EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 6. juni 2008

Transkript

1 EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 6. juni 2008 Innholdsfortegnelse: -FINANSDEPARTEMENTET... 4 RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET... 4 Vedlegg IX Finansielle tjenester... 4 Kapittel II Banker og andre kredittinstitusjoner L 0048 og L 0049 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF og 2006/49/EF om endringer i kapitaldekningsregelverket (vedlegg IX kap II FIN gr1)... 4 Protokoll 30 om særlige bestemmelser om organiseringen av samarbeidet innen statistikk D 1578 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1578/2007/EF av 11. desember 2007 om Fellesskapets statistikkprogram for (prot 30 FIN)... 5 RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET... 7 Vedlegg IX Finansielle tjenester... 7 Kapittel II Banker og andre kredittinstitusjoner L 0018 Kommisjonsdirektiv 2007/18/EF av 27. mars 2007 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF med hensyn til utelukkelse og innlemmelse av visse institusjoner fra dets anvendelsesområde og behandlingen av eksponeringen mot multilaterale utviklingsbanker (vedlegg IX kap II FIN gr 2)... 7 Vedlegg XXI Statistikk R 1372 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1372/2007 av 23. oktober 2007 om endring av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftsundersøkelse i Fellesskapet (vedlegg XXI FIN) R 1392 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1392/2007 av 13. november 2007 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 når det gjelder overføring av tall fra nasjonalregnskapet (vedlegg XXI FIN) HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET D 1150 Europaparlaments- og rådsbeslutning 2007/1150/EF av 25. september 2007 om skiping av særprogrammet "Førebygging av og informasjon om narkotikabruk" for tidsrommet , som ein del av det overordna programmet "Grunnleggjande rettar og rettferd" (prot 31 HOD) D 1350 Europaparlaments- og rådsbeslutning 2007/1350/EF av 23. oktober 2007 om opprettelse av Fellesskapets andre handlingsprogram på området helse ( ) (prot 31 HOD) RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

2 Kapittel XII Næringsmidler L 0141 Kommisjonsdirektiv 2006/141/EF av 22. desember 2006 om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger til spedbarn og småbarn og om endring av direktiv 1999/21/EF (vedlegg II kap XII HOD) L 0062 Kommisjonsdirektiv 2007/62/EF av 4. oktober 2007 om endring av enkelte vedlegg til rådsdirektivene 86/362/EØF og 90/642/EØF når det gjelder grenseverdiene for bifenazat, petoksamid, pyrimetanil og rimsulfuron (vedlegg II kap XII HOD) L 0073 Kommisjonsdirektiv 2007/73/EF av 13. desember 2007 om endring av enkelte av vedleggene til rådsdirektivene 86/362/EØF og 90/642/EØF når det gjelder grenseverdier for acetamiprid, atrazin, deltametrin, imazalil, indoksakarb, pendimetalin, pymetrozin, pyraklostrobin, tiakloprid og trifloksystrobin (vedlegg II kap XII HOD) Kapittel XIII Legemidler R 1323 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1323/2007 av 12. november 2007 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse med hensyn til firokoksib (vedlegg II kap XIII HOD) R 1353 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1353/2007 av 12. november 2007 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse med hensyn til monensin, lasalocid og tylvalosin (vedlegg II kap XIII HOD) Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter D 0875 Kommisjonsvedtak 2007/875/EF av 18. desember 2007 om endring av europaparlaments- og rådsvedtak 2119/98/EF og vedtak 2000/96/EF med hensyn til smittsomme sykdommer oppført i disse vedtakene (prot 31 HOD) LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel III Plantesanitære forhold D 0852 Kommisjonsvedtak 2007/852/EF av 13. desember 2007 om endring av vedtak 2005/5/EF om sammenlignende EU-prøver og -analyser av frø og formeringsmateriale av Asparagus officinalis i henhold til rådsdirektiv 2002/55/EF (vedlegg I kap III LMD) D 0853 Kommisjonsvedtak 2007/853/EF av 13. desember 2007 om fortsettelsen i 2008 med de sammenlignende EU-prøver og -analyser av frø og formeringsmateriale av Asparagus officinalis i henhold til rådsdirektiv 2002/55/EF som ble påbegynt i 2005 (vedlegg I kap III LMD) MILJØVERNDEPARTEMENTET RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET Vedlegg XX Miljø Kapittel V Avfall R 1013 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006 av 14. juni 2006 om endring av rådsforordning (EF) nr. 259/93 om overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Det europeiske fellesskap (vedlegg XX kap V MD gr2)

3 -OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING Vedlegg IV Energi R 1775 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1775/2005 av 28. september 2005 om adgangsvilkår til gasstransmisjonsnettverk (vedlegg IV OED) SAMFERDSELSDEPARTEMENTET RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET Vedlegg XIII Transport Kapittel III Transport med jernbane D 0756 Kommisjonsvedtak 2007/756/EF av 9. november 2007 om vedtakelse av en felles spesifikasjon for det nasjonale kjøretøyregisteret fastsatt i artikkel 14 nr. 4 og 5 i direktiv 96/48/EF og 2001/16/EF (vedlegg XIII kap III SD) Kapittel VI Sivil luftfart R 1315 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1315/2007 av 8. november 2007 om krav til nasjonale tilsynsorganers utøvelse av tilsynsvirksomheten (vedlegg XIII kap VI SD gr2) R 0008 Kommisjonsforordning (EF) nr. 8/2008 av 11. desember 2007 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 med hensyn til felles tekniske krav og administrative framgangsmåter for kommersiell lufttransport (vedlegg XIII kap VI SD) R 0331 Kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2008 av 11. april 2008 om endring av forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet (vedlegg XIII kap VI SD) RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester D 0804 Kommisjonsbeslutning 2007/804/EF av 6. desember 2007 om endring av kommisjonsbeslutning 2002/627/EF om opprettelse av Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (vedlegg XI SD) Kapittel IV Transport på innlands vannvei R 0181 Kommisjonsforordning (EF) nr.181/2008 av 28. februar 2008 om fastsetjing av visse tiltak for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 718/1999 om ein kapasitetspolitikk for fellesskapsflåtane for å fremje transport på innlandsvassvegar (vedlegg XIII kap IV SD)

4 -FINANSDEPARTEMENTET RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET Vedlegg IX Finansielle tjenester Kapittel II Banker og andre kredittinstitusjoner L 0048 og L 0049 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF og 2006/49/EF om endringer i kapitaldekningsregelverket (vedlegg IX kap II FIN gr1) Det er vedtatt endringer i det konsoliderte bankdirektivet (2000/12/EF) og i CAD- direktivet (93/6/EØF) for å innføre et nytt rammeverk for beregning av kapitaldekningskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Endringsforslagene ble lagt frem av Kommisjonen 14. juli Endringsdirektivene ble vedtatt av Parlamentet 28.september 2005 og av Rådet 11. oktober Direktivene omtales samlet på grunn av nær sammenheng mellom de to direktivene. Hovedformålet med endringene er å modernisere det eksisterende regelverket for beregning av kapitaldekningskrav for å gjøre kravene mer risikosensitive. Kapitalkravet hver enkelt institusjon står overfor, skal samsvare bedre med den underliggende risiko i institusjonen. De to nye direktivene (2006/48/EF og 2006/49/EF) bygger på Baselkomiteens nye retningslinjer for beregning av kapitaldekning (Basel II), men er tilpasset spesifikke forhold i EU-markedet. Direktivene bygger på tre såkalte pilarer: Minstekrav til ansvarlig kapital (pilar 1) Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging (pilar 2) Opplysningskrav (pilar 3) Institusjonene skal etter nye nasjonale regler som oppfyller direktivene kunne beregne minstekravet for kredittrisiko (pilar 1) etter to alternative metoder; standardmetoden eller internratingmetoder (IRB-metoden). IRB-metoden skiller igjen mellom en grunnleggende og en avansert metode. Standardmetoden bygger i stor grad på gjeldende kapitaldekningsregelverk, mens IRB-metoden i større grad legger institusjonenes egne vurderinger av kredittrisiko til grunn. Utover det beregnede minimumskravet til ansvarlig kapital er alle institusjoner pålagt å ha en prosess for å vurdere sitt kapitalbehov i forhold til samlet risikoeksponering (pilar 2). Tilsynsmyndigheten skal vurdere disse prosessene, og myndighetenes mulighet til på individuell basis å stille kapitalkrav utover de kalkulerte kapitalkravene er utvidet i forhold til gjeldende regelverk. Det stilles videre krav til at institusjonene skal offentliggjøre informasjon (pilar 3) om blant annet kapitalforhold og risikoeksponering. Dette skal bidra til at markedet i større grad skal kunne vurdere risikoforhold og kapitalisering i institusjonene. Merknader I de nye kapitaldekningsreglene videreføres i hovedsak dagens definisjon av ansvarlig kapital og minstekravet om åtte prosent kapitaldekning, men beregningsgrunnlaget som den ansvarlige kapitalen skal stå i forhold til, endres. Nye bestemmelser om kredittrisiko skal i stor grad erstatte 4

5 de eksisterende, og det er også en del endringer i beregningsgrunnlaget for markedsrisiko. I tillegg innføres et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Direktivene inneholder en rekke valgmuligheter (unntak fra direktivets hovedregel) som gir rom for nasjonale tilpasninger. Nye nasjonale regler som oppfyller direktivbestemmelsene stiller store krav til institusjonene som har til hensikt å benytte de mer avanserte metodene det åpnes for. Krav om godkjenning av institusjonenes interne risikostyringsmodeller og risikobasert tilsyn generelt, krever videre endringer i tilsynsmetodikk, og ny og spesialisert kompetanse i Kredittilsynet. Norske banker har en relativt stor andel boliglån og andre lån til personmarkedet i sin portefølje. Slike lån vil få et lavere minstekrav til ansvarlig kapital etter de nye EU- reglene sammenlignet med vektingen etter gjeldende regler. Nivået på det samlede kravet til ansvarlig kapital for norske institusjoner vil imidlertid avhenge av de utfyllende forskriftene til lovbestemmelsene, og det vil uansett bli gitt overgangsregler som vil begrense reduksjonen i kapitalnivå de nærmeste årene. Fristen for gjennomføring av direktivene i nasjonal rett var 1. januar 2007, mens de mest avanserte metodene for beregning av kapitaldekningskravet for kredittrisiko og operasjonell risiko kan benyttes fra Norske myndigheter har sett det som viktig at norske finansinstitusjoner skal ha de samme rammevilkår som finansinstitusjoner i andre EØS-land, og har på bakgrunn av dette gjennomført nødvendige lov- og forskriftsregler på grunnlag av forventede EØSforpliktelser, selv om direktivene ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Lovregler som gir hjemmel til å gjennomføre EØS-regler som svarer til bestemmelser i EUdirektivene som ikke tidligere er gjennomført i norsk rett, ble vedtatt av Stortinget 30. juni Lovreglene inneholder generelle og overordnede bestemmelser om kapitaldekning. De mer detaljerte regler er fastsatt i forskrift.14. desember 2006 (kapitalkravforskriften) Forskriften inneholder i all hovedsak nærmere regler for å beregne kapitalkravene under pilar I. Forskriften og lov vedtatt 30. juni 2006 trådte i kraft 1. januar Protokoll 30 om særlige bestemmelser om organiseringen av samarbeidet innen statistikk D 1578 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1578/2007/EF av 11. desember 2007 om Fellesskapets statistikkprogram for (prot 30 FIN) Formålet med forslaget er å fastsette et omfattende strategisk program for den offisielle fellesskapsstatistikken. Programmet er en videreføring av dagens statikkprogram for , og omfatter en plan for utarbeidelse og levering av produkter og tjenester til brukerne av statistikk, kvalitetsforbedring av statistikken og den videre utvikling av det europeisk statistiske system (EES det fellesskap som omfatter Eurostat, de nasjonale statistikkbyråene og andre nasjonale myndigheter som er ansvarlig for utarbeidelse og formidling av europeisk statistikk). Merknader Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Statistikkprogrammet har en finansiell ramme på ca 275 millioner euro for hele femårsperioden. Dette innebærer en gradvis vekst i budsjettet for statistikkproduksjon i 5

6 Kommisjonen (Eurostat), noe som vil ha en direkte konsekvens for Norges økonomiske forpliktelser. Som ved tidligere deltakelse i statistikkprogrammet innebærer forpliktelsen at EØS/EFTA-statene skal bidra med 75 prosent av sin forholdsmessige andel av statistikkprogrammets operasjonelle budsjett. Norges bidrag er beregnet til gjennomsnittlig kr 7,4 millioner per år, men med et lavere bidrag i begynnelsen av perioden. Økningen antas å være på gjennomsnittlig ca 2 prosent per år i løpet av femårsperioden. Som tidligere er Norge i henhold til protokoll 30 også forpliktet til å bidra til dekning av de administrative kostnadene Eurostat har som følge av EØS/EFTA-statenes deltakelse i statistikksamarbeidet. Dette er beregnet til i underkant av kr. 4 millioner per år. I tillegg kommer at Norge i henhold til protokoll 30 fortsatt skal bidra til dekning av de ekstra kostnadene Eurostat har i forbindelse med innsamling og spredning av data for EØS/EFTAstatene. Dette bidraget vil i hovedsak dekkes ved å tilby Eurostat fire nasjonale eksperter. Utgiftene forbundet med ekspertordningen er anslått til ca kr. 3,5 millioner per år, men med en mulig økning på grunn av økte lønnskostnader. Norges samlede bidrag for deltakelse i det nye statistikkprogrammet vil for 2008 øke noe i forhold til bidraget i de siste årene av forrige statistikkprogram. Det samlede bidraget i 2007 var rundt kr. 11 millioner. Dette var noe lavere enn forventet på grunn av flere vakanser knyttet til ekspertstillingene i Eurostat. For å følge opp programmet fra norsk side vil det i tillegg årlig bli brukt rundt kr. 1,6 millioner til reiser og rundt kr. 12 millioner til spesielle utviklingsprosjekter i Statistisk sentralbyrå. Utgiftene til deltakelse i programmet for perioden blir dekket over budsjettet til Statistisk sentralbyrå (kap. 1620). Forslaget antas ikke å ha større administrative konsekvenser utover de tilpasninger som må gjøres i protokoll 30. Deltakelse i programmet innebærer økonomiske forpliktelser for Norge over flere år. Stortingets samtykke til deltakelse i beslutning i EØS-komiteen er derfor nødvendig, jf. Grunnloven 26. annet ledd. For å unngå at Norge forsinker iverksettelse av beslutningen, og for å gjøre det mulig for EØS/EFTA-statene formelt å delta i programmet så raskt som mulig i 2008, er det fremmet en proposisjon for Stortinget om forhåndssamtykke før EØS-komiteen treffer sin beslutning (St.prp nr. 50 ( ). Programmet har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner det EØS-relevant og akseptabelt. 6

7 RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET Vedlegg IX Finansielle tjenester Kapittel II Banker og andre kredittinstitusjoner L 0018 Kommisjonsdirektiv 2007/18/EF av 27. mars 2007 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF med hensyn til utelukkelse og innlemmelse av visse institusjoner fra dets anvendelsesområde og behandlingen av eksponeringen mot multilaterale utviklingsbanker (vedlegg IX kap II FIN gr 2) Direktivet om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF med hensyn til utelukkelse og innlemmelse av visse institusjoner fra dets anvendelsesområde og behandlingen av eksponeringen mot multilaterale utviklingsbanker ble vedtatt 27. mars Direktivet medfører, etter anmodning fra danske myndigheter, utelukkelse av et dansk foretak fra anvendelsesområdet for multilaterale utviklingsbanker (Dansk Landbruks Realkreditfond). Videre inkluderer direktivet to nye foretak under definisjonen av multilaterale utviklingsbanker, med risikovekting 0%. Dette gjelder International Finance Facility for Immunisation og Islamic Development Bank Merknader Begrepet Multilaterale Utviklingsbanker benyttes i direktiv 2006/48/EF i forbindelse med reglene om risikovekting og begrensning av kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks engasjementer ved beregningen av institusjonenes kapitaldekning. Direktivets regler om risikovekting er gjennomført i norsk lovgivning ved 14. desember 2006 nr.1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften), kapittel 5. Forskriftens 5-4 regulerer risikovekting av multilaterale utviklingsbanker, der banker med risikovekting på 0 % er eksplisitt listet opp i forskriften. EØS-regler som svarer til direktiv 2007/18/EF vil medføre tillegg til denne listen, som forutsetter forskriftsendring. Finansdepartementet og Kredittilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Vedlegg XXI Statistikk R 1372 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1372/2007 av 23. oktober 2007 om endring av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftsundersøkelse i Fellesskapet (vedlegg XXI FIN) Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 577/98 om arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Det fastsettes en endring slik at variabellisten for undersøkelsen skal utvides med "lønn i hovedjobben". Dette blir en obligatorisk variabel. Samtidig fjerner man en mer omfattende, men frivillig variabel om inntekt. Forordningen fastslår at man godtar data om lønn fra administrative registre og at man i slike tilfeller kan rapportere data innen 18 måneder og ikke innen de tidsfristene som ellers gjelder. 7

8 Merknader Statistisk sentralbyrå har deltatt i forberedelsene på flere måter. Statistisk sentralbyrå har deltatt på møte i Working group for Labour Market Statistics og videre gjennomført et utviklingsprosjekt med EU-støtte, for å teste ut bruk av data fra administrative registre. Med bruk av administrative data vil utgiftene bli relativt beskjedne, og kan håndteres innen Statistisk sentralbyrås ordinære budsjettramme. Forordningen har ingen administrative konsekvenser. Statistisk sentralbyrå har argumentert for at man kan bruke data fra administrative registre. Statistisk sentralbyrå mener dette kan gi data av minst like god kvalitet og i tillegg får man lavere oppgavebyrde. Statistisk sentralbyrå finner derfor forordningen EØS-relevant og akseptabel R 1392 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1392/2007 av 13. november 2007 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 når det gjelder overføring av tall fra nasjonalregnskapet (vedlegg XXI FIN) Formålet med forordningen er å revidere rapporteringsprogrammet for nasjonalregnskapstall innenfor rammen av ESA95 til EU/Eurostat. Det opprinnelige rapporteringsprogrammet er blitt 10 år gammelt og i løpet av den tiden har politiske prioriteringer og brukerbehov endret seg etter skiftende trekk i økonomien. Gjennomgang av programmet startet i 2003, viktige brukere av nasjonalregnskapstall ble kontaktet og nasjonalregnskapsmiljøet ble konsultert om hvilke muligheter som var til stede. Ut av prosessen med å finne en rimelig balanse mellom nye brukerbehov og tekniske beskrankninger med å frambringe nye tall, ble resultatet et forslag som skulle avløse vedlegg B i ESA95-forordningen fra 1996 (rådsforordning nr. 2223/96). Forordningen integrerer fortsatt ikke all overføring av data til ESA 95. Flere tabeller blir fortsatt overført basert på separate rettsregler (kommisjonsforordning nr. 264/2000 (tabell 25), europaparlaments- og rådsforordning nr. 501/204 (tabell 27), rådsforordning nr. 1222/2004 (tabell 28) og europaparlaments- og rådsforordning nr.1161/2005 (tabell 8). Merknader Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Rettsakten vil trolig bli gjennomført i forskrift til statistikkloven. Tre Eurostat-arbeidsgrupper har vært involvert på områdene nasjonalregnskap, finansregnskap og regionalstatistikk, ved siden av å ha blitt behandlet på høyere hold i CMFB-komiteen og SPC (Statistical Programme Committee). Forordningen vil gi bedre tilgjengelighet til nasjonalregnskapsdata, som også vil bedre kvaliteten på nasjonalregnskapsdata på europeisk nivå og dermed føre til positiv virkning på økonomiske og sosiale data i sin alminnelighet. Det understrekes også at det reviderte publiseringsprogrammet er et ledd i det generelle arbeidet med å harmonisere nasjonalregnskapet internasjonalt. Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå som finner den EØS-relevant og akseptabel. Det er fra norsk side fremmet krav om unntak/overgangsordninger for spesifikke poster og tabeller etter mønster av hva som i henhold til forordningen er godtatt for andre land. Rettsakten har svært beskjedne økonomiske og administrative konsekvenser. 8

9 9

10 -HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET D 1150 Europaparlaments- og rådsbeslutning 2007/1150/EF av 25. september 2007 om skiping av særprogrammet "Førebygging av og informasjon om narkotikabruk" for tidsrommet , som ein del av det overordna programmet "Grunnleggjande rettar og rettferd" (prot 31 HOD) Programmet trådte i kraft i EU 1. oktober 2007 og skal gi støtte til prosjekter i henhold til kunngjøring (calls for proposals). En programkomité med representanter for de deltakende landene skal utarbeide årlige arbeidsprogrammer. Beløpene det kan søkes om, vil bli spesifisert i de årlige arbeidsprogrammene. Kommisjonen skal sørge for kontinuerlig evaluering av programmet og overholdelse av retningslinjene. Målet med programmet er å forebygge og å redusere avhengighet og skadevirkninger ved bruk av narkotiske stoffer. A. Det tas sikte på at programmet, innenfor rammen av de midler som EU har til rådighet, skal bidra til å utvikle en politikk som i særdeleshet legger vekt på å beskytte folkehelsen. Det er lagt til grunn at det utvikles nettverk på tvers av faggrensene. Det skal settes søkelys på de helsemessige og sosiale problemer som narkotikabruk fører med seg. Det legges vekt på en åpen dialog for en bedre forståelse av hva narkotikaproblematikk dreier seg om. B. Det legges opp til å engasjere frivillige organisasjoner i å utvikle og gjennomføre EUs narkotikastrategi og handlingsplaner. Kommisjonen ønsker å bedre dialogen med det sivile samfunn hva angår EUs narkotikapolitikk. Dette passer godt med norske holdninger. I den forbindelse har Kommisjonen utarbeidet en grønnbok for for å konsultere The Sivil Society in the Drugs Field". I grønnboken gis det uttrykk for at en videre positiv utvikling for EU er er avhengig en dialog med det sivile samfunnet. C. Programmet skal bidra til å styre, gjennomføre og evaluere definerte tiltak i EUs strategiplaner frem til 2012 (Drugs Action Plan og ). Programmet retter seg mot alle sammenslutninger/miljøer som direkte eller indirekte er engasjert i narkotikaproblematikken. Ungdom, utsatte og sårbare grupper, så vel som deres nærområder, er definert som risikogrupper. Av andre aktuelle målgrupper nevnes undervisningspersonell, sosialarbeidere, nasjonale og lokale myndigheter, helsepersonell, juridisk personell, frivillige organisasjoner, fagforeninger og religiøse samfunn. Man vil etterstrebe synergieffekter med andre programmer som har relevans i forhold til narkotikaproblematikken, som for eksempel EUs 7. rammeprogram for forskning. Det vil bli sørget for sammenheng med arbeidet til EMCDDA (Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk), særlig med tanke på tilgjengelig informasjon og statistikk. Programmet vil gi støtte til innsamling, utvikling og spredning av data, statistikk og forskning, opinionsundersøkelser, utarbeidelse av indikatorer og felles metodevalg. Programmet skal støtte seminarer, konferanser og ekspertmøter, vedlikehold av web-sider og tiltak for å gjøre foreliggende informasjonsmateriell kjent for allmennheten. Programmet vil gi støtte til nettverk av nasjonale eksperter som analyserer, styrer og evaluerer tiltak. 10

11 Overnasjonale prosjekter av europeisk interesse med minst tre deltakende stater, vil få støtte etter retningslinjene i de årlige handlingsprogrammene. Programmet vil også støtte frivillige (ikkestatlige) organisasjoner og sammenslutninger som arbeider for felles europeiske interesser, og som har sammenfallende målsetninger med de årlige handlingsprogrammene. Merknader Programmet "Drugs Prevention and Information" for perioden 1. januar desember 2013 er del av et større program, General Programme "Fundamentqal Rights and Justice". Programmet er forankret i Generaldirektoratet for justis, frihet og rettferdighet (DG JLS), og har et totalt budsjett på euro 21 millioner. EFTA-landene er invitert til å delta i programmet, som har status som EØS-relevant. I Kommisjonens budsjett for 2007, ny post "180703", utgjør det samlede beløpet (en) 1 million Euro. For år 2013 er dette beløpet steget til 3.4 millioner euro. Norske årlige utgifter for deltakelse i programmet fra 2008 er stipulert til ca kroner. Det har til nå ikke vært så mange muligheter for norsk deltakelse i den delen av EUs narkotikasamarbeid som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. Deltakelse i dette programmet vil derfor gi departementet og norske miljøer en ny og bedre anledning for inntak til denne delen av EUs narkotikasamarbeid, som har vært savnet. Foruten EFTA-land som er knyttet til EØS-avtalen, er de aktuelle søkerlandene og landene på vest-balkan med gjeldende protokoller med EU, invitert til å delta i programmet. For å unngå at Norge forsinker iverksettingen av deltakelsen i programmet, er Stortingets samtykke til deltakelse i programmet innhentet på forhånd, jf. St.prp. nr. 35 ( ), som Stortinget ga sitt samtykke til 8. mai Helse- og omsorgsdepartementet har oversendt EUs beskrivelse av programmet til Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) for merknader til det faglige innholdet i programmet. SIRUS er positiv til norsk deltakelse i programmet: "Norge kan ha utbytte både økonomisk, faglig og fagpolitisk idet norske tiltak kan inngå i europeiske prosjekter på alkohol/narkotikaområdet og få økonomisk støtte fra programmet. Norge kan også starte egne prosjekter og få finansiell hjelp til det." Departementet anser i tillegg at deltagelse i programmet vil være nyttig også med tanke på å kunne ta del i det faglige nettverket programmet vil skape. Saken er behandlet i Spesialutvalget for helse, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel D 1350 Europaparlaments- og rådsbeslutning 2007/1350/EF av 23. oktober 2007 om opprettelse av Fellesskapets andre handlingsprogram på området helse ( ) (prot 31 HOD) EU-programmet for helse ( ) ble formelt vedtatt i EU ved parlaments- og rådsvedtak av 23. oktober Helseprogrammet ( ) er en videreføring av EUs folkehelseprogram ( ). Det totale budsjettet til det nye helseprogrammet ligger på 365,6 millioner euro. Deler av budsjettet er allerede brukt i 2007, slik at beløpet som gjenstår nå er 321,5 millioner euro 11

12 over seks år. Det vil si om lag 53,5 millioner euro per år. Programmet har fokus på tre hovedområder: 1. helseberedskap, 2. helsefremmende arbeid, inkludert reduksjon av sosiale helseforskjeller og 3. helseopplysning. Under punkt 1 faller å beskytte borgerne mot helsetrusler og bedre borgernes sikkerhet. Under punkt 2 faller å bidra til sunn, aktiv aldring og å fremme en sunnere livsstil ved å bekjempe helsedeterminanter. Under punkt 3 faller utveksling av kunnskap og "best pracitice" og å samle, analysere og spre helseinformasjon. Programmet skal gi støtte til prosjekter i henhold til kunngjøring (calls for proposals). Det er allerede under dagens program opprettet en programkomité med representanter for de deltakende landene, som skal utarbeide årlige arbeidsprogrammer. Den eksisterende programkomiteen vil videreføres. Norge deltar i programkomiteen som observatør. Prioriterte mål vil årlig bli identifisert i arbeidsprogrammet for å bidra til at programmet bruker midlene på noen få prioriterte tiltak tilpasset politisk kontekst og behov som måtte oppstå. Den operasjonelle driften av programmet er lagt til et eget byrå; Public Health Executive Agency (PHEA). Merknader For deltakelsen i dagens folkehelseprogram ( ) er Norges totale økonomiske forpliktelse på om lag 60 millioner kroner over seks år. Ved deltakelse i EUs nye helseprogram ( ) vil de økonomiske utgiftene for Norge utgjøre om lag 65 millioner kroner fordelt på seks år. Dette vil gi en gjennomsnittlig kostnad på om lag 11 millioner kroner per år. I 2007 var det totalt 63 prosjekter som ble godkjent for programstøtte. Norske organisasjoner og institusjoner deltar i 13 av disse. I 2006 var tallet på norske prosjektdeltakere 17. For å unngå at Norge forsinker iverksettingen av deltakelsen i programmet, er Stortingets samtykke til deltakelse i programmet innhentet på forhånd, jf. St.prp. nr. 36 ( ), som Stortinget ga sitt samtykke til 8. mai Saken har vært behandlet i Spesialutvalget for helse, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 12

13 RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel XII Næringsmidler L 0141 Kommisjonsdirektiv 2006/141/EF av 22. desember 2006 om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger til spedbarn og småbarn og om endring av direktiv 1999/21/EF (vedlegg II kap XII HOD) Rettsakten bygger på en rapport utarbeidet og publisert av EUs vitenskapskomite i 2003 (Report of the SCF on the revision of Essential Requirements of Infant Formulae and Follow-on Formulae - adopted 4 April 2003). Rettsakten gir detaljerte krav til innhold, sammensetning, merking og markedsføring av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger beregnet til friske sped- og småbarn. Definisjonen av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger er noe modifisert fra gjeldende forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger som implementerer dir. 91/321/EØF med tilhørende endringer. Det spesifiseres ikke lenger at morsmelkerstatning alene skal dekke spedbarns ernæringsmessige behov i deres første fire til seks levemåneder, men at morsmelkerstatning alene skal dekke spedbarns ernæringsmessige behov i de første månedene i livet og frem til introduksjonen av fast føde. Definisjonen av tilskuddsblandinger er modifisert tilsvarende. For morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger er det gitt minimums- og maksimumsgrenser for innhold av de fleste næringsstoffene. Omregningsfaktoren for protein er endret til 6,25 for både kumelk- og soyaprotein. I stedet for å bruke kasein som referanseprotein, benyttes morsmelk. Grenseverdiene for rester av plantevernmidler er ikke endret fra nåværende krav, men disse bestemmelsene vil nå måtte inkluderes i forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Tidligere var disse bestemmelsene inkludert i forskrift 21. desember 1993 nr om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler. Det er innført en del begrensninger på markedsføring av morsmelkerstatning. Det er få endringer i disse bestemmelsene. Likevel vil dette innebære en endring fra gjeldende norsk regelverk. Da nåværende direktiv ble innlemmet i norske regelverk var det ikke hjemmel i Næringsmiddelloven til å inkluderer disse bestemmelsene. Matloven gir imidlertid mulighet til å inkludere de aktuelle bestemmelsene. Det er innført meldeplikt på morsmelkerstatning. Meldeplikten er imidlertid allerede innført som en særnorsk regel i gjeldende forskrift og vil følgelig ikke innebære en endring i vårt regelverk. Ernærings- og helsepåstander på morsmelkerstatning skal kun benyttes i samsvar med krav gitt i direktivet. EUs forordning nr. 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander vil gjelde for tilskuddsblandinger. Det er tatt inn et nytt vedlegg i direktivet som regulerer morsmelkerstatning basert på delvis hydrolysert protein med et proteininnhold under 0,56 g/100 kcal. Vedlegget er tatt inn på bakgrunn av en evaluering foretatt av EFSA. Dette vedlegget er i tillegg vedtatt som en forordning, jf. kommisjonsforordning nr. 1609/2006, som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØSkomiteens beslutning nr. 141/2007 av 27. april Denne vil innlemmes i norsk rett på selvstendig grunnlag. 13

14 Merknader Gjeldende forskrifter på området er forskrift 11. okt nr om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger og forskrift 21. des nr om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler. Direktivene om rester av plantevernmidler har vært til revidering i EU, og er erstattet av en forordning. I denne forordningen er verken morsmelkerstatning/tilskuddsblandinger eller barnemat inkludert slik at disse kravene nå må inkluderes i henholdsvis morsmelkerstatningsforskriften og barnematforskriften. Rettsakten krever også endring av forskrift 8. nov nr om næringsmidler til spesielle medisinske formål hva gjelder innholdet av mangan. Øvre grense for innhold av mangan i produkter beregnet til spedbarn er senket fra 200 til 100 mikrogram/100 kcal. Samtidig er det gitt en utvidet overgangsperiode for morsmelkerstatning som er klassifisert som medisinske næringsmidler hva gjelder krav til innhold av protein. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert, har gitt sin tilslutning L 0062 Kommisjonsdirektiv 2007/62/EF av 4. oktober 2007 om endring av enkelte vedlegg til rådsdirektivene 86/362/EØF og 90/642/EØF når det gjelder grenseverdiene for bifenazat, petoksamid, pyrimetanil og rimsulfuron (vedlegg II kap XII HOD) Rettsakten fastsetter enkelte maksimumsgrenseverdier for stoffene bifenazat, petoksamid, pyrimetanil og rimsulfuron i næringsmidler. Bakgrunnen er at disse stoffene har blitt godkjent på fellesskapsnivå for bruk i EU (inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF). Det er et krav for slik godkjenning at det skal foreligge informasjon og data i forhold til foreslått bruk av stoffene og at det fastsettes grenseverdier hvis den medfører rester i næringsmidler. Slik informasjon har vært tilgjengelig fra enkelte medlemsstater som har hatt stoffene i bruk på sitt område tidligere og som har hatt nasjonale grenseverdier. Denne informasjonen har blitt vurdert og funnet tilstrekkelig til at det kunne fastsettes enkelte grenseverdier på fellesskapsnivå. Kommisjonens vurderinger som ligger til grunn for inkludering i vedlegg I fastsetter ADI (akseptabelt daglig inntak) og hvis nødvendig ARfD (akutt referansedose) for disse stoffene. Forbrukernes eksponering via næringsmidler som kan inneholde rester er vurdert i henhold til EUs prosedyrer, som er de samme som Codex sine. Det har også blitt tatt hensyn til WHO'guidelines. Det er konkludert med at de foreslåtte maksimumsgrenseverdiene ikke vil føre til overskridelser av verken ADI eller ARfD. For å beskytte forbrukerne mot eksponering som skyldes ulovlig bruk av plantevernmidler, er det satt midlertidige grenseverdier på deteksjonsgrensen for de relevante næringsmiddel/pesticidkombinasjonene. Fastsettelsen av slike verdier på fellesskapsnivå forhindrer imidlertid ikke at medlemsstatene kan etablere midlertidige grenseverdier på sitt territorium for disse stoffene for en periode på 4 år. Deretter blir Fellesskapets midlertidige grenseverdier gjort gjeldende med mindre det innen den tid foreligger informasjon som tilsier at disse bør endres. 14

15 Merknader Rettsakten krever endringer i forskrift 21. desember 1993 nr om rester av plantevernmidler i næringsmidler. Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barneog likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel L 0073 Kommisjonsdirektiv 2007/73/EF av 13. desember 2007 om endring av enkelte av vedleggene til rådsdirektivene 86/362/EØF og 90/642/EØF når det gjelder grenseverdier for acetamiprid, atrazin, deltametrin, imazalil, indoksakarb, pendimetalin, pymetrozin, pyraklostrobin, tiakloprid og trifloksystrobin (vedlegg II kap XII HOD) Rettsaktene endrer en del av maksimumsgrenseverdiene for stoffene acetamiprid, atrazin, deltametrin, imazalil, indoksakarb, pendimetalin, pymetrozin, pyraklostrobin, tiakloprid og trifloksystrobin i næringsmidler. For atrazin var gjeldende grenseverdier satt midlertidig i påvente av mer data. Det er nå funnet nødvendig å få gjort flere forsøk for å generere data. Den midlertidige statusen for grenseverdiene forlenges derfor. Når det gjelder imazalil har Kommisjonen mottatt ønske fra en medlemstat om å revurdere sine nasjonale grenseverdier pga bekymringer for forbrukernes inntak. Det ble derfor foreslått å revurdere grenseverdiene på fellesskapsnivå. For de øvrige stoffene er det ny eller endret bruk som er årsaken til at grenseverdiene er revurdert. Forbrukernes langtidseksponering for stoffene via næringsmidler som kan inneholde rester er vurdert i henhold til EUs prosedyrer og praksis for dette. Det er også tatt hensyn til WHO guidelines. Konklusjonen er at de foreslåtte grenseverdiene ikke vil overskride akseptabelt daglig inntak (ADI). For acetamiprid, deltametrin, indoksakarb, pymetrozin, pyraklostrobin og tiakloprid har det blitt satt akutt referansedose (ARfD). Den aktutte eksponeringen av forbrukene via hvert enkelt næringsmidler som kan inneholde rester er vurdert i henhold til EU's prosedyrer og praksis. Det er tatt hensyn til WHO's guidelines og den vitenskapelig komiteen for planters (SCP) mening. Grenseverdiene er satt slik at ARfD ikke overskrides. For de øvrige stoffene er det ikke nødvendig å sette ARfD og derfor er ikke korttidseksponeringen vurdert. Når godkjent bruk av plantevernmidler ikke fører til påviselige rester i næringsmidler, det ikke er noen godkjent bruk eller det ikke finnes nødvendige data for å sette grenseverdier, settes grenseverdiene på den analytiske bestemmelsesgrensen. Fastsettelse eller endringer i midlertidige grenseverdier på fellesskapsnivå er ikke til hinder for at medlemsstatene kan sette imidlertidige grenseverdier for acetamiprid, indoksakarb, pyraklostrobin, tiakloprid og trifloksystrobin for en periode på 4 år. Deretter blir fellesskapets grenseverdier gjeldende. 15

16 Merknader Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôr. Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for næringsmidler der Helse-og omsorgsdepartentet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Kapittel XIII Legemidler R 1323 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1323/2007 av 12. november 2007 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse med hensyn til firokoksib (vedlegg II kap XIII HOD) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1323/2007 omhandler firokoksib som er et ikke-steroid antiinflammatorisk middel med smertestillende og febernedsettende effekt. Firekoksib var tidligere oppført med en midlertidig MRL - verdi på vedlegg III for hest (muskel, fett, lever og nyrer). Mer data er fremskaffet, og MRL-verdiene er fastsatt for hest (muskel, fett, lever og nyre). Stoffet er nå overført til vedlegg I. Merknader Rettsakten krever endring av forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse. Den har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Rettsakten har vært på høring hos Statens legemiddelverk, Den Norske veterinærforening, Kjøttbransjens landsforening, Landbrukssamvirkets felleskontor, Fagsenteret for fjørfe, Fiskeri- og havbruksforeningens landsforening, Tine, Helsetjenesten for svin og Norges veterinærhøgskole. Mattilsynet har ikke mottatt noen merknader til rettsakten. Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 16

17 32007 R 1353 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1353/2007 av 12. november 2007 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse med hensyn til monensin, lasalocid og tylvalosin (vedlegg II kap XIII HOD) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1353/2007 omhandler: Monensin som er et antibiotikum og koksidiostatika (fôrtilsetningsstoff som er ment til å drepe eller hindre vekst av encellede organismer) som hører inn under gruppen ionoforer. MRL- verdier for Monensin er inkludert i vedlegg I for storfe (muskel, fett, lever, nyre og melk). Lasalocid som også er et koksidiostatika har til nå vært oppført på vedlegg I for fjørfe (muskel, skinn, fett, lever og nyrer) og vedlegg III for fjørfe som legger egg til humant konsum. Nye data er fremlagt og det er besluttet at lasalocid for fjørfe som produserer egg til humant konsum skal inkluderes på vedlegg I og fjernes fra vedlegg III da det er fastsatt en MRL verdi for egg. Tylvalosin er et antibiotikum i gruppen makrolider. Stoffet er idag oppført på vedlegg I for svin og fjørfe med navnet acetylisovaleryltylosin. Navnet på det aktive stoffet er nå endret til tylvalosin. Merknader Rettsakten krever endring av forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse. Den har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Rettsakten har vært på høring hos Statens legemiddelverk, Den Norske veterinærforening, kjøttbransjens landsforening, Landbrukssamvirkets felleskontor, fagsenteret for fjørfe, fiskeri og havbruksforeningens landsforening, Tine, Helsetjenesten for svin og Norges veterinærhøgskole. Mattilsynet har mottatt noen merknader til rettsakten. Fjørfenæringen skriver at det vil være fornuftig at lasalocid blir oppført på vedlegg I også for eggleggende fjørfe. Helsetjenesten for svin bemerker at tylvalosin ikke er registrert i Norge, men at de vurderer å be firma om å vurdere dette da det er fint å ha et alternativ til tiamutin. Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter D 0875 Kommisjonsvedtak 2007/875/EF av 18. desember 2007 om endring av europaparlaments- og rådsvedtak 2119/98/EF og vedtak 2000/96/EF med hensyn til smittsomme sykdommer oppført i disse vedtakene (prot 31 HOD) Rettsakten har som formål å inkorporere i en tidligere rettsakt det forhold at nye smittsomme sykdommer er dukket opp som kan påvirke folkehelsen i Europa. I denne sammenheng gjelder dette spesielt Severe Acute Respiratory Syndrome (SARS), fugleinfluensa og West Nile virusinfeksjon. 17

18 Et annet forhold er ønsket om å harmonisere rettsakten med det nye internasjonale helsereglementet (IHR) som trådte i kraft 16. juni Merknader Inkorporeringen av henholdsvis SARS, fugleinfluensa og West Nile virusinfeksjon er kun en oppdatering av gjeldende rettsakt. Listen over sykdommer som for tiden meldes i det norske meldesystemet MSIS er ikke helt identisk med den listen som brukes i EU. Dette gjelder også en rekke EU-land. En oppdatering av den norske listen kan være aktuelt. Dette får ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Den såkalte IHR-forskriften er gjeldende i Norge fra Det er i den sammenheng nødvendig å revidere forskriften, herunder å vurdere anvendelse for Svalbard samt vurdere og å foreslå evt. lovendringer knyttet til gjennomføring av IHR-forskriften: B-hendelser (Smittevernloven), A- og C-hendelser. Dette arbeidet er pågående. Det er imidlertid ikke behov for lovendringer for å gjennomføre kommisjonsvedtak 2007/875/EF. Rettsakten er behandlet i EØS-spesialutvalget for helse, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Helse- og omsorgsdeaprtementet, Justis- og politidepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Sepesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 18

19 -LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel III Plantesanitære forhold D 0852 Kommisjonsvedtak 2007/852/EF av 13. desember 2007 om endring av vedtak 2005/5/EF om sammenlignende EU-prøver og -analyser av frø og formeringsmateriale av Asparagus officinalis i henhold til rådsdirektiv 2002/55/EF (vedlegg I kap III LMD) Rettsakten fastsetter en endring i kommisjonsvedtak 2005/5/EF om sammenlignende prøver og analyser i EU-landene av frø og formeringsmateriale av Asparagus officinalis L. (asparges) som ble påbegynt i 2005, og som opprinnelig skulle fortsette tom Endringen går ut på at forsøksserien skal avsluttes allerede i Årsaken er at forsøkene har gått raskere fram enn forventet, og at de nødvendige observasjoner vil kunne avsluttes allerede dette året. Nedkortingen i tid innebærer at de totale kostnader til forsøksserien vil bli noe redusert. Merknader Aktuelt regelverk er forskrift 13. september 1999 nr om såvarer. De enkelte medlemsland deltar vanligvis i slike sammenlignende forsøksserier for de artene som det normalt produseres og omsettes såvarer og/eller formeringsmateriale av i de respektive land. Norge pleier å delta med prøver av såvarer og formeringsmateriale til slike forsøk for arter som er aktuelle for slik produksjon i Norge. Denne rettsakten, og dermed prøveserien, gjelder imidlertid kun for asparges. Asparges er en art som det ikke foregår kommersiell produksjon av frø eller formeringsmateriale av her i landet. Nedkortingen av prøveperioden er derfor uten betydning for Norge. Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Rettsakten er vurdert å være uten betydning for Norge, og den får dermed heller ingen administrative eller økonomiske konsekvenser her i landet. Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØSrelevant og akseptabel. Som nevnt er rettsakten vurdert å være uten betydning for såvarebransjen og andre aktører. Synspunkter fra disse er derfor ikke innhentet. 19

20 32007 D 0853 Kommisjonsvedtak 2007/853/EF av 13. desember 2007 om fortsettelsen i 2008 med de sammenlignende EU-prøver og -analyser av frø og formeringsmateriale av Asparagus officinalis i henhold til rådsdirektiv 2002/55/EF som ble påbegynt i 2005 (vedlegg I kap III LMD) Rettsakten fastsetter at en serie med sammenlignende prøver og analyser i EU-landene av frø og formeringsmateriale av Asparagus officinalis L. (asparges) som ble påbegynt i 2005, skal videreføres i Denne prøve- og analyseserien ble opprinnelig fastsatt ved kommisjonsvedtak 2005/5/EF, og prøver og analyser skal fortsette i samsvar med denne. Merknader Aktuelt regelverk er forskrift 13. september 1999 nr om såvarer. De enkelte medlemsland deltar vanligvis i slike sammenlignende forsøksserier for de artene som det normalt produseres og omsettes såvarer og/eller formeringsmateriale av i de respektive land. Mattilsynet ser det som hensiktsmessig at Norge deltar med prøver av såvarer og formeringsmateriale til slike forsøk, og Norge pleier derfor å være med i forsøksopplegget for arter som er aktuelle for såvareproduksjon i Norge. Denne rettsakten, og dermed prøveserien, gjelder imidlertid kun for asparges. Asparges er en art som det ikke foregår kommersiell produksjon av frø eller formeringsmateriale av her i landet. Det er derfor ikke aktuelt for Norge å delta i denne forsøksserien. Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Rettsakten er vurdert å være uten betydning for Norge, og den får dermed heller ingen administrative eller økonomiske konsekvenser her i landet. Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØSrelevant og akseptabel. Som nevnt er rettsakten vurdert å være uten betydning for såvarebransjen og andre aktører. Synspunkter fra disse er derfor ikke innhentet. 20