ENERGI- OG KLIMAPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGI- OG KLIMAPLAN"

Transkript

1 ÅFJORD KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN Fra klimabussens besøk i Åfjord 21. oktober 2009 Visjon, mål og tiltak Planen er vedtatt i kommunestyret

2 Innholdsfortegnelse Energi- og klimaplan Åfjord kommune INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG KLIMA OG ENERGISTATUS FOR ÅFJORD KOMMUNE VISJON HOVEDMÅL OG STRATEGIER LANDBRUK TILTAK LANDBRUK KAMPANJER RETTET MOT HUSHOLDNINGER TILTAK KAMPANJER MOT HUSHOLDNINGER TRANSPORT- OG AREALPLANLEGGING TILTAK TRANSPORT- OG AREALPLANLEGGING NY FORNYBAR ENERGI TILTAK NY FORNYBAR ENERGI KOMMUNENS VIRKSOMHET SOM BYGGEIER OG AKTØR TILTAK KOMMUNENS VIRKSOMHET SOM BYGGEIER OG AKTØR KLIMATILPASNING TILTAK KLIMATILPASNING TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPP I KOMMUNEN VERDISETTING AV KLIMAGASSUTSLIPPENE I ÅFJORD KOMMUNE side 2

3 INNLEDNING Dette dokumentet er Åfjord kommune sin tiltaksdel til kommunedelplan for energi og klima. Som underlag til tiltaksdelen er det utarbeidet en faktadel. Denne beskriver kommunen med energibruk, klimagassutslipp, pendling, energiressurser og mye mer. Historikken strekker seg flere år tilbake i tid, og prognosene gjelder frem til år Faktadelens viktigste funksjon er å gjøre kommunen i stand til å foreta riktige valg når det gjelder hvordan energibruk og klimagassutslipp skal få utvikle seg i fremtiden. Faktadelen er underlaget som tiltakene i denne rapporten bygger på. For de som vil vite mer om situasjonen i egen kommune, anbefaler vi at man laster ned faktadelen fra kommunens hjemmeside. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved fremtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Den tar for seg både offentlige og private bygg, næringsvirksomhet, transport og energiforsyning. Den blir integrert i kommuneplanen som kommunedelplan for energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Planen har fått støtte fra Enova under programmet kommunal energi og miljøplanlegging, og er dermed utformet med tanke på de rammene som Åpent møte om Energi- og klimaplan, rådhuset gjelder for dette programmet. Planen vurderer historikk og utvikling i energibruk og utslipp, både samlet i kommunen og innen ulike sektorer. Energidelen henter data fra Regional energiutredning Trøndelag og Lokal energiutredning i Åfjord kommune. Miljødata er hentet fra SSB, SFT og nettstedet Miljøstatus i Norge. Planarbeidet har vært gjennomført av komite for kommuneutvikling som styringsgruppe med Helge Årbogen som leder. I tillegg medlemmer i komiteen: Geir Berdahl, Walter Solberg, Tove M. Guttelvik og Anne Teigen Skjærvik. Fra administrasjonen har deltatt: Tor Skjevdal, Inge Hårstad, Odd Hårstad, Kåre Petter Arnevik og Helge Humstad. Øyvind Moe ved AF Energi- og Miljøteknikk har vært sekretær og utformet plandokumentet. Kommunestyret behandlet planen i møte 16. juni 2010, og endringer som der framkom er innarbeidet i planen. side 3

4 SAMMENDRAG Det essensielle i klimautfordringen er å utvikle mer miljøvennlige virksomheter og levemåter i Åfjord. Kommunen rår over virkemidler som er knyttet til stasjonær energibruk, areal- og transportplanlegging, landbruk og avfall. Sentralt i dette ligger at det er viktig å gå foran med et godt eksempel, ved å feie for egen dør. Hver enkelt av oss forbruker varer og tjenester som produseres andre steder på kloden og som transporteres lange avstander før de kommer til Åfjord. Vi forflytter oss i tillegg ofte og langt, både i jobb og fritidssammenheng og gjerne med fly eller bil. Kommunesektoren og bedrifter har et betydelig potensial i forhold til å utarbeide og iverksette en klimavennlig transportplan for egen virksomhet. Ved utvikling av nye boligområder kan det stilles krav til alternative energibærere, samtidig som det legges vekt på en miljøvennlig byggefase, bruk av tremateriale, lavt energibruk i byggenes levetid, og gode kollektive transportløsninger. Mål Målet for kommunen er reduserte utslipp, utvikling av fornybar energi og mer effektiv energibruk. Utslipp knyttet til offentlig og privat forbruk er i kraftig vekst på landsbasis Åfjord kommune har valgt målsettinger som samsvarer med Stortingets klima- og energimålsettinger. Kommunen har formulert en erklæring som ledende for sitt arbeid med reduksjon av klimagassutslipp og en bærekraftig energibruk og energiproduksjon: Levende samfunn med glød, glede og utvikling. Gjennom nytenking, åpenhet og lokalt initiativ skal Åfjord være en foregangskommune for miljøvennlig samfunnsutvikling. Det er definert 4 overordnede mål for kommunens arbeid med energi- og klimatiltak, og disse tar utgangspunkt i fakta og prognoser i planens faktadel: 1. Klimagassutslippene i Åfjord i 2020 skal være maksimalt tonn CO2 ekvivalenter. Dette tilsvarer en reduksjon på ca 14 %. 2. Stasjonært energiforbruk for hele kommunen skal reduseres med 6,3 GWh innen 2020 (ca 10 %). 3. Stasjonært energiforbruk i kommunale bygg skal reduseres med 0,7 GWh innen 2020 (tilsvarer 10 % ifht 2006). 4. Det skal stimuleres til at ytterligere 2,1 GWh av total elektrisk energibruk erstattes av ny fornybar energi i løpet av planperioden (ved nybygg eller omfattende rehabilitering). Målene forsøkes oppnådd gjennom tiltak mot følgende sektorer/innsatsområder: kommunens virksomhet som byggeier og aktør transport- og arealplanlegging ny fornybar energi landbruk kampanjer rettet mot husholdninger Dersom tiltakene gjennomføres vil disse føre til en varig reduksjon i klimagassutslippene med ca tonn CO2-ekvivalenter. Åfjord ønsker ikke å benytte utslippskvoter som et virkemiddel, men vil istedenfor bruke ressurser på å oppnå en varig reduksjon i klimagassutslippene. Det er ikke aktuelt å kjøpe seg fri fra sine forpliktelser. side 4

5 1 KLIMA OG ENERGISTATUS FOR ÅFJORD KOMMUNE Her gjengis et kort utdrag av planens faktadel, for mer utdypende informasjon viser vi til denne. Det er forsøkt å benytte de mest oppdaterte tall der hvor disse foreligger. I noen tilfeller er en del av den offentlige statistikken fra Det er ventet nyere tall i løpet av våren Befolkningsutviklingen har vært negativ siden 1990, og i 2009 var det ca 3237 bosatte i kommunen. Den negative utviklingen forventes å fortsette, og i 2020 vil det være ca 3100 bosatte i kommunen. Det er ca 500 personer som regnes som pendlere i kommunen, og dette antallet har økt med ca 20 % siden år Antallet utpendlere er høyere enn antall innpendlere, og utgjør en andel på ca 60 %. Pendling er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltidssysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra. I 2007 dro ca 43 % av utpendlerne til Trondheim, mens ca 21 % dro til Rissa. Åfjord har potensialet for vindkraft. Hovedvekten av areal innen bygningsmasse er private boliger, og ca 80 % av disse er eneboliger. Tilsvarende for Rissa er 81 %. Hver husstand i Åfjord bruker i gjennomsnitt ca kwh/år, mens det tilsvarende i Rissa ligger på ca kwh/år. Antall fritidsboliger i kommunen er pr ca 900 stk, og de bruker i snitt ca 4500 kwh/år. I kommunen har ca 80 % av fritidsbyggene strøm som energikilde. Det er kraftproduksjon fra vannkraft og mikrokraftverk i kommunen, og dette utgjør ca 100 % av forbruket i kommunen. Det er 6 yrkesbygg med vannbåren varme i kommunen, og ca 5 % av alle boenheter har vannbåren varme. Stasjonært energibruk (all energibruk utenom transport) har økt frem mot 2006, og det er forbruk av elektrisitet som har økt mest. Økningen i forbruk er mest knyttet til husholdning og tjenesteytende næring. Ca 74 % av alt forbruk i kommunen er elektrisk, og ca 22 % er bioenergi. Husholdningene står for ca 53 % av alt energiforbruk, mens tjenesteytende næring utgjør ca 25 %. Prognoser for fremtidig stasjonært energibruk side 5

6 Vindkraft Biogass Enøk Skogbruk Mikrokraftverk klimaskog (F) tonn CO2 ekvivalenter (grønn stolpe) tonn CO2 ekvivalenter (røde stolper) Energi- og klimaplan Åfjord kommune viser at forbruket forventes å øke med ca 5 GWh mot år Forbruksøkningen knyttes til husholdninger og tjenesteytende næring. Utslipp av klimagasser i Åfjord kommune utgjorde i 2007 ca 2 % av alle klimagassutslipp i Sør-Trøndelag fylke. Utslippene var ca tonn CO2 ekvivalenter, dvs ca 9,7 tonn CO2-ekvivalenter pr innbygger. I 2007 sto landbruk for ca 53 % av klimagassutslippene, og trafikk for ca 41 %. Fremskrivning av klimagassutslippene viser at utslippene vil øke til ca tonn CO2 ekvivalenter i 2020, og at biltrafikk vil stå for en økende andel. Klimagassutslippene pr innbygger har økt, og forventes å øke frem mot Om det ikke iverksettes tiltak vil klimagassutslippene i 2020 være ca 10,2 tonn pr innbygger. I faktadelen ble følgende sektorer belyst spesielt: Energiforsyning (muligheter og ressurser), husholdning, primærnæring (jordbruk og skogbruk), tjenesteytende sektor, industri, transport og kommunen som byggeier og aktør. Av disse ble de viktigste i forhold til potensielle reduksjoner i klimagassutslipp vurdert til å være alternativ energiforsyning, primærnæring, transport, kommunen som byggeier og aktør og husholdninger. Det er ikke dermed sagt at tiltak mot tjenesteytende sektor eller industri skal neglisjeres, men mer at tiltak mot disse vil bli av informativ art. Faktadelen til energi- og klimaplanen viser et potensial for nye energikilder. Kapittel 3.3. og i viser at følgende nye energikilder er av størst interesse i Åfjord kommune: Vindkraft, småkraftverk og skogbruk (energi). I forhold til denne vurderingen vil de største potensialene for klimagassreduksjon fra nye energikilder i Åfjord kommune være som i figuren. Potensiell global klimagassreduksjon Den grønne stolpen viser potensiell klimagassreduksjon fra vindkraft og leses av på skala til venstre for den blå stiplete linjen. De røde stolpene viser potensiell klimagassreduksjon fra de andre kategoriene og leses av på skala til høyre for den blå stiplete linjen. Som vi ser er vindkraft og binding av klimagasser i skog svært betydningsfull i global sammenheng. I tillegg kommer realisering av enøkpotensial og binding av klimagassutslipp i skog (netto tilvekst). I forhold til Norges klimagassregnskap får man ikke godskrevet binding av klimagass i skog, men vi har tatt det med for å vise anslått størrelsesorden. I følge fylkesmannen er tilvekst i Åfjord kommune ca m³, noe som gir en netto binding av CO2 lik ca tonn vist som klimaskog (F), dvs tilsvarende ca 1,6 ganger mer enn sum klimagassutslipp i kommunen i side 6

7 2 VISJON Det er utformet en visjon som beskriver i hvilken retning kommunen ønsker at utviklingen skal gå i Åfjord kommune med hensyn på energibruk og klimagassutslipp. Visjon: Levende samfunn med glød, glede og utvikling. Gjennom nytenking, åpenhet og lokalt initiativ skal Åfjord være en foregangskommune for miljøvennlig samfunnsutvikling. 3 HOVEDMÅL OG STRATEGIER Det er definert 4 overordnede mål for kommunens arbeid med energi- og klimatiltak, og disse tar utgangspunkt i fakta og prognoser i planens faktadel: 1. Klimagassutslippene i Åfjord i 2020 skal være maksimalt tonn CO2 ekvivalenter. Dette tilsvarer en reduksjon på ca 14 %.* 2. Stasjonært energiforbruk for hele kommunen skal reduseres med 6,3 GWh innen 2020 (ca 10 %). 3. Stasjonært energiforbruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med 0,7 GWh innen 2020 (tilsvarer 10 % ifht 2006). 4. Det skal stimuleres til at ytterligere 2,1 GWh av total elektrisk energibruk erstattes av ny fornybar energi i løpet av planperioden (ved nybygg eller omfattende rehabilitering).** * ST-fylke legger opp til en klimagassreduksjon på 30 % lavere i 2020 enn Kommunen mener at målsettingen om 30 % lavere utslipp i 2020 enn i 1991 er for ambisiøst for Åfjord, og vil i første omgang konsentrere seg om et lavere mål. ** Målet henspeiler på at 2,1 GWh av forventet økt forbruk av elektrisitet, erstattes av vannbåren varme. For å nå dette målet er det nødvendig at nye bygg eller bygg som totalrehabiliteres, får vannbåren varme. Dette gjelder særlig kommunale bygg. I 2012 og i 2016 skal status på klimagassutslipp vurderes og ytterligere tiltak for å nå målene skal settes inn om nødvendig. Følgende strategier/innsatsområder er valgt for å nå hovedmålene: landbruk kampanjer rettet mot husholdninger transport- og arealplanlegging ny fornybar energi kommunen som byggeier og aktør side 7

8 4 LANDBRUK Denne sektoren sto for 53 % av klimagassutslippene i 2007, men bare en liten andel av energiforbruket. Åfjord kommune anser det som riktig å fokusere på reduksjon av klimagassutslipp gjennom tiltak som berører drift. Et grunnleggende klimatiltak er en langsiktig jordvernstrategi i kommunen. Landbruket må gjøre tilpasninger til et endret klima, og landbruket kan fungere som virkemiddel mot klimaendringer. Viktige elementer er utslipp og bindig av klimagasser fra landbruket, binding av karbon gjennom bærekraftig skogbruk, og mer bruk av trevirke og satsing på bioenergi. Jordbruk og matproduksjon, forbrukerperspektiver og transport skal tas hensyn til. Tiltak som gir klimagassreduksjon kan gjøres ved enten å redusere utslippene av CO2 og andre klimagasser, eller ved å øke opptaket av CO2 i skog samt øke bruken av trematerialer/bioenergi i stedet for energiintensive materialer og fossilt brennstoff. Slik det er i dag får ikke Norge godkjent binding av skog som et klimatiltak. Nettobinding av CO2 i de trønderske skogene er på 2,3 millioner tonn CO2 pr år. Som beskrevet i faktadelen er netto binding av CO2 i Åfjord kommune ca tonn, dvs tilsvarende ca 1,6 ganger mer enn klimagassutslippene i kommunen i Det er tenkt å gjennomføre et åpent møte med næringen for å skape en dialog om mulige løsninger og ressurser i landbruket. Tiltakene går mye ut på å redusere utslipp av metan og lystgass. Metan dannes ved at organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen, mens lystgass knyttes til bruk av kunstgjødsel. For at kommunen skal nå sine hovedmål må landbruket redusere sine klimagassutslipp med ca 12 %, dvs ca 1900 tonn. 4.1 Tiltak landbruk Tiltakene er i prioritert rekkefølge. Nr. Beskrivelse Milepæl 4.1 Stimulere til økt kunnskap om optimal foring (informasjon, kurs i regi Tine). 4.2 Informere om alternative spredeteknikker av husdyrgjødsel og tilskuddsordninger. 4.3 informere om viktigheten av hurtig nedmolding ifht klimagassutslipp og den enkeltes økonomi 4.4 legge til rette for bedre utnyttelse av skogsressursene (vei inn til gammelskogen, riktig treslag, tilstrekkelig antall skogplanter (tett planting), riktig ungskogpleie m.m.) 4.5 informere om effekt av grøfting/hydrotekniske tiltak 4.6 Stimulere landbruket til økt kunnskap om økologisk landbruk, bl.a gjennom temadag Avholde møte med næringen hvor fokus er på ressurser/muligheter i et energi- og klimaperspektiv Stimulere til at det etableres bioenergianlegg (biogass, trevirke med mer) ved minst to ulike gårdsdrifter. Ansvar for tiltakene ligger på kommunen, med samarbeid fra andre aktører der det er naturlig. side 8

9 5 KAMPANJER RETTET MOT HUSHOLDNINGER Husholdning og privatpersoner er en viktig nøkkel i arbeidet med redusert energibruk og utslipp, også fordi de i stor grad påvirker andre sektorer som transport og tjenesteyting. Transport, mat og bosted er viktige momenter for en husholdning. Kommunen er en viktig aktør som informasjonsrådgiver, nettverkbygger og tilrettelegger med fokus på viktige miljøkonsekvenser og den enkeltes muligheter for handlingsvalg. Det er et mål å stimulere innbyggere til miljøvennlig produksjon og forbruk. Den gamle Linseøy skole kan bli forbildeprosjekt for passivhus. På Linesøya foregår Nordens første restaurering av en enebolig til passivhusstandard. Dette er et samarbeid på tvers av fagmiljøer og landegrenser. Prosjektet strekker seg over en periode på 3 år, fra Bygget vil stå ferdig våren 2011, og har et totalt budsjett på 12,6 millioner kr. Linesøya passivhus skal være et synlig og konkret tiltak i prosessen for å nå nasjonale og internasjonale klimamål. For mer informasjon viser vi til I forhold til klimagassutslipp fra husholdninger ønsker kommunen først og fremst å arbeide med tiltak for bevisstgjøring. Det er særlig innen områdene transport, energibruk og avfallsminimering at hver enkelt innbygger kan gjøre en forskjell. Det kan være aktuelt med et åpent møte hvor fokus er tiltak som den enkelte kan gjøre i egen hverdag. 5.1 Tiltak kampanjer mot husholdninger Tiltakene er i prioritert rekkefølge. Nr. Beskrivelse Milepæl 5.1 Opprette en enkel oversikt på kommunens hjemmeside, med informasjon og linker til aktuell informasjon om energibruk og klima. 5.2 Stimulere flere innbyggere til å si nei takk til uadressert reklame, ved å sende ut nei takk klistremerker sammen med en kort veiledning samarbeid med Renovasjon for å initiere kurs i hjemmekompostering Samarbeide med Fosen renovasjon for å etablere lagerplass/gjenbruksstasjon hvor folk kan hente brukbart utstyr. Etablere webløsning for gjenbruk Oppfordre til bruk av tøybleier Vurdere å avholde et åpent møte, hvor tema er tiltak som kan gjøres i egen hverdag Gjennom Fosen Vekst legge til rette for bruktbutikk og gjenopprette systua. 5.8 Videreføre arbeidet og samarbeidet med Fosen Renovasjon og Stokkøya sjøsenter om pilotprosjektet på Hosen (kompost-, avfall- og slamhåndtering) 5.9 Åfjord kommune skal være en aktiv eier og pådriver til utvikling av Fosen Renovasjons miljøprofil. Ansvar for tiltakene ligger på kommunen, med samarbeid fra andre aktører der det er naturlig. side 9

10 6 TRANSPORT- OG AREALPLANLEGGING De viktigste transportaktivitetene grupperer seg slik sett ut fra deres geografiske utstrekning: a) kortere transporter av folk og gods innenfor de lokale sentre og i deres nære omland b) litt lengre reiser mellom de ulike lokale sentre og kommunesenteret c) reiser til landsdelssenteret i Trondheim og til andre regionale sentre d) reiser ut av Trøndelagsregionen Plan- og bygningsloven er et av de mest langsiktige klimavirkemidlene kommunene har. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven vil først og fremst kunne bidra til å redusere utslipp fra transport gjennom å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med kollektivtrafikktilbudet. Loven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turveier. Virkningen av de enkelte tiltakene i transportsektoren er små på kort sikt. Det er derfor viktig å se transportsektoren i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Lokaliseringen av arbeidsplasser og boliger kan redusere transportens energibruk og forurensninger på to måter: Ved å gi kortere reiseavstander og ved å legge til rette for at en høy andel av reiselengden kan tilbakelegges med transportmidler som forurenser lite og bruker lite energi. Virkningen av de enkelte tiltakene i transportsektoren er små på kort sikt. Det er derfor viktig å se transportsektoren i et helhetlig og langsiktig perspektiv. For at kommunen skal nå sine hovedmål må klimagassutslipp fra transport reduseres med minimum 7 % i 2020 i forhold til 2006, dvs. ca 1000 tonn. I tillegg til tiltakene under kommer noen tiltak under kommunen som aktør og mot husholdninger som også vil føre til redusert bilbruk. Dette er blant annet informative tiltak, tilrettelegging av gang- og sykkelvei samt fokus på kjøring i kommunal regi. Det forutsettes noe drahjelp gjennom statlige virkemidler som fører til en endring i kollektivtrafikk og bilparken. Summen av dette vil føre til at Åfjord kommune når sin målsetting om reduksjon i klimagassutslipp fra transportsektoren. Fra sykkeltur på Linesøya i 2007 som ledd i sykkelprosjektet 6.1 Tiltak transport- og arealplanlegging Tiltakene er i prioritert rekkefølge. Nr. Beskrivelse Milepæl 6.1 tilrettelegge bedre for myke trafikkanter (økt utbygging av gang- og sykkelvei, utbedre gang- sykkelveinettet, sykkelparkeringer). 6.2 stimulere til redusert bilbruk gjennom samkjøring og fokus på å sykle til jobb og skole. 6.3 Etablere et telependlingssenter i kystsenteret Stokksund og i Åfjord sentrum hvor innbyggere og tilreisende kan arbeide, og delvis erstatte reiser. Dette kan evt gjøres i samarbeid med næringslivet Gå i dialog med Fosen regionråd, og ulike transportaktører, om mulighetene for å etablere et system som gjør at lastebiler fylles optimalt på tur og retur Vurdere effekten av en snarvei mellom Norddalen og Stordalen. Gå i dialog med grunneierne om mulighetene Jobbe for å etablere sykkelutleie på Årnes og i Stokksund. 6.7 Miljøperspektivet skal ivaretas i Plan for idrett og friluftsliv Ansvar for tiltakene ligger på kommunen, med samarbeid fra andre aktører der det er naturlig. side 10

11 7 NY FORNYBAR ENERGI Sett i en større sammenheng bør man arbeide for å bli mindre avhengig av elektrisk energi, særlig til oppvarming. Det bør derfor satses på lavere forbruk, økt energifleksibilitet og bruk av alternative energikilder. Dette vil være positivt både lokalt og nasjonalt, gjennom bedre miljø og mindre press på utbygging av nye vassdrag. Dersom man tok i bruk de ulike energikilder som beskrevet i kapittel 3.3. i faktadelen (ink vindkraft) og realiserte enøkpotensialet, ville kommunen bidra med ca 855 GWh ny elektrisitet til Europa. Om vi legger miks UCPTE til grunn (se kap i faktadel) ville dette gi en global klimareduksjon på ca tonn CO2-ekvivalenter. Dette er ca 17 ganger mer enn hva kommunen hadde av klimagassutslipp i år Det er usikkert om vindkraft blir utbygd i fremtiden. Kommunen har gode muligheter for å bli en foregangskommune innen alternativ energi. Det er til dels store energiressurser fra skog og mikrokraftverk. I tillegg er det interesse for å benytte aktiv solvarmeanlegg ved helsesenteret. Dette vil føre til at kommunen blir et forbilde for slike anlegg i Midt Norge, og vil føre til mye interesse fra andre kommuner. Når det gjelder etablering av et evt vindkraftverk må linjenettet gjennom kommunen oppgraderes. Det er usikkert om vindkraft etableres i kommunen. Komite for kommuneutvikling hadde befaring på fjernvarmeanlegg i Det har i lengre tid vært vurdert fjernvarme i Åfjord sentrum, og det er særlig bioenergi som har vært i fokus. I dag er det flere aktører som viser interesse for å kunne tilby vannbåren varme til kommunale bygg, og det regnes som sannsynlig at det kommer på plass et fjernvarmeanlegg i løpet av ett par år. Kommunen vil ikke drifte et slikt anlegg selv, men forplikte seg til kjøp av varme fra den eller de som bygger fjernvarmeanlegget. En evt. fjernvarmesatsning fordrer at man har bygg med vannbåren varme som er lokalisert i sentrale områder. Kommunen bør derfor legge til rette for at evt. nye bygg eller bygg som rehabiliteres vurderes med vannbåren varme. 7.1 Tiltak ny fornybar energi Tiltakene er i prioritert rekkefølge. Nr. Beskrivelse Milepæl 7.1 Etablere aktiv solvarme ved helsesenteret og andre aktuelle bygg Lokalt eierskap skal være en viktig forutsetning for å få bygge ut nye småkraftverk. Om dette ikke er mulig kan andre eierskap vurderes for å få utnyttet energiressursen. 7.3 Kommunen skal bistå grunneierne med kunnskap og veileding, slik at flere bygger ut små- mini- og mikrokraft verk i kommunen. 7.4 Gjennom utbygging av infrastruktur tilrettelegge for framføring av vannbårne system. 7.5 Arbeide for at planene om fjernvarmeanlegg i Åfjord sentrum blir realisert. 7.6 Påvirke netteier og offentlige myndigheter til å bygge ut linjenett og stamnett i kommunen. 7.7 Åfjord kommune skal være åpen for og nysgjerrig på utviklingen av ny fornybar energi (bølge, salt, tidevann etc). Ansvar for tiltakene ligger på kommunen, med samarbeid fra andre aktører der det er naturlig. side 11

12 8 KOMMUNENS VIRKSOMHET SOM BYGGEIER OG AKTØR Kommunen har en særdeles viktig rolle som aktør og byggeier, ikke bare i egen virksomhet men også som et forbilde. Eksisterende virksomhet bør gjennomgås slik at energibruken og klimagassutslippene blir så lave som mulig. Nye Åset har gode isolasjonsløsninger, men ikke passivhusstandard. Det er mange hensyn som må tas ved nybygging/større rehabiliteringer av kommunale bygg om en ønsker å sikre at en ivaretar krav til energiøkonomiserende løsninger, godt inneklima og minst mulig påvirkning av det ytre miljø. I tillegg til å vite hva kommunen må ta hensyn til, skal en også vite når i en nybyggings- /rehabiliteringsprosess det bør fokusere på de forskjellige ting. Dette arbeidet bør derfor prioriteres. Skal Åfjord nå målene for effektiv energibruk i egen bygningsmasse må det utformes en overordnet energipolicy, en målsetting, en strategi og ikke minst en konkret handlingsplan for å nå målene. Det bør utarbeides en kravspesifikasjon for nybygging for å sikre at de bygg hvor kommunen skal være driftsansvarlig/betale driftskostnadene i mange år framover, bygges slik at det gir muligheter for energiøkonomisk drift, samtidig som en sikrer at offentlige krav oppnås. Stiller man krav tidlig i byggeprosessen kan også store deler av ansvaret for at et bygg blir bygd energiøkonomisk flyttes fra kommunen til entreprenør. Kommunen må beskrive funksjonskrav for energi allerede i prosjektidé fasen. Dette gjøres svært sjelden. Grunn til dette kan være flere, en er ofte manglende kompetanse rund energieffektiv drift av bygninger samt hva som kreves av systemløsninger og tekniske anlegg. Det er en fordel både for kommunen/byggeier, arkitekt, forprosjektgruppen og evt. leietakere at funksjonskrav stilles så tidlig som mulig i et prosjekt. Når målsettingen er klar må en ha en strategi og handlingsplan for å nå målene. Det er viktig at kommunen tidlig i prosjektet kommer med sine krav/innspill til arkitekt/prosjektlederfirma og til de rådgivende konsulenter. Dette må gjøres før en starter med utarbeidelse av anbud, og må følges opp i hele anbudsperioden fram til anbud sendes ut. Når anbud er utsendt og entreprenør valgt vil de fleste endringer være mye dyrere enn om ting gjøres riktig første gang. Dette er nærmere omtalt i faktadelen (kap. 5.7). side 12

13 På taket til helsesenteret skal det monteres solfangere. En gjennomgang av forbruk ved kommunale bygg viste at det er et stort behov for en nærmere vurdering av sparepotensialet og enøktiltak. I forhold til normtall er det, i perioden , anslått en mulig besparelse på ca 1 million kroner. Energy Performance Contracting (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i eksisterende bebyggelse med garantert besparelse - energisparekontrakt. EPC innebærer at en ekstern aktør, en energientreprenør, står for gjennomføringen av avtalte energitiltak. Gjennom en resultatavtale garanteres besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Kapasitet, både når det gjelder tid og kunnskap (om både energi og innkjøp), er ofte barrierer i kommunen. EPC er et godt og sikkert verktøy for kommunene for å gjennomføre tiltak for energieffektivisering i egne bygg. EPC veileder samt maler for anbudsdokument/kontrakt er utarbeidet og finnes tilgjengelig. EPC er en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring ihht lov om offentlige anskaffelser Fosen regionråd, i samarbeid med Fosenkommunene, har investert i en energikamphenger fra Enova som en del av satsningen på regnmakerskolekonseptet. Åfjord kommune vil derfor stimulere til at flest mulig skoler blir Regnmakerskoler, evt i kombinasjon med sertifiseringsordningen Grønt flagg. Som nevnt i faktadelen foregår det på Linesøya Nordens første restaurering av en gammel skole til passivhusstandard. Bygget er tenkt brukt til bolig og utstillingslokale. Åfjord kommune vil bidra aktivt til at det bygges flere energiriktige bygg, og vil derfor vurdere å benytte passivhusstandard i egne byggeprosjekter. side 13

14 8.1 Tiltak kommunens virksomhet som byggeier og aktør Nr. Beskrivelse Milepæl 8.1 Kommunen skal utarbeide kravspesifikasjoner ifbm nybygging og større rehabiliteringer i egne bygg Det skal utarbeides og tas i bruk sjekklister/rutiner som sikrer at man i alle større utbyggingssaker/rehabiliteringssaker vurderer effekten på energibruk og klimagassutslipp (også fra transport) Kommunen skal plassere ansvar for energi i egne bygg på stilling/avdeling Kommunen skal utgi handlingsplan for klima og energi (kortversjon) til innbyggere Det skal monteres solfangeranlegg ved Åfjord helsesenter som beskrevet i faktadelen til planen Dersom det blir etablert fjernvarme i Åfjord sentrum skal kommunen stimulere fjernvarmeaktør til å søke konsesjon, slik at Åfjord kommune kan vedta tilknytningsplikt for nybygg (næring/industri) innen 2011 konsesjonsgrensen etter pbl 66 a. 8.7 Arbeidsgruppe for energi- og klimaplan møtes årlig for å synliggjøre og prioritere energi- og klimaplanarbeidet i økonomiplan og årsmelding (iverksatte tiltak m.m.). Innspill og prioriteringer fra arbeidsgruppen behandles i hovedutvalget i god tid før budsjettarbeidet. I 2013 og 2017 skal beregnede utslipp og prognoser for energi- og klimagassutslipp revurderes. 8.8 Forbruk ved kommunale bygg skal reduseres med minimum 10 % innen Dette innebærer en gjennomgang av forbruk i kommunal bygningsmasse og en oppfølging av kartlagte tiltak. Gjennomgangen kan utføres som EPC prosjekt og følgende bygg bør prioriteres: Maribo barnehage (tas i 2010 ut fra ønske om SD anlegg) Rådhus (tas i 2010 da bygget antas å ha et stort potensial for energiparing) Øvrige bygg vurderes tatt i 2011 basert på erfaringer gjort på de to andre byggene. 8.9 Ved nybyggings- eller rehabiliteringsprosjekt i kommunal regi, skal det enøk kompetanse inn i plan og byggekomité. Dette skal ivaretas allerede fra prosjekt med Stokksund skole og ny svømmehall Kommunen skal ha økt fokus på energi- og miljøvennlige bygg som lavenergibygg/passivhus. Stokksund skole skal fortrinnsvis bygges etter passivhusstandard Arbeide for økt samordning med fosenkommunene innen enøkarbeid, kompetanseutveksling, kompetanseutvikling, bestillerkompetanse, miljøkompetanse m.m Kommunen skal i alt arbeid med energiøkonomisering benytte års- og levetidskostnader som grunnlag for beslutning Kommunen skal vurdere bruk av fornybare energikilder ved rehabilitering eller bygging i egen regi Kommunen skal vurdere vannbåren varme i alle kommunale nybyggings- og rehabiliteringsprosjekt. Avvik skal begrunnes særskilt Åfjord kommune vil fase ut eksisterende oljekjeler i egne bygg, og ta i bruk fornybar energi fra fjernvarmeanlegg eller lokale energisentraler basert på ny fornybar energi I forhåndskonferanser etter pbl skal utbygger informeres om kommunens energimål Boligprosjekter større enn 10 boliger eller mer enn 500 m² skal vurderes lokalisert, plassert og utformet med hensyn til energieffektivitet og fleksible, miljøvennlige energiløsninger Skoler og barnehager i kommunal regi skal stimuleres til ha fokus på årlig opplæring i tema energi/klima. Herunder at flest mulig skoler blir Regnmakerskoler, evt i kombinasjon med sertifiseringsordningen Grønt flagg Alle kommunens ledere skal kurses i temaet energiledelse Alt teknisk personell i kommunen skal jevnlig kurses i bl.a. energioppfølging (EOS), sentral driftskontroll (SD), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), ventilasjon, varme og sanitær (VVS) mm Brukere og ansatte skal bevisstgjøres ifht bruk av lys, temperatur, utskrift på papir m.m. Møtedokumenter/referater sendes kun via epost til de som ønsker det Gjennomføre energiplanarbeidet som en kontinuerlig prosess og ved revisjon av egen kommuneplan og andre relevante handlingsplaner ta inn nødvendig omtale av energi og klima for å sikre at de overordnede mål for energi- og klimaplan nås Ved innkjøp eller leasing av nye biler i kommunal regi, skal man vurdere elbil eller hybridbil fremfor dagens bensin/dieselbiler Det bør etableres en felles driftssentral for drift av kommunens bygningsmasse og veilys. Som et ledd i dette skal alle kommunale bygg med forbruk over kwh tilknyttes sentral driftsstyringsanlegg. Følgende bygg prioriteres: Maribo barnehage, By skole og barnehage, Sørdalen skole, Rådhuset. side 14

15 8.25 Gatebelysning i kommunal regi skal etableres med energisparende pærer eller LED teknologi der det er mulig. Det skal opprettes energimålere, slik at kommunen får en god oversikt over forbruket Åfjord kommune bør bruke lokal kompetanse vedrørende klima- og energispørsmål. Opprettelse av Bjørk miljøsenter vil være en naturlig samarbeidspartner Åfjord kommune skal støtte Ungdomsrådet i deres arbeid med tildeling av miljøpris. Ansvar for tiltakene ligger på kommunen, med samarbeid fra andre aktører der det er naturlig. 9 KLIMATILPASNING I løpet av de siste hundre årene har temperaturen på jorda steget med 0,74 grader. Mesteparten av denne økningen har kommet de siste 30 årene. Nedsmeltingen av havisen i Arktis skjer også raskere enn forventet. Selv om vi skulle lykkes med å få til betydelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser på kort sikt, vil klimaendringene forsterke seg utover i dette århundret. Det er derfor nødvendig å tilpasse seg de klimaendringene som kommer. Definisjonen på klimatilpasning som både FNs Klimapanel og nasjonale myndigheter legger til grunn er den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkludert klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene. Til nå er det få kommuner og regioner i Norge som har tatt inn over seg forventede klimaendringer og hvilken betydning disse bør ha for kommunal planlegging. På statlig nivå er det igangsatt et arbeid med å utarbeide strategier for å klimatilpasse Norge. I dette ligger også at staten vil bidra aktivt til kompetanseoppbygging i kommunene på dette området. Det er her spesielt behov for regelverk og retningslinjer for hvordan kunnskapen om forventede klimaendringer skal oversettes til kommunal myndighetsutøvelse. Hvor omfattende klimaendringer skal vi planlegge for og hvilken tidshorisont skal vi legge til grunn? Det er betydelig usikkerhet om hvordan klimaendringene vil slå ut regionalt og lokalt. Modellene blir stadig bedre. Det er ikke gjennomført noen modellering av klimaendringer i Åfjord, men studier som er gjort i Trondheim viser følgende klimaendringer mot år 2100: Årlig gjennomsnittstemperatur øker med ca 2,5 ºC Havnivået stiger med ca 42 cm mot år 2100 (7 cm i 2050) Årsnedbør for perioden vil være ca 20 % høyere enn for perioden (økningen kommer i hovedsak som regn) Færre dager med snødekke Flere dager med ekstremnedbør og økt fare for erosjon, flom og skred Effekter på biologisk mangfold Det er behov for en mer grundig forståelse av Åfjord kommune sin klimasårbarhet. Et viktig tiltak blir derfor å kartlegge dette. Arbeidet bør koples opp mot de erfaringer man har i Trondheim, og bør omfatte naturlig sårbarhet som havstigning, ekstremnedbør, flom og skred. 9.1 Tiltak klimatilpasning Nr. Beskrivelse Fremdrift 9.1 Kartlegg klimasårbarhet mht. ekstrem nedbør, flom og skred. Tiltak utredes Overvannshåndtering som ivaretar regnflommer og rasfare/utglidninger pga klimaendring skal vurderes i alle reguleringsplaner. side 15

16 GWh tonn CO2 ekvivalenter tonn CO2 ekvivalenter Energi- og klimaplan Åfjord kommune 10 TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPP I KOMMUNEN Åfjord kommune har som mål at klimagassutslippene i 2020 skal være maksimalt tonn CO2- ekvivalenter. Prognosene for klimagassutslipp i 2020 viser en mengde på ca tonn CO2 ekvivalenter. Det betyr at Åfjord kommune må redusere sine klimagassutslipp med tonn CO2-ekvivalenter. I forhold til folketallet i 2020 betyr dette en reduksjon på ca 1,4 tonn pr person. Beregninger viser at tiltakene vil føre til en reduksjon i utslipp av CO2 ekvivalenter lik tonn. Dette gir en reell klimagassreduksjon på ca 14 %. For å nå dette målet er det eksempelvis nødvendig med reduksjon i utslipp fra trafikk på ca 7 % og ca 12 % fra landbruk. I tillegg er det nødvendig å realisere enøkpotensialet, og deler av potensialet for ny fornybar energi. Figurene under viser hvilken reduksjon man vil oppnå i reduksjon av energibruk og klimagassutslipp, dersom foreslåtte tiltak i planen gjennomføres Utvikling i klimagassutslipp Historisk utslipp prognose uten tiltak prognose med tiltak Hovedmål, Åfjord kommune Utvikling i energiforbruk Mål i 2020 (10% lavere enn uten tiltak med tiltak Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile kilder 30 historisk forbruk prognose med tiltak prognose uten tiltak For reduksjon av klimagasser i Åfjord kommune er 22 % av effekten fra tiltakene knyttet til trafikk, 51 % til landbruk/avfall og 27 % til stasjonært energibruk. De foreslåtte tiltak vil også føre til en reduksjon i utslipp av lokale gasser som NOx, SO2, CO og partikler/svevestøv. side 16

17 10.1 Verdisetting av klimagassutslippene i Åfjord kommune. Markedet for Carbon Emission allowanses og Carbon Credits er en konsekvens av Kyotoprotokollen. Ordningen dekker både utviklingsland og industriland. Bare industriland har forpliktet seg i henhold til Kyoto protokollen med hensyn til bindende utslippsreduksjoner av drivhusgasser. Med bakgrunn i dette innførte Europa parlamentet et direktiv (2003/87/EC) hvor de etablerte et regime for utslipp av drivhusgasser og utslippstillatelser (EU ETS). I tillegg til regionale muligheter for å handle CO2 kvoter finnes også andre muligheter for handel med CO2 kvoter under Kyoto protokollens fleksible mekanismer. Dette er CDM (Clean developement mechanism), JI (Joint Implementation) og AAU s (assignment amount units). Alle disse mekanismene kan i teorien bli brukt av kommunen. Det er fortsatt lys i fjernvarmetunnelen. En European Union Allowance (EUA) er det offisielle navnet på en utslippskvote for land innenfor EU i tillegg til bl.a Norge. En EUA gir eieren av kvoten en rett til å slippe ut drivhusgasser tilsvarende ett tonn CO2 ekvivalenter. Det er slike kvoter som handles bl.a på Nordpool. Kvotene omsettes på en børs lik alle andre børser. Prisene blir fastsatt av tilbud og etterspørsel. Figuren viser hvordan prisene på CO2 kvoter (for årene ) varierte gjennom Sommeren 2008 var prisen på en utslippskvote handlet på Nord Pool ca. 240 kroner. Siden den gang har prisene på utslippskvoter falt jevnt og var ved årsskiftet rundt 160 kr. I månedsskiftet januar/februar 2009 falt de ytterligere og nærmet seg 100 kr. Hovedgrunnen til denne prisreduksjonen tilskrives redusert aktivitet i Europeisk industri, noe som gir en større tilbudsside for salg av utslippskvoter. Det er ventet at kvote prisen vil stige opp mot 600 kr/tonn. Dersom vi legger forventet kvotepris til grunn: har klimagassutslippene i Åfjord (år 2020) en prislapp på ca 19,2 millioner kr. er verdien på beregnet nødvendig reduksjon av klimagassutslippene (2020) ca 2,5 millioner kr. har reduksjonen av globale klimagasser fra alternative energikilder (UCPTE) en verdi på ca 355 millioner kr. side 17

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Energi- og klimaplan Klæbu kommune 2010-2020. Visjon, mål og tiltak

Energi- og klimaplan Klæbu kommune 2010-2020. Visjon, mål og tiltak Energi- og klimaplan Klæbu kommune 2010-2020 Visjon, mål og tiltak Innholdsfortegnelse Energi- og Klimaplan Klæbu kommune INNLEDNING...3 SAMMENDRAG...4 KLIMA OG ENERGISTATUS FOR KLÆBU KOMMUNE...5 1 VISJON...8

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Energi- og klimaplan Klæbu kommune 2010-2020. Visjon, mål og tiltak

Energi- og klimaplan Klæbu kommune 2010-2020. Visjon, mål og tiltak Energi- og klimaplan Klæbu kommune 2010-2020 Visjon, mål og tiltak 27. mai 2010 Innholdsfortegnelse Energi- og Klimaplan Klæbu kommune INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 4 KLIMA OG ENERGISTATUS FOR KLÆBU KOMMUNE...

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Energi- og klimaplan Drangedal kommune

Energi- og klimaplan Drangedal kommune Energi- og klimaplan Drangedal kommune Visjon, mål og tiltak 2010-2020 Revidert april 2013 Innholdsfortegnelse Energi og klimaplan Drangedal kommune INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 4 KLIMA OG ENERGISTATUS

Detaljer

Tiltak mai Energi- og Klimaplan Klæbu kommune

Tiltak mai Energi- og Klimaplan Klæbu kommune 20 11. mai 2017 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune 2010-2020 Energi og klimaplan Klæbu kommune 2010-20 Visjon og hovedmål VISJON Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune. Miljøbelastningene

Detaljer

Energi- og klimaplan Midtre Gauldal kommune

Energi- og klimaplan Midtre Gauldal kommune Energi- og klimaplan Midtre Gauldal kommune Visjon, mål og tiltak 2010-2020 Forord Den globale oppvarming er meget godt dokumentert, og i dag hevder mange forskere at sjansen for å unngå en temperaturøkning

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Vedlegg i. Energi- og klimaplan Klæbu kommune 2010 - Visjon, mål og tiltak 4 KL/EBU. kommune

Vedlegg i. Energi- og klimaplan Klæbu kommune 2010 - Visjon, mål og tiltak 4 KL/EBU. kommune Energi- og klimaplan Klæbu kommune Vedlegg i kommune 4 KL/EBU Visjon, mål og tiltak 2010-2020 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Innholdsfortegnelse INNLEDNING 3 SAMMEN])RAG 4 KLIMA OG ENERGISTATUS FOR

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energi- og klimaplan. Rindal kommune

Energi- og klimaplan. Rindal kommune Energi- og klimaplan Rindal kommune Visjon, mål og tiltak 2010-2020 Vedtatt av Rindal kommunestyre den 01.09.2010 i sak 050/10 INNLEDNING Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere,

Detaljer

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner en profil Nettverksmøte om klima- og energiplanlegging 30. august 2012 Vestfold Klima- og Energiforum Jon Østgård 1 Litt historikk om klima- og energiplanlegging

Detaljer

Energi- og klimaplan. Frøya kommune

Energi- og klimaplan. Frøya kommune Energi- og klimaplan Frøya kommune Visjon, mål og tiltak 2010-2020 Innholdsfortegnelse Energi- og klimaplan Frøya kommune INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 4 KLIMA OG ENERGISTATUS FOR FRØYA KOMMUNE... 5 1

Detaljer

Enovas kommunesatsing:

Enovas kommunesatsing: Enovas kommunesatsing: Fra plan til handling Kjersti Gjervan, Enova Ås, 3. desember 2009 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Energi- og klimaplan. Fosnes kommune

Energi- og klimaplan. Fosnes kommune Energi- og klimaplan Fosnes kommune Visjon, mål og tiltak 2011-2020 FORORD Den globale oppvarming er meget godt dokumentert, og i dag hevder mange forskere at sjansen for å unngå en temperaturøkning på

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida Enova SF - i samarbeid med KS Enova SF Et statlig foretak eid av OED. Enova forvalter Energi- og klimafondet Påslag på nettariffen - 775 mill. Finansierer

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Regional klimaplan for Telemark Planprogram Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klima og energiplaner og planlovverket

Klima og energiplaner og planlovverket Klima og energiplaner og planlovverket av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Klima- og energiplaner i kommunene Mange kommuner har vedtatt en klimaog energiplan De fleste

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Klima- og energiplan Meldal kommune

Klima- og energiplan Meldal kommune Klima- og energiplan Meldal kommune Tiltaksdel Vedtatt av kommunestyret 19.11.2009 Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11 00 Postboks 34 Grefsen, N-0409 Oslo www.afgruppen.no

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Vedlegg 2. Energi- og klimaplan Klæbu kommune Visjon, mål og tiltak :4 KL/EBIJ. kommune. 14 mai 2010

Vedlegg 2. Energi- og klimaplan Klæbu kommune Visjon, mål og tiltak :4 KL/EBIJ. kommune. 14 mai 2010 Energi- og klimaplan Klæbu kommune Vedlegg 2 kommune :4 KL/EBIJ Visjon, mål og tiltak 2010-2020 14 mai 2010 Innhold sfortegnelse INNLEDNING 3 SAMMENDRAG 4 KLIMA OG ENERGISTATUS FOR KLÆBU KOMMUNE 5 VISJON

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor

Detaljer

Areal, klima og energi

Areal, klima og energi Areal, klima og energi Hovedmål for regionen Befolkningen i Lindesnesregionen skal trives, både i dag og i fremtiden. 19.11.2008 Lindesnesregionen - Areal, klima og energi 2 Areal Særpreg Skjærgård Lakse-vassdrag

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer