NOTAT - ENERGIUTREDNING

Transkript

1 NOTAT - ENERGIUTREDNING Dato 2014/05/15 Oppdrag Områdeplan boligområde Midtfjell Kunde Gjesdal kommune og ØsterHus Tomter AS Notat nr. 01 Dato 2014/05/15 Til Fra KS Kopi Internt v/mbestv AMMOSL IRAOSL - Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 2 Rammebetingelser... 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 Lokale energikilder Elektrisitet Vannkraft Vindkraft Solenergi Solceller Fjernvarme Gass Energikilder for bruk av varmepumpeteknologi Uteluft Avkastvarme Jordvarme Bergvarme (grunnvarme/termiske varmelager) Grunnvann Sjøvann/ferskvann Spillvarme (overskuddsvarme fra industri) Solenergi - Solvarme Bioenergi Anbefalte energiløsninger for Midtfjell Virkemidler for bærekraftige energiløsninger Referanser /13 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Innledning Det er på kommunalt og nasjonalt nivå utarbeidet en rekke planer for energibruk og energiplanlegging. På nasjonalt nivå er Klimakur (2012) og Klimaforliket (2008) toneangivende, og fokuserer på reduksjon av innenlandske nasjonale utslipp gjennom blant annet energibruk og overgang til fornybare brensler i varmeforsyning. Regional plan for energi og klima i Rogaland fokuserer på utslippsreduksjoner fra areal- og transportsektoren, og viser til tre strategiske målsetninger: 1) Produsere 4 TWh ny fornybar energi innen 2020, 2) Redusere energiforbruk med 20 % i forhold til 2005, korrigert for befolkningsøkning og 3) Innen 2020 skal Rogaland redusere utslipp av klimagasser med tonn CO 2-ekvivalenter. Gjesdal kommunes energi- og klimaplan fokuserer på lavere energiforbruk, økt energifleksibilitet og bruk av alternative energikilder, samt et sterkere fokus på fjernvarme og vannbåren varme i bygg. I kommuneplan for Gjesdal trekkes alternativ energiforsyning frem, sammen med bruk av vannbåren varme. I forslag til planprogram for Midtfjell vises det til at «utbygging av planområdet vil kreve en helhetlig løsning for energiforsyning». Dette notatet beskriver tilgjengelige lokale energikilder i planområdet, og det anbefales en energiløsning for utbyggingen på Midtfjell. Innledningsvis presenteres kort rammebetingelser. Rammebetingelser Nasjonale rammebetingelse, ved byggteknisk forskrift 2010, diskuteres under, sammen med en diskusjon i forbindelse med eventuelt nye energiregler i Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) Energi Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) trådte i kraft fra 1. juli 2010 (obligatorisk fra 1/7-11), og forskriften legger opp til å redusere energibehovet så langt som mulig, for deretter å dekke resterende energibehov med fornybare energikilder 1. Forskriften gjelder nye og totalrehabiliterte bygg. Kommunen har som planmyndighet, gjennom reguleringsplaner og byggesaksbehandling, et overordnet ansvar for å sikre at bygninger som oppføres møter kravene satt i TEK Energieffektivitet Forskriftens krav om energieffektivitet kan oppfylles på to måter. Enten ved at bygget tilfredsstiller gitte energitiltak oppgitt i 14-3, eller har et energibruk som ligger under rammekravene gitt i Et minstekrav gitt i 14-5 skal oppfylles uavhengig av hvilke av de foregående som legges til grunn. Rammekravet beregnes som om bygningskroppen er plassert i Oslo klima. Rammekravet for småhus og leiligheter ligger på henholdsvis 130 og 112 kwh/m 2 *år, mens rammekravet for kontorbygg og forretningsbygg ligger på henholdsvis 150 og 210 kwh/m 2 *år Energiforsyning Forskriftens krav om energiforsyning sier at det ikke er tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel som grunnlast. Forskriften sier også at alle bygg over 500 m 2 skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning 1 Energi omhandles i kapittel 14 i «veiledning om tekniske krav til byggverk» (DiBk, 2011) 2/13

3 enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. For bygg inntil 500 m2 er denne andelen redusert til minimum 40 % Fjernvarme Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan utnyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Kommunen kan imidlertid gi helt eller delvis unntak fra regelen dersom det kan dokumenteres at alternative varmeløsninger som velges er miljømessig bedre enn tilknytning til fjernvarme. Fjernvarme viser til anlegg større enn 10 MW, og er omfattet av konsesjon. Mindre anlegg omtales som nærvarme, og er i utgangspunktet ikke konsesjonspliktig, men kan søke om konsesjon om dette er et ønske. Nye energiregler i 2015? I melding til Stortinget 21 ( ) Norsk klimapolitikk opplyser Regjeringen at de vil skjerpe energikravet i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i Det foreslås mindre strenge energikrav enn passivhusstandard i gjennomført utredning Innspill til energiregler i TEK15, dette på bakgrunn av samfunnsøkonomi (Rambøll, 2013). Det foreligger i dag usikkerhet når nye energiregler i TEK15 vil tre i kraft. Det er viktig å merke seg at energibehovet til oppvarming av tappevann for passivhus utgjør 2/3 av totalt energibehov. Det er derfor viktig at energiforsyningsløsningene kan dekke en stor del av varmtvannsbehovet. I et passivhus blir det derfor mindre fokus på hvordan man løser varmeproduksjon til romoppvarming og varmedistribusjon, og økt fokus på varmtvannsberedning og varmegjenvinning fra ventilasjonssystemet i forhold til konvensjonelle boliger. Temperaturkrav for tappevann er derfor sentralt for å unngå legionella, som vokser i temperaturområdet C, og som elimineres ved temperatur over 60 C (minimum temperatur ved tappepunkt). Situasjonsbeskrivelse Det foreligger to alternative utbyggingsalternativer: Scenario 1: utbygging av 600 boliger og Scenario 2: utbygging av 1000 boliger. Den planlagte bebyggelsen er en kombinasjon av leiligheter, rekkehus, eneboliger, barnehage og næring. Tabell 1 viser den planlagte bebyggelsen i området, for scenario 1 og for scenario 2. Det er estimert energi- og effektbehov for begge disse alternativene, samt også for et midlere alternativ. Scenario 1 - antall bygg Scenario 2 antall bygg Areal [m 2 /bygg] Leilighet Rekkehus Enebolig Barnehage Næring Totalt Tabell 1: Planlagt bebyggelse ~600 boliger m 2 ~1000 boliger m 2 2 Boligblokk, rekkehus og eneboliger i kjede regnes som én boligbygning 3/13

4 Hvorvidt byggene oppføres i henhold til TEK10 eller kommende TEK15 er ikke avklart, og vil avhenge av når byggene byggemeldes. Det er estimert energi- og effektbehov for både TEK10 og passivhusstandard, og det er sannsynlig at faktisk energiramme i byggene vil ligge et sted i mellom dette. Tabell 2 viser det estimerte energibehovet for planområdet for scenario 1, scenario 2 og det midlere alternativet, for både gjeldende TEK10 og for passivhusstandard. Varmebehovet tilsvarer totalt mellom 5,2-9 GWh, mens kjølebehovet er svært lavt. TEK10 [GWh] Passivhus [GWh] Varme Kjøle El Totalt Varme Kjøle El Total Scenario 1 7,8 0,05 4,9 12,7 4,4 0,02 3,4 7,9 Scenario 2 10,2 0,05 6,7 16,9 6,1 0,02 4,7 10,8 Middel 9,0 0,05 5,8 14,8 5,2 0,02 4,0 9,3 Tabell 2: Estimert energibehov i hht. TEK10 og passivhusstandard Tabell 3 viser det estimerte effektbehovet for den planlagte bebyggelsen, for både scenario 1, scenario 2 og det midlere alternativet. Effektbehovet legges til grunn ved anbefaling og dimensjonering av en energiløsning for området. Det er ikke gjort noen samtidighetsbetraktning ved estimering av effektbehov. TEK10 [MW] Passivhus [MW] Varme Kjøle El Totalt Varme Kjøle El Totalt Scenario 1 3,4 0,03 0,8 4,3 2,4 0,02 0,6 3,0 Scenario 2 4,6 0,03 1,1 5,7 3,1 0,0 0,8 4,0 Middel 4,0 0,03 1,0 5,0 2,7 0,0 0,7 3,5 Tabell 3: Estimert effektbehov i hht. TEK10 og passivhusstandard Lokale energikilder Det er i dette kapittelet sett på tilgjengeligheten til ulike energikilder, for energiforsyning til nye bygg innenfor planområdet. Energikildenes tilgjengelighet er evaluert ut fra offentlig tilgjengelige opplysninger og kartgrunnlag, samt en faglig vurdering av dette koblet med prosjektet forøvrig. 4.1 Elektrisitet Vannkraft Det er potensial for småkraftverk i Gjesdal kommune på snaue 120 GWh (NVE, 2005). Planområdet er berørt av vassdragene Figgjo og Orrelva. Disse vassdragene er verna, og vil derfor ikke være aktuelle for vannkraftproduksjon Vindkraft Regional Fylkesdelplan for Vindkraft viser en rekke områder i Gjesdal egnet for vindkraftproduksjon. Midtfjell ligger i utkantet av det anbefalte området Amdalsfjellet. Tatt i betrakt- 4/13

5 ning boligutbyggingen på Midtfjell og områdets natur- og kulturrike landskap, anses ikke vindkraft som aktuelt i planområdet eller i umiddelbar nærhet. Det høye potensialet for vindkraft i regionen bør vurderes for et større område som en helhet Solenergi Solceller Solceller kan installeres på bygg eller i en solcellepark. En solcellepark vil i sammenligning med solceller på bygg være plasskrevende, og anbefales ikke i denne sammenheng. I Midtfjell vil det være mest aktuelt å installere solcellepanel på hvert enkelt bygg, og bruke det lokale strømnettet til å dekke det behovet som ikke dekkes av solcellene. Solcellepaneler følger takets vinkel på boliger, som i Norge ofte er i nærhet av optimal vinkel. Solcellene bør orienteres mot sør, og kan både monteres utenpå eksisterende tak eller integreres i tak. Figur 1: Prinsippskisse solcelleanlegg. Kilde: Solceller til produksjon av elektrisk energi anses som et godt alternativ for lokal energiforsyning av elektrisitet. Bruk av solceller bør vurderes ut fra lønnsomhet for hvert bygg, og bør være opp til utbygger. Installasjon av solceller og samspill med eventuelt elbiler vil være interessant i en bærekraftssammenheng, og vil også kunne jevne ut forbruket. Energikostnaden for en enebolig vil typisk være 2,2-3 kr/kwh for livsløpet, avhengig av landsdel 3. Kostnadene vil være noe lavere for næringsbygg. 4.2 Fjern-/nærvarme Fjernvarme er sentralt produsert varme fra et energiselskap som leveres til kundene via et fjernvarmedistribusjonsnett. Fjernvarme er arealeffektivt og relativt vedlikeholdsfritt for kunden, da leverandøren eier og drifter anlegget fram til og med kundesentral plassert hos kunden. Fjernvarme tilbyr energifleksibilitet og mulighet for svært miljø- og klimavennlig energiproduksjon. Lyse Neo AS er største fjernvarmeleverandør i Rogalandsregionen, og Lyse har i dag konsesjon i Stavanger, Sola og Sandnes. Lyse har ikke fjernvarmekonsesjon i Gjesdal kommune, og fjernvarme anses ikke som en aktuell energiløsning for området på kort sikt. En lokal 3 Inkludert MVA. Kilde: Multiconsult, Kostnadsstudie Solkraft i Norge /13

6 nærvarmeløsning for området kan allikevel være en aktuell løsning, og alle diskuterte energikilder under er aktuelle for en slik felles energiløsning. Figur 2: Prinsippskisse fjernvarmeanlegg. Kilde: Gass Lyse leverer i dag gass til Ålgård ved eksisterende gassledning. Det er over 2 km fra Ålgård til Midtfjell, og det er ikke kjent hvorvidt det foreligger planer om videreføring av gassnettet til Midtfjell. Figur 3: Lyse sitt gassnett LNG er et fossilt brensel, og kan derfor ikke benyttes som hovedoppvarmingskilde, i henhold til energiregler i TEK10. Gass (fossil) kan benyttes som spiss-/reservelastkilde for et felles energianlegg, evt. også for lokale løsninger. Lyse planlegger innføring av biogass, og potensialet for biogass i Rogaland er estimert til 640 GWh i fylkesdelplan for energi og klima i Rogaland. I dag er andelen biogass i gassnettet til Lyse 7 % (Lyse, 2013). Ved ferdigstillelse av biogassanlegget på Grødaland i Hå kommune kan andelen biogass øke til over 20 %. Det anses likevel ikke som realistisk på verken kort eller mellomlang sikt at det distribueres ren biogass, og gass er dermed kun aktuelt som en spiss-/reservelastkilde, eventuelt til industri-/næringsvirksomhet. 4.4 Energikilder for bruk av varmepumpeteknologi Varmepumper er definert som 100 % fornybare med tanke på oppvarmingskarakter ved dagens energimerking. Varmepumper benyttes som grunnlastkilde og en spiss- /reservelastkilde må installeres i tillegg. Varmpumpeløsninger kan være en aktuell løsning for energiforsyning til boligutbyggingen på Midtfjell. Energikilden bør være stabil med tanke på et relativt høyt energibehov, og felles løsninger og varmedistribusjon kan være gunstig med tanke på utbyggingens størrelse. Enova SF har støtteordninger som kan gi midler til installasjon av energisentraler med varmepumpe. 6/13

7 4.4.1 Uteluft Uteluft kan benyttes som energikilde både ved en luft-luft varmepumpe og en luft-vann varmepumpe. En luft-luft varmepumpe benyttes typisk i eksisterende bebyggelse (bolig), hvor det ikke er tilknytningsplikt, og som et supplement til elektrisk varme. Denne oppvarmingsløsningen har ikke et sentralvarmeanlegg og har derfor også lave anleggsinvesteringer. Ulempen er at hver enhet er utformet så den kun varmer opp et enkelt rom, og må derfor suppleres med individuell elektrisk varme til regulering av romoppvarming. I et småhus utgjør romoppvarming snaue 57 % av netto oppvarmingsbehov, og en luft-luft varmepumpe vil dekke kun ca. 23 % av netto oppvarmingsbehov 4. Luft-luft varmepumpe har dårlig årsvirkningsgrad på grunn av høyt elforbruk ved lave utetemperaturer, og spesielt på de kaldeste dagene, hvor det nærmer seg ren elektrisk varme. Det er også ulemper i tett bebyggelse med støy og synlige luftkjølere. Figur 4: Prinsippskisse uteluft som energikilde. Kilde: Luft-vann varmepumpe kan benyttes både for sentrale- og desentrale (lokalt i bygg) energiløsninger. Løsningen gir som en luft-luft varmepumpe en lav dekningsgrad, i hovedsak på grunn av høyt elforbruk ved lave utetemperaturer. En luft-vann varmepumpe er rimeligere å installere enn en væske-vann varmepumpe, men vil ha manglende evne til å avbryte elforbruket selv i korte perioder med høye elpriser. Dette er i første omgang en utfordring ved innføring av smarte målere, som skal installeres innen En av hovedutfordringene med bruk av uteluft som energikilde er at temperaturen på luften ofte er i motfase med typisk klimaavhengige varmebehov. Uteluft anses ikke som en relevant energiløsning for boligutbyggingen på Midtfjell, i hovedsak på bakgrunn av det høye energibehovet og løsningens motfase med det klimaavhengige varmebehovet Avkastvarme Luft fra oppholdsrom varmer først opp uteluft gjennom en veksler, og etter veksleren benyttes avkastluften som varmekilde for en varmepumpe. Forskjellen mellom en avkastvarmepumpe og en avtrekksvarmepumpe er varmekilden: avtrekksluft er luften som blir trukket 4 Denne løsningen er i følge veilederen til energimerkeordningen antatt å kunne dekke maksimalt 40 % av energibehovet til romoppvarming og 0 % av ventilasjons- og tappevannsoppvarming. 7/13

8 ut av rommene, f. eks. fra bad og kjøkken, og avkastluften er avtrekksluften etter den har gått gjennom en varmegjenvinner En avkastvarmepumpe er i likhet med en varmepumpe basert på uteluft sensitiv til utetemperatur, og ved lave temperaturer går den ut av drift. Siden avkastluften vil ha en noe høyere temperatur enn utetemperaturen vil driftsforholdene for avkastvarmepumpen være noe bedre enn for luft-vann varmepumpe. Avkastvarmepumpe egner seg for både eneboliger og boligblokker, hvis man har individuelle aggregat. Energiløsningen anses som mindre aktuell på Midtfjell på grunn av et relativt høyt energiforbruk. Hvis det etableres lokale energiløsninger i hvert bygg, og ikke en felles varmeløsning, vil avkastvarme være en aktuell energikilde Jordvarme Denne varmepumpeløsningen egner seg best til områder hvor det verken er eller planlegges fjernvarme, og hvor det er lav bebyggelsesgrad. Løsningen er i mange tilfeller energiøkonomisk, men stiller krav til tilstrekkelig plass til jordslanger, som gjerne legges i hage eller omkringliggende arealer med et typisk arealbehov på m 2 per hus. Det planlegges en tett bebyggelse innenfor planområdet, og jordvarme anses derfor ikke som aktuelt på bakgrunn av arealutnyttelse og plassbehov. Figur 5: Prinsippskisse jordvarmeanlegg. Kilde: 8/13

9 4.4.4 Bergvarme (grunnvarme/termiske varmelager) Bergartene i regionene er harde, med gneis i nord og anortositt i sør. Det er lite løsmasser i grunnen, men det er små flekker av bunnmorene i bergartenes sprekkstrukturer. Dioritt og gneis har en varmeledningsevne i området 2,9-3,7 W/mK, og forholdene vil i utgangspunktet være godt egnet for bergvarme. Det er i dag energibrønner (i fjell) tilstøtende til planområdet, se Figur 6. Fjellbrønnene har avstander til fjell på cirka 30 meter, med unntak av brønnene i nærhet til vannet, området merket i sør på figuren. Dybden på brønnene er mellom , og de forsyner i hovedsak energi til enkelthusholdninger, med unntak av energibrønnene i nord-øst i Figur 6, som forsyner større anlegg. Hvorvidt grunnen i Midtfjell vil være godt egnet må kartlegges ved å bore testbrønner og en termisk responstest, og det bør gjennomføres en forundersøkelse. Med en hovedvekt av boliger i utbyggingen, er kjølebehovet i planområdet svært lavt. Et betydelig kjølebehov er en av de svært positive mulighetene for bruk av bergvarme, da det ellers kan være utfordrende å få lønnsomhet i en slik investering. Varmedistribusjon vil også være fordyrende. Figur 6: Eksisterende fjellbrønner i nærheten av planområdet Grunnvann Grunnvann som energikilde egner seg godt til lokasjoner som befinner seg i hellinger eller nede i et dalføre, da grunnvannet blir presset ned fra overliggende landområder og vil ha en betydelig bevegelse. Rike grunnvannskilder finnes gjerne i store grunnvannsbassenger og nær elveleier og strandbelter. Det er i hovedsak lite løsmasser i grunnen, med unntak av dalsenkningen hvor det er bedre løsmasser. Hvorvidt grunnvann som energikilde er egnet vil derfor avhenge av lokasjon, men anses i utgangspunktet ikke som en egnet energikilde Sjøvann/ferskvann Midtfjell ligger ikke i nærhet av sjø, men det er flere små og større vann i nærhet til planområdet. Ferskvann her et høyere frysepunkt enn sjøvann (0 C kontra -2,5 C), noe som er en begrensende faktor med hensyn til varmeuttak. Tilgang til tilstrekkelig dybder vil også være et behov, for å sikre stabile temperaturer. Det er ca meter fra området på Midtfjell til Fjermestadvatnet. Tatt i betraktning en relativt lang avstand og også høydeforskjeller, anses ikke ferskvann som en relevant energikilde. 9/13

10 4.5 Spillvarme (overskuddsvarme fra industri) Lavtemperatur spillvarme (under 60 C) vil kunne være tilgjengelig fra lokale bedrifter i tilknytning til området. Denne varmen vil kunne utnyttes til oppvarmingsformål, ofte som kilde for en varmepumpe. Det er ikke industri i nærhet til planområdet i dag, og planlegges heller ikke, så denne energikilden anses ikke som relevant. 4.6 Solenergi - Solvarme Solvarme er spesielt egnet for tappevannsoppvarming, og har i utgangspunktet størst potensial når det gjelder direkte anvendelse, da forbruket og produksjonen er størst i overenstemmelse. Generelt er ofte den store utfordringen med utnyttelse av solvarme at den opptrer relativt stokastisk, og at den derfor kan være vanskelig å nyttiggjøre momentant. Lagring av varme vil derfor naturlig ha fokus i et solvarmesystem. Samspillet med en bergvarmeløsning kan i denne sammenheng være interessant, og også eventuelt andre oppvarmingssystemer som bioenergi. Tilgjengelig solfangerareal på tak, eventuelt fasadekledning, må vurderes ved utnyttelse av solvarme, samt optimal orientering av solfangere. NVE (2011) viser en energikostnad for et kombinert anlegg (25 m 2 ) for tappevann og romoppvarming i området øre/kwh. Figur 7: Prinsippskisse solvarmeanlegg. Kilde: Det er en utfordring å få økonomi i en installasjon sammenliknet med andre alternative løsninger på markedet. Enova SF har støtteordninger som inkluderer installasjon av solfangeranlegg. For at solvarme skal være aktuelt og økonomisk forsvarlig bør det typisk være et betydelig varmebehov sommerstid, spesielt til tappevann. Samspillet mellom bolig og næring er spesielt interessant for solvarme, da boliger typisk har et varmebehov morgen, ettermiddag og kveld, og næring et varmebehov på dagtid. Dette vil jevne ut forbruket. På Midtfjell er tappevannsbehovet relativt høyt, mellom 2,9-4,0 MWh/år og 0,5-0,7 MW avhengig av hvilket utbyggingsscenario som legges til grunn. Det vil være ikke være noen forskjell hvorvidt byggene oppføres etter TEK10 eller kommende TEK15 for tappevannsbehovet. Hvis det skal oppføres en solfangerpark i tilknytning til området, må det avsettes areal til en 10/13

11 slik etablering. Oppføring av solfangere på tak vil ikke kreve noe ytterligere areal (foruten akkumulatortank i bygg), men byggene bør oppføres med tak med optimal vinkel. 4.7 Bioenergi Biomasse forekommer i mange ulike former med ulike egenskaper; eksempelvis pellets, flis, ved og briketter. Bruk av bioenergi i en forbrenningskjel er en stabil varmeproduksjonsløsning, som er godt egnet for å sikre en høy andel fornybar energi. Enova SF har gunstige støtteordninger for installasjon av bioenergisentraler. Sentral produksjon og distribusjon av bioenergi anses som aktuelt for området, ved bruk av pellets, flis eller briketter. Ved etablering av en felles energisentral må det avsettes areal til slikt formål. Et komplett bioenergianlegg består av brenselslager, utstyr for brenselshåndtering og -innmating, ovn/kjel, reguleringssystem, akkumulatortank for lagring av varme og askehåndtering. I tillegg, en pipe kan være et visuelt forurensende element i området (for et felles energianlegg vil det uansett etableres en pipe for spisslastforsyning, fra f. eks. gass). Dessuten bør tilgangen til/muligheten for lokal flis utredes. Det er i dag ingen felles varmesentraler som utnytter biobrensel i Gjesdal i dag, men husholdninger benytter både ved og pellets (Lyse, 2013). Biobrenselmarkedet i Rogaland er generelt lite utviklet. Det er flere aktuelle leverandører av biobrensel i regionen. Det bør gjennomføres en kartlegging av aktuelle leverandører i en eventuelt neste fase, da det i denne sammenheng kun gis eksempler på biobrenselsprodusenter: - Ryfylke bioenergi produserer flis i Rogaland, og drifter også anlegg - Solør bioenergi produserer i hovedsak briketter og holder bl. a. til i Rogaland - Lloyd Value og Håland brensel produserer flis 5 Tatt i betraktning et relativt lite marked for biobrensler i regionen, anbefales flis som biobrensel for et eventuelt bioenergianlegg. De fleste anleggene i regionen benytter flis i dag (Rogaland Fylkeskommune, 2012). En gunstig bioenergiløsning for planområdet kan være ferdig varme, der energiforsyningen lyses ut og en ekstern aktør bygger og drifter anlegget innen en avtalt kontraktsperiode. Bruk av flis eller pellets kan da være opp til utbygger. Anbefalte energiløsninger for Midtfjell Det anbefales at det etableres en felles energiløsning for varmeforsyning på Midtfjell. Varmebehovet er relativt høyt, og en felles energiløsning vil bidra til forsyningssikkerhet og energifleksibilitet. En felles energiløsning forutsetter en relativt høy energitetthet i området (tett bebyggelse). Tabell 4 sammenligner de diskuterte energikildene for planområdet. Det er ikke gjennomført økonomiske beregninger i denne fasen, men en sammenligning av investeringskostnader og drift- og vedlikeholdskostnader er vist for de aktuelle energikildene. 5 Basert på informasjon fra prosjekt Nærvarme Lundehaugen, Sandnes, Forprosjekt (Rambøll, 2012) 11/13

12 Investeringskostnad Drift- og vedlikeholdskostnad Miljø- og klimaprestasjon Kommentar/konklusjon Vannkraft Vindkraft Solceller Høy Lav God Fjernvarme Gass Medium Medium Negativ Kun aktuell som spiss-/reservelast VP - Uteluft VP - Avkast for en felles løsning VP - Jordvarme VP - Bergvarme Høy Lav God VP - Grunnvann VP - Ferskvann Spillvarme Solvarme Høy Lav God Bioenergi Medium Medium God Tabell 4: Sammenligning lokale energikilder Det er tre energikilder som egner seg spesielt godt for varmeforsyning til Midtfjell: Bergvarme, solvarme og bioenergi. Solvarme anbefales kombinert med en annen energikilde, og både bioenergi og bergvarme egner seg til en slik kombinasjonsløsning. Bioenergi vil være en rimeligere løsning enn bergvarme, spesielt tatt i betraktning et lavt kjølebehov i området. Økt bruk av bioenergi er trukket fram regionalt, og bruk av bioenergi anbefales dermed også for planområdet. En kombinasjon med bruk av solvarme vil sikre en stabil og god varmeforsyning med svært god klima- og miljøprestasjon, men vil være fordyrende. Bruk av solvarme vil være svært egnet for oppvarming av tappevann, noe som er spesielt viktig for bygg som oppføres i henhold til kommende TEK15. Kommunale målsetninger er rettet mot energieffektivitet, energifleksibilitet, alternative og helhetlige energikilder og fjernvarme. Vannbåren varme i bygg er et krav i henhold til planog bygningsloven, og vil derfor også være et krav til utbyggingen i planområdet. Vannbåren varme i bygg er en forutsetning for helhetlige energiløsninger for varme (fjern-/nærvarme) og fører til at det etableres energifleksible løsninger. For å sikre lønnsomhet for en nærvarmeløsning må både varmebehovet til romoppvarming, ventilasjon og tappevann dekkes av varmeløsningen. Plan- og bygningsloven vil også sikre redusert energibehov i bygg. Det anbefales at elektrisitet dekkes fra kraftnettet, og at eventuelt installasjon av solceller på tak i bygg vurderes videre av utbygger. Næringsbygg vil ha et kjølebehov, og det anbefales at det etableres individuelle kjøleløsninger, ved kjølekompressor. 12/13

13 Virkemidler for implementering av bærekraftige energiløsninger Kommunens rolle som planmyndighet kan være en suksessfaktor for bærekraftig energiplanlegging. Det gjengis under virkemidler som kan være relevante for planlegging, gjennomføring og implementering av bærekraftige energiløsninger i Midtfjell. Kommunale virkemidler skisseres først, før virkemidler for både områdeutvikler og byggherre introduseres. Kommunale virkemidler er rettet mot å inkludere energiplanlegging som en del av kommuneplanleggingen, og stille krav til energifleksible varmesystem i ny bygningsmasse (vannbårne varmesystemer til oppvarming og tappevann). Kommunen kan være foregående ved å velge energifleksible og fornybare energiløsninger i egen bygningsmasse og stille krav til bygg som har fått offentlig støtte. Det bør sikres et godt samspill mellom byutvikling, energiforsyning, fjernvarme, kollektivtransport og transport, samt eventuelt fjernkjøling. Kommunen bør arbeide videre med klima- og energiplanen, med fokus på å nå langsiktige mål med den beste økonomiske og miljømessige prestasjon. Arbeid med energiplanlegging i kommunen bør kommuniseres med fjern-/og nærvarmeselskaper der dette er aktuelt, slik at det parallelt med lokalplanleggingen utarbeides prosjektforslag for varmeforsyning. Slik kan kommunen enkelt vurdere fjern-/nærvarme på lik linje med andre lokale energikilder for det enkelte planområdet. Plan- og bygningsloven er dessuten det viktigste virkemiddelet for økt bruk av fornybar energi og vannbåren varme, samt energieffektivitet. Kommunen har ansvar for å følge opp retningslinjer gitt i loven. Områdeutvikler (f. eks. privat eiendomsutvikler)) har en viktig rolle, og bør samarbeide med kommune og forsyningsselskaper om planlegging, arealutvikling og utbygning for området som en helhet. Områdeutvikler bør også sikre at hver utbygger følger det vedtatt mest bærekraftige konsept for energiforsyning og energitekniske innretninger i byggene. Byggherren på sin side bør velge det konseptet for energiforsyning som fremgår av kommunens, områdeutvikler og eventuelt fjern-/nærvarmeselskapets planer, og i tillegg eventuelle bygningssertifiseringer. Fjernvarme-/nærvarmeselskap bør i samarbeidet planlegge den mest fordelaktige og langsiktige energiforsyning, og utarbeide og vedlikeholde en utbyggingsplan som viser hvordan selskapet kan utvikle forsyningen og bidra til kommunens arbeid med varmeplanlegging. Varmeselskapet bør også utrede mulighet for velfungerende smartnett og på sikt tilrettelegge for lokal varmeproduksjon og forsyning, såkalt tredjepartsadgang, som kan være spesielt relevant ved solvarmeløsninger. Referanser Lyse, Lokal energiutredning 2013 Gjesdal kommune NVE, Ressurskartlegging småkraftverk. Tilgjengelig på < NVE, Kostnader ved produksjon av kraft og varme Rogaland Fylkeskommune, Strategi med handlingsplan for skogbasert bioenergi i Rogaland 13/13