ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR)"

Transkript

1 04/2011 ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Har plassert rehabilitering inn i samhandlingsreforma I ein fersk rapport har Helse- og omsorgsdepartementet fått anbefalingar for korleis rehabilitering skal delast mellom kommunar og spesialisthelsetenesta i samhandlingsreforma. Arbeidsgruppa bak rapporten har sett opp ulike kriterier som skal fordele ulike rehabiliteringsforløp mellom dei to ulike nivåa. Les meir på side 3 Innhaldsrikt arenaprogram Side 4 Brukarintervjuet Side 8 Ny evaluering av Raskare tilbake Side 9 ICF tas i økende grad i bruk i arbeidsrettet rehabilitering ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health) er et felles språk og kodesystem som skal beskrive funksjon og helse i forhold til dimensjonene kropp, aktivitet, deltakelse og miljø. På Møteplassen i november fortalte islandske VIRK og danske KIAPro om hvordan de bruker systemet i forbindelse med rehabilitering. Les mer på side 5-7 Nytt frå AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering (NK ARR) Side 10

2 Leiar Evaluering av Raskare tilbake Den fyrste rapporten i den andre nasjonale evalueringa av Raskare tilbake (RT) ligg no føre. Det er forskingssenteret PreSenter ved IRIS og Høgskulen i Oslo og Akershus som har utført arbeidet på oppdrag frå Arbeidsdepartementet. Frå oppstarten i 2007 til og med 2011 er det løyvd 3,571 milliardar kroner til tiltaket. Rapporten som no er publisert er designa som ein tverrsnittsstudie med eit retrospektivt perspektiv. Tilboda som blei identifisert var fordelt med 16 innan medisinsk behandling og kirurgi, 28 innan rehabilitering i sjukehus - somatikk, 14 rehabilitering i sjukehus - psykiatri og 23 arbeidsretta rehabiliteringstilbod (ARR-tilbod) i rehabiliteringsinstitusjonar. Det er grunn til å undre seg over bakgrunnen for den svært låge svarprosenten, på ikring 57%. Det er å beklage at rapporten ikkje seier noko om kva aktørar som har takka nei til å bli med i studien. Studien inneheld ein omfattande og ordrik beskrivelse av RT-tilboda, RT-brukarane og opplegget rundt kvar brukar. Det blir avdekt store skilnader i organisering, kompetanse og kunnskapsgrunnlag for dei ulike tilboda. I vår samanheng er det oppløftande at ARR i rehabiliteringsinstitusjonar har høgste score når det gjeld å bruke forskingsbasert kunnskap for å utforme og begrunne tilboda. Rapporten peikar på at årsaka til dette kan vera at det innan ARR finns definerte kvalitetsmål, samstundes som det er etablert arenaer der kunnskapsbasert praksis har ein sentral plass. Rapporten slår fast at det typiske RT-tilbodet har lite eller ingen fokus på oppfølging av prosessen tilbake til arbeid etter endt program. Når det gjeld måling av resultat har ein spurt aktørane i kva grad ein kartlegg dette. Variasjonane er store. Medan berre 1 av 4 tilbod innan medisinsk og kirurgisk behandling oppgjer eit slikt fokus, svarar 95% av aktørane innan ARR i rehabiliteringsinstitusjonar at dei måler resultat av RTtilbod for den enkelte brukar. Det er å håpe at desse målingane har ein kvalitet som gjer at dei kan bidra i ein meir grunnleggande evaluering av Raskere tilbake enn den som her ligg føre. Svein Kostveit Direktør Rehabiliteringssenteret AiR 2 ARR - NYTT 04/2011

3 Har vurdert rehabiliteringa sin plass i samhandlingsreforma Med samhandlingsreforma skal ein del av rehabiliteringa som i dag skjer i spesialisthelsetenesta flyttast over til kommunane. I desember fekk Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) overlevert ein rapport med anbefalingar for korleis ansvar og oppgåver skal delast mellom dei to nivåa i den nye helsestrukturen. Mandatet til arbeidsgruppa nedsett av Helsedirektoratet på vegne av HOD er todelt og blir levert i to rapportar. I fyrste rapporten som alt er levert, hadde arbeidsgruppa tre mandat. For det fyrste å gå gjennom dagens pasientforløp for pasientgrupper innan somatisk rehabilitering. Vidare gje ei skildring av ynskt forløp for dei same pasientgruppene. Basert på gjennomgangen av dei to fyrste punkta, skulle gruppa gje ei anbefaling om avgrensing av innhald i rehabiliteringstilbodet i kommune- og spesialisthelsetenesta. Arbeidsgruppa skal vera ei reint fagleg gruppe, og skal ikkje ta opp økonomiske eller praktiske spørsmål. I rapport nummer to skal arbeidsgruppa gjere ein gjennomgang av dagens tilbod i private rehabiliteringsinstitusjonar basert på anbefalingar i oppdrag 1. Målet er å avklare kva for delar av rehabiliteringstilbodet som bør vera kommune- og spesialisthelsetenesta sitt ansvar. Frist for denne rapporten er 1. februar Ville setje fokus på habilitering og rehabilitering Eit av medlemmane i gruppa, direktør ved Valnesfjord Helsesportssenter Iselin Marstrander, fortel at arbeidsgruppa vart nedsett etter ynskje frå arbeidsgjevarorganisasjonane Virke og KS Bedrift som båe har medlemmar innan private rehabiliteringsinstitusjonar. - Som medlemmer av Virke og KSB såg vi at samhandlingsreforma i liten grad omtalar habilitering og rehabilitering, og det står bare ei setning om at kommunane skal overta meir av desse områda. Men veldig lite er konkretisert. Dei private institusjonane står for ein stor del av rehabiliteringstenestene i Noreg, men dei har ikkje fått tydeleg plass i den nye reforma, seier Marstrander. Diagnose og funksjon Marstrander fortel at ein av dei store diskusjonane i gruppa var i kor stor grad ein skal bruke diagnosar eller funksjon som kriterium når ein i framtida skal velje mellom spesialisthelseteneste og kommunane som rett nivå for eit rehabiliteringsforløp. «- Til slutt blei gruppa eining om at det ynskte forløpet er at vi både tek omsyn til diagnose og funksjon.» - Vi gjekk blant anna gjennom ICFmodellen (International Classification of Function). Og særleg dei private rehabiliteringsinstitusjonane og brukarorganisasjonane, som båe er veldig ICF-orienterte, argumenterte for at heile pasientens situasjon er viktig og har betydning for i kor stor grad ein treng spesialisert rehabilitering eller ikkje. Til slutt blei gruppa eining om at det ynskte forløpet er at vi både tek omsyn til diagnose og funksjon. Vektmodell Arbeidsgruppa har laga ein modell visualisert som ei vekt der dei har sett opp kriterier for om det aktuelle rehabiliteringsforløpet skal vera ei spesialisthelsetenesteoppgåve eller kommunehelsetenesteoppgåve. - På spesialisthelsetenestenivå har vi fokusert på om pasienten treng intensiv behandling, det vil seie at dei treng mykje behandling kvar dag over noko lengre tid. Også kompleksitet og behov for spesialisert kompetanse hamnar her. Det kan vera mange livsområde som er påverka, mange diagnosar eller sjeldne diagnosar. For mange kan det også vera viktig med eit miljøskifte, for å få effekt av rehabiliteringsprosessane å koma bort frå kvardagen sin, seier Marstander. For kommunehelsetenesta er det i fylgje arbeidsgruppa vesentleg at ein skal bli rehabilitert i sin eigen kvardag. Her er det trong for kompetanse om kvardagslivet, bustaden med meir til pasienten. Det er enklare typar rehabilitering som tippar over i kommunehelsetenesta, og arbeidsgruppa ser også for seg at ein treng færre faggrupper her. - Tidlegar rapportar har sagt at visse typar diagnosar kan kommunane ta seg av, medan andre høyrer til i spesialisthelsetenesta. Der til dømes overvekt og ortopedi ofte blir lagt til kommunane. Vi diskuterte at kanskje finnast det grupper som kommunane kan overta meir av, samstundes som vi har sagt at overvekt og ortopedi kan vera alt frå veldig enkelt til veldig komplekst. Det går difor ikkje an å skilje bare på diagnosar, vi må skilje på andre kriteriar i tillegg. Framhald side 5 ARR - NYTT 04/2011 3

4 Åpen arena eit samtalerom for inkluderande arbeidsliv Tema med utgangspunkt i 2011-arenaen Val av årets tema er resultat av dei diskusjonane og innspela som kom opp på 2011-arenaen. Sentrale tema herifrå har så blitt arbeidt vidare med i ei breitt samansett programgruppe gjennom året. Her sit representantar frå Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, KS, Helse Sør- Aust, FFO, Unge funksjonshemmede og Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering. Inkluderande arbeidsliv er langt meir enn IA-avtala. Andre veka i januar inviterer Arbeid og Helse Åpen arena til diskusjon om utfordringar og tematikk knytt til inkluderande arbeidsliv sett frå perspektiva til ulike aktørar innan både arbeid og helse. Gjennom oppbygginga av programmet med både innlegg, rundebordssamtale og diskusjonar legg arrangøren opp til at dei rundt 160 deltakarane kan hente inspirasjon og få fagleg påfyll, reflektere i lag og lyfte fram eigne ufordringar og tema dei er opptatt av når det gjeld inkluderande arbeidsliv. Statssekretærane Robin Martin Kåss (t.v) og Gina Lund flettar hender saman med fagfeltet arbeidsretta rehabilitering (representert ved direktør for Rehabiliteringssenteret AiR Svein Kostveit) (Bilde er henta frå Rehabiliteringssenteret AiR sitt 25 års jubileum i 2011) Arbeid og helse er to sektorar som mange innan rehabilitering nok skulle ynskt kunne samarbeide meir om målet om eit friskt og inkluderande arbeidsliv. På 2012-arenaen er det likevel tredje gongen statsrådar frå Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet delar talarstol. Slik er dei med å tydeleggjere arenaens hovudmål om å styrke brubygginga mellom arbeid og helse innan rehabilitering. Og i år opnar dei to statssekretærane Robin Martin Kåss (Helse- og omsorgsdepartementet) og Gina Lund (Arbeidsdepartementet) arenaen med å gje eit innblikk i overordna politiske signal og visjonar for eit inkluderande arbeidsliv. Den politiske innleiinga blir fylgt opp med ei rundebordssamtale der ulike aktørar innan inkluderande arbeidsliv i vid forstand deltek. Samhandling står i fokus, og samtala tek utgangspunkt i dei mange aktøranes roller og utfordringar. Nokre av deltakarane her er direktør i Norsk Industri Stein Lier- Hansen, nestleiar i LO Gerd Kristiansen, rådgjevar i KS Hanne Børrestuen, fastlege Kjartan Olafsson, direktør ved Rehabiliteringssenteret AIR Svein Kostveit og professor ved Senter for vitskapsteori, UiB Roger Strand. Dag to opnar professor Gøran Ejlertsson, Högskolan i Kristianstad, Sverige, med å spørje om arbeidsplassen må fokusere på vanskar og problem, eller kan ein heller sjå på moglegheiter og ressursar? Ejlertsson vil gå inn i spørsmålet om arbeid også kan føre til betre helse, og presenterer ein ny arbeidsmodell der han ser på dialogen og det positive i arbeidet. Opne diskusjonsrom Metoden Open space har blitt eit kjenneteikn på arenaen, og tilbakemeldingar frå tidlegare arenaer viser at deltakarane opplever både moglegheiten til å lyfte eigne problemstillingar og delta i desse deltakarstyrte diskusjonane som relevante for eige arbeid. Deltakarlista på arenaen er breidt samansett, og for å dra nytte av all kunnskapen som er samla i Drammen desse to dagane, blir deltakarane oppfordra til å ha tenkt gjennom eller drøfta med kollegaer kva for tema, prosjekt, idear med meir dei ynskjer å ta opp. Gruppene blir også bedne om å lage ein vidare handlingsplan, som blant anna kan bli fylgt opp av gjennom nettbaserte oppfølgingsmøte lagt til rette av arrangøren. Syast saman av Teater X Til å summere opp og bearbeide alle inntrykka frå dag 1 vil Teater X spele ut nokre av dagens diskusjonar. Og dei fem skodespelarar skal gje deltakarane både ei humoristisk og ettertenksam oppsummering. Teater X er eit playback teateret, og har brei kompetanse innan områda teater, terapi, utdanning, og individ- og organisasjonsutvikling. Teater X i aksjon (Foto: Ei veke før arenaen startar har over 160 deltakarar frå ulike ståstader innan arbeid og helse meldt seg på. Lokala set ei øvre grense på 180 deltakarar, og arrangøren håpar fylle opp også dei siste plassane. Arrangør av Arbeid og Helse Åpen arena er Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. 4 ARR - NYTT 04/2011

5 Diskuterte praktisk nytte av ICF innan ARR Innan arbeidsretta rehabilitering byrjar fleire institusjonar no å ta det internasjonale klassifiseringssystemet for funksjon (ICF) i praktisk bruk. På Møteplassen for institusjonar med RHFavtaler om arbeidsretta rehabilitering (ARR) i november fortalde islandske VIRK og danske KIApro om korleis dei brukar ICF i kartlegging og rehabiliteringstiltak for sine brukarar. ICF kan kallast eit felles språk for funksjon der målet er å beskrive funksjon og helse i forhold til dimensjonane kropp, aktivitet, deltaking og miljø. ICF er både ein teoretisk modell og eit eige klassifikasjons- og kodesystem med over 1450 ulike kodar, og bygger på ei biopsykososial forståing av sjukdom. Kva ICF er og korleis vi kan byrje å bruke det i rehabilitering har med jamne mellomrom blitt diskutert på Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering sine Møteplassar heilt sidan fyrste samlinga i På 2011-Møteplassen hadde mange av deltakarinstitusjonane arbeidt vidare med ICF i eigen institusjon, og eit tema som blei diskutert denne gongen var kva nytte dei kan ha av å bruke ICF for å kartleggje funksjonsevne hjå brukarane. For å sjå moglegheiter og kanskje bli inspirert til å ta kodeverket meir i bruk i eigen institusjon, var VIRK frå Island og KIApro frå Danmark invitert til å fortelje om korleis dei har valt å bruke ICF i sine ARRprogram. På Island har VIRK laga eit eige skjema Folder of Opportunities (moglegheitsskjema) som fokuserer på moglegheitene til den sjukmeldte, heller enn avgrensingar. Danske KIApro har brukt ICF til å utvikle ein eigen metode for tverrfagleg arbeidsretta rehabilitering som fokuserer på funksjon og aktivitet, som dei meiner er viktige føresetnadar for å tenke arbeidsrelatert deltaking. Les meir om ICF her: who.int/classifications/icf/en/ Framhald frå side 3 Arbeidsdimensjonen diskutert Sett frå arbeidsretta rehabilitering sitt synspunkt er arbeid lite nemnt i rapporten. Blei arbeidsdeltaking som del av eller mål med rehabilitering diskutert? - Ja, vi diskuterte det, og du finn att diskusjonen i tabellen der vi kjem med våre tilrådingar og der vi har sett på dagens pasientforløp og problem i rehabiliteringsforløpa til tre utvalde diagnosegrupper. Noko arbeidsretta rehabilitering vil kanskje høyre til på kommunenivå og noko i spesialisthelsetenesta. Her må kvar pasient vurderast ut frå dei parametra vi har sett opp i vektmodellen. Men vi har valt ikkje å vera så spesifikke verken i den eine eller andre retninga når det gjeld diagnosegrupper. Det er ingen typar tilbod eller metodikk vi har sagt at skal høyre til på eit bestemt nivå. Neste utgåve av ARR-nytt kjem medio desember Har du innspel eller forslag til saker vi bør ta opp? Kontakt redaktør Inger Johanne Midtgarden e-post: air.no Arbeidsgruppa er sett saman av fire ulike aktørar; KS/kommunane, dei fire regionale helseføretak, dei private rehabiliteringsinstitusjonane og brukarorganisasjonane. Kvar gruppe stiler med 4 medlemmar. ARR-nytt tek opp tema og spørsmål innan fagfeltet arbeidsretta rehabilitering (ARR). Målsetjinga med nyheitsbrevet er å utvikle og skape merksemd rundt fagfeltet, og byggje bruer mellom arbeid og helse innan arbeidsretta rehabilitering. ISSN Utgjevar: Rehabiliteringssenteret AiR as, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Haddlandvegen Rauland Ansvarleg redaktør: Toril Dale Redaktør: Inger Johanne Midtgarden Redaksjonsmedlemmar: Liv Haugli, fagsjef for arbeidsretta rehabilitering, NK ARR, Svein Kostveit, direktør Rehabiliteringssenteret AiR ARR - NYTT 04/2011 5

6 Island: Ville utvikle skjema med fokus på moglegheitar På Island gjekk arbeidsgjevar- og arbeidstakarorganisasjonane i 2008 saman om å etablere VIRK, ein non-profit organisasjon som har som mål å redusere sannsynlegheiten for at langtidssjukmeldte arbeidstakarar fell ut av arbeidslivet gjennom arbeidsretta rehabilitering. For å oppnå dette fokuserer VIRK på tidleg intervensjon og på å oppretthalde kontakt med arbeidsplassen gjennom aktivitetar og andre intervensjonar. Eit viktig verkemiddel er skjemaet Folder of Opportunities Basic Assessment, som er eit 21-siders skjema for arbeidsevnevurdering. Ása Dóra Konráðsdóttir i Virk fortel at dei ynskte å utvikle eit skjema som såg på moglegheiter og kva den sjukmeldte kunne få til, ikkje kva som hindra han i å arbeide. - I staden for at brukarane bare skulle gå til nye legebesøk, ser vi no prosessen i ei tidslinje der vårt skjema for arbeidsevnevurdering dannar utgangspunktet for prosessane vi startar opp, seier Ása Dóra Konráðsdóttir. Finner styrkane til den sjukmeldte Når den sjukmeldte har blitt tilvist til VIRK, møter han fyrst ein rådgjevar i arbeidsretta rehabilitering. Målet med arbeidsevnevurderingsskjemaet er å lage eit oppsett som skal danne grunnlaget for ein diskusjon om kva som er styrkane til den sjukmeldte og kva han treng å arbeide med for å koma tilbake i arbeid. Avhengig av kva behov han har, vil han bli vist vidare til aktuell medisinsk behandling eller annan aktuell oppfylging. - Målet med skjemaet er slik sett 2-delt. Vi ynskjer å gje individet moglegheit til å sjå eigen styrke når det gjeld arbeidssituasjonen. Samstundes som vi ynskjer å gje den sjukmeldte moglegheit til å få dei rette tenestene når det gjeld sjukdommen eller plagene han er sjukmeldt for. Heilskapleg biopsykososial modell Skjemaet er bygd opp av seks ulike overskrifter som VIRK meiner alle er like naudsynte for at rådgjevaren skal kunne sjå situasjonen til den sjukmeldte i eit holistisk bilde. Desse er haldningar til og tilknyting til arbeidsmarknaden, ynskje om «- Det tok også tid å implementere tanken om at ICF-systemet handlar om funksjon, ikkje sjukdom.» å tileigne seg ny kunnskap og ferdigheiter, interesser, sosiale ferdigheiter, sosiale og økonomiske forhold, og helse. Konráðsdóttir seier at bakgrunnen for at VIRK valde å bruke ICF som grunnlag for sine intervensjonar blant anna var at ICF er eit internasjonalt system for klassifisering av funksjon som gjer at dei kan samanlikne seg med andre land. - Det er også ein modell som ser på individets funksjonsnivå i eit heilskapleg biopsykososialt perspektiv. ICF-modellen fortel oss kva som er viktig når det gjeld funksjon, og handlar ikkje bare om kva ein ikkje kan gjera, men også kva ein gjer når det gjeld deltaking i eige liv. Annleis måte å vurdere funksjon Konráðsdóttir fortel vidare at erfaringane med skjemaet så langt er at det har teke tid å få fagpersonane i VIRK til å skjønne nytta av det i klinisk praksis. Det tok også tid å implementere tanken om at ICFsystemet handlar om funksjon, ikkje sjukdom. - I ICF må mange helseprofesjonar tenke på ein ny og annleis måte når det gjeld å vurdere funksjon, og det har vore meir utfordrande for nokre profesjonar. Vår erfaring er likevel at når ein byrjar å skjønne ICF-tenkinga, skjønnar du også sjølve klassifiseringssystemet betre. Og no er det imponerande å sjå korleis dei ulike helseprofesjonane brukar og vidareutviklar ICF-skjemaet vårt. For meir informasjon om VIRK, sjå 6 ARR - NYTT 04/2011

7 Danmark: Skal tilbakeføre individet til best mogleg arbeidsdeltaking KIApro (Koordinert Innsats for Arbeidsfastholdelse) er ei dansk privat verksemd som blei grunnlagt i 2007 på bakgrunn av eit forskingsprosjekt der KIA-metoden blei utvikla og prøva ut. Metoden er særleg utvikla for arbeidsretta rehabilitering (ARR) i samarbeid med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø og Syddansk Universitet. Administrerande direktør i KIApro Jørgen Kilsgaard fortel at sidan oppstarten har KIApro spesialisert seg på å utvikle og levere koordinerte og tverrfaglege arbeidsretta rehabiliteringstenester til både offentlege og private kundar. Dei tverrfaglege teama blir sett saman ut frå dei spesifikke behova til individet, og kan innehalde faggrupper som lege, fysioterapeut, kiropraktor, psykolog, ergoterapeut og sosialrådgjevar. KIApro set som krav at han/ho som blir søkt inn har ei funksjonsnedsetting som avgrensar arbeidsrelatert deltaking. Det overordna målet for teamet er difor å tilbakeføre individet til best mogleg arbeidsrelatert deltaking. For at alle fagpersonane skal ha ei felles forståing av kva dette betyr i dagleg praksis, må dei kunne relatere det til ei overordna felles ramme. Her har KIApro brukt ICF sidan fyrste forskingsprosjektet i Tverrfagleg tilnærming Teoretisk er KIA-metoden basert på ein tverrfagleg tailored and feedback guided intervention. For at faggruppene kan delta likeverdig i prioriteringa av innsatsen for kvart enkelt individ, har KIApro sett at det er behov for eit fagnøytralt og systematisk språk som alle kan forstå. KIApro sine erfaringar er at ICF er eit slikt fagnøytralt språk, i tillegg til at ICF fokuserer på funksjon og aktivitet, som er viktige føresetnadar for å tenke arbeidsrelatert deltaking. I praksis betyr det at alle faggruppene ut frå eigne monofaglege omsyn skal trekke ut dei mest vesentlege elementa og leggje dei inn i det såkalla ICF-landkortet. Dette skal gje det tverrfaglege teamet eit godt overblikk over brukarens samla barrierar og ressursar, og brukar på det tverrfaglege møtet og er naudsynt for å kunne skape einigheit om prioritering av den vidare innsatsen frå KIApro. Når teamet har blitt einige om prioriteringane, set medlemmane eit felles mål for intervensjonen og påfylgjande rehabiliteringsaktivitetar blir planlagt. Gjennom intervensjonen blir aktivitetane endra eller modifisert ut frå tilbakemeldingar som kjem fram undervegs. Individuell målsetning Aktivitetane som blir sett i gang skal vera kopla mot ein eller fleire av dei barrierane som har blitt identifisert som hindring for individets tilgjenglege ressursar når det gjeld arbeidsdeltaking. Denne tilnærminga skal hjelpe til å fokusere på kva som bidreg mest til å oppnå Jørgen Kilsgaard vektlegger behovet for et fagnøytralt og systematisk språk som alle kan forstå. Her fra Møteplassen i November målet om arbeidsdeltaking. Her definerer fagpersonane nøyaktige mål med milepelar i alle aktivitetane. Statusoppdateringar undervegs og til slutt gjer det enklare å vurdere om ein aktivitet har bidrege til å nå det overordna målet som blei sett i fellesskap ved oppstarten. KIApro har også utvikla ein ICF-basert elektronisk rehabiliteringsjournal (ERJ) for å støtte opp om arbeidsmetoden og leggje til rette for eit kontinuerleg og oppdatert overblikk. KIAPro sine erfaringar med ERJ så langt er at dei har klart å effektivisere rehabiliteringsprosessen og samstundes utvikla arbeidsretta rehabilitering som ei tverrfagleg profesjonell disiplin. For meir informasjon om KIApro, sjå ARR - NYTT 04/2011 7

8 Brukarhistorie I denne spalta fortel brukarar om sine erfaringar og opplevingar frå eit ARR-opphald. Vi intervjuar brukarar både av tverrfaglege dagtilbod i spesialisthelsetenesta og private rehabiliteringsinstitusjonar med RHF-avtaler om døgntilbod. - Måtte sjukmelde meg når smertene blei for sterke Mannen, 50 år, vi møter denne gongen er snikkar og har arbeidt i same firma dei siste åra. Arbeidsgjevar stiller store krav til effektivitet, og med ein vond rygg og problem med hendene etter ei ulykke har det blitt mange korte sjukmeldingar dei siste åra for hente seg inn att. Kva var bakgrunnen for at du søkte om eit arbeidsretta rehabiliteringsopphald? Eg har hatt problem med ryggen i mange år og har i periodar gått til kiropraktor 2-3 gonger i veka for å kunne fungere på arbeid. For nokre år sidan øydela eg også hendene i ei arbeidsulykke, og har i ettertid blant anna vore plaga med kalde og frosne hender. Heile tida har eg vore i arbeid, men har måtta sjukemeldt meg 2-3 dagar i slengen innimellom når smertene i ryggen har blitt for sterke. Det var legen min som føreslo at eg skulle søkje om eit arbeidsretta rehabiliteringsopphald. Han søkte på tre ulike stader, og eg valte institusjonen som hadde kortast ventetid og som også låg nærmast der eg bur. Hugsar du nokre av forventningane dine til opphaldet? Eg las litt om rehabiliteringsinstitusjonen og programmet på førehand, og fann ut eg ville prøve dette. Og eg hugsar eg var veldig spent før eg reiste. På senteret var det mykje fokus på trening, og eg fekk veldig mykje utbyte av det. Vi trena mykje sjølve, og lærte mykje om korleis trening fungerer. I tillegg fekk vi kosthaldsundervisning og hadde samtaler med blant anna lege, sjukepleiar og fysioterapeut. Ein frå Nav kom også og fortalde om kva moglegheiter som finnast for tilrettelegging på arbeidsplassen og andre aktuelle tema. Sjølv lærte eg mykje om trening under opphaldet, og skjøna at eg hadde trena ryggen heilt feil. Her lærte eg om den indre ryggmuskulaturen og korleis ein dårleg trena rygg verka inn på smertene mine. Etter at eg lærte å trene denne muskulaturen har smertene forsvunne. Eg har ikkje vore til kiropraktor éin gong etter opphaldet, noko som har vore veldig opplyftande for meg. Når eg ser tilbake, ser eg at eg hadde stort utbytte av opphaldet, men ikkje alle på gruppa mi fekk like mykje ut av det. Dei kom nok med ei forventning om å få behandling av fysioterapeuten, i staden kom fysioterapeuten med treningsprogram til oss. Var det andre ting med opphaldet som du vil trekke fram? Det sosiale med å vera saman med andre i same situasjon og alle turane vi var på, var også viktig for meg. Og i samtalene snakka vi om ryggplagene mine. Informasjonen frå Nav var også nyttig. Før trudde eg til dømes at omskolering var vanskeleg å få støtte til for meg, men her fekk eg vita at det kunne vera eit aktuelt alternativ for meg om eg ikkje skulle blir bra att i ryggen. Er det noko du tenker kunne ha vore annleis under opphaldet? Eg kunne nok yngst meg litt meir organisert trening. Vi hadde bare slik trening ein gong om dagen, ynskte vi å trene meir måtte det bli eigentrening. Så dei som arbeidde der kunne gjerne ha vore litt meir til stades med meir treningsprogram. Korleis har forholdet ditt til arbeidsplassen vore i dei åra du har hatt ryggplagene? Arbeidsgjevaren min har ikkje lagt til rette noko for meg. På arbeidsplassen min må vi arbeide hardt og effektivt, enten klarar ein jobben, eller så må ein finne seg noko anna å gjera. Men eg har trivst godt, og det har blitt mykje lettare å arbeide etter at eg kom tilbake frå rehabiliteringsopphaldet. Er det andre som har støtta deg i din innsats for å halde på arbeidet? Eg har fått mykje støtte både frå familien og legen min, som blant anna tok initiativ til å søkje. Og no tek eg mindre smertestillande, er mindre sliten og har blitt rolegare. Familien min er difor også godt nøgd med opphaldet. 8 ARR - NYTT 04/2011

9 I gang med ny evaluering av Raskare tilbake Raskare tilbake (RT) som starta opp i 2007 blir no evaluert for andre gong. I fyrste delrapporten har ein sett på organiseringa, kompetansen, mottakarane, forløpa og opplegga i RT-tilboda. Forskingssenteret Presenter ved IRIS og Høgskulen i Oslo og Akershus står bak rapporten, på oppdrag frå Arbeidsdepartementet. Rapporten er designa som ein tverrsnittstudie med eit retrospektivt perspektiv. Av 225 identifiserte RT-prosjekt, har forfattarane fått svar frå 120. Dei som ikkje svarte oppgav fleire årsaker, blant anna at dei ikkje hadde eit RT-tilbod eller at dei ikkje hadde kapasitet til å ta i mot pasientar innanfor denne ordninga. Resultat er delt inn i tre delar der forfattarane har sett nærmare på sjølve RT-tilbodet, mottakaren og opplegget rundt kvar enkelt mottakar av eit RT-tilbod. Nokre hovudfunn Det typiske RT-tilbodet har eksistert sidan oppstartsfasa i Det typiske helseføretaksfinansierte tilbodet var noko over middels tilfreds med organiseringa, samhandlinga og ansvarsfordelinga, medan det typiske Navfinansierte tilbodet var mindre tilfreds. Det typiske RT-tilbodet hadde fleire profesjonar tilgjengeleg for RT-mottakaren. Den typiske RT-mottakar har vore sjukmeldt i mellom åtte veker og eitt år. Her er det store forskjellar mellom dei som får Nav-tilbod og dei som får helseføretaksfinansierte tilbod. I det typiske RT-tilbodet blir det utarbeid ein plan for tilbodet. Dette skjer i 9 av 10 tilbod, og oftast i Nav-tilbod. Evalueringa av ARR Arbeidsretta rehabilitering skårar høgt på bruk av forskinsgbasert kunnskap samanlikna med andre tilbodstypar. Kvalitetsmåla for ARR og arenaer der forsking har ei sentral plassering blir lyft fram som forklaringar på dette. ARR-tilboda skårar også svært høgt på spørsmålet om dei måler resultata av tilbodet for den enkelte. Medan 95 prosent svarar at dei måler resultata i ARR, er svarprosenten til dømes 25 prosent for tilbodet medisinsk og kirurgisk behandling. To delstudiar på veg I neste del av evalueringa ynskjer forfattarane å avdekkje kva som kan påverke tilbakeføring til arbeidslivet. Våren 2012 skal det også arrangerast ein konsensuskonferanse med representantar frå ulike aktørar som har ei rolle i forhold til RT-ordninga. Rapportar for desse siste delstudiane skal leverast seinast 31. juli Referanse: Raskere tilbake. Organisering, kompetanse, mottakere og forløp i 120 tilbud til sykmeldte. Rapport IRIS 2011/125 Kalender Prekonferansen om ulike forståingar av sjukdom i forsking og fag Dato: 10. januar 2012 Stad. Union Scene, Drammen Målgruppe: Forskarar og fagpersonar innan områda arbeid og helse Tema: Kva er sjukdom? - Spelar vår forståing av sjukdom nokon rolle for sjukefråværsforsking og forsking innan arbeid og helse? Kontakt: Leiar av programkomiteen Irene Øyeflaten, NK ARR, e-post: sjå Arbeid og Helse Åpen arena Dato: januar 2012 Stad: Union Scene, Drammen Målgruppe: Aktørar som vil skape bruene mellom arbeid og helse Tema: Arbeid og helse i IA-arbeidet Saman om handling med tydlegare roller Kontakt: Leiar NK ARR Toril Dale, e-post: sjå Rehab Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre Dato: januar 2012 Stad: Radisson Blu Royal Garden Hotel, Trondheim Målgruppe- Alle som arbeider med eller har interesse for rehabilitering Tema: Årets Rehab-konferanse fokuserar på rehabilitering i eit samfunnsøkonomisk perspektiv, på eit arbeidspolitisk perspektiv, og eit bruker- og individperspektiv. Meir informasjon, sjå 2. nordiske konferanse om arbeidsretta rehabilitering - i kryssningsfeltet mellom forsking og praksis. Dato: september 2012 Stad: Kystvejens Kursus og konferencecenter, Grenå, Aarhus Danmark Målgruppe: Forskarare og fagpersonar som innanfor arbeidsretta rehabilitering (institusjonar, klinikkar, BHT med fleire), beslutningstakarar og andre aktørar Tema: Mental helse Kontakt: Medlem av programkomiteen Irene Øyeflaten, NK ARR, e-post: Meir informasjon, sjå ARR - NYTT 04/2011 9

10 Nytt frå Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering (NK ARR) Liv haugli med artikkel i Ramazzini Siste nummer av Ramazzini Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin, har temaet Sykefravær. Liv Haugli, fagsjef i ARR og leder for Fagrådet, har bidratt med en artikkel til nummeret. Artikkelen har fått tittelen Hva bidrar til at sykemeldte kommer tilbake i arbeid, og tar for seg forskjellige typer forskning på sykefravær. I tillegg til forskning på årsaker til sykefravær, vil Haugli ha mer forskning på hva som skal til for at sykemeldte kommer tilbake i arbeid. Tidsskriftet legges etter hvert ut på legeforeningens nettside NK ARR med innlegg på høstens EUPHA I november deltok ph.d.- stipendiat Tore Norendal Braathen, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering på EUPHA-konferansen i København med innlegg Return to work in occupational rehabilitation psychometric properties of Readiness for return to work scale. Her presenterte Norendal Braathen foreløpige resultater av en studie som undersøker måleegenskapene til det standardiserte skjemaet Klar for arbeid-skala blant brukere innen arbeidsrettet rehabilitering. Klar for arbeid-skala er et kanadisk spørreskjema nå oversatt til norsk som måler forventninger om arbeidsdeltakelse. Det er utviklet på bakgrunn av en fasemodell for adferdsendring anvendt på prosessen mot arbeidsdeltakelse. Referanse: Franche RL, Corbie`re M, Lee H, Breslin FC, Hepburn CG. The readiness for returnto-work (RRTW) scale: development and validation of a self-report staging scale in lost-time claimants with musculoskeletal disorders. J Occup Rehabil. 2007;17: Møteplassen 2011 Tema for årets møteplass for rehabiliteringsinstitusjonane i ARR-nettverket var bruk av ICF og brukars stemme i rehabilitering. Programmet var sett saman av både innspel frå inviterte gjester og aktivt arbeid med tema frå eigen arbeidskvardag knytt til ICF som deltakarane sjølve ynskte å diskutere. Møteplassen fann stad november i Drammen. Til saman deltok 31 personar på Møteplassen. Dei kom i hovudsak frå 12 institusjonar med ARRprogram, men også FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon), inviterte gjester frå Island og Danmark, og medarbeidarar frå Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering deltok. Merete Labriola, seniorforskar ved Arbeidsmedisinsk klinik, regionshospitalet Herning, Danmark, såg fyrst på kvar ICF-forskinga står i akkurat no, og ho presenterte nokre tankar rundt korleis ICF kan brukast for å predikere tilbakeføring til arbeid. Vidare bidrog Jørgen Kihlsgaard frå KIApro, eit rehabiliteringsinstitutt i Danmark, med eit spannande innspel rundt bruk av ICF i ei meir effektiv og målretta rehabiliteringsintervensjon. Frå Island kom Ása Dóra Konráðsdóttir og fortalde om korleis dei i VIRK, eit nasjonalt arbeidsavklaringsorgan, brukar ICF som vurderingsverktøy. I dette ARR-nytt kan du lesa meir om korleis Virk og KIApro brukar ICF som grunnlag for sine rehabiliteringsintervensjonar. For meir utfyllande oppsummering av Møteplassen 2011, sjå Nytilsette ved NK ARR I januar 2012 startar tre nye medarbeidarar opp ved NK ARR. Annika Lisa Belisle er tilsett eit 1-års vikariat som nettredaktør for Rehabiliteringssenteret AiR og redaktør av ARR-nytt. Synne Åsland er tilsett i fast stilling som arrangementskoordinator. Sidan oppstarten i 2005 har NK ARR auka både i kompleksitet og aktivitet når det gjeld studiar, kurs og læringsarenaer, og den nyoppretta stillinga skal styrke den administrative delen av kompetansesenteret. Olav Hahn er tilsett i ei 50 prosent stilling (engasjement, 1 år) som prosjektleiar for nettbaserte utviklingsgrupper. 10 ARR - NYTT 04/2011

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Korleis fylle ut søknadsskjema

Korleis fylle ut søknadsskjema Korleis fylle ut søknadsskjema Les gjennom denne informasjonen før utfylling av søknadsskjema. Vi bed om at skjemaet er så nøyaktig fylt ut som råd, det vil gjera søknadsprosessen lettare for alle partar.

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR)

ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) 02/2011 ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Mogleg plassering av ARR i ny helsestruktur Innføringa av samhandlingsreforma i 2012 betyr endra ansvarsdeling mellom RHFane og kommunane

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Korleis fylle ut søknadsskjema

Korleis fylle ut søknadsskjema Korleis fylle ut søknadsskjema Les gjennom denne informasjonen før utfylling av søknadsskjema. Vi bed om at skjemaet er så nøyaktig fylt ut som råd, det vil gjera søknadsprosessen lettare for alle partar.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

STYRESAK. DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15

STYRESAK. DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15 STYREMØTE:

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR Vedteke i arbeidsmiljøutvalet 23.11.2015 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 15/733-8 7952/15 044 FSK/PER/LIER Innhaldsliste

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Styresak. Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME i Helse Vest

Styresak. Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME i Helse Vest Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.03.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME

Detaljer

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE Side2 INNHALD: 1. INNLEIING... 3 1.1 K-LEAN i Etne kommune... 3 1.2 HENSIKTA MED LEAN... 3 1.3 GEVINST... 3 2. ESSENSEN I LEAN... 4 3. LEAN FØREBUING...

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008

Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008 1 Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008 Til stades: Ingrid Mällberg, Laila Bøe, Jostein Melheim, Helene Aareskjold, Marit Sundal, Gerd Bjørkedal og Tove Tendenes Forfall: Målfrid

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Styresak. Dato: 13.05.11 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Dato: 13.05.11 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: 1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 13.05.11 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Tomas Jonson Pasienttryggleikskampanjen «I trygge hender» Status for Helse

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 Vår sakshandsamar Liv Synnøve Bøyum, tlf. +7 7 67 6 vedtak av Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6 (vedtak.06., basert på AMU sak 0/0) Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6. Innleiing.

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Etableringa av Hysnes Helsefort skaper debatt

Etableringa av Hysnes Helsefort skaper debatt 02 nytt 2008 Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Etableringa av Hysnes Helsefort skaper debatt Ein ny rehabiliteringsinstitusjon med spesialisering på yrkesretta rehabilitering og plass til

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Storarena for ARR samla mange aktørgrupper

Storarena for ARR samla mange aktørgrupper 01 nytt 2009 Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Storarena for ARR samla mange aktørgrupper - ARR Åpen arena var ein nyttig møteplass der me i Helsedirektoratet fekk lytte og snakke med folk

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Tre grep som kan redusere sjukefråværet. Har laga eigne kvalitetsmål for ARR

Tre grep som kan redusere sjukefråværet. Har laga eigne kvalitetsmål for ARR 04/2009 ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Tre grep som kan redusere sjukefråværet Forskar og forfattar av boka Raskt tilbake. Kunnskapsbasert rehabilitering av sykemeldte Randi Wågø

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Betre tilrettelegging for klinisk kommunikasjon i Helse Førde

Betre tilrettelegging for klinisk kommunikasjon i Helse Førde Utviklingsprosjekt: Betre tilrettelegging for klinisk kommunikasjon i Helse Førde Arne Eithun Helse Førde Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Legar si evne til å informere og kommunisere

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Onsdag 10.september, sette nettverksgruppa for læring og mestring i Helse Vest, kursen mot Danmark. Me møttes frå nord til sør i Helse Vest på flyplassen

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge KPI-Notat 2/2006 Kven skal bera børene? Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Ca. 65000 menneske er i

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...

Detaljer

Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering

Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering Ein multiregional studie v/inge Holsen Prosjektmedarbeidar og fysioterapeut ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Multisenter- og multiregional studie

Detaljer

Team Sunnmørsgruppa Trygt liv i eigen heim

Team Sunnmørsgruppa Trygt liv i eigen heim Team Sunnmørsgruppa Trygt liv i eigen heim Teamet Teamet- fra venstre mot høyre. Øverst: Ulstein kommune: Gunn Helen Muren Vanylven kommune: Janita Nybø Ålesund kommune: Ann Elin Myklebust Nederst: Herøy

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Prosjektplan prosjekt nærvær

Prosjektplan prosjekt nærvær Prosjektplan prosjekt nærvær Kommune: Vaksdal kommune Prosjektnamn: Planlagt startdato: 01.01.09 Planlagt sluttdato: 31.12.09 Forklaring: I 2006 hadde kommunen eit samla fråvær på 11,5%. Over lenger tid

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Til turnuslegane i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Sosial- og Helsedepartementet har sett i gang tiltak for å betre rekrutteringa til primærhelsetenesta

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA... 3 1.1 Stilling som kreftkoordinator... 3 1.2 Organisering av stillinga... 3 1.3 Kreftkoordinator si rolle... 3 2.0 Oppstart

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Oppfølging av sjukmelde

Oppfølging av sjukmelde Oppfølging av sjukmelde "RASKERE TILBAKE" Attføringsbedriftene i Sogn og Fjordane er fylkesdekkande på helse - og rehabiliteringstenester for sj u kmelde a rbeidsta ka ra r. ORIGOD AS er hovudleverandør.

Detaljer

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen Hjertetrim,- Trening for livet Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen 2 Hovedmål Flytte «Hjertetrimmen» fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten/ privat aktør, samtidig som kvaliteten på

Detaljer

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Sluttrapport Utarbeidd av Sogn og Fjordane fylkeskommune www.sfj.no 1. Innleiing Prosjektnamn: Kartlegging

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer