ÅRSBERETNING 2003 LEASEPLAN NORGE AS

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2003 LEASEPLAN NORGE AS

2 INNLEDNING OG HOVEDTALL 3 LeasePlan Norge AS er et heleiet datterselskap av LeasePlan Corporation N.V. (LP Corp.) med hovedkontor utenfor Amsterdam. LP Corp. eies igjen av ABN AMRO Bank, som er en av verdens største banker. LP Corp. er representert med et LeasePlan-selskap i de fleste europeiske land, samt i USA, New Zealand, Australia, Brasil, Sør-Afrika og India. Gruppen er ledende i verden innen biladministrasjon og administrerer 1,2 millioner biler på verdensbasis. LeasePlan Norge er et spesialselskap for administrasjon, drift og finansiering av bilflåter til næringslivet og offentlig sektor. Selskapets virksomhet er landsdekkende, og med biler på veien er LeasePlan klar markedsleder i Norge. Virksomheten er lokalisert i Oslo. LeasePlan Norge AS Resultat før skatt Nettoresultat Eiendeler Egenkapital Antall ansatte Ledergruppen i LeasePlan Norge viser vei. Anders Ree-Pedersen adm. direktør INNHOLD Rune Gjerstad driftsdirektør INNLEDNING OG HOVEDTALL RIKTIG FOKUS 5 MARKEDSFORHOLD 7 DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I NORGE OG INTERNASJONALT 9 FIRMABILBESKATNINGEN 11 REVIDERT GRUPPEUNNTAK FOR BILINDUSTRIEN 13 ORGANISASJON OG MILJØ 15 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 17 UTSIKTENE FREMOVER 19 RESULTATREGNSKAP BALANSE 22 REGNSKAPSPRINSIPPER 25 NOTER 26 KONTANTSTRØMSANALYSE 33 REVISJONSBERETNING 35 Bengt Erik Werner markedsdirektør Anders Jørgensen IT-direktør Gunn Grøndahl finansdirektør

3 2003 RIKTIG FOKUS ble enda et bra år for LeasePlan Norge. I et vanskelig økonomisk klima opplevde selskapet nok en gang en betydelig resultatfremgang. LeasePlan Norge opplevde en ekstra-ordinær vekst i 2001 og I løpet av denne perioden økte antallet biler administrert av selskapet fra biler til biler. For å håndtere denne veksten ansatte selskapet en rekke nye medarbeidere. I den samme perioden ble de generelle markedsvilkår forverret ved at myndighetene økte firmabilbeskatningen med 30%. I tillegg opplevde verdensøkonomien en generell negativ utvikling og man gikk inn i en periode preget av pessimisme. LeasePlan Norge forventet at det ville ta tid før aktivitetsnivået i næringslivet tok seg opp igjen og forutså riktig at økonomien også i 2003 ville være preget av lav-konjunktur. På den bakgrunn ønsket selskapet å utnytte nedgangstidene optimalt. Selskapet har derfor primært hatt fokus internt i 2003, og har gjennom året arbeidet under hovedstrategien/programmet Fra cirka til eksakt. Fokusområdene under denne konsolideringsstrategien har bl.a. vært å drille ansatte i alle deler av vår virksomhet og å bli mer presise i våre prosesser og prosedyrer. Dette har bl.a. blitt gjort ved at samtlige ansatte har gjennomgått det egenutviklede opplæringsprogrammet LeasePlan Akademiet. En rekke effektiviseringstiltak er gjennomført og våre rutiner er blitt forbedret. Målsettingen med programmet Fra cirka til eksakt har vært å øke kvaliteten og servicegraden i våre tjenester, for derved å bedre kundetilfredsheten og kundelojaliteten ytterligere. For 6. år på rad gjennomførte selskapet i november 03 en kundeundersøkelse for å måle kundetilfredsheten og ikke minst for å undersøke hvorvidt kundene hadde opplevd noen effekter av vår interne forbedringsstrategi. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk av et eksternt firma, med en svarprosent på 53%. Resultatene var meget tilfredsstillende. På en rekke områder knyttet til servicenivå og nøyaktighet spesielt og kundeforholdet generelt, ble det målt betydelige forbedringer fra et allerede høyt nivå i De generelle nedgangstider i 2003 har medført at en rekke kunder har fått redusert sitt aktivitetsnivå og dermed også redusert sin totale bilpark. Dessuten har økt firmabilskatt medført at flere personer har valgt å gå bort fra firmabil. På den bakgrunn er selskapet tilfreds med at totalporteføljen i antall biler har vært holdt på et stabilt nivå gjennom året. I et økonomisk klima preget av lavkonjunktur og et økende antall konkurser, har selskapet ikke hatt tap i Utestående fordringer utover 60 dager er også tilnærmet kr. 0,- ved utløpet av var også det første året der våre kunder opplevde den økonomiske effekten av den gevinstdelings-modell som selskapet innførte i Totalt utbetalte selskapet våren 03 ca. kr. 10 mill. til våre kunder, basert på de gevinster som ble oppnådd ved salg av biler i Basert på en normal leasingperiode på 36 måneder, tilsvarer dette en gjennomsnittlig tilbakebetaling på kr. 140,- pr. bil pr. måned på alle de biler som ble avsluttet i løpet av har vært et enda bedre bruktbil-år, og selskapets kunder kan forvente seg en gjennomsnittlig enda høyere utbetaling pr. bil i løpet av våren Styret takker alle ansatte for en flott innsats og en fin entusiasme. De oppnådde resultater gjorde 2003 til det beste økonomiske året i selskapets historie. Den bokførte verdien av leasingporteføljen økte med 84 mill. kr. til i underkant av 2,2 milliarder kr. Antall kontrakter/biler i porteføljen ble redusert med 1,8% til ca biler i et sviktende marked. Resultatet av ordinær drift økte med 15% til vel 46 mill. Nettoresultatet etter skattekostnad økte med 26% til i overkant av 36 mill. kr.

4 MARKEDSFORHOLD 7 Det kraftige rentefallet vi har opplevd i Norge i 2003, har hatt en positiv effekt på nybil-salget generelt. PERSONBILSALG antall nyregistreringer Det ble i 2003 solgt nye personbiler i Norge, hvilket er en marginal økning på 1,3% sammenlignet med representerte på sin side det laveste nybilsalget siden Salget av personbiler er også tydelig preget av økt firmabil-beskatning. En synkende andel av nye personbiler registreres som næringssalg. I 2003 ble kun 33% av bilene registrert på andre enn privatpersoner, og dette er den laveste andel noen gang i senere tid. Tradisjonelt stod biler i næringsvirksomhet for ca. 45% av ny-registreringene på nitti-tallet. Nybilsalget av varebiler i 2003 økte med ca. 10% til nye enheter, sammenlignet med Også LeasePlan Norge opplever en stigende andel av varebiler på bekostning av personbiler i sin portefølje. I løpet av 2003 har flere bilimportører satt ned nybilprisene på enkelte av sine modeller. I tillegg har den norske kronen svekket seg betydelig med Euro. Disse faktorer har sammen medført en betydelig nedgang i bruktimport av biler fra utlandet. Importen i 2003 var på personbiler, hvilket er 12% lavere enn i LEASEPLAN NORGE AS antall kontrakter Andre trender i bilsalget i Norge, er bl.a. en kraftig økning i antall biler med dieselmotor. I 2003 var andelen nye personbiler med dieselmotor hele 23%. Det er også verdt å merke seg at nesten hver femte nye personbil i 2003 hadde firehjulstrekk. For LeasePlan Norge sin del har markedssituasjonen i 2003 også til en viss del vært preget av konsolidering. Selskapet har en stabil og lojal kundemasse, preget av langsiktighet. Dog har næringslivet generelt vært preget av nedbemanninger og dermed også en reduksjon i sine bilflåter. Denne reduksjon, i tillegg til reduksjon som følge av økt firmabil-beskatning, har imidlertid blitt oppveiet av en bra tilgang av nye kunder. Totalt antall kontrakter i selskapet gikk ned med 375 kontrakter (+ 1,8%) til , mens leasingporteføljen økte med 84 mill. (+4%) til ca. 2,2 milliarder kr. fra 2002 til Totalt sett har selskapet styrket sin sterke markedslederposisjon gjennom året.

5 DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I NORGE OG INTERNASJONALT ble et år preget av usikkerhet og store svingninger i den generelle økonomiske situasjon. Samtidig ble året på mange måter et vendepunkt, og norsk økonomi passerte konjunkturbunnen i første halvår Statistisk Sentralbyrå uttaler i sin konjunkturrapport utgitt i desember 2003: Norsk økonomi er nå inne i en klar konjunkturoppgang. Produksjonsveksten er sterk og arbeidsmarkedet viser tegn til bedring. Konjunkturoppsvinget ventes å fortsette gjennom 2004, for så gradvis å dempes gjennom 2005 og Tross oppsving vil prisveksten holde seg lav framover. De viktigste drivkreftene bak omslaget i norsk økonomi har vært den sterke veksten i oljeinvesteringene gjennom det siste året og den kraftige rentenedgangen gjennom Rentenedgangen førte til et markert oppsving i det private konsumet gjennom sommerhalvåret. Svekkelsen av kronekursen som også fulgte rentenedgangen, har i noen grad reversert tilstrammingen som fulgte av den sterke krona i Begge disse impulsene vil vare ved i tiden framover. Dessuten vil det internasjonale konjunkturoppsvinget som nå synes å ha satt inn, gi klare vekstimpulser til norsk økonomi fram til en antatt ny avmatning i På samme måte som den nedgangen i økonomien vi har lagt bak oss var bredt basert og omfattet de fleste næringer, vil oppgangen påvirke de fleste private næringene i norsk økonomi. Etter 5 år med gradvis økende arbeidsledighet, kan ledighetstoppen nå være nådd. KONKURSUTVIKLINGEN Det ble totalt åpnet konkurser i Norge i Dette er en økning på 16,8% fra Ikke siden det store konkursåret i 1992, har det vært åpnet så mange konkurser i Norge. 25% av konkursene i 2003 var innen varehandel, reparasjon av kjøretøy og husholdningsapparat. I et år preget av rekordmange konkurser, har LeasePlan Norge unngått tap. RENTEUTVIKLINGEN 2003 har ellers vært preget av en kraftig nedgang i rentene. Norges Bank har i perioden fra desember 02 til desember 03 satt ned styringsrenten med til sammen 4,75 prosentpoeng, og vi må tilbake til tiden rett etter 2. verdenskrig for å finne et tilsvarende lavt rentenivå i Norge. LeasePlan Norge s kunder er for det alt vesentlige knyttet opp til en marginbasert flytende rente, og kundene har således fått en umiddelbar positiv effekt av det fallende rentenivået i løpet av året. FORVENTNINGER FREMOVER Det økonomiske oppsvinget forventes å fortsette. Statistisk sentralbyrå anslår at produksjonen i fastlandsøkonomien vil øke med 3,6 prosent i 2004 og 2,9 prosent i Særlig vil veksten i privat konsum bli sterk med hele 5 prosent i 2004 og rundt 4,5 prosent de to etterfølgende årene. Arbeidsledigheten forventes dog likevel å kun reduseres svakt framover, fra 4,5 prosent i 03 til 3,9 prosent i 2006.

6 FIRMABILBESKATNINGEN 11 Lønnsmottakers private bruk av arbeidsgivers bil anses som en skattepliktig fordel. Frem til 1987 ble en individuell fordelsansettelse lagt til grunn, basert på skatteyters faktiske private kjørelengde gjennom skatteyters føring av kjørebok. I 1987 ble reglene om firmabilbeskatning forenklet ved at den private kjørelengde ble fastsatt etter sjablonregler og omfanget av privatkjøring ble fastsatt til km. pr. år (i tillegg til kjøring mellom hjem og arbeidssted). Det var en bred politisk enighet om overgangen til sjablon-regler, bl.a. fordi reglene gir meget enkel ligningsmessig behandling uten bruk av skjønn og oppfølging av mer eller mindre korrekt utfylte kjørebøker. Alle diskusjoner rundt kjørebøker og hva som var fordelingen av privatkjøring kontra tjenestekjøring forsvant. Fra inntektsåret 1991 ble omfanget av privat-kjøring (sjablon-reglene) oppjustert fra til km, samtidig som skattedirektoratet jevnlig har oppjustert satsene pr. km. Med virkning fra 1. januar 2002, ble omfanget av privatkjøringen vedtatt øket ytterligere til km pr. år. Samtidig viste statistikk utarbeidet av LeasePlan Norge at de som disponerer firmabil i gjennomsnitt kun har en privat årlig kjørelengde på km. Denne skjerpede beskatning har medført at av de personer som er avhengige av bil i utførelsen av sitt yrke, så har flere valgt å gå bort fra firmabil og isteden stille privatbil til disposisjon mot godtgjørelse og føring av kjørebok igjen. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at fra 2001 til 2002 ble antall firmabiler redusert fra til Statistikken viser også at skjerpelsen i firmabilskatt rammer typisk personer som er avhengig av bil i sitt yrke (selgere, teknikere, montører osv.) med moderate inntekter. Blant gruppen som har bruttolønn på mellom kr ,- er nedgangen av de som har valgt firmabil hele 25%. Den eneste gruppen hvor det er blitt flere firmabiler fra 2001 til 2002, er gruppen som har en inntekt på over kr ,-. LeasePlan Norge har engasjert seg sterkt og lagt ned mye ressurser i arbeidet med å få endret denne klart urimelige beskatning av firmabil. Basert bl.a. på erfaringstall fra LeasePlan Norge gikk i mars organisasjoner (deriblant skattebetalerforeningen, selgerforbundet og NHO) sammen og rettet en henvendelse til Sivilombudsmannen. Organisasjonene påpekte at de fastsatte km-satser er vesentlig høyere enn de faktiske bilholdskostnader er. For en bil i prisklassen mellom opererer Skattedirektoratet med en sats på kr. 5,55 pr. km, mens LeasePlan s tall viser en faktisk kostnad på ca. kr. 2,80 pr. km. Sivilombudsmannen ferdigbehandlet saken høsten 2003, og konkluderer med at Skattedirektoratet bes revurdere måten satsene fastsettes på og tilstrebe at satsene i størst mulig grad er basert på de faktiske kostnadene. Finansministeren har nå besluttet at det skal foretas en bred gjennomgang av firmabilbeskatningen. Sivilombudsmannen forventer at Finansdepartementets arbeid med dette gjennomføres uten unødige forsinkelser. LeasePlan Norge vil på vår side fortsette vårt arbeid på vegne av våre kunder for å få til en akseptabel firmabilbeskatning.

7 REVIDERT GRUPPEUNNTAK FOR BILINDUSTRIEN 13 LeasePlan Norge er en betydelig aktør i bilbransjen i Norge og bilbransjen har i løpet av 2003 uten tvil merket de første effektene av det såkalte Gruppeunntaket. Bilindustrien i EU-/EØS-området har siden 1985 nydt godt av en rekke unntak fra de grunnleggende konkurranseprinsipper som er nedfelt i Roma-traktaten. Det såkalte Gruppeunntaket ble sist justert i 1995 med utløpsdato 30.september Gjennom omfattende undersøkelser og konsultasjoner konkluderte EU-kommisjonen med at Gruppeunntaket så langt ikke hadde gitt tilstrekkelig konkurranse i bilmarkedet: På denne bakgrunn vedtok EU-kommisjonen den 17.juli 2002 et nytt Gruppeunntak med virkning fra og med 1.oktober 2002, dog med ett års generell overgangsperiode til 1.oktober Det reviderte Gruppeunntaket skal gjelde til 30.september Etter dette tidspunktet er målet å fjerne alle gjenværende unntak slik at også bilindustrien skal måtte følge de samme konkurranseregler som andre bransjer i EU. DE VIKTIGSTE ENDRINGENE Endringene er omfattende og siktemålet er å ta et langt skritt i retning av åpen konkurranse og full liberalisering av salg, service og distribusjon av biler i Europa. Uten å gå detaljert gjennom alle endringene er noen av de viktigste gjengitt nedenfor. Bilprodusentene/importørene må velge mellom enten eksklusiv eller selektiv distribusjon av sine biler. Det er sannsynlig at de fleste produsenter velger en selektiv distribusjonsform som innebærer at godkjente forhandlere kan selge biler innen hele EU-/EØS-området uten geografisk begrensning. Det blir lettere adgang for forhandlere til å selge flere merker under samme tak uten å måtte skille merkene i separate salgslokaler, opprette separate selskaper/juridiske enheter med egen ledelse etc. Det blir lettere for sluttbruker inkl. leasingselskaper, bilmeglere o.a. å kjøpe biler over landegrensene. Leasingselskapenes status som sluttbruker er styrket. Billeverandørene har en klar forpliktelse til å levere biler til leasingselskapene at all times på ikke-diskriminerende vilkår og uten å kreve informasjon om leasingselskapenes kunder eller om avtaleforholdet mellom leasingselskapet og dets kunder. Det betyr at det er leasingselskapets innkjøpsstørrelse som er avgjørende og ikke den enkelte leasingkundes størrelse. Frittstående verksteders stilling blir vesentlig styrket ved at bilprodusenter/importører ikke kan nekte levering av originaldeler, teknisk informasjon og diagnoseutstyr. Samtidig kan det benyttes uoriginale reservedeler dersom de er av tilsvarende kvalitet som originale reservedeler(unntatt ved garantireparasjoner). Som det vil fremgå av denne orienteringen vil det nye Gruppeunntaket medføre betydelige strukturendringer og omstillinger i bilindustrien. I Norge som i resten av Europa ser vi at utviklingen bl.a. går i retning av færre, men større bilforhandlere. Som verdens ledende aktør og også størst i Norge innen operasjonell billeasing, er LeasePlan også en av de største innkjøpere av bil og bilrelaterte produkter. Vi er således godt posisjonert til å dra fordel av det nye regelverket til beste for våre kunder.

8 ORGANISASJON OG MILJØ 15 Under hovedstrategien Fra cirka til eksakt har opplæring og utvikling av selskapets medarbeidere vært et sentralt tema. I løpet av året har bl.a. samtlige ansatte gjennomført et omfattende egenutviklet e-læringsprogram som har fått navnet LeasePlan Akademiet. Selskapet har et internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og et Arbeidsmiljøutvalg (AMU) i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det har ikke vært nødvendig å iverksette spesielle tiltak av betydning for å sikre arbeidsmiljøet utover det løpende arbeid med tilhørende forslag som er et resultat av HMS- og AMU-opplegget. Arbeidsmiljøet i selskapet anses å være godt. Sykefraværet i 2003 var på 5,6% av totalt antall arbeidede dager. Av dette var 2,1 % fravær over 8 uker, 0,9 % fravær 2-8 uker og 1,6% fravær 4-14 dager. Korttidssykefraværet (1-3 dager) var i 2003 på 1%. Kvinner hadde i 2003 er sykefravær på 10,1% og menn 1,8%. For å dempe evt. skulderplager og lignende linket til arbeid med PC osv., har samtlige ansatte tilbud om massasje hver 14. dag. Det er også anledning for alle ansatte å få pult og stol tilpasset av fysioterapeut. Det har verken oppstått personskader eller materielle skader i Selskapet har bedriftshelseordning for alle ansatte med regelmessig innkalling. Det er ingen forhold ved selskapets virksomhet som direkte forurenser det ytre miljø. Det har i 2003 gjennomsnittlig vært 84 fast ansatte i LeasePlan, mot 80 i LIKESTILLING LeasePlan Norge har en jevn kjønnsfordeling blant de ansatte og av 88 ansatte ved utgangen av 2003 var 39 kvinner og 49 menn. Av 15 stillinger med lederansvar er 3 innehatt av kvinner. LeasePlan Norge følger likestillingslovens bestemmelser ved ansettelser. I 2003 ble det rekruttert 8 stillinger, og av disse var 4 kvinner og 4 menn. LeasePlan har 4 stillinger med redusert arbeidstid, og alle innehas av kvinner. For å forhindre forskjellsbehandling gis det like muligheter til videreutvikling/kompetanseheving uavhengig av stillingsprosent. Småbarnsforeldre gis anledning til redusert arbeidstid.

9 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 17 Selskapets årsresultat ble 36,1 millioner kroner i 2003 som representerer en resultatfremgang på 7,5 millioner kroner eller 26% i forhold til Fremgangen skyldes i hovedsak tilbakeføring av generelle tapsavsetninger på 5,2 millioner kroner, noe som er en tilpasning til International Accounting Standard (IAS). Selskapet har fokusert på kostnadssiden i 2003 og har redusert driftskostnadene med 1,4 millioner kroner. NETTORESULTAT Spesifiserte tapsavsetninger utgjør pr. utgangen av året 1,1 millioner til dekning av fremtidige tapsutsatte kunder. Under henvisning til de historiske erfaringer i selskapet, anser styret tapsavsetningene å være forsvarlige. Årsoverskuddet etter skatt ble i Styret foreslår at årets resultat tilføres annen egenkapital. Styret er ikke kjent med at det har inntruffet forhold av betydning for selskapets stilling og resultat etter regnskapsårets slutt. I årsregnskapet er forutsetning om fortsatt drift lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Honorarer til styret og revisor er spesifisert i note 6.

10 UTSIKTENE FREMOVER 19 Norsk økonomi er nå inne i en konjunkturoppgang. Produksjonsveksten er sterk og arbeidsmarkedet viser tegn til bedring. Konjunkturoppsvinget ventes å fortsette gjennom 2004, for så gradvis å dempes gjennom 2005 og Etter en konsolideringsfase er selskapet nå trimmet og vel forberedt på å utnytte mulighetene som ligger i et slikt marked. I tråd med dette har en offensiv hovedstrategi for 2004 blitt valgt, hvor det bla. inngår en betydelig styrking av salgsapparatet. Som en følge av at stadig flere aktører i næringslivet og offentlig sektor får øynene opp for de besparelser som kan oppnås ved å sette bort bilholdet til en profesjonell aktør, ventes det en viss økning i totalmarkedet for våre tjenester. Den urimelige skjerpelsen av firmabilbeskatningen har dog en tilsvarende klar negativ effekt på etterspørselen etter selskapets tjenester. Styret forventer på denne bakgrunn en moderat vekst i selskapets portefølje, og et driftsresultat på linje med desember 2003 Oslo, 4. mars 2004 Peter Verkuyl Hugo Levecke Vahid Daemi Styreformann Knut Brundtland Anders Ree-Pedersen Adm. direktør

11 RESULTATREGNSKAP LEASEPLAN NORGE AS Note RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Renter av innskudd i/utlån til finansinstitusjoner Leiefinansiering Andre inntekter Sum renteinntekter RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter på ansvarlig lånekapital Andre rente- og innlånskostnader Sum rentekostnader NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER ANDRE DRIFTSINNTEKTER Andre driftsinntekter ANDRE DRIFTSKOSTNADER Lønn, honorarer og andre personalkostnader 3, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER M.V. Tap på utlån/endring i uspesifiserte tapsavsetninger GEVINST VED AVGANG Gevinst ved avgang RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT Skattekostnad RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET DISPONERING AV OVERSKUDD Overført til annen egenkapital

12 BALANSE BALANSE 23 EIENDELER Note KONTANTER, FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER Kontanter, fordringer på sentralbanker 5 5 FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER Bankinnskudd Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER Kundefordringer Leiefinansieringsavtaler Nedbetalingslån Sum utlån til og fordringer på kunder Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Sum tapsavsetninger SUM NETTO UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KUNDER GJELD OG EGENKAPITAL Note GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER Lån og innskudd fra finansinstitusjoner u/ avtalt løpetid Lån og innskudd fra finansinstitusjoner m/ avtalt løpetid 4, Sum gjeld til kredittinstitusjoner INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER Innskudd fra og gjeld til kunder u/avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder m/avtalt løpetid 0 0 Sum innskudd fra og gjeld til kunder ANNEN GJELD Annen gjeld PÅLØPNE KOSTNADER OG FORSKUDDSBETALTE INNTEKTER Påløpte ikke-forfalte kostnader og innbetalte ikke-opptjente inntekter AVSETNING TIL FORPLIKTELSER OG KOSTNADER Langsiktig pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Sum avsetning til forpliktelser og kostnader VARIGE DRIFTSMIDLER Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Andre varige driftsmidler Sum varige driftsmidler PENSJONSMIDLER Netto pensjonsmidler FORSKUDDSBETALINGER OG OPPTJENTE INNTEKTER Opptjente ikke-betalte inntekter og forskuddsbetalte kostnader SUM EIENDELER ANSVARLIG LÅNEKAPITAL Ansvarlig lånekapital SUM GJELD EGENKAPITAL Aksjekapital ( aksjer á kr.100,-) OPPTJENT EGENKAPITAL Annen egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Oslo, 31.desember mars 2004 Peter Verkuyl Hugo Levecke Vahid Daemi Styreformann Knut Brundtland Anders Ree-Pedersen Adm.direktør

13 REGNSKAPSPRINSIPPER 25 GENERELLE PRINSIPPER Årsregnskapet er avlagt i samsvar med aksjelov og god regnskapsskikk. LeasePlan Norge har valgt å bruke oppstillingsplanen for regnskapet iht årsoppgjørsforskriften for banker for å få sammenlignbare tall med tidligere år. Regnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om transaksjonsprinsippet, sammenstilling, historisk kost, sammenlignbarhet, kongruens, fortsatt drift, forsiktighet og beste estimat. Omløpsmidler er bokført til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. PERIODISERING AV LEIEFINANSIERINGSINNTEKTER OG RENTEKOSTNADER Renter og gebyrer inntektsføres når de er opptjent, og rentekostnader sammenstilles med opptjent inntekt når de er påløpt. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte kostnader føres som gjeld i balansen. ANDRE INNTEKTER Dette er hovedsaklig administrasjonshonorarer for selskapets administrasjon av bilflåter. Administrasjonshonorarer inntektsføres når de er opptjent. Gebyrer som belastes kunden ved opprettelse av leasingavtalen overstiger ikke kostnaden ved opprettelse av leasingavtalen, og inntektsføres derfor direkte. Det tas ingen andre provisjoner. LEIEFINANSIERINGSAVTALER Ordinære avskrivninger foretas lineært mot brutto leieinntekt, og derav fremkommer netto renteinntekter i resultatregnskapet. Forskuddsleie føres i sin helhet mot leiefinansieringsavtalen. VURDERINGSPRINSIPPER LEIEFINANSIERINGSAVTALER, MISLIGHOLDTE LÅN OG TAP Leiefinansieringsgrunnlaget er vurdert til kostpris med fradrag av avskrivninger. Avskrivningsgrunnlaget beregnes ut fra anskaffelseskost redusert med estimert bruktverdi ved avtaleutløp, og differansen avskrives lineært over leiefinansieringsavtalens lengde. Leiefinansieringsavtalen består av kontrakter som i det vesentlige har en løpetid på 3 år. SPESIFISERTE TAP Det foretas spesifiserte tapsavsetninger for leiefinansieringsavtaler som vurderes som tapsutsatt eller misligholdt. Tapsavsetning settes til differansen mellom leiefinansieringsavtalens pålydende med fradrag av sikkerheten som er knyttet til den enkelte leiefinansieringsavtale. I tillegg vurderes kundens betalingsevne. Tapsavsetningen reduserer selskapets total-portefølje. Et engasjement anses misligholdt ved 3 eller flere ubetalte terminbeløp (90 dager) dersom det ikke foreligger avtale om nedbetaling av ubetalt saldo. Ved konstatert mislighold kreves gjenstanden tilbakelevert og inntektsføringen stoppes. Engasjementet blir deretter avviklet, herunder avregning av forfalte, ubetalte leasingleier, gebyrer o.l. Sikkerhet som er knyttet til leiefinansieringsavtalen, vurderes til virkelig verdi med fradrag for salgskostnader. Tap bokføres ved inntrådt konkurs, stadfestet akkord eller utleggsforretning hvor intet er å inndrive, og da foretas avsetning til spesifisert tap. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost med fradrag for ordinære avskrivninger. Lineære avskrivninger foretas over driftsmidlenes økonomiske levetid. Årets avskrivninger er belastet resultatregnskapet. UTSATT SKATT Utsatt skatt i balansen avsettes på basis av forskjeller mellom bokførte og skattemessige verdier. Avsetningen inkluderer alle typer forskjeller og beregnes uten neddiskontering. Ved beregning av utsatt skattegjeld gjøres det fradrag for verdien av fremførbare underskudd. I resultatregnskapet fremkommer skattekostnaden som summen av betalbar skatt og endring i utsatt skattegjeld. PENSJONSFORPLIKTELSE Netto pensjonsforpliktelse beregnes og medtas i balansen. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer som differansen mellom brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler. Endring i estimat ut over korridor amortiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Årets pensjonskostnad føres under posten Lønn, honorarer og andre personalkostnader i resultatregnskapet. PRINSIPPER FOR BEHANDLING AV GJELD Gjeld er medtatt til nominell pålydende verdi.

14 NOTER NOTER 27 NOTE NR. 1 - LEASINGGJENSTANDER/EGNE DRIFTSMIDLER Leasing- Egne gjenstander driftsmidler Sum Sum Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Avskrivninger, nedskrivninger og rev. ned Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Akkumulerte reverserte nedskrivninger Balanseført verdi herav balanseførte leieavtaler herav gjenværende oppskrivning Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger Økonomisk levetid - Inntil 5 år Avskrivningsplan - Lineær Årlig leie av ikke balanseførte leieavtaler 0 Varighet av leieavtaler som ikke balanseføres 0 NOTE NR. 2 - SPESIFIKASJON AV TAP, TAPSAVSETNINGER OG ANDRE AVSETNINGER Kostnadsføring av tap på utlån: Total avsetning pr Total avsetning Konstaterte tap i perioden Inngang tidligere konstaterte tap - 0 Kostnad som fremkommer i resultatregnskapet Spesifiserte tapsavsetninger: konstaterte avsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger: konstaterte 0 - avsetninger NOTE NR. 3 - PENSJONER OG PENSJONSKOSTNADER Pensjoner og pensjonskostnader Lease Plan Norge AS følger NorskRegnskapsStandard nr 6 om pensjonskostnader. Standarden tar utgangspunkt i nåverdien av antatte fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien av pensjonsmidlene. Periodens pensjonskostnad er bokført i samsvar med foreløpig NRS for pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter 27 personer. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder. Forpliktelse er dekket gjennom forsikringsselskap. Utover denne ordningen har selskapet en tilleggspensjon for tidligere administrerende direktør som også behandles som en ytelsesplan. For de andre ansatte er det etablert en innskuddsbasert pensjonsordning. Periodens pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Resultatført virkning av estimatavvik Resultatført planendring Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Pensjonsforpliktelse Nåverdi pensjonsforpliktelse Verdi pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatførte estimatavvik Periodisert arbeidsgiveravgift 0 0 Balanseført netto pensjon Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 7,0% Forventet avkastning 8,0% Årlig lønnsvekst 3,0% Årlig G-regulering 3,0% Forventet pensjonsregulering 2,5% Arbeidsgiveravgift 14,1% Korridor 10,0% Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er vanlige forutsetninger innen forsikring lagt til grunn.

15 NOTER NOTER 29 NOTE NR. 4 LÅN OG INNSKUDD I NORSKE OG UTENLANDSKE FINANSINSTITUSJONER Lån fra norske finansinstitusjoner - inntil 3 måneder Lån fra utenlandske finansinstitusjoner, hvilket er et konsernselskap - under 1 måned fra 1 til 3 måneder fra 3 måneder til 1 år 0 - fra 1 år til 5 år Tidspunktet for endring av rentebetingelser følger ovennevnte intervaller for restløpetiden. Innskudd i andre finansinstitusjoner er innskudd uten fastsatt løpetid. Alle lån er uten valutarisiko. Når det gjelder rentebetingelser på våre innlån, er disse i hovedsak basert på 3 måneders innlån med NIBOR som referanserente. Selskapets utlån er i hovedsak marginbasert, og er derfor uavhengig av rentebevegelser i markedet. Gjennomsnittlig innlånkostnad i 2003 er 5,16 %, som er beregnet ut fra rentekostnad delt på gjennomsnittlig innlån. NOTE NR. 5 PERSONAL LÅN Personallån utgjorde ved årsskiftet kr ,-. Subsidie-elementet utgjorde kr ,- og gjenspeiles i selskapets fundingkost. Rentesatsen er null, og avdragsperioden er 15 år. Et av lånene er gitt til administrerende direktør Anders Ree-Pedersen. Beløpets størrelse er kr ,- og sikkerhetsstillelse er bolig. Lånet ble utbetalt i 1991 med 20 års nedbetalingsplan. NOTE NR. 6 VEDERLAG TIL STYRENDE ORGANER, LEDENDE PERSONER OG REVISOR Selskapet har forpliktet seg overfor daglig leder til å gi særskilt vederlag tilsvarende en årslønn ved opphør av ansettelsesforholdet initiert av selskapet. Samlede godtgjørelser i 2003 til styret er kr Honorar til revisor er kostnadsført med kr ,- som dekker ordinær revisjon. Det er ikke kostnadsført andre honorar til revisor. Selskapet har 88 fast ansatte ved utgangen av året. Følgende ytelser er godtgjort i 2003: Lønn/bonus Pensjon Annen godtgjørelse Adm.direktør Ledende personer Formann kontrollkomité 75 Formann repr.skap 8 Selskapet har gjennomsnittlig hatt 84 fast ansatte i Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum NOTE NR. 7 SKATT Betalbar skatt fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Ekstraordinært resultat før skattekostnad 0 0 Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Endring SM avsetning i pensjonspremiefond 0 0 Benyttet fremførbart underskudd Grunnlag betalbar skatt 0 0 Skatt 28% 0 0 Godtgjørelse på mottatt utbytte 0 0 Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Korreksjon betalbar skatt tidligere år 0 0 Brutto endring utsatt skatt Beregnet ref. skatt etter delingsreglene 0 0 Utsatt skatt på prinsippendringer ført mot EK 0 0 Årets totale skattekostnad Herav henført til ekstraordinært resultat 0 0 Skattekostnad ordinært resultat Beregnet ref. skatt etter delingsreglene Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Betalbar skatt tidligere år 0 0 Betalbar skatt på konsernbidrag 0 0 Sum betalbar skatt 0 0 Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt/ utsatt skattefordel: Anleggsmidler Omløpsmidler Gjeld Underskudd til fremføring Sum Konsernbidrag Utsatt skatt/utsatt skattefordel

16 NOTER NOTER Forskjeller som ikke utlignes: Anleggsmidler 0 0 Omløpsmidler 0 0 Gjeld 0 0 Underskudd til fremføring 0 0 NOTE NR. 10 ANNEN GJELD All gjeld er i norske kroner Leverandørgjeld Skattetrekk Totalt Sum 0 0 Utsatt skatt/utsatt skattefordel 0 0 Fremføringsperioden for underskudd utløper i Sammenheng mellom skattekostnad og skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt: Kroner % Skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt ,0% Effekt av permanente forskjeller 8 Korreksjon tidligere år 0 Skattekostnad i henhold til resultatregnskap NOTE NR. 8 SPESIFIKASJON AV BUNDNE MIDLER Skattetrekkskonto Kunders depositumskonto Totalt NOTE NR. 11 EGENKAPITAL Aksjekapital Annen egenkapital Sum Egenkapital Årets resultat Egenkapital Samtlige aksjer eies av LeasePlan Corporation N.V. og utgjør aksjer á kr. 100,-. NOTE NR. 12 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN LeasePlan Norge AS har kun gjeld til morselskapet LeasePlan Corporation N.V Denne gjelden fremkommer som følger : Leverandørgjeld Lån Sum NOTE NR. 9 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Kostnader lokaler Fremmed tjenester Leie maskiner, transportmidler Kontorkostnad Salg & reklamekostnader Andre kostnader Totalt

17 KONTANTSTRØMSANALYSE Likvider tilført fra virksomheten: Resultat før skattekostnad Ordinære avskrivninger anleggsmidler/leasinggjenstander Skatter Gevinst salg aksjer Gevinst ved salg egne biler 0 0 = Tilført fra årets virksomhet Endring utlån Endring fordringer Endring annen gjeld Netto likviditetsendring fra virksomheten (A) Likvider tilført/brukt på investeringer: Investering i leasinggjenstander brutto Avgang leasinggjenstander Investering i driftsmidler brutto Avgang driftsmidler Avgang aksjer 0 0 Netto likviditetsendring fra investeringer (B) Likvider tilført/brukt på finansiering: Ny gjeld Økning trekkrettighet Nedbetaling av gammel gjeld Innbetaling av egenkapital og ansvarlig lån Netto likviditetsendring fra finansiering (C) Netto endring likvider gjennom året (A+B+C) Likviditetsbeholdning pr Likviditetsbeholdning pr

18 REVISJONSBERETNING 35

19 LeasePlan Norge AS Brynsengveien 10, 0667 Oslo Postboks 6019 Etterstad, 0601 Oslo Tel: Fax: Design: Anita Solbakken/ 2punkt