TØNSBERG NØTTERØY TJØME. JA eller NEI. til kommunesammenslåing?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TØNSBERG NØTTERØY TJØME. JA eller NEI. til kommunesammenslåing?"

Transkript

1 TØNSBERG NØTTERØY TJØME JA eller NEI til kommunesammenslåing?

2 Kjære innbygger I juni 2013 vedtok kommunestyret på Tjøme at de ønsket en utredning om sammenslåing av enten Tjøme og Nøtterøy eller Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg. På høsten var både Nøtterøy og Tønsberg klare for å utrede mulighetene. Takket være iherdig innsats fra ledere, medarbeidere og tillitsvalgte i de tre kommunene, fikk kommunestyrene en samlet utredning i juni i fjor. Det ble satt ned en styringsgruppe for det videre arbeidet. Gruppen ønsket en tilleggsutredning for noen områder. Denne ble ferdigstilt og presentert i mars i år. Utredningene er svært omfangsrike og detaljerte, så det ble besluttet å lage en enkel og oversiktlig sammenstilling som kunne presenteres for innbyggerne. Det ble til dette lille heftet. sammenslåing med Tjøme. Tjøme kommunestyre ønsker en bredere prosess med en innbyggerundersøkelse før sommeren, folkeavstemning i forbindelse med kommunevalget i september, for deretter å bestemme om man ønsker kommunesammenslåing - og med hvem. Det er et ønske at informasjonen du finner her skal bidra til en bred og god debatt om hvordan kommunestrukturen i området vårt skal være. Kommunesammenslutning er et betydelig arbeid og berører mange ansatte, så det er vårt håp at man finner den beste løsningen for mange år fremover. Det skal eventuelt bygges en ny kommune som skal yte de aller beste tjenester for innbyggerne og legge til rette for en positiv og langsiktig samfunnsutvikling. Hva så med veien videre? De tre kommunene har valgt litt ulike tilnærminger: Tønsberg bystyre har vedtatt at de ønsker en ny kommune bestående av Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg (TNT). Nøtterøy kommunestyre vedtok i februar, med én stemmes overvekt, å avslutte utredningen av TNT og ønsker per nå bare

3 Flere er positive Sammenslåing av kommuner er et følsomt tema - det viser både den politiske debatten og ikke minst engasjementet i avisenes leserbrevspalter. Frykten for det ukjente gjør seg gjeldende, og praktiske problemstillinger melder seg. Blir det for lang vei til rådhuset? Blir det for store, uoversiktlige forhold? Har vi det ikke bra som vi har det? Hvem kan man snakke med om tildeling av sykehjemsplasser? Og om byggesaker? Vil nærskolen bestå? Og barnehagen? Halvparten av Norges befolkning mener at antall kommuner bør reduseres, viser de ferskeste tallene. Blant politikere er det flertall ikke bare for å redusere antall kommuner, men også for å slå sammen den kommunen de selv bor i med én eller flere andre kommuner. En av årsakene til det er de stadig høyere kravene til kompetanse og spesialisering, blant annet som følge av store velferdsstatlige reformer - for eksempel samhandlingsreformen. Spørsmålene er mange. Nordmenn er positive til et utstrakt samarbeid mellom kommuner, men mer skeptiske til sammenslåing. Imidlertid viser undersøkelser at flere er blitt positive også til sammenslåing de senere årene. Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ordfører: Petter Berg (H) Innbyggere pr. 1. januar 2015: Areal: 106,58 kvadratkilometer Ordfører: Roar Jonstang (H) Innbyggere pr. 1. januar 2015: Areal: 60,86 kvadratkilometer Ordfører: John Marthiniussen (H) Innbyggere pr. 1. januar 2015: Areal: 39,4 kvadratkilometer

4 Én, to eller tre? TNT? Etter at Tjøme kommune tok initiativet til å utrede en sammenslåing med Tønsberg og Nøtterøy, eventuelt bare Nøtterøy, er det gjort et omfattende utredningsarbeid for å få et bilde av fakta, muligheter og begrensninger. Av plusser og minuser. Kartleggingen viser, ikke overraskende, at kommunenes nåværende organisering har store likheter. En eventuell sammenslåing vil på det området derfor ikke ha de største praktiske utfordringer ved seg. Dessuten er det allerede i dag et utstrakt interkommunalt samarbeid på en rekke områder, blant annet innenfor teknisk sektor, barnevern og kultur. Et statlig ekspertutvalg har konkludert med at en kommune med under 5000 innbyggere er for liten og sårbar til å levere alle dagens tjenester og eventuelle nye tjenester. Utvalget mener at norske kommuner bør ha minst innbyggere for å sikre at de løser sine oppgaver på en god måte. annet ved at behovet for statlig veiledning og tilsyn avtar og at tilliten til de lokale folkevalgtes prioriteringer øker. Dét vil kunne bidra til å styrke lokaldemokratiet, mener utvalget. Alternativet med "bare" et interkommunalt samarbeid har den ulempe, mener utvalget, at kommunestyret mister noe av den overordnede styringen. Vurdert ut fra ekspertutvalgets kriterier er en sammenslåing av både Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme det mest ideelle, blant annet fordi de tre kommunene har et felles bo- og arbeidsmarked og fordi de til sammen vil få et innbyggertall som gjør at kommunen er i nærheten av å kunne ta imot og utføre oppgaver som ellers bare de store byregionene anses å være store nok for, for eksempel oppgaver knyttet til kollektivtransport og videregående opplæring. Utvalget hevder dessuten at et slikt innbyggertall vil gi større likeverd mellom stat og kommune, blant

5 Flere eldre - og unge Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme hadde per 1. januar 2015 til sammen nesten innbyggere. I perioden 2013 til 2023 forventes befolkningen å øke med cirka 9000 personer. Dette gir et økt behov for kommunale tjenester. Beregninger viser at dersom befolkningsveksten blir som antatt, må antall årsverk i kommunene øke med om lag 1000 for å opprettholde dagens nivå på tjenestene. Befolkningssammensetningen endrer seg på en slik måte at grupper med stort behov for kommunale tjenester øker mer enn andre grupper. Særlig er det gruppen år som skyter i været flere barn i barnehagealder og nesten 2000 flere elever på grunnskolene. Behovet for gode kommunale tjenester - som helse- og omsorgstjenester, skole- og barnehagetilbud - vil være økende. Tjøme er den kommunen som får sterkest vekst i den eldre delen av befolkningen. Tønsberg får en relativt sterk vekst i den yngre delen. Nøtterøy er i en mellomstilling. Det betyr at mens Tjøme og Nøtterøy om 20 år har en stor andel eldre i befolkningen, vil sammensetningen være mer balansert i Tønsberg. Ved sammenslåing av alle tre kommunene, vil befolkningssammensetningen bli mer balansert. Også de yngre aldersgrupper øker mer enn snittet - det forventes drøyt

6 Økonomien Hva vil en sammenslåing bety økonomisk? Dersom alle tre kommunene blir én, oppnås en årlig gevinst på 3,3 millioner kroner. Dersom bare Nøtterøy og Tjøme slår seg sammen, oppnås en årlig gevinst på 2,2 millioner. Dette forutsetter at inntektssystemet for kommunene forblir som i dag. Regjeringen har varslet omlegging av dette systemet. Konklusjonen er at den økonomiske situasjonen ikke blir nevneverdig endret. Staten bidrar med 30 millioner kroner i reformstøtte og 40 millioner i engangsstøtte dersom de tre kommunene slår seg sammen. Dette skal dekke kostnadene ved en kommunesammenslåing. Å beregne hva kommunesammenslåingen i seg selv vil koste, er krevende og beheftet med stor usikkerhet. Systemer skal harmoniseres, og nye innkjøp skal gjøres i en ny og større kommune. Alle store systemer skal jevnlig ut på anbud uavhengig av kommunesammenslåing. En stor innkjøper har større markedsmakt enn en liten. Samordning innenfor IKT-området vil trolig ikke medføre ekstrakostnader og vil etter sammenslåing tvert imot kunne føre til besparelser. Når en eventuell sammenslåing er gjennomført, vil behovet for harmonisering av lønn kunne føre til økte lønnsutgifter for den nye kommunen, mens utgifter til politisk og administrativt virke kan bli redusert på grunn av noe mindre toppledelse og færre folkevalgte. Lokalisering forventes det heller ikke vesentlige kostnadsutslag på fordi man hovedsaklig vil benytte eksisterende lokaler.

7 Fordeler og ulemper Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg har i samarbeid vurdert hva som vil være de største fordelene og ulempene ved sammenslåing av enten bare Nøtterøy og Tjøme, eller Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg. Også eksterne krefter har bidratt. Her er en kortfattet oppsummering innen noen av de viktigste områdene: personalmessig kan kommunene fortsette som nå og håndtere krav og forventninger fra publikum så godt det lar seg gjøre, men tilstrekkelig nøkkelkompetanse kan bli vanskelig å beholde eller rekruttere, spesielt i den minste kommunen, Tjøme. Personalressurser TNT-kommunene har til sammen i overkant av 4000 årsverk og cirka 5500 ansatte. Tjøme/Nøtterøy har 2500 ansatte. Organisatorisk og

8 Mangel på riktig kompetanse vil kunne medføre større utfordringer i møte med befolkningens økende rettigheter og forventninger, blant annet når det gjelder helsetjenester. En større kommune vil derimot kunne tiltrekke seg og beholde kompetanse ved at det etableres større fagmiljøer som kan gi interessante oppgaver og flere karrieremuligheter. Helse, omsorg og velferd Det anses ikke å være noen klare fordeler ved å beholde dagens kommunestruktur. Derimot mener man det er store muligheter for å bedre kvaliteten på de spesialiserte tjenestene ved en sammenslåing. Valgfriheten for brukerne vil øke. Store fagmiljøer vil gi mer robuste tjenester. Tønsberg alene er stor nok for oppgavene som skal løses - i dag, men kanskje ikke i fremtiden. I likhet med Tjøme og Nøtterøy har Tønsberg kommune har en relativt gammel befolkning, en stor andel uføretrygdede under 45 år, høy andel personer med psykiske lidelser og økende antall sosialhjelpsmottakere. I tillegg er antall LARbrukere (legemiddelassistert rehabilitering) økende i Tønsberg, og behovet for flere institusjonsplasser øker på sikt. Teknisk sektor Alle kommunene har mange oppgaver innen teknisk sektor som krever fagkompetanse, og større fagmiljøer skaper bedre tjenester og gjør kommunen til en attraktiv arbeidsplass. Slik sett har den minste kommunen, Tjøme, mest å vinne på sammenslåing. Samordnet arealplanlegging og arealbruk i regionen vil gi bedre arealforvaltning på sikt, både for by og land. Større fagmiljø vil dessuten kunne lette habilitetsspørsmål og gi bedre grunnlag for å sikre innbyggernes rettssikkerhet.

9 Ulempen er at innbyggerne kan oppfatte at en større kommune gir økt avstand til beslutningstakere og tjenesteytere, men fysiske avstander er mindre viktige i dag da kommunikasjon i større grad foregår digitalt. Oppvekst og kultur Barnehager: En større kommune vil bedre kunne utnytte barnehagefaglig kompetanse og også ledig kapasitet. Ingen vesentlige ulemper. Skoler: Tjøme har en liten ungdomsskole og utfordringer knyttet til kompetansekrav. En større kommune vil kunne gi bedre utnyttelse av kapasiteten, kanskje spesielt på ungdomstrinnet. Den vil også gi et større fagmiljø og et sterkere fagfellesskap for skoleledere. Etablering av nye barneskoleplasser på indre Nøtterøy og Tønsberg kan ved en sammenslåing ses i sammenheng. Kapasitetsøkningen kan hjelpe på utfordringene både for Tønsberg sentrum og økningen i det tett befolkede Teieområdet. Ingen vesentlige ulemper ved sammenslåing. Kultur: Ingen vesentlige ulemper. Å se kulturområdet under ett, med hensyn til koordinering, kompetanse og variasjon i tilbudene, kan være en fordel.

10 Hjelpetjenester Barnevern: Her er tjenestene i Tjøme og Nøtterøy kommuner allerede slått sammen. Med Tønsberg på laget i tillegg vil den faglige tyngden øke ytterligere. Flerbruk og sambruk gir mer fleksible løsninger. Ulemper: Størrelsen og ulike kulturer kan bli en utfordring. PP-tjenesten: Ingen åpenbare ulemper. Større og mer robust fagmiljø er fordelen. På Nøtterøy og Tjøme er tjenesten allerede samorganisert. Ungdomskontoret: Fordeler: Større og mer robust fagmiljø, mer varierte tilbud og aktiviteter. Ulemper: Kan bli mindre ressurser i sentrum av Tønsberg. Helsestasjon: Fordeler: Store og robuste fagmiljøer. Ulemper: Forholdet mellom by og distrikt kan gi slagside, det vil si at noe får mer fokus enn noe annet, men helsestasjonene skal fortsatt være lokalisert i nærmiljøet. sammenslåingsprosessen. NAV Kontoret blir stort å administrere, og ulike økonomimodeller i de tre kommunene kan være utfordrende, men større miljø og mer fleksibilitet gir økt robusthet for hele kontoret. Næring Den totale verdiskapningen i næringslivet på Tjøme, Nøtterøy og i Tønsberg er beregnet til 9,8 milliarder kroner (2012). Samordnet arealplanlegging i regionen vil kunne gjøre kommunen i stand til å være en bedre tilrettelegger for en næringsutvikling som skal dekke befolkningsveksten. En større kommune vil ha større tyngde på regional utvikling og lettere kunne tiltrekke seg ny virksomhet. Psykisk helse: En sammenslåing av ressurser innenfor psykisk helsearbeid, med større fagmiljøer og bredde, vil gi store fordeler i arbeidet med barn og unge. Ingen ulemper annet enn eventuelt kulturforskjeller i

11 Kirkelig fellesråd/kirkevergen Mellom menigheter vil det kunne utveksles flere tjenester. Menighetene vil forbli lokale. Frivillig sektor En større kommuneadministrasjon har bedre kapasitet til samarbeid med klubber og foreninger. Større mulighet for fellesanlegg og bedre utnyttelse av ubrukte anlegg. Små lag risikerer i en stor kommune å komme i skyggen av de større lagene ved tildeling av økonomiske midler. Uttalelse fra tillitsvalgte og verneombud Større arbeidsgiver gir større muligheter for bytte av arbeidssted, nye utfordringer og bedre fagmiljøer. Behovet for arbeidskraft vil være stort, lav risiko for overtallighet ved sammenslåing. Ulike lønns- og arbeidsforhold kan være krevende i en sammenslåingsprosess og vil være en kostnad videre i prosessen.

12 Utgitt av Tjøme kommune og Tønsberg kommune Trykk: Cicero Grafisk AS Layout og foto: Ralf Haga Teknisk produksjon: Alicja Swiatek

Kommunereformen. Kommunestyret

Kommunereformen. Kommunestyret Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet

Detaljer

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en

Detaljer

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Hvorfor 4 folkemøter?

Hvorfor 4 folkemøter? Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Kommunereform Gran og Lunner Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Slik startet det Kommunestyrene vedtok i juni 2014 at Gran og Lunner skal utrede om de sammen skal etablere en ny kommune på Hadeland

Detaljer

Prosjektplan for videre utredninger for eventuelle kommunesammenslåinger Tjøme- Nøtterøy- Tønsberg

Prosjektplan for videre utredninger for eventuelle kommunesammenslåinger Tjøme- Nøtterøy- Tønsberg Side 1 av 6 Prosjektplan for videre utredninger for eventuelle kommunesammenslåinger Tjøme- Nøtterøy- Tønsberg Rådmannens innstilling Styringsgruppens forslag til prosjektbeskrivelse vedtas. Kortversjon

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune

Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM Folkemøte i Lindesnes kommune 1964 Sør-Audnedal kommune Vigmostad kommune Spangereid kommune Lindesnes kommune Vi har fått et oppdrag av Stortingets flertall KS og

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Kommunereform. Færre kommuner i Tønsbergområdet? Ja, sannsynligvis

Kommunereform. Færre kommuner i Tønsbergområdet? Ja, sannsynligvis Kommunereform Kommunereform Færre kommuner i Tønsbergområdet? Ja, sannsynligvis Tønsberg Nøtterøy - Tjøme? Nøtterøy - Tjøme? Sandefjord - Stokke? Sandefjord Andebu Stokke? Tønsberg litt Stokke Re Hof -

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. En orientering fra en slik saken er pr dags dato. Orienteringa legges ut på heimesida til Vefsn kommune I tillegg til denne informasjonen

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:

Detaljer

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.

Detaljer

Kommunereformen konkrete innspill. Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold

Kommunereformen konkrete innspill. Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold Kommunereformen konkrete innspill Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold KS sin arbeidsdeling ift kommunereform KS regionalt Prosesstilretteleggere i samarbeid med fylkesmennene Medlemsarenaer

Detaljer

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen? Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker?

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Hvorfor vil Stortinget og regjeringen ha større kommuner? Kommunene har i de siste femti årene fått flere oppgaver og et mye større ansvar. I hovedtrekk er kommunestrukturen

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Skiptvet kommune Opinion AS Desember 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Skiptvet kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform

Detaljer

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Namdalseid ungdomsråd

Namdalseid ungdomsråd Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

Sigdal kommunestyre 12. desember 2014

Sigdal kommunestyre 12. desember 2014 Kommunereformen Sigdal kommunestyre 12. desember 2014 Fagdirektør Odd Rune Andersen Endringens tid Skjerpede krav Forbrukerkrav Myndighetskrav Hurtig teknologisk utvikling Økt mobilitet & sentralisering

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 KOMMUNEREFORMEN Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 1 KOMMUNEREFORMEN MANGE SPØRSMÅL OG FÅ SVAR Debatten om kommunereformen har engasjert. Mye følelser og identitet Svart / hvit Regjeringen mener at samfunnsendringer

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)

Detaljer

INNKALLING OG AGENDA TIL MØTE FOR STYRINGSGRUPPEN, UTREDNING KOMMUNESTRUKTUR.

INNKALLING OG AGENDA TIL MØTE FOR STYRINGSGRUPPEN, UTREDNING KOMMUNESTRUKTUR. INNKALLING OG AGENDA TIL MØTE FOR STYRINGSGRUPPEN, UTREDNING KOMMUNESTRUKTUR. Det vises til kommunestyre / bystyre vedtak i Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg kommuner, datert juni 2014. (vedlagt) Arbeidsgruppen

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER Rådmannens innstilling til bystyret 5.februar 2015 SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid:

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 33416200 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning Kort om bakgrunn for dokumentet, utarbeidet utredning og forhandlinger,

Detaljer

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Trøgstad kommune Opinion AS Desember 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Trøgstad kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

Jorunn Estensen, Nøtterøy kommune

Jorunn Estensen, Nøtterøy kommune Jorunn Estensen, Nøtterøy kommune TNT TNT Personal Sommer/høst 2013 Politiske vedtak i Tjøme Nøtterøy og Tønsberg om å utrede status likheter/ulikheter på ulike områder fordeler/ulemper ved eventuell kommunesammenslåing.

Detaljer

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende

Detaljer

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no

Detaljer

Attraktiv hovedstad i Nord

Attraktiv hovedstad i Nord Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6

Detaljer

Kommunereformen i Andøy

Kommunereformen i Andøy Kommunereformen i Andøy Folkemøte Andenes 8. juni kl. 18.00 20.30 i idrettshallen Folkemøte Dverberg 9. juni kl. 18.00 20.30 i Dverberg samfunnshus 1. Hvorfor kommunereform? Stortinget ga i forbindelse

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver

Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver Statssekretær Bjørnar Laabak Strømstad 07. juni 2017 1960- tallets kommunekart ommunene har ange og ompliserte ppgaver 2014:

Detaljer

Jevnaker kommune R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:

Jevnaker kommune R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 19.05.2016 Deres ref: Jevnaker kommune Vår ref: Marie Rande Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform: FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron) Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform: 1. Kommunestyresamling, Rudi Gard, 19.11.2015 (Folkevalgte, tillitsvalgte

Detaljer

Kommunereform Gran og Lunner Møter for ansatte 28. og 29. april 2015

Kommunereform Gran og Lunner Møter for ansatte 28. og 29. april 2015 Kommunereform Gran og Lunner Møter for ansatte 28. og 29. april 2015 A Slik startet det Kommunestyrene vedtok i juni 2014 at Gran og Lunner at de skulle utrede om de sammen skulle etablere en ny kommune

Detaljer

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at

Detaljer

Kommuneproposisjonen

Kommuneproposisjonen Kommuneproposisjonen Kommuneproposisjonen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommuneproposisjonen

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet KOMMUNEREFORMEN - kortversjon Karlsøy som egen kommune i framtida Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet April 2016 vvv Et levende øyrike Til deg som bor i Karlsøy kommune Den 22. juni skal kommunestyret

Detaljer

Kommunereformen. Samling for ledere Barnehage- og utdanningssektoren 2. desember 2014 Klækken. Fagdirektør Odd Rune Andersen

Kommunereformen. Samling for ledere Barnehage- og utdanningssektoren 2. desember 2014 Klækken. Fagdirektør Odd Rune Andersen Kommunereformen Samling for ledere Barnehage- og utdanningssektoren 2. desember 2014 Klækken Fagdirektør Odd Rune Andersen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir

Detaljer

Kommunereform - Status

Kommunereform - Status Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:

Detaljer