Ledelse i utdanningssektoren. Trøndelagskonferansen Per Tronsmo, Utdanningsdirektoratet

Transkript

1 Ledelse i utdanningssektoren Trøndelagskonferansen Per Tronsmo, Utdanningsdirektoratet

2 Hva kjennetegner sektoren? Den norske konteksten Hva er de største utfordringene i sektoren? Vårt syn på ledelse Våre initiativ og aktiviteter Statens rolle Mulige nye initiativ

3 Hva kjennetegner sektoren? Lidenskap!

4 Den norske konteksten Tradisjonelt har det vært liten oppmerksomhet om ledelse

5 I Norge har vi tradisjonelt hatt et ambivalent forhold til autoriteter

6 Kjerringa mot strømmen I denne tid da frihet aktes lite, kan det for nordmenn være godt å vite at vi har fostret her på hjemlig mark en frihetshelgen, større enn Jeanne d Arc. Hun var av dem hvis nese det var ben i, for hun var født prinsipielt uenig Hun har - fordi hun var så vrang og vrien- fått evig liv i folkepoesien

7 Og sjelden var en dame som fikk plass i et eventyr, så eventyrlig trassig! Hun lot seg ikke engang overmanne da hun ble holdt med hodet under vannet Da var det bare stemmen vannet kvalte For hun stakk hånden opp. Og hånden talte! To fingre dannet klippende en saks. Så drev hun oppover som en laks.

8 Og over fossen lå hun samme aften i suveren protest mot tyngdekraften! Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del av det vi kaller Norges folkesjel. Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen. Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne. Det beste av oss er i slekt med henne. Andre Bjerke

9 Den norske konteksten Tradisjonelt har det vært liten oppmerksomhet om ledelse Sterk fagforening

10 Behov for ledelse Kan man tenke seg et symfoniorkester uten dirigent og konsertmester? et teaterstykke uten regissør? en familie med barn uten noen som tar foreldrerollen? en klasse uten lærer? en bedriftsetablering uten grundere? en sykehusoperasjon uten at noen har ledelsen på operasjonsstuen? en fotballkamp uten en dommer som håndhever reglene? et skip uten skipper eller maskinsjef? en offentlig myndighet uten noen som kan knyttes til ansvar?

11 De mest vanlige klagene fra underordnede: Ledere som ikke bryr seg om sine underordnede

12 De mest vanlige klagene fra underordnede: Ledere som ikke bryr seg om sine underordnede Ledere som er uvillige til å bruke makt

13

14 Behov for lederskap I svært mange virksomheter er det en lengsel etter mer og sterkere lederskap Men det er ikke alltid lett å oppdage det

15 Geert Hofstede: Nasjonale kulturer Ledelsesdimensjoner 1. Maktdistanse 2. Individorientering kollektiv orientering 3. Maskulin feminin 4. Usikkerhetsunnvikelse 5. Tidsperspektiv

16 Den norske konteksten Tradisjonelt har det vært liten oppmerksomhet om ledelse Sterk fagforening Svak tilbakemeldingskultur

17 Resultater fra TALIS OECDs internasjonale studie av undervisning og læring NIFU STEP rapport 23/2009

18 Vurdering og tilbakemelding på lærernes arbeid En av fire norske lærere har aldri fått tilbakemelding fra rektor på sitt arbeid En av seks har ikke blitt vurdert verken av rektor, kolleger eller ekstern instans Norske lærere synes i liten grad at vurderingene de får inneholder konkrete forslag til forbedringer

19 Vurdering og tilbakemelding på lærernes arbeid Bare halvparten av lærerne mener at skoleleder har effektive måter for å vurdere lærerarbeidets kvalitet Lærerne mener at dårlig utført arbeid i liten grad får konsekvenser

20 Skolen har lite tradisjon for at ledelsen påvirker lærernes arbeid direkte. I mange skoler råder det en stilltiende enighet om at ledelsen ikke skal blande seg for mye inn i det lærerne driver med. St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen,

21 Opplevde utviklingsbehov hos norske ledere (Tom Colbjørnsen, AFF 2002) 1.Konflikthåndtering 2.Innsikt i hvordan egen væremåte virker på andre 3.Ledelse av endringsprosesser

22 Selvinnsikt hos norske ledere Colbjørnsen, Drake, Haukedal (AFF 1999) 74 % av norske ledere mener selv at de tar tak i situasjonen når deres underordnede ikke har utført arbeidet tilfredsstillende 28 % opplever at deres overordnede tar tak i problemene når de selv ikke lykkes

23 Den norske konteksten Tradisjonelt har det vært liten oppmerksomhet om ledelse Sterk fagforening Svak tilbakemeldingskultur Sterk lokal autonomi Sterkt ønske om likhet Store forskjeller Staten foretar ikke inspeksjon av kvaliteten ved skolene

24 Den norske konteksten Metodefrihet Avstand mellom UH sektoren og den praktiske skolehverdag Fragmentering Liten oppmerksomhet om skolen som organisasjon Forhold utenfor skolen har stor betydning Behov for hjelp, og ønske om hjelp

25 TALIS: Forskerne greier ikke å se skolens bidrag (skolen som organisasjon) Stor utfordring: Bygge skolen som organisasjon og fellesskap. Bygge infrastruktur rundt læreren.

26 Hva er den største utfordringen i utdanningssektoren? Manglende evne til implementering av reformer og tiltak

27 Flere undersøkelser sier Norske skoleledere arbeider Mest med administrasjon Noe med personalledelse Lite med faglig ledelse Men de ønsker selv at det var omvendt

28 Vårt syn på ledelse

29 Ledelse er viktig!

30 Vi ønsker ledere som er trygge fremfor redde tydelige fremfor utydelige kompetente fremfor inkompetente selvstendige fremfor uselvstendige modige fremfor feige offensive fremfor defensive sterke fremfor svake etc.

31 Arbeidsbetingelser Det er i dag for dårlige forutsetninger for lederskap i sektoren Det er for dårlige arbeidsbetingelser for ledere

32 Hva menes med ledelse? Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater. En leder er også ansvarlig for at resultatene oppnås på en god måte, at medarbeiderne har et godt og utviklende arbeidsmiljø, og at den virksomheten som lederen er ansvarlig for, er rustet til å oppnå gode resultater også i framtiden.

33 Hva menes med ledelse? Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater. En leder er også ansvarlig for at resultatene oppnås på en god måte, at medarbeiderne har et godt og utviklende arbeidsmiljø, og at den virksomheten som lederen er ansvarlig for, er rustet til å oppnå gode resultater også i framtiden. En leder er per definisjon ansvarlig for alt som skjer i egen virksomhet, og har i den forstand en arbeidsgiverrolle.

34 Hva menes med ledelse? Å ha ansvaret betyr selvsagt ikke at lederen skal gjøre alt selv. Ledelse utøves først og fremst gjennom andre. Lederen delegerer oppgaver og myndighet, men ansvaret kan ikke delegeres. Dette betyr ikke at medarbeidere er uten ansvar. Men det innebærer at lederen aldri fritas for sitt ansvar.

35 Hva menes med ledelse? Ledelse utøves av mange, og ikke bare av de som sitter i lederstillinger. I den forstand er ledelse en funksjon. Samtidig består organisasjonen av personer, med sine roller, relasjoner, egenskaper etc. Det formelle lederansvaret er knyttet til bestemte personer i formelle stillinger.

36 Ledelse Kjernen i ledelse er resultatansvaret En leder er en som ikke skylder på andre Lederen påtar seg ansvar for alt som skjer innen egen enhet Ledelse er det du ikke kan sette bort

37 Lederansvar Enten har man lederansvaret, ellers så har man det ikke. Man kan ikke være litt leder.

38 Ledelse Å være leder er grunnleggende annerledes enn å være medarbeider eller fagperson

39 En spesiell utfordring Dersom vi skal trekke fram en utfordring som fremstår som viktigere enn noe annet, er det denne, i stikkords form: Trygghet i lederrollen. Mot og kraft til å lede. Personlig og faglig styrke til å stå opp og ta lederskap. Identitet som leder. Utdanningsdirektoratet: Kompetanse for en rektor - forventninger og krav. Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning (des. 2008)

40 Hva trenger ledere? Lederopplæring Kunnskaper Ledertrening Ferdigheter Lederutvikling Holdninger og verdier

41 Henry Mintzberg

42 Den bønnen du kan anta at alle i organisasjonen ber, er denne: Fortell meg hva du forventer av meg! Gi meg forutsetninger for å løse oppgaven! Fortell meg under veis hvordan det går! Hjelp meg når jeg trenger det! Bedøm og belønn meg rettferdig! (Peter Drucker)

43 Statens rolle

44 Hvorfor skal staten blande seg bort i ting som egentlig er skoleeiers ansvar? Behov og etterspørsel som ikke blir dekket av skoleeier Utnytte stordriftsfordel Staten har systemansvaret Implementering av Kunnskapsløftet

45 Ledere bør få mer støtte og hjelp Gode arbeidsbetingelser Mer støtte og hjelp Bedre kultur for ledelse Kompetanseutvikling

46 Dette er støtte, ikke styring!

47 Våre aktiviteter skal ha utgangspunkt i behov i sektoren være kunnskapsbasert være i tråd med regjeringens politikk

48 Hva vi allerede gjør Rektorutdanningen og styrerutdanningen Ledelsesplattform Evaluering av lederutdanningen Ledelsestiltak rettet mot kommuner med svake resultater Undersøkelse om skolelederes arbeidsbetingelser Bygge sterke fagmiljøer i sektoren Styrke faglig samarbeid med internasjonale aktører

49 En spesiell utfordring I større og større grad er det forhold utenfor skolen som gjør oppgaven vanskelig Skolen får større og større konkurranse fra andre læringsarenaer

50 Trends shaping Education (OECD) Uro (urolige sinn, ADHD, tipasningsvansker, konsentrasjonsvansker, atferdsvansker, psykiatri) Guttene blir mer og mer utilpass i skolen Mobilitet (urbanisering, skifte av bosted, folkeforflytninger) Flere fremmedkulturelle, mer sammensatt elevgruppe Færre kjernefamilier, mer skillsmisser, mer kompliserte familieforhold og forsørgerforhold Mer innvaderende teknologi (internett, mobil, facebook etc.) Individualisering (uavhengighet, mindre respekt for autoriteter, færre institusjoner/ mindre trening i å inngå i forpliktende fellesskap) Mer pågående foreldre

51 Skolen må ha et tett, forpliktende samarbeid med institusjoner som Barnevern Politi Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) PP-tjenesten, Statped Helsestasjon Fritidsklubber Kirke/moske Idrettsklubber Lokalt arbeids- og næringsliv Foreldre Andre skoler og kanskje andre kommuner

52 Skolen må være sentrum i dette samarbeidet Skolen må påta seg regien

53 Tre scenarier (OECD) 1. Status quo (skole=skole, skille mellom skolen og de andre 2. Learning and Social Center 3. Disintegrate - Learning marked - Network - Teacher exodus and system meltdown

54 Fasthet i det sentrale Frihet i det perifere Kjærlighet i alt Augustin