Nr 1/2014 Årgang 23. i Privat Praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 1/2014 Årgang 23. i Privat Praksis"

Transkript

1 Nr 1/2014 Årgang 23 i Privat Praksis

2 Gleden med sunnhet! TRAVEl hverdag? Solaray Mega-b-stress inneholder alle b- vitaminer samt C-vitamin og magnesium som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og til å opprettholde normal hud og hår. Solaray Magnesium består av et magnesiumkompleks med ulike bindinger for best mulig opptak. Magnesium bidrar blant annet til en normal nerve- og muskelfunksjon. Kjøpes i helsekostbutikker og utvalgte apotek. PRøV OGSå FOR IMMUNFORSVARET Solaray Sink med organisk bundet sink og mineralrike urter bidrar til immunsystemets normale funksjon. Solaray Sambu- Actin består av svarthyllbær og C-vitamin for et sterkere immunforsvar. økt VANNlATINGSbEhOV? Solaray GPh ProstActin kan avhjelpe hyppig vannlatingsbehov om natten, en tilstand som rammer et flertall av menn over 50 år. GPh ProstActin inneholder dvergpalmebær med garantert 136 mg fytosteroler og fettsyrer per kapsel. VED lett blærekatarr Solaray CranActin-serien med AF tranebærekstrakt og C-vitamin bidrar til å forebygge og behandle lett blærekatarr. Solaray CranActin & Mannose inneholder i tillegg d-mannose for en tosidig virkning. Au Naturel (UK), Inc. Norway. Kjelsåsveien 168, 0884 Oslo Tlf E-post:

3 Innhold Leder PFF-kongressen Et bens seteløfttest avdekker økt skaderisiko...6 Langdistansekne...8 Retningslinjer for adhesiv kapsulitt.12 Operasjon eller ikke for degenerative meniskskader? Ny modulrekke i ultralyd Ingen bevis for at langvarig antibiotikabehandling ved borreliose virker Er ultralydguidet injeksjonsbehandling mer effektiv ved kronisk subacromial bursitt? Barn med angst opplever sterke somatiske symptomer PFF-styret Nye mål for Kursoversikt Godt nytt år! Det passer vel bra å starte det nye året med en moralsk opprydning? Kronprins Håkon lanserte for en tid siden begrepet framsnakking. Et absolutt godt begrep, men hva har dette med fysioterapi å gjøre? Jo, det snakkes mye mellom pasienter og terapeuter, og stadig vekk snakker pasientene om annen behandling de har fått av andre behandlere. Terapeuten jatter med, Redaktør Hilde Stette og plutselig har man kanskje rakket litt ned på andres behandlinger, kanskje helt uten å tenke seg om. En pasient kom en dag til behandling hos oss, og hadde da revet av seg kinesiotapen litt i tidligste laget. Hun begrunnet det med at kiropraktoren hadde sagt at kinesiotape var noe unødvendig og udokumentert tull. Her er det vel å merke kiropraktoren som burde hatt seg en skikkelig skrape, men jeg kan veldig godt forestille meg at det hele tiden menes i begge retninger om andre behandleres metoder og behandlingseffekter. Både innen egen og andre faggrupper. Men er dette så lurt? Jeg synes vi som fagfolk bør passe på hva vi sier til våre pasienter om andre fagfolk. Veldig ofte tar både leger, kiropraktorer, naprapater, fysioterapeuter og andre hånd om den samme pasienten. Det er håpløst å forsøke å behandle pasienter med sine metoder om andre behandlere åpenlyst rister på hodet. Det skaper usikkerhet og forvirring, og jattingen vår kan i verste fall ha store og negative konsekvenser for andre fagfolk, også de som ikke har fortjent det. Det kan godt hende doktor Hansen er håpløs og inkompetent, men etter min mening bør vi ikke diskutere dette med pasienten. Og du bør ikke oppmuntre pasienten til å dra av kinesiotapen som er en del av en annens behandling. Hadde kiropraktoren kunnet noe som helst om kinesiotape, hadde nok ikke dette skjedd. Vi vet alle hvor viktig det er at pasienten tror på sin behandling, og kanskje kan andre terapeuter ting du ikke kan, eller har en annen overbevisning enn deg. Dagens lille moral er altså: Tenk deg om. Vær forsiktig med hva du sier til pasienten om andre behandlere, for dette skaper antagelig mer forvirring enn oppklaring. Hev deg over all faglig baksnakking (så vidt jeg har oppfattet blir man ikke en bedre behandler av å kritisere andre utad). Framsnakk i stedet! Redaktør Hilde Stette Fysioterapi i Privat Praksis Nr

4 PFF-kongressen 2014 Har du ikke allerede gjort det, er det nå på tide å melde seg på PFF-kongressen 2014! Spennende foredragsholdere vil sette søkelyset på kroppen som noe mer enn bare ledd og muskler. Ta turen til Sundvolden Hotell og heng sammen med oss helgen mars, da vel! Tekst Hilde Stette Dette året vil nok en gang Sundvolden Hotell i Hole kommune være stedet for å ta et dypdykk inn i smertefysiologiens verden. Vi skal i løpet av helgen gjennom både forklaringsmodeller og behandlingsmetoder for bedre å danne oss «det store bildet». Finnes det flere løsninger på smertelindring enn vi bruker i vår kliniske hverdag? Glem heller ikke at under PFF-kongressen er det sosiale like viktig som det faglige. Informasjon om program, priser og påmelding finner du på våre nettsider Her ser du litt av det som vil røre seg denne morsomme kongresshelgen: Hilde Gudding - Fascial fitness Fysioterapeut Hilde Gudding er den eneste sertifiserte Fascial fitness-instruktøren i Danmark. Hun vil under kongressen presentere treningsprinsippene innen Fascial fitness, slik at deltagerne kan få større innsikt i hva dette er og hvordan vi kan bruke det i hverdagen. Fascial Fitness er et verdensomspennende treningskonsept som dreier seg om fascien og fasciavevet i bevegelse. Fascial fitness bør ikke bare ses på som en ny treningsform, men også som et helt nytt område innen trening. Dette er noe alle de som arbeider med trening og bevegelse kan innlemme i sin treningspraksis. Få med deg denne foredragsholderen som kommer til å introdusere deg for noe helt nytt! Grete Mellingen Homstøl - NDR (Neuro Dynamic Release ) og Kinetic control Grete Mellingen Homstøl har lang erfaring med NDR-undervisning for fysioterapeuter. Hun har i flere år hatt svært vellykket behandlingseffekt ved å bruke NDR- teknikker på pasienter og ikke minst på fotballspillere. Hun er nå ansatt i tippeligaens Odd Grenland, og har tidligere arbeidet for både Stabekk og Strømsgodset. Det er også verdt å vite at hun opp til flere ganger har blitt hentet inn til Premier League for å vise hvorfor hun har hatt så god effekt på skadebehandlingene i de lagene hun har vært i. Kinetic control er en undersøkelses-, trenings- og behandlingsmetode som er svært nyttig å ha med seg i «verktøykassen». Det blir lagt vekt på bevegelsesanalyse, vurdering av muskeldysfunksjon, «omprogrammering» av uhensiktsmessige bevegelsesmønstre. Målet er også å forstå biomekanikken i en normal og abnormal funksjon, re-etablere korrekte rekrutteringsmønstre mellom ulik type muskulatur og styring av enkelt-ledd/ mer sammensatt bevegelse, og å differensiere mellom motor-kontroll og styrke. Et spennende foredrag fra en kunnskapsrik foreleser som du absolutt bør få med deg! Frank Tore Jacobsen - Kinesiotape Fysioterapeut Frank Tore Jacobsen blir ansett for å være den fremste på kinesiotape i Norge. Han reiser land og strand rundt for å lære opp fysioterapeuter i den fargerike tapen. Kinesiotape er et unikt terapeutisk verktøy som har gitt nye muligheter innen rehabilitering og idrettsmedisin over hele verden, da tapen lindrer smerte og letter lymfedrenasje ved mikroskopisk å løfte huden. Tapen lager konvulsjoner (løft/bølger) i huden og dermed øker interstitialrommet. Resultatet er at trykket og irritasjon er tatt av de neurale og sensoriske reseptorer, noe som lindrer smerte. Trykket på lymfesystemet avtar gradvis, slik at det får renne mer fritt. Jacobsen vil under kongressen gi oss teoretisk og praktisk innføring i bruk av kinesiotape. Sigurd Mikkelsen Smertefysiologi Fysioterapeut og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen er faglig leder i Momentum Helse. «Fra der du er i dag, til dit du vil» Mikkelsen skal under sitt foredrag på kongressen snakke om smertefysiologi. Han mener at den virkelige forskjellen mellom 4 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

5 behandlere ligger i hvor dyktige terapeutene er til å kartlegge smertens oppførsel ved ulike aktiviteter og bevegelser, og hvor flink terapeuten er til å gi nyttige råd for hvordan pasienten bør forholde seg til plagene sine. Han legger vekt på at undersøkelse og behandling skal oppleves som en aktiv læringsprosess, hvor terapeuten gjennom ulike nerve-, ledd- og muskelteknikker skal utforske hvilke teknikker det responderes best på. Tor Harald Garberg Osteopati Garberg er osteopat ved Ringerike osteopatiklinikk. Han har lang fartstid som osteopat og har i tillegg til å være leder i Norsk osteopatiforbund, også i flere år undervist og vært daglig leder i Nordisk Akademi for osteopati. Garberg skal under kongressdagene snakke om osteopatens tilnærming til smertepasienten. Søndag 16. mars Fredag 14. mars Irene Mårdalen Kommunikasjon Hvordan formidler vi vårt budskap som terapeuter og treningsveiledere? Daglig leder ved Mårdalen kommunikasjon, Irene Mårdalen, har lang fartstid i norsk presse og som kommunikasjonsrådgiver. Hun har jobbet i lokalaviser, i VG i ti år og vært innom NRK og flere ukeblader. Hun vil i sitt foredrag på kongressen snakke om hvordan troverdig og forståelig kommunikasjon gir respons! Med rett budskap til rett tid i riktig kanal treffer du de du vil når du trenger det! Nyttig foredrag som kan hjelpe oss i vår kommunikasjon med pasienter Fingerlunsj i foyaeen blant utstillerne Registrering smertemodeller. Betydning i klinisk praksis Barrierer mot bedring. Hvordan fasilitere positiv forventning? sigurd Mikkelsen, manuellterapeut og faglig ansvarlig «Momentum helse» i Fredrikstad Pause med utstillerbesøk Sigurd Mikkelsen fortsetter Pause med utstillerbesøk Neurodynamic release Grete Holmstøl Mellingen, fysioterapeut og underviser i Kinetic Control og Neuro Dynamic Release Middag Frokost Kosthold og muskel-skjelettplager knut T Flytlie, Lege med Privat klinikk i Vejle Pause med utstillerbesøk Flytlie fortsetter Utsjekking fra rommet Bruker vi tilgjengelig teknologi godt nok? audun Lorentzen, Manuellterapeut PFF leder Kjetil Nord-Varhaug: takk for i år og utdeling av deltakerbevis Lunsj Knut Flytlie Kosthold og kropp Knut Flytlie er spesialist i allmennmedisin og kommer fra Vejle i Danmark. Han har gitt ut en bok som heter «Vitaminrevolusjonen», og skal under kongressen snakke om kostholdets betydning for muskel- og skjelettlidelser. Manuellterapeut Audun Lorentsen Bruker vi tilgjengelig teknologi godt nok? Manuellterapeut Audun Lorentsen er fysioterapeut og manuellterapeut med mastergrad MSc fra Universitetet i Bergen. Han har i lengre tid vært en dyktig fagskribent for PFF-bladet Fysioterapi i privat praksis. Han skal under kongressen snakke om temaet: Bruker vi tilgjengelig teknologi godt nok? Lørdag 15. mars Frokost Registrering dagens ankomne Kinesiotaping. Frank Tore Jacobsen, fysioterapeut og fag ansvarlig «Klinikk for alle» Majorstuen Pause m/utstillerbesøk Fascia Research Hilde Gydding Fra «Body in movement» København Lunsj Osteopatiens tilnærming til smerte Harald Garberg, osteopat Årsmøte pause med utstillerbesøk, noe bespisning «Spis deg glad og tren deg glad» Hvordan formidler vi vårt budskap? irene Mårdalen, komunikasjonsveileder vi tar som vanlig en treningsrunde. Husk treningstøy! 2100 Middag og fest Fysioterapi i Privat Praksis Nr

6 Et bens seteløfttest avdekker økt skaderisiko Ny studie viser at en enkel seteløfttest kan brukes som screening for å avdekke økt risiko for hamstringsskade hos spillere. Den kan også benyttes for å vurdere progresjon i et rehabiliteringsforløp, og evaluere spillerens tilstand før retur til idrett. Tekst Lars Martin Fischer Freckelton, Cook og Pizzari har i august 2013 på BJSM sine nettsider lagt frem sin studie om predikativ validitet til denne testen. Bakgrunnen er at hamstringsskade er en av de vanligste idrettsskadene, og nedsatt styrke er ofte oppgitt som en risikofaktor, selv om evidensen ennå er uklar. De testet 482 spillere i australsk fotball (Australian Rules Football) i alderen år før sesongen og registrerte skader i påfølgende sesongen Spillere som fikk en høyresidig hamstringsskade, hadde signifikant lavere score på testen før sesong. For venstresidige skader fant de ingen slik sammenheng, men her fant de en overvekt av spillere med venstre dominant ben. Hos spillere med høyresidig skade var også alder og tidligere høyresidig kneskade en signifikant faktor. Skadeprevalensen for hamstrings i dette utvalget var 5,5 % mot 15 % som er tidligere rapportert hos ARF spillere, noe som kan ha påvirket utfallet. Testmetode Spillerne lå på rygg med hælen på testbenet hvilende på en 60 cm høy kasse, kneet ble posisjonert i ca. 20 fleksjon. Armene holdes i kors over brystet, og det andre benet holdes i ro i en vertikal posisjon for å hindre at man henter ut moment gjennom bevegelse av denne. Spilleren får så beskjed om å presse hælen ned og ekstendere til 0 i hofteleddet og nå så mange repetisjoner han klarer. Motsatt ben testes så etterpå. Spillerne ble i denne studien randomisert til hvilket ben som ble testet først. Score ble sammenlignet mot det andre benet. I denne studien ble en score mindre enn 20 klassifisert som «dårlig», 25 klassifisert som «gjennomsnittlig» og over 30 som «god». Kliniske bruksområder Testen kan brukes som en screening for å avdekke økt skaderisiko hos spillere, og den kan også benyttes for å vurdere progresjon i et rehabiliteringsforløp og evaluere spillerens tilstand før retur til idrett. Kilde: Freckelton G, et al. Br J Sports Med 2013; 0:1-5. doi: /bjsm Fysioterapi i Privat Praksis Nr

7 HUR FysioFitness Effektiv rehabilitering og trening. Suveren brukervennlighet. Lydsvakt bedre arbeidsmiljø. Optimal motstand for muskler og ledd. Vi burde gjort dette mye tidligere. HUR-apparatene med SmartCard har endret hverdagen vår. Brukerne har fått helt nye muligheter Marie Due, fysioterapeut Vestsiden Fysikalske Institutt, Kongsberg HUR FysioFitness Basic 15m ,- inkl. mva* 3 Apparater 6 Øvelser 1 x MTT Pulley 1 x Cardio HUR FysioFitness Pluss 30m ,- inkl. mva* 6 Apparater 9 Øvelser 2 x MTT Pulley 2 x Cardio HUR FysioFitness Premium 50m ,- inkl. mva* 9 Apparater 14 Øvelser 3 x MTT Pulley 3 x Cardio * eks. frakt og montering. Priser gjelder ut mai Kan oppgraderes til Rehab og SmartCard versjon. HUR SmartCard: Lav terskel Høy teknologi Ved tilvalg av SmartCard systemet til apparatene vil dere kunne tilby pasientene/ kundene det mest intelligente treningsutstyret på markedet. Treningen er chipkortbasert og systemet besørger riktig dosering, set og reps samt automatisk økning av motstand etter progresjon. All treningsinformasjon blir lagret og kan benyttes som dokumentasjon. Lær mer om SmartCard systemet på HUR effektiv rehabilitering og trening for styrke og balanse Fagerborggata 6 Postboks 5180 Majorstuen 0302 Oslo Tlf:

8 Langdistansekne Du kjenner en stikkende smerte på utsida av kneet. Den blir bare verre og verre når du fortsetter å løpe. Og du begynner å engste deg er det dette som er langdistansekne? Av Lars Martine Fischer Vi skal se nærmere på en senelidelse på yttersiden av kneet som både kan opptre akutt, men i de fleste tilfeller som en belastningsskade. Hvilke strukturer er involvert, hvilke bakenforliggende årsaker kan det være og kanskje viktigst; hvordan behandler og trener man en slik skade? Hva er langdistansekne? Langdistansekne er en senelidelse som opptrer i det lange senedraget på utsiden av låret med det store og det lille leggbeinet (tibia og fibula), kalt tractus iliotibialis (På engelsk: iliotibial band, ITB). Denne fascielle strukturen er en forlengelse av setemusklene og en liten muskel på forsiden av hoftekammen (m. tensor fascia latae). Den ytre, fremre lårmuskelen (m. vastus lateralis) har også nær forbindelse til ITB. Irritasjonen som oppstår ved høy belastning, oftest knyttet til mye løping eller likende belastende aktiviteter, kan gjøre det vanskelig å løpe uten smerter i kneregionen. ITB kan også være en medvirkende faktor til å utvikle fremre knesmerter, patellofemoralt smertesyndrom eller hopperkne. I en del tilfeller kan det være vanskelig å bestemme om det er slitasje på tractus iliotibialis og/ eller bursaen (slimposen) under denne som skaper problemet, eller om det er en annen årsak til plagene. Det er også viktig å utelukke at det er andre problemer i kneet som kan være årsak til smertene. På utsiden av kneet kan også den ytre menisken eller leddbåndet gi plager. Hos barn og ungdom må man ikke overse mulighet for problemer med vekstsonene i lårben og de to leggbenene. Hvordan oppstår skaden? Vi vet at langdistansekne stort sett opptrer hos utøvere som løper og hopper mye i trening og konkurranse. Lidelsen kan komme akutt, men er oftest en plage som kommer snikende. Om den opptrer akutt, er dette sannsynligvis som et resultat av lengre tids overbelastning, og den akutte hendelsen var det som skulle til for å trigge symptomene. Ved en delvis avrivning av senefibre i forbindelse med en akutt skade kan smertefibre aktiviseres slik at belastning blir smertefull i en periode etterpå. Ved mangel på avlastning i denne reparasjonsperioden kan dette resultere i overbelastning på vevet slik at skaden forverres. Overvekt kan være en medvirkende årsak til utvikling av seneplager i kneet. Det er ikke kun idrettsutøvere som kan få langdistansekne-plager. Smertebildet da er ofte smerter ved trappegang eller ved å sette seg ned på huk. Et vanlig problem er at gjentatte belastninger som opptrer ved løping skader vevet på to måter. Både ved traksjon (trekk i fiberretningen og skader som resultat av dette), eller ved friksjon (skade ved at senefibrene glir over underliggende strukturer). Ved friksjonsskade snakker vi da oftest om en bursitt (slimposebetennelse). Langdistansekne: Hvis senebåndet (tractus iliotibialis, farget grønt) på utsida av låret blir for stramt, kan det resultere i smerter på utsida av kneet. enten det er snakk om løping eller hopping. I samråd med en fysioterapeut eller trener kan man justere belastningen som senevevet utsettes for. I noen tilfeller kan dette bety fullstendig avlastning, andre ganger kan det bety redusert treningsbelastning eller alternativ trening. Her finnes ingen gyllen oppskrift som fungerer for alle, så et individuelt tilpasset treningsopplegg er å foretrekke. Ved en akutt oppstått skade (som ved en støtskade) er det nedising og kompresjon etter PRICE-prinsippet som gjelder. Når en belastningsskade oppstår, kan det oppleves som akutt der og da, men det er likevel snakk om Hvordan stilles diagnosen? Diagnose stilles med bakgrunn i sykehistorie og smertens lokalisasjon. Ofte kan det være vondt å gå i trapper og økende plager ved økende belastning. Noen opplever også at man blir noe bedre litt ut i økten når man er blitt varm, for så å bli verre etter trening. Bildediagnostikk kan gjøres, enten ved ultralyd eller MR, men dette da kun som et supplement til den kliniske undersøkelsen. Å oppdage en begynnende belastningsskade kan være vanskelig, men vær ekstra oppmerksom hvis du er stram på utsiden av låret, har redusert rotasjon i hoften eller har utfordringer i forhold til fot (plattfot, overpronasjon, hulfot). Det er også viktig å avdekke om det kan være noen bakenforliggende faktorer som kan være årsak til at pla- summen av mange belastninger som får vevet gene til å oppstår gå inn i en degenerasjonsfase. i kneet. Biomekanikken i En vanlig metode å behandle langdistanse- kneet påvirkes er å bruke styrkende både ovenfra treningsøvelser. og nedenfra. i Funksjonelle dette. I tillegg kan trykkbølgebehandling problemstillinger i fot, Fysioterapeuten din vil kunne veilede deg benyttes for å stimulere vevets reparasjonsprosess, hofte selv om og dokumentasjonen bekken trenger fra fors- ikke gi ankel, kningen ikke gir oss entydige svar på om lokale dette smerter, hjelper. Indikasjonen men for kan å benytte i høyeste dette grad vil være bildediagnostiske (ultralyd eller MR) påvirke funn som belastningsforholdene angir skade i selve senen. Hvis i kneet. bildediagnostikken derimot viser en kronisk Dette bursitt gjelder over laterale selvsagt femurkondyl, andre kan injeksjonbehandling være aktuelt. Det vil også være plager også. Behandler aktuelt å se man på treningstype, et problem sko, underlag kun lokalt, og treningsdoser for å finne ut om dette er en vil man medvirkende risikere faktor til at skaden problemer har oppstått. vender Om det i undersøkelsen avdekkes forhold i pendelfasen. tilbake i fot, ankel, etter hofte, en bekken tid. Kroppen og rygg, som kan er en enhet, tenkes å influere i hvordan vi belaster kneet, der er struktur dette selvsagt og aktuelt funksjon å ta tak i (som er nevnt avhengig av over). Det er derfor viktig at du finner frem til hverandre. en terapeut som Det også er vurderer likevel helheten viktig og å huske ikke kun fokuserer på lokalbehandling. på at en dysfunksjon i foten (f. eks. overpronasjon) ikke nødvendigvis må resultere i et problem i kneet, ei heller vil et slikt funn utelukke at det kan være påvirkning fra hofte eller bekken. Runner s knee kan oppleves som et stadig tilbakevendende problem. Da bør det definitivt gå opp et lys for behandler og utøver om at lokalbehandling alene ikke er tilstrekkelig. Det er også viktig å være klar over at smerter i kneet kan føre til kompensasjoner og etter hvert dysfunksjoner i de samme tilstøtende leddene. Så kan man argumentere frem og tilbake hva som er høna og egget her. Fortsettelse side 10 Langdistansekne: Hvis senebåndet (tractus iliotibialis, farget grønt) på uts av låret blir for stramt, kan det resulte smerter på utsida av kneet. Tilbake til trening Så hvordan forholder man seg til tre hvilke grep kan man selv gjøre for raskere tilbake? Smertene er en nyttig indikator p tåler, så første bud er å respektere s kroppen sender. Du er ikke tjent me deg gjennom smertene. Oppstår de på en løpetur, gå heller en periode for igjen. Til å begynne med kan det væ løpe 5 minutter, for å så gå i 5 min heller lengden på dragene gradvis e som vevet tåler større belastning. Klarer du å løpe 20 minutter samm ende i rolig tempo, kan du begynne m intervaller (se forslag nedenfor). Nå løpe sammenhengende i 5 km uten kan du øke treningsbelastningen gra normalen, men vær forberedt på tilba demp belastningen hvis symptomen tilbake. Løper du på en vei som helle så løp slik at du får det vonde benet ø Løping i motbakke tolereres bedre enn unnabakke, så motbakke mølle (med 5-6 % stigning) kan vær ning. Videre kan tøyning av setemu og utsiden av låret være med på å dem ningen i vevet og lette symptomen deg gjerne av selvmassasje med en s eller plastflaske for bindevevet på u låret. Enkelte opplever også at det bruke lette løpesko for å få mindre b Av styrketrening anbefales det å set på utover- og innoverførerne (ab adduksjon) i hoften, samt øvelser so stabilitet i hofte, bekken, mage og ryg 8 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

9 NYHET! Gymna W-Move Gymna W-Move er en effektiv måte å kombinere behandling og forebygging i praksisen din. Du når en bredere målgruppe, og får en fin mulighet til å øke inntekten. Apparatene passer veldig bra i en rehabiliteringsfase, men også for personer som har trent lite tidligere. Du som fysioterapeut er den perfekte treningsveileder for disse gruppene. Serien består av ti apparater, men det er mulig å bestille tre, seks, ni eller hele serien. På 20 m 2 får du plass til hele ni apparater W-Move har hydraulisk motstandssystem, med følgende fordeler: enkelt å justere motstand behagelig motstand passer perfekt til sirkeltrening minimal skaderisiko Ta kontakt med oss for demonstrasjon! Kontakt oss for mer informasjon: Alere AS, Pb 93 Kjelsås, 0411 Oslo Telefon: l Fax: l e-post: Bestill raskt og enkelt i vår nettbutikk: webshop.no.alere.com alere.no * Tilbudet varer t.o.m.??.?? Kampanjeproduktene er bestillingsvare med ca 6 ukers leveringstid Alere. Med enerett. Alere logoen og Alere er varemerker for Alere gruppen med selskaper.

10 Hvordan behandles langdistansekne? Innledningsvis er det viktig å redusere den aktiviteten som provoserer symptomene, enten det er snakk om løping eller hopping. I samråd med en fysioterapeut eller trener kan man justere belastningen som senevevet utsettes for. I noen tilfeller kan dette bety fullstendig avlastning, andre ganger kan det bety redusert treningsbelastning eller alternativ trening. Her finnes ingen gylden oppskrift som fungerer for alle, et individuelt tilpasset treningsopplegg er å foretrekke. Ved en akutt oppstått skade (som ved en støtskade) er det nedising og kompresjon etter PRICE-prinsippet som gjelder. Når en belastningsskade oppstår, kan det oppleves som akutt der og da, men det er likevel snakk om summen av mange belastninger som får vevet til å gå inn i en degenerasjonsfase. En vanlig metode å behandle langdistansekne er med styrkende treningsøvelse. Fysioterapeuten din vil kunne veilede deg i dette. I tillegg kan benyttes trykkbølgebehandling for å stimulere vevets reparasjonsprosess, selv om dokumentasjonen fra forskningen ikke gir oss entydige svar på at dette hjelper. Indikasjonen for å benytte dette vil være bildediagnostiske (ultralyd eller MR) funn som angir skade i selve senen. Hvis bildediagnostikken derimot viser en kronisk bursitt over laterale femurkondyl, kan injeksjonbehandling være aktuelt. Det vil også være aktuelt å se på treningstype, sko, underlag og treningsdoser for å finne ut om dette er en medvirkende faktor til at skaden har oppstått. Om det i undersøkelsen avdekkes forhold i fot, ankel, hofte, bekken og rygg som kan tenkes å influere på hvordan vi belaster kneet, er dette selvsagt aktuelt å ta tak i (som nevnt over). Det er derfor viktig at du finner frem til en terapeut som også vurderer helheten og ikke kun går på lokalbehandling. Tilbake til trening Så hvordan forholder man seg til trening, og hvilke grep kan man selv gjøre for å komme raskere tilbake? Smertene er en nyttig indikator på hva du tåler, første bud er å respektere signalene kroppen sender. Du er ikke tjent med å trene deg gjennom smertene. Oppstår det smerter på en løpetur, gå heller en periode for så å løpe igjen. Til å begynne med kan det være nok å løpe 5 min, for så å gå i 5 min. Øk heller lengde på dragene gradvis etter som vevet øker toleranse for belastning. Klarer du å løpe 20 minutter sammenhengende i rolig tempo, kan du begynne med korte intervaller (se forslag nedenfor). Når du kan løpe sammenhengende i 5 km uten smerter, kan du øke treningsbelastningen gradvis mot normalen, men vær forberedt på tilbakeslag og demp belastningen hvis symptomene vender tilbake. Løp gjerne på siden av veien der det heller litt med det vonde Nyttige tips: Tren uten smerte, gi deg i tide Rolig oppvarming Løp på mykt underlag Løp i motbakke, unngå løping nedover Hvis du løper på vei, løp der veien heller litt til siden med det vonde benet opp Kortintervall: 5 min oppvarming, 10 x 200 m med 30 sekunders pause Tøy godt, holdetid minimum 1 minutt Selvmassasje med skumrulle benet øverst. Løping i motbakke tollereres vanligvis bedre enn unnabakke, så motbakkeøkter på mølle (5-6 % stigning) kan være fin trening. Videre kan tøyning av setemuskulatur og utside lår være med på å dempe spenningen i vevet og lette symptomene. Benytt deg gjerne av selvmassasje med en skumrulle eller plastflaske for bindevevet på utsiden av låret. Enkelte opplever også at det hjelper å bruke lette løpesko for å få mindre belastning i pendelfasen. Av styrketrening anbefales det å øke fokus på utover- og innoverførerne (abduksjon, adduksjon) i hofte, samt øvelser som krever stabilitet i hofte, bekken, mage og rygg. Tøyning utside lår, skyv venstre hofte ned mot gulvet Tøyning setemuskulatur 10 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

11 Selvmassasje med skumrulle Bulgarsk utfall med balanseelement Sidehev i slynge Planke i slynge Fysioterapi i Privat Praksis Nr

12 Retningslinjer for adhesiv kapsulitt Lurer du på hva som er dagens retningslinjer for behandling av adhesiv kapsulitt? Her kan du skaffe deg oversikten som er basert på Jounal of Orthopeadic & Sports Physical Therapy (JOSPT) fra mai Tekst Lars Martin Fischer Det er The Orthopeadic Section of the American Physical Therapy Assosiation (APTA ) som står bak utviklingen av disse evidensbaserte retningslinjene. Forfatterne har gjennomgått databasene MEDLINE, CHINAHL og the Cochrane Database of Systematic Reviews for perioden 1966 til og med september 2011 for artikler som omhandler klassifisering, undersøkelse og intervensjon for adhesiv kapsulitt og frossen skulder (frozen shoulder). Retningslinjene skal vurderes for ny gjennomgang i Full tekst kan lastes ned fra APTA sine hjemmesider. I retningslinjene brukes begrepet adhesiv kapsulitt fremfor frozen shoulder, da dette er begrepet brukt i ICD klassifisering Patoanatomisk funksjon Klinikeren bør vurdere beveglighetsinnskrenkninger i skulderens kapsel/ligament kompleks og muskel/senestrukturer. Tap av passiv bevegelighet i flere plan og da særlig utadrotasjon (både med armen langs siden og i varierende grad av abduksjon) er et vesentlig funn som vil være retningsgivende for videre behandling. Gjennom histologiske undersøkelser og artoskopisk kirurgi er det påvist multiregional synovitt, mens andre funn tyder på fokal kapilærvekst, og det spekuleres i om neuroneogensen som følger her kan være en av grunnene til pasientenes økte smerter. Det kan også forekomme fibrose av kapsel og ligamentkomplekset, da spesielt det anteriore og superiore avsnitt, fremre cuff og lig. coracohumerale. Risikofaktorer Adhesiv kapsulitt oppstår vanligvis i gruppen mellom 40 og 65 år, og kvinner rammes oftere enn menn.. Det blir oppgitt at 2 % 5,3 % vil få en primær adhesiv kapsulitt, mens tallene for sekundær adhesiv kapsulitt ved diabetes mellitus og stoffskiftesykdom (thyroidea) ligger mellom 4,3 % og 38 %. Andre nevnte risikofaktorer er langvarig immobilisering, myocardialt infarkt, traume og autoimmun sykdom. Fire faser Adhesiv kapsulitt beskrives nå i fire faser. Den første fasen kan vare opp mot 3 måneder og kjennetegnes ved skarp smerte i enden av ROM, hvilesmerter, søvnforstyrrelse og en synovial reaksjon, men i denne fasen er det ikke kontraktur eller adhesjon og kan derfor lett forveksles med subarcromielt impingement. Fase to er «fryse»-fasen eller den mest smertefulle, der bevegeligheten gradvis blir mer restriktiv. Denne varer fra 3 til 9 måneder. Den tredje fasen er den «frosne» fasen med smerte og beveglighetsinnskrenkning og varer fra 9 til 15 måneder. Den fjerde fasen er «tine»-fasen, der smerten avtar og bevegeligheten bedres. Selv om adhesiv kapsulitt regnes for å være en selvbegrensende tilstand i 12 til 18 måneder, kan milde symptomer vedvare i flere år, men pasientene rapporterer minimalt med funksjonsnedsettelse. Diagnose Pasientene presenterer typisk med gradvis og progredierende smerteutvikling, søvnforstyrrelser grunnet smerte og smerte i ytterstillinger. Tap av bevegelighet på minst 25 % i to plan eller mer og minst 50 % i utadrotasjon (sammenlignet med motsatt skulder) eller mindre Fortsettelse side Fysioterapi i Privat Praksis Nr

13 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

14 enn 30 utadrotasjon har blitt benyttet som diagnosekriterie. De vanligste differensialdiagnosene er skulderkonstusjon/luksasjon og rotatorcuffsyndrom (tendinopati i supraspinatus, infraspinatus eller biceps brachii). For andre differensialdiagnoser, konferer retningslinjene. Røntgen vil være normal ved adhesiv kapsulitt, men kan avdekke ossøse abnormaliteter. MR kan hjelpe i differensialdiagnosen ved å identifisere abnormaliteter i kapsel og cuff, måle tykkelsesforandring i lig. coracohuerale. Ultralyd benyttes for å identifisere inflamatoriske fibrovaskulære forandringer i cuff og kapsel, og man kan også se en fortykning i lig. coracohumerale. Undersøkelse Over 30 kartleggingsverktøy har blitt publisert, men de som trekkes frem i denne gjennomgangen er Constant score, DASH (Disability of the Arm, Shoulder and Hand), SPADI (American Shoulder and Elbow Surgeons shoulder scale) og ASES (Shoulder Pain and Disability Index). Av disse er Constant score mest brukt i Europa, men retningslinjene fremhever de tre andre som bedre grunnet bedre kartlegging av selvrapportert funksjon. Videre bør klinikeren kartlegge smerte, aktiv og passiv bevegelighet som utgjør det viktigste kliniske tegn ved adhesiv kapsulitt. Intervensjoner Det foreligger nå sterk evidens for at disse pasientene har god effekt av intraartikulær injeksjon av kortikosteroider i kombinasjon med skuldermobilisering og tøyningsøvelser. Det er moderat evidens for nytten av pasientundervisning i å forklare tilstandens naturlige forløp, motivere til bevegelse innenfor smertefri ROM og tilpasse tøynings øvelsers intensitet til pasientens belastningsevne. Både tøyningsøvelser og pasientutdanning har moderat evidens for effekt. Med pasientutdanning menes her beskrivelse av tilstandens naturlige progresjon, aktivitetstilpasning i smertefri ROM og justering av tøyningen intensitet i forhold til pasientens belastningsevne. Kortbølge-, elektro- og ultralydbehandling har svak evidens for at det kan bedre mobilitet og smerte i kombinasjon med tøyningsøvelser. Direkte leddmobilisering og translatorisk manipulasjon har også kun svak evidens på effekt. Redaksjonelle betraktninger Ut fra studiene i disse retningslinjene er langtidseffekten av injeksjonsbehandling i kombinasjon med fysioterapi ikke vesentlig forskjellig fra fysioterapi alene, men det er viktig å få med seg at injeksjonsbehandling på kort sikt kan bedre pasientens funksjon, smerte og søvn. Selv om injeksjon ligger utenfor de fleste fysioterapeuters praksisfelt, er det viktig at vi som faggruppe er klar over dette og kan opplyse pasienter om denne muligheten. Injeksjonen bør da gjennomføres med bildediagnostisk verktøy, for eksempel ultralyd. Injeksjon er altså ikke et supplement for fysioterapi, men et nyttig redskap for å gi pasientene en bedre hverdag med en tilstand som tar tid å hele. Manuell behandling, trening og opplysning om sykdommens forløp er fortsatt en helt sentral del av oppfølgingen av disse pasientene. 14 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

15 ProMed Online Sikker tilgang til ditt pasient og journalsystem - alltid! Med ProMed Online kan du få.. - Tilgang til ProMed - overalt - Automatisk oppgradering og oppdatering av ProMed - Enklere support enn noen sinne - Tilgang til Libre Office (eller ditt eget Office-verktøy) - SMS-utsendelse - Online Booking - Mulighet for tilkobling til helsenettet - Drift av andre applikasjoner og systemer Priser fra kun kr. 300,- pr mnd! (eks mva) Med ProMed Online blir din programvare og database installert på en server som settes opp, administreres, driftes og oppdateres av anerkjent leverandør, som også er partner med Norsk Helsenett. For deg som bruker fremstår programmet på samme måte som ved en lokal installasjon, men man blir altså tilgjengelig på mange ulike plattformer. Forskjellen ligger først i at dine data ligger installert sammen med ditt program hos en profesjonell leverandør, som tar seg av sikker lagring, drift og oppgradering av ditt administrasjonssystem. Ideelt for deg som ønsker å bruke mer tid til dine pasienter! Unisoft AS og Programvareforlaget AS er etablerte partnere med Norsk Helsenett, og arbeider kontinuerlig med tilpasning av sine løsning til den enhver tid gjeldende norm for informasjonssikkerhet. Programvareforlaget AS Tlf Fysioterapi i Privat Praksis Nr

16 Operasjon eller ikke for degenerative meniskskader? Oppsummert og kommentert av Kjetil Nord-Varhaug Arthroscopic Partial Meniscectomy versus Sham Surgery for a Degenerative Meniscal Tear Raine Sihvonen, M.D., Mika Paavola, M.D., Ph.D., Antti Malmivaara, M.D., Ph.D., Ari Itälä, M.D., Ph.D., Antti Joukainen, M.D., Ph.D., Heikki Nurmi, M.D., Juha Kalske, M.D., and Teppo L.N. Järvinen, M.D., Ph.D. The New England Journal of Medicine 2013 Abstrakt: Bakgrunn: Partiell meniscetomy artroskopisk er en av de vanligste ortopediske prosedyrene, men solid dokumentasjon av effekten mangler. Metode: Vi gjennomførte en multisenter, randomisert, dobbelblindet, placebokontrollert studie med 146 pasienter som var år gamle og hadde knesymptomer som samsvarte med degenerative medial meniskskade og ingen tegn til artrose i kneet. Pasientene ble randomisert til partiell menisectomy artroskopisk eller jukseoperasjon. De primære målene var forandringer i Lysholm og Western Ontario Meniscal Evaluation Tool (WOMET) poeng (begge rangert fra 0-100, hvor lave poengsummer indikerer mer alvorlige symptomer) og i knesmerter etter trening (med en skala fra 0-10, hvor 0 betyr ingen smerter) ved 12 måneder etter inngrepet. Resultater: I analysen ble det ikke funnet signifikante forskjeller mellom gruppene fra baseline og 12 måneder. Gjennomsnittlig (bedring) i de primære målene var som følger: Lysholm scor, 21,7 poeng i gruppen som mottok partiell meniskreseksjon mot 23,3 poeng i gruppen som fikk jukse-operasjon. (Forskjell mellom gruppene på 1,6 poeng). WOMET score Bilde fra en artroskopisk meniskoperasjon ble målt til 24,6 poeng i operasjonsgruppen mot 27,1 poeng hos de som mottok jukse-operasjon. (Forskjell mellom gruppene på 2,5 poeng). Knesmerter etter trening ble målt til 3,1 poeng og 3,3 poeng i de to gruppene. Det var ikke forskjell mellom gruppene når det kom til hvor mange pasienter som trengte nytt inngrep i kneet. Konklusjon: I denne studien som inkluderte pasienter uten kneartrose men med symptomer på en degenerativ menisklesjon, var resultatene ikke noe bedre for de som mottok partiell meniskreseksjon sammenliknet med de som mottok et jukse-inngrep. Norske ortopeder må slutte å operere denne pasientgruppen I et intervju med Dagens Medisin uttaler overlege og forsker Jens Ivar Brox at det er uetisk å fortsette med alt dette. Mange prosedyrer vi har trodd var kjempeeffektive viser seg ikke å være det. Hele historien er full av ting som ettertiden viser var helt gale, mener Brox. Resultatene i denne placebo-operasjon-studien er kanskje litt overraskende, men de er sterke, og i samsvar med tidligere studier hvor man sammenlignet partiell meniskektomi med kirurgi med fysioterapi. Professor Lars Engebretsen, som også ble intervjuet av Dagens Medisin, uttaler videre at allmennlegene må lære seg at disse ikke skal opereres. Han viser til at det finnes tre tidligere studier som viser det samme, nemlig at det ikke har noen effekt å operere pasienter med utslitte menisker, såkalt degenerative meniskskader. Det er slik at av alle over 60 år, vil 80 prosent ha endringer i menisken. Disse henvises til MR og kirurgi. Allmennlegene må nå lære seg at disse ikke skal opereres. De skal trene eller eventuelt få injeksjon, men ikke kirurgi. Så er det ortopedene. De må slutte å operere pasienter med slitte menisker. Det er kun dem med 16 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

17 Overlege og forsker Jens Ivar Brox. Foto: Vidar Sandnes. skikkelige låsninger som skal opereres, fremholder han. Kilde: Dagens Medisin Redaksjonens kommentar: De fleste bør ha konservativ behandling Det er svært viktig at fremtredende norske ortopeder og forskere nå går foran og advarer mot operasjon ved degenerative meniskskader. Som Engebretsen uttaler til Dagens Medisin, er det kun pasienter med reelle låsninger i kneet som bør opereres. Alle andre bør behandles med fysioterapi og/eller injeksjoner. Dette står i sterk kontrast til klinisk praksis over hele Norge, hvor MR-funn med meniskskade mange ganger blir ensbetydende med operasjon. Det er også spennende å se at Engebretsen uttaler at fysioterapi bør være førstevalget, og at injeksjonsbehandling kan benyttes fremfor operasjon. Økt risiko for artrose etter operasjon Tidligere studier har påvist økt risiko for rask artroseutvikling etter meniskreseksjon. Det er flere teorier til hvorfor pasienter som har gjennomført en meniskreseksjon utvikler artrose. En teori er at selve inngrepet er et traume til kneet og starter en degenerativ prosess. En annen teori, som kanskje er enda mer aktuell, er den biomekaniske effekten av å fjerne deler av menisken. Også små reseksjoner skaper store endringer i trykket leddbrusken utsettes for i kneet. Uansett ser det ikke ut til at pasienter som gjennomfører operasjon har noen bedre effekt av denne behandlingen sammenliknet med placebo. Vi vet også at operasjoner med meniskproteser ikke har all verdens effekt, og kun tilbys utvalgte pasienter. I forrige utgave av Fysioterapi i Privat Praksis presenterte vi forskning som dokumenterte at pasienter med ruptur i rotatorcuffen i all hovedsak skal gjennomføre et konservativt opptreningsopplegg før operasjon vurderes. Nå har fysioterapimiljøet fått ryggdekning for å holde pasientene i konservativ behandling lenger, da operasjon ikke ser ut til å være effektivt for de fleste pasientene. Primærkontaktene må slutte å henvise til unødig MR-undersøkelser Alle primærkontakter må ta denne kunnskapen inn over seg, enten de er leger, MT eller kiropraktor. Å henvise til MR ved knesmerter er bortkastet om det ikke foreligger kliniske funn som tilsier at pasienten sannsynligvis må gjennomgå en operasjon for å bli bra. Dette er praksis vi allerede har innført på ryggpasienter og bør nå omfatte også knepasientene. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

18 Ny modulrekke i ultralyd 2014 I PFF fortsetter vi suksessen fra foregående år ved å starte opp en ny modulrekke i diagnostisk ultralyd. Første kurs i rekken er mai 2014, og med erfaring fra de foregående årene kan det være lurt å melde seg på i god tid for å sikre seg plass. Av Kjetil Nord-Varhaug Bruk av ultralyd har etter hvert blitt etablert som vanlig diagnostisk modalitet i Norge. Også forsikringsbransjen anerkjenner langt på vei at dette er en undersøkelse som gir mer presis diagnostikk og potensielt raskere effekt av valgt behandling som resultat. De første årene etter at ultralydutdanningen ble etablert av PFF i Norge ventet man på en reaksjon fra radiologene, som historisk sett har «eid» metodikken. Men denne reaksjonen har ikke kommet, og flere hundre fysioterapeuter og annet helsepersonell har etter hvert utdannet seg innen ultralyd og bruker det daglig i sin praksis. Et utvalg av ultralydprober tilgjengelig. I rett hånd er en ultralydprobe et effektivt verktøy Ultralyd en del av den kliniske undersøkelsen Bruk av ultralyd innen muskel- og skjelett anses ikke som en radiologisk undersøkelse. Det er en del av den kliniske undersøkelsen der funn fra anamnese og kliniske tester står sterkt når man skal vurdere kroppens vev med ultralyd som siste del av undersøkelsen. Et ultralydbilde kan derfor ikke stå alene som diagnose. På samme måte som en klinisk test alene sier lite eller ingenting om hvilken årsak som ligger bak pasientens plager. Utdanning er avgjørende Kunnskap om normalvariasjoner er helt avgjørende for å kunne bruke ultralyd på en sikker og presis måte. Denne kunnskapen kommer med utdanning og erfaring. Det er derfor det er så viktig at alle som ønsker å benytte ultralyd i sin klinikk, må sørge for å skaffe seg nødvendig formell utdanning. En introduksjon av leverandør vil aldri være tilstrekkelig, og manglende utdanning kan i verste fall føre til feil diagnostikk og alvorlige komplikasjoner for pasientene. PFF har etablert en modulrekke som sørger for å gi deltakerne nødvendig kunnskap om god og trygg bruk av ultralyd innen muskel og skjelett. Det er også mulig å utdanne seg til spesialist og/eller bygge på til en mastergrad. Utdanningen: Mål med utdanningen: Utdannne spesialister i muskel- og skjelett ultralyd i privat fysioterapipraksis. Sikre at ultralydpraktiserende behandlere innehar de rette kvalifikasjoner til å benytte ultralyd på en sikker og faglig forsvarlig måte. Basic kursene: Modul 1. Fot/ankel og kne 2 dager Modul 2. Skulder, albue og hånd 2 dager Modul 3. Hofte/lysk, mage og rygg 2 dager Basic eksamen 1 dag 18 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

19 Kurskalender 2014: Advanced Modul 6 Kne Advanced Modul 9 Hofte Basic Modul 1 Kne, ankel og fot Advanced Modul 4 Ankel/fot Basic Modul 2 Skulder, albue og hånd Basic Modul 3 Hofte, lysk, rygg og mage Advanced Modul 8 Håndledd/hånd Se kurskalender på Søndag Mandag Tirsdag Onsdag Fredag kl Lørdag kl Fredag Lørdag Fredag kl Lørdag kl Fredag kl Lørdag kl Torsdag Fredag Hemsedal Hemsedal Oslo Oslo Oslo Oslo Aalborg Danmark Advanced kursene: Modul 4. Ankel/fot 2 dager Modul 5. Kne 2 dager Modul 6. Skulder 2 dager Modul 7. Albue 2 dager Modul 8. Håndledd/hånd 2 dager Modul 9. Hofte 2 dager Advanced eksamen 1 dag Undervisningen legges opp med en blanding av teori i klasserom samt mye praktisk veiledet skanning. Til hver undervisningsmodul må studenten demonstrere skanningen overfor veilederne på kurset og få signatur for godkjente skanninger. Mellom hver basicmodul skal studentene sende inn 5 skanninger med en beskrivelse av bildet. Disse vil så bli vurdert og evt. godkjent av veileder/ underviser. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

20 Ingen bevis for at langvarig antibiotikabehandling ved borreliose virker Fakta Lyme borreliose Lyme borreliose er den hyppigste humane spiroketeinfeksjonen i Norge. Borrelia burgdorferi overføres av flåtten Ixodes ricinus, også kalt skaugbjørn eller hantikk. Lyme borreliose finnes i Norge først og fremst i kystbeltet fra svenskegrensen til Nordland. Risiko for sykdom avhenger av i hvilken grad flåtten er infisert av B. burgdorferi. Inkubasjonstid er 3-30 dager. B. burgdorferi har evnen til å infisere alle organer/organsystemer. Viktigst er sykdom i hud, det sentrale og perifere nervesystemet og muskelskjelettsystemet, men hjerte, øyne og lever kan også infiseres. Det er få infeksjonssykdommer hvor laboratorieresultatene er så vanskelige å tolke uten kliniske opplysninger som Lyme borreliose. For at rekvirenten skal få et fornuftig svar på sine innsendte prøver må følgende kliniske opplysninger følge prøven: Borreliose er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge og resten av Europa. Foto: Arne Hoem Det har lenge vært en debatt i media hvorvidt langvarig behandling med antibiotika bør benyttes ved påvist eller mistanke om borreliose-infeksjon. Randi Eikeland, nevrolog og forsker på flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus, mener vi i stor grad bør holde oss unna. 1. Flåttbitt, evt. opplysninger om opphold i endemisk område 2. Subjektive symptomer 3. Objektive funn 4. Varighet av symptomer og tid fra observert flåttbitt 5. Eventuelt behandling før prøvetaking Ved febril sykdom etter flåttbitt må infeksjon (eller ko-infeksjon) med TBEV (tick-bårent encephalittvirus) elleranaplasma phagocytophilum vurderes (antistoffundersøkelse), avhengig av klinisk bilde og område hvor mistenkt infeksjon er ervervet. Kilde. Helsedirektoratet Av Kjetil Nord-Varhaug Flere kjendiser har frontet antibiotikabehandling som metode, blant annet programleder Lars Monsen som selv ble kraftig rammet etter et flåttbitt. I 2013 ble en lege fratatt sin autorisasjon for langvarig bruk av antibiotika hos en MS-pasient, da det ble vurdert til å være i strid med nasjonale retningslinjer. Omstridt behandling Randi Eikeland, nevrolog og forsker på flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus, uttalte til Dagens Medisin at behandlingen gir potensielt farlige komplikasjoner og bivirkninger både for den enkelte, og for samfunnet ved at bakterier utvikler resistens mot antibiotika. For pasienter er det påvist bivirkninger som diaré, allergiske reaksjoner, hodeverk og mer alvorlige komplikasjoner som ødeleggelse av røde blodlegemer, blødninger i mage- og tarmkanal, samt lever- og gallepåvirkning. Det er også påvist et par dødsfall, sier Eikeland. Maks tre uker De norske retningslinjene anbefaler i dag to uker penicillinkur ved utslett etter borreliainfeksjon. Ved spredning til nervesystem, ledd og hud er det vanlig med tabletter i to-tre uker. Hvis man er veldig syk og har fått det inn i sentralnervesystemet, noe som er veldig uvanlig, gir man intravenøs behandling i to uker. Ingen av våre retningslinjer gir behandling utover tre uker, opplyser Eikeland. 20 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Hva skal jeg omtale? Hvilke typer utredning? Omfang, forbruk og overforbruk Retningslinjer fra Helsedir Hvordan bruke

Detaljer

Skulderen. Diagnostikk og behandling

Skulderen. Diagnostikk og behandling Skulderen. Diagnostikk og behandling Satya P. Sharma Spesialist i allmennmedisin & Samfunnsmedisin MSc. Ortopedisk medisin (London) Stipendiat, IGS, UIB www.bmsklinikken.no Sykehistorier På kontoret ditt

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Bruk av ultralyd som veiledning ved trykkbølgebehandling.

Bruk av ultralyd som veiledning ved trykkbølgebehandling. Bruk av ultralyd som veiledning ved trykkbølgebehandling. av Kjetil Nord-Varhaug Kjetil Nord-Varhaug Fysioterapeut Daglig leder Diagnostisk ultralyd av muskel-og skjelettlidelser Klinisk Ortopedisk Fysioterapi

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Håvard Moksnes Spesialist idrettsfysioterapi, MSc Hjelp24 NIMI Stipendiat NIH, Seksjon

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

GA EFFEKT ETTER 10 UKER

GA EFFEKT ETTER 10 UKER 12% Økning i utstrekk 17% Effektiviserte landinger 19% Reduksjon Overcrossing LSK KVINNER satset i forkant av skadene: GA EFFEKT ETTER 10 UKER ANALYSE: Gjennom riktige tiltak, opptrening og behandling

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI OM STUDENTKLINIKKEN STUDENTKLINIKKEN VED Norges Helsehøyskole Campus Kristiania (NHCK) tilbyr akupunktur- og osteopatibehandling i moderne lokaler på Ullevål Stadion.

Detaljer

Subakromialt smertesyndrom

Subakromialt smertesyndrom Diagnosen kan beskrives som smerter i øvre del av skulderleddet. Det kan skyldes betennelse i den øvre slimposen eller senebetennelse/senerift i senene til kappemusklene i skulderen. Andre kilder til informasjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Skuldertilbud Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Hva gjør vi i Stavern? Forløp 1.Poliklinikk: Klinisk undersøkelse og ultralyd ved lege og ev. fysioterapeut. - Ved tverrfaglig konsultasjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging. Trond Iversen 071111

STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging. Trond Iversen 071111 STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging Trond Iversen 071111 Indikasjoner for lokal steroidinjeksjon! Inflammatoriske prosesser " Artritt/kapsulitt (revmatoid artritt, urinsyregikt, frozen

Detaljer

Prioriteringsveileder ortopedi

Prioriteringsveileder ortopedi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn SE Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) Patientinformation En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn metotreksat Kjære Foreldre, Ditt barn har blitt diagnostisert

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis. Allmennmedisin

Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis. Allmennmedisin Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis Referansegruppen for muskelskjelettlidelser I Norsk Forening for Allmennmedisin RÅD OG ANBEFALINGER

Detaljer

Kalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage

Kalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage Kalkskulder UL veiledet aspirasjon og lavage Stefan Moosmayer 2015 Sykdomsforløpet Syklisk forløp 1/3 tidlig resorpsjon 1/3 sen resorpsjon 1/3 vedvarende Fra: Uhthoff HK, J Am Acad Orthop Surg, 1997 Sykdomsforløpet

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

Innhold Våre bakgrunner: praktisk og teoretisk Innspillene fra påmeldingen Innledende betraktninger Skader og skadeforebygging Generelle treningsbegrep Vintertrening Stians bakgrunn Idrettsgymnas Interesse:

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Nicolai van der Lagen ART Klinikken AS

Nicolai van der Lagen ART Klinikken AS Klinikkens ART terapeuter tilbyr undersøkelse og behandling av muskel-, nerve- og skjelettsystemet. Terapeutene screener for årsakssammenhenger, "prepper" til konkurranse og behandler ved skade. Klinikkens

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Skulderkirurgi. Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Skulderkirurgi. Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus Skulderkirurgi Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus Disposisjon Anatomi Akutte skader Impingement Rotatorcuffskader Labrumskader/SLAP Bicepsskader Artrose

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Informasjon til deg med TFCC-skade

Informasjon til deg med TFCC-skade Informasjon til deg med TFCC-skade Hva er TFCC-skade? TFCC er en engelsk forkortning som står for «Triangular Fibro Cartilage Complex», og er et samlebegrep for leddbånd og menisker som stabiliserer håndleddet

Detaljer

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 ULYKKE Kneskade begivenhetsnære nedtegnelser årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1945) var utsatt for en arbeidsulykke med traktor 25.10.95. Ulykken

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

(New) Power 5/ juli 2014

(New) Power 5/ juli 2014 (New) Power 5/ juli 2014 Oppvarming 8-10 min: Følger manual fra oppvarming til hoveddel på 1,2,3 og for øvrig som før/program 1. Enkle øvelser der de største muskelgruppene brukes. Inn og ut av takt/musikk.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Treningsprogram for langrennsløpere

Treningsprogram for langrennsløpere Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Orientering om Operasjon med Kneprotese

Orientering om Operasjon med Kneprotese Orientering om Operasjon med Kneprotese Kneprotese er ett behandlingsalternativ ved artrose i kneet( se eget informasjonskriv ). Artrose-hva er det? Se illustrasjoner nedenfor! Artrose fører til 2 problemer:

Detaljer

Senter for forskning og utdanning innen refleksologi STUDIEPLAN FOR 2011/2012

Senter for forskning og utdanning innen refleksologi STUDIEPLAN FOR 2011/2012 Senter for forskning og utdanning innen refleksologi STUDIEPLAN FOR 2011/2012 Pilestredet Park 7 0176 Oslo Tlf 954 84 954 Nettside: www.medika-nova.no E-mail: laila@medika-nova.no Studieoppsett Refleksologistudiet

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer