SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Transkript

1 IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Tania Walen/Børge Toft SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/1202 Arkivnr.: H22 SAK: ENDRING I INFRASTRUKTUR - FREMTIDENS OMSORGSTJENESTER I Saksdokumenter (vedlagt): II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Fremtidens eldreomsorg Fremtidens boform en helhetlig eldreomsorg i Alstahaug kommune Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Forprosjektgruppe Nytt sykehjem ble nedsatt februar Administrasjonssjefen nedsatte følgende gruppe: Frank Pedersen økonomisjef John Mardal arealplanlegger Kjell Ottestad prosjektleder Kirsten Toft kommuneoverlege Anne Lundestad avdelingssykepleier Alstahaug sykehjem Ann Helen Salamonsen tillitsvalgt Fagforbundet Gunnar Breimo representant Eldrerådet Tania Walen sektorleder Pleie-omsorg. (leder) Kommunestyret har i 2010 og 2011 behandlet 2 omfattende utredninger ang behov for flere omsorgsboliger og institusjonsplasser i Alstahaug kommune. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Det utarbeides en opptrappingsplan frem mot endelig realisering av nytt sykehjem senest i Alstahaug kommune vedtar å starte et arbeid med å trinnvis øke kapasiteten på institusjonsplasser i Alstahaug kommune til 98 plasser senest i 2020,eller i takt med behovet..

2 Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak, har mandatet til denne gruppen vært overordnet planlegging av ny infrastruktur innenfor pleie- og omsorgssektoren, samt saksforberedelse til sak omhandlende tomtevalg, herunder oppstart av arealplanprosess. Bakgrunn Gruppen har lagt de to forutgående utredninger om framtidens eldreomsorg i Alstahaug kommune til grunn for arbeidet. Lov, forskrift og statlige føringer er rammene for arbeidet. I tillegg er det viktig å oppfylle de normkrav og standarder Husbanken setter for bygg av denne typen, slik at prosjektet vil utløse tilskudd etter Husbankens tilskuddsordning, som per dags dato er på kr per sykehjemsplass. Arbeidsgruppen har vært på en studietur over to dager, for å se på 4 anbefalte sykehjemsprosjekter i andre deler av landet. En egen rapport fra studiebesøkene er under utarbeidelse. Det ble lagt vekt på å lære av andres brukererfaring, ansatterfaring, gode løsninger og arbeidsflyt på studieturen. Gruppen fant særlig et prosjekt i Sande i Vestfold interessant. Dette prosjektet har mange fellestrekk med slik gruppen vurderer behov og muligheter i Alstahaug. Framtidens tjenester Det har i løpet av det siste året vært store endringer i Helse/ pleie- og omsorgssektoren i forbindelse med infasingen av samhandlingsreformen. Stadig flere ressurskrevende oppgaver blir lagt til kommunehelsetjenesten. Et sykehjem er ikke lengre bare et siste bosted for syke og pleietrengende. Framtidens sykehjem skal være hjertet i kommunens helse- og omsorgstjeneste. Institusjonen skal inneholde ulike tilbud: tradisjonelle langtidsplasser, skjermede demensenheter, avlastningsplasser, vurderingsplasser, kortidsplasser, plasser tilrettelagt for øyeblikkelig hjelp, palliative senger og en rehabiliteringsenhet. Institusjonen skal drive med forskning og innovasjon, fagutvikling og kompetansebygging. Framtidens sykehjem er altså ikke lenger et sykehjem slik vi i dag definerer det, og en navneendring til for eksempel Alstahaug helse- og omsorgssenter bør vurderes. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen definerer en ny kommunerolle innen helse- og omsorgsektoren. Flere oppgaver skal utføres i kommunen, flere pasienter skal behandles i kommunen, pasientene skal være kortere tid på mer spesialiserte sykehus og skrives fortere ut til ulike tilbud i kommunen. Dette har allerede i vår begynt å gjøre seg gjeldende, med økt trykk på de kommunale tjenestene. Fram mot 2016 er kommunene pålagt gjennom den nye helse- og omsorgsloven å etablere tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Dette er et nytt tilbud som kommunen tidligere ikke har hatt. Dette medfører at kommunen må opprette institusjonsplasser der en lege, etter en medisinsk vurdering, kan legge inn pasienter direkte, uten søknad eller ventetid. Dette må nødvendigvis medføre en kapasitetsøkning utover dagens langtidsplasser. Planlegging av dette må starte allerede inneværende år, og arbeidet med en prosjektskisse er allerede i gang på HALD nivå. Dagens situasjon og fremtidens rekrutteringsutfordring Alstahaug kommune opplever for tiden at behovet for institusjonsplasser er økende, og at situasjonen tidvis er prekær. Tjenesten strekker seg til det ytterste for å opprettholde et forsvarlig tilbud. Økt bemanning i hjem og omsorgsboliger med stor innsats av hjemmetjenesten, økt satsning på hjemmerehabilitering, samt omgjøring av leiligheter i Åsheim

3 terrasse til såkalte transittrom er tiltak for å imøtekomme den økende etterspørselen etter institusjonsplasser. Terskelen for å få innvilget sykehjemsplass i Alstahaug er per i dag svært høy, dvs at dette er et tilbud som kun tilfaller de aller sykeste, uavhengig av alder. Zahlgården er i dag en liten enhet med 8 pasienter for seg selv. Enheten ligger ca 2 minutters gange fra sykehjemmet på Åsen, og det gjør det mulig og å dra veksler på kompetanse og fasiliteter fra hovedsykehjemmet ned på Zahlgården. Kort avstand mellom ulike enheter er avgjørende for effektiv utnyttelse av resurser. Ved lang avstand øker behovet for at parallelle tjenester må bygges opp på flere steder. Framtidens helse- og omsorgstjenester i kommunen vil kreve helhetlige tjenester, med mulighet for god logistikk, samhandling mellom enheter og fagfolk samt god resursutnyttelse med tanke på kompetanse. Rekruttering innen omsorgsyrkene vil bli en av fremtidens store utfordringer. Med dagens demografiutvikling må halvparten av dagens ungdomskull velge utdanning innen omsorgsyrkene for å opprettholde dagens bemanningsstandard. Det er ingen grunn til å tro at Alstahaug vil rekruttere kompetanse lettere enn resten av Norge, og vil derfor sannsynligvis ha problemer med å bemanne kompetansearbeidsplassene innen omsorgssektoren i fremtiden. Å planlegge doble vaktsjikt og parallell kompetanse flere steder i organisasjonen samtidig virker derfor lite hensiktsmessig. Allerede i 2012 er det til tider utfordrende å bemanne alle enheter i pleie-og omsorg, da det er en nedgang i antall søkere på ulike stillinger; søkertallet til årets ferievikarer har blant annet sunket betraktelig fra 2011 til Det er blitt spesielt problematisk å få bemanne natt og helgevakter, som igjen har medført en del uønsket overtidsforbruk. Vurderinger Dersom en beslutter å iverksette en trinnvis bygging av et nytt helse- og omsorgssenter, vil dette medføre drift og bemanning av 2 institusjoner over tid. Dette vil være krevende nettopp med tanke på personellressurser og rekruttering av tilstrekkelig kompetanse. Det vil kreves mer administrative resurser å drive to ulike driftsenheter på ulike steder over tid. En trinnvis utbygging av et nytt helse- og omsorgssenter på Rishatten vil medføre betydelig avstand til modersykehjemmet inntil ferdigstillelse. Arbeidsgruppen er bekymret for hva dette vil medføre i økte driftsutgifter, parallell oppbygning av tjenestetilbud og samhandlingsutfordringer. Hva en slik parallell drift over år vil medføre i antall årsverk og økte driftskostnader er vanskelig å beregne, men det vil være betydelige beløp. Imidlertid er det viktigste argumentet mot en trinnvis utbygning fra arbeidsgruppen behovet for å sikre god faglig drift ved å bygge kompetanse, utnytte eksisterende kompetanse, sikre en god utvikling av tjenesten og effektivisere bruk av vaktsjikt. Dette vil best la seg gjøre i en samlet enhet. Erfaringsmessig ser man at det ikke er praktisk mulig å ta i bruk boenheter ved et nytt helseog omsorgssenter uten et servicebygg inneholdende de mest nødvendige fasiliteter. Det finnes også flere brannteknisk krav: eksempelvis seksjonering, mulighet for horisontal rømning av sengeliggende pasienter til branntrygt område, innendørs. Dette vil naturlig være til hovedbygg. Dette medfører at hovedbygg/servicebygg i nytt sykehjem må være i drift ved innflytting av boenheter for å ivareta nødvendige funksjoner. Verdighetsforskriften slår fast at alle har rett til livskvalitet og utfoldelse. Aktivitetstilbud/dagtilbud må derfor være på plass ved innflytting i ny institusjon. Det vil ikke

4 være kapasitet ved det gamle sykehjemmet på Åsen til å utføre denne oppgaven for parallellenheten på Rishatten, da det er betydelig plassmangel allerede i dag. Dette vil blant annet medføre utøkning av en aktivitørhjemmel, da det må være et aktivitets/dagtilbud begge steder. Parallelle tjenester/drift gir økte kostnader og krever økt personellinnsats også utover det reint pleiefaglige. Det må bygges opp med medisinskteknisk utstyr samt medisinsk forbruksmateriell begge steder. Man må ha doble vareleveranser og vaktmestertjenester to steder. Timetallet til tilsynslegen på institusjonen må utøkes. Utover de rent økonomiske og driftsmessige perspektivene, er det også verdt å merke seg at en trinnvis utbygging vil medføre en lang byggeprosess uten endelig avslutningsdato. Dette vil medføre at en ved en trinnvis utbygging vil pasientene bo på en byggeplass over en lengre periode, med den støy, uro og kontinuitetsmangel dette medfører. I tillegg må eksisterende sykehjem vedlikeholdes og oppgraderes, og tilrettelagt uteareal må etableres på Åsen dersom det planlegges for drift i lengre perspektiv fremover. KOSTNADER SYKEHJEM. Investering. Det er usikkerhet knyttet til kostnadene, men det synes klart at et nybygg vil koste mellom 3 og 3,5 millioner kroner per nye plass basert på erfaringstall fra lignende utbygginger.uansett vil dette utgjøre betydelige investeringsutgifter for kommunen, selv om den får investeringstilskudd fra Husbanken ( kroner per plass) og momskompensasjon. I forhold til kommunestyrets vedtak vil man da se for seg følgende grove kostnadsramme ved full utbygging: 98 plasser brto. (3,25 mill. kr.) Tilskudd Mva.komp Kommunal egenandel Kommunens muligheter til nye, store låneopptak er isolert sett sterkt svekket blant annet som følge av allerede vedtatte låneopptak i forbindelse med realiseringen av kulturhus/ badeanlegg. Her er det vedtatt låneopptak på i alt kr , noe som øker kommunens gjeldsbelastning, ekskl. selvfinansierende lån, med over 50 %. Med låneopptak som her er aktuelt, vil kommunens egentlige lånegjeld, (inkl. kultur/ bad) øke fra dagens ca. kr til ca. kr ved full utbygging. Drift

5 Ved økning av kommunens sykehjemskapasitet fra 50 til 98 plasser i perspektiv 2020, vil det basert på dagens kostnader, innebære en økning i årlige driftskostnader på i underkant av 30 millioner kroner (ca kr pr. plass tall). I eksisterende økonomiplan ( ) er det lagt inn en økning av pleie- og omsorgssektorens utgifter i perspektiv 2015 på ca. 6,5 millioner kroner, eller drift av i underkant av 11 nye plasser. Denne økningen er identisk med beregnet økning i rammetilskuddet, som følge av endring i demografi, dvs. flere eldre. Det er meget tvilsomt om økningen i rammetilskott framover som følge av flere eldre, vil kunne dekke de økte kostnadene ved drift av flere sykehjemsplasser. Dette medfører behov for vridning av ressurser fra øvrig kommunal virksomhet. Det er derfor viktig at utbyggingstakten skjer i riktig tempo, samt at en søker å organisere driften på en slik måte at behovet for sykehjemsplasser minimaliseres. Demografi ALSTAHAUG Endring % , ,0 For å optimalisere driften bør derfor det meste av videre infrastruktur knyttet opp mot helseog omsorgssektoren bygges opp på nytt område. Dette vil si at det bygges opp service- og omsorgsboliger samt sykehjem på ny tomt. For å redusere kommunens låneopptak, bør dagens sykehjem, Zahl-gården samt Åsheim terrasse selges. Hva markedet er villig til å betale for anleggene, er usikkert, men i første omgang må det foretas en verdivurdering. Det er restriksjoner på salg av disse anleggene i 20 år, pga. finansieringsordningene som ble benyttet da anleggene ble realisert på 90-tallet, det er derfor nødvendig med en god dialog med Husbanken om disse forholdene slik at man kan finne gode løsninger, noe også Husbanken signaliserer vilje til.

6 Ut fra tilgjengelige opplysninger, er det låneopptak på i alt ca.kr på disse anleggene. Denne låneporteføljen inngår imidlertid i flere refinansieringer, det kan imidlertid legges til grunn at ca. halvparten av disse lånene er nedbetalt pr Som et første byggetrinn ser man for seg at det bygges erstatning for eksisterende sykehjem (50 plasser), samt 16 nye plasser på ny lokkasjon. En grov kostnadsramme på et første byggetrinn vil da se slik ut: 66 plasser (3,25 mill.kr. ) Tilskudd Mva. komp SUM Videre bør det bygges erstatning for Åsheim Terrasse, 46 plasser. Disse boligene er selvfinansierende for kommunen. Velger man å bygge kun 16 nye plasser på en ny lokasjon uten samme mulighet til å tilegne seg egenkapital, samt at man får en betydelig mer krevende drift, vil følgende grove kostnadsramme kunne legges til grunn: 16 plasser Tilskudd Mva.komp SUM En optimistisk fremdriftsplan for det skisserte prosjektet vil kunne se slik ut:

7 Med utgangspunkt i prosjektgruppas arbeid anbefaler administrasjonssjefen følgende skisse til løsning, og ber kommunestyret ta stilling til følgende overordnede strategi; Realisere et nytt sykehjem med 66 plasser som første byggetrinn. Salg av eksisterende byggningsmasse på Åsen. Realisering av nye omsorgsboliger i tilknyttning til nytt sykehjem Etter administrasjonssjefens mening er salg av eksisterende byggningsmasse på Åsen, herunder sykehjem, Zahlgården og Åsheim terrasse, en forutsetning for å kunne gå videre med dette prosjektet, da behovet for egenkapital er essensielt. Det anbefales videre at det oppnevnes en prosjektleder for det videre arbeidet. IKKE RØR LINJA IKKE RØR LINJA IV Administrasjonssjefens innstilling: Alstahaug kommune samler all infrastruktur knyttet til pleie- og omsorgsoppgaver til en lokasjon. Det bygges i første omgang erstatning for eksisterende sykehjem(50 plasser), samt 16 nye plasser, til sammen 66. plasser. Eksisterende sykehjem, Zahlgården og Åsheim terrasse selges. Det er en forutsettning at salgsprisen er av en slik størrelse at en avhending av eksisterende eiendom kan forsvares. Det skal jobbes paralellt med realisering av et nødvendig antall nye omsorgsboliger. Det oppnevnes en prosjektleder for det videre planleggingsarbeidet.

8 Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef IKKE RØR LINJA