VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING. Møtestad: Kommunestyresalen - Combisenteret, Fiskå Dato: Tid: 12:00

Transkript

1 VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVAL: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen - Combisenteret, Fiskå Dato: Tid: 12:00 Medlemar som er ugilde i ei sak, vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn. Jfr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi bed om at forfall vert meldt til Servicetorget, telefon Varamedlemar som får saksdokumenta til orientering, møter berre ved nærare innkalling. Servicetorget kallar inn vararepresentantar. B- saker er unnatekne offentleg innsyn og blir utsendt til møtande representantar. Møtet er ope for publikum, med unnatak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn på Servicetorget. Side1

2 SAKLISTE Saksnr. Sakstittel Arkivkode PS 15/2014 Godkjenning av innkalling PS 16/2014 Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte PS 17/2014 SKRIV OG MELDINGAR PS 18/2014 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** 253 ***** ***** ***** ***** PS 19/2014 Drøfting: Kommunestruktur - vegen vidare 002 RS 2/2014 Kontrollutvalet - Møteprotokoll Side2

3 Side3

4 PS15/2014Godkjenningavinnkalling PS16/2014Godkjenningavmøteprotokollfråsistemøte Side4

5 PS17/2014SKRIVOGMELDINGAR Side5

6 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: 2012/ Avd/Saksansv: SER/KVAKAR Utvalsaksnr Utval 19/2014 Kommunestyret Møtedato Drøfting: Kommunestruktur - vegen vidare Tilråding: Side6

7 Vedlegg 1 Foredrag frå Geir Vinsand, NIVI Analyse AS, i kommunestyret Saksopplysningar: Foredraget Utfordringsbilde og veival for Vanylven kommune av Geir Vinsand, NIVI Analyse AS, i kommunestyret 18. februar 2014 fylgjer vedlagt. Saka vert lagt fram for drøfting. Vurdering og konklusjon: Fiskå, Gudmund Sandnes rådmann Kåre Kvangarsnes konsulent Side7

8 Utfordringsbilde og veivalg for Vanylven kommune Vanylven kommunestyre 18. februar 2014 Av Geir Vinsand Side8

9 Til Vanylven!? Hvor er det? Noe helt spesielt, eget bo- og arbeidsmarked Nøysomme, stolte, selvstendige Litt introverte: Vi vil ikke være med Restkategori: Hvem vil ha oss? Kan mobilisere: Solsikkekommune Side9

10 Tema Hvorfor kommunereform? Nasjonale veivalg Interkommunalt samarbeid som hovedløsning Alternative kommunestrukturer Lokale veivalg Side10

11 Tre begrunnelser for reform Fordi dagens kommune- og fylkesinndeling gjør det vanskelig å nå nasjonale mål Fordi forvaltningsutviklingen undergraver generalistkommunesystemet Fordi grensene er utdatert geografisk og oppgavemessig Side11

12 Nasjonale mål 1. Likeverdige tjenester 2. Rettssikkerhet 3. Makroøkonomisk styring 4. Liv og helse 5. Effektiv og samordnet bruk av ressurser 6. Urfolk og nasjonale minoriteter 7. Miljø og bærekraftig utvikling 8. Samfunnssikkerhet Kilde: Meld.12( ) Stat og kommune-styring og samspel Side12

13 Fortsatt generalistkommuner? Demokrati gjennom direkte valg Bredt oppgaveansvar Enhetlig oppgavefordeling Enhetlig finansieringssystem Likebehandling gjennom statlig styring Side13

14 Konsekvens Ikke spesialkommunesystem Ikke differensiert kommunesystem Ikke ukontrollert hybridvekst => Alt er ikke greit! Side14

15 Utfordringer ved dagens fylkeskommuner For få og for smale oppgaver til å være generalistkommuner Manglende forankring i befolkningen og blant kommunene Lever ofte sitt eget liv, én blant flere aktører Dysfunksjonelle fylkesgrenser Alternative løsninger kan være bedre Side15

16 Sektorperspektiv i regional stat Nesten ingen bruker fylket Hver etat sin inndeling Nye særstrukturer på vei Fragmenteringen fortsetter Kommer kopling til kommunereformen? 18 brannvesen!? 6 politidistrikter? tingretter? Side16

17 Trekk ved utfordringsbildet for kommunene Polarisert befolkningsutvikling Flere og mer komplekse oppgaver Økende sårbarhet mht. kompetanse og kapasitet Baktung forvaltningsutvikling Side17

18 Befolkningsutvikling Søre Sunnmøre Side18

19 Befolkningsutvikling naboer i sør Side19

20 Lov- og forskriftsras nå nylig Ny plan- og bygningslov Naturmangfoldslov Matrikkellov Sivilforsvarslov Folkehelselov Helse- og omsorgslov Side20

21 48 planer i Roan! 1. Kommuneplan Samfunnsdelen 2. Kommuneplan Arealdelen 3. Reguleringsplan for Bessaker 4. Reguleringsplan for Roan 5. Stedsutviklingsplan for Bessaker 6. Bebyggelsesplan for Ansteinsundet 7. Økonomiplan HMS plan 9. Informasjonssikkerhetsplan 10. Kvalitetssystem/Internkontroll 11. Informasjonsplan 12. Arkivplan 13. Handlingsplan for næring og reiseliv 14. Plan for tilsyn av barnehager- regional 15. Kompetanseplan for oppvekstfeltet regional og lokal 16. Rammeplan for entreprenørskap i grunnskolen i Fosen 17. Håndbok i regning regional 18. Strategiplan for læringsstrategier, overgang barnehage-skole etc. 19. Handlingsplan mot mobbing på skolene (Olweus) 20. Plan for 13-årig skoleløp for Nord-Fosen 21. Handlingsplan for utsatte barn 22. Plan for voksenopplæring 23. Plan for integrering av innvandrere og flyktninger 24. Kommunedelplan kultur 25. Den kulturelle skolesekken 26. Den kulturelle spaserstokken 27. Rammeplan for kulturskolen 28. Idretts og friluftsplan 29. Rammeplan for bygdatunet 30. Rusmiddelpolitisk handlingsplan 31. Rehabiliteringsplan 32. Boligsosial handlingsplan 33. Helse og omsorgsplan for Fosen 34. Plan for psykisk helsevern 35. Smittevernplan 36. Pandemiplan 37. Plan for skolehelsetjenesten 38. Demensplan 39. Helse og omsorgsplan 40. Kompetanseplan for helse og omsorg 41. Landbruksplan inkl. beitebruk og skogsdrift 42. Klima og energiplan 43. Hovedplan vann 44. Hovedplan avløp 45. Trafikksikkerhetsplan 46. Plan for gang og sykkelveger og turveger 47. Plan for massetak og massedeponi 48. Havneplan Side21

22 Nye trekk Godt kjent: Strukturelt betinget sårbarhet Økende kompetansemessig sårbarhet jo mindre og jo mer perifer kommune Nytt perspektiv: Generell faglig utarming av den kommunale 1.linjen Selv store kommuner mangler nøkkelkompetanse og har sårbare fagmiljøer Relativt sett svulmende stat og fylkeskommune Side22

23 Manglende fagmiljø Side23

24 Dimensjonering av barnevernet i M&R Side24

25 Bratt voksende suprabyråkrati Ikke lovpålagt oppgaveansvar Jo høyere opp jo mer folk Påvirkningsagenter uten offentlig myndighet Oppgavespinn og kompetanseoppbygging utenfor grunnstrukturene Side25

26 Reformbehovet dagens kommunestruktur 1. Utdaterte grenser ifht. kommunikasjoner og bosetting 2. Utdatert struktur ifht. lovpålagte oppgaver Side26

27 11 kommuner og 3 fylker i Oslo tettsted Side27

28 Ålesund/Sula/Giske Side28

29 Nordland/Troms Side29

30 Møre og Romsdal Nr Kommune Folketall Ålesund Molde Kristiansund Ørsta Fræna Haram Herøy Volda Sula Ulstein Sykkylven Giske Rauma Sunndal Vestnes Surnadal Averøy Hareid Stranda Skodje Aure Eide Aukra Vanylven Tingvoll Nesset Sande Gjemnes Ørskog Smøla Rindal Midsund Norddal Halsa Sandøy Stordal 1052 Hele fylket Side30

31 Mange svært små kommuner i areal Side31

32 Alternative forvaltningsretninger 1. Fortsette i samme spor Nei! 2. Mer interkommunalt samarbeid Neppe! 3. Konsolidering i kommuneinndelingen Neppe! 4. Regionkommuner Yes! 5. Storkommuner Mulig langsiktig løsning Side32

33 Antall ordninger pr kommune i Møre og Romsdal 2013 Nr Kommune Høyere nivå Regionalt nivå Lokalt nivå Sum Molde Fræna Eide Ålesund Kristiansund Aukra Sandøy Midsund Nesset Gjemnes Haram Sande Ulstein Averøy Surnadal Halsa Hareid Sunndal Herøy Norddal Rindal Ørskog Skodje Stordal Vestnes Volda Aure Giske Tingvoll Rauma Sula Ørsta Smøla Vanylven Stranda Sykkylven Side33

34 Samarbeidsprofil for Vanylven (32 ordninger) Søre Sunnmøre (5-7k) Søre Sunnmøre IKT IKT-drift Søre Sunnmøre Sjustjerna helse og omsorg Sjustjerna oppvekstsamarbeid Søre Sunnmøre Kommunerevisjon IKS Interkommunal gjeldsrådgivning Hareid Tussa kraft AS Dragsundbygg IKS Søre Sunnmøre Innkjøpssamarbeid Fefast AS Rovdefjordbrua AS Fylkesnivå (36k) SMISO MR IKA Møre og Romsdal IKS Møre og Romsdal 110-sentral KF Driftsassistansen for vann og avløp i MR Vanylven Sunnmøre (17-19k) Krisesenter for Sunnmøre IUA Sunnmøre Sunnmøre regionråd IKS Energi og klimaplaner på Sunnmøre Prosjektleder Samhandlingsreform Sunnmøre Kompetanseløft barn og unge Sunnmøre LUK på Sunnmøre Inkludert kommuner i S&Fj Vest kontrollutvalssekretariat (9k) Miljørettet helsevern Stryn- Vanylven Vanylven og Sande PPT for Sande og Vanylven Sande fastlandssamband AS Kommunedelplan Rovdefjordbrua Kommunedelplan Sande fastlandssamband Diverse Dragsund Asvo AS (Vanylven, Herøy, Ulstein, Hareid) AV-senteret (Vanylven, Sande, Volda, Sykkylven) Side34

35 Helhetlig IKT-samarbeid i Midt-Norge Leka Søre Sunnmøre IKT og IKT-drift Søre Sunnmøre ekommune Sunnmøre og IKT-drift Sunnmøre Vikna Nærøy Røyrvik ROR IKT Fosnes IKT ORKidé Værnesregionen IT (VARIT) Osen Flatanger Namsos Grong Lierne Fosen IKT IKT i Innherred samkommune IKT Inn-Trøndelag IT Midte Namdal Samkommune Bjugn Roan Åfjord Verran Inderøy Steinkjer Verdal Snåsa IKT Indre Namdal IKS Ørland Rissa Levanger IKT-samarbeid Ytre Namdal Kilometer Smøla Aure Hemne Stjørdal Selbu Meråker Bra! Haram Fræna Aukra Midsund Eide Molde Gjemnes Halsa Rindal Surnadal Tydal Giske Vestnes Ålesund Skodje Rauma Ørskog Herøy Ulstein Sula Hareid Sande Ørsta Norddal Sunndal Volda Side35

36 Men søren! Pragmatisk: Litt her og litt der Minimalistisk: Ikke samarbeid om barnevern, LMS, landbruk, plan, byggsak, brannvern, lønn, regnskap osv. Fragmentert: Mye særorganisering Avpolitisert: Svakt tilrettelagt for politisk styring => Må skje svært mye hvis dette skal være et alternativ til kommunesammenslutning Side36

37 Interkommunale barneverntjenester i Midt-Norge Leka Barneverntjenesten for Kr.sund og Averøy Barneverntjenesten for Surnadal, Halsa og Rindal Vikna Nærøy Røyrvik Barneverntjenesten for Sunndal, Tingvoll og Nesset Fosnes Barneverntjenesten for Molde, Midsund, Aukra og Eide Storfjorden barnevern Flatanger Osen Namsos Grong Lierne Søre Sunnmøre Barneverntjeneste Roan Snåsa Barneverntjenesten for Hemne og Snillfjord Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu Barneverntjenesten for Orkdal, Agdenes, Skaun og Meldal Barneverntjenesten for Røros og Holtålen Fosen Barnevern Frøya og Hitra barne- og familietjeneste Værnesregionen Barneverntjeneste Barnevern i Midtre Namdal samkommune Indre Namdal Barnevern Barneverntjenesten i Ytre Namdal Nytt vedtak? Ulstein Hareid Volda Ørsta Aukra Midsund Skodje Ørskog Stordal Eide Molde Norddal Frøya Åfjord Bjugn Ørland Rissa Hitra Snillfjord Hemne OrkdalSkaun Halsa Meldal Surnadal Rennebu Sunndal Oppdal Kilometer Meråker Stjørdal Selbu Tydal Holtålen Røros Os Side37

38 Samarbeid om lokalmedisinsk senter finnes ikke i hele Møre og Romsdal! I Sør-Trøndelag har nesten alle kommunene etablert lokalmedisinsk senter Side38

39 Felles landbrukskontor i Midt-Norge Søre Sunnmøre Landbrukskontor IKS Nordre Sunnmøre Landbrukskontor Felles landbrukskontor Gjemnes-Kr.sund Landbrukssamarbeid Haram-Giske Landbrukssamarbeid Haram-Sandøy Landbruket er neppe tjent med så lite kommunesamarbeid! Fosnes Namsos Landbrukssamarbeid Fræna-Aukra Felles landbruksforvaltning Klæbu,Trondheim Felles landbrukskontor Bjugn, Ørland Orkla landbruk Landbruk og naturforvaltning i Innherred samkommune Miljø og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal samkommune Bjugn Ørland Levanger Verdal Trondheim Kilometer Orkdal Klæbu Meldal Haram Sandøy Fræna Aukra Gjemnes Giske Ålesund Skodje Ørskog Herøy Ulstein Sula Stordal Hareid Side39

40 I Møre og Romsdal finnes 20 interkommunale ordninger om deler av brannverntjenesten, men ingen helhetlige samarbeid I Trøndelag er regionale brannvesen på frammarsj Side40

41 Isolert sett gode erfaringer! Interkommunalt samarbeid medfører som regel høyere kompetanse og bedre kvalitet på tjenester til innbyggerne Noen ganger økt ressursbruk for å sikre at tjenester oppfyller loven Store potensialer for bedre ressursbruk og innsparinger Interkommunale selskaper har sine sider. Side41

42 Hvis interkommunalt Bort fra praktisk pragmatisk shopping Over til helhetlig forpliktende samarbeid Faste partnere Felles IKT-system Samordnet styringsløsning Avklart finansieringssystem Hypotese: Blir avvist som hovedløsning for lovpålagte oppgaver Side42

43 Tre nasjonale reformretninger Bred kommunemodell i kombinasjon med smal regionmodell Bevare hovedtrekkene i kommunestrukturen, bred regionmodell Statsmodell => NIVI-notat Skisse til kommunalreform basert på sterkere primærkommuner regionkommunealternativet Side43

44 Alternative kommunestrukturer Konsolidering Regionkommuner Storkommuner Norge Møre og Romsdal Søre Sunnmøre Side44

45 Senterstruktur på Søre Sunnmøre Måløy Nordfjordeid Stryn Sandane Selje 708 Grodås 389 Side45

46 BA-regioner Kilde: NIBR 2013 Nr BA-region/kommuner Egendekning arbeidsplasser 1 Vanylven 71,2 Utpendling til senterkommune 2 Ulsteinregionen Ulstein 69,1 0 Hareid 52 27,1 Herøy Sande 67,3 8,2 3 Ørsta/Voldaregionen Volda 66 16,8 Ørsta 66, Ålesundregionen Ålesund 82,4 0 Sula 44,1 42,2 Skodje 35,4 38,5 Giske 54,3 33 Ørskog 52,1 20,6 Haram 72,5 13,8 Sykkylven 82,7 7,3 Stordal 68,4 9,8 5 Norddal/Strandaregionen Norddal 76,2 Stranda 81,7 6 Sandøy 87,3 Nr BA-region/kommuner Egendekning arbeidsplasser Utpendling til senterkommune 1 Vågsøy/Seljeregionen Vågsøy 84 0 Selje 72,4 9 2 Stryn/Eidregionen Stryn 86,4 0 Hornindal 58,6 21,8 Eid 73,5 4 3 Gloppen 78,2 Side46

47 Storkommuner går for langt? Kilde: Sunnmøringen /Fylkesplansjefen i MRFK 4 Storkommuner Søre Sunnmøre (7k) Nordre Sunnmøre (11k) inkl. Sandøy Romsdal (8k) inkl. Eide Nordmøre (11k) inkl. Gjemnes og Hemne Side47

48 Glem ville sjablongkommuner! Tunnelkommune vi møtes sjelden i dagen Gøy på landet kommuner Bygdefusjoner uten tydelig kommunesenter Polysentrisk hybrid på tvers av fylkesgrensen Hel eller halv smultring rundt Ålesund Nei til alenegang! Vanylven - ingen vil ha oss Vi står løpet i Sande - så langt pengene rekker Side48

49 Bare ikke Ålesund! Giske Sandøy Sula Skodje Ålesund Haram Ørskog Sykkylven Stordal Side49

50 De nye strukturene? Robuste generalistkommuner: BA-områder, sentrerte, kompetente, bærekraftige, egenregi, nasjonal balanse Fleksible felleskommuner: Formell sammenkopling av kommune og fylkeskommune i byregioner og landskap/distrikt Harmonisering i regional stat: Færre og smalere fylkesmenn, nasjonal standardinndeling for beredskapsetater og kommuneorienterte statsetater Side50

51 Konklusjoner 1. Hvis dere er Sunnmøringer, vedta det og si det høyt 2. Kystorientering nordover gir størst utviklingspotensial 3. Tenkt kompetanse, ikke bare lokalisering 4. Utvid samarbeidet i prioritert retning 5. Søk deltakelse i Søre Sunnmøre Barnevern og vær på hugget i Søre Sunnmøre IKT 6. Forsk på lokale organisasjonsmodeller 7. Krev veiutløsning og infrastrukturstøtte 8. Vanylven har ikke tid til spill Side51

52 Neste skritt Reaktiv eller proaktiv strategi? På kort sikt Valg av geografisk hovedalternativ Ja til mer forpliktende samarbeid To trinns tilnærming til ny generalistkommune 1. Kald utredning 2. Varm utvikling av ny kommuneorganisasjon Strategi for regional utvikling og oppgaveløsning Side52

53 RS2/2014Kontrollutvalet-Møteprotokoll Side53