Kriminalstatistikk 1993

Transkript

1 Kriminalstatistikk 99

2 C Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Kriminalstatistikk 99 Crime Statistics 99 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway OsloKongsvinger 99

3 Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Tall kan ikke forekomme Category not applicable Oppgave mangler Data not available Oppgave mangler foreløpig Data not yet available Tall kan ikke offentliggjøresnot for publication Null Nil Symbol Mindre enn 0, Less than 0. of unit av den brukte enheten employed 0 Mindre enn 0,0 Less than 0.0 of unit av den brukte enheten employed 0,0 Foreløpig tall Provisional or preliminary figure Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue ISBN 0 ISSN 09 Emnegruppe Rettsforhold og rettsvesen Ny emnegruppe 99: 0.0 Kriminalitet og rettsvesen Emneord Fengslinger Forbrytelser Forseelser Lovbrudd Siktede Siktelser Straffereaksjoner Design: Enzo Finger Design Trykk: Falch Hurtigtrykk

4 Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 99 Forord Denne publikasjonen gir statistiske opplysninger om anmeldte lovbrudd, etterforskede forbrytelser, tilbakefall, strafferettslige reaksjoner og fengslinger i 99. Enkelte tabeller gir tall for perioden Hovedtallene har tidligere vært offentliggjort i Ukens statistikk nr.,,, og 0/99. Publikasjonen er utarbeidet av førstekonsulent Ulla Haslund. Ansvarlig seksjonsleder er Leif Korbol, Seksjon for helse og sosialstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger,. april 99 Svein Longva Gunvor Iversen

5 Kriminalstatistikk 99 Norges offisielle statistikk Preface This publication contains statistics on offences reported to the police, crimes investigated, recidivism, sanctions and imprisonments in 99. Some of the tables give figures for the period The main results have previously been published in the Weekly bulletin of statistics no.,,, and 0/99. The publication has been prepared by Ms. Ulla Haslund. Responsible for this publication is Head of Division Leif Korbol, Division for Health and Social Welfare Statistics. Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, April 99 Svein Longva Gunvor Iversen

6 Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 99 Innhold Figurregister Tabellregister. Innledning. Lovbrudd anmeldt.. Statistikkens omfang.. Statistikkgrunnlag.. Begrep og kjennemerker.. Noen hovedresultater. Forbrytelser efterforsket.. Statistikkens omfang.. Statistikkgrunnlag.. Begrep og kjennemerker.. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene.. Noen hovedresultater. Straffereaksjoner.. Statistikkens omfang.. Statistikkgrunnlag.. Begrep og kjennemerker.. Feilkilder og usikkerhet ved tallene.. Noen hovedresultater... Forseelsessaker... Forbrytelsessaker. Fengslinger 0.. Statistikkens omfang 0.. Statistikkgrunnlag 0.. Begrep og kjennemerker 0.. Noen hovedresultater 0 Vedlegg. Fortegnelse over lovbrudd. Fortegnelse over kommunetype Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå etter. januar 99. Emneinndelt oversikt Publiserte standarder for norsk statistikk

7 Kriminalstatistikk 99 Norges offisielle statistikk Contents Index of figures 0 Index of tables. Introduction. Offences reported to the police.. Statistical coverage.. Statistical basis.. Terms and variables.. Some main results. Crimes investigated.. Statistical coverage.. Statistical basis.. Terms and variables.. Errors and reliability of estimates.. Some main results. Sanctions 9.. Statistical coverage 9.. Statistical basis 9.. Terms and variables 9.. Errors and reliability of estimates 9.. Some main results 9... Misdemeanour cases 9... Criminal cases 9. Imprisonments 0.. Statistical coverage 0.. Statistical basis 0.. Terms and variables 0.. Some main results 0 Annexes. Description of offences. Description of municipality Publications Previously issued on the subject Publications issued by Statistics Norway since January 99. Survey arranged by subject matter Published standards for Norwegian statistics

8 Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 99 Figurregister. Lovbrudd anmeldt. Forbrytelser anmeldt etter type. Prosent Forseelser anmeldt etter type. Prosent Forbrytelser etterforsket. Forbrytelser etterforsket pr. 000 innbyggere. Fylke. 99. Forbrytelser etterforsket pr. 000 innbyggere Forbrytelser etterforsket etter forbrytelsesgruppe Forbrytelser etterforsket etter oppklaring Forbrytelser etterforsket i 99, etter politiets avgjørelse. Siktelser for forbrytelser etter politiets avgjørelse. Prosent Siktede for forbrytelser etter kjønn Straffereaksjoner 0. Reaksjoner i forseelsessaker. I alt og for veitrafikkforseelser Reaksjoner i forbrytelsessaker etter reaksjonens art. Prosent Ubetingede fengselsdommer etter varighet av utmålt straff. 99. Gjennomsnittlig utmålt ubetinget fengselsstraff for utvalgte typer hovedforbrytelser. 99. Reaksjoner i forbrytelsessaker for utvalgte typer hovedforbrytelse. 99. Reaksjoner i forbrytelsessaker etter personenes alder. Pr. 000 innbyggere Reaksjoner i forbrytelsessaker for utvalgte typer hovedforbrytelse. Prosentandel kvinner. 99. Fengslinger. Gjennomsnittlig antall innsatte etter reaksjonens art. Prosent. 99 0

9 Kriminalstatistikk 99 Norges offisielle statistikk Tabellregister. Lovbrudd anmeldt. Lovbrudd anmeldt etter kvartal og type 0. Forbrytelser anmeldt etter type og politidistrikt. Forseelser anmeldt etter type og politidistrikt. Forbrytelser etterforsket. Forbrytelser etterforsket etter type Noen hovedresultater fra statistikk over etterforskede forbrytelser Forbrytelser etterforsket pr. 000 innbyggere. Fylke Forbrytelser etterforsket etter politiets avgjørelse og gjerningssted. Prosent. Fylke/kommunetype. Forbrytelser etterforsket etter politiets avgjørelse og forbrytelsesgruppe/type forbrytelse 9. Forbrytelser etterforsket med siktelser, etter tallet på delaktige og type forbrytelse 0. Forbrytelser etterforsket etter type og gjerningssted. Fylke/kommunetype. Forbrytelser etterforsket etter type. Politidistrikt. Forbrytelser etterforsket pr. 000 innbyggere, etter type. Politidistrikt. Forbrytelser etterforsket etter oppklaring, politiets avgjørelse og gjerningssted. Fylke. Forbrytelser etterforsket etter oppklaring og politiets avgjørelse. Politidistrikt. Oppklaringsprosenter for ulike typer forbrytelser. Prosent Oppklaringsprosent. Politidistrikt Siktelser etter politiets avgjørelse og type forbrytelse 9. Siktede i ulike aldersgrupper pr. 000 innbyggere Siktede etter kjønn og alder. Absolutte tall og pr. 000 innbyggere 0. Siktede etter kjønn/alder og type hovedforbrytelse. Siktede etter alder og gjerningssted. Fylke. Siktede etter politiets avgjørelse, kjønn og alder. Siktede med og uten medskyldige, etter alder og type hovedforbrytelse. Siktede etter alder og bosted. Fylke. Siktede etter tallet på forbrytelser/tallet på medskyldige og alder/kjønn. Absolutte tall og prosent. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 990, etter siktedes alder og år for tilbakefall. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 990, etter politiets avgjørelse og siktedes alder. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 990, etter siktedes alder og type hovedforbrytelse 9 9. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 990, etter siktedes alder og gjerningssted. Fylke 0. Straffereaksjoner 0. Noen hovedresultater fra statistikk over straffereaksjoner Reaksjoner i forbrytelses og forseelsessaker, etter type reaksjon. Absolutte tall og pr. 000 innbyggere år og over Reaksjoner i forseelsessaker etter type hovedforseelse Reaksjoner i forbrytelsessaker etter personens alder og tidligere straffeforhold Reaksjoner i forbrytelsessaker etter personens tidligere straffeforhold og type hovedforbrytelse Reaksjoner i forseelsessaker etter reaksjonens art og gjerningssted. Fylke. Reaksjoner i forseelsessaker etter type rettsinstans og gjerningssted. Fylke 9. Reaksjoner i forseelsessaker etter gjerningssted og type hovedforseelse. Fylke 0. Reaksjoner i forseelsessaker etter reaksjonens art og type hovedforseelse 9. Reaksjoner i forbrytelsessaker etter personens kjønn/type rettsinstans og gjerningssted. Fylke 0. Reaksjoner i forbrytelsessaker etter personens alder og gjerningssted. Fylke/kommunetype. Absolutte tall og pr. 000 innbyggere. Reaksjoner i forbrytelsessaker etter reaksjonens art, personens tidligere straffeforhold/type hovedforbrytelse. Fengselsdommer i forbrytelsessaker etter dommens sammensetning, utmålt fengselstraff og type hovedforbrytelse. Forelegg og idømte bøter i forbrytelsessaker, etter foreleggets eller botens størrelse ogstype hovedforbrytelse Kr 90

10 Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 99. Gjennomsnittlig utmålt straff i forbrytelsessaker, etter reaksjonens art og personens tidligere straffeforhold/type hovedforbrytelse 9. Fengselsdommer i forbrytelsessaker etter utmålt straff, personens tidligere straffeforhold og kjønn/alder 9. Betingede reaksjoner i forbrytelsessaker, etter betingelsens art og personens tidligere straffeforhold/type hovedforbrytelse 9. Reaksjoner i forbrytelsessaker etter gjerningssted og type hovedforbrytelse. Fylke 9. Reaksjoner i forbrytelsessaker etter personens ekteskapelige status, kjønn og alder 9 9. Reaksjoner i forbrytelsessaker etter personens kjønn, alder og type hovedforbrytelse Re'aksjoner i forbrytelsessaker etter personens statsborgerskap og type hovedforbrytelse 00. Reaksjoner i forbrytelsessaker etter reaksjonens art og personens kjønn og alder 0. Fengslinger. Noen hovedresultater fra statistikk over fengslinger Innsatte i fengselsanstaltene ved årets begynnelse, etter kjønn, type reaksjon og type hovedlovbrudd lnnsatte i fengselsanstaltene ved årets begynnelse, etter kjønn, type reaksjon og alder 0. Nyinnsettelser etter reaksjonens art, personens kjønn og alder 0. Nyinnsettelser etter personens alder og type hovedlovbrudd 09. Løslatelser etter anstalttid, reaksjon og personens alder 0. Løslatelser etter anstalttid og type hovedlovbrudd 9. Forskjellige typer tilgang til fengselsanstaltene, etter reaksjon og utmålt straff 0. Overforing og forskjellige typer avgang fra fengslene, etter type avgang, reaksjon og anstalttid. Antall dager tilbrakt i fengselsanstaltene i løpet av året, etter personens kjønn, reaksjonens art, fengselsdistrikt og anstalt Gjennomsnittlig antall innsatte etter personens kjønn, reaksjonens art og fengselsdistrikt 9

11 Kriminalstatistikk 99 Norges offisielle statistikk Index of figures. Offences reported to the police. Crimes reported to the police, by type. Per cent Misdemeanours reported to the police, by type. Per cent Crimes investigated. Crimes investigated per 000 population. County. 99. Crimes investigated per 000 population Crimes investigated by group of crime Crimes cleared up Crimes investigated in 99, by police decision. Charges for crimes by police decision. Per cent Charges for crimes by sex Sanctions 0. Sanctions in cases including misdemeanour. Total and for traffic misdemeanours Sanctions in cases including crimes, by type of sanction. Per cent Sentences to unconditional imprisonment, by term of imprisonment. 99. Average terms of unconditional imprisonment, for selected types of principal crime. 99. Sanctions in cases including crime, by selected types of principal crime. 99. Sanctions in cases including crime, by age of the persons. Per 000 population Sanctions in cases including crime, by selected types of principal crime. Percentage of women Imprisonments. Average number of prisoners, by type of sanction. Per cent

12 Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 99 Index of tables. Offences reported to the police. Offences reported to the police, by quarter of the year and type 0. Crimes reported to the police, by type and police district. Misdemeanours reported to the police, by type and police district. Crimes investigated. Crimes investigated by type Some main results from the statistics on crimes investigated Crimes investigated per 000 population. County Crimes investigated by police decision and scene of crime. Per cent. County/type of municipality. Crimes investigated by police decision and group of crime/type of crime 9. Crimes investigated with charges, by number of persons involved and type of crime 0. Crimes investigated by type and scene of crime. County/type of municipality. Crimes investigated by type. Police district. Crimes investigated per 000 population, by type. Police district. Crimes investigated by solution, police decision and scene of crime. County. Crimes investigated by solution and police decision. Police district. Crimes cleared up for different types of crime. Per cent Crimes cleared up. Per cent. Police district Charges by police decision and type of crime 9. Persons charged in different age groups per 000 population Persons charged by sex and age. Number and per 000 population 0. Persons charged by sex/age and type of principal crime. Persons charged by age and scene of crime. County. Persons charged by police decision, sex and age. Persons charged with and without accessories, by age and type of principal crime. Persons charged by age and place of residence. County. Persons charged by number of crimes/number of accessories and age/sex. Number and per cent. Recidivism in a threeyear period among persons charged in 990 by age of the person and year of new charge. Recidivism in a threeyear period among persons charged in 990 by police decision and age of the person. Recidivism in a threeyear period among persons charged in 990 by age of the person and type of principal crime 9 9. Recidivism in a threeyear period among persons charged in 990 by age of the person and scene of crime. County 0. Sanctions 0. Some main results from the statistics on sanctions Sanctions in cases including crime and in cases including misdemeanour, by type of sanction. Number and per 000 population years and over Sanctions in cases including misdemeanour, by type of principal misdemeanour Sanctions in cases including crime, by age and criminal record of the person Sanctions in cases including crime, by criminal record of the person and type of principal crime Sanctions in cases including misdemeanour, by type of sanction and scene of crime. County. Sanctions in cases including misdemeanour, by type of judicial authority and scene of crime. County 9. Sanctions in cases including misdemeanour, by scene of crime and type of principal misdemeanour. County 0. Sanctions in cases including misdemeanour, by type of sanction and type of principal misdemeanour. 9. Sanctions in cases including crime, by sex of the person/type of court and scene of crime. County 0. Sanctions in cases including crime, by age of the person and scene of crime. County/type of municipality. Number and per 000 population

13 Kriminalstatistikk 99 Norges offisielle statistikk. Sanctions in cases including crime, by type of sanction, criminal record of the person/type of principal crime. Sentences to imprisonment in cases including crime, by the composition of the sentence, term of imprisonment and type of principal crime. Ticket fines and fines in cases including crime, by the amount of the fine and type of principal crime Kroner 90. Average term of imprisonment and amount of fine in cases including crime, by type of sanction and criminal record of the person/type of principal crime 9. Sentences to imprisonment in cases including crime, by term of imprisonment, criminal record and sex/age of the person 9. Conditional sanctions in cases including crime, by type of condition and criminal record of the person/type of principal crime 9. Sanctions in cases including crime, by scene of crime and type of principal crime. County 9. Sanctions in cases including crime, by marital status, sex and age of the person 9 9. Sanctions in cases including crime, by sex and age of the person and type of principal crime Sanctions in cases including crime, by citizenship of the person and type of principal crime 00. Sanctions in cases including crime, by type of sanction and sex and age of the person 0. Imprisonments. Some main results from the statistics on imprisonments Prisoners at the beginning of the year, by sex, type of sanction and type of principal offence 0. Prisoners at the beginning of the year, by sex, type of sanction and age of the person 0. New imprisonments by type of sanction, sex and age of the person 0. New imprisonments by age of the person and type of principal offence 09. Discharges by prisoner days, type of sanction and age of the person 0. Discharges by prisoner days and type of principal offence 9. Different types of increase in penal institutions, by type of increase and term of imprisonments 0. Transfer and different types of decrease in penal institutions, by type of decrease, sanction and prisoner days. Days spent in penal institutions during the year, by sex of the person, type of sanction, prison district and institution Average number of prisoners, by sex of the person, type of sanction and prison district

14 Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk '99. Innledning Kriminalitet forbrytelser og forseelser Kriminalitet er betegnelsen på handlinger som bryter med norsk lov og som er belagt med straff. Kriminalitet omfatter vidt forskjellige handlinger, med ulike motiver hos gjerningspersonene og med forskjellige konsekvenser for ofrene. Loven bestemmer hva som til enhver tid er straffbart og hvilken straff et bestemt lovbrudd kan medføre. Norsk straffelovgivning skjelner mellom forbrytelser og forseelser. En forbrytelse er en straffbar handling av grovere karakter enn en forseelse. Forbrytelser og forseelser mot straffeloven er omtalt i henholdsvis. og. del av loven. Straffbare handlinger beskrevet i andre lover er ifølge straffelovens paragraf forbrytelser dersom de har en strafferamme på mer enn tre måneders fengsel. øvrige straffbare handlinger er forseelser. Ved siden av denne strafferettslige gradsforskjell på forseelser og forbrytelser, er behandlingsmåten enklere for forseelser enn for forbrytelser. I forseelsessaker er det politiet som avgjør om det skal reises tiltale eller ikke, mens det i forbrytelsessaker er statsadvokaten. Forseelser kan i større utstrekning enn forbrytelser avgjøres ved forelegg uten dom. Ved behandling av forseelser kreves det vanligvis ikke forsvarer. I kriminalstatistikken er både forbrytelser og forseelser behandlet som kriminalitet, men hovedvekten ligger på forbrytelsene. 'Lovbrudd', 'straffbare handlinger' og 'kriminalitet' brukes som betegnelse på både forseelser og forbrytelser. Lovgrunnlaget De fleste lovbrudd er beskrevet i straffeloven, men også andre lover inneholder straffebestemmelser. Den enkeltes oppfatning av hva som er et lovbrudd samsvarer ikke nødvendigvis med det loven beskriver. Når det likevel er en stor grad av samsvar, skyldes dette at loven ideelt sett skal gjenspeile moralen i samfunnet. Når moraloppfatningen endres, endres også synet på hva som er kriminelt. Dette gjenspeiles i lovverket, ved at handlinger oppkriminaliseres, nedkriminaliseres eller avkriminaliseres. Straffen skjerpes, nedsettes eller faller bort. F.eks. var seksuell omgang mellom menn straffbart helt fram til 9. Den avkriminaliseringen som da skjedde, kan sees som uttrykk for endring i den alminnelige moraloppfatning. Eksempel på oppkriminalisering kan være forhøyede strafferammer mot narkotikalovbrudd og eksempel på nedkriminalisering at naskeri i 9 gikk over fra å være forbrytelse til å bli forseelse. Den offentlige kriminalstatistikken Kriminalstatistikken gir ved hjelp av tabeller, tekst og diagrammer et bilde av den registrerte kriminalitetens omfang og karakter. Den viser hvilke forbrytelser og forseelser som blir anmeldt, etterforsket og seinere oppklart eller ikke oppklart. Det gis opplysninger om de siktede, om alder, kjønn og bosted. Statistikk over straffereaksjoner viser hvilken straff som blir gitt, hvor lange fengselsdommer og hvor store bøter. Tabellene har opplysninger om personenes alder, kjønn, tidligere straffeforhold, ekteskapelig status og statsborgerskap, og om hvilke lovbrudd som er grunnlag for straffereaksjonen. Fengslingsstatistikken gir tall for innsettelser, overføringer og løslatelser i norske fengsler etter personens kjønn, alder og arten av frihetsberøvelse. I tillegg gir statistikken tall for gjennomsnittlig belegg og fengselsdager i alt, og varighet av soningen etter type lovbrudd. Mørketall Kriminalstatistikken omfatter imidlertid bare den registrerte kriminaliteten, den kriminaliteten politiet oppdager eller får kjennskap til. Politiets ressurser og prioriteringer og folks tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd har stor betydning for hva som blir kjent. Et ukjent antall lovbrudd blir aldri registrert. Slike uregistrerte lovbrudd kalles gjerne mørketall. Ulike intervjuundersøkelser om selvrapportert kriminalitet og utsatthet for kriminalitet, indikerer at kriminaliteten som ikke blir registrert, er omfattende. MOrketallet varierer i forhold til type lovbrudd. Lovbruddets grovhet og synlighet og fornærmedes situasjon og nytte av å anmelde vil være avgjørende. Forholdet mellom offer og gjerningsperson spiller også en viktig rolle. MOrketallet varierer også over tid, idet folks tilbøyelighet til å anmelde kriminelle handlinger varierer. Det ser f.eks. ut til at når mediene fokuserer på bestemte typer lovbrudd, vil dette påvirke tilbøyeligheten til å anmelde disse. Den registrerte kriminaliteten kan dermed ikke sies å være helt ut representativ for den kriminaliteten som begås i samfunnet. Den gir et bilde av den kriminaliteten politiet får kjennskap til, og er en indikator på kriminalitetsutviklingen. Begrep og kjennemerker Enhetene i kriminalstatistikken er anmeldt lovbrudd, ferdig etterforsket forbrytelse, siktelse (for forbrytelse), siktet person (i en forbrytelsessak), straffereaksjon og tilgang og avgang i en fengselsanstalt. Til enhetene knytter det seg en rekke egenskaper eller kjennemerker hvorav en del blir behandlet i statistikken. Definisjoner av enheter og kjennemerker er gitt i kapitlene som omfatter de enkelte statistikkområdene, mens opplysninger av mer generell

15 Kriminalstatistikk 99 Norges offisielle statistikk karakter er tatt inn her i innledningen. Definisjoner og beregningsmåter somn avviker fra regler beskrevet i tekstavsnittene, er beskrevet i fotnoter til de berørte tabeller. Skal utviklingen over tid studeres, er det viktig å være oppmerksom på at lovendringer og andre forhold kan ha hatt betydning for bevegelser i tallene. Dette er det ikke gjort rede for her, men i publikasjonene for de årene endringene trådte i kraft. I tabellene forekommer ulike grupperinger etter forbrytelsens art. Den mest spesifiserte grupperingen er tatt inn i vedlegg sammen med henvisninger til de respektive paragrafer. Grupperingen følger kapitlene og paragrafene i straffeloven og skiller ut forbrytelser mot spesiallovgivningen. Kjennemerkene bosted, ekteskapelig status og statsborgerskap er hentet fra Det sentrale personregister med den verdi som gjaldt. januar 99. Opplysningene om statsborgerskap er fra og med 99 supplert med statsborgerskap fra politiets registreringer. Ved å bruke to kilder er andelen med uoppgitt statsborgerskap redusert. Alder er i tabeller over siktede, siktelser og straffereaksjoner definert som fylte år på gjerningstidspunktet. I tabeller over fengslinger er alder definert som fylte år ved innsettelse eller løslatelse. Loven setter ingen nedre aldersgrense for at en person kan siktes for lovbrudd. I forbrytelsesstatistikken er det likevel ikke tatt med siktede under fem år, noe som faktisk forekommer i forbindelse med forbrytelser som skadeverk og tyveri. Reaksjonsstatistikken omhandler personer over den kriminelle lavalder, som fra. januar 990 ble hevet fra til år. I beregninger hvor innbyggertall inngår, ble det fram til 9 nyttet tall pr.. januar i året, mens `det seinere er nyttet tall pr.. desember. Kommunetypeinndelingen bygger på næringsstruktur i 90 og kommunens sentralitet i 9.. Introduction Criminal behaviour crimes and misdemeanours Criminal behaviour is defined as acts carried out against current Norwegian law and which carry a penalty. Norwegian penal law distinguishes between crimes and misdemeanours. Crimes are offences of a more serious nature, which according to the law may be punished by imprisonment for more than three months. Misdemeanours are less serious offences which can lead to imprisonment for up to three months. Legal basis The Penal Code defines the majority of offences against the law, but also other regulations carry penalties if broken. Ideally, the law should reflect the morals of society, or vice versa. In the same way as morality changes, so does criminality, or what is considered as criminal behaviour, and this will be followed up by legislation. Missing figures Crime statistics only cover registered offences, or more correctly, criminal behaviour coming to the knowledge of the police. A number of criminal offences are never registered, so that unregistered criminal acts can be called missing figures. There is much to indicate that these missing figures are considerable. The registered criminality is not a completely representative picture in relation to the criminal acts committed in society, but it nevertheless gives us a measure of the development in criminal behaviour. Terms and variables The statistical units are offence reported to the police, crime investigated, charge, person charged, sanction, and if imprisonment, entry, transfer and discharge. There are a number of special characteristics and variables attached to the units. The definitions of these are given in the chapters which cover the individual statistical areas. Information of more general character is included here. Tables grouped according to the nature of the crime follow the chapters and paragraphs of the Penal Code and separate certain crimes which have special legislation. These groupings are presented in annex together with references to the respective paragraphs. Age is defined as age at time of offence. As regards population estimates, the size of population refers to December in the reporting year. In the years before 9 the size of population refers to January in the reporting years.

16 Norges offisielle statistikk ) E a) co ' u)... 0)0 E..L co. c (o : o Ll.. c 0) elltlet$a oœw c.) c o c = _a 0.) E E > as. D o as > 0 LI _Ndo rj) 0) LO >.= w i U.. C ) LL Kriminalstatistikk 99. E "cd =a) 0, 00 : Q.) 0 u_ (D.E a) I a) C!) E ) a) TA E...)E. (U c c () I 0> o) 0 0 le ci) E C

17

18 Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 99. Lovbrudd anmeldt Et lovbrudd blir ikke nødvendigvis anmeldt like etter at det er begått. En del lovbrudd forblir uoppdaget mens andre blir tålt i kortere eller lengre tid. Det vil ofte være opp til offeret eller til mulige vitner om lovbruddet i det hele tatt skal anmeldes, slik at politiet kan sette i gang etterforskning. Svært mange lovbrudd, selv alvorlige, blir ikke anmeldt. For en rekke lovbrudds vedkommende er det imidlertid slik at politiet, dersom det får kjennskap til det inntrufne, skal foreta etterforskning, uavhengig av om det foreligger noen anmeldelse utenfra. Lovbruddet er som det heter; underlagt offentlig påtale. Det er påtalemyndigheten som skal forfølge straffbare handlinger. Påtalemyndighetens leder er riksadvokaten. Under ham kommer statsadvokatene, politimestrene og politiembetsmennene. Statistikken over anmeldte lovbrudd ble første gang utarbeidet for året Statistikkens omfang Statistikken omfatter alle lovbrudd som ble anmeldt til politiet i løpet av statistikkåret. Trafikk og tollovforseelser som avgjøres med forenklede forelegg, regnes ikke som anmeldte, og er derfor ikke med i denne statistikken. (Se statistikk over straffereaksjoner.).. Statistikkgrunnlag Grunnlaget for statistikken er materiale fra politiets sentrale registreringssystem STRASAK. Statistikklovens gir hjemmel for bruk av data fra administrative registre til statistikkformål... Begrep og kjennemerker Lovbrudd; forbrytelse, forseelse Et lovbrudd kan være en forbrytelse eller en forseelse (se kapittel ). Det kan i enkelte tilfelle were vanskelig for politiet å avgjøre om en straffbar handling skal registreres som ett eller flere lovbrudd. Hovedregelen er at det, uavhengig av antall anmeldelser, regnes som ett lovbrudd når flere lovbrudd er begått ved en handling mot ett offer. Det groveste registreres. det ene lovbruddet er begått for å bane vei for det andre. Som flere lovbrudd regnes lovbrudd hvorav det ene er begått for å skjule det andre... Noen hovedresultater Det ble i løpet av 99 anmeldt 000 lovbrudd, 000 forbrytelser og forseelser. Dette var prosent færre anmeldte lovbrudd enn i 99, prosent færre forbrytelser og prosent færre forseelser. Den største forbrytelsesgruppen er tyverier som i 99 utgjorde 9 prosent av alle anmeldte forbrytelser. I alt ble det anmeldt tyverier; 000 simple, grove og 000 brukstyverier av motorkjøretøy. Etter tyverier fulgte skadeverk og narkotikaforbrytelser som de største forbrytelsesgruppene, med henholdsvis 000 og 000 anmeldte tilfelle. Deretter fulgte forbrytelser mot liv, legeme og helbred med totalt 00 anmeldte tilfelle og bedrageri og utroskap med 00 tilfelle. prosent av forbrytelsene mot liv, legeme og helbred var legemsfornærmelser, nærmere bestemt tilfelle. prosent, tilfelle, var legemsbeskadigelse. 9 anmeldelser gjaldt drap og gjaldt drapsforsøk eller grov legemsbeskadigelse. Det ble anmeldt sedelighetsforbrytelser, hvorav 9 voldtekter, tilfelle av utuktig omgang med barn under år og incesttilfelle. De fleste typer forbrytelser gikk ned fra 99 til 99, men relativt sett varierte nedgangen sterkt. Størst var den for bedrageri og utroskap der det ble anmeldt prosent færre tilfelle i 99 enn i 99. Underslag gikk ned med prosent og sedelighetsforbrytelser med prosent. Forbrytelser i gjeldsforhold gikk ned med prosent og skadeverk med prosent, mens narkotikaforbrytelser utgjorde praktisk talt det samme antall anmeldte tilfelle i 99 som i 99. Av forbrytelser der det ble anmeldt flere tilfelle i 99 enn året før, kan nevnes forbrytelser mot liv, legeme og helbred med en økning på prosent. Av anmeldte forseelser utgjorde veitrafikksakene den største gruppen, med 000 tilfelle. 0 veitrafikkforseelser gjaldt promillekjøring. Det var prosent færre tilfelle enn i 99. flere ensartede lovbrudd er begått av samme person i et tidsrom mot ett offer. ett lovbrudd er begått overfor en gruppe av ofre.

19 Kriminalstatistikk 99 Norges offisielle statistikk. Offences reported to the police Statistics on offences reported to the police were prepared for the first time in 990. Key figures are presented in tables... Statistical coverage The Statistics cover all offences reported to the police during the year in question... Statistical basis The statistics are based on data from the central registration system, STRASAK. The largest category of crimes was larcenies, which accounted for 9 per cent of all reported crimes. Crime reports were filed on thefts; of which 000 involved simple larceny, grand larceny, and 000 auto theft. Property damage ranked second with 000 reports filed, while drugrelated crimes ranked third with 000 incidents reported. In addition, 00 violent crimes were reported, which included 9 cases of murder and cases of attempted murder or grievous bodily harm. A total of sex crimes were reported, including 9 rapes, cases of sexual abuse of minors under the age of, and cases of incest. Traffic violations comprised the largest category of misdemeanours, with 000 cases. 0 of the traffic violations involved driving under the influence of alcohol... Terms and variables Offence (crime, misdemeanour) An offence may be a crime or a misdemeanour. In some cases it can be difficult to decide whether an offence should be reported as one only or as more than one crime. The main rule is that only one offence is registered, even if there is more than one report to the police, in the following cases: Among two or more offences committed by one action against one person, only the principal offence is registered. The same type of offence committed repeatedly by one person against another over a period of time is counted as one offence. An offence concerning more than one person at the same time is statistically counted only once. An indictable offence committed to clear the way for another more serious crime will not be recorded. Two or more offences committed at the same time are registered as several crimes if: One of the offences is committed in order to conceal another... Some main results Some 000 offences, including 000 crimes and misdemeanours, were reported in 99.

20 Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 99 Figur. Forbrytelser anmeldt etter type. Prosent. 99 Crimes reported to the police, by type. Per cent. 99 Tyveri Larceny 9, prosent.0, Annen vinningsforbrytelse Other crime against property Skadeverk Crime inflicting damage to property Narkotikaforbrytelse Crime of narcotics Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Crime of violence against the person Sedelighetsforbrytelse Sexual crime Annen forbrytelse Other crime Figur. Forseelser anmeldt etter type. Prosent. 99 Misdemeanours repotted to the police, by type. Per cent. 99, prosent, prosen, prosent, prosent Forseelse mot straffeloven Misdemeanour against the Penal Code Promillekjøring Driving under influence of alcohol Annen veitrafikkforseelse Other trafic misdemeanour Forseelse mot Ingjengericrien Misdemeanour against the Act of vagrancy, begging and drunkenness Annen forseelse utenfor straffeloven Other misdemeanour outside the Penal Code, prosent 9

21 Kriminalstatistikk 99 Norges offisielle statistikk Tabell. Lovbrudd anmeldt etter kvartal og type Offences reported to the police, by quarter of the year and type Type lovbrudd ) Type of offence ) I alt Total. kvartal quarter. kvartal. kvartal. kvartal Alle typer lovbrudd All types of offence Alle typer forbrytelser 0 9 Forbrytelser mot straffeloven Forbrytelse mot statens selvstendighet og sikkerhet Forbrytelse mot Norges statsforfatning og statsoverhode Forbrytelse mht. utøvelsen av statsborgerlige rettigheter Forbrytelse i den offentlige tjeneste 9 9 Forbrytelse mot den offentlige myndighet 9 0 Vold mot offentlig tjenestemann Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred Innbrudd Allmennfarlig forbrytelse Narkotikaforbrytelse Grov narkotikaforbrytelse Falsk forklaring 9 9 Falsk anklage 0 Pengefalsk 9 Dokumentfalsk 0 0 Forbrytelse mot sedeligheten 9 Voldtekt Utuktig omgang med barn under år Incest 9 Forbrytelse mht. familieforhold 0 Forbrytelse mot den personlige frihet Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Grov legemsbeskadigelse 9 Drapsforsøk Drap 9 9 Uaktsomt drap Ærekrenkelse 9 9 Underslag 0 Tyveri Simpelt tyveri Grovt tyveri Brukstyveri av motorkjøretøy 0 9 Utpressing og ran 0 Ran Grovt ran Bedrageri og utroskap 09 0 Forbrytelse i gjeldsforhold 9 0 Skadeverk 9 Ager og lykkespill Forbrytelse i sjøfartsforhold 0 Heleri og etterfølgende bistand 9 99 Forbrytelser utenfor straffeloven Narkotikaforbrytelse mot lov om legmidler mv Forbrytelse mot den militære straffelov 9 Forbrytelse mot ligningsloven 9 0 Annen forbrytelse utenfor straffeloven 0 9 Alle typer forseelser 0 Forseelse mot straffeloven Naskeri Forseelse mot den alminnelige orden og fred 9 09 Telefonsjikane 9 00 Forseelse mot veitrafikkloven Promillekjøring Forseelse mot løsgjengerloven 9 9 Forseelse mot politivedtektene 90 Annen forseelse utenfor straffeloven ) Se oversettelse i vedlegg. ) See translation in annex. 0

22 Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 99 Tabell. Forbrytelser anmeldt etter type og fylke Crimes reported to the police, by type and police district Forbrytelse mot Tyveri liv, Forbryt Narkoog legeme else tika Annen I alt innbrudd og mot for for Total Larcenies, helbred sedelig bryt bryt house Crime heten else else breaking of vio Sexual Crime Other and lence crimes of crime burglary against narcothe tics person Politidistrikt Police district Hele landet The whole country 0 0 Oslo Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Follo Romerike Kongsvinger Hamar østerdal Gudbrandsdal Vestoppland Ringerike Asker og Bærum Drammen Kongsberg NordJarlsberg Tønsberg Sandefjord Larvik Skien Telemark Notodden Rjukan Krager0 Arendal Kristiansand VestAgder Rogaland Stavanger Haugesund Hardanger Hordaland Bergen Sogn Fjordane Sunnmøre Romsdal Nordmøre Uttrøndelag Trondheim Inntrøndelag Namdal Helgeland Rana Bod0 Narvik Lofoten og Vesterålen Senja Troms VestFinnmark Vardø Vads0 SørVaranger Svalbard

23 Kriminalstatistikk 99 Norges offisielle statistikk Tabell. Forseelser anmeldt etter type og politidistrikt Misdemeanours reported to the police, by type and police district Veitrafikkforseelse Trafic misdemeanour Forseelse Annen Forseelse mot formot Promille Annen los seelse Fylke straffekjøringveitra gjenger utenfor County I alt loven I alt Driving fikk loven straffe Total Misde Total under for Act of loven meanour influence seelse vagrancy, Other misagainst of Other begging demeanours the Penal alcohol trafic and outside Code misde drunken the Penal meanours ness Code Hele landet The whole country Oslo Halden Sarpsborg Fredrikstad.. 0 Moss Follo 9 0 Romerike Kongsvinger 0 0 Hamar Østerdal Gudbrandsdal Vestoppland Ringerike 9 00 Asker og Bærum Drammen Kongsberg NordJarlsberg Tønsberg Sandefjord 9 0 Larvik 9 90 Skien Telemark 009 Notodden Rjukan Krager Arendal Kristiansand VestAgder 9 Rogaland 0 0 Stavanger 9 Haugesund Hardanger Hordaland 9 9 Bergen Sogn Fjordane Sunnmøre Romsdal 0 0 Nordmøre 9.99 Uttrøndelag Trondheim Inntrøndelag Namdal 0 Helgeland 9 9 Rana 0 9 Bodo 99 9 Narvik Lofoten og Vesterålen Senja Troms VestFinnmark Vard0 0 9 Vads0 0 SørVaranger Svalbard 9 0

24 Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 99. Forbrytelser efterforsket Etterforskningen som bl.a. består i at politiet gjør undersøkelser på åstedet samt avhører vitner og mulige mistenkte, kan ende med at en eller flere personer blir siktet. Langt oftere blir etterforskningen aysluttet ved at saken blir henlagt uten at noen mistenkte er funnet, eller fordi påtalemyndigheten ikke anser bevisene som sterke nok til at det bør reises sak. Når det i forbindelse med en forbrytelse er funnet en person å sikte, kan påtalemyndigheten avgjøre saken ved påtaleunnlatelse. Den siktede anses som skyldig, men det reises ikke sak for å få ham straffet. Påtaleunnlatelse kommer særlig til anvendelse ved mindre alvorlige forbrytelser, mot førstegangsforbrytere og i tilfelle der det anses å være liten fare for gjentakelse. Fram til 99 kunne overføring til barnevernet brukes som en form for påtaleunnlatelse overfor unge siktede. Mindre alvorlige forbrytelser som likevel ikke kvalifiserer til påtaleunnlatelse, kan avgjøres uten domstolsbehandling ved at siktede vedtar et forelegg, dvs. går med på å betale et beløp som påtalemyndigheten foreslår. Ordningen med kommunale konfliktråd trådte i kraft i september 99. Konfliktrådsbehandling innebærer at lovbryter og fornærmede gjennom forhandlinger utenfor rettsapparatet finner fram til former for kompensasjon som begge parter kan akseptere. Dersom partene ikke kommer fram til en løsning, vil politiet kunne vedta påtaleunnlatelse eller reise tiltale... Statistikkens omfang Statistikken omfatter forbrytelser som ble ferdig etterforsket i løpet av statistikkåret. En del av forbrytelsene vil være begått opp til flere år forut for statistikkåret. Særlig når det gjelder en alvorlig forbrytelse, kan denne kreve grundig og langvarig etterforskning før den betraktes som oppklart eller må henlegges som uoppklart. Dessuten er det en del forbrytelser som ikke blir oppdaget eller anmeldt før etter lang tid. Statistikken gir opplysninger om forbrytelsenes art og antall, om politidistrikt, gjerningssted, politiets avgjørelse etter endt etterforskning og om antall siktede. Den gir videre opplysninger om de siktedes alder, kjønn, statsborgerskap og bosted. På grunnlag av materialet til forbrytelsesstatistikken blir det gjennomført en løpende tilbakefallsundersøkelse. Undersøkelsen omfatter personer siktet for forbrytelser i det året som ligger tre år forut for statistikkåret. Tilbakefall er her definert som ny siktelse for forbrytelse i ett eller flere av de etterfølgende tre årene. Den nye siktelsen vil i enkelte tilfelle gjelde en forbrytelse som var begått før utgangsforbrytelsen, men som ble ferdig etterforsket etter denne. Alle kjennemerker er knyttet til utgangsåret. Det er i tilbakefallsundersøkelsen ikke tatt hensyn til forskjellige former for tilbakefallshin.dringer i observasjonsperioden. Siktede uten sikre identifikasjonsopplysninger er holdt utenfor undersøkelsen... Statistikkgrunnlag Grunnlaget for statistikken er materiale fra politiets sentrale registreringssystem STRASAK. Statistikklovens gir hjemmel for bruk av data fra administrative registre til statistikkformål... Begrep og kjennemerker En forbrytelse regnes som oppklart når det er minst en person å sikte. Den regnes også som oppklart når påtalebegjæring mangler eller er trukket tilbake, men i slike tilfelle hentes det ikke inn opplysninger om eventuelle siktede. Det er stor forskjell på oppklaringsprosentene for ulike typer forbrytelser. En samlet oppklaringsprosent for hele landet, eller for et politidistrikt, er derfor sterkt avhengig av hvordan forbrytelsene er fordelt etter art. For å korrigere for dette, er det i tillegg til de faktiske oppklaringsprosentene beregnet såkalte korrigerte oppklaringsprosenter. Det vil si at man har gått ut fra en standardsammensetning av forbrytelser, nemlig den sammensetning som gjaldt for landet totalt i 9. Siktelse For hver forbrytelse kan det utferdiges en eller flere siktelser, en for hver person som antas å ha vært delaktig. Tallet på siktelser vil derfor være større enn tallet på oppklarte forbrytelser med siktede. Siktet En person kan være delaktig i flere forbrytelser og dermed pådra seg flere siktelser i løpet av statistikkåret. Det kan were hensiktsmessig å vite hvor mange forskjellige personer som pådrar seg siktelser i løpet av året, dvs. hvor mange siktede. I tabeller der siktede grupperes på kjennemerker ved forbrytelsen, så som gjerningssted, type forbrytelse osv., blir siktede med flere forbrytelser gruppert på den groveste av dem, den såkalte hovedforbrytelsen. Det er den av forbrytelsene som etter loven kan medføre strengest straff... Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Som nevnt i aysnitt. blir en forbrytelse som politiet henlegger, regnet som ferdig etterforsket i statistikken. Dersom en slik henlagt forbrytelse blir oppklart et seinere år, vil den bli telt med både det

25 Kriminalstatistikk 99 Norges offisielle statistikk Figur. Forbrytelser etterforsket pr. 000 innbyggere. Fylke. 99 Crimes investigated per 000 population. County. 99 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane = M0 More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark året den blir henlagt og det året den blir oppklart. Dette skjer imidlertid bare unntaksvis. Det er en rekke måter politiet kan ayslutte etterforskningen på. I STRASAKregisteret er det mulig å angi nær 00 ulike avgjørelsesmåter. I tabellene er det av plasshensyn nødvendig å slå sammen grupper med tilnærmet samme innhold under en benevnelse. Personer som blir siktet for flere forbrytelser i løpet av statistikkåret, blir i tabellene over siktede gruppert på den såkalte hovedforbrytelsen, dvs. den av forbrytelsene som ifølge loven kan straffes strengest. Mange forbrytelser har en vid strafferamme. Siden det er tatt hensyn bare til lovens generelle bestemmelser og ikke til individuelle forskjeller i forbrytelsenes grovhet, vil denne metoden kunne medføre at den siktede grupperes på en annen forbrytelse enn den som var grovest i det konkrete tilfellet. Feilkilden er neppe særlig stor, siden to tredeler av de siktede er siktet for bare en forbrytelse, mens de øvrige har tilbøyelighet til å gjenta samme type forbrytelse. I forbrytelser som flere har vært sammen om, kan politiets avgjørelse være forskjellig for de forskjellige siktede. Tabeller der forbrytelsene er gruppert på type avgjørelse, viser avgjørelsen bare for en tilfeldig valgt av de siktede. Dette representerer ikke noen vesentlig usikkerhetsfaktor, siden om lag 0 prosent av forbrytelsene var uten siktede i 99, og bare prosent hadde mer enn en siktet. Den som likevel ønsker en mer fullstendig oversikt over politiets avgjørelser i oppklarte forbrytelser, vil ha nytte av tabellene over siktelser. Forbrytelser der politiet ayslutter etterforskningen ved å innstille på tiltale inngår ikke i STRASAK før dom foreligger. Det er således forbrytelser ferdig behandlet av domstolene som inngår i avgjørelsestypen "Tiltale". Forsøk registreres vanligvis som gjennomført forbrytelse i materialet som danner grunnlag for statistikken. Undersøkelser tyder på at regelen bare unntaksvis er fulgt når det gjelder drap, og at drapsforsøk vanligvis er blitt registrert som grov legemsbeskadigelse. Fra 9 kunne drapsforsøk

26 Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 99 Figur. Forbrytelser etterforsket pr. 000 innbyggere Crimes investigated per 000 population skilles ut som egen gruppe ved kamre der dataene ble hentet fra STRASAK... Noen hovedresultater Antall forbrytelser og geografisk fordeling Landets politikamre aysluttet i 99 etterforskningen av 000 forbrytelser. Sett i forhold til innbyggertallet var det Oslo som hadde flest etterforskede forbrytelser, med pr. 000 innbyggere. I landet totalt var antallet. Etter Oslo fulgte fylkene Rogaland, Vestfold og VestAgder med tall mellom 0 og 0. Lavest lå Sogn og Fjordane fylke med 9 forbrytelser pr. 000 innbyggere fulgt av Møre og Romsdal med. Type forbrytelse Tyverier utgjør sju av ti etterforskede forbrytelser. Det ble i 99 etterforsket 000 tyverier, hvorav 000 var grove. Nest etter tyverier var skadeverk den største forbrytelsesgruppen med 00 tilfelle. Deretter fulgte narkotikaforbrytelser med 00 og forbrytelser mot liv, legeme og helbred med 0 0 tilfelle. Utviklingen i antall forbrytelser i perioden 9099 Tidsserier som omfatter perioden 9099 viser at antall etterforskede forbrytelser har økt nærmest uavbrutt siden 90. I 99 ble det etterforsket mer enn seks ganger så mange forbrytelser som i 90, da antallet var 00. Nesten like stor var økningen sett i forhold til befolkningen, fra forbrytelser etterforsket pr. 000 innbyggere i 90 til i 99. Tyverier har dominert hele perioden med en andel av alle forbrytelser mellom 0 og prosent. Tyverienes karakter har endret seg i retning av grovere tilfelle, dvs. at det stjeles store verdier, at tyveriet skjer fra person på offentlig sted eller at det er forbundet med innbrudd. I 90 utgjorde grove tyverier prosent av alle tyverier. Hele prosent var simple tyverier. Ti år seinere ble det etterforsket om lag samme antall grove og simple tyverier, henholdsvis og prosent, mot og prosent i 99. Narkotikakriminaliteten skjøt fart i begynnelsen av 90årene. I 9 ble 0 narkotikaforbrytelser etterforsket. I 9 da legemiddelloven ble utvidet,

27 Kriminalstatistikk 99 Norges offisielle statistikk Figur. Forbrytelser etterforsket etter forbrytelsesgruppe Crimes investigated by group of crime t;$.*.0;, t.: Vinningsforbrytelse Crime against property Voldsforbrytelse Crime of violence Sedelighetsforbrytelse Sexual crime Annen forbrytelse Other crime slik at den også omfattet ulovlig bruf( og besittelse av narkotika, var tallet økt til 0. Fem år seinere var antallet 0, altså firedoblet. Deretter fulgte et par år med nedgang, før antallet igjen ate relativt jevnt utover i 90årene. I 99 ble det etterforsket 00 overtredelser av narkotikalovgivningen. Narkotikaforbrytelser utgjorde i 9 mindre enn en halv prosent av alle etterforskede forbrytelser. I 99 var andelen prosent. I prosent av sakene ledet etterforskningen til tiltale. Tilsvarende andel for alle forbrytelser var prosent. Drap, drapsforsøk og grov legemsbeskadigelse ate fra etterforskede tilfelle i 90 til i 99. Grove sedelighetsforbrytelser som incest og utuktig omgang

28 Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 99 med barn under år ate fra tilfelle i 90 til i 99. Av de få forbrytelsestyper som har stagnert eller endog har gått tilbake siden 90, kan nevnes ærekrenkelse og krenkelse av ærbarhet ved utuktig atferd. I 90 var det hele etterforskede ærekrenkelser og 0 tilfelle av krenkelse av ærbarhet ved utuktig atferd, mot 0 og tilfelle i 99. Oppklaringsprosenten For prosent av forbrytelsene som ble etterforsket i 99, resulterte etterforskningen i henleggelse uteri at gjerningsmannen var funnet, dvs. at oppklaringsprosenten var. av de politidistriktene hadde en oppklaringsprosent over landsgjennomsnittet. Størst andel oppklarte forbrytelser hadde Vardø med prosent. Deretter fulgte SørVaranger med prosent, mens Oslo, Stavanger og Asker og Bærum lå lavest, med, og prosent. Andelen etterforskede forbrytelser som blir oppklart, har vært jevnt synkende siden 90 og fram til siste halvdel av 90firene. Første året i perioden var oppklaringsprosenten prosent, mens den i 9 satte en foreløpig bunnrekord med. Deretter ate andelen oppklarte forbrytelser igjen til 0 i 9 og i 99, 990 og 99. I 99 økte den ytterligere, til prosent, der den holdt seg også i 99. Simpelt og grovt tyveri er forbrytelser med lav oppklaringsprosent, henholdsvis 9 og i 99, mens drap og grov narkotikaforbrytelse var blant dem som lå høyest med oppklaringsprosenter på henholdsvis 9 og 9. Politiets avgjørelse To tredeler av forbrytelsene som ble ferdig etterforsket i 99, nærmere bestemt 000 forbrytelser, ble henlagt fordi det ikke forelå tilstrekkelige opplysninger om gjerningsmannen, tidligere kalt henlagt til observasjon. Den andre store andelen uoppklarte forbrytelser var de som ble henlagt pga. bevisets stilling, 000 forbrytelser. 00 saker ble henlagt pga. manglende etterforskningskapasitet. For vel 000 av forbrytelsene var påtalebegjæring ikke framsatt eller den var trukket tilbake. For de resterende 000 forbrytelsene forelå det så sikre bevis mot en eller flere gjerningsmenn at det var grunnlag for siktelse. I av disse sakene ble det innstilt tiltale, 00 ble avgjort med forelegg, mens de øvrige av forskjellige grunner ble henlagt. Figur. Forbrytelser etterforsket etter oppklaring Crimes cleared up forbtytelser Number of crimes PPTITI" I I I I I I I II I I I I I I I I I I Oppklarte Uoppklarte Cleared up Not cleared up III