motvirket i Norge. Pillen ble sukret gjennom planmessig etablering av lokalt og regionalt baserte institusjoner, fra Riksteatret/konsertene/utstillingene til Nasjonalbiblioteket i, av alle steder, Rana. Og den ble sukret av kringkastingsmediene, som omhyggelig balanserte ut Marienlysts kulturelle gravitasjonskraft med etableringen av regions- og distriktskontorer i hele landet. Resultatet av disse historiske prosessene var blant annet en splittet og svak elite. Sosiologen Arild Danielsen har pekt på at den norske staten aldri riktig ble alliert med en overklasse og et utdanningssystem som kunne gå sammen om å etablere en dominerende norsk høykultur. Motkulturimpulsene og den svake sentralmakten sørget for det. Isteden ble det nasjonale kompromisset lagt på middelkulturell grunn. I henhold til dette kompromisset ble kulturmidlene spredt tynt utover landet, slik tankegangen i det såkalte «utvidede kulturbegrepet» forutsatte. Dermed bidro staten aktivt til å dempe ned det som måtte finnes av egentlig høykultur. Distriktene forvaltet på sin side folkeopplysningstanken. I Norge sto distriktskulturen for mye av den motstanden mot lavkultur som høykulturen sto for i andre land. Dermed har middelkulturell smak kommet til å arte seg noe annerledes i Norge. Ikke bare søker den kombinasjonen av vesentlig innhold og moderat krevende form, slik annen middelkultur gjør. Den er også tilstrebet folkelig, egalitær og inkluderende. Dermed blir den svært tilbøyelig til å ese ut, den blir om ikke heldekkende så utstyrt med en gravitasjonskraft få deler av kulturen helt kan fri seg fra. Norge har et utvidet kulturbegrep, men det landet kunne fortjent er et utvidet middelkulturbegrep. Og det finnes nok av steder å starte, dersom man vil fylle begrepet med mening. Massemediene: eksemplariske middelkulturer Få andre steder finner man middelkulturen så svulmende og egenmektig som i de sentrale norske massemediene. Avisene er et opplagt eksempel. Mange har kommentert hvordan norsk presse mangler det klare skillet mellom «seriøse» fullformataviser og underholdningspregede tabloidaviser som finnes i mange andre land. Det vi har er aviser som ligger et sted imellom, slik VG og Dagbladet har gjort i år, og slik Aftenposten har gjort i de senere årene. Mindre kjent er det kanskje at også norsk radio og fjernsyn langt på vei har vært et middelkulturelt prosjekt. I det norske hjørnet av verden var kringkastingsmediene lenge tett knyttet til offentlig kontroll og styring. Det skyldtes ikke bare selve den teknologiske gjennomslagskraften til radio og fjernsyn, men også evnen de hadde til å formidle nasjonale fellesskap. Allmennkringkasteren NRK ble et uhyre sentralt redskap for definering av nasjonen Norge. Det skjedde ikke bare gjennom medieringen av nasjonsfeirende ritualer som 17. mai og statsoverhodenes nyttårstaler, men vel så mye gjennom formidlingen av antatt felles grunnverdier som det egalitære, det regionale/lokale og folkeopplysningsprosjektet. I ettertid har monopoltidens

8 10 samtiden NRK fått stempel på seg for å være fullt av alvorlige menn som holdt monotone foredrag om tunge emner, uten å bry seg om hva mottakerne måtte synes. Det er ikke videre dekkende. Riktignok var alvorlige menn rikt representert, men både emnene de snakket om og måten de snakket på, måtte fra starten av tilpasses massepublikummet og den hjemmesituasjonen kommunikasjonen skulle fungere i. Den britiske medieforskeren Simon Frith har vist at selv det mer høykulturelt pregede BBC raskt kom ut i vanskeligheter i den tidlige perioden da de gikk inn for et strengt høykulturelt preget programtilbud. Allerede før krigen ble det derfor innarbeidet elementer av underholdning i programtilbudet. Men det kunne ikke dreie seg om utpreget lave former for underholdning. Den måtte være sømmelig, passende for familiekonsum, og gjerne kunne kombineres med elementer av det oppdragende. Resultatet av denne kulturformende aktiviteten kaller Frith «skapelsen av britisk, middelkulturell massekultur». BBC skulle som NRK være et tilbud til alle i nasjonen, men svingte ganske raskt i retning av å definere dette «alle» som en kjernefamilie fra middelklassen. Også i Norge ble denne middelklassefamilien installert som symbol på nasjonen selv om den norske familien var mer egalitært preget, og bosatt et godt stykke lenger ut på knausene enn sitt britiske motstykke. Det nasjonale i allmennkringkastingens tradisjon hørte altså nært sammen med dannelsen av en dominerende middelkultursmak. Derfor handlet allmennkringkastingen om å renovere det lave, og om å holde det høye på en viss avstand hvis det ble for ekskluderende og «smalt». En god illustrasjon på dette siste er tallets kontroverser rundt repertoarvalget til Fjernsynsteatrets sjef Arild Brinchmann. Han introduserte elementer av avantgardisme i tilbudet, blant annet ved å sette opp surrealistiske og absurdistiske dramaer som Eugene Ionescos «Stolene» og Harold Pinters «Elskeren». Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl har kartlagt den opphetede offentlige debatten som fulgte utsendelsen av disse stykkene, inkludert underskrifter på en protestaksjon. Alt bråket påvirket opinionen internt i NRK. Ifølge Bastiansen og Dahl dominerte etter hvert tanken om at «nettopp fordi fjernsynsmediet favner alle, kan man ikke sende programmer som forutsetter fortrolighet med for eksempel moderne litterære uttrykk». De har ganske sikkert rett i at fjernsynsmediets rekkevidde og slagkraft som medium spilte inn her. Men samtidig kan kontroversen omkring Brinchmanns teaterprofil ses på som et eksempel på de problemer som vil kunne møte den som forsøker å etablere en utpreget høykulturell plattform i allmennkringkastingens middelkulturelt pregede sammenheng. Etter at konkurransen traff kringkastingsområdet fra 1980-tallet, har kommersialiseringsspøkelset ofte dominert den offentlige debatten om NRKs tilbud, ikke minst kulturtilbudet. Planer om å nedlegge Kringkastingsorkestret og «smale» kulturprogrammer som «Kritikertorget» ble møtt med protester fra akademikere, intellektuelle og kulturarbeidere. Ikke sjelden vises det til NRKs forpliktelser og tradisjon på en måte som avslører at debattantene forestiller seg NRK som et talerør og et bolverk for høykulturen. Da tenker man formodentlig på tilbud som det Brinchmann sto for. Men det er feil å tro at det bare er kulturelt bevisstløs ledelse eller kommersialiseringspress som ligger bak når det er vanskelig å overtale NRK. NRKs ideelt begrunnede plattform for programskaping handler tradisjonelt særlig om å forsone underholdning med informasjon, det høye med det lave. NRKs kulturformidling eksemplifiseres best ved programmer som «Kvitt eller dobbelt» og «Bokbadet», ikke ved relativt kortvarige randfenomener som «Kritikertorget». Når de høykulturelle hakker på NRK, møter de derfor raskt middelkulturelt grunnfjell, pussig nok uten at noen av partene ser ut til å være helt klare over det.

9 samtiden Fra høykultur til middelkultur: Weidemanns myke landing Den mektige norske middelkulturen motsvares av en marginal norsk avantgarde. Avantgardens historie i Norge kan langt på vei oppsummeres med det amerikanske uttrykket «too little too late». Da Europas kulturelle sentra opplevde framveksten av den ene «ismen» mer alternativ og sjokkerende enn den andre, holdt den norske kulturoffentligheten stand mot de utenlandske eksessene. Dermed klarte ikke de norske kunstnerne som hadde vært i utlandet og latt seg påvirke av dette nye, riktig å slå igjennom i Norge. Det vil si: De etablerte seg, men det måtte skje gjennom forskjellige former for forhandlet fredsslutning med norsk middelkultur. Da modernismen endelig kom til Norge, i løpet av og 50-tallet, skjedde det riktignok med mye skrik og hyl. Litteraturen hadde sin tungetaledebatt, og bildekunsten sin «rabbel eller kunst»-debatt. Imidlertid er det verd å merke seg hvordan gjennombruddet for de fremste kunstnerne i denne generasjonen kunne skje som de reneste forsoninger mellom den internasjonale modernismen og etablerte nasjonale tradisjoner. Det skjedde for eksempel i norsk bildekunsts «modernistiske gjennombrudd». Etter opphetede diskusjoner om det abstrakte maleriet ble det en viss aksept i det norske kunstfeltet for at abstraksjoner kunne tilkjennes en kunstnerisk betydning utover det rent dekorative. Også kunst som ikke avbildet en ytre verden kunne altså ha et kunstnerisk innhold men fremdeles var det noe av et uavklart spørsmål hva dette innholdet så faktisk var. Ett svar hadde blitt utviklet innenfor den internasjonale modernismen; abstrakt maleri handlet om selve mediets potensial til å utforske flater, valører og romlighet. En framstående norsk modernist som Gunnar S. Gundersen malte på en måte som la til rette for denne typen fortolkning. Hos andre begynte imidlertid den ytre verden snart å gjøre seg gjeldende, nærmere bestemt de særlig norske delene av den. Knut Rumohrs knudrete abstraksjoner ble etter hvert kjent som hyllester til Vestlandets steinete natur. Bak Jens Johannessens slyngende former begynte man å ane norsk bondemaleri. Ganske snart begynte hele abstraksjonsprosjektet å fortone seg som en justert utgave av den bærende nasjonale tradisjonen i norsk bildekunst. Det vanskelige spørsmålet om innhold var løst, og svaret var betryggende: Abstraksjonen viste seg å være nok en vei til norsk natur og tradisjon. Ikke bare i kunsten sin, men også gjennom den rollen han etter hvert spilte i norsk kunstliv, kom Jakob Weidemann til å bli den sentrale forsoneren mellom internasjonal avantgarde og nasjonal middelkultur. Weidemann begynte sin malerkarriere som reisende ung modernist. Han menget seg med bohemen der han dro rundt i Europa og prøvde ut et antall nye ismer i sin tidlige kunst. Maleriet hans var utpreget avantgardistisk ikke bare i abstraksjonen, men også i måten han la seg åpen for stadig nye internasjonale impulser. Rundt 1960 skiftet Weidemann igjen stil. Inspirert av den russisk-franske maleren Serge Poliakoff begynte han å male mørke bilder med store flater og maling lagt tykt på i lag. Effekten lignet på fargene og formene i en underskog, og dette ble da også fort kalt Weidemanns «skogbunnperiode». Skiftet markerte Weidemanns gjennombrudd som bredt appellerende og selgende kunstner i Norge. I denne tiden vokste det raskt fram et sett mytifiserende tolkninger av bildene, aktivt støttet opp av kunstneren selv. Her var det lite snakk verken om Poliakoff eller om stilskifter. Isteden ble skogbunnbildene framstilt som det punktet da Weidemann «fant seg selv». Etter eget utsagn dro Weidemann opp i Vettakollen i Oslo for å gå av seg kreativ frustrasjon, og oppdaget at alt han trengte av inspirasjon bokstavelig talt lå rett foran føttene. «Maleren Jakob Weidemann hadde funnet hjem til seg selv,» konkluderer hans biograf og enmanns heiagjeng Erik Egeland. Det var imidlertid

10 12 samtiden ikke bare seg selv Weidemann hadde funnet. Han plugget seg inn i en mektig nasjonal, lyrisk og romantisk tradisjon. Den gav ham tilgang på rollen som Kunstner med stor K, hin ensomme som søker naturens ensomhet for så å komme tilbake til menneskene besjelet med genial inspirasjon. Siden dette er Norge, kommer kunstneren tilbake fra tur. Weidemanns kunstneriske strategi endret seg etter skogbunnbildene, og ble gradvis mer repetitiv. Han konsentrerte seg etter hvert om et ganske strengt bildeskjema, typisk en avrundet opphopning av farger og penselstrøk i midten, mot en diffust hengende bakgrunn. Opphopningen i midten ble knyttet dels til åndelige, inspirerte tilstander (med bildetitler som «Lyset», «Friheten», «Klangen»), dels til idealiserte naturfenomener («Markblomsten», «Hestehoven», «Snøsmeltingen»). Koloritten ble gradvis blekere og mildere, det gikk i matt rosa, dust blått og sjøgrønt. Etter hvert ble «en Weidemann» noe som de fleste med en viss kunstinteresserte kunne finne behag i og ønske å kjøpe det var først og fremst de anselige prisene som satte grenser. Abstraksjonen var blitt noe en mildt kunstinteressert person godt kunne overvinne, og bak lokket hele middelkulturens arsenal av evige sannheter. «I det evige forår har han funnet sitt hovedmotiv,» skrev kunstviteren Ole Henrik Moe,«Og intet i verden kan lenger rokke ham i hans overbevisning om at markblomstens vårunder inneholder en større del av sannheten om livet enn allverdens menneskelig oppfinnsomhet og påhitt.» Bak sin kunst ruvet nå Weidemann stadig større, en utpreget salgbar nasjonal urtype, pattende på pipa, koftekledd på tunet sitt i Ringsveen. Han var blitt «fenomenet Weidemann», som George Morgenstern formulerte det i en av de meget få bidragene til nærgående kritikk av Weidemann i Norge. Til Ringsveen valfartet kulturinteresserte næringslivsmennesker, Dronning Sonja og middelkulturelle prominenser som Arve Tellefsen og Toralv Maurstad. Weidemann holdt hoff og delte ut replikker av typen «Poesien er skjønnhetens vugge». Skribenter som Egeland og Moe satt klar, skrev ned fyndordene og ga dem ut i bokform. Weidemann var blitt navet i et eget middelkulturelt kretsløp. Det var virkelig den mykeste av landinger for en gammel avantgardist. Fra lavkultur til middelkultur: Det går likar no Norsk middelkulturell smak ser ikke ut til å være preget av berøringsangst i forhold til det lave, på den måten som Pierre Bourdieu har beskrevet for Frankrikes del. Den generelle tendensen er heller at separasjonslinjen mellom det lave og middelen går midt inne i det man gjerne kaller populærkulturen og kapper den i en legitimerbar og en ikke-legitimerbar del. Den ikke-legitimerbare delen har sine egne kretsløp, det vil si egne produksjons- og distribusjonsapparater. De eksisterer parallelt med andre apparater som er nokså like i praktisk og teknologisk forstand, men forskjellen i smak og kulturell status er markant nok til å holde dem atskilt. Musikkbransjen rommer flere eksempler på slike lavkulturelle kretsløp, via fenomenet bensinstasjonsalg. Disse stedene for påfyll av det urene (bensin) og det usunne (snop) er også sentre for innkjøp av den lavest rangerte musikkulturen. Dansebandmusikk à la Ole Ivars og country i Nashville-tradisjonen à la Heidi Hauge, er virkelig lav kultur, vaskeekte pariaer. De omfattes ikke av noen innkjøpsordninger, de holdes ute av salgslistene på høyst diskutabelt vis, og får rutinemessig hard medfart i avisenes anmeldelser. Et annet eksempel fra litteraturområdet er den såkalte «kiosklitteraturen», som Margit Sandemos og May- Grethe Lerums romanserier. De distribueres av Bladcentralen gjennom dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner, mens den «seriøse» middel- og høykulturlitteraturen går gjennom bokhandlere og bokklubber. Melodramatisk «kvinnelitteratur» har et etablert

11 samtiden adelsmerket er dialekten, som man forventes å beholde, hvor enn i verden man måtte ferdes. På mange måter er denne formen for ekthet et nokså strengt regime, med klare potensialer for ekskludering. For dem som vel er innforstått med kodene, kan denne formen for norskhet samtidig være forbløffende inkluderende. I Norge er det ikke bare slik at mange tror Bjarne Brøndbo og Arve Tellefsen har noe felles. De har faktisk noe felles til Separasjonslinjen mellom det lave og middelen går midt inne i det man gjerne kaller populærkulturen og kapper den i en legitimerbar og en ikke-legitimerbar del. stempel på seg for å være verdiløs tidtrøyte. Derfor har det krevd et eget kretsløp for å gjøre butikk av den selv om litteraturforskeren Cecilie Naper har kunnet vise til klare likheter mellom den kvinnerettede kiosklitteraturen og romaner som dem Sigrid Undset, Anne Karin Elstad og Herbjørg Wassmo skriver. De er alle i regelen historiske, skrevet i en realistisk stil, med kvinnelige hovedpersoner, skrevet av kvinner. Konkrete sammenligninger av middelkulturelle og lavkulturelle uttrykk vil altså fort munne ut i at de tematiske og formmessige forskjellene er mindre enn man kunne tro. Men det distinkte i norsk middelkultur ligger ikke først og fremst i at slike likheter finnes, selv om de er en nødvendig forutsetning for utveksling mellom det lave og middelen. Mye av den lave kulturen i Norge lever på ganske små markeder, selv om det dreier seg om kommersiell kulturindustri aldri så mye. I mange tilfeller vil erobring av store middelkulturelle publikumssegmenter framstå som økonomisk svært attraktivt for beslutningstakerne. Men viktigere er det kanskje at bevegelser fra norsk lavkultur mot norsk middelkultur har kunnet bli helt rutinemessige foreteelser, fordi de to er så overlappende i sine kommunikative registre. Igjen er våre forestillinger om norskheten sentrale, nærmere bestemt den utpreget lokalt og regionalt pregede forestillingen om hva norskhet er. Med den lokalt-regionale fokuseringen følger det en betoning av visse kommunikative registre: det folkelige, det gemenslige, det tilforlatelige, det ukunstlede, det ekte følte. Selve tross for at den ene helst spiller enkel pubrock på trekkspill og den andre helst Sjostakovitsj fiolinkonsert. Dette «noe» er norsk middelkultur. Adgangsbilletten er den felles trønderskheten, uttrykt ikke bare gjennom dialekten, men også gjennom en tilforlatelig og gemenslig væremåte, tilsatt en dæsj «typisk trøndersk» underfundighet. Nå er det riktignok ikke tilstrekkelig å ha det rette kommunikative registret inne. Man må også vise interesse for å tilpasse seg en middelkulturell tematikk, som typisk er universaliserende. Det gjør Tellefsen ved å spille «Gabriels obo» og gjøre et offentlig nummer av sin kjærlighet til klassiske «svisker», som er et utpreget middelkulturfenomen. D.D.E og frontfiguren Bjarne Brøndbo er et mindre opplagt tilfelle, men nettopp derfor svært interessant. Utgangspunktet til D.D.E var en form for pubrock som kunne vært kandidat til musikalsk pariastempel. De gjorde seg et navn på analbaserte allsangrefrenger om «rompa mi» og om at det blir «likar no» bare man får sitte på doskåla en stund og bli kvitt all ulagen som sjaber hjemmebrent forårsaker.

12 14 samtiden Dette var typisk lav kultur, i den forstand at allsangen utvilsomt hentet mye av sin fryd fra det å skråle høyt om ting skikkelige folk holder seg for gode til å gjøre et nummer av. Men D.D.E og Bjarne Brøndbo var også autentisk norske, likandes kara, og kunne dermed enkelt foreta en crossover til middelkulturen. De gjorde slik som trønderrockens tradisjon foreskriver, og som Åge Aleksandersen gjorde før dem. De hentet fram balladeregistret og universaliene. Mens Åge talte kjærlighetens evige språk og vant nasjonens hjerte med sin appell om «mykje lys og mykje varme», kombinerte D.D.E kjærlighetsspråket med metaforer basert på motivet Livets Reise i balladen «Vinsjan på kaia». Der gjorde de til og med miner til et slags farvel med populærmusikken: «Beatles spællt aldri så vakkert som vinsjan på kaia», sang Brøndbo, «den siste sjømann har mønstra av.» Derfra var ikke veien lang til DDEs egen juleplate, No e D.D.E jul igjen! Der la de seg i et folkereligiøst leie som nok kom til nytte da biskop Rosemarie Køhn opptrådte under en av konsertene deres på Lillehammer høsten Samtidig var de i stand til å opprettholde rompeallsangappellen sin. Det var i sannhet et stykke dyktig karrieredesign, men den ville neppe vært mulig om ikke D.D.E hadde benyttet seg av den særegne elastisiteten og inkluderende kraften i norsk middelkultur. Pretensiøs på en jordnær måte Middelkulturens dominans i Norge har gjort norsk middelkulturell smaksutøvelse til en avslappet og velbehagelig form for aktivitet. Det merkes kanskje særlig i forholdet til den høye kulturen. De med middelkulturell smak er ikke nødvendigvis bekymret over hva de eventuelt måtte gå glipp av ved ikke å sette seg inn i det som skapes og tenkes i høykulturen. Norske bibliotekarers smak er for eksempel mye av en middelkultursmak: De gasser seg i Sigrid Undset, men lar James Joyces Ulysses være ulest. Litteraturforskeren Jofrid Karner Smidts intervjuer med disse bibliotekarene produserte et talende funn: Det plager dem lite ikke å erobre Joyce eller annen modernistisk og avantgardistisk litteratur. Om Ulysses blir for bratt, har Undset allikevel så uendelig mye større tyngde i norsk kulturliv. Smidt kaller den norske bibliotekarprofesjonen for «mellomsmakens selvbevisste doméne», men karakteristikken kunne like gjerne vært brukt om norsk middelkultursmak mer generelt. Over alt møter man all denne uhemmede universaliseringen, alle disse evige sannhetene med komfortabel terskelhøyde. Man kan lure på om det nesten er for godt til å være sant. Produksjonen av norsk middelkultur spriker da også noen ganger nokså ukomfortabelt, når den forsøkes kombinert med folkelig jordnærhet. Fordi norsk middelkultur er såpass egenmektig som den er, blir det fort temperatur i kulturdebatten når noen innimellom påpeker dette. For å ta et ganske nytt eksempel: Arthur Arntzen har i den senere tiden tatt på seg rollen som «flirosof», en egenoppdiktet rolle som betyr at han uttaler seg på det mest generelle og abstrakte om nordlendingens iboende vesen og humoristiske sans, på bakgrunn av levd liv og nærhet til folkedypet. Men da Kjetil Rolness nylig brukte spalten sin i Dagbladet til å betakke seg for Arntzens versjon av nordnorsk identitet, fikk han i retur et innlegg som kombinerte aggressiv sarkasme og ubehersket æreskjelling. Innlegget munnet ut i dulgte hentydninger om at noen burde ta turen sørover til Rolness og «finne en mer vital del på ham å slite av», fordi han «står fram i skam og fornekter sitt opphav». På mange måter er det nokså enkelt å utsette den norske middelkulturen for intellektuell kritikk. Høykulturens folk er vant til å løfte fram universaliserende retorikk for å vise hvordan den i realiteten skjuler et ståsted som er mannlig, hvitt, heteroseksuelt, vestlig og så videre. Men på den annen side: Hva er så det norske høykulturelle ståstedet som en slik kritikk eventuelt skal formuleres ut fra? Det er en lite misunnelsesverdig posisjon, relativt

13 samtiden sett avmektig og marginal som den er. De små intellektuelle og kunstneriske avantgardene i Norge mangler gjennomslag ikke bare overfor et større publikum, men også overfor samfunnets eliter. Isteden dominerer alliansen mellom norsk egalitær, anti-sentralistisk politikk og norsk middelkultur. Her er det at tanken om det D.L. DeMahieu kaller en «kultur for demokratiet» har blitt formulert: Givende kultur kan ikke være forbeholdt de få, men må sees på som en rettighet for de mange. Kultur tenkes ideelt som felleseie, heller enn som privilegert fåmannseie. Dette kombinert politiske og kulturelle fellesgodset sitter dypt Litteratur Arntzen, Arthur: «Så forlot også Kjetil Rolness oss!», i Dagbladet Barthes, Roland: Mytologier, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1991 Bastiansen, Henrik G. og Hans Fredrik Dahl: Norsk Mediehistorie, Universitetsforlaget, Oslo Bourdieu, Pierre m.fl.: Photography: A Middle-Brow Art, Polity Press, Oxford Danielsen, Arild: «Kulturell kapital i Norge», i Sosiologisk Tidsskrift nr DeMahieu, D. L.: A Culture for Democracy: Mass Culture and the Cultivated Mind in Britain Between the Wars, Clarendon Press, Oxford Egeland, Erik: Jakob Weidemann. Portrett av en norsk modernist. Stenersen, Oslo Frith, Simon: «The Pleasures of the Hearth: The Making of BBC Light Entertainment», i Tony Bennett (red.) Formations of Pleasure, Routledge, London i Norge, og har appell langt inn i høykulturelle kretser. Å si det fra seg er å plassere seg selv permanent på sidelinja i selve diskusjonen om hva det gode samfunn er. Derfor er vi mange akademikere og intellektuelle i Norge som bare er på besøk i høykulturen, selv om andre kan tro det er der vi hører hjemme. Vi klarer ikke å rett og slett frasi oss den norske middelkulturens arv. For å si det på en annen måte: Hodene våre får av og til tanker om å melde overgang til høykulturen, når middelkulturen blir for ufordragelig. Men hjertet og rompa er godt plantet i middelkulturen, og holder stand der. Macdonald, Dwight: «Masscult and midcult», i Bernard Rosenberg og David Manning White (red.): Mass Culture. The Popular Arts in America, The Free Press, New York Morgenstern, George:«Fenomenet Weidemann», i Aftenposten Naper, Cecilie: «East of the Sun and West of the Moon. Women, Reading, and Fascination», i Jostein Gripsrud (red.): Aesthetic Theory, Art, and Popular Culture. Høyskoleforlaget, Kristiansand Rubin, Joan Shelley: The Making of Middlebrow Culture, University of North Carolina Press, Chapel Hill, North Carolina Smidt, Jofrid Karner: «Kunst er et annet sted rapport fra mellomsmakens selvbevisste doméne», i Sosiologi i dag, årgang 33, 3/2003. Woolf, Virginia: «Middlebrow», i The Death of the Moth and Other Essays, Hogarth Press, London 1942.

14 16 samtiden Abonnér på Klassekampen Mange av landets mest interessante skribenter bidrar i våre faste spalter! Cathrine Holst George Monbiot HOMO POLITICUS Samfunnsviterne Ottar Brox, Thomas Hylland Eriksen, Cathrine Holst, Lars Bugge og Wencke Mühleisen gir deg faglig solide og politisk engasjerte refleksjoner om norsk virkelighet. EN ANNEN VERDEN Den britiske forfatteren og journalisten George Monbiot presenterer et skremmende innsyn i den nye globale verdensordenen. Bjørn Vassnes VITEN Vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes presenterer vitenskapelige gjennombrudd og rykende fersk forskning. LE MONDE DIPLOMATIQUE Den norske utgaven av le Monde Diplomatique kommer hver måned som bilag til Klassekampen. Våre dagsabonnenter får på den måten tilgang til artikler av de fremste internasjonale globaliseringskritiske skribentene. Prøv Klassekampen gratis i tre uker: eller ring

15 Karin Yrvin Veien videre for kjedsomhetens nasjon Hva valgte du i går? Gjengen i Big Brother-huset som får sine mest intime personlige gjøremål kringkastet live 100 dager til ende? Eller nabokanalen, der en kvinne skal velge seg en ektemann i løpet av tyve episoder? Vi underholdes 24 timer i døgnet, uten annen anstrengelse enn å trykke på fjernkontrollen. Toppen av lykke er å være på skjermen, uavhengig av om en har prestert noe for å komme dit. Humoren har mistet enhver samfunnskritisk funksjon. Likegyldigheten rår. I spranget fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn har vi strandet midlertidig i kjedsomheten. Kan vi bevege oss fra tilbakelent og ironiserende observasjon til samfunnsbygging, fra berømmelsesideologi og underholdningsmani til modernitet og fremskritt? Filmer, reklame, TV-programmer, bøker og humor er ofte et speilbilde av samfunnet vi lever i. Chaplin gav oss i filmen Modern Times i 1936 et innblikk i en industriverden hvor menneskene betydde lite. Han spilte en arbeider på bunnen av fabrikkhierarkiet, som sto dagen lang ved et samlebånd og skrudde to muttere fast på maskindeler som gled forbi i en uendelig strøm. Fabrikkarbeideren sliter og strever med å tilpasse seg samlebåndets krav om punktlighet og selvdisiplin. Til slutt begynner Chaplins rollefigur å få likhetstrekk med maskinene han betjener. I Norge hadde vi ved starten av 1900-tallet et felles prosjekt om produksjon og industrialisering. Målet for folk i datidens samfunn var å få kontroll over sin egen kropp og sin egen økonomi. Senere skulle landet gjenoppbygges etter krig og okkupasjon. Hele folket deltok, og målene var håndfaste. Rasjoneringen av kjøtt, smør, sjokolade og drops ble opphevet. Hjallis vant alle mesterskap, både i motvind og med fall. Kon-Tiki-ekspedisjonen og -filmen hadde sin storhetstid. Hele befolkningen tok del i gjenoppbyggingsprosjektet. Husmorepoken og kjernefamilieidyllen sveipet over landet. Kvinnebevegelsen, som i dette tidsrommet mer var en husmorbevegelse, hadde en av sine mest vellykkede kampanjer, «spis mer fisk»-kampanjen. Så kom ideolo-

16 18 samtiden gisk polarisering, som også ble gjenspeilet i litteratur og film. Overflødighetens handlingslammelse Setter vi derimot speilet opp mot Norge i dag, får vi et gjespende ansikt tilbake. Folk holder på å kjede seg i hjel. Det er synlig i reklamen: Unge gutter teller korn i frokostblandingen over telefonen. De har innholdsløse konkurranser, som i reklamen hvor noen gutter løper opp en gjørmete bakke, og den som kommer først opp får en brus i premie. Det er meningsløst, fordi alle egentlig kan kjøpe seg brusen de rivaliserer om. Kjedsomheten gjenspeiles i våre valg av helter. Dagens helter går ikke til Nordpolen, de heller ketchup på maten, sidelengs, som i sketsjen i Team Antonsen hvor komikerne er festet opp til veggen mens de lager mat. I TV-prosjektet Forfall prøvde Kristopher Schau for underholdningens skyld å finne ut hvor mye et menneske kan gå i oppløsning i løpet av en uke. Misforstå meg rett, jeg lo meg fillete av Team Antonsen, men dersom humoren skal tolkes som et speilbilde av dagens samfunn, er deler av innholdet foruroligende likt det barn gjør når de kjeder seg, de griser med maten. Nåtidens samfunnsbeskrivende filmer handler om unge menn. De har store drømmer, men ikke like stor vilje, mulighet eller evne til å oppfylle drømmene. Filmsuksessen Buddy handler om redselen for å forplikte seg, samtidig som en jager etter å bli noe. Erlend Loes generasjonsroman L handler om menns følelse av på samme tid å være overflødig og å besitte en nærmest total frihet til å finne på hva som helst. Norge er rammet av overflødighetens handlingslammelse. Handlingslammelsen ser særlig ut til å ramme de yngre generasjonene i filmene, reklamen og litteraturen. Dagens unge menn fremstilles som Tornerose i gårsdagens eventyr. De sover og sover, og våkner først når støyen fra livet blir for påtrengende til å ignorere. Vi kjeder oss, men ønsker likevel å være betydningsfulle. For å få til denne kombinasjonen, lever vi livet gjennom TV og filmer. Vi sitter stille og kikker på andres innelukkede intetsigende liv, eller blir selv iakttatt. Synlighet, og ønsket om synlighet, er et dominerende trekk ved dagens samfunn. Et annet trekk er at denne synligheten i liten grad behøver å være resultatet av en prestasjon. Synligheten er en prestasjon i seg selv. Hvis du spør en ung person hva han eller hun ønsker å bli i dag, hvor de kan bidra, er svaret ofte: Jeg vil på TV, jeg vil bli sett av alle. Vi er som små barn på stranden som roper «se på meg nå, pappa, hele tiden», før vi dukker oss i det lunkne vannet. Oppmerksomheten er poenget. Innholdet er underordnet. Et av problemene i et slikt samfunn er at ikke alle har muligheter for å være celebriteter på en gang. Resultatet åpenbares i debattinnlegg om det å være «unge, slitne og lurte», som var tittelen på et debattinnlegg i Aftenposten om tidsklemma. Unge drømmer brister i hverdagslige plikter og i en oppdagelse av at vi jo er som alle andre, til og med som mamma, pappa, tante og onkel. Manglende samfunnsprosjekt Det ligger en sterk samfunnskritikk i de unge forfatternes og filmskapernes tanker, og i de unge realitydeltakernes ublu utbretting av seg selv. Det underliggende budskapet i filmene, leserinnleggene, reklamen og bøkene er at de unge voksne ønsker om et rom hvor de kan føle seg sett, hvor de kan være nyttig, og hvor deres livsvalg blir anerkjent. De unge er villige til å gå langt for å få en plass i samfunnet. Om ikke for å ha en misjon, så i hvert fall en funksjon. Ikke misforstå, det er mange som sørger for at hjulene går rundt i kjedsomhetens samfunn, mennesker som skulle hatt sin hverdagsheltmedalje. Jeg ønsker imidlertid å tegne et bilde av noe helt spesielt ved generasjonen jeg selv tilhører. Vi er født om lag fra 1960 til begyn-

17 samtiden nelsen av 70 tallet og går under betegnelsen ironigenerasjonen eller generasjon X. Ser en på denne generasjonens kontekst i forhold til tidligere generasjoner, fremstår mangelen på et byggende prosjekt og ønsket om synlighet som det mest sentrale. Vår generasjon har ingen saker, og definitivt ingen sak. Dette henger sammen. Vi kjeder oss fordi vi ikke lenger er en del av et samfunnsprosjekt. Vi lever i et vakuum der få vil noe med landet. henvender seg til hver enkelt av oss. Det handler om hvordan du skal finne din egen stil. Treningstipsene er mange, og selvhjelpsbøkene florerer. En positiv effekt av individualismen er at den gir fleksibilitet og spillerom. Vi kan være fra hvor som helst, og bli det meste. Resultatet kan være en renessanse for søking etter livsprinsipper, et etisk ståsted og en identitet. Gamle sannheter og autoriteter mister noe av Hvordan skal vi skape et samfunn der det er bruk for alle, og hvor alle får brukt seg selv? Hvor lenge kan vi gjemme oss bak ironi, likegyldighet og troen på at alt allerede er bygget ferdig? Enda færre vet hva vi vil med Norge i verden. Høyresidens mantra om skattelettelser, konkurranse og materielle goder til den enkelte har fått råde grunnen. Fokus er selvet, og resultatet kan bli at vi blir oss selv nok, både som enkeltpersoner og land. Det er viktig å presisere at det er antydninger til politisering og samfunnsdebatt i Norge. Debatten kommer som et resultat av de åpenbare negative effektene av nyliberalismen, og ønsket om sterkere global styring. En slik debatt, sammen med klare politiske alternativer og prosjekter, kan føre til at landet rister seg sakte ut av en langtrukken søvn. Hovedtendensen per dags dato er allikevel klar, nasjonen kjeder seg. «Bare» å være seg selv har både positive og negative effekter. En helt klart negativ konsekvens er at når ingen setter merkelapp på oss, så må hver enkelt lage historien om individet meg. Det er en krevende øvelse. Det kan føre til usikkerhet, passivitet og fragmentering. Du skal være deg selv, men spesiell, samtidig. Massemediene prøver å hjelpe til med identitetsprosjektet. Se på avisenes forsider, som sin fasthet og styrke i møte med andre kulturer, oppfatninger og vurderinger 1. Dette er bra, det er nok av eksempler på at for sterke, lukkede holdninger og normer ikke er til det gode for folk. Demokrati og den kritiske tanke er essensielt for samfunnet, og den enkeltes rettigheter i forhold til samfunnet. Det finnes imidlertid ingen naturgitt motsetning mellom individualisme og fellesskap. Tvert imot. Det er mulig å få frihet i fellesskap. Sett i lys av det enorme fokuset på individet i Norge, betyr dette at vi må styrke de prosjektene vi har sammen. Hva vil vi med dette landet? Politikken må ta sin del av ansvaret for kjedsomhetens hegemoni. Den politiske deltakelsen er i mindre grad enn før forankret i sosial identitet og tilhørighet. De unge velger andre veier for politisk innflytelse enn de tradisjonelle kanalene, og valgdeltakelsen er lav. Det at unge mennesker velger andre påvirkningsmetoder, kan være et resultat av en årelang praksis med mindretallsregjeringer i

18 20 samtiden Norge. De politiske prosjektene blir utydelige. Fokuset blir vendt fra visjoner til detaljorientering når kravet til samkjøring av ulike politiske ståsteder blir høyt. En annen årsak til lav politisk deltakelse, kan være at de som ønsker endringer, møter et etablert politisk system som ikke tar opp i seg viktige saker som engasjerer. Det er for liten grad av diskusjon rundt saker som miljøvern, sosial rettferdighet og global styring i den offentlige politiske debatt. De politiske partiene må ikke se sin misjon i å forsvare samfunnsstrukturer som er så fastfrosset at de ikke reflekterer viktige endringer i befolkningens interesser og valg. Det å etablere de store prosjektene er likevel en felles oppgave. Det er litt forstemmende å være engasjert, når over halvparten av de unge voksne ikke ønsker å ta stilling. Min generasjon ser på verden med ironisk distanse. I ironigenerasjonens høydepunkt, TVprogrammet Lille Lørdag, sier Harald Eia: «Kjør debatt». Det er nettopp dette vi ikke har gjort. Ironi er greit som humor, men meningsløst som politisk rettesnor. Hele ironigenerasjonen handler om ikke å ta ting på alvor. Om å reservere seg, kjede seg og ikke tørre å ta i de store spørsmålene. Kan det være et resultat av at vi har hatt hele verden som tumleplass, men ikke slipper til der samfunnet skapes? Det er fristende å utfordre min egen generasjon til å svare på spørsmålet: Hva vil vi med dette landet? Hvordan skal vi skape et samfunn der det er bruk for alle, og hvor alle får brukt seg selv? Hvor lenge kan vi gjemme oss bak ironi, likegyldighet og troen på at alt allerede er bygget ferdig? Hvordan kommer vi ut av vår selvpålagte apati? Midt i døsen til den unge generasjonen står vi oppe i alvorlige samfunnsutfordringer. Det er en utfordring å svare på spørsmålet om hvor vi går etter oljen. En annen opplagt utfordring for dagens unge, er at befolkningen blir eldre. Samtidig blir det færre hender til å ta seg av en aldrende befolkning.vi står også overfor en rekke helseutfordringer. Vi har ikke funnet forklaringen på eller behandlingen av de store folkesykdommene som beinskjørhet, kreft og hjerteinfarkt. Også vårt syn på Norge i verden er en utfordring.vi har som land ikke funnet vår rolle som småstat i verden etter den kalde krigen. En visjon for Norge Dette landet trenger en visjon for hvordan kunnskapssamfunnet skal utvikles. Visjonen må baseres på ny teknologi og kunnskap om hvordan demokratiet og velferden sikres i den nye tiden og den må ta for seg hvordan kunnskapen fordeles og utnyttes. Videre må den ta for seg hindre som ligger i veien for at Norge skal bli et sterkt kunnskapssamfunn. Spørsmålet hvordan en skal bygge kunnskapssamfunnet er ambisiøst, men nødvendig å utarbeide noen svar på. Jeg har ikke svarene på hvordan det skal utformes, men ønsker å formulerer noen elementer som kan være del av en visjon, stille noen spørsmål og starte debatten. Det politiske rom må tas tilbake som meningsfull arena for diskusjoner om den retningen samfunnet skal gå i. Visjonen må utformes med en erkjennelse av at kunnskap er en drivende kraft i samfunnsutviklingen. Både gamle og nye arbeidsplasser og bransjer er mer kunnskapskrevende enn før. Dette ser vi i alt fra drosjetrafikken som styres gjennom satellitteknologi, til de nye kunnskapsarbeidsplassene i Nydalen. Befolkningen bruker kunnskap mer direkte i det daglige, og alt som er rundt oss innholder mer kunnskap. Kunnskap er den viktigste innsatsfaktoren innenfor flere og flere bransjer og yrker. Tradisjonelt var det å være en kunnskapsarbeider, som advokat, ingeniør eller lege, en måte å ta makt på i posisjoner som var økonomisk lukrative. Dette bildet sitter fortsatt igjen hos mange. I mellomtiden har det imidlertid skjedd en utvikling der mange flere i samfunnet er kunnskapsarbeidere. Plutselig gjelder det ikke bare overklassen og borgerskapet. Kunnskapsarbeiderne er faktisk majo-

19 Karin Yrvin, Oslo 21. mai Foto: Nils Vik

20 22 samtiden riteten av det norske folk. De aller fleste har videregående skole. Mange har også tatt høyere utdanning, som helsearbeidere, kulturarbeidere og sykepleiere. Det stiller helt nye krav til hvordan en tenker på arbeidstakere i Norge. Kunnskapsarbeidernes hverdag må utvikles på samme måte som velferdsstaten ble formet for industrisamfunnets arbeidere. Dagens arbeidstakere blir utsatt for en annen risiko enn gårsdagens. Når kunnskap blir en viktig drivkraft, blir kravet til oppdatert kunnskap viktig. Det blir et vanskelig samfunn å leve i dersom en, ved nye krav til kunnskapsoppdatering, skal skifte ut kunnskapsarbeiderne i bedriften, sektoren eller etaten. Farene for utstøting fra arbeidslivet er overhengende. Løsningen må være muligheter for livslang læring, gjerne opplæring på arbeidsplassen. Det er også relevant å ha en viss beskyttelse mot den evigvarende arbeidsdagen. Utdanning, forskning og informasjon Når kunnskap blir den bærende drivkraften, blir det enda alvorligere ikke å få ta del i den. De enorme utfordringene som kunnskapssamfunnet bringer med seg, er ennå ikke ivaretatt i utdanningssystemet. Ungdomstrinnet har på 1990-tallet gått i glemmeboken, og er på alle måter klar for en ny reform. Forskning kan tyde på at elever fra ressurssvake hjem sliter mer på skolen enn før. Dette handler ofte om ulik kunnskapstilgang, men også om materielle forskjeller.vi bør ha gratis skole og læremidler i dette landet, også elektroniske. Kanskje er løsningen på problemer med frafall, lengre obligatorisk skole, eller et mer fleksibelt skolesystem? På Stovner videregående skole i Oslo er det innført nivåbasert læring. Ved bruk av internett, belønningssystemer og mer fleksibel undervisning har resultatene til elevene bedret seg betraktelig. Heldagsskolen er en god idé, og i tråd med tankene om kunnskapssamfunnet. Det er en naturlig refleksjon av det likestilte arbeidsliv. Når både mor og far har jobber som varer utover ettermiddagen, er det ingen mening å sende barna hjem fra skolen klokken to, for så å fylle opp kveldene med fritidsaktiviteter og lekser. Koblingen mellom skolegang og det praktiske arbeidsliv må dessuten bli sterkere, og i et kunnskapssamfunn, er det vel naturlig også at lærlingplasser eksisterer i kunnskapsbedrifter? Ved siden av utdanning er forskning grunnpilaren for utvikling av kunnskapssamfunnet. Forskningen gir ny og dypere innsikt i våre muligheter, og bedre forståelse av det samfunn og den verden vi lever i. Den frie forskningen er viktig for den kritiske samfunnsdebatten i et levende demokrati. Forskning er samtidig avgjørende for økt verdiskapning gjennom å skape grunnlag for nye produkter og nye prosesser. Norge ligger under gjennomsnittet for OECD-landene og på siste plass i Norden når det gjelder midler til forskning og utvikling. Dette kan vi ikke være bekjent av, og det er i virkeligheten et svik mot fremtiden. Det er på tide vi får et høyteknologisk senter i Oslo. Senteret må være et innovasjonssenter for utvikling av ideer, men også et sted hvor forskningen kan møte kommersielle interesser. Det bør være fri tilgang til informasjon i kunnskapssamfunnet. Det må skapes nasjonale og globale lover og avtaler som sikrer dette. Tempoet i den teknologiske utviklingen og kravet til oppdatert kunnskap er mye høyere enn tidligere. Hver og en av oss har fått digital tilgang til mer informasjon, musikk, film og andre kulturuttrykk. Internett er i ferd med å bli en erstatning for radio og TV. Tilgangen til informasjon i kunnskapssamfunnet er et ressursspørsmål for den enkelte. For å sikre tilgangen til informasjon, bør bibliotekene rustes opp så de tilfredsstiller kravene til morgendagens informasjons- og kunnskapssentre. IKT-verktøy bør produseres etter prinsippet om universell utforming og åpne standarder, slik at det kan brukes av størst mulige

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende Tekst: Halvor Hanisch Foto: Håvard Jenssen/Mastiff Et gledelig ubehag Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende likte jeg å se «Ingen grenser». Serien gjorde

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene 1 SylviPenne: Hvaergaltmedkanon?Kampenomlitteraturenioffentlighetenogdensfredelige liviklasserommene Kanonerblittetbelastettema,ogforidetheletattåvågeåtaoppdettetemaet,såmå jegtoneflaggmeddetsamme.jegerimotkanonogkanoniseringfordidethandlerom

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Eksamensnummer 287652 287745 287841. Prosessrapport. Siri, Johanne og Cathrine Bachelor i interiørarkitektur

Eksamensnummer 287652 287745 287841. Prosessrapport. Siri, Johanne og Cathrine Bachelor i interiørarkitektur Eksamensnummer 287652 287745 287841 Prosessrapport Siri, Johanne og Cathrine Bachelor i interiørarkitektur Innholdsfortegnelse Innledning...s.4 Oppstart og planlegging.. s.4 Situasjoner...s.5 Teori....s.6

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo Fra småprat til pedagogisk verktøy Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. E. Indereide Dag Sørmo Alt

Detaljer

dagsavisen intro Produktet førsteleser profil hovedstrategi

dagsavisen intro Produktet førsteleser profil hovedstrategi dagsavisen intro produktet Dagsavisens sterkeste sider som produkt; Troverdig intellektuell. På leserens nivå. Personlig/subjektiv, har faktisk sterke meninger. Starter debatter, setter i gang tanker,

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI

Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI DAGENS TEMA Le.del.se Ledelse med med fokus fokus på på helhet og og blikk blikk for for den den enkelte enkelte medarbeider. Forskning

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Venner for harde livet

Venner for harde livet Birgitte Lange og Marit Slagsvold Venner for harde livet Skråblikk på moderne vennskap Om boken: Venner og vennskap betyr mye for oss. Gjennom bøker, tv, film og reklame blir vi fortalt at venner er veien

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer