Kommunebarometeret 2011

Transkript

1 Kommunebarometeret Rangering samlet Gloppen 1445 Knr 1445 Karakter 20 (av 429) (av 429) 6 Endring 9 Rangering uten korrigering for inntektsnivå Endring 24 Korrigert inntekt (inkl. e-skatt), % av landsgjennomsnittet (Kommuner med veldig lav korrigert inntekt kom uforholdsmessig godt ut på totaltabellen i fjor.) Samlekarakter og rangering per sektor for kommunen 2010 (10-100) 2010 Endring Sektor (vekt) Pleie og omsorg Grunnskole Barnevern Barnehage (15) Sosialhjelp Administrasjon (2,5) Kultur og nærmiljø Økonomi Brukerperspektiv (2,5) 2 (ny) (ny) Enhetskostnader 4 (ny) (ny) Kommunens ti plasseringer (10-100) Kommu nens verdi GSK - Andel underv. uten godkjent utdanning BV - Innført internkontroll i barnevernstjenesten BV - Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent SOS - Andel mottakere med individuell plan SOS - Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke ,5 38,0 ØK - Korrigert netto driftsresultat ,0 6,5 BV - Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, prosent ADM - Sykefravær ,4 4,8 KUL - Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole ADM - Netto driftsutgifter til adm. og styring, % av totale netto utgifter ,7 7,7 Det gis like mange av hver karakter. Ved få kommuner med data for et nøkkeltall, blir det færre per karakter. Kommunens ti dårligste plasseringer (10-100) Kommu nens verdi PO - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig, % av bef GSK - Andel ans. SFO u/lærer-, førskole-, fagutd i barne- og ungdomsarb KUL - Andel barn, grunnskolealder, på venteliste musikk- og kulturskole ØK - Endring av netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt fra 2009 til BV - Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år ,0 5,3 BH - Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale barnehager ,8 4,7 GSK - Snitt gruppestørrelse grunnskolen (2010: Elever per lærer) ,0 7,7 ENH - Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (lav indeks = bi ØK - Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld ,7 4,8 BH - Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, annen ped. utdanning Det gis like mange av hver karakter. Ved få kommuner med data for et nøkkeltall, blir det færre per karakter. side 1 av 7

2 Detaljert analyse for kommunen En gjennomsnittlig kommune vil ha omtrent like mange gode som dårlige karakterer. Gloppen har overvekt av gode plasseringer, og ikke minst er de nøkkeltallene i de viktigste sektorene. Det er en sentral forklaring på hvorfor kommunen igjen kommer ut i toppen av Kommunebarometeret. I pleie og omsorg får kommunen en sterk 5-er, det eneste som trekker ned er lav sykehjemsdekning. I grunnskolen er nasjonale prøver nå et nøkkeltall, og det trekker opp. Dessuten er det samsvar mellom prøvene og avgangskarakterene. I barnevernet har det blitt langt færre fristbrudd det siste året, og i tillegg har alle barn individuell plan. I barnehagen varierer nøkkeltallene en del. Det er få voksne, og assistentene har i liten grad pedagogisk utdanning. Barnehagen er da også relativt billig. Sykefraværet er lavt, og kommunen har flere andre gode nøkkeltall i sekkeposten administrasjon. De økonomiske nøkkeltallene er varierende. Gjelda er fortsatt relativt lav, men kraftig stigende i fjor. Korrigert netto driftsresultat er bra, særlig i fjor. Enhetskostnadene er også jevnt over lave, men det kan se ut som om sykehjemsplassene er dyre, uten at det skyldes behovet. Her er metodikken i barometeret veldig forenklet. Gloppen må regne med færre innbyggere de neste årene, og færre brukere av tjenestene. Det vil også føre til at veksten i rammetilskuddet blir langt mindre enn i en gjennomsnittskommune, om vi skal tro prognosene fra SSB. Kommunens samlede karakterbok Antall Sektor/nøkkeltall Vekting Endring (10-100) Verdi Pleie og omsorg Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mottakere av pleie- og omsorgstjenester / årsverk i alt ,73 1,23 Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem ,71 1,18 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig, % av bef er avsatt til tidsbegrenset opphold, som andel av bef % 6 % Bistand i hjemmet. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken Grunnskole Gjennomsnittlige grunnskolepoeng ,6 43,1 Snitt gruppestørrelse grunnskolen (2010: Elever per lærer) ,0 7,7 Andel av undervisningen med lærer uten godkjent utdanning Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Andel ans. SFO uten/lærer-, førskole-, fagutd i barne- og ungdomsarb Snitt nasj. prøver siste tre år, 5. og 8. trinn (trinn/år teller like mye) ,18 5,33 Barnevern Andel undersøkelser m. behandlingstid over 3 måneder Andel undersøkelser m. behandlingstid over 3 mnd, snitt siste 3 år Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år ,0 5,3 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Innført internkontroll i barnevernstjenesten Barnehage Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) ,6 10,3 Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale barnehager ,8 4,7 Andel styrere/pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutd Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, annen ped. utdanning Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Sosialtjenesten Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år ,2 1,9 Gjennomsnittlig stønadslengde år ,1 2,2 Andel som går over 6 måneder på stønad Sosialhjelpsmottaker per årsverk ,0 12,3 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Andel mottakere med individuell plan Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke ,5 38 side 2 av 7

3 Endring (10-100) Verdi Sektor/nøkkeltall Vekting Administrasjon Saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) : 95 Energikostnader for komm. eiendomsforvaltning per kvm : 78 Netto driftsutgifter til adm. og styring, % av totale netto utgifter ,7 7,7 Sykefravær (legemeldt) ,4 4,8 Samlet areal på kommunale formålsbygg i kvm per innbygger : 3,7 Kultur og nærmiljø Netto driftsutgifter kultur, prosent av totale netto driftsutgifter ,0 6,8 Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole Andel barn, grunnskolealder, på venteliste musikk- og kulturskole Netto utgift til bibliotek, per innbygger Bruk av fritidssentre, besøk per barn/ungdom ,0 9,3 Netto utgift barn og unge Økonomi Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Endring av netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt fra 2009 til Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld ,7 4,8 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Korrigert netto driftsresultat ,0 % 6, Korrigert netto driftsresultat siste fire år ,6 % 5, Enhetskostnader 4 (ny) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev (vektet) Korr. brutto driftsutg til komm. barnehager per korr. opph.time Kostnad per time bistand i hjemmet 1) Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (indeksert) 2) Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Netto driftsutgifter til adm og styring, kr per innbygger ) Netto driftsutgifter bistand i hjemmet / beregnet antall samlede timer levert (snitt per uke x mottakere x 52) 2) Beboere med stort behov x 2, andre x 1. Sum / beboere = behovsnivå. Behovsnivå indeksert med 100 = median. Utgifter indeksert med 100 = median. utgifter / behovsnivå. Høy sum = høye utgifter. Brukerperspektiv 2 (ny) Barnevern - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år 20 1 Barnevern - system for brukerundersøkelser 10 1 I denne kategorien gis bare to karakterer for Pleie og omsorg - system for brukerundersøkelser i institusjon 20 1 hvert nøkkeltall: 6 = Ja. 1 = Nei. Pleie og omsorg - system for brukerundersøkelser i hjemmetjen Sosialtjenesten - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år 30 6 Der hvor kommunen ikke har rapportert tall, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig side 3 av 7

4 Fylke Pleie og omsorg Grunnskole Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon Kultur og nærmiljø Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv er Gloppen Balestrand Sogndal Hornindal Jølster Eid Fjaler Gaular Førde Hyllestad Vågsøy Luster Leikanger Naustdal Askvoll Gulen Selje Stryn Årdal Bremanger Flora Vik Solund Høyanger Lærdal Aurland Korr. inntekt side 4 av 7

5 Kommunegruppe Pleie og omsorg Grunnskole Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon Kultur og nærmiljø Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv er Vefsn Oppdal Klæbu Gloppen Inderøy Nord-Aurdal Rissa Hå Sel Nærøy Namsos Surnadal Vestvågøy Nordre Land Alstahaug Kragerø Røros Østre Toten Kvinnherad Lenvik Gran Hole Brønnøy Voss Hadsel Midtre Gauldal Vågan Flekkefjord Balsfjord Søndre Land Åsnes Vindafjord Rauma Andøy Trysil Narvik Flora Eigersund Eidsberg Rakkestad Sortland Kvam Grue Eidskog Risør Gausdal Notodden Verdal Vestnes Korr. inntekt side 5 av 7

6 De tjue i samme inntektsgruppe Pleie og omsorg Grunnskole Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon Kultur og nærmiljø Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv er Bjugn Klæbu Gloppen Åfjord Saltdal Rissa Sel Nærøy Karmøy Namsos Hof Lørenskog Porsgrunn Farsund Gjøvik Frogn Vestvågøy Drangedal Bø (Telem.) Ålesund (Kommunal Rapports egen sammenstilling. Hvordan presterer andre kommuner med omtrent tilsvarende korrigerte inntekt?) Utviklingstrekk - befolkning Gir et bilde på om kommunen kan vente utfordringer - og hva som vil skje med kommunens andel av rammetilskuddet over tid Antall innbyggere Prosentvis endring Endring nasjonalt Større eller mindre andel av pengepotten? Utviklingen fra 2010 til 2020 Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy 0-5 år Mindre andel Mindre andel 6-15 år Mindre andel Mindre andel år Mindre andel Mindre andel 80+ år Mindre andel Mindre andel Sum innbyggere Mindre andel Mindre andel Med dagens dekningsgrader i kommunen betyr det Endring barnehageplasser Endring elevplasser Endring sykehjemsplasser * * Med samme dekningsgrad som i dag, målt mot befolkningen over 80 år. De siste årene har folkeveksten vært langt høyere enn middelalternativet, som ofte brukes i framskrivninger Korr. inntekt side 6 av 7

7 Hva betyr tallene? Karakter: er best, 1 er dårligst. Det er tilnærmet like mange kommuner på hver karakter. 6 betyr at kommunen er blant den sjettedelen. 1 betyr at kommunen er blant den dårligste sjettedelen. : Viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andre kommunene. Skalaen går fra 10 til 100 i hver kategori. Den er noe avkuttet i topp og bunn for hvert enkelt nøkkeltall, for å redusere problemet med ekstreme utslag. 10 = kommunen er blant de 5 prosent dårligste 55 = kommunen er midt mellom de dårligste og de 100 = kommunen er blant de 5 prosent : Rangerer kommunen i forhold til alle andre. Det er inntil 429 kommuner som er rangert. Hvorfor skårer min kommune dårlig? Noen forklaringer på et dårlig resultat: - Kommunen står med feil tall i Kostra. Kan skyldes feilrapportering fra kommunen selv. Enkeltfeil har marginal betydning for den totale vurderingen. - Kommunen har bevisst nedprioritert feltet. Noen må være dårligere enn gjennomsnittet. Er dere dårligere der det er akseptabelt å henge etter? - Kommunen gjør en dårlig jobb. - Kommunen har høye inntekter, og er dermed forventet å prestere svært godt i alle kategorier. Noen dårlige resultater kan gi store utslag Hvor kommer tallene fra? Kilder: Statistisk sentralbyrå, foreløpige Kostra-tall 2010, konsern. Grunnskolens informasjonssystem. Statistisk sentralbyrå (legemeldt sykefravær 2010 og befolkningsframskrivninger). Kommunal Rapport står for bearbeiding og analyse. Avisen tar intet ansvar for feil i analysene som følge av feilrapportering til SSB. Fordi det er endringer i nøkkeltallene fra 2010 til, er ikke karakterer og plassering direkte sammenlignbare. Ved gjengivelse oppgis kilde: Kommunebarometeret/Kommunal Rapport side 7 av 7