Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
|
|
- Ole-Martin Mikalsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
2 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat fra Høgskolen i Oslo og videreutdanning i helse og sosialpolitikk fra Høgskolen i Oslo 12 års erfaring fra kommunal virksomhet 4,5 år i KS faggruppe EffektiviseringsNettverkene Bred erfaring som prosjektleder og FoU-fagansvarlig
3 KOSTRA - Hvordan sammenlikne og finne handlingsrommet? 1. Kort om KOSTRA Definisjoner, rapportering, IPLOS og GSI 2. Om å sammenlikne 3. Dypdykk i 3 sentrale tjenesteområder - barnevern, grunnskole og pleie og omsorg hva påvirker utgiftsnivået hvilke KOSTRA-indikatorer som er de viktigste i fht analyse og styring hvordan bruke de riktige KOSTRA-indikatorene for å vise tjenestenes profil og handlingsrom
4 Still spørsmål underveis Tenk igjennom; hva er dine forventninger til dagen?
5 Det finnes et tall for det meste Det skal vanskelig gjøres og ikke finne et tall i KOSTRA som understrekker akkurat det du mener Man skal ikke lese for at sluge, men for å se hva man kan bruge Henrik Ibsen
6 Kort om KOSTRA KOmmune-STat-RApportering Et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring Sier mye om ressursbruk Sier noe om produktivitet? Sier mindre om kvalitet? Sier lite om etterspørsel?
7 KOSTRA er inndelt i funksjoner og arter: Funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke (f.eks grunnskole, barnehagetilbud, institusjonstjenester ) og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til (f.eks skolehelsetjeneste som skal gi tjenester til skoleelever). Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvordan tjenestene er organisert i den enkelte kommune Artene gjenspeiler hvilke produksjons- og innsatsfaktorer (utgifts- og inntektstyper, f.eks. lønn, skolebøker, renhold ) kommunene og fylkeskommunene benytter i sin virksomhet
8 Styringsinformasjon KOSTRA: Ressursbruk Utgifter pr. kommunal plass/mottaker Brukere Prioritering Dekningsgrad Penger brukt på en målgruppe, f.eks. netto driftsutgifter pr. innbygger i 80 år+ Målgrupper Hvor mange i målgruppen som mottar tjenester, f.eks antall innbyggere 80 år+ på institusjon i fht alle innbyggere 80 år+
9 Ressurser Brukere Målgrupper Kvalitet Økonomisk innsats/ kostnader (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Hva er det vi «mangler»? Effektivitet Kvalitet Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Produktivitet i KOSTRA-modellen = enhetskostnad Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Lite kvalitet i KOSTRA - mest strukturkvalitet
10 Inndeling av KOSTRA-tallene: Nivå 1 - Utvalgte nøkkeltall er beregnet for de som trenger oversikt og hovedtall for kommunen. Nivå 2 - Detaljerte nøkkeltall gir grunnlag for å gå dypere inn i de enkelte områder. Over indikatorer i KOSTRA for alle tjenester Nivå 3 - Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger er beregnet på brukere som kan gjennomføre egne analyser Definisjon: Nøkkeltall teller og nevner: f.eks Sammenheng mellom regnskapstall (funksjonsinndelingen) og tjenestedata/befolkningsdata, dvs prosent, kroner per innbygger, timer legetjeneste per uke per beboer i sykehjem etc.
11 Rapportering i KOSTRA KOSTRA hva rapporteres? Fra kommuner og fylkeskommuner Regnskapsdata; kroner og ører Tjenestedata; plasser, mottakere, årsverk.. 36 KOSTRA-skjemaer for kommunene 9 KOSTRA-skjemaer for fylkeskommunene
12
13 Mye å forholde seg til. Brukerveiledning: «Regnskapsrapporteringen i KOSTRA 2014» er på nesten 150 sider. Eget oppslagshefte for regnskapsrapporteringen: «Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering» på 56 sider. Veiledning til utfylling av skjema på 128 sider IPLOS-veilederen er på 60 sider. = det er lett å gå seg vill, og det som «puttes inn» er det som «kommer ut».og det er ikke alt som rapporteres inn i den «ordinære» KOSTRA-rapporteringen.
14
15
16 KOSTRA henter data fra mange ulike registre: For vår gjennomgang er disse de mest relevante: Årsverk/sysselsetting - NAVs AA-register Grunnskole GSI Pleie og omsorg - IPLOS
17 NAV sitt AA-register er kilde for årsverksstatistikk i KOSTRA Mange indikatorer kombinerer årsverksdata med regnskap/annen tjenestedata, men..hvor god er kvaliteten på dette registeret? Kvaliteten på årsverksstatistikken er avhengig av: At kommunenes inndeling av virksomheter i Enhetsregisteret er oppdaterte At kommunene har gode melderutiner til Aa-registeret dvs..at inn- og utmeldinger sendes Aa-registeret Min erfaring: Kvaliteten på årsverksstatistikken er blandet
18 Hva er AA-registeret Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) inneholder informasjon om arbeidsforhold i Norge. Arbeidsgiverne har plikt til å rapportere til registeret via a-ordningen. Registeret eies og forvaltes av NAV. AA- registeret gir oversikt over hvilke arbeidstakere som er ansatt hos den enkelte arbeidsgiver. Det inneholder også informasjon om: startdato og eventuelt opphørsdato for arbeidsforholdet yrke arbeidstid arbeidstidsordning (fra 1.januar 2015) avlønningstype (fra 1.januar 2015) endringsdato for lønn/stillingsprosent (fra 1.januar 2015) permisjoner/permitteringer (fra 1.januar 2015) Kilde: Sjekk at AA-registeret og innrapportering i GSI «stemmer»
19 Eksempel: «Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning» Indikatoren uttrykker: Formell kompetanse hos personellet. Kompetanse er en viktig forutsetning for å nå kvalitetsstrategiens mål om tjenester som er virkningsfulle, trygge og sikre. Det antas å være en sammenheng mellom kvaliteten på tjenestene som ytes og tjenesteyternes kompetanse. Målsettingen er at andelen ufaglærte reduseres Kilde: NAVs Arbeidsgiver-Arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er hovedkilden til statistikk over avtalte årsverk for personell i pleieog omsorgssektoren
20 IPLOS Individbasert Pleie og omsorgsstatistikk «IPLOS er et nasjonalt helseregister med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og omsorgstjenester.» Målet er å bidra til: systematisert kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter kvalitetsutvikling av tjenesten god ressursutnyttelse, i tillegg til likeverdige og virkningsfulle tjenester
21 Eksempel på indikator som bruker IPLOS som kilde: «Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon» - PRODUKTIVITET Beregning: ("Brutto driftsutg., institusjon, f253+f261, konsern")*1000/ ("Antall beboerdøgn totalt") Antall beboerdøgn er faktiske beboerdøgn gjennom året hentet fra IPLOS Produktivitetsindikatoren tar da hensyn til: om institusjoner/plasser har opphørt eller kommet til i løpet av året Over-/underbelegg
22 Oversikt over tjenestene som skal rapporteres til IPLOS-registeret: Praktisk bistand; daglige gjøremål, opplæring i daglige gjøremål, brukerstyrt personlig assistanse Helsetjenester i hjemmet Dagaktivitetstilbud Matombringing, trygghetsalarm, Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon Avlastning utenfor institusjon, støttekontakt, omsorgslønn Omsorgsbolig (Bolig med tilskudd fra Husbanken) Annen bolig kommunen disp. for helse- og omsorgsformål Plass i institusjon/boform eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester Tidsbegrenset opphold Utredning/behandling, habilitering/rehabilitering Avlastning, dagopphold, nattopphold, Langtidsopphold
23 Tjeneste Hva får vi ut av IPLOS eks. fra Lunner: Matombringi ng Trygghetsala rm Avlastning - utenfor institusjon KOST RA 2006 Resulta ter IPLOS, 2007 Resulta ter IPLOS, 2008 Resulta ter IPLOS, 2009 Resulta ter IPLOS, 2010 Resulta ter IPLOS, 2011 Resulta ter IPLOS, 2012 Resulta ter IPLOS, 2013 Endri ng Endri ng , prose nt , , ,7 Støttekontakt ,8 Omsorgsløn n Brukerstyrt personlig assistent Bare hjemmesyke pleie Bare praktisk bistand Både hjemmesyke pleie og praktisk bistand Beboere i boliger Heldøgnsbeb oere i institusjon Dagopphold i institusjon , , , , , , , ,7 Tabell 1. Sammenligning og utvikling av antall brukere av ulike pleie- og omsorgstjenester
24 Tabell 2. Kommune: Lunner. Brukere av institusjoner pr. enhet Orgnr. Institusjon Antall beboere Næring/virsomhet SSB kommentar LUNNER OMSORGSSENTER HAUGENTOPPEN AVLASTNINGSSENTER : Somatiske sykehjem : Avlastningsboliger/ -institusjoner BARNEBOLIG : Barneboliger RØYSUM DIAKONISTIFTELSEN : Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner Feil: Det er brukt organisasjonsnummer til foretak Hvis man skal analysere kostnader pr institusjonsplass er det viktig å vite hva slag type plasser og beboere man har
25 Tabell 3. Kommune: Lunner. Beboere i bemannede boliger Orgnr. Bolig Antall beboere Næring/virsomhet SSB kommentar LUNNER BOLIGFELLESSKAP ROA BOLIGFELLESSKAP RØYSKATTLIA BOLIGFELLESSKAP LUNNER OMSORGSBOLIGER HAUGENTOPPEN BOFELLESSKAP : Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede : Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede : Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede : Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet personell hele døgnet : Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet personell hele døgnet Bør sjekkes opp mot beboer tallene i KOSTRA
26 Tabell 4. Kommune: Lunner Tjenestemottakere etter tjenestetype, bistandsbehov og registrering av diagnose. Tjeneste Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål Praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistent Mottakere i alt Noe/avgrenset bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Uoppgitt bistandsbehov Brukere med diagnose Dagsenter/dagtilbud Matombringing Trygghetsalarm Avlasting - utenfor institusjon/bolig Avlasting i institusjon/bolig Støttekontakt Omsorgslønn Omsorgsbolig Annen bolig Planlagte tiltak Hjemmesykepleie Hvem er dette? Hvorfor ikke registrert bistandsbehov?
27 Tabell 5. Kommune: Lunner. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Bistandsbehov og tjeneste Tjeneste Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål Praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistent Alle mottakere Noe/avgrenset bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Uoppgitt bistandsbehov 11,0 0,7 5,1 39,2 0,7 23,5. 17,6 47,0 12,0 72,0. 31, Dagsenter/dagtilbud 28,2. 29,3 27,9. Avlasting - utenfor institusjon/bolig 11,0. 5,9 7,7 17,3 Støttekontakt 3,0 2,6 3,4 2,8 3,6 Omsorgslønn 8,7. 7,3 10,5 7,8 Hjemmesykepleie 3,5 1,3 3,8 7,6 3,8 Dagopphold i institusjon 9,0 8,6 10,0 6,0. Nattopphold i institusjon..... Tildelte timer skal/bør gjenspeile bistandsbehov, gjør det det i Lunner?
28 GSI - Grunnskolens informasjonssystem: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn drøyt 1000 opplysninger om hver eneste grunnskole. Det finnes informasjon om følgende: elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform, fremmedspråk, fysisk aktivitet, leksehjelp, SFO, valgfag og PPT. Også data om kulturskoler og voksenopplæring. GSI-data registreres pr. 1. oktober hvert år, og er offentlig tilgjengelig i slutten av desember. Jeg skal vise eksempler på bruk av GSI tall senere.
29 Eksempel på indikator som bruker GSI som kilde: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning: Antall elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i ordinær grunnskole = (Antall elever som får spesialundervisning) / (Antall elever i ordinær grunnskoler) *100. Teller = Antall elever som får spesialundervisning, kommunale og private, (GSI, felt d318) Nevner = Antall elever i kommunale grunnskoler, kommunale og private, (GSI, felt d57)
30 KOSTRA er mye mer enn regnskapsrapportering! Mye data hentes fra kommunens egne fagsystemer OG fra sentrale registre Viktig å ha gode rutiner på ajourhold av registerdata Shit in = shit out!
31 1. Har dere innsikt i hva som innrapporteres til KOSTRA via AA, GSI og IPLOS? 2. Og, hvordan vurderer dere egen datakvalitet i disse registrene?
32 KOSTRA og sammenlikninger 1. Hvorfor skal vi sammenlikne KOSTRA-tall? For å få innsikt For å få styringsinformasjon For å få bedre ressursutnyttelse, kvalitet og resultat.. Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hvordan bildet og status fremvises, og sammenlikningsgrunnlaget er derfor viktig. Der hvor det finnes et tall, finnes det også alltid et annet Rune Gerhardsen
33 Hvem skal man sammenligne seg med og hvorfor? Hvem er man mest lik?..seg selv! Så derfor bør man ha tidsserier på egne tall Kommunestørrelse Utgiftsbehov Inntektsnivå KOSTRA-grupper «samler» kommuner etter disse forholdene Bruk også Landet ekskl. Oslo som en referanse
34 Kommunestørrelse: Det er naturlig å sammenligne seg selv med andre kommuner på omtrent samme størrelse. Utgiftsbehov: «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i inntektssystemet Vi ser nærmere på utgiftsbehovet for pleie og omsorg, barnevern og skole
35 Delkostnadsnøkler - Pleie og omsorg Pleie og omsorg Kriterium Demografi = 56 % Landet Lunner Hole Gran Hurum Vågå Innbyggere 0-66 år 0,115 0,1158 0,1152 0,1114 0,1124 0,1072 Innbyggere år 0,110 0,1098 0,1107 0,1316 0,1346 0,1498 Innbyggere år 0,197 0,1707 0,1897 0,2453 0,1904 0,3202 Innbyggere 90 år og over 0,138 0,1113 0,1192 0,1489 0,1421 0,1988 Andel døde 0,132 0,1337 0,1148 0,1557 0,1298 0,1372 Andel ikke gifte over 67 år 0,132 0,1296 0,1153 0,1724 0,1390 0,1959 PU 16 år og over 0,140 0,1909 0,0937 0,2076 0,1951 0,2940 Sone 0,012 0,0082 0,0151 0,0129 0,0069 0,0179 Nabo 0,012 0,0141 0,0200 0,0137 0,0148 0,0219 Basiskriteriet 0,012 0,0161 0,0221 0,0105 0,0153 0,0385 SUM 1,000 1,0003 0,9158 1,2100 1,0804 1,4815
36 Barnevern Kriterium Landet Lunner Hole Gran Hurum Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,359 0,3567 0,2994 0,3392 0,3853 Fattige 0,193 0,1176 0,1418 0,1420 0,1606 Innbyggere 0-22 år 0,448 0,4439 0,4363 0,4276 0,4326 SUM 1,000 0,9182 0,8776 0,9088 0,9785 Grunnskole Kriterium Landet Lunner Hole Gran Hurum Innbyggere 6-15 år 0,899 0,9275 0,9325 0,9240 0,9275 Sone 0,025 0,0181 0,0332 0,0284 0,0151 Nabo 0,025 0,0310 0,0440 0,0301 0,0326 Basis 0,018 0,0246 0,0338 0,0161 0,0235 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,029 0,0268 0,0292 0,0272 0,0276 Norskfødte md innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,003 0,0010 0,0012 0,0013 0,0006 SUM 1,000 1,0289 1,0741 1,0272 1,0268
37 Inntekter: Frie disponible inntekter: Skatt, Rammetilskudd Eiendomsskatt, Konsesjonskraft, Renteinntekter og netto gevinst på fin. omløpsmidler Disse frie inntektene korrigeres for variasjon i utgiftsbehov (jfr kriteriene i inntektssystemet). Kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov får justert sine inntekter ned, mens kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov får justert opp sine inntekter.
38 Utg. korrigerte frie disponible inntekter pr innbygger Er ikke sikkert at Drammen og Asker bør sammenlikne seg. Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe... Snittet av de 25 % «rikeste» kommunene har 50 % høyere inntekter enn snittet av de 25 % «fattigste»
39 Sammenheng mellom enhetsutgifter og kvalitet? KS-FoU mai 2011 Fürst og Høverstad Pleie- og omsorgsinstitusjoner: - Ingen sammenheng mellom utgifter per plass og resultater i bruker- og pårørendeundersøkelser. - (83 kommuner med bruker- og 93 kommuner med pårørendeundersøkelser i 2008/09) Grunnskolen: - Ingen sammenheng mellom utgifter per elev og læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring). Enhetsutgifter i kommunene er avhengig av: - Kommunens økonomiske handlingsrom «man bruker de pengene man har». - Kommunens valg ift. tjenestestruktur (skole- og institusjonsstørrelse). - Og strukturkvalitet lærertetthet, tilpassede enerom. - Vi finner ingen tegn på at høy ressursbruk/høye utgifter per tjenesteenhet fører til bedre resultatkvalitet.
40
41 Man bruker de penga man har
42 KOSTRA-grupper = gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Folkemengde; skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere Bundne kostnader per innbygger; som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Husk: Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe...
43 Oppsummering: Ved sammenlikninger: Seg selv over tid Like kommuner i fht størrelse Utgiftsbehov vurdere særlig om det er forskjeller i de sosioøkonomiske kriteriene Inntekter
44 Vi skal se nærmere på KOSTRA-tall: Hvilke tall er viktige og hvorfor er de det? Hva forteller de og hva forteller de ikke? Hvilke sammenhenger må man se etter? Hva er drivere for kostnader? Hva kan vi si om kvalitet?
45
46 Prioritering - hovedbildet:: Netto driftsutgifter pr 6-15 år (202, 215, 222, 223) Kr 3,7 mill.! Hva er forskjellen i ressursbruk mellom Sørfold og Steigen? Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo
47 Ressursbruk fordelt pr funksjon: Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på funksjoner Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Netto driftsutgifter til grunnskoler (202) Netto driftsutgifter til lokaler (222) Netto driftsutgifter til skyss (223) Hva er den viktigste forklaringen til forskjellene?
48 Utgifter følger skolestørrelse?
49 Antall skoler Elever pr. skole Den viktigste driveren for utgiftsnivået: Skolestruktur og størrelsen på skolene Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Antall skoler p Elever pr. skole Andre årsaker?
50 Utgiftsdrivere med sammenhenger og grad av påvirkningskraft: Gjennomsnittlig skolestørrelse påvirker; 1. Antall elever i gruppen; det er vanskelig å ha høyt antall elever i gruppen hvis det ikke finnes flere elever. OG Lavt elevtall i gruppen gir høy lærertetthet pr. gruppe og dermed høy lærertetthet pr. elev = høye utgifter pr. innb år 2. Ressursandel/nivå til spesialundervisning 3. Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk (kan ikke beregnes) 4. Lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt 5. Øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger)
51 Vurdering av ressursbruk/prioritering = Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år Hva må vi huske på å sjekke ut før denne brukes? Vi ser på to kommuner; Kongsberg og Søgne: KongsbergSøgne Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 93,8 86,6 Søgne trekkes: 13,7 mill. for elever i statlig/private skoler Kongsberg trekkes: Ca 5 mill. for elever i statlig/private skoler Altså vi må sjekke andel elever i statlige/private skoler før vi gjør sammenlikninger og vurdering av egen ressursbruk
52 Ved høy andel elever i statlige/private skoler: Må bruke netto driftsutgifter pr elev 6-15 år: Regnes ut via KOSTRA nivå 3: Nivå 3: Netto driftsutgifter (f. 202) * 1000/ antall elever 6-15 år i kommunale grunnskoler
53 Andel som får Timer i % Spesialundervisning: 15,0 22,3 Hvor stor andel lærertimer til spes.undervisn.? 25,0 12,0 17,0 16,7 16,7 17,8 20,0 9,0 15,0 15,0 6,0 Hvor stor andel elever? 10,0 3,0 5,0 0,0 12,3 14,0 14,0 10,9 10,1 8,4 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Mange kommuner bruker mye ressurser på spesialundervisning. Kan dere dokumentere resultater av innsatsen?
54 Spesialundervisning profil: ,3 15,6 19,3 22,0 19,8 18,0 Hvordan er deres profil? 16, , ,8 11,9 9,7 10,8 5 6,8 5,4 6,3 7,1 5,5 2,2 0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Anbefaling: Finn fordeling pr trinn, hvor mange timer pr elev og organisering av spesialundervisningen. Sammenlikn og «forklar» forskjeller mellom skolene internt i kommunen. VI SER PÅ GSI-tall
55 Eksempler på bruk av GSI-tall: 16,0 % Andel elever med spesialundervisning pr skole i XX-kommune 15,1 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 10,5 % Vanlig med store interne forskjeller og årsaker bør diskuteres. 7,3 % 8,3 % 8,4 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 %
56 14,0 % Andel elever med spesialundervisning pr trinn 13,2 % 12,0 % 12,2 % 10,8 % 10,8 % 10,0 % 9,7 % 9,6 % 8,9 % 8,0 % 6,9 % 6,0 % 5,3 % 4,0 % 3,9 % 2,0 % 0,0 % 1. årstrinn 2. årstrinn 3. årstrinn 4. årstrinn 5. årstrinn 6. årstrinn 7. årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 10. årstrinn
57 50,0 % 48,6 % Organisering av spesialundervisningen 40,0 % 30,0 % 29,9 % 20,0 % 17,8 % 10,0 % 3,7 % 0,0 %
58 Drøft med sidemannen: I din kommune; hva er «mulighetsrommet» i fht til å påvirke ressursbruken innenfor grunnskoleområdet?
59 Muligheter og begrensninger grunnskole Produktivitet; elever pr. skole/gruppestørrelse, «avhengig» av politiske/geografiske begrensninger sammenslåing av skoler m.v. Resultatkvalitet/Nasjonale prøver, Grunnskolep. mm.; Utdannings- og inntektsnivå foreldre, lærerens egnethet, skole- og klasseledelse? Resultateffektivitet; begrenset Spesialundervisning isolert; Finnes ikke resultatbegrep; Nå avklarte læringsmål Undersøk interne forskjeller mht praksis, terskler osv.
60 Inventar, utstyr og materiell: Hva bør vi ta hensyn til? Må sees over flere år Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Driftsutgifter til inventar og utstyr (funksjon 202) pr. elev i vanlig grunnskole (kr) Driftsutgifter til materiell (funksjon 202) pr. elev i vanlig grunnskole (kr)
61 Produktivitet: Er definert som enhetskostnad pr. elev/årsverk pr elev , ,243 0,261 0, ,213 0,179 0, ,176 0,138 0, , , Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,000 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev, konsern Avtalte årsverk pr. elev Om lag 90 % av utgiftene til grunnskoleundervisning er lønn, og man bør vise sammenhengen mellom enhetskostnader pr elev og lærertetthet.
62 NP Årsverk 3,0 2,8 2,6 Barneskoler Tromsø. R=-0,27. Kilde; Nettsiden til Tromsø og Skoleporten Småskoler; få elever, Se resultater over år, ikke enkeltår 0,140 0,120 2,4 2,2 2,0 1,8 1,7 1,8 1,8 1,8 1,9 1,9 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,2 2,2 2,2 2,2 2,3 0,100 0,080 0,060 1,6 1,4 1,2 Ingen samvariasjon mellom innsats og resultat? 0,040 0,020 1,0 Selnes Ramfjord Krokelvdalen Sandnessund Reinen Skjelnan Stakkevollan Bjerkaker Land Gyllenborg Solneset Tromsø Lunheim Tromsdalen Hamna Workinnmarka Borgtun Mortensnes Prestvannet Slettaelva Fagereng Storelva Kaldfjord 0,000 Snitt NP 2009 Årsverk pr. elev
63 Samsvar mellom årsverkstetthet og resultat?
64 Elevtilfredshet: Hvordan skal vi fortolke? Ingen statistisk samvariasjon mellom årsverksinnsats og elevtilfredshet
65 Årsverk i skolen fordelt på utdanning i % 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 20,8 13,9 65,3 4,0 2,0 8,2 7,1 7,7 6,6 4,1 9,5 6,8 6,3 Utfordring med mange ufaglærte? 94,0 87,8 83,3 85,5 87,1 Hva er status hos dere? 0,0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Universitets-/høgskolekoleutdanning og pedagogisk utdanning
66 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 100,0 100,0 93,3 100,0 98,7 98,0 Høy andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, men har ikke alle det da? Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 45,0 40,0 38,5 39,5 40,9 42,3 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 Grunnskolepoeng; vurdering av resultat..? 15,0 10,0 5,0 0,0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,0
67 Eksempel på tjenesteprofil for grunnskole: Ressursbruk Resultater Opplevd kvalitet
68 Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Prioritering: Netto driftsutgifter (f. 202) pr innbygger 6-15 år alt. Pr elev hvis høy andel statlig/private skoler Kan også vise n.dr.utg. pr innbygger fordelt på funksjonene 202, 215, 222 og 223 Produktivitet/Enhetskostnad: Korrigerte brutto driftsutgifter f. 202 pr elev Årsverk pr elev Dekningsgrader: Andel innbyggere 6-15 år i kommunens grunnskoler Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel elever med spesialundervisning fordelt etter trinn
69
70 Hva skaper utgiftsnivået: Rent matematisk: Utgift pr barn som ikke er plassert av barnev. X antall barn + Utgift pr barn som er plassert av barnevernet X antall barn + Utgifter til saksbehandling/drift av barneverntjenesten (f244) = SUM NETTO UTGIFTER TIL BARNEVERNTJENESTEN
71 Utgiftsdrivere/behov: KS har i FoU Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet, TFrapport nr. 270/2010 fra Telemarksforskning redegjort for flere behovsvariabler og deres forklaringsverdi. Gjennomsnittlig personinntekt Andel bosatt tettbygd Andel skilte og separerte Andel innvandrere Uføretrygd Sosialhjelp Lav utdanning Viktig å ha innsikt i evt. forskjeller ved en analyse/sammenlikning
72 Ressursbruk og profil: Nettoutgifter pr. innbygger 0-17 år fordelt på funksjoner 8000 Hva utgjør forskjellen? Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Barn som ikke er plassert av b.v. (f. 251) Barn som er plassert av b.v. (f. 252) Barneverntjenesten, (f. 244) Hvis Ålesund hadde hatt samme ressursbruk som Molde ville kommunen ha brukt 23 mill. mindre
73 Sammenstilling av ressursbruk og behov: Vanylven Andel skilte og separerte år BV ETS 200 Rauma Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden BV H.U.V.Ø. 0 Levanger Andel innvandrerbefolkning Netto driftsutgifter barnevern per innb år Vestvågø y Vefsn
74 Dekningsgrader: Summen av søylene er lik den totale andelen barn 0-17 år som får barneverntiltak 5,0 4,5 Andel i løpet av året i % av barn 0-17 år 4,6 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 1,8 3,0 2,9 1,2 1,0 3,4 1,4 3,6 1,8 1,8 2,6 2,7 2,1 0,5 0,0 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Andel barn som ikke er plassert av b.v. (f. 251) Andel barn som er plassert av b.v. (f. 252) Hva kan være årsakene til forskjellene i «tiltaksprofil» mellom Sandefjord og Haugesund?
75 «Tilstrømning» Hvor stor andel undersøkelser? Og, hvor mange av dem fører til barneverntiltak? 7,0 60,0 6,0 5,0 4,0 3,0 46,6 40,1 35,1 48,1 46,7 42,9 43,3 50,0 40,0 30,0 2,0 20,0 1,0 10,0 0,0 5,1 5,8 3,8 2,5 3,8 3,8 4 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Andel barn omfattet av undersøkelse ift innb år, pst Andel av avsluttede undersøkelser som fører til tiltak (prosent) 0,0 Hvilke andre forklaringer enn «objektivt» behov kan forklare «tilstrømningen?
76 Utgift pr barn i barnevernet: Denne figuren viser to av de viktigste driverne på utgiftssiden Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Brutto driftsutg. per barn som ikke er plassert av b.v. (f. 251) Brutto driftsutg. per barn som er plassert av b.v. (f. 252) Har man både høye utgifter pr barn som er plassert av b.v. OG en høy andel barn på tiltak, så blir den totale ressursbruken HØY.
77 Et høyt antall enslige mindreårige flyktninger kan påvirke brutto driftsutgifter pr barn (f. 252). Har man høy andel bør man se på netto driftsutgifter pr barn slik at øremerkede statstilskudd «nøytraliserer» dette Netto driftsutgifter per barn plassert av barnevernet (f. 252) Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Forskjellene i utvalget er mye mindre når vi ser på netto driftsutg. pr barn.
78 Holder barneverntjenesten fristene? En undersøkelse i barnevernet skal normalt avsluttes innen 3 mnd. Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, prosent ,6 Studietur? 24,4 27, ,5 0,7 7,7 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Mindre kommuner kan ha store svingninger fra år til år lag tidsserie på denne!
79 Fagstillinger: 6,0 0,10 5,0 0,083 0,081 0,085 0,088 0,080 0,09 0,08 4,0 0,062 0,060 0,07 0,06 3,0 0,05 0,04 2,0 0,03 1,0 0,0 4 3,3 4,8 3 3,2 3,9 3,8 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo 0,02 0,01 0,00 Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år Stillinger med fagutdanning per pr. barn med tiltak i barnevernet
80 0,50 Er det sammenheng mellom bemanning og overholdelse av undersøkelsesfristen? 100 0,40 72,0 72,5 72,7 80 0,30 56,2 57, ,1 45,4 0, ,10 14,6 20 0,00 0,327 0,466 0,427 0,367 0,261 0,325 0,000 0,368 Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy BV H.U.V.Ø. BV ETS Land u/oslo Årsverk per barn tiltak/undersøkelse Andel undersøkelser m/behandlingstid innen tre mnd 0 Nei, det synes ikke å være noen statistisk samvariasjon mellom årsverk per barn med undersøkelse eller tiltak og andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd i pst
81 Alle barn med barneverntiltak skal ha utarbeidet plan. Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Har dere gode systemer/rutiner for evaluering av planene? Når dere målene? Virker pengene?
82 Meldinger: Meldinger pr innb år 0,08 0,073 0,07 0,062 0,066 0,06 0,05 0,04 0,038 0,03 0,024 0,024 0,027 0,02 0,01 0 Vanylven Rauma HVUØ ETS Vestvågøy Levanger Vefsn Meldinger pr fagstilling 14,9 15,9 13,2 6,4 6,5 1,6 Vanylven Rauma HUØV ETS Vestvågøy Levanger Vefsn 17,8
83 Eksempel på en tjenesteprofil: Barnvern Midt-Nord Snitt = 100 Kan brukes for å få et helhetlig bilde av tjenesten Behov/ ressursbruk Andel 0-17 år av totalbef. Nto dr.utg. pr innb år, b.v. Dekningsgrader Kostnader Kvalitet Annet And. barn m/unders. ift innb år And. barn And. barn m/b.v.tiltak ikke m/b.v.tiltak plassert (f.251) plassert (f.252) Br. dr.utg. pr barn (f.244) Br. d.utg. pr barn ikke plassert fam. (f.251) 42 Nt. dr.utg. pr barn plassert (f.252) Andel unders. m behand.tid innen 3 mnd And. barn med tiltak med utarb. plan Henleggelser meld. i % 15 Meldinger per fagstill.
84 Meldinger og henleggelser: 45 Henleggelser meldinger i % 43,1 42, ,2 Hva er deres nivå? ,0 25, , ,2 Vanylven Rauma HVØU ETS Vestvågøy Levanger Vefsn
85 Meldinger og fristoversittelser: 16 Fristoversittelser meldinger % 15, ,2 6, ,5 1,1 0,0 0,0 Vanylven Rauma HVØU ETS Vestvågøy Levanger Vefsn
86 Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Prioritering: Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år «Produktivitet»/Enhetskostnad: Brutto driftsutgifter per barn (f. 244) Årsverk pr. registrert barn tiltak/undersøkelse Brutto driftsutgifter per barn ikke plassert av barnevernet (f. 251) Brutto/netto driftsutgifter per barn plassert av barnevernet (f. 252) Dekningsgrader: Barn med undersøkelse ift antall innb år, Barn ikke plassert av barnevernet (funksjon 251) Barn plassert av barnevernet (funksjon 252)
87
88 Hva skaper utgiftsnivået pr. innbygger 67 år + Andel innbyggere med tjeneste (volum) X Utgift pr. plass/mottaker = Utgift pr innbygger 67 år + Utgiftsdriverne: Profil på tjenesten; hjemmebasert omsorg vs institusjonstung kommune Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede/funksjonshemmede Tilgjengelighet til tjenestene; maaaange institusjonsplasser og/eller en snill hjemmetjeneste som gir litt til mange
89 Utgiftsdrivere: Alderssammensetning og behov - delkostnadsnøkkelen for plo: Pleie og omsorg Kriterium Landet Innbyggere 0-66 år 0,115 Innbyggere år 0,110 Innbyggere år 0,197 Innbyggere 90 år og over 0,138 Andel døde 0,132 Andel ikke gifte over 67 år 0,132 PU 16 år og over 0,140 Sone 0,012 Nabo 0,012 Basiskriteriet 0,012 SUM 1,000 Bemanningsfaktor og lønnsansiennitet
90 Hvilken kommune prioriterer høyest? , ,9 35,8 31,6 30,3 30, Vi må bruke n.dr.utg. pr innb. 67 år + fordi andel utgifter til plo av totale utgifter er i stor grad påvirket av andelen barn Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Netto driftsutgifter, plo pr. innb Andel nto dr.utg. til plo
91 Forskjell i ressursbruk Netto driftsutgifter, plo pr. innb Hva utgjør forskjellen i ressursbruk mellom Sandefjord og KOSTRAgr. 13? Skulle Sandefjord hatt samme ressursbruk som KOSTRAgr. 13 måtte de ha brukt kr 58,7 mill. MER. 0 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo
92 Vurdering av ressursbruk og «tjenesteprofil» Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Netto dr.utg. pr innb. 67 år + (f. 254) Institusjoner (253/261) Aktivisering og støttetjenester (234)
93 Sjekk om årsverk er rapportert riktig: ,54 0,58 0,38 0,46 0,48 0,49 0,6 0, ,37 0, , Hole bør sjekke årsverkene Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 0,2 0,1 0 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker
94 Tjenesteprofil, hvem har «best» tjeneste? Fordeling av eldre 80 år+ i % Land uten Oslo 30,1 3,8 13,5 52,6 Komm.gr. 2 33,2 4,5 14,8 47,5 Vågå 34,3 0,0 20,7 45,0 Lom 37,0 0,0 19,5 43,5 Os 37,7 0,0 15,4 46,9 Alvdal 29,1 0,0 14,5 56,4 Tynset 28,9 12,6 12,3 46,2 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i institusjon Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Har ikke tjeneste Kan ikke vurdere hvilken kommune som har «best» tjeneste, vi må vite mer om brukernes bistandsbehov og hvor mange timer hver enkelt bruker får.
95
96 25 Forholdet mellom tilgjengelighet og bruk av plasser: 23,3 Stor samvariasjon mellom tilgjengelighet og bruk av plasser ,6 17,2 18,2 18, , ,9 9,5 15,7 6,0 12,2 13,6 13,5 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 0 Andel innb. 80 år + som bor i institusjon Plasser i institusjon i % av innb.80 år+ Tilgjengelighet i institusjon må vurderes sammen med tilgjengelighet til hjemmetjenester.
97 Dekningsgrad og kostnad pr plass: 16, , ,0 10,0 8,0 6,0 Ok Skulle ha vært høyere? ,0 2,0 0,0 Er det samvariasjon mellom dekningsgrad og kostnad pr plass? 13,9 9,5 15,7 6,0 12,2 13,6 13,5 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Andel 80 år + som bor i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass
98 Utgifter pr plass til pleie og drift (bygninger) Vi ser at utgifter til drift av bygninger betyr lite Korr. bto driftsutg til drift (f. 261) institusjon pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie (f. 253), institusjon pr. kommunal plass 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo
99 Drøft med sidemann: Hva er mulige «forklaringer» forskjeller i utgift pr institusjonsplass?
100 Hovedårsakene til utgiftsforskjeller pr plass: Forskjeller i dekningsgrad 80 år + Lav dekningsgrad i institusjon gir høyere gjennomsnittlig bistandsbehov som igjen påvirker Bemanningsbehovet Høyt bistandsbehov = høyt bemanningsbehov Gjennomsnittlig størrelse på institusjonene Store institusjoner gir stordriftsfordeler og små gir smådriftsulemper Utdanningsnivå/lønnsansiennitet pr årsverk Avskrivninger av bygningsmassen Skal man sammenlikne med andre må man også vite: 1. Fordeling mellom ulike type plasser 2. Endringer i plassantallet i løpet av året
101 Planlagt bruk av plasser: 100 Fordeling av plasser i % ,0 51,9 45,2 65,6 66,6 56,6 57, ,5 9,8 7,7 7,9 3, ,5 39, ,7 23,3 23,7 21,4 11,3 6,1 5,6 11,9 12,4 10,7 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Øvrige plasser Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold eks rehab/hab En sentral målsetting er at kommunene bør styrke tilbudet for korttidsopphold ved institusjoner. Variasjon i institusjonstilbudet bidrar til å realisere intensjonene i omsorgstrappa.
102 Makter ikke ta imot pasienter må betale 466 millioner i sykehusbøter, NRK.no Kommunene har hatt over tre år til å bygge opp kompetanse og kapasitet. Mange har ikke klart å bygge opp nok korttidsplasser til å ta imot utskrivningsklare pasienter, sier Schou. Siden samhandlingsreformen trådde i kraft i 2012, overføres pasienter tidligere til kommunene. Det innebærer at kommunene får ansvaret for pasienter som er sykere og mer pleietrengende enn tidligere. Dersom kommunene ikke evner å ta imot utskrivningsklare pasienter, må de betale over 4255 kroner per døgn til helseforetakene. Fylkeslege Petter Schou i Oslo og Akershus
103 Faktisk bruk av institusjonsplasser: Fordeling heldøgnsbeboere i % Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Andel beboere på langtidsopphold Andel beboere på tidsbegrenset opphold Hvis store avvik mellom planlagt og faktisk bruk av institusjonsplasser kan dette indikere; dårlig planlegging reduserte muligheter for å yte riktig tjenestenivå merutgifter for kommunen
104 Kan også vise bruk målt ved oppholdsdøgn: 100,0 80,0 60,0 84,4 85,0 83,7 79,3 78,8 80,8 82,8 40,0 20,0 15,6 15,0 16,3 20,7 21,2 19,2 17,2 0,0 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Andel oppholdsdøgn langtid i % av oppholdsdøgn totalt Andel oppholdsdøgn korttid i % av oppholdsdøgn totalt
105 Hva koster et oppholdsdøgn? Bruttoutgift pr. oppholdsdøgn. Kroner Diskuter med sidemannen: Hva kan forklare forskjellene i utgift pr oppholdsdøgn? 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo
106 Utgift pr plass og utgift pr oppholdsdøgn Stor samvariasjon i dette utvalget, men hvorfor er det mer riktig å bruke utgifter pr døgn? Ved endret plasstall i løpet av året er det ikke samsvar mellom plassrapportering og utgiftsrapportering Kan være avvik mellom plasser og under-/overbelegg Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Br.utgifter per oppholdsdøgn i institusjon
107 Lege- og fysioterapi på institusjon: 0,80 0,74 0,60 0,63 0,40 0,45 0,41 0,43 0,37 0,41 0,47 0,37 0,24 0,29 0,28 0,20 0,13 0,11 0,00 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kan uttrykke både kvalitet og tilgjengelighet
108
109 Grunnlaget for samlet utgiftsnivå: ,4 36,5 27,6 38,1 31,2 35,9 33,9 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 0 Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)
110 Er «korrigert brutto driftsutgifter pr mottaker» et godt uttrykk for produktivitet? Denne indikatoren for produktivitet ikke kan brukes på hjemmetjeneste siden dette nivået i betydelig grad er påvirket av behovet for/utgiftene til PU/funksjonshemmede. Vi har ikke indikator for dette i KOSTRA. Normalt vil korrigerte brutto driftsutg pr mottaker til hjemmeboende variere med: Årsverk pr bruker Andel netto direkte brukerrettet tid Tilgjengelighet/aldersfordeling/pleietyngde Andelen ressurskrevende brukere Utdanningsnivå/lønnsansiennitet
111 Mottakere av hjemmetjenester fordelt etter alder: Hva kan forklare forskjellene? Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Andel innb. under 67 år som mottar hjemmetj. 1,7 2,2 1,9 2,3 2,0 2,5 2,0 Andel innb år som mottar hjemmetj. 7,2 8,9 6,6 7,2 6,1 8,0 7,2 Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. 29,4 36,5 27,6 38,1 31,2 35,9 33,9 Ved en vurdering av «best» tjeneste, hva mer trenger vi å vite?
112 Hvor mange timer gis pr uke pr bruker? ,4 14,9 Feil i rapporteringen? Sjekk IPLOS tabell ,6 10 9,2 8,6 8,6 8,5 8 6, ,5 5,2 4,3 4,6 4,9 4,7 2 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får
113 Fordeling av brukere etter bistandsbehov: ,3 27, ,2 22,4 30,8 32, , ,4 23,3 26, ,8 23, ,3 49,6 42,1 36,8 63,7 46,4 43, Tynset Alvdal Os Lom Vågå Komm.gr. 2 Land uten Oslo Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel av alle brukere som har middels bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov
114 Hvor stor andel av timene går til eldre 67 år+? 100 Fordeling av tildelte timer hjemmetjenesten på aldersgrupper Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Andel timer hjemmetjeneste 0-66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år + Gjenspeiler fordelingen et reelt behov og blir det «nok» timer igjen til eldre over 67 år?
115 Vi ser nærmere på bistandsbehov og tildelte timer fordelt etter alder: 3, ,0 19 2, , ,0 2,0 9 10,0 1,5 Små forskjeller i bistandsbehov Store forskjeller i timetildelingen 5,0 1,0 1,8 1,6 1,9 1,9 1,9 1,8 1,8 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo 0,0 Bistandsbehov 0-66 år (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0-66 år
116 Hvordan vurderes timefordelingen mellom yngre og eldre? 3,0 5,4 6,0 4,5 4,6 4,8 4,8 5,0 2,5 3,7 3,6 4,0 2,0 1,5 Omtrent samme gjennomsnittlig bistandsbehov og mange flere timer til 0-66 år hvorfor? 3,0 2,0 1,0 1,0 1,6 1,7 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + 0,0
117 Timer om til ressursbruk Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste fordelt på aldersgrupper Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Nettoutgift pr. mottaker 0-66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over
118 700 Utgift pr. vedtakstime hjemmetjeneste. Kroner Hvilke kommuner har «gale» tall? Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Nettoutgift pr. vedtakstime Bruttoutgift pr. vedtakstime
119 Drøft med sidemannen: Hva er det som påvirker utgift pr vedtakstime? 1. Ansikt-til-ansiktstid (ATA-tid) dvs andel tid hos bruker Hvor mange ganger innom tjenestebasen Kjøreavstand/kjørelogistikk Rapportering/overlapping/dokumentasjon 2. Kostnad pr årsverk lønnsnivå/lønnsansiennitet Hvorfor må tjenesten ha innsikt ATA-tid? For å vite når «strikken ryker» disponible årsverk/timer i fht vedtak som skal utføres
120 Har man nok ressurser til de eldre? Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 80 år + Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 80 år + korrigert for brukere hjemmetj år
121 Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Prioritering: Netto dr.utg. pleie og omsorg pr innb. 67 år+ og 80 år+ Produktivitet/enhetskostnader: Hjemmetjenesten: Utgift pr (utførte) vedtakstime Institusjon: Utgifter pr oppholdsdøgn Dekningsgrader: Hjemmetjenesten: Andel innb år, år og 80 år + som er mottakere av hjemmetjenesten Andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgnsomsorg Institusjon: Andel innbyggere 80 år+ som er beboere på institusjon
122 160 Tjenesteprofil Pleie- og omsorgstjenester Re 2013: Gj.sn. land/ nettverk Høyest nettverk Lavest nettverk Totale utgifter PLO Ressursinnsats Dekningsgrader Enhetskostnad Bistandsbehov Kvalitet Medarbeidere Utgifter til hjemmetj. Utgifter til institusjon Andel innb 0-66 år som mottar tjenester Andel innb 80 år + som mottar tjenester Utgift pr hjemmetj. mottaker Utgift pr inst.plass Utgift pr tjenestemottaker Bistandsbehov hjemmetj. mottakere Bistandsbehov inst.- beboere Brukertilfredshetilfredshet lege og Bruker- Tilgang til hjemmetj institusjonfysioterap. i sykehjem Nærvær Årsverk med fagutd. Medarbtilfredshetilfredshet Medarb- hjemmetj. inst.
123 Mer informasjon om beregning av enhetskostnader i pleie og omsorg:
124 Andre kilder til styringsinformasjon: Skoleporten.no: Elev- og foreldreundersøkelser Resultater nasjonale prøver mm. Folkehelseinstituttet KS Nøkkeltallsrapporter SSB: Demografi, levekår mm. Fra Regjeringen.no Kommunedata: Fremskrivning av årsverk og mottakere/plasser/elever og barn i barnehage
125 Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerObjektivt utgiftsbehov pleie og omsorg:
Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Pleie og omsorg: Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere -66 år,1419,1396,143,1397,1395,148,1381,1332,1372,1456,1444,1381
DetaljerKostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014
Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerDypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet
DetaljerPresentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS
Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy 15.3.2018 Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Innhold økonomidel 1. Innledning om inntektssystemet 2. Befolkningsprognose 3. Analysemodell
Detaljerforts. Analyse pleie- og omsorg.
1:15 Dybdedykk i KOSTRA/Pleie og omsorg Kommunene får sett sin egen og andre kommuners ressursbruk og tjenesteprofil, hvilke muligheter og utfordringer finnes? Hvordan er eget handlingsrom? v/ Geir Halstensen,
DetaljerPleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014
Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214
DetaljerKostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.
Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ «Bestillingen»: En overordnet KOSTRA-analyse av alle tjenestene som vil vise tjenestenes profil og mulig handlingsrom ved bruk av
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerGrunnskole. Objektivt utgiftsbehov - skole:
Objektivt utgiftsbehov - skole: Grunnskole Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere 6-15 år 91,6%,9155,8864,9265,892,9781,9237,9644,874
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Innhold: 1. Bakgrunn og formål med analysen 2. Hvordan er analysen bygd opp? 3. Oppsummering og «mulig handlingsrom» 4. Analyse
DetaljerDypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere
Dypdykk pleie- og omsorg 1 Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Sendt til dere, ba dere lese på forhånd Obs; fant en feil/taaakk Halden; Jeroen, ny versjon lagt ut Først noen muligheter
DetaljerEffektiviseringsnettverk Kostra
Effektiviseringsnettverk Kostra Formannskapet 4.6.29 Effektiviseringsnettverket Samling på Stiklestad 11-12 mai sammen med Orkdal, Levanger, Stjørdal og Steinkjer. Utfordringsnotater ble send ut i forkant
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerKOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE
KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med
DetaljerBruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking
Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang
DetaljerHva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik
Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten
Detaljer1700 indikatorer i KOSTRA på å tvers av alle tjenester
08 30 ca. 11 15 Analyse av handlingsrommet i ulike tjenester, hva kan kommunen gjøre? v/spesialrådgiver Geir Halstensen. Gruppearbeid underveis. Pauser ved behov 1700 indikatorer i KOSTRA på å tvers av
DetaljerPleie og omsorg Iplos og KOSTRA
Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA KS-K rapport 16/212 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Pleie og omsorg - overordnet 4 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 4 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 4
DetaljerHalden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015
Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede
DetaljerKOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal
KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerKvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene
Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?
DetaljerFolketall pr. kommune 1.1.2010
Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479
DetaljerNorddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid
Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene
DetaljerBarnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013
Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet
DetaljerKOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord
DetaljerHvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent
Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning
DetaljerKS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen
KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...
DetaljerSkyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)
Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407
DetaljerNoen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen
Gode skoleeiere Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Innhold Undersøke hvordan kommunene i programmet har tilpasset ressursbruken til det nivå staten mener kommunene bør ligge
DetaljerKOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011
KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,
DetaljerKOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.
KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning
DetaljerHjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar
DetaljerProsjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune
Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser
DetaljerBefolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +
Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel
DetaljerKOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene
DetaljerSTYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015
STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene
DetaljerBevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk
Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september
DetaljerVedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi
Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 2 Utviklingen i kommuneøkonomien og tjenestene de siste årene 2.7 Utviklingen i tjenestetilbud
DetaljerEffektiviseringsnettverkene
Effektiviseringsnettverkene Helge Eide Områdedirektør Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens
DetaljerNy kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune
Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,
DetaljerRapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..
Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813
DetaljerBruk av styringsdata fra KOSTRA innen pleie og omsorg nye muligheter v/geir Halstensen KS/Effektisiseringsnettverka
Bruk av styringsdata fra KOSTRA innen pleie og omsorg nye muligheter v/geir Halstensen KS/Effektisiseringsnettverka Utvikling av nye nøkkeltall gir større muligheter for vurdering og sammenligning av tjenestetilbudet,
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel
DetaljerFlere med brukerstyrt personlig assistent
Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.
DetaljerBevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk
Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.
DetaljerHva er KOSTRA? Ingvar Rolstad
Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten
DetaljerAnalysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå
Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse
DetaljerHelse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche
Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet
DetaljerKOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014
KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4
DetaljerKOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013
KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KS-K rapport 17/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Valg av sammenligningskommuner
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerRapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017
Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017 Kartlegging Det finnes ingen eksplisitte KOSTRA data for utviklingshemmede eller øvrige mottakere i Tilrettelagte tjenester. Sammenligning
DetaljerKostnadsanalyse Elverum kommune 2014
Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk
DetaljerNøkkeltall Bodø kommune
Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser
DetaljerAlta kommune. Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester
Alta kommune Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester Mandat for oppdraget Oppgaven har vært å bistå kommunen med å gi et bilde av struktur og kostnadsdrivere i PLO som grunnlaget
DetaljerØkonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019
2019 Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune Kostra analyse 2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1 Innledning... 2 Gruppering av kommuner... 2 Sammendrag... 3 Endringer i årets analyse...
DetaljerRESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR
GAMVIK KOMMUNE RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS 2017 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning... 4 1.1 Om KOSTRA... 4 1.2 KOSTRA-grupper for sammenligning...
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i
DetaljerProsjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune
Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser
DetaljerBruk av lokale data i kommunal styring og planlegging
Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler
DetaljerOrientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010
Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet
DetaljerHva kan vi bruke IPLOS til?
Hva kan vi bruke IPLOS til? Bruksverdi i Pleie- og omsorg i Effektiviseringsnettverkene Fra nasjonal og fylkesvis Nøkkeltallsrapporter 1 Basert på utvidet rapportering i KOSTRA fra 1 Problemene ved KOSTRA
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2014
KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) 1 Hovedfunn/oppsummering KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Skaun kommune 2017 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse
DetaljerPorsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as
Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as Brutto driftsinntekter Porsanger 2017: 388 697 952,- Noen fundamentale perspektiver: 1. Det er
DetaljerAlstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014
Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører
DetaljerFagdag KS BTV 26. mars Rådgiver Astrid Nesland, Effektiviseringsnettverkene
Fagdag KS BTV 26. mars 2015 Rådgiver Astrid Nesland, Effektiviseringsnettverkene EffektiviseringsNettverkene 2011 Innsikt gir grunnlag for endring Arena for analyse av egen virksomhet, sammenlikning med
DetaljerVedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene
Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene 1.1 Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 202 Grunnskole 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2013
KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2016
KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2015
KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen
DetaljerFaktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerPleie og omsorg ressursbruk og kvalitet
Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger
DetaljerFaktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015
Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerKOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018
KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KS-K rapport 17/2018 2 202 Grunnskole 213 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss ressursbruken osen sier om utviklingen
DetaljerFaktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerKOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe
KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling
DetaljerKOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)
- 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer
DetaljerBrukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009
Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
DetaljerÅpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014
Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke
DetaljerFramsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS
Framsikt Analyse- Videreutvikling 2018 Bjørn A Brox, Framsikt AS Temaer Innsparingsanalyse Tjenesteanalyse økonomi Tjenesteanalyse kvalitet Nye kommuner Dokumentproduksjon Ny Kostra 2018 Innsparingsanalysen
DetaljerNoen tall fra KOSTRA 2013
Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme
DetaljerPlasseringer. Totalt
nr.266 Loppa Plasseringer 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16
DetaljerØkonomidokument 2017 Steinkjer kommune Vedlegg 2 KOSTRA-analyse 2015
Økonomidokument 2017 Steinkjer kommune Vedlegg 2 KOSTRA-analyse 2015 RÅDMANNENS FORSLAG 31. MAI 2016 Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Steinkjer Ringsaker Elverum Landet
Detaljer