Ny giv i Kvadraturen! Handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny giv i Kvadraturen! Handlingsplan 2009-2014-2024"

Transkript

1 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for byutvikling vedtatt Ny giv i Kvadraturen! Handlingsplan Illustrasjon

2 Byrådets vedtak av : Byrådet slutter seg til innholdet i dokumentet Ny giv i Kvadraturen. Handlingsplan Handlingsplanen skal være retningsgivende for det videre arbeid med planlegging og gjennomføring av tiltak i Kvadraturen.

3 Forord Foreliggende handlingsplan for Kvadraturen er utarbeidet etter initiativ fra byråd for byutvikling våren Ønsket om en felles offentlig/privat satsing for å vitalisere og utvikle Kvadraturen til en mer levende del av sentrum lå til grunn for bestillingen av Fra å være et område dominert av et fåtalls funksjoner, ønskes Kvadraturen utviklet til et flerfunksjonelt sentrumsområde. Arbeidet med handlingsplanen er ledet av Plan- og bygningsetatens Byutviklingsavdeling ved Lars Christian Bettum og Marianne Rooth. Arbeidet har vært organisert med en koordineringsgruppe, en arbeidsgruppe og en ressursgruppe. Arbeidsgruppen og koordineringsgruppen har henholdsvis bistått Plan- og bygningsetaten direkte i utarbeidelsen av handlingsplanen, ledet og koordinert planarbeidet. I løpet av høsten 2008 ble det avholdt fire heldagsseminarer, der deltagerne (ressursgruppa) har gitt viktige innspill til mulige tiltak i Kvadraturen. Olav Thon-gruppen, Linstow Eiendom og Statsbygg bidro med foredrag. Et eget møte ble avholdt med ungdom på Riverside ungdomshus. Handlingsplanen synliggjør alle innspillene og forslag til tiltak som seminarenes deltagere har funnet relevante. Forslag til tiltak retter seg både mot kort, mellomlang og lang sikt. Plan- og bygningsetaten som forslagsstiller for handlingsplanen har prioritert tiltakene ytterligere, i tråd med de mål og strategiske plangrep som foreslås. Det er i tillegg utarbeidet en visuell profil for Kvadraturen. Handlingsplanen skal gi en retning for utvikling av Kvadraturen de neste tiårene. Et forpliktende samarbeid mellom kommunen, staten, grunneiere og leietakere forutsettes lagt til grunn, der det legges vekt på gjennomføring av de kortsiktige tiltakene i handlingsdelen. Dette anbefales fulgt opp av et offentlig-privat samarbeidsorgan. Oslo, mai 2009 Ellen S de Vibe Etatsdirektør Ole Petter Finess Avdelingsdirektør 3

4 Forord 3 Sammendrag 5 Del I : Ny giv! 1. Overordnet strategi og rolle Mål, delstrategier og nøkkeltiltak Normer og retningslinjer for arealbruk Del II : Tematiske innsatsområder 4. Identitet og omdømmebygging Byliv og bymiljø Boliger Tilgjengelighet Del III : Vedlegg 8. Styrker og svakheter, muligheter og utfordringer Byutvikling gjennom fire århundre Analysekart dagens situasjon Planer og pågående prosesser Litteraturliste og henvisninger 56 Visuell profil 58 Følgende etater og instanser har vært representert i de ulike gruppene: Koordineringsgruppen: Byråd for byutvikling (leder), Kvadraturforeningen, Forsvarsbygg, Byantikvaren, Eiendoms- og byfornyelsesetaten/levende Oslo, Plan- og bygningsetaten, Samferdselsetaten. Arbeidsgruppen: Plan- og bygningsetaten (leder), Kvadraturforeningen, Forsvarsbygg, Byantikvaren, Eiendoms- og byfornyelsesetaten/levende Oslo, Kulturetaten, Samferdselsetaten. Ressursgruppen (deltatt): Byfolk Oslo sentrum, Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus, Malling & Co, Nasjonalmuseet, Oslo Handelsstands Forening, Prosenteret, Selskabet for Oslo Byes Vel, Sparebankstiftelsen DnB Nor, Bydel St.Hanshaugen, Oslo Havn KF, Oslo Museum, Oslo Pensjonsforsikring, Rusmiddeletaten, Ruter AS. 4

5 Sammendrag Handlingsplanen for Kvadraturen har som mål at Kvadraturen er et inviterende, levende og mangfoldig sentrumsområde for alle. For å oppnå dette foreslår handlingsplanen en rekke tiltak knyttet til fire innsatsområder, samt angir normer og retningslinjer for arealbruk. Et offentlig-privat samarbeidsorgan foreslås opprettet for å ta initiativ til å følge opp gjennomføring av handlingsplanen, gjerne etter modell fra Innerstaden i Gøteborg hvor private og offentlige har inngått et forpliktende samarbeid om opprusting. Identitet og omdømmebygging Ved å styrke omdømmet og kunnskapen om Kvadraturens mange kvaliteter, blir Kvadraturen mer kjent og tilgjengelig. Bedre skilting og papir- og nettbasert informasjonsmateriell bidrar til dette. Kvadraturen har sin identitet som det historiske handelssenteret i byen. Fokus på kunst og kultur viser sammenhenger mellom fortid og nåtid. Gjennom allsidige tilbud bidrar dette til å skape historisk tilhørighet, mer aktivitet og ny interesse for området. Tiltakene favner både de tilreisende og Oslos befolkning. Byliv og bymiljø Det legges til rette for et mangfoldig byliv med et bredt spenn av aktiviteter gjennom store deler av døgnet og året. En god blanding av ulike funksjoner i bygningsmassen og et godt samspill mellom bygninger og uterom er avgjørende. De nedre etasjene i bygningene inneholder publikumsrettet virksomhet, slik at de henvender seg mot gaten og skaper liv. For å tilføre området mer liv på kveldstid og i helgene tilrettelegges det for flere publikumsattraksjoner som egne målpunkter. Det tilrettelegges for en funksjonell og estetisk oppgradering av gater og byrom for å gjøre området mer inviterende og attraktivt. Boliger Kvadraturen har et stort boligpotensiale og tilbyr andre boligkvaliteter enn øvrig indre by. Planen krever minst 50 % boliger av enkeltprosjekters bruksareal. En større andel beboere tilfører området en større variasjon i bruk og bidrar til mer byliv på kveldstid. Dette øker opplevelsen av trygghet og gir viktige ringvirkninger i form av lengre åpningstider og nye typer tilbud. For lettere å innpasse boliger i Kvadraturens historiske bygningsmasse, er det stilt moderate krav til uteoppholdsarealer, leilighetsstørrelser og parkering. Tilgjengelighet Trafikalt ivaretar Kvadraturen lokale behov, samtidig som den betjener gjennomgående kollektivtrafikk. Gående og syklendes behov ivaretas på en bedre måte ved blant annet å bedre fremkommeligheten og tryggheten. Dette gjenspeiles i føringene for revisjon av gatebruksplanen og ved oppgradering av gater og byrom, slik at Kvadraturen blir et mer inviterende og attraktivt bymiljø. 5

6 DEL I : Ny giv! Mål, strategier og roller 6

7 1. Overordnet strategi og roller Fra å ligge alene på Akershusneset, får Kvadraturen snart selskap av store kulturinstitusjoner, nye boliger og et stort antall arbeidsplasser både i Bjørvika og Pipervika. Den store byutviklingen av havneområdene rundt Kvadraturen gir også ringvirkninger til denne delen av sentrum, blant annet ny sentralitet. Dette gir behov for å stake ut en ny utviklingsretning for Kvadraturen, samtidig som områdets særpreg og karakter tas vare på. Selv om deler av Kvadraturen har gjennomgått en fornying, har området et stort uforløst potensiale som sentrumsområde. Byens historiske sentrum utvikles til et inviterende, levende og mangfoldig sentrumsområde for alle. Dette innebærer blant annet at: - Kvadraturen er en viktig formidler av by- og arkitekturhistorie - Kvadraturen er et sentrumsområde der kultur, næring og bolig spiller sammen - Kvadraturen bidrar til å styrke samspillet mellom øvrig sentrum og Oslos sjøsider 7

8 Nasjonal rolle som turistmål og formidler av arkitektur- og byhistorie Kvadraturens mange bevaringsverdige bygg og nasjonale verneinteresser knyttet til blant annet Akershus festning, setter området i en nasjonal særstilling. Det større samlede bymiljøet, museer som Samtidskunstmuseet og Arkitekturmuseet og Akershus festning som turistmål, bidrar til områdets nasjonale rolle. Dette forsterkes ytterligere av tilstedeværelsen av nasjonale institusjoner som Norges Bank, Børsen og Forsvarets øverste ledelse. Figur 1.1 viser de relativt korte gangavstandene til sentrale deler av Kvadraturen fra de regionale kollektive knutepunktene Nationaltheatret og Oslo S. Kilde: PBE 2008 Identitet og egenart knyttet til Kvadraturens omgivelser, sammen med verdien av gode opplevelser i seg selv, danner hovedingrediensene i en fremtidig satsing. Både det rettvinklede gatenettet, parker og plasser, bygninger og byhistorie er identitetsskapende kvaliteter som kan forsterkes og tydeliggjøres. Akershus slott og festnings iøynefallende beliggenhet ytterst på Akershusneset danner en identitetsskapende del av Oslos sjøfront og innseiling. Anlegget forsterker opplevelsen av områdets mange hundreårige byhistorie. Nærheten til sentralstasjonen og cruisebåt- og fergeanløp like ved er viktig for å lede besøkende inn i området. Inngår i et regionalt arbeids-, bolig-, handels- og rekreasjonsomland Kvadraturen har siden 1850 utviklet seg til en mer perifer del av sentrum, hovedsaklig dominert av arbeidsplasser innen kontor. Sterk byvekst, høykonjunktur og urbane trender har ført til en styrking av sentrum som handels-, rekreasjons- og opplevelsesarena både for byens innbyggere og et større omland, både hverdager og i helgene. Sentrumsnære byområder øker også kraftig sin boligandel. Kvadraturen har en plass i dette regionale bildet som del av sentrum. Figur 1.2 viser graden av kommersielle og kulturelle tilbud i Oslo sentrum og indre by. Den mørk lilla fargen viser at det for Kvadraturens del er området mellom Prinsens gate og Grensen som har den høyeste intensiteten av publikumsrettede tilbud. Kilde: PBE 2006 En variert og sammensatt by hvor hovedvolumet utgjøres av forretning og kontorarbeidsplasser, tilbud innen kunst og kultur, overnatting og servering, turisme og historieformidling, og med et variert innslag av boliger, vil gjøre området attraktivt. For noen funksjoner vil Kvadraturen supplere det øvrige tilbudet i sentrum og Fjordbyen, 8

9 for andre funksjoner vil Kvadraturen ha en hovedrolle. Blant annet som arkitektur- og kulturhistorisk formidler og innen spesialiserte kultur, handels- og servicetilbud. Mangfoldet av tilbud og områdets ulikhet fra øvrige bydeler er kvalitative egenskaper som må styrkes og ivaretas. Styrker samspillet mellom sentrum og Oslos sjøsider Utbyggingen av Fjordbyen gir Kvadraturen et nytt naboskap og en forsterket sentralitet mellom Fjordbyen og dagens sentrum. Kvadraturen tilfører Fjordbyen historiske og tradisjonelle urbane kvaliteter. Tilsvarende tilføres sentrum nye attraksjoner og rekreative tilbud langs sjøfronten. Kvadraturen har en sentral rolle som bindeledd mellom de to vikene, Pipervika og Bjørvika. Et voksende sentrumsområde mellom Bjørvika og Filipstad fører til økte avstander innad i sentrum og fremvekst av flere tyngdepunkt. Kvadraturen inngår som en av flere kjerner i det fremtidige Oslo sentrum. Gode offentlige kommunikasjoner, som en Fjordtrikk, og gode gang- og sykkelforbindelser, er nødvendig for å øke tilgjengeligheten i og mellom delområdene. Figur 1.3 viser dagens store overvekt av arbeidsplasser i forhold til beboere i Kvadraturen. De stiplede ringene viser fremtidens arbeidsplasser og beboere i Fjordbyen. Kilde: PBE 2008 Område for hele byens befolkning Tilbud som retter seg mot en bredde av befolkningen, deriblant unge, skal ha en plass i Kvadraturen. Eksempelvis vil ulike tilrettelegginger for fysisk aktivitet i de rekreative randsonene kunne bidra til tilbud rettet mot en større bredde i området. 9

10 2. Mål, strategier og nøkkeltiltak Handlingsplanen har som hensikt å skape et utgangspunkt for en omforent offentlig/ privat satsning i Kvadraturen. Handlingsplanen gjelder for hele Kvadraturen, men retter primært fokus mot områdene sør for Karl Johans gate. Kvadraturens bymiljø er unikt. Særegne historiske og urbane kvaliteter setter området i en særstilling og fordrer omtanke og kreativitet i møte med nye behov og ønsker. Følgende hovedmål for en videre satsing på Kvadraturen skal initiere en utvikling: - Styrke områdets identitet og omdømme - Stimulere til et tryggere, variert og opplevelsesrikt byliv - Gjennomføre en estetisk og funksjonell oppgradering av gater og byrom - Utvikle bydelen til et attraktivt område for boliger - Bedre tilgjengeligheten i gater og byrom - Legge til rette for forpliktende samarbeid mellom offentlige og private krefter 10

11 Mål og delstrategier Styrke områdets identitet og omdømme Styrke omdømme og kjennskapen til Kvadraturens ulike kvaliteter. Synliggjøre Kvadraturen som et av byens viktigste historiske sentra. Videreutvikle kulturtilbudet i Kvadraturen. Stimulere til et tryggere, variert og opplevelsesrikt byliv Vitalisere den eksisterende bebyggelsen gjennom ny og endret bruk. Ny giv for næringsutvikling. Legge til rette for en funksjonsblanding innen det enkelte bygg og kvartal. Ivareta variasjonen i bebyggelsens alder, arkitektur, størrelse, nærings- og eierstruktur. Utvikle permanente og temporære publikumsattraksjoner. Legge til rette for opphold og rekreasjon i gater og byrom. Styrke opplevelsen av trygghet i gater og byrom. Gjennomføre en estetisk og funksjonell oppgradering av gater og byrom Supplere og videreutvikle eksisterende byromsstruktur. Oppruste gater og byrom som styrker opplevelsen av området. Ta i bruk identitetskapende og kunstnerisk belysning, gatemøbler, kunst og beplantning. Utvikle bydelen til et attraktivt område for boliger Legge til rette for forutsigbarhet i fysisk tilrettelegging og forvaltning. Tilstrebe forutsigbar og fleksibel tolkning og håndtering av kommunale normer og regler knyttet til boligprosjekter. Bedre tilgjengeligheten i gater og byrom Forbedre tilgjengeligheten til de omkringliggende områdene. Forbedre trafikk- og parkeringsmønster. Øke tilgjengeligheten for gående og syklende i og igjennom området. Samordne og forbedre kollektivtilbudet i og gjennom området. Ivareta universell utforming i alle gater og byrom. Forpliktende samarbeid mellom offentlige og private krefter Mål og tiltak i planen skal søkes gjennomført gjennom forpliktende samarbeid mellom kommunale, statlige og private aktører. Etablere offentlig-privat samarbeidsorgan. Etablere finansielt samarbeid om estetisk og fysisk oppgradering av gater og byrom, etter modell tilsvarende Hovedstadsaksjonen. 11

12 Strategiske nøkkeltiltak Noen nøkkeltiltak, både tematiske og geografiske, anses som særskilt viktige i forhold til den langsiktige utviklingen. Nøkkeltiltakene påvirker i stor grad sine nære omgivelser, de vil forsterke og bygge opp under en ønsket utviklingsretning for et større område og er strategisk viktige for Kvadraturen som helhet. En satsing basert på andre mål og kriterier for nøkkeltiltakene, som ikke er i tråd med deres intensjoner, vil kunne svekke ønsket langsiktig utvikling i området. Viktige målpunkt utvikles med publikumsrettede tilbud. Akershus festning, Myntgata 2 (Miljøverndep.), Bankplassen 4 (Samtidkunstsmuseet), tidligere bankbygninger ( Christiania Sparebank Øvre Slottsgate 3, Centralbanken Kirkegata 16-18, Den norske Creditbank Kongens gate 18 og Kirkegata 21). Særskilte prosesser knyttet til initiering og programmering bør vurderes. Målpunktene rommer muligheter for å tilføre Kvadraturen ny aktivitet. Publikumsrettet virksomhet i bebyggelsens førsteetasjer. Publikumsorientert virksomhet er viktig i alle førsteetasjer i Kvadraturen. Egne programmer foreslås utviklet for henholdsvis statlig eide/leide og privat eide/drevne lokaler i førsteetasjer. Det anses som spesielt viktig å tilrettelegge for publikumsrettet virksomhet i gatene som foreslås som prioriterte gang-, sykkelog kollektivforbindelser, da disse gatene vil være en viktig drivkraft for ønsket endring. Økt andel boliger. Handlingsplanen foreslår fleksible normer og retningslinjer for fremtidig arealbruk for å stimulere til en økt andel boliger. Modererte krav til uterom, parkeringsdekning og leilighetenes størrelser og fordeling gjør det enklere å etablere boliger i eksisterende bygningsmasse. En veileder bidrar til forutsigbarhet. Eksisterende og nye byrom videreutvikles. Plassene i Kvadraturen er viktige målpunkter som bør ha gode forbindelser med hverandre. De gir rom for publikumsrettet bruk, hovedsaklig innen kultur og bevertning. Dagens positive utvikling, som ved Christiania torg, ønskes videreført ved en bevisst offentlig/privat satsing knyttet til uterommene i samspill med utviklingen i bebyggelsens førsteetasjer. Det sammenhengende institusjonsbeltet mellom Kontraskjæret og Grev Wedels plass/ Bjørvika bør styrkes som en bymiljø-/kulturakse. Prioriterte gang-, sykkel- og kollektivforbindelser. Øvre Slottsgate, Kirkegata og Skippergata vurderes utviklet som gågater eller som kombinerte gater hvor gående og syklende prioriteres. En styrking av de nord-sørgående gatene vil kunne gi ringvirkninger sørover i Kvadraturen. Rådhusgata foreslås opprettholdt som hovedsykkelforbindelse. Prinsens gate foreslås som toveis trikkegate og ønskes videreutviklet som handlegate. Hverdagsliv, rekreasjon og aktivitet. En stor bredde av tilbud og aktiviteter, både innen- og utendørs, kan inngå i utvikling av permanente attraksjoner og arrangementer over året. Rekreative programmer bør ses i sammenheng med øvrige publikumsrettede tilbud, eksempelvis ny bruk av det tidligere renseanlegget under ytre festning. Viktige bakgårder og passasjer. Som et særskilt innsatsområde vurderes gjenåpning av passasjer og vitalisering av bakgårder, der mulighetene for å skape mer varierte tilbud utforskes. Kunst og kultur må styrkes. Et program for aktiviteter og tiltak innen kunst og kulturfeltet bør utarbeides i samarbeid mellom offentlige og private aktører. Programmet kan danne grunnlag for en felles og koordinert satsing på kunst og kultur i Kvadraturen. Programmet kan kombineres i en felles satsing for et større område i sentrum. Tematiske innsatsområder Handlingsplanen foreslår 4 tematiske innsatsområder som ledd i en satsing på å utvikle Kvadraturen til en inviterende, levende og mangfoldig del av sentrum: - Identitet og omdømmebygging - Byliv og bymiljø - Boliger - Tilgjengelighet I del II er de tematiske innsatsområdene beskrevet med tilhørende tiltak. 12

13 Offentlig-privat samarbeidsorgan Utviklingen i Kvadraturen tilsier at det bør etableres et strategisk offentlig-privat samarbeidsorgan for revitalisering og videreutvikling. Grunneierne og leietakere representerer sterke drivkrefter, ressurser og økonomiske interesser som er avgjørende for om de overordnede målsettingene nås. Aktører En mulighet er å etablere et samarbeidsorgan mellom Oslo kommune, staten ved Forsvarsbygg og Statsbygg, gårdeiere og leietakere. Organet bør etableres i etterkant av at foreliggende handlingsplan er vedtatt. Ruter AS og Statens Vegvesen bør inviteres til å delta i et slik samarbeidsorgan siden infrastruktur/ trafikal tilgjengelighet er viktig for revitalisering av Kvadraturen. Modellen for organet kan være lik modellen for Innerstaden i Gøteborg, der det offentlige og private inngikk i et forpliktende økonomisk spleiselag for forskjønning av sentrale sentrumsstrøk i Gøteborg. På bakgrunn av forslag til tiltak i foreliggende handlingsplan bør et samarbeidsorgan etableres, for å gjennomføre prioriterte tiltak som fremmer bylivet i Kvadraturen fram mot grunnlovsjubileet i Det bør vurderes å gi samarbeidsorganet en begrenset funksjonstid, for eksempel frem til 2014, da dette kan stimulere til gjennomføring av foreslåtte tiltak innen en bestemt tidsperiode. Mandat Organet bør selv definere sitt mandat, men det anbefales at organet tar på seg et spesielt ansvaret for å initiere gjennomføring av de kortsiktige tiltakene foreslått i foreliggende handlingsplan fram mot I tillegg bør organet ta for seg følgende to tema: - Aktivisering av førsteetasjer. I forbindelse med oppgradering av gater og byrom, bør det fra kommuenens og statens side være en forutsetning at det samtidig etableres publikumsrettet virksomheter i førsteetasjene. Oppgradering av fortau, trikk, holdeplasser og gågater bør forutsette at gårdeiere samtidig omdisponerer kontor mv i første etasjene til butikker, serveringssteder mv. - Stimulere til boligbygging i deler av eksisterende byggningsmasse kan medføre nødvendigheten av samarbeid med tilgrensede eiendommer. Kommunen kan pålegge plansamarbeid mellom flere eiendommer ved omregulering. Tilsvarende kan kommunen selv initiere omregulering. Kommunen har også mulighet til å initiere urbant jordskifte for å sikre gjennomføring av vedtatte reguleringsplaner. Organet bør også gjøre en selvstendig vurdering av om det ønsker å initiere planlegging og utredning av enkelte av de resterende langsiktige og mellomlangsiktige tiltakene foreslått i handlingsplanen. Spleiselag Organet bør tilstrebe å finne en hensiktsmessig balanse mellom å initiere investeringstiltak, tiltak av mer driftsrelatert art og tiltak for utredning og planlegging. Tiltak som innebærer ulike mindre økonomiske spleiselag bør prioriteres. Etter modell fra Innerstaden i Gøteborg kan mer forpliktende løsninger for finansielt samarbeid vurderes. Her utløses spleiselag mellom offentlig og privat når minst 80 % av grunneierne stiller seg positive til spleiselag. Da slutter kommunen seg til og andelene fordeles likt (50/50) mellom partene. Medlemmer Organet bør ha like mange medlemmer fra offentlig som fra privat sektor, og ledelsen av organet bør alternere med faste intervall. Sekretariat Organet bør selv velge hvordan sekretariatsfunksjonene skal ivaretas. 13

14 Strategisk plangrep A B C E18 Fig 2.1 viser strategisk plangrep med prioriterte målpunkter, forbindelser og veiledende arealbruk for Kvadraturen. For temaet tilgjengelighet inngår dette som innspill til annet pågående planarbeid (revisjon av Gatebruksplanen, trasé søndre kollektivstreng, Fjordtrikkens trasé, hovedsykkelveiforbindelse øst-vest gjennom sentrum. 14

15 Tegnforklaring Eksisterende ankerpunkter som genererer aktivitet og anses som viktige for videre utvikling i området. For videreutviklingen av Prinsensgate som handels- og kollektivgate anses handelssentrene Steen & Strøm og Posthuset som viktige. Akershus festning og ytre festningsområde er viktige for aktiviseringen av kultur- og rekreasjonsbeltet i sør. Fremtidig viktige målpunkt med publikumsrettede tilbud. 1.Akershus festning, 2.Myntgata 2 (Miljøverndepartementet), 3.Bankplassen 4 (Samtidkunstsmuseet) og Dronningens gate 4 (Astrup Fearnley museet), 4.tidligere bankbygninger i Øvre Slottsgate 3, Kirkegata og Kongens gate 18/Kirkegata 21. Handels- og servicestrøket rundt Karl Johans gate utvides sørover mot Prinsens gate. (A) Kjerneområde med fremtidig høy boligandel. (B) Ytre festningsområde med hovedsete for Forsvaret. Potensiale knyttet til bygninger og Festningsplassen. (C) Kvartaler med hovedvekt på handel, service og kontor. Lavt potensial og liten aktualitet for bolig. (A1) Kvartaler med hovedvekt på handel, service, uteliv og kontor. Boligpotensial i flere kvartaler. Ved rehabilitering av bevaringsverdig bebyggelse stilles det ikke krav til boligparkering. Fleksible krav til utearealer. I nybygg bør balkongløsninger/takterrasser etableres. (A2) Kvartaler med handel,kontor og betydelig potensial for nye boliger. I dette området er det også muligheter for nybygg. Det stilles i utgangspunktet lave krav til parkering. I mindre boligprosjekter i form av nybygg, ombygging eller i bygninger regulert til spesialområde bevaring stilles det ingen krav til parkering. Ved større prosjekter i form av nybygg eller fornyelser innen eksisterende bebyggelse stilles det krav om et lavt antall parkeringsplasser. (B1) Kultur- og rekreasjonsbelte. Hovedvekt på publikumsrettet bruk, servering, kulturaktiviteter og utendørs rekreasjon. Eksisterende og planlagt byromstruktur rundt Kvadraturen. Nytt døgnåpent offentlig byrom med publikumsrettet virksomhet også på kveldstid i eksisterende og/eller supplerende bygningsmasse. Nye gangforbindelser mellom byrommet, Kontraskjæret og Bankplassen. Gater hvor det er spesielt viktig med publikumsrettet virksomhet i 1.etasje. Dagens gågater Foreslåtte nye gågater/ shared space (blandet bruk) Tidligere foreslått trikketrasé. Foreslås videreutviklet som handlegate. Dagens hovedåre for trikk Grønn turforbindelse gjennom kultur- og rekreasjonsbeltet Oppgradert hoved-sykkelforbindelse i øst-vest retning. Nye påkjøringsramper til Festningstunnelen. 15

16 3. Normer og retningslinjer for arealbruk Arealbruk Ved nybygging og hovedombygging skal det tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet (allmennyttig, handel, hotell/herberge, bevertning) i første etasje. Lukkede fasader tillates ikke i nybygg i første etasje mot gater og byrom. Det er en overordnet målstning å øke antall boliger i indre by. I enkeltprosjekter skal det tilstrebes å oppnå en boligandel på minimum 50% av prosjektets bruksareal. Krav til boligandel gjelder ikke for tiltak som er regulert eller reguleres til offentlige og/eller allmennyttige formål. Verneverdig bebyggelse Det er et mål at alle tiltak i området skal bidra til at verneverdig bebyggelse og anlegg oppført på Byantikvarens gule liste kan bevares og at det ikke foretas vesentlige endringer av fasadeutforming eller materialbruk. Tiltak for å tilrettelegge 1. etasje for publikumsrettede funksjoner, tilgjengelighetstiltak og bokvalitetstiltak for å sikre og/eller bedre bruken av bygningene bør tillates, dersom tiltakene inngår som en integrert del av bebyggelsens arkitektoniske utforming og utformes slik at de tar hensyn til bebyggelsens verneverdi. Boliger Det er en overordnet målsetning å øke antall større leiligheter i indre by øst. Bystyrets vedtak fra 2006 om leilighetsfordeling, omfatter ikke sentrum og Kvadraturen. I foreliggende handlingsplan anbefales det at minimumsstørrelsen på leilighet settes til 35 m2 (tilsvarende Fjordbyen). Leiligheter med denne størrelsen bør kun utgjøre en mindre andel av enkeltprosjekt. Boliger skal ha universell utforming og gunstig orientering i forhold til sol og lys. Boliger skal ikke vende ensidig mot nord eller nordøst, og skal så langt det er mulig være gjennomgående eller tosidige. Felles uteoppholdsarealer Til alle boliger skal det opparbeides tilstrekkelige og gode felles utearealer. Felles utearealer skal etableres på terreng/lokk og/eller på takterrasser. Arealene skal så langt mulig være skjermet fra støy, forurensning og andre miljøulemper og ha tilfredsstillende lys og solforhold. 16

17 Felles uteoppholdsarealene for boliger i Kvadraturen skal utgjøre minimum 12% av bruksareal for boligene. Samlet minimumstørrelse skal ikke være mindre enn 150 m2. Sittegrupper på felles uteoppholdsarealer i Kvadraturen skal være solbelyst 5 timer 1.mai. Balkonger Balkonger kan være et egnet supplement til mangel på tilstrekkelig felles uteoppholdsareal. Balkonger mot gater, byrom og gårdsrom kan tillates. Mot gater og byrom med hovedsaklig verneverdig bebyggelse tillates balkonger der det er historisk hevd for det eller der hvor dette kan innpasses. Franske vinduer kan være et egnet alternativ til balkonger på sør og vestvendte fasader mot gater og byrom. Gårdsrom Bakgårdsbebyggelse kan vurderes revet for å oppnå tilstrekkelg boligkvalitet, uteoppholdsarealer eller gjennomgående passasjer. Uteservering Uteservering i Kvadraturen på private og offentlige utearealer er i utgangspunktet ikke søknadspliktig i hht. Plan- og bygningsloven. Det må utøves stor fleksibilitet ved etablering av serveringssteder, men må ikke være til hinder for tilgjengeligheten for myke trafikanter. Parkering I Kvadraturen stilles lave eller ingen krav til boligparkering ved utbedring/hovedombygging av eksisterende bebyggelse, da dette er vanskelig å anlegge på grunn av betydelig omfang av verneverdig bebyggelse og beliggenhet midt i den gamle bykjernen. Nærhet til kollektivknutepunkt for tog og t- bane tilsier også redusert parkeringsbehov. Ved alle nybygg og hovedombygging i Kvadraturen skal det anlegges sykkelparkering etter den til enhver tid gjeldende norm for Oslo. For områdetype A1 og A2 (se kart Strategisk plangrep s.14), stilles det ikke krav til boligparkering ved nybygg og ved utbedring/ hovedombygging av verneverdig bebyggelse til boliger. Dette gjelder i hovedsak for kvartalene nord for Prinsens gate. For områdetype B1, stilles det ikke krav til boligparkering ved utbedring/hovedombygging av verneverdig bebyggelse til boliger. Dette gjelder i hovedsak området mellom Prinsens gate og Rådhusgata. Her stilles heller ikke krav til boligparkering i mindre infill-prosjekter. I nye boligprosjekter, eventuelt ved utbedring eller fornyelse som etableres over mer enn en eiendom/del av kvartal, kan det etableres boligparkering med en maksimumsnorm 0,8 plasser pr. 100 m2 BRA. Anlegg av parkering skal ikke fortrenge uteoppholdsearealer for boliger. For områdetype A1, A2 og B1, stilles det for nye næringsbygg eller ved hovedombygging til næring, krav om beredskapsparkering etter den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Oslo. 17

18 DEL II : Tematiske innsatsområder Billedcollagene på neste side illustrerer de nye mulighetene i Kvadraturen : Øverst: Nytt døgnåpent offentlig byrom i Myntgata 2-kvartalet gir rom for allsidig og publikumsrettet bruk gjennom året, her vist med skøytebane om vinteren. Nederst: Forslag til ny fotgjengerforbindelse i Kirkegata, enten som gågate eller shared space (blandet bruk) der myke trafikanter prioriteres. På tvers er en mulig toveis trikkeforbindelse i Prinsens gate vist. 18

19 19

20 4. Identitet og omdømmebygging Hovedutfordringene er å styrke kunnskapen om Kvadraturens ulike kvaliteter, synliggjøre Kvadraturen som byens historiske sentrum, og videreutvikle kulturtilbudene i Kvadraturen slik at de i størst mulig grad favner tilreisende og Oslos befolkning. Selv om kulturinstitusjoner, gallerier, spesialbutikker, spisesteder og utesteder tilfører Kvadraturen byliv, har trafikk og gateprostitusjon satt sitt preg på gatebildet. Positive aktiviteter på kveldstid har ikke vært mange nok og dette har bidratt til å anonymisere denne delen av sentrum. Tilsammen har dette opprettholdt negative forestillinger om området. Kvadraturens dårlige omdømme og opplevde utrygghet kvelds- og nattestid, har ført til at folk tildels holder seg unna området om kvelden. Det er nødvendig at Kvadraturen får en tydelig profil, og at dens egenart gjenoppdages. Oslo har mange identiteter, og Kvadraturen har sin identitet som det historiske handelssenteret i byen. Det er viktig at de historiske sporene styrkes og synliggjøres og legger grunnlaget for en fremtidsrettet og bærekraftig identitet. For å få et bedre og mer positivt omdømme er det nødvendig at Kvadraturen gjøres mer tilgjengelig og kjent, og være et sted byens innbyggere kan identifisere seg med. Tiltakene som foreslås er i form av nye og tidligere aktiviteter/funksjoner av informativ, historisk og kulturell karakter. De forskjellige aktivitetene skal kunne ha kunstneriske og estetiske innslag. Tiltakene tenkes gjennomført først og fremst på kort og mellomlang sikt. Markeringen av Grunnlovsjubiléet 2014 og ikke minst 400- årsjubiléet for Kvadraturen i 2024 er viktige milepeler for Kvadraturen. 20

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

KVADRATURFORENINGEN org. nr. 979 718 888

KVADRATURFORENINGEN org. nr. 979 718 888 Styrets sammensetning Styret har i 2014 bestått av: KVADRATURFORENINGEN org. nr. 979 718 888 ÅRSBERETNING 1.1.2014 31.12.2014. Knut Walle-Hansen, styreleder Fidel Ramón-Melo, Sameiet Rådhusgaten 4 / Skippergata

Detaljer

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 15.01.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 200802334 2011/464- Marianne Netland, 23431109 512.1 BU-sak: 04/2013

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010 Praksis mellom fag og politikk Byomforming 2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Plan- og Bygningsetaten Oslo Kommune 5. og 6. januar 2010 NTNU-dagene Innhold: Knippe av fagutfordringer Parlamentarismen som

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Informasjonsmøte 09.02.2015 Kommuneplanens arealdel utsnitt sentrum Sentrumsplanen dekker lysebrunt areal Gjeldende reguleringsplan fra 2008 Sentrumsplanen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA

REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA 1.gangsbehandling : 22.05.02 Dato for siste revisjon av planen : 02.10.02 Dato for Bystyrets godkjenning : 04.09.03. sak 0048/03 REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA ALTERNATIV 1. REGULERINGSBESTEMMELSER.

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Gode byrom er viktig for gående!

Gode byrom er viktig for gående! Gode byrom er viktig for gående! Hvordan oppnår vi gode byrom i Oslo Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 14.februar 2012 Bakgrunn og formål med prosjektet Byrådet har i sak 1185/05 - Organisering av prosjektet

Detaljer

Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2009 2025

Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2009 2025 Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2009 2025 Etatsdirektør Ellen de Vibe TAB-BUK Konferanse 15.06.2010 Posthuset og Gyldendalhuset Innhold: Endrede bylivsidealer Kommunedelplanens

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Kvadraturen i endring fasadeforfall og tomme forretningslokaler hvordan tar vi ta tak i utfordringene?

Kvadraturen i endring fasadeforfall og tomme forretningslokaler hvordan tar vi ta tak i utfordringene? Kvadraturen i endring fasadeforfall og tomme forretningslokaler hvordan tar vi ta tak i utfordringene? 05.02.2015 Venke Moe Plan- og bygningssjef Kartlegging av bygninger med fasader som bærer preg av

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Arkivsak: 201401771-1 Arkivkode: 512 Saksbeh: Gro Borgersrud Saksgang Møtedato Byutviklingskomiteen 02.02.2015 Bydelsutvalget

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011

Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011 Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011 - Hovedprosesser i forprosjekt - Skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg - Hovedelementer i avtale 02.05.2011 mellom Oslo kommune v/ Kulturetaten og C.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Ny og moderne kontorstandard. Velkommen

Ny og moderne kontorstandard. Velkommen Tollbugata 32 Velkommen De ledige lokalene på 592 kvm ligger i byggets 7. etasje og Ny og moderne kontorstandard ligger flott til med tanke på lys og utsyn. Lokalene fremstår i dag som rålokaler hvor leietaker

Detaljer

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011 Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet November 2011 Nytt hotell på Silokaia: Bakgrunn for prosjektet Glastad Farsund AS har en

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Hans Petter de Fine (R) Sandra Clark (V), Tone Kristiansen (H) Gudmund Brede (A) Remi Padoin (F) Helen Ingrid Andreassen (A)

Hans Petter de Fine (R) Sandra Clark (V), Tone Kristiansen (H) Gudmund Brede (A) Remi Padoin (F) Helen Ingrid Andreassen (A) Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Protokoll 4/10 Møte: Oppvekst-, miljø- og byutviklingskomiteen Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: onsdag 19. mai 2010 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 52 50 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,

Detaljer

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplan Oslo mot 2030 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans postmottak@byr.oslo.kommune.no Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak 1013.1/14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO

Detaljer

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 «Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Kulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand

Kulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand Kulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand Kulturaksen Torvet Kilden er forankret i den nye kommunedelplanen for Kvadraturen for 2012-2022. Formålet med kulturaksen er å binde sammen sentrale byområder

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Bystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet 28.09.2011 sak 284 og fattet følgende vedtak:

Bystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet 28.09.2011 sak 284 og fattet følgende vedtak: ystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet 28.09.2011 sak 284 og fattet følgende vedtak: Generelt yrådet bes basert på bystyrets vedtak i denne sak utarbeide fremdriftsplan

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Kapittel 8 Den Norske Opera og Ballett, operabygget, Oslo kommune

Kapittel 8 Den Norske Opera og Ballett, operabygget, Oslo kommune Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer OPERAEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/167 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 13789 Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget MED VERKSTED SOM UTGANGSPUNKT Den 11. juni i år ble det avholdt verksted med fokus på hvilke opplevelser og aktiviteter det er mest viktig å legge

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Akershus festning Myntgata 2 kvartalet. mulighetsstudie 270209

Akershus festning Myntgata 2 kvartalet. mulighetsstudie 270209 Akershus festning Myntgata 2 kvartalet mulighetsstudie 270209 Akershusområdet Visjon utvikles som hovedsete for Forsvaret ivareta rollen som nasjonalt monument styrkes som byområde for allmenheten Forord

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Lørenveien 51/Lørenvangen 14, m.fl, Bydel Grünerløkka.

Varsel om oppstart av detaljregulering for Lørenveien 51/Lørenvangen 14, m.fl, Bydel Grünerløkka. vår dato vår referanse 19.04.2013 2013.156/RAS deres dato deres referanse Varsel om oppstart av detaljregulering for Lørenveien 51/Lørenvangen 14, m.fl, Bydel Grünerløkka. I henhold til plan- og bygningsloven

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

ST. OLAVS GATE 27 UNIKT KONTORBYGG MIDT I SENTRUM WWW.SO27.NO

ST. OLAVS GATE 27 UNIKT KONTORBYGG MIDT I SENTRUM WWW.SO27.NO ST. OLAVS GATE 27 UNIKT BYGG MIDT I SENTRUM WWW.SO27.NO SO ST.OLAVS GATE 27 SO27 3 INNHOLD 03 INNLEDNING 04 BELIGGENHET 08 KART 10 BYGGET 14 HISTORIEN 18 PLANTEGNINGER 22 STANDARD Unikt kontorbygg ADRESSE:

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum KOMMUNEPLAN 2011-2022 VEDLEGG 6: PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum Parkeringstilbudet i Hamar må organiseres slik at det legges til rette for en levende handel og trygge bomiljøer

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

Hvem blir vinneren av CBD?

Hvem blir vinneren av CBD? Hvem blir vinneren av CBD? HAVNEFRONT OG CBD OSLO, 12. MAI 215 PER MORTENSEN CEO Linstow 100 % eid av Awilhelmsen AS Cruise Shipping / Offshore Real Estate Asset Management Retail 11.05.2015 Linstow 2

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n TREKANTTOMTEN k u n s t r e i s e n t e n k om en kunstreise kunne være et bindeledd mellom bydeler? Frogner Slottsparken Henrik Ibsensgate Vika Munkedamsveien Sentrum Trekanttomten E18 Aker Brygge Filipstad

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

«Havna i byen og by på Havna»

«Havna i byen og by på Havna» «Havna i byen og by på Havna» Otto Frøseth, styreleder, Trondheim Havn Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Manifestasjon 2015. Hotell Clarion, Brattøra. 08.09.2015 Trondheim har vært en havneby i 1000år

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen Gentrifisering Tematisk struktur Innledende om å forske på gentrifisering og bytransformasjon

Detaljer

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Tromsø kommune Byutvikling v/ Else Karlstrøm Minde Tromsø 07.07.2015 Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Viser til deres brev datert 12.06.2015 med referanse 29554/15-L12

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

Renseanlegget en idéskisse

Renseanlegget en idéskisse Renseanlegget en idéskisse 2 Renseanlegget en idéskisse 120310 Renseanlegget en idéskisse Renseanlegget gnr 207, bnr 439 Reguleringsmessige forhold Renseanlegget ble bygget i perioden 1938 til 1940 og

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - ER OPPLEVELSESRIK sanselig variasjon attraktiv sjøkant fortelling møteplasser byrom flerkulturelt gjestfrihet sosial temagate intimt fjordbyen

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer