Kommuneinndeling og Interkommunalt samarbeid (KIKS) Vesterålen (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Sluttrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneinndeling og Interkommunalt samarbeid (KIKS) Vesterålen (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Sluttrapport"

Transkript

1 Kommuneinndeling og Interkommunalt samarbeid (KIKS) Vesterålen (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

2 Forord Denne utredning/sluttrapport redegjør for innholdet i prosjektet, et samarbeidsprosjekt over perioden mellom kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes. De tidlige initiativ til deltakelse på Kommunaldepartementets invitasjon ble imidlertid tatt allerede i Denne rapport oppsummerer dermed en prosjektperiode på ca 4 år ( ), noe innholdet i rapporten naturligvis vil reflektere. På vegne av Styringsgruppen har rådmannskollegiet innehatt den operative ledelsen av prosjektet, der undertegnede har ivaretatt prosjektledelsen. Formålet med utredningen er å gi kommunene i Vesterålen et bedret beslutningsgrunnlag for økt interkommunalt samarbeid i regionen i fremtiden. For å kunne gjøre dette, har man utredet aktuelle samarbeidsområder etter modell benevnt Arbeidsdelingsmodellen. Vesterålen region har lang tradisjon for interkommunalt samarbeid. Det er en målsetting med dette prosjektet å komme lenger. en er et første steg på veien for å stake ut en kurs for utvikling av et interkommunalt samarbeid på høyere nivå. Det vil være avgjørende for regionen å gjennomgå og vurdere forslagene i sluttrapporten, samt prioritere tiltak utfra det man mener er i tråd med regionens beste, gir størst gevinst og er gjennomførbare. Det er grunn til å takke de mange bidrag som er kommet som resultat av godt arbeid i de interkommunale Arbeidsgruppene. Det er også grunn til å rette takk for det grunnlagsmateriale som lå til grunn forut for reorganiseringen av prosjektet i 2001, ført i pennen av daværende prosjektleder og prosjektmedarbeider. en er utarbeidet i perioden januar-februar Sortland, 18. februar 2003 Trond Stenhaug Prosjektleder KIKS Rådmann Sortland kommune 1

3 Innhold FORORD INNLEDNING BAKGRUNN - MANDAT AVGRENSNING METODE ORGANISERING AV PROSJEKTET RAPPORTENS DISPOSISJON SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER KIKS VESTERÅLEN INNLEDNING KORT HISTORIKK TRADISJON FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID I VESTERÅLEN DAGENS REGIONALE SAMARBEID DEN ØKONOMISKE REALITET FREMTVINGER NYE LØSNINGER VESTERÅLEN REGION - BAKGRUNN NÆRMERE OM VESTERÅLEN REGION ALDERSSAMMENSETNING UTDANNING SYSSELSETTING NÆRINGSLIV KONKLUSJON ARBEIDSDELINGSMODELLEN PRINSIPPER OG PREMISSER INNLEDNING JURIDISKE RAMMEBETINGELSER NÆRMERE OM ARBEIDSDELINGSMODELLEN ØKONOMISKE KONSEKVENSER OG FORUTSETNINGER VED ARBEIDSDELINGSMODELLEN KONKLUSJON UTREDNINGER AV TJENESTEOMRÅDENE INNLEDNING TEKNISK SEKTOR PERSONALFORVALTNING ØKONOMIFORVALTNING NÆRINGSUTVIKLING NÆRINGSMIDDELTILSYN INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT) KONKLUSJON VEIEN VIDERE

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn - mandat Det første initiativ til å melde på kommunene i Vesterålen til Kommunalog regionaldepartementets (KRDs) KIKS-prosjekt kom på et ordførermøte i Bakgrunnen var ønsket om å skaffe regionen kunnskap som kunne komme til nytte i en gradvis vanskeligere økonomisk situasjon for kommunene. I tillegg ønsket man å ta på alvor debatten som var utløst av Rattsøutredningene og endringene i inntektssystemet for kommunene på 90-tallet. Et felles møte ble avholdt mellom Kommunalminister Kjell Opseth og alle formannskap i juni Hovedanliggende var hvorvidt kommunene ønsket å utføre utredning om fordeler og ulemper ved en endring i kommuneinndelingen i regionen. Å gjennomføre slikt utredningsarbeid ble vedtatt i kommunestyrene i Andøy, Hadsel og Sortland. Underveis i prosessen ble interkommunalt samarbeid vektlagt sterkere fra sentralt hold, som et reelt alternativ til kommunesammenslåing. Dermed gikk også Øksnes og Bø inn i prosjektet. Likelydende vedtak ble fattet i de da fem samarbeidende kommuner i perioden 14. juni juni 1999 om deltakelse og mandat for arbeidet: 1 KIKS-prosjektet i Vesterålen videreføres, foreløpig for en periode på 2,5 år, fram til Kommunal- og regionaldepartementet søkes om tilskudd til denne videreføringa. KIKS-prosjektet skal ha som mål å: Utrede modell E. Den virtuelle kommunen anvendt på Vesterålen. Utrede modell F. Kommunal arbeidsdeling anvendt på Vesterålen. Under forutsetning av tilslutning fra kommunene også planlegge for utprøving av valgt modell. Bidra til nytenkning, utredning og utprøving angående alternative modeller. Denne rapport oppsummerer dermed en prosjektperiode på ca 4 år ( ), noe innholdet i rapporten naturligvis vil reflektere. 1.2 Avgrensning Prosjektets mandat er entydig på å ikke utrede kommunesammenslåing. Dette alternativ ble i den tidlige fase ikke ønsket utredet, da man fant den riktige retning var økt interkommunalt samarbeid gjennom nye organisasjonsmodeller. Dette gjenspeiles i ovennevnte mandat. 1 Lødingen kommune har etter inntreden i Vesterålen Regionråd tilsluttet seg KIKS-prosjektet. 3

5 Av dette er aktuelle tjenesteområder besluttet utredet for å kartlegge mulighetene for økt samarbeid mellom kommunene. De tjenesteområder som er utredet kan karakteriseres som typiske støttefunksjoner/driftsoppgaver i den kommunale tjenesteproduksjon. 1.3 Metode Prosjektet er gjennomført ved bruk av ulike metoder for datainnsamling. I Fase 1 ( ) anvendte man primært forsknings- og konsulentmiljø for å fremskaffe nøkkeltall, statistisk materiale og modellskisser for regionen og grunnlaget for samarbeid. Samtidig har prosjektledelsen gjennomført ulike møter i interkommunale fag-/samarbeidsfora i regionen med formål å kartlegge tjenesteområder med potensiale for økt samarbeid. I Fase 2 ( ) foretok man en mer operativ tilnærming ved å sette sammen interkommunale Arbeidsgrupper som ble gitt i mandat å utrede nærmere prioriterte/utvalgte tjenesteområder. 1.4 Organisering av prosjektet Oppdragsgiver har vært kommunene i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, samt Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune. På vegne av disse har Vesterålen regionråd vært prosjekteier. Styringsgruppen har vært sammensatt av representanter fra oppdragsgiverne, samt de ansatte. Styringsgruppens sammensetning mvf. 1. oktober 2001: 2 Kommunal- og regionaldepartementet Fylkesmannen i Nordland Nordland fylkeskommune Andøy kommune Bø kommune Hadsel kommune Lødingen kommune Sortland kommune Øksnes kommune Hadsel kommunale forening Norsk lærerlag avd Hadsel Rådgiver Helle Sekkesæther Ass. fylkesmann Ola Bjerkaas Spesialkonsulent Åshild Pettersen Ordfører Jonni H Solsvik Rådmann Vilhelm Aronsen Ordfører Viggo Johnsen Rådmann Arne Kvensjø Ordfører Ørjan Robertsen Rådmann Kjell Odding Ordfører Eirik Eriksen Rådmann Rolf Kristensen Ordfører Ingolf Markussen Rådmann Trond Stenhaug Ordfører Geir Rognan Rådmann Ole-Martin Karlsen Gro-Rita Hanssen Rolf Harry Johnsen Leder av Styringsgruppen har vært Ordfører Ingolf Markussen, leder av Vesterålen Regionråd. 2 Lødingen kommune tiltrådte prosjektet med virkning fra ifm. deres inntreden i Vesterålen regionråd. 4

6 Styringsgruppens sammensetning har gjort det hensiktsmessig å ikke bare benytte denne som beslutningsfora, men også som tenkeboks og diskusjonsfora for innhold og veivalg i prosjektet. Dette har blitt fulgt opp i flere av møtene. Ettersom behovet for en operativ tilnærming ble påkrevd, ble det tydeligere at prosjektet burde forankres sterkere i kommunene og at man - fordi prosjektet først og fremst kom til å handle om endringer på administrativt plan - burde involvere kommunenes administrative ledelse sterkere. Overgangen til en ny organisasjonsmodell ble aktualisert ved prosjektlederens og prosjektmedarbeiderens fratredelse høsten Forut for at prosjektet gikk over i Fase 2 fant man å omorganisere prosjektledelsen, der Styringsgruppen besluttet å gi rådmennene et operativt ansvar for videre fremdrift. Rådmann Trond Stenhaug i Sortland kommune ble tildelt prosjektledelsen for prosjektet. Oppdragsgivere KRD/kommunene/andre Tilsagnsmottaker «prosjekteier» Vesterålen regionråd Styringsgruppe Rådmannskollegiet Prosjektleder Prosjektverkstedet * Innkjøpt/tildelt innsats fra kommunene * Innkjøpt/tildelt innsats fra eksterne aktører Arbeidsgruppe delprosjekt a delprosjekt b delprosjekt c Figuren over illustrerer eierskap og organisering av KIKS, herunder rollefordeling mellom styringsgruppe, prosjektleder og øvrige. 3 Prosjektleder og prosjektmedarbeider KIKS var del av den faste administrative stab i sekretariatet i Vesterålen regionråd. Ved begges fratredelse i administrasjonen var det nødvendig med revidert prosjektorganisering. Ny organisering og prosjektledelse ble vedtatt i Styringsgruppen 17. august

7 1.5 Rapportens disposisjon Avslutningsvis i dette kapitlet presenteres hovedkonklusjoner fra vårt arbeid. I kapittel 2 gis en nærmere gjennomgang av KIKS-prosjektet i Vesterålen. Dette omfatter både Fase 1 og overgangen til Fase 2, der det ble besluttet å gå nærmere inn på ulike tjenesteområder for interkommunalt samarbeid. I kapittel 3 gis nærmere beskrivelse av Vesterålen region, herunder sentrale nøkkeltall/utviklingstrekk innen befolkningsutvikling/alderssammensetning, utdanning, sysselsetting og næringsliv. Kapittel 4 redegjør nærmere for Arbeidsdelingsmodellen, dens prinsipper og premisser. De tjenesteområder som er utredet er forankret i Arbeidsdelingsmodellens prinsipper. I Kapittel 5 presenteres våre utredninger av de ulike tjenesteområder, der hvert tjenesteområde avsluttes med en konklusjon. Kapittel 6 avslutter rapporten der tilrådning om veien videre omtales nærmere, samt noe om tiltak som kan iverksettes på kort sikt. 1.6 Sammendrag og konklusjoner Nedenfor følger en oppsummering og oversikt over forslag til det videre arbeid i gjennomføringen av Arbeidsdelingsmodellen og utvidet interkommunalt samarbeid i Vesterålen. Status quo intet alternativ Visse beslutninger bør fattes for å sikre fremdrift, da det gjennom den utredningsprosess som er tilbakelagt erkjennes at status quo dagens måte å løse tjenestene på ikke representerer et alternativ for fremtiden. Alternativet til ikke å lykkes med interkommunalt samarbeid vil være kommunesammenslutning. Tiden inne for handling Det er begrenset hvor mange tjenesteområder man kan ha fokus på i et utredningsperspektiv. Det er også begrenset hvor lang tid man kan ta i bruk for å utrede samarbeidsløsninger. Kommunene i regionen bør nå samle seg om utvalgte tjenesteområder og etablere nye løsninger der det ligger til rette for det. Følgende momenter fremheves: Økt strategisk fokus på regional samhandling/tjenesteproduksjon i form av en endret organisatorisk løsning tilpasset Arbeidsdelingsmodellens premisser og prinsipper. Forholdet til Lov om merverdiavgift må finne sin endelige avklaring. De tjenesteområder som er utredet defineres som støttefunksjoner, og representerer i mindre grad de tunge og kostnadskrevende tjenester. Disse områder representere ca 80 % av tjenesteproduksjonen, og bør på 6

8 sikt prioriteres etter å ha høstet nærmere erfaring med samarbeid om støttefunksjonene. Det bør igangsettes en strategiprosess innenfor regional næringsutvikling, der dette ses i nødvendig sammenheng med pågående evaluering av Vesterålen Regionråds virksomhet. Strategiprosessen må forankres i kommunene og næringslivet, og det bør etableres delstrategier innenfor kommunene som henger sammen med det overordnede strategiarbeidet for regionen. Det etableres nytt Interkommunalt selskap (IKS) innen Brannvern i Vesterålen. Det vurderes opprettet Interkommunalt selskap (IKS) innen Geodata (Kart og oppmåling). Det etableres nytt Interkommunalt selskap (IKS), Vesterålen Næringsmiddeltilsyn. Det iverksettes interkommunalt faglig samarbeid innenfor UFDVU, Arkiv, Innkjøp og Næringsutvikling. Det opprettes arbeidsdeling etter Arbeidsdelingsmodellens prinsipper innenfor Fakturering, Innfordring, Arbeidsgiverkontroll, Innkjøp, Lønningskontor og Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Det iverksettes utredning av outsourcing av lønningsfunksjonen for kommunene i Vesterålen. Det iverksettes utredning av samarbeidsområder mellom samtlige forvaltningsnivå (stat fylke-kommune) for å optimalisere stordriftsfordeler og samlokaliseringsgevinster. 7

9 2. KIKS Vesterålen 2.1 Innledning I den initielle fase av KIKS-prosjektet (Fase 1), ble blant annet Nordlandsforskning engasjert for å gjøre nærmere utredning av og om regionen i relasjon til ulike modeller, - både kommunesammenslåing og utvidet samarbeid. Gjensidig avhengighet Det er ikke til å komme bort fra at kommunene i regionen ikke vil utvikle seg uavhengig av hverandre. Hvilket samarbeid kommunene inngår på politisk og administrativt nivå vil utvilsomt prege kommunenes utvikling, for eksempel på et område som arbeidsmarkedet. Og det er nettopp dette, at kommunene i regionen i dag på mange måter fremstår som én enhet og ikke seks - at de er avhengige av hverandre - som er utgangspunktet for denne utredningens hovedbidrag: å utrede den praktiske konsekvens av Arbeidsdelingsmodellen med hensyn til fremtidig økt integrasjon i regionen. 2.2 Kort historikk Nyttig kunnskap Fase 1 Vesterålen går inn i KIKS-prosjektet Gjennom initiativ på et ordførermøte i 1996 om å melde på Vesterålen i Kommunal- og regionaldepartementets (KRDs) KIKS-prosjekt, var dette motivert ut fra ønsket om å skaffe regionen kunnskap som kunne komme til nytte i en gradvis vanskeligere økonomisk situasjon for kommunene. I tillegg ønsket man å ta på alvor debatten som var utløst av Rattsøutredningene med hensyn til inntektssystemets endringer. Utredningsprosessen Tilnærmingen til utredningsarbeidet gikk på å finne en overordnet modell for ny organisering av samarbeid i regionen. Nordlandsforskning 4 og Bedriftskompetanse AS 5 ble engasjert i dette arbeidet, der henholdsvis nye modeller for samarbeid og sannsynlige utviklingstrender for Vesterålen fram mot 2010 ble kartlagt. I tillegg kartla Kommunal- og arbeidsdepartementet v/opinion lokaldemokratiet i Vesterålen og i de 5 andre regionene som deltok i KIKS-prosjektet (Troms, Sogn og Fjordane, Oppland, Buskerud og Vestfold). Resultatet av de ulike utredningene ble presentert på regionrådsmøte 11. desember 1998, og på felles konferanse for formannskapene 15. mars Sannsynlige utviklingstrender for Vesterålen 2010 Hovedkonklusjonene fra dette arbeidet er følgende: Befolkning Regionen har hatt negativ utviklingstendens siden Fram til og med 2001 vil det være en liten vekst i folketallet, hovedsakelig gjelder dette 4 Ref. Nordlandsforskning, Rapport Ny kommunestruktur for Vesterålen? En drøfting av ulike alternative modeller, november Ref. Bedriftskompetanse, Rapport KIKS Vesterålen Delutredning - Næring, demografi, økonomi, november

10 Sortland. Etter 2001 antas det at befolkningen reduseres. 6 Det vil særlig gjelde aldersgruppen år. Totalt sett antas det at Vesterålens befolkning vil ligge i underkant av i år Næring og sysselsetting Det har vært relativ sterk nedgang i andelen sysselsatte i primærnæring og industri på 1990-tallet, mens det har vært økning i privat og kommunal tjenesteyting i regionen. Denne utviklingen vil mest sannsynlig fortsette fram mot Økonomi Når det gjaldt forholdet til kommunesammenslåing, var det sentrale spørsmål om kommunene ville tjene eller tape på sammenslåing til en storkommune. Generelt gjelder det at en storkommune økonomisk sett vil komme bedre ut enn om dagens kommunestruktur opprettholdes. 7 På bakgrunn av disse forutsetningene er det regnet ut hva en sammenslåing av kommuner vil bety for henholdsvis statlige rammeoverføringer og ressursbruk. Statlige rammeoverføringer En kommunesammenslåing vil for perioden bety i overkant av 31 millioner kroner mer i overføringer per år enn om dagens struktur opprettholdes. Ulike faktorer bidrar til dette, blant annet Reisetidskriteriet: økt avstand for innbyggerne til et felles kommunesenter gir økte rammeoverføringer. Overgangsstønad fra staten. De enkelte kommuners basistilskudd beholdes de første årene. Ressursbruk En storkommune vil kunne hente ut relativt store gevinster ved en sammenslåing både når det gjelder administrasjon (ca millioner kr.), barnehager (ca. 1 million kr.) og eldreomsorg (ca. 10 millioner kr.). Tjenestetilbud Det ble utført en brukerundersøkelse der fokus var rettet mot hvordan befolkningen bruker og vurderer ulike tjenester; - både kommunale, fylkeskommunale, statlige og private. Behovet for ulike tjenester fordelt mellom kommuner: Små variasjoner mellom kommunene Bruk av tjenester i nabokommunen: Sortland og i noe mindre grad Hadsel peker seg ut som leverandører til nabokommunene når det gjelder fylkeskommunale, statlige og private tjenester. Brukernes vurdering av tjenestetilbudet i egen kommune: Bø kommune kommer relativt godt ut med hensyn til tilfredshet med tjenestene, fulgt 6 Oppdaterte tall for perioden også etter 2001 viser imidlertid at Sortland kommunes vekst har fortsatt. Vesterålen region taper dog fortsatt innbyggere hensyntatt Sortlands vekst. 7 Forutsetninger som ligger til grunn for utregningene: Dagens (les: 1998) kriterieverdier i inntektssystemet til kommunene ligger i bunnen. Kriterieverdiene tar utgangspunkt i demografiske strukturer som befolkningsantall og alderssammensetning. Kriterieverdiene gjennomgår stadige endringer, og tallene bør dermed benyttes med varsomhet. 9

11 av Øksnes, Sortland, Hadsel og Andøy (laveste score med 32 %) som er svært godt/godt fornøyd. Begrunnelse for hvorfor tjenestetilbudet oppleves som dårlig: Hovedsakelig manglende kapasitet og/eller kvalitet. Det er en til dels sterk sammenheng mellom vurdering av tjenestetilbud og trivsel. Lav trivsel gjør at man er mindre positiv til tjenestetilbudet i kommunen. Demokrati og deltakelse Deltakelse Styring Tilhørighet En egen demokratiundersøkelse ble i prosjektperioden gjennomført av Opinion i 19 kommuner. 8 Resultat for Vesterålen var følgende: Vesterålen ligger omkring landsgjennomsnitt, både når det gjelder deltakelse i kommunestyre (8 %) og kommunale råd og utvalg (16 %). Bø skiller seg ut ved å være svært aktive (hhv. 14 % og 28 %). Hva gjelder aksjonsdeltakelse er det store variasjoner mellom kommuner og type aktivitet. Bø er på topp mht. underskriftskampanjer, mens Sortland har høyest andel som deltar på protestmøter. I alle kommuner skriver relativt mange i avisen. Her er det relativt store forskjeller mellom kommunene. Sortland har totalt sett den mest fornøyde befolkningen når det gjelder måten kommunen styres på, både i forhold til at kommunestyret skal gjenspeile det befolkningen mener, påvirkningsmuligheter, rettferdig saksbehandling og administrativ styring av kommunen. Relativt høy andel av befolkningen i Vesterålen føler tilhørighet med lokalsamfunnet og kommunen. Høyest tilhørighet både til lokalsamfunnet og kommunen har Bø med hhv 81 % og 78 %. Dette er også høyest sammenlignet med de 18 andre kommunene i spørreundersøkelsen. Lavest tilhørighet til kommunen har Hadsels innbyggere (59 %). To modeller for samarbeid Nordlandsforskning utarbeidet flere ulike modeller i sin utredning. På egen konferanse i mars 1999 var konklusjonen at modell E Den virtuelle kommunen, og modell F Arbeidsdelingsmodellen, var av størst interesse for Vesterålen og følgelig de man burde arbeide videre med i neste fase. Modellene beskrives nærmere i det følgende. Modell E - Den virtuelle kommune Juridisk slås kommunene sammen til en kommune, med dagens folkevalgte kommunestyrer som lokalstyrer. Det organ som juridisk sett blir nytt kommunestyre Regionstinget - velges indirekte og blant de seks lokalstyrene. Alternativt kan man si at regionrådet gis en klarere formell status. Effektiviseringsgevinster Tjenestene beholdes på kommunedelsnivå, og tjenesteapparatet vil i praksis fungere på samme måte som i dag. Det som sentraliseres er visse administrative koordineringsoppgaver. Kommunen vil få kompensasjon for økte kostnader på grunn av økte avstander til kommunesenteret. Kort avstand mellom bruker og politiker. Den sentrale administrasjonen vil kunne beholde en overgripende oversikt over kommunedelene, og bidra til 8 Ref. Opinion, Rapport Lokaldemokrati i nitten kommuner, august

12 Demokratihensyn jevnere fordeling med hensyn til forholdet behov ressurser kommunene i mellom. Ivaretar befolkningens interesser. Modellen innebærer videre at man slår ring rundt den frihet som eksisterer i dag i hver kommune. Modell F Arbeidsdelingsmodellen I denne modellen beholdes de eksisterende kommunene, men de aktuelle kommunene inngår avtaler om arbeidsdeling. En kommune kan ta ansvar for helsetjenesten på vegne av de andre, en annen tar ansvar for tekniske tjenester, en tredje skole osv. Modellen forutsetter at kommunene finner fram til en rimelig fordeling av de samlede inntektene basert på hver enkelt kommunes oppgaveansvar. Effektiviseringsgevinster Hver kommune vil få en større kundegruppe, og forholdene vil ligge til rette for standardisering og spesialisering. Administrasjonsutgiftene vil ventelig bli mindre enn summen av de administrative enheter til hver kommune. Kvaliteten på den tjenesten som leveres vil ikke bero på den enkelte kommunes økonomiske ressurser og prioriteringer i samme grad som under dagens kommunestruktur. Demokratihensyn Det kan være uheldig å skille politikk og tjenesteadministrasjon. For eksempel vil misnøye med en kommunal tjeneste i mange tilfeller måtte rette seg mot en annen kommune enn den man faktisk tilhører. Det vil heller ikke være fullt sammenfall mellom de representanter man velger ved valg og de representanter som faktisk styrer de kommunale tjenestene man er bruker av Fase 2 Fokus rettes mot tjenesteområder for samarbeid I juni/juli 1999 sluttet kommunene seg til felles konklusjon om å utrede videre Modell E og F. Det ble også understreket at man åpner opp for andre alternative løsninger i tillegg til disse to modellene. Det ble senere tilføyd et eget punkt om at man burde inkludere informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som et eget prosjekt i KIKS. I april 2000 godkjennes prosjektskissen for disse veivalg, der konkretisering av modellene E og F står sentralt i arbeidet. Samtidig er det en viktig oppgave å få fram konkrete forslag og ideer til områder hvor kommunene ser positivt på tettere samarbeid. Etter utredning av modellene, ble det besluttet å utelukkende fokusere på Modell F Arbeidsdelingsmodellen. De tjenesteområder som velges, skal følgelig utredes i tråd med denne modell. Dette dannet start på Fase 2 høsten Vesterålen har lang og positiv tradisjon for interkommunalt samarbeid. Historikken nedenfor illustrerer dette. 11

13 2.3 Tradisjon for interkommunalt samarbeid i Vesterålen Det regionale samarbeidet mellom kommunene i Vesterålen har foregått over relativt lang tid. Samarbeidet ble formalisert i 1937 da Vesterålen Interkommunale Kommunikasjonskomité (VIK) ble opprettet (nedlagt i 1992). Det hevdes at den velutbygde infrastrukturen i regionen nettopp skyldes at et slikt samarbeid kom så tidlig i gang. Allerede i 1930-årene eksisterte det et samarbeid mellom jordbruksorganisasjonene i regionen, noe som resulterte i det første slakteriet i regionen på samarbeidsbasis. Et samarbeid innen kraftutbygging førte til etableringen av Vesterålens Kraftlag i 1939, med Sortland, Bø og Øksnes som medlemmer. 9 I 1955 ble Vesterålen Interkommunale Tiltaksråd (VIT) opprettet, med formål å drive tiltaksrettet planlegging i regionen (VIT ble nedlagt i 1981). I 1966 ble Regionplanrådet for Vesterålsregionen konstituert - året etter at Bygningsloven trådte i kraft i Dette samarbeidet var statlig initiert, med mål om å lage en regionplan som skulle godkjennes av fylket. En regionplanprosess ble satt i gang, og i løpet av det som var regionplanperiodens siste fase ( ), ble de interkommunale organene VIK og VIT, samt Reiselivslaget, knyttet til Regionplanrådet, som på denne måten blir kjernen i et ganske bredt og omfattende interkommunalt utviklingsarbeid. Etter hvert ble planlegging og etablering av interkommunal renovasjon og oljevernberedskap også tillagt regionplankontoret. Fylkesplanleggingen avløste etter hvert regionplanleggingen. Vesterålen Regionråd erstattet Regionplanrådet i 1981, og er blant annet blitt en arena for kontakt og debatt mellom kommunene og næringsgruppene i regionen. Rådet formidler også informasjon mellom kommunene og næringsgruppene i Vesterålen og eksterne instanser. Regionrådssekretariatet har hatt en tverrfaglig sammensetning, med kompetanse innen samfunnsfag, markedsføring, fiskeri, havbruk, reiselivsfag og kulturfag. Det har også vært dannet samarbeidsgrupperinger på mer spesifikke områder, for eksempel ved Samarbeidsnemnda for fiskeriene i Vesterålen, som ble opprettet i 1971; Vesterålsbruene AS, etablert i 1970 (avviklet i 1987); Vesterålen reiselivslag, etablert i 1974; Interkommunalt kursstyre etablert i 1976; Vesterålen Vaktsentral, etablert i 1978; Vesterålen interkommunale Oljevernutvalg (VIO), etablert i 1980; Vesterålen kulturutvalg, etablert i 1986; og en felles kommunal revisjonsordning fra 1994/1995. En ser at kommunene i regionen ganske lenge og på flere områder har forholdt seg til regionen som en slags enhet. Satsingen på samarbeidet tyder på at kommunene har betraktet regionale løsninger på en del områder som gode løsninger. 9 Ref. Nordlandsforskning, Rapport Ny kommunestruktur for Vesterålen? En drøfting av ulike alternative modeller, november

14 Regionsentersaken ble diskutert allerede i 1969/1970, i forbindelse med forslaget til regionplan. Tema i denne debatten var blant annet om det i det hele tatt var nødvendig å etablere noe regionsenter, og hvilke mulige følger et eventuelt regionsenter ville få for de omliggende kommunene. Etter omfattende diskusjon ble det fattet et vedtak i Regionplanrådet den 3. mars 1972 om at Sortland skulle være regionsenter. Prosessen som kommunene har gjennomgått i forbindelse med dette prosjektet, har vist at det er samstemmighet også i dag om at Sortland skal være regionsenter ved en eventuell sammenslåing Dagens regionale samarbeid Det er utarbeidet en omfattende oversikt over dagens samarbeidsordninger i regionen. Denne viser at kommunene i Vesterålen er involvert i til sammen 37 ulike interkommunale ordninger, både med bakgrunn i kjerneoppgaver/virkefelt, og organisasjonsform og omfang ( omsetning antall ansatte m.m.). Noen hovedpunkter: 37 interkommunale samarbeidsordninger registrert i Vesterålen. 11 Et fåtall ordninger omfatter også Lødingen og Lofoten. I enkelte ordninger er ikke alle kommunene i Vesterålen med. Et bredt spekter av organisasjonsløsninger er benyttet, 27- samarbeid (kommuneloven), AS, IKS, også formløst samarbeid (uten vedtekter og skriftlige erklæringer). De registrerte samarbeidsordningene representerer det Nordlandsforskning i sin klassifisering kaller interkommunale selskaper og er et alternativ til Den virtuelle kommune og Arbeidsdelingsmodellen. 12 I en utvidet sammenheng er det av interesse å vurdere hvilke erfaringer og hvilket potensiale disse ordningene representerer. 2.5 Den økonomiske realitet fremtvinger nye løsninger Handlingsrommet minsker Vesterålen region har nå en felles utfordring i at det økonomiske handlingsrom i kommunene er betydelig begrenset, mye som følge av endrede økonomiske rammebetingelser for den kommunale tjenesteproduksjon de senere år. I Fase 1 er en del forhold som demografi, arbeidsliv m.m. belyst. Dette er viktig bakgrunnsdokumentasjon for vurdering av fremtidige strategier for regionens utvikling, men det anses også viktig å vurdere strategiene i forhold 10 Ref. Nordlandsforskning, Rapport Ny kommunestruktur for Vesterålen? En drøfting av ulike alternative modeller, november Gjelder samarbeidsordninger som er formalisert med vedtekter, stiftelsesdokument e.l. 12 Ref. Nordlandsforskning, Rapport Ny kommunestruktur for Vesterålen? En drøfting av ulike alternative modeller, november Disse ordninger inngår i det Nordlandsforskning definerer som Forbundsstrategien. 13

15 til kommunenes omstillingsambisjoner og deres økonomiske situasjon. En enkel sammenfatning av den økonomiske situasjon med hensyn til utviklingen i handlingsfriheten (netto driftsresultat) for perioden er illustrert i figuren nedenfor. 13 prosent Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Nordland Landet Kilde: Fylkesmannen i Nordland Dersom en kommunes økonomiske situasjon og utvikling skal karakteriseres som sunn, bør netto driftsresultat over tid utgjøre ca 5 %. Figuren viser at ingen kommuner i Vesterålen tilfredsstiller dette. Dette bidrar til å ytterligere sette søkelyset både mot effektivisering innad i kommunene, og økt samarbeid mellom kommunene. Samtlige kommuner har omstillingsambisjoner, og er i gang med aktiviteter med slike mål. Flatere organisasjonsstruktur og overføring av ressurser fra administrasjon til tjenesteyting synes å være fellestrekk i kommunenes intensjoner. Etablering av offentlige servicekontorer inngår også som en komponent i intensjonene. Viktige utviklingstrekk Proaktiv tilnærming Selv om interkommunalt samarbeid vurderes som vanskelig, synes flere forhold å aktualisere innsats som i KIKS-prosjektet. Kommunenes økonomiske situasjon med gapet mellom forventninger til tjenesteproduksjon og tilgjengelige ressurser er allerede nevnt. I tillegg viser utviklingen med hensyn til pågående regionalisering en økende vektlegging av bo-, arbeidsmarkeds- og serviceregioner (BAS), med en naturlig utstrekning over flere kommuner. Sentrale statlige initiativ med påtrykk til omstilling i offentlig sektor er fortsatt å forvente. Det må være alle kommuners intensjon og ambisjon om i størst mulig grad være i forkant av disse utviklingstrekk, for slik å selv kunne påvirke til at de gode løsninger for innbyggerne i Vesterålen skapes. 13 Lødingen kommune var ikke en del av prosjektet da illustrasjonen ble utarbeidet, og er følgelig ikke tatt med. 14

16 3. Vesterålen region - bakgrunn 3.1 Nærmere om Vesterålen region Vesterålen region er sentralt lokalisert i nordre Nordland fylke, med grense til Lofoten region i vest og Troms fylke i øst. Regionen består av de 6 kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes. 14 Sortland utgjør Vesterålens regionsenter. ØKSNES ANDØY BØ SORTLAND HADSEL LØDINGEN Innbyggertallet i Vesterålen har gått ned i perioden I 2002 hadde Vesterålen innbyggere, mot på starten av tiåret (1990). 15 Siste tids utvikling frem mot 2003 har bekreftet denne tendensen. Innbyggertallet over siste 20-års periode fordeler seg som følger for kommunene i regionen: Endring Endring Andøy ,4 % Bø ,8 % Hadsel ,0 % Lødingen ,9 % Sortland ,3 % Øksnes ,1 % SUM ,1 % Nordland ,6 % 14 Lødingen kommune tok del i Vesterålen Regionråd med virkning fra 1. januar 2002, og tilsluttet seg samtidig KIKS-prosjektet. 15 Ref. Nordland fylkeskommune, Fylkesplan

17 Regionen taper innbyggere Til tross for en bekymringsfull nedgang i regionens samlede innbyggertall, er Vesterålen likevel fylkets tredje største region, med Salten og Indre Helgeland med større populasjon. Tendensen er dog i likhet med majoriteten av regionene utenom Salten - at befolkningen også i vår region utgjør gradvis en mindre andel av befolkningen i Nordland. 16 Det er også verdt å merke seg at det er bykommunene/regionsentrene i Nordland som øker sitt innbyggertall i sum betyr dette at blant Nordlands 45 kommuner, er det kun 6-7 kommuner som vokser de resterende taper jevnt innbyggere. Lofoten Vågan Vestvågøy Flakstad Moskenes Værøy 770 Røst 649 Vesterålen Andøy Bø Hadsel Lødingen Sortland Øksnes Salten Bodø Meløy Gildeskål Beiarn Skjerstad Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Ofoten Tysfjord Ballangen Narvik Evenes Tjeldsund Ytre Helgeland Rødøy Lurøy Træna 474 Leirfjord Dønna Herøy Alstahaug Sør-Helgeland Bindal Brønnøy Sømna Vega Vevelstad 557 Indre Helgeland Hattfjelldal Grane Vefsn Hemnes Rana Nesna Ref. Nordland fylkeskommune, Fylkesplan Alle tall for regionene er ajour pr

18 Folketallet i Sortland kommune har økt jevnt siste 20 år, mens særlig Andøy, Bø og Lødingen kommuner har opplevd en markant nedgang. De senere år har også Øksnes og Hadsel kommuner opplevd betydelig reduksjon. Regionen har en relativt sterk nedgang av innbyggere i aldersgruppen år. Kommunale tjenester sysselsetter flest av de som arbeider i Vesterålen. Andelen har vært konstant på omkring % av arbeidsstokken siden Forretningsmessig tjenesteyting har imidlertid hatt størst økning, og lå på 5,3 % i Andelen sysselsatte i fiskerinæringen utgjør ca 14,3 % av arbeidsstokken Alderssammensetning En eldre befolkning Aldersutviklingen i Vesterålen er interessant, blant annet fordi den kan gi en pekepinn på det fremtidige behovet for ulike kommunale tjenester. Den kan imidlertid også si noe om rekrutteringspotensialet for de yrkene som skal utøve tilbudet i regionen. Befolkningen i Vesterålen blir gradvis eldre. Undersøkelser foretatt av Nordlandsforskning viser utviklingen i aldersfordelingen (i aldersgrupper) for regionen samlet i perioden 1980 til Fokuserer man på utviklingen siden 1990, finner vi at aldersgruppene og år har steget andelsmessig, og at det også har vært en vekst av personer som er over 70 år. Veksten i den eldste aldersgruppen vil trolig fortsette, og kanskje tilta de nærmeste årene etter hvert som dagens åringer blir eldre. Regionen har videre opplevd en relativt sterk nedgang i aldersgruppen år. De første årene på 90-tallet var det imidlertid en relativt kraftig vekst i antallet barn under 7 år, noe som fra 1996 og utover har skapt et økende antall barn i skolealder. Dette vil trolig fortsette de nærmest år. 18 Ser vi på aldersstrukturen, har regionens befolkning fått en høyere gjennomsnittsalder. Aldersutviklingen og aldersstrukturen varierer mellom enkeltkommunene. Spesielt i Bø utgjør eldre en stor andel av den totale befolkningen, men også Andøy og Øksnes har et større innslag av personer over 50 år enn Hadsel og Sortland. I Sortland har man hatt en sterkere økning i antallet barn i om lag 10 års alder og lavere, og også i Øksnes har det vært et økende antall barn. 17 Ref. Nordland fylkeskommune, Fylkesplan I 1997 ble det levert tonn fisk 3 i regionen. Dette er en betydelig andel av mottaket i Nordland fylke og hele Norges råfisklag. Med sysselsettingen i tilstøtende næringer som transport, mekanisk, elektronikk m fl er fiskerinæringens betydning meget stor. 18 Ref. Nordlandsforskning, Rapport Ny kommunestruktur for Vesterålen? En drøfting av ulike alternative modeller, november

19 3.3 Utdanning Ser vi på arbeidstakere i regionen, har utdanningsnivået til disse økt de siste årene, både om vi ser på innslaget av arbeidstakere med videregående skole (54 % i 1990, mot 58 % i 1996), og andelen som hadde utdanning på universitets/høgskolenivå (18 % i 1990, mot 22 % i 1996). Nordlandsforskning konkluderer med at alle kommunene har hatt en økning i andelen med høyere utdanning i siste tiårsperiode. Utdanningsnivået til befolkningen i regionen (målt ved andelen med universitetsutdannelse) ligger (pr. 1995) likevel under landsgjennomsnittet for både kvinner og menn. Ser vi på utdanningsnivået til arbeidstakerne i de enkelte kommuner, så er utdanningsnivået lavest blant arbeidstakerne i Øksnes og Bø (ca en av fire har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mot om lag en av seks i de øvrige kommunene). Sortland og Hadsel skiller seg ut med den høyeste andelen med utdanning på universitets- eller høyskolenivå. 3.4 Sysselsetting Siden 1986 har regionen samlet opplevd en nedgang i antall sysselsatte (fra til ), men sett i forhold til 1990 ( sysselsatte) har antallet vært stigende til I 1991 var antallet sysselsatte på sitt laveste (11.706). Av de enkelte kommuner skiller Sortland seg ut med en relativt sterk vekst i antallet sysselsatte over det meste av perioden, mens samtlige av de andre kommunene har hatt en nedgang siden Vi kan merke oss at nedgangen i sysselsettingen som skjedde i perioden i hovedsak fant sted før 1991, med unntak av Andøy hvor antallet sysselsatte er lavere i 1996 enn det var i lavåret Når det gjelder enkeltnæringene er det kommunale tjenester som sysselsetter flest av de som arbeider i regionen. Andelen har vært konstant på omkring % siden Andelen økte fra 24,5 % til 29,9 % mellom 1986 og Sysselsettingen innenfor statlige tjenester har gått noe ned de siste årene. Den næringen som har hatt størst økning, er forretningsmessig tjenesteyting, som økte fra 3,5 % i 1995 til 5,3 % i Etter en nedgang frem til 1993, har andelen sysselsatte innen fiske og fangst vært relativt konstant de siste årene på mellom 6,0 % og 6,4 %. Fiskeforedling økte noe mellom 1991 (6,6 %) og 1994 (7,9 %), men jevnet seg deretter ut. I dag er sysselsettingsstrukturen relativt ulik for kommunene. Hadsel har den største andelen sysselsatt i kommunale tjenester (40 %) av alle kommunene, mens forsvarsaktiviteten i Andøy gir kommunen en høy andel som er sysselsatt i statlige tjenester (21 %, statlige og kommunale tjenester til sammen utgjør 46 %). 18

20 Sortland skiller seg ut med det største innslaget av sysselsatte i privat næringsliv (private tjenester, forretningsmessig tjenesteyting, transport, varehandel og hotell), mens Øksnes og Bø er de mest utpregede primærnæringskommunene. 3.5 Næringsliv Sortland har flest foretak i regionen pr. 1. januar 1997 (508), mens Bø har færrest (146). Figuren under viser at om lag hver tredje bedrift i regionen ligger i Sortland; over halvparten i Sortland eller Hadsel. Den gjennomsnittlige økningen i antall bedrifter pr. år i perioden har vært sterkest for Øksnes, med 8,5 % av bedriftsmassen. 19 Sortland har hatt den laveste veksten. Også når det gjelder nettotilvekst pr innbygger ligger Øksnes best an i regionen. 20 Ser vi på antall nyetableringer (i løpet av 1996) finner vi at Sortland topper statistikken. Øksnes og Hadsel har hatt omtrent like mange nyetableringer og befinner seg i et mellomsjikt i regionsammenheng. Andøy og Bø har også hatt omtrent like mange nyetableringer, men tilhører begge det nederste sjiktet i regionen. Primærnæringene utgjør fundamentet i regionen. Vi finner også at både offentlig og privat tjenesteyting (varehandel og hotell) står for en relativt stor andel av bedriftene i regionen. Det er imidlertid også forskjeller mellom kommunene her; vi ser for eksempel tydelig skillet mellom Bø som primærnæringskommune og Sortland som et senter for tjenesteyting. I figuren nedenfor er disse forhold nærmere illustrert, hvor næringsstrukturen (bedrifter fordelt på næringsgruppe) i kommunene i Vesterålen og deres andel i prosent av regionen. 19 Ref. E Bullvåg, Næringsliv, næringsdynamikk og sysselsetting i Vesterålsregionen, Vesterålen Regionråd Tabellen omfatter ikke Lødingen kommune, da den er utarbeidet før Lødingen kom inn i Vesterålen regionråd. 19

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013 Komite for næring Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget fordeler kr 30 954 000,- til kommunale og regionale næringsfond i 2013,

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene NORDLAND Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Helseatlas for Nord-Norge

Helseatlas for Nord-Norge Helseatlas for Nord-Norge Kartlegging av folkehelse og påvirkningsfaktorer Erik R. Sund, Helse Nord RHF erik.reidar.sund@skde.no Oversikt over presentasjonen a) Kort om helseatlasprosjektet b) Folkehelse

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Presentasjon på Kommuneøkonomikonferansen i Nordland 12.6.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Hvordan kan vi sammen gjøre Nordland til den beste regionen å vokse opp i?

Hvordan kan vi sammen gjøre Nordland til den beste regionen å vokse opp i? Hvordan kan vi sammen gjøre Nordland til den beste regionen å vokse opp i? Heidi Bolte, rådgiver sosial -og vergemålsavdelingen 20.03.2019 20.03.20 2 19 Økonomisk sosialhjelp (Nordland) 2017 Andel 18-66

Detaljer

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kommunereformen - Nordland

Kommunereformen - Nordland Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereformen - Nordland Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen 23. Mai 2017 Kommunereformen Stort lokalt engasjement over hele landet Politisk lederskap lokalt Bred

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Velferdsteknologi. Utfordringer, forventninger og erfaringer

Velferdsteknologi. Utfordringer, forventninger og erfaringer Velferdsteknologi Utfordringer, forventninger og erfaringer Tidligere kartlegging NPA 2015 og 2017 (videre 2019, 2021 og 2023) Både kommuner og foretak Prioriterte satsninger skjønnsmidler i 2019 Velferdsteknologi

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi. Trond Hjelmervik Hansen, Bodø

Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi. Trond Hjelmervik Hansen, Bodø Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi Trond Hjelmervik Hansen, Bodø 26.10.16 Hovedpunkter Kommuneøkonomi og demografikostnader Kostnadsnøklene Herunder effekt av gradert basis/strukturkriteriet

Detaljer

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009 é Fylkesmannen i ~ Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Ingfrid Albrethson, 75 53 16 16 ial~fmno.no Vår dato 08.10.2008 Deres dato Vår referanse 2008/4242 Deres referanse Vår arkivkode 331.2

Detaljer

Kommunereformen. Kommunestyret

Kommunereformen. Kommunestyret Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet

Detaljer

Velferdsteknologi. Utfordringer og erfaringer

Velferdsteknologi. Utfordringer og erfaringer Velferdsteknologi Utfordringer og erfaringer Tidligere kartlegging NPA 2015 og 2017 (videre 2019, 2021 og 2023) Både kommuner og foretak Prioriterte satsninger skjønnsmidler i 2018 Velferdsteknologi Akuttberedskap

Detaljer

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland)

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland) 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Gjennomsnitt Nesna Øksnes Værøy 55 Hamarøy Leirfjord Moskenes Narvik Herøy (Nordland) 50 Hadsel Røst Beiarn 45 40 Brønnøy Alstahaug Bø (Nordland) Hattfjelldal

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Journalpost:15/1474 Saksnummer Utvalg/komite Dato 077/2015 Fylkesrådet 24.03.2015 047/2015 Fylkestinget 20.04.2015 IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Sammendrag Fylkestinget fordeler kr 15

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at

Detaljer

PRESENTASJON KS 23. MARS Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

PRESENTASJON KS 23. MARS Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet PRESENTASJON KS 23. MARS 2017 Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2 BUFDIR / 29. mai 2017 STAVANGER AFTENBLAD 30. JANUAR 2016 IDA - «SVIKT I ALLE LEDD» DET HANDLER OM LEDELSE

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013 VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013 DRIVKRAFTEN FOR FELLESSAMLINGEN «Det må vere god forståing av rollene og godt samspel mellom aktørane i eigenkontrollen, det vil seie kommunestyret, kontrollutvalet,

Detaljer

Første fordeling skjønnsmidler 2015

Første fordeling skjønnsmidler 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 0112 Dep 0030 OSLO Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2014/4411 Deres ref: Vår dato: 18.09.2014 Deres dato:

Detaljer

Høstkonferansen Guri Adelsten Iversen, utdanningsdirektør, Oppvekst- og utdanningsavdelinga

Høstkonferansen Guri Adelsten Iversen, utdanningsdirektør, Oppvekst- og utdanningsavdelinga Høstkonferansen 2017 Guri Adelsten Iversen, utdanningsdirektør, Oppvekst- og utdanningsavdelinga Nytt kapittel 9a i opplæringslova Et trygt og godt læringsmiljø Formålet er: Styrke rettighetene til elever

Detaljer

Nordland digitalt arbeidsutvalg 2.november 2017

Nordland digitalt arbeidsutvalg 2.november 2017 Nordland digitalt arbeidsutvalg 2.november 2017 Planprosjekt i Nordland v/ole Kristian Furnes I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

OVERSIKT OVER LOKALT VERDIFULLE JORDBRUKSLANDSKAP

OVERSIKT OVER LOKALT VERDIFULLE JORDBRUKSLANDSKAP Vedlegg 1 OVERSIKT OVER LOKALT VERDIFULLE JORDBRUKSLANDSKAP - Gjelder tiltak beskrevet i 6, 7 og 8 1804 BODØ 25 6 Beite x 3 205 2 Beite 5 24 2 Beite x 11 24 4,6,7 Beite x 21 38 22 Beite x 32 17 6 Beite

Detaljer

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland Klimaskogprosjektet Planting for klima på nye arealer i Nordland Kommunekonferanse om dialog og samarbeid innen landbruk og reindrift 14/4-2016 Prosjektleder Asgeir Jordbru Bakgrunn Regjeringen vil: Øke

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 13/588-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 13/588-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 13/588-3 Klageadgang: Nei ETABLERING AV FELLES REVISJONSORDNING FOR HELGELAND OG SALTEN Kontrollutvalgets innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016 Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene Bodø, 1. mars 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Alstahaug kontrollutvalg SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/761

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/761 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/761 ORGANISERING AV SØR-HELGELAND REGIONRÅD (SHR) OG HELGELAND REGIONRÅD (HR) Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Nyrevisjonsordningfor Herøykommune.

Nyrevisjonsordningfor Herøykommune. Herøy 5111-13 (kommune) SAKSNR STYRE/RÅD/UTVALG 1 i I 141 _DATO 2 /2013 Kontrollutvalget 8.11. 2013 Q Nyrevisjonsordningfor Herøykommune. 1. Bakgrunn for saken. Flere revisjonsenheter i Nordlands-området

Detaljer

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Begreper og definisjoner... 4 Del 2 Demografiske kjennetegn ved innvandrerbefolkningen i Nordland/Norge... 4 Tabell 2.1 Tabell

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever i Nordland

Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever i Nordland Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.11.2011 52984/2011 2010/4943 271 Kommuneadvokaten Saksnummer Utvalg Møtedato 11/151 Formannskapet 23.11.2011 11/165 Bystyret 08.12.2011 Felles oppreisningsordning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Analyse av kommunal landbruksforvaltning

Analyse av kommunal landbruksforvaltning Analyse av kommunal landbruksforvaltning Simen Pedersen Bodø den 3. oktober 2013 Agenda Kort om oppdraget fra LMD Kommunenes landbruksoppgaver Spørreundersøkelsen KOSTRA-føring av landbruksutgifter Organisering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Ytre Helgeland Regionråd behandlet sak vedr. kommunerevisjonen i møte den , sak 46/ 15, og fattet følgende vedtak:

SAKSFRAMLEGG. Ytre Helgeland Regionråd behandlet sak vedr. kommunerevisjonen i møte den , sak 46/ 15, og fattet følgende vedtak: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

3. fordeling skjønnsmidler 2013

3. fordeling skjønnsmidler 2013 Fylkesmannen i t~ NORDLAND - L4~-~t 4/~. ~/jj~/~ ~ Kommunene i Nordland Saksb.: Jan-Günter Myrvang e-post: frnnojmy@fylkesmannen.no TIf: Vår ref: 2012/4225 Deres ref: Vår dato: 21.06.2013 Deres dato: Arkivkode:

Detaljer

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en

Detaljer

1. RKK Salten utvides med kommunene Hamarøy og Rødøy med virkning fra

1. RKK Salten utvides med kommunene Hamarøy og Rødøy med virkning fra Arkivsaknr: 2017/590 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 07.06.2018 Kommunestyret 20.06.2018 Ny samarbeidsavtale Regionalt Kompetansekontor Salten Rådmannens forslag

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tema Salten rundt Røst Mulighetsrom Salten lab Nr Kommune Folketall 1.1.2014 1 1804

Detaljer

~ft) Fylkesmannen i Nordland

~ft) Fylkesmannen i Nordland ~ft) Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Jan-Günter Myrvang, 08.10.2012 2012/4225 331.2 fmnojmy@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg

Detaljer

2. fordeling skjønnsmidler 2014

2. fordeling skjønnsmidler 2014 Kommunene i Nordland Saksb.: Jan-Günter Myrvang e-post: fmnojmy@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2013/4734 Deres ref: Vår dato: 16.12.2013 Deres dato: Arkivkode: 331.2 2. fordeling skjønnsmidler 2014 Det

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/577-1 Klageadgang: Nei Opprettelse av Helgeland interkommunalt politisk råd Administrasjonssjefens innstilling: 1.

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Første tildeling skjønnsmidler 2014

Første tildeling skjønnsmidler 2014 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Saksb.: Jan-Günter Myrvang e-post: fmnojmy@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2013/4734 Deres ref: Vår dato: 25.09.2013 Deres dato: Arkivkode:

Detaljer

Fordeling av strandsoneareal i Nordland

Fordeling av strandsoneareal i Nordland Fordeling av strandsoneareal i Nordland Selv om Nordland har en lang kystlinje, er det bare deler av strandsonen langs sjøen som er tilgjengelig for friluftsliv og ferdsel. Det er imidlertid også disse

Detaljer

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsak6vitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 1 2 6 3 5 4 Helgeland

Detaljer

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at

Detaljer

Hovedpunkter 69 fungerende regionråd Store strukturelle forskjeller

Hovedpunkter 69 fungerende regionråd Store strukturelle forskjeller 1 Hovedpunkter I denne rapporten presenteres resultater fra en landsomfattende kartlegging a regionråd. Som del av kartleggingen er det gjennomført to spørreundersøkelser rettet mot politiske ledere av

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Nordland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Interkommunalt samarbeid på Helgeland redningen for dagens kommuner eller en del av problemet?

Interkommunalt samarbeid på Helgeland redningen for dagens kommuner eller en del av problemet? Interkommunalt samarbeid på Helgeland redningen for dagens kommuner eller en del av problemet? Helgelandskonferansen 2014 Mosjøen 10.april Av Geir Vinsand Hva er kartlagt? IKS AS >50% samlet kommunal eierandel

Detaljer

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNEN I NY STRUKTUR

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNEN I NY STRUKTUR Kommunene i Nordland politidistrikt NORDLAND POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: 201710055-6 Sted, Dato Bodø, 29. juni 2017 TJENESTETILBUD TIL KOMMUNEN I NY STRUKTUR Arbeidet med

Detaljer

GEOMATIKKDAGENE I NORDLAND 2019 Kartverkets time. Geodataplanen 2019 v/finn Ørnes Geovekst v/monika Vågan Matrikkel v/per Ove Røkke

GEOMATIKKDAGENE I NORDLAND 2019 Kartverkets time. Geodataplanen 2019 v/finn Ørnes Geovekst v/monika Vågan Matrikkel v/per Ove Røkke GEOMATIKKDAGENE I NORDLAND 2019 Kartverkets time Geodataplanen 2019 v/finn Ørnes Geovekst v/monika Vågan Matrikkel v/per Ove Røkke GEODATAPLANEN 2019-2022 Nordland digitalt arbeidsutvalg Nordland digitalt

Detaljer

Kommunestrukturer på Helgeland

Kommunestrukturer på Helgeland Kommunestrukturer på Helgeland Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Utreder for kommunene: Telemarksforskning

Detaljer

E] E Dokldi (16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' FORSLAG E FRA KOMMUNENE

E] E Dokldi (16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' FORSLAG E FRA KOMMUNENE E] E Dokldi 16002123(16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' 01.012017-31.12.2020-FORSLAG E FRA KOMMUNENE ' ' Vår dato: 06.04.2016 ] g::erse1:leartz::se: 16/43634 M.» E 5 K 0 M M U N E I I _' F: Deres

Detaljer

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument

Detaljer

Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling

Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling Komite for næring Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget fordeler kr 16 005 540,- til kommunale næringsfond i 2012, fordelt med kr 11 100 000,-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1240

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1240 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1240 HELGELAND REGIONRÅD - FELLES REGIONRÅD Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar oppstart av prosess med det formål

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april 2014 Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle

Detaljer

Kommunestrukturer på Helgeland

Kommunestrukturer på Helgeland Kommunestrukturer på Helgeland Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Utreder for kommunene: Telemarksforskning

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret

Detaljer

Etablering av en ressurs som prosjektleder for gjennomføring av satsingsområdene i Strategiplan Havbruk Salten 2017/2027

Etablering av en ressurs som prosjektleder for gjennomføring av satsingsområdene i Strategiplan Havbruk Salten 2017/2027 Etablering av en ressurs som prosjektleder for gjennomføring av satsingsområdene i Strategiplan Havbruk Salten 2017/2027 Sammendrag Saltenkommunene vil etablerere et 3- årig prosjekt som består i å etablere

Detaljer

110 - sentralen Sør - Øst. Selskapsorganisering. 15. juni 2017 Tønsberg

110 - sentralen Sør - Øst. Selskapsorganisering. 15. juni 2017 Tønsberg 110 - sentralen Sør - Øst Selskapsorganisering 15. juni 2017 Tønsberg Ny 11 0 - sentral i Tønsberg DSB pålegger Tønsberg kommune å etablere en 110 - sentral for den nye 110 - regionen. De kommuner som

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

Bodø kommune og interkommunalt samarbeid

Bodø kommune og interkommunalt samarbeid Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.08.2016 62316/2016 2016/5563 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 01.09.2016 Bystyret 08.09.2016 Bodø kommune og interkommunalt samarbeid

Detaljer

Vegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Oktober Nordland. Foto: Steinar Svensbakken

Vegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Oktober Nordland. Foto: Steinar Svensbakken Vegliste 2018 MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Oktober 2018 Nordland www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken Innhold Innholdsfortegnelse. 2 Nordland fylke.. 3 Innledning.. 3 Aksellast

Detaljer

Kommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf

Kommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf Kommunestrukturer på Helgeland Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland»

Detaljer

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 9 FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nordland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 29/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland

Detaljer

Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid.

Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid. Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid. VÅR VISJON I VÆRNESREGIONEN. regional partner i utvikling av velferdsstjenester og attraktivitet for innbyggere og næringsliv 29.08.2011

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 17/1178 Organisering av revisjon SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 033 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/17 Formannskap 03.10.2017 90/17 Formannskap 30.10.2017

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3 FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.

Detaljer

Regional transportplan Nordland - handlingsprogram

Regional transportplan Nordland - handlingsprogram Journalpost:17/34461 Saksnummer Utvalg/komite Dato 148/2017 Fylkesrådet 16.05.2017 083/2017 Fylkestinget 12.06.2017 Regional transportplan Nordland - handlingsprogram 2018-2021 Sammendrag Arbeidet med

Detaljer