Ny kommunestruktur i Mosseregionen

Transkript

1 Gullsporen fra Rygge gir Mosseregionen historisk dimensjon og inspirasjon til videre utvikling Ny kommunestruktur i Mosseregionen Presentasjon av rapport fra politisk utredningsutvalg Oktober 2015

2 Utredningsutvalget Tre politikere fra hver av kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler Konstituert 26. februar, avsluttet arbeidet 12. oktober Målsettingen for arbeidet: Kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler skal gjennom det oppnevnte Utredningsutvalget utrede og anbefale kommunestruktur for Mosseregionen. Utredningen skal skje gjennom en åpen og likeverdig dialog mellom kommunene, og med vekt på bred informasjon utad og medvirkning fra innbyggerne. Utvalget anbefaler at foreliggende rapport behandles av by- og kommunestyrene før man går inn i en forhandlingsfase på nyåret.

3 Utredningsutvalget Utvalget har i rapporten belyst konsekvensene av å videreføre dagens kommunestruktur i Mosseregionen (nullalternativet) å slå sammen de fire kommunene (hovedalternativet) tre tilleggsalternativ hvor Moss og Rygge deltar i alle. Utvalget har utredet følgende fire temaer som redegjort for i rapporten og i egne temanoter: Mosseregionen utviklingen fram til i dag Tjenesteyting og økonomisk soliditet i Mosseregionen Samfunnsutvikling i Mosseregionen Lokaldemokrati i Mosseregionen Utvalget har gjennomført en innbyggerundersøkelse for Mosseregionen med en rekke spørsmål knyttet til ny kommunestruktur i Mosseregionen

4 Alternativene som er utredet Alle alternativene som utredes gir «større og robuste kommuner» Utredningsalternativene - areal og innbyggertall Kommune Areal Innbyggere Innb. pr. km km 2 Hovedalternativ: Moss+Rygge+Råde+Våler #DIV/0! Tilleggsalternativer: 1. Moss+Rygge+Råde Moss+Rygge+Våler Moss+Rygge Tilleggsalternativ 3 Moss+Rygge vil fortsatt være kommunen i Østfold med klart høyest befolkningstetthet, 343 innbyggere per km 2

5 Mosseregionen Utviklingen fram til i dag Våler hadde høyest innbyggertall i 1801 Innbyggere i Mosseregionen 1801 og 1900 Kommune Innbyggere Vekst Moss Jeløya Rygge Råde Våler Mosseregionen I 1900 var rangeringen mellom kommunene blitt som i dag med Moss som den klart største i innbyggertall og Våler som den minste.

6 Mosseregionen Utviklingen fram til i dag Fra midten av 1950-tallet starter utviklingen av byregionen Moss gjennom sterk innbyggervekst i omegnskommunene I første fase fra , har Rygge en ekstremvekst på 79 %. Årlig 4,0% I neste fase fra har Våler en befolkningsvekst på 60 %. Årlig 3,2% Råde unngår ekstremvekst, vokser med 60 % i 30 år fra Årlig 1,6% I de to siste 15 års-periodene fram til i dag er veksten mer avdempet og jevn mellom kommunene, og Moss har en vekst på nivå med regionen samlet Mosseregionen vokser med 95% fra mot landsvekst på 51,6%

7 Mosseregionen Integrert bolig- og arbeidsmarked Rygge og Våler har høyest andel av Østfold-flyttinger internt i Mosseregionen med hhv 48 og 45 %, mens andelen for Moss er 35% For Råde er andelen av flyttinger i Østfold som går til Mosseregionen kun 21%, mens tilsvarende andel som flytter til Fredrikstad og Sarpsborg er 31% Pendlertallene viser samme tendens. Det er flere i Råde som arbeidspendler til Fredrikstad og Sarpsborg enn til naboene i Mosseregionen Tallene viser at Moss, Rygge og Våler er et sterkt integrert bolig- og arbeidsmarked, mens Råde er orientert både mot Mosseregionen og Fredrikstad/Sarpsborg

8 Mosseregion Stabil kommunestruktur siden 1837 Kommunene i Mosseregionen har i liten grad vært gjenstand for grenseendringer eller vurdering av slike siden innføringen av formannskapslovene i 1837 For Våler og Råde har det aldri vært gjennomført endringer i grensene En del av Rygge Herred ble overført til Moss bykommune i Denne delen hadde vel innbyggere ved folketellingen i 1930 Jeløya kommune ble innlemmet i Moss i 1943/46. Vel innbyggere De to Buvik-utvalgene på 1980-tallet hadde ikke mandat til å vurdere Mosseregionen, men vurderte bl.a. Fredrikstad- og Sarpsborg-områdene

9 Tjenesteyting Kapasitet Åtte indikatorer innen barnehage, helse, pleie- og omsorg, sosialtjenesten og byggesak måler kapasitet i tjenesteproduksjon Eks: Andel barn 1-5 år med barnehageplass De fire kommunene kommer jevnt ut når vi ser på snittscore på de åtte indikatorene (1 best og 4 dårligst) Våler best med 2,1, Moss har 2,2 og Rygge og Råde 2,3 Får ikke bekreftet en hypotese om at evnen til å levere kapasitet i tjenesteproduksjonen blir bedre med størrelsen på kommune Mosseregionen samlet har en tjenestekapasitet per i dag som for et flertall av indikatorene (20 av 32) er lik eller bedre enn referansene

10 Tjenesteyting Kvalitet Seks indikatorer innen barnehage, grunnskole, helse, pleie- og omsorg og barnevern måler kvalitet på kommunal tjenesteproduksjon Eks: Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Snittscoren for kvalitet skiller seg mer markert enn for kapasitet Moss har en snittscore på 2,0, Rygge 2,2, Råde 2,7 og Våler 3,2 Rangeringen følger hypotese om at kvaliteten på tjenestene øker med størrelse på kommune Mosseregionen samlet kommer bedre ut enn de fire referansene på et klart flertall av kvalitetsindikatorene (17 av 24)

11 Tjenesteyting Produktivitet Syv indikatorer innen barnehage, grunnskole, helse, pleie- og omsorg, sosialtjeneste og barnevern måler produktivitet på tjenesteproduksjonen Eks: Driftsutgifter per barn i kommunal barnehage Moss har klart best snittscore med 1,6 og deretter følger Våler og Råde med 2,7. Rygge har dårligst snittscore for produktivitet med 3,0 Rangeringen følger i noen grad hypotese om at produktivitet på kommunal tjenesteproduksjon øker med kommunestørrelse Mosseregionen samlet kommer bedre ut enn de fire referansene på et flertall av produktivitetsindikatorene (16 av 27)

12 Tjenesteyting Oppsummering 21 indikatorer for kapasitet, kvalitet og produktivitet vurdert Kapasitet: De fire kommunene kommer jevnt ut Kvalitet: Scorer etter størrelse, Moss best og Våler dårligst Produktivitet: Moss scorer klart best, Rygge dårligst Totalt: Moss klart best ut, vil bli en god basis for ny kommune Mosseregionen samlet kommer bra ut i forhold til referansene Nullalternativet best for Moss. Hovedalternativet for de tre andre Tilleggsalternativene marginalt bedre ut enn hovedalternativet

13 Økonomisk soliditet Økonomisk soliditet er analysert med 19 indikatorer Våler kommer har klar best økonomisk soliditet med en snittscore på 1,4. Scorer best på 15 av 19 indikatorer Råde nest best med 2,2. Moss og Rygge har svakest økonomisk soliditet i Mosseregionen med 3,0 og 3,3 i snittscore Mosseregionen samlet (hvor Moss og Rygge er 80%) kommer godt ut i forhold til referansene, og vil som kommune fremstå som økonomisk solid Nullalternativet best for Våler og Råde. Hovedalternativet for Moss og Rygge Tilleggsalternativene noe svakere ut enn hovedalternativet

14 Gebyrer og eiendomsskatt For sum gebyrer rangerer de fire kommunene i Mosseregionen seg etter befolkningsstørrelse. Moss klart lavest og deretter Rygge, Råde og Våler Våler har knapt kr eller 38% høyere samlede gebyrer enn Moss Moss billigst på avløp og feiing, Rygge på vann og Råde på avfall På eiendomsskatt er Råde klart laveste og kommunen kommer også best ut for gebyrer og eiendomsskatt under ett Våler har også høyest eiendomsskatt, sammen med Rygge. Råde lavest Sum gebyrer og eiendomsskatt i Våler er kr som er vel kr eller 44% høyere enn i Råde Forskjell i eiendomsskatt forklares av ulik skattesats og takseringstidspunkt

15 Samfunnsutvikling i Mosseregionen Utvalget har sett på: Plansamarbeid i Mosseregionen Boligbygging Befolkningsutvikling Utvikling i arbeidsplasser Vurdering av samfunnsutviklingen i Mosseregionen

16 Samfunnsutvikling Plansamarbeid Mosseregionen framstår som en naturlig bo- og arbeidsmarkedsregion. Tydeligst er dette for Moss, Rygge og Våler Råde er orientert mot Mosseregionen, men har også betydelig pendling og flytting mot Fredrikstad og Sarpsborg Mosseregionen har i de senere årene etablert et omfattende regionalt plansamarbeid Sentralt står kommuneplan , hvor samfunnsdel og plangrunnlag er felles og vedtatt av de fire kommunestyrene i 2011

17 Samfunnsutvikling Boligbygging I plangrunnlaget er det fastsatt et felles boligbyggeprogram med årlige utbyggingstall for den enkelte kommune. En samlet bygging av boligenheter fra skal gi en befolkningsvekst på innbyggere i Mosseregionen i perioden Etter 5 år er det store avvik mellom plan/prognose og faktisk boligbygging Det er fullført boliger fem siste år eller ca. 50% av planen. Veksten i boligbygging i Mosseregionen ligger 25% under landsveksten og på linje med veksten i Østfold. Mosseregionen klarer per i dag dermed ikke å realisere fordelene av sin strategisk beliggenhet om del av Osloregionen

18 Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling I Mosseregionens felles plangrunnlag for perioden er det lagt opp til en årlig befolkningsvekst på 1,3% Regionen samlet har i perioden hatt en befolkningsvekst på 6,6%. Dette gir en årlig vekst på 1,3% i tråd med planen Forklaringen på at man har nådd målet for befolkningsvekst med halv boligbygging er at det er har vært en økning i personer per bolig Mosseregionen har en befolkningsvekst svakt over veksten for landet I plangrunnlaget ble det lagt opp til at Moss skal ha høyest vekst, Rygge og Råde noe lavere og Våler klart lavest Virkeligheten er motsatt. Våler har høyest befolkningsvekst med 14,0%. Rygge på snittet med 6,6%, Moss og Råde vekst på henholdsvis 5,9 og 4,7%

19 Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Utredningsutvalget har også sett på SSB s befolkningsframskrivinger for kommunene Alternativer for lav, middels og høy vekst) Våler har høyest befolkningsvekst langt over landsveksten i alle alternativer Rygge har nest høyest vekst som også ligger klart over nasjonal vekst Moss og Råde får en vekst svakt under landsgjennomsnittet SSB-prognosen gir en årlig vekst for Mosseregionen i 25-årsperioden svakt over landsveksten - 0,5% i lavt, 0,9% i middels og 1,4% i høyt alternativ Det er rimelig å anta at faktisk utvikling vil ligge et sted mellom middels og høyt alternativ, dvs. i intervallet 0,9-1,4% vekst, avhengig av hvilke totalramme rundt samfunnsutviklingen man evner å bygge opp i regionen

20 Samfunnsutvikling Arbeidsplasser Tallene for antall sysselsatte med arbeidsted i Mosseregionen viser en negativ tendens for fem siste år fra Mens det nasjonalt har vært en vekst i antall sysselsatte på 5,3% er det null vekst i Mosseregionen Moss kommunene har nedgang på 3,0% eller 431 personer med arbeidsted i kommunen. Frafall av industriarbeidsplasser forklarer dette Dette oppveies av arbeidsplassvekst i Rygge og Råde som gjør at regionen samlet kommer ut med nullvekst De to referansekommunene i syd har en vekst på ca. 3% i antall sysselsatte med arbeidsted i kommunene

21 Samfunnsutvikling Totalvurdering Utvikling i boligbygging og arbeidsplasser siste 5 år, begge under landsvekst, viser at Mosseregionen samlet per i dag har en stor utfordring i å utnytte sin strategiske beliggenhet som del av Osloregionen For utbyggingsområder, både bolig- og næringsområder, fremstår summen av kommuneplanene som fragmentert og preget av at «alle skal få litt til en hver tid» Drøftingen konkluderer med at disse områdene, og en rekke andre områder innen samfunnsplanleggingen som bl.a. transport, vil kunne ivaretas på en styringsmessig bedre måte i en Mosseregion-kommune Tilleggsalternativene kommer dårligere ut enn hovedalternativet. «Fristilte» nabokommune(r) vil kunne svekke en helhetlig samfunnsplanlegging

22 Lokaldemokrati i Mosseregionen Utvalget har sett på: Folkevalgte i Mosseregionen Høy politisk deltagelse Lokal identitet Lokal politisk styring Bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring Myndighetsutøvelse

23 Lokaldemokrati Folkevalgte i Mosseregionen 114 kommunestyremedlemmer i dag i de fire kommunene 557 listekandidater ved valget i år I Moss er det 800 innbygger bak hvert medlem og 143 bak hver listekandidat. I Våler er tallene 250 og 57 Lovens minimum for en Mosseregion-kommune er 35 medlemmer i KS. Ingen øvre grense Med et kommunestyre på 43 vil Mosseregion-kommunen ha 1400 innbyggere bak hvert medlem og 200 bak hver listekandidat I de fire kommunene frikjøpes det i dag 7,3 politikerårsverk. Rygge lavest utgift per innbygger til politisk styring med 246 kr, Råde høyest med 480 kr

24 Lokaldemokrati Høy politisk deltagelse Høy politisk deltagelse er et kriterium i kommunereformen Valgdeltagelse er et mål på dette Råde har høyest valgdeltagelse både i 2011 og 2015 Våler lavest i 2011, Rygge lavest i 2015 Får ikke bekreftet hypotese om at små kommuner har høyere valgdeltagelse Heller ikke hypotese om at større kommuner er bedre på likestilling Mosseregionen ligger under Landet men klart over Østfold i valgdeltagelse

25 Lokaldemokrati Lokal identitet Innbyggerundersøkelsen spurte om tilknytning til kommune og til regionen Identitet i Mosseregionen Kommune Stor tilknytning i %-andel til "Gap" kommune Kommunen Regionen og region Moss Rygge Råde Våler Mosseregionen Moss-innbyggerne har sterkest tilknytning til egen kommune Liten forskjell på tilknytning til kommune og region, med unntak av Råde

26 Lokaldemokrati Lokal politisk styring Kommunereformen fokuserer på styringsutfordringer ved interkommunalt samarbeid og regional planlegging Mosseregionen har et omfattende interkommunalt samarbeid innen bl.a. VAR, brann, legevakt, LMS, ACT-team, krisesenter og barnevernsvakt Bred oppslutning og lojalitet blant de fire (alle deltar i samarbeidene) Med en Mosseregion-kommune kan så godt som alle interkommunale selskaper kunne avvikles Om regional samfunnsplanlegging: Om ett kommunestyre (hovedalternativet) kan avveie og avklare interne motsetninger før man møter omverden, vil dette øke regionens styringsevne og gjennomslagskraft

27 Lokaldemokrati Bred oppgaveportefølje Kommunereformen legger opp til at større og mer robuste kommuner (minst innbyggere) skal overta en del nye oppgaver, bl.a. tannhelsetjenesten, rehabiliteringstjenester, DPS (som forsøk), mv. Alle alternativene som utredes er med god margin «større og robuste kommuner» En Mosseregion-kommune blir ikke «storkommune» (over innbyggere) som kan overta videregående opplæring og kollektivtransport Det er en intensjon at større kommuner skal møte mindre statlig styring, men dette er i liten grad konkretisert

28 Lokaldemokrati Myndighetsutøvelse Tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og tilstrekkelig distanse er tre sentrale kriterier kommunereformen gir for at kommunene skal kunne ivareta sin rolle som myndighetsutøver Ekspertutvalget konkluderer med at mindre kommuner har utfordringer med å ivareta denne rolle på en tilfredsstillende måte Mangel på kompetanse og habilitetsutfordringer sentralt i utvalgets drøfting I Mosseregionen har Rygge og Våler en jurist hver blant sine ansatte mens Moss har seks

29 Totalvurdering I totalvurderingen er det tatt med åtte deltema innen de tre hovedtemaene Tjenesteyting og økonomisk soliditet, Samfunnsutvikling og Lokaldemokrati Hovedalternativet (Mosseregion-kommune) er vurdert mot nullalternativet: Rygge kommer best ut i hovedalternativet for alle åtte områder Våler tilsvarende ut for syv av områdene og Moss på seks Råde har et flertall resultat i favør av nullalternativet, fem av åtte De tre tilleggsalternativene kommer svakere ut enn hovedalternativet på deltemaene samordnet samfunnsutvikling og interkommunalt samarbeid Ut over dette fremstår tilleggsalternativene som robuste innen tjenesteyting og økonomisk soliditet samt lokaldemokrati, tilnærmet på linje med hovedalternativet

30 Prosessen videre Utredningsutvalget anbefaler at rapporten behandles av kommunestyrene før man går inn i en forhandlingsfase Utvalget forutsetter at de kommunestyrene, som på grunnlag av rapporten ønsker å gå videre i prosessen med framforhandling av en intensjonsavtale for sammenslåing, oppnevner forhandlingsutvalg i inneværende år Forhandlingsutvalget vil starte sitt arbeide på nyåret 2016 med sikte på behandling av en avtale i kommunestyrene tidlig våren 2016 Regjeringen har åpnet for at sammenslåinger som vedtas av Stortinget våren 2017 kan tre i kraft fra 1. januar 2019 dersom det er ønskelig lokalt