Behandling av spedbarnskolikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandling av spedbarnskolikk"

Transkript

1 Behandling av spedbarnskolikk Rapport fra Kunnskapssenteret nr Kunnskapsoppsummering Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Apotekforeningen ved Mor-barn gruppen å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over effekten av behandling for spedbarnskolikk. Metode: Vi søkte etter litteratur i internasjonale forskningsdatabaser, valgte ut systematiske oversikter som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten til oversiktene og oppsummerte resultatene beskrivende. Resultat: Vi har oppsummert resultatene fra tre systematiske oversikter og en oversikt over oversikter. Vår oppsummering viser at følgende tiltak muligens kan redusere gråtetid per døgn noe: Å råde foreldrene til å redusere stimulering av spedbarnet og morsmelkserstatning fri for myse. For andre positive virkninger hadde sukkervann muligens en litt mer forbedrende effekt på spedbarn med kolikk enn placebo. Det er stor usikkerhet knyttet til effekt for de andre tiltakene som ble evaluert i inkluderte oversikter. Konklusjon: Denne oppsummeringen viser at to tiltak viste positive tendenser til å redusere gråtetid per døgn. Disse tiltakene omhandlet å redusere stimulering av spedbarnet, og morsmelkserstatning fri for myse. (fortsetter på baksiden)

2 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St. Olavsplass N-0130 Oslo (+47) Rapport: ISBN ISSN nr (fortsettelsen fra forsiden) Sukkervann viste også positive tendenser til lindrende effekt hos spedbarn med kolikk. Det er store metodiske svakheter knyttet til utføringen av studiene. Resultatene må tolkes med forsiktighet.

3 Tittel Behandling av spedbarnskolikk English title: Treatment of infant colic Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig Magne Nylenna, fungerende direktør Forfattere Hilde T. Myrhaug, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor, Bekken og Barn Kiropraktorklinikk i Oslo Guri T. Kjellemyr, brukerrepresentant og helsesøster Ingvild Kirkehei, forskningsbibliotekar, Kunnskapssenteret Jon Steen-Johnsen, pensjonert barnelege Kari Håvelsrud, rådgiver, Kunnskapssenteret Sølvi Helseth, helsesøster/professor, Høyskolen i Oslo ISBN ISSN Rapport Nr Prosjektnummer 488 Rapporttype Systematisk kunnskapsoppsummering Antall sider 44 (med vedlegg) Oppdragsgiver Apotekforeningen ved mor-barn gruppen Nøkkelord Colic, abdominal pain or excessive or extreme or presistent crying, and infant or child or newborn. Sitering Myrhaug HT, Helseth S, Håvelsrud K, Kirkehei I, Kjellemyr GT, Steen- Johnsen J, Aas-Jakobsen E. Behandling av spedbarnskolikk. Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Senteret er formelt et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet, uten myndighetsfunksjoner. Kunnskapssenteret kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Kunnskapssenteret tar det fulle ansvaret for synspunktene som er uttrykt i rapporten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo, juni 2009

4 1-side oppsummering - Behandling av spedbarnskolikk 1 Bakgrunn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Apotekforeningen ved Mor-barn gruppen å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over effekten av behandling for spedbarnskolikk. Problemstilling Hva viser forskning om effekten av behandling for spedbarnskolikk? Metode Vi søkte etter litteratur i internasjonale forskningsdatabaser, valgte ut systematiske oversikter som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten til oversiktene og oppsummerte resultatene beskrivende. Resultat Vi har oppsummert resultatene fra tre systematiske oversikter og en oversikt over oversikter. Vår oppsummering viser at følgende tiltak kan muligens redusere gråtetid per døgn noe: Å råde foreldrene til å redusere stimulering av spedbarnet og morsmelkserstatning fri for myse 2 for barn som ikke blir ammet. For andre positive virkninger hadde sukkervann muligens en litt mer forbedrende effekt på spedbarn med kolikk enn placebo. Det er stor usikkerhet knyttet til effekt for de andre tiltakene som ble evaluert i inkluderte oversikter. Konklusjon Denne oppsummeringen viser at to tiltak viste positive tendenser til å redusere gråtetid per døgn. Disse tiltakene omhandlet å redusere stimulering av spedbarnet og morsmelkserstatning fri for myse. Sukkervann viste også positive tendenser til lindrende effekt hos spedbarn med kolikk. Det er store metodiske svakheter knyttet til utførelsen av studiene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. 1 Definert som: Spedbarnsgråt hos ellers friske barn med normal vektøkning, som starter i leveuke og som varer i minst 3 timer/dag i minimum 3 dager/uke over en periode på minst 3 uker. 2 Myse er et protein som utgjør omtrent 20% av sammensetningen i kumelk. Lest Tilgjengelig fra: 2

5 Sammendrag- Behandling av spedbarnskolikk BAKGRUNN Apotekforeningen tok kontakt med Kunnskapssenteret for å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over effekten av behandling for spedbarnskolikk, da de skulle revidere sitt informasjonsmateriell om spedbarnskolikk. Kunnskapsgrunnlaget som fremkommer i denne oppsummeringen, skal innlemmes i informasjonsmaterialet og fremme oppdatert og god forskningsbasert kunnskap om behandling av spedbarnskolikk til foreldre og helsepersonell. PROBLEMSTILLING Problemstilling Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen var å besvare følgende spørsmål: Hva viser forskning om effekten av behandling for spedbarnskolikk? For å konkretisere problemstillingen laget vi følgende underspørsmål: Sammenliknet med ingen behandling, placebo eller kjent benyttet behandling: Hvilke tiltak reduserer gråt og uro hos spedbarn med kolikk? Fører noen av tiltakene til andre positive virkninger eller bivirkninger for barn og/eller foreldre? METODE Vi søkte etter systematiske oversikter i Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR), Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE Cochrane), HTA, Medline, Embase, British Nursing Index, SveMed, MIDIRS, Popline og Johanna Briggs Institute. Inklusjonskriterier for rapporten var: Studiedesign (i prioritert rekkefølge): 1. Systematiske oversikter som beskriver litteratursøk og kriterier for inklusjon og eksklusjon av studier 2. Enkeltstudier med randomisert kontrollert design 3. Kontrollerte før- og etterstudier 3

6 Vi inkluderte kun systematiske oversikter over randomiserte kontrollerte studier og kontrollerte studier av høy og moderat metodisk kvalitet. Der vi fant flere systematiske oversikter over samme tiltak, formidlet vi resultatene fra den nyeste og beste metodiske oversikten. Populasjon: Spedbarn (0-1 år) med kolikk (se definisjon av begreper) Tiltak: Medikamentelle (Minifom, melkesyrebakterier med mer) Alternative tiltak (sukkervann, urtete/urtemidler, homøopati, akupunktur med mer) Ernæring (melkefri diett med mer) Kiropraktorbehandling Tiltak for å støtte foreldrene Annet (lydstimulering, bæring/vugging med mer) Utfall: Hvor lenge og hvor ofte barnet gråter per dag (foreldrerapportert), antall timer søvn per døgn, samspill med foreldre, barnets vekt, symptomer på spedbarnskolikk (som mageknip, luftavgang, uro) og bivirkninger. Utfallsmål knyttet til familien: Samspill (foreldrerapportert), tilknytning (rapportert av foreldre og /eller helsepersonell), mestring, stress, livskvalitet, tilfredshet med tjenesteytingen og bivirkninger. Språk: Artikler skrevet på engelsk eller skandinavisk. Vi kritisk vurderte relevante artikler som møtte våre inklusjonskriterier for metodisk kvalitet, og beskrev inkluderte systematiske oversikter og enkeltstudier i tekst og tabeller. Videre oppsummerte vi resultatene fra inkluderte systematiske oversikter kvalitativt, da deltakerne, tiltakene og utfallsmålingene var for ulike til å slå sammen studiene i meta-analyser. For å vurdere kvaliteten på dokumentasjonen brukte vi GRADE som graderer kvaliteten på dokumentasjonen som henholdsvis høy, moderat, lav eller veldig lav. RESULTAT Vi formidler resultatene fra en oversikt over oversikter og tre systematiske oversikter som har evaluert effekten av ulike tiltak for spedbarn med kolikk. Alle de tre systematiske oversiktene var også oppsummert i oversikten over oversikter. Dokumentasjonsstyrken på resultatene fra den inkluderte oversikten over oversikter varierte for det meste mellom lav og veldig lav. Det medfører at alle resultat er svært usikre og må tolkes med forsiktighet. Denne oppsummeringen viser to ulike tiltak som muligens kan redusere gråtetid per dag noe. Disse tiltakene er: Å råde mødrene til å redusere stimulering av spedbarn yngre enn 12 uker, og morsmelkserstatning fri for myse til barn som ikke blir ammet. Resultatene var signifikante og dokumentasjonsstyrken var lav. Andre tiltak som viste positive tendenser til å lindre symptomer på spedbarnskolikk, var tolv prosent sukkervann. Resultatene var signifikante og dokumentasjonsstyrken 4

7 var lav. De inkluderte oversiktene rapporterte ingen negative virkninger av tiltakene som brukes i Norge. Ellers viste dette dokumentasjonsgrunnlaget at det er stor usikkerhet knyttet til effekten av de andre tiltakene som ble evaluert. Dette skyldes at de inkluderte systematiske oversikter og/eller enkeltstudier viste liten eller ingen forskjell eller viste ulike resultater. Andre trekk ved dokumentasjonsgrunnlaget var få deltakere og metodiske svakheter knyttet til utførelse og rapportering. Det er behov for mer og bedre forskning innen dette feltet. DISKUSJON Det er viktig at videre forskning om spedbarnskolikk benytter seg av felles definisjon av spedbarnskolikk. Den rådende definisjonen er Wessels definisjon som blir vist til senere i denne rapporten (se forklaring av begrep). Det er også viktig ikke å blande flaskeernærte- og brysternærte spedbarn med kolikk i en og samme studie, ellers blir det vanskelig å trekke noen konklusjoner fra studien. KONKLUSJON Denne oppsummeringen viser at det å råde foreldrene til å redusere stimulering av spedbarnet, muligens kan redusere gråt noe. Andre tiltak som også viste en mulig tendens til å redusere spedbarnsgråt, var morsmelkserstatning fri for myse, og tolv prosent sukkervann til spedbarn. For alle disse resultatene var dokumentasjonsstyrken lav. Det betyr at det er store metodiske svakheter knyttet til utførelsen av studiene, slik at resultatene må tolkes med forsiktighet. For de andre tiltakene som ble evaluert i inkluderte oversikter, er det stor usikkerhet knyttet til effekt. BEHOV FOR VIDERE FORSKNING Generelt er det behov for bedre utførte kontrollerte studier med flere deltakere med spedbarnskolikk enn vårt kunnskapsgrunnlag kan vise til. 5

8 Key messages - Treatment of infantile colic 1 Background The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services was asked by the Norwegian Pharmacy Association to review national and international research concerning treatment of infantile colic. Objective The aim of this report was to answer the following question: What are the effects of treatments for infantile colic? Methods We systematically searched for literature in relevant international databases, we included articles that met our inclusion criteria, and critically appraised and summarised the results descriptively. Results We summarised results from four systematic reviews and found that the following interventions might somewhat reduce the duration of crying: Advise parents to reduce stimulation of the child Cows milk free formula to child Use of sucrose may have an ameliorating effect on infant colic. There is great uncertainty about the effects of the other evaluated options in the included overviews. Conclusion Our review shows four promising interventions that might reduce infant crying duration. The interventions are reducing stimulation of the child, use of sucrose and cows milk free formula to child. These results must be interpreted with great caution because of great methodological concerns regarding the individual studies included in the reviews. 1 Defined as: Infant crying which lasts at least three hours a day and occurs at least three days per week, over a period of at least three weeks. 6

9 Executive summary - Treatment of infant colic BACKGROUND The National Knowledge Centre for Health Care was commissioned by the Norwegian Pharmacy Association to produce a systematic review of the present knowledge about the effect concerning treatment of infant colic. Objective The aim of this report was to answer the following question: What are the effects of treatments for infantile colic? Methods We performed a systematic search for articles in the Cochrane Database of Systemic Reviews (CDSR), Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE Cochrane), HTA, Medline, Embase, British Nursing Index, SveMed, MIDIRS, Popline og Johanna Briggs Institute. Two people independently selected studies that fulfilled the inclusion criteria. The inclusion criteria for this report were: Population: Infants with colic aged 0-1 year old Interventions: Pharmaceutical (e.g. simethicone) Alternative (acupuncture, homeopathy, herbal tea e.g.) Nutrition (e.g. low lactose milk) Treatment by chiropractor Interventions to support the mother or the parents Other (e.g. caring, stimulation by sound) Outcomes related to the child: How long and how often does the child cry a day (reported by the parents), sleep-hours a day, bonding, social interaction between parents and child, weight, symptoms of infantile colic and adverse effect. Outcome related to the family: Social interaction between parents and child, bonding, coping, stress, quality of life, adverse effects and health service satisfaction. Languages: Only articles written in Scandinavian or English included. 7

10 We performed critical appraisal of the relevant articles that met our inclusion criteria for quality of method, and described the included reviews and studies in text and tables. Furthermore we summarized the results from the included reviews and controlled studies descriptively, as the participants, interventions and outcome measures were too heterogeneous to assimilate in a meta-analysis. Results We summarised results from four systematic reviews and found that the following interventions might somewhat reduce the duration of crying: Advise parents to reduce stimulation of the child and cows milk free formula to child. There was little or no difference between spinal manipulation performed by a chiropractor or being carried by a nurse 3 times over 8 days for reduction in crying. Use of sucrose may have an ameliorating effect on infant colic. This result was significant. There is great uncertainty about the effects of the other evaluated options in the included overviews. Conclusion Our review shows three promising interventions that might reduce infant crying duration. The interventions are reducing stimulation of the child, use of sucrose and cows milk free formula to child. These results must be interpreted with great caution because of great methodological concerns regarding the individual studies included in the reviews. Norwegian Knowledge Centre for the Health Services summarizes and disseminates evidence concerning the effect of treatments, methods, and interventions in health services, in addition to monitoring health service quality. Our goal is to support good decision making in order to provide patients in Norway with the best possible care. The Centre is organized under The Directorate for Health and Social Affairs, but is scientifically and professionally independent. The Centre has no authority to develop health policy or responsibility to implement policies. Norwegian Knowledge Centre for the Health Services PB 7004 St. Olavs plass N-0130 Oslo, Norway Telephone: Full report (pdf): 8

11 Innhold 1-SIDE OPPSUMMERING 2 SAMMENDRAG 3 Bakgrunn 3 metode 3 resultat 4 diskusjon 5 konklusjon 5 KEY MESSAGES 6 EXECUTIVE SUMMARY 7 Background 7 INNHOLD 9 FORORD 11 PROBLEMSTILLING 12 INNLEDNING 13 Forklaring av begreper 13 Mer om kolikk 14 Dagens praksis 14 METODE 16 Litteratursøk 16 Inklusjonskriterier 16 Eksklusjonskriterier 17 Artikkelutvalg 17 Analyse/oppsummering 18 RESULTAT 19 Kunnskapsgrunnlaget 19 Tiltak for å redusere gråt og uro 22 Andre positive eller negative virkninger av tiltakene 29 DISKUSJON 32 9

12 KONKLUSJON 34 Behov for videre forskning 35 REFERANSER 36 VEDLEGG 39 Vedlegg 1. Søkestrategien 39 Vedlegg 2. Trinn 2 skjema- inklusjon og eksklusjon av fulltekst artikler 40 Vedlegg 3. Sjekkliste for kritisk vurdering av systematiske oversikter 41 Vedlegg 4. Liste over ekskluderte systematiske oversikter 42 Vedlegg 5. GRADE tabell fra LUCASSEN 2007 (12) 44 10

13 Forord Apotekforeningen ved Mor-barn gruppen ba Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) i 2008 om å lage en kunnskapsoppsummering over effekten av behandling for spedbarnskolikk. Kunnskapssenteret etablerte en tverrfaglig gruppe med eksterne medarbeidere som bistod arbeidet. Vi takker eksterne medarbeidere for gode innspill og godt samarbeid. Vi ønsker også å takke Ida Kristin Ørjasæter Elvaas og Ingvil Sæterdal for intern fagfellevurdering og Karin Glavin og Frode Heian for ekstern fagfellevurdering. Prosjektgruppen har bestått av: Prosjektkoordinator: Hilde T. Myrhaug, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor, Bekken og Barn Kiropraktorklinikk i Oslo Guri T. Kjellemyr, brukerrepresentant og helsesøster Ingvild Kirkehei, forskningsbibliotekar, Kunnskapssenteret Jon Steen-Johnsen, pensjonert barnelege Kari Håvelsrud, rådgiver, Kunnskapssenteret Sølvi Helseth, helsesøster/professor, Høyskolen i Oslo Denne rapporten skal bidra til at oppsummert kunnskap om effekt av behandling for spedbarnskolikk inngår i oppdateringen av brosjyren: Gode råd..når spedbarnet er urolig og gråter mye (1). I møte med den enkelte pasient må forskningsbasert dokumentasjon ses i sammenheng med andre relevante forhold, pasientenes behov og egne kliniske erfaringer. Gro Jamtvedt Liv Merete Reinar Hilde T. Myrhaug Avdelingsdirektør Forskningsleder Seniorrådgiver, prosjektleder 11

14 Problemstilling Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen var å besvare følgende spørsmål: Hva viser forskning om effekten av behandling for spedbarnskolikk? For å konkretisere problemstillingen laget vi følgende underspørsmål: Sammenliknet med ingen behandling, placebo eller kjent benyttet behandling: Hvilke tiltak reduserer gråt og uro hos spedbarn med kolikk? Fører noen av tiltakene til andre positive virkninger eller bivirkninger for barn og/eller foreldre? 12

15 Innledning Spedbarnskolikk er en vanlig tilstand hos spedbarn og berører derfor mange foreldre. Tilstanden kan være vanskelig å takle og kan være en stor utfordring for spedbarnsforeldre. Helsepersonell har lite forskningsbasert kunnskap tilgjengelig om emnet, noe som bidrar til at foreldre får varierende råd. Dette kan føre til at foreldre til barn med spedbarnskolikk bruker mye penger og ressurser på alternative behandlinger uten dokumentert effekt (2). For å møte dette behovet har Apotekforeningen gitt ut brosjyren: Gode råd. Når spedbarnet er urolig og gråter mye (1) til foreldre samt fordypningsstoff til apotek og helsestasjon (3). Det er tidligere ikke benyttet en systematiske og eksplisitt fremgangsmåte for å innhente kunnskap til denne brosjyren. Da Apotekforeningen skulle revidere sitt informasjonsmateriell om spedbarnskolikk, tok de kontakt med Kunnskapssenteret for å få utarbeidet en systematisk kunnskapsoppsummering over effekten av behandling for spedbarnskolikk. Kunnskapsgrunnlaget som fremkommer i denne oppsummeringen, skal innlemmes i informasjonsmaterialet og fremme bruk av forskningsbasert kunnskap om behandling av spedbarnskolikk til foreldre og helsepersonell. FORKLARING AV BEGREPER Med spedbarn mener vi 3 : Barn i alderen 0-1 år. Med kolikk viser vi til Wessels sin definisjon av spedbarnskolikk: Spedbarnsgråt hos ellers friske barn med normal vektøkning, som starter i leveuke og som varer i minst 3 timer per dag i minimum 3 dager per uke over en periode på minst 3 uker (4). 3 Definert av eksterne medarbeidere 13

16 MER OM KOLIKK Spedbarnskolikk hos friske spedbarn med normal vektøkning er en vanlig tilstand de første levemånedene. Studier har rapportert en forekomst på 5-19 % hos friske spedbarn (5). Denne variasjonen skyldes ofte ulike måter å definere spedbarnskolikk på. Annen forskning rapporterer at opptil 25 % av alle spedbarn har kolikk (6). Spedbarnskolikken kan starte når barnet er 0-2 uker. Den når ofte en topp ved 6-8 uker, for deretter å avta rundt 3-4 måneders alderen (1). Det er uklart hvorfor noen barn utvikler kolikk, og forskningslitteraturen viser til flere mulige årsaker til kolikk. Flere forklaringer blir gitt som: 1. årsaksforklaringer knyttet til mage/tarm og allergi (melk/annet) 2. feilstilling i bekken 3. barnets personlighet 4. konsekvens av foreldrenes atferd (interaksjon) (3) Andre igjen hevder at kolikk (mye spedbarnsgråt) ikke er en sykdom, men en ekstrem variant av normal gråt hos spedbarn (5). Atter andre mener at spedbarnskolikk er en kombinasjon av flere forhold (1). De vanligste symptomene på spedbarnskolikk er anfall av intens, utrøstelig gråt og mye uro. I tillegg kan barnet ha utspilt mage, mye tarmgass, gulping og raping. Barnet kan ha stort behov for kroppskontakt og for å suge, forstyrret søvn og mye uro rundt måltider (6). Smertefull holdning, asymmetriske bevegelser eller aktivitet, ubehag ved ryggleie, og ømhet ved palpasjon av ryggsøylen ses også hos noen spedbarn med kolikk (7). DAGENS PRAKSIS I brosjyren til Apotekforeningen: Når spedbarnet er urolig og gråter mye, oppfordres foreldre til spedbarn som kanskje gråter mer enn normalt å ta kontakt med helsestasjonen (1). Der kan foreldrene få bekreftelse på om barnet er friskt og får nok mat. Helsesøster og lege kan i tillegg gi individuell veiledning, støtte og råd. Videre oppmuntres foreldrene til å ta vare på seg selv og hverandre for å mestre en krevende tid og å lage gode, faste rutiner rundt barnet i denne perioden. De vanligste tiltakene for å lindre symptomene på spedbarnskolikk blir omtalt i brosjyren. De er som følger (1): Mating og mateteknikk er vesentlig. Forsøk å skape ro rundt måltidene spesielt hvis barnet er glupsk og/eller kaver mye. Sørg for at barnet spiser seg mett. Ammer du, bytt ikke bryst for fort. Spør på helsestasjonen hvis du er i tvil om din mateteknikk er riktig. Roe barnet. Når barnet gråter, er foreldrenes første reaksjon å ta det opp og forsøke å roe det ned ved bæring, vugging eller risting. En bæresele kan være avlastende for 14

17 foreldrene å bruke. Noen barn roer seg ved bilkjøring, men dette er ofte upraktisk. Forsøk om den jevne lyden fra f.eks. en støvsuger kan ha samme effekt. For enkelte barn kan stimulering derimot forverre uroen. Sukkervann er et gammelt råd som ved nyere studier har vist god effekt mot gråt og uro. Oppskriften er: 1 strøken ss. (15 ml) vanlig sukker som løses opp i 1 dl varmt vann og avkjøles. Denne oppløsningen kan oppbevares i kjøleskap i to døgn. Spør på helsestasjon/apotek hvis du er i tvil om tilberedningen. Mors inntak ved amming: Hvis den ammende moren røyker og/eller drikker mye koffeinholdig drikke (kaffe, cola, te) kan dette ha effekt på barnet. Noen barn reagerer på kumelkproteiner og mor kan derfor forsøke å unngå kumelkprodukter (melk, smør, ost, yoghurt) i en uke. Hvis barnet blir bedre, skal moren teste kumelkprodukter igjen etter to uker. Observer om kolikken kommer tilbake. Moren bør ta kalktabletter (1 g kalsium daglig) hvis kumelkprodukter utelukkes i kosten hennes over lengre tid. Kumelkproteiner i morsmelkerstatning: Ernæres barnet på morsmelkerstatning, kan det forsøkes å skifte til et melke-erstatningpreparat basert på hydrolysert kasein eller soya. Snakk i så fall først med helsestasjonen eller lege om dette. Disse produktene fås kjøpt på apotek. Urtete med fennikel, karve eller kamille. Minifom dråper. Preparatet er konservert med parabener; inntil videre frarådes ukritisk bruk av legemidlet til spedbarn (Statens legemiddelverk, ). Kiropraktikk. Homøopati, akupunktur, fotsoneterapi og massasje. Vår oppgave i denne rapporten er å oppsummere nasjonal og internasjonal forskning som har evaluert effekten av ulike tiltak til spedbarn med kolikk. Hvordan vi skal finne, velge ut og analysere forskningsartikler, blir beskrevet i neste kapittel. 15

18 Metode Forskningsbibliotekar Ingvild Kirkehei (IK) utarbeidet litteratursøk i samarbeid med prosjektleder og eksterne medarbeidere. Vi søkte etter systematiske oversikter 4 for begge spørsmål i rapporten. LITTERATURSØK Vi søkte etter systematiske oversikter i følgende databaser i november 2008: Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR) Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE Cochrane) HTA Medline Embase British Nursing Index SveMed MIDIRS Popline Johanna Briggs For søkestrategi for OVID MEDLINER (R) se vedlegg 1. INKLUSJONSKRITERIER Studiedesign (i prioritert rekkefølge): 1. Systematiske oversikter som beskriver litteratursøk og kriterier for inklusjon og eksklusjon av studier 2. randomiserte kontrollerte studier 3. kontrollerte før-og etter studier Vi inkluderte kun systematiske oversikter over randomiserte kontrollerte studier og kontrollerte studier av høy og moderat metodisk kvalitet. Der vi fant flere systema- 4 En systematisk oversikt er en oversiktsartikkel der forfatterne har brukt en systematisk og eksplisitt framgangsmåte for å finne, vurdere og oppsummere flere undersøkelser om samme emne. 16

19 tiske oversikter over samme tiltak, formidlet vi resultatene fra den beste og nyeste oversikten. Populasjon: Spedbarn (0-1 år) med kolikk (se definisjon av begreper) Tiltak: Medikamentelle (Minifom, melkesyrebakterier med mer) Alternative tiltak (sukkervann, urtete/urtemidler, homøopati, akupunktur med mer) Ernæring (melkefri diett med mer) Kiropraktorbehandling Tiltak for å støtte foreldrene Annet (lydstimulering, bæring/vugging med mer) Utfall: Hvor lenge og hvor ofte gråter barnet per dag (foreldrerapportert), antall timer søvn per døgn, samspill med foreldre, vekt på barnet, symptomer på spedbarnskolikk (som mageknip, luftavgang, uro) og bivirkninger. Utfallsmål knyttet til familien: Samspill (foreldrerapportert), tilknytning (rapportert av foreldre og /eller helsepersonell), mestring, stress, livskvalitet, tilfredshet med tjenesteytingen og bivirkninger. Språk: Engelskspråklige og skandinaviske artikler. EKSKLUSJONSKRITERIER Studiedesign: Ikke-systematiske oversikter, brev, kommentarer, kasuistikker og pasientserier. Systematiske oversikter og enkeltstudier av mangelfull kvalitet. Populasjon: Oversikter og studier der barna var over 1 år. Tiltak: Tiltak som ikke brukes for å behandle spedbarnskolikk. Utfall: ARTIKKELUTVALG To personer (HTM/KH) gikk igjennom resultatene fra søkene, og foretok en utvelgelse uavhengig av hverandre. Ved tvil eller uenighet ble en tredje person konsultert. Den første utvelgelsen av litteratur skjedde på basis av tittel og sammendrag av artiklene identifisert i søkene og i henhold til seleksjonskriteriene spesifisert ovenfor (trinn 1). Den andre utvelgelsen skjedde på basis av fulltekst og i henhold til samme seleksjonskriterier (trinn 2) (se vedlegg 2). I den tredje utvelgelsen (trinn 3) vurderte vi relevante artikler fra trinn 2 for metodisk kvalitet ved hjelp Kunnskapssenterets sjekklister. Sjekklistene var basert på anerkjente og internasjonale kriterier for å vurdere metodisk kvalitet til systematiske oversikter og enkeltstudier. Valg av sjekk- 17

20 lister var avhengig av hvilke studiedesign artiklene hadde (se vedlegg 3). Ekskluderte artikler finnes i vedlegg 4. ANALYSE/OPPSUMMERING Prosjektleder (HTM) innhentet data fra artiklene og en annen deltaker i prosjektgruppen (KH) kvalitetssikret datainnsamlingen. Vi kunne ikke lage meta-analyser med dette kunnskapsgrunnlaget, fordi det ofte kun var én enkeltstudie som vurderte effekten av ett spesifikt tiltak. For å oppsummere og gradere kvaliteten på dokumentasjonen (trinn 4) brukte vi Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) eller formidlet GRADE vurderinger fra inkluderte oversikter. For mer informasjon om GRADE gå til denne linken: (lest ) Denne metoden kalles for gradering og går ut på å vurdere hvilken grad av tillit vi har til resultatene i inkluderte oversikter eller inkluderte enkeltstudier. I graderingen får resultatene for hvert utfallsmål en dokumentasjonsstyrke på høy, moderat, lav eller meget lav, se tabell 1. Dokumentasjonsstyrken utarbeides i GRADE med følgende fire kriterier: 1) studietype, 2) studiekvalitet, 3) konsistens (samsvar mellom studiene), 4) direkthet (hvor like er studiedeltakere, intervensjon og utfallsmål i de inkluderte studiene er i forhold til de personer, tiltak og utfall man egentlig er ute etter å studere) og 5) presisjon (dette vurderes mot tilfeller av hendelser i studien og bredden på konfidensintervall). Vurderingene av dokumentasjonsstyrken til inkluderte oversikter finnes i vedlegg 5. Tabell 1 Dokumentasjonsstyrke. Høy Moderat Lav Veldig lav Det er lite sannsynlig at videre forskning kommer til å endre vår tillit til resultatene Det er sannsynlig at videre forskning kommer til å ha en viktig innflytelse på vår tillit til resultatene og vil endre dem Det er veldig sannsynlig at videre forskning kommer til å ha en viktig innflytelse på vår tillit til resultatene og vil endre dem Alle resultater er veldig usikre For mer informasjon om arbeidsmetode, se Kunnskapssenterets håndbok (8). 18

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Notat Litteratursøk med sortering Juni 2010 Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Health technology assessment of the different dialysis modalities in Norway

Health technology assessment of the different dialysis modalities in Norway Health technology assessment of the different dialysis modalities in Norway Report from Kunnskapssenteret (Norwegian Knowledge Centre for the Health Services) No 19 2013 Health technology assessment HTA

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Resultater for Drammen DPS PasOpp-rapport Nr. 5 2014 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014. Resultater for Drammen

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus Rapport fra Kunnskapssenteret nr 12 2013 Systematisk oversikt Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere effekter av

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten

Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Resultater fra en oversikt over systematiske oversikter Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Annhild Mosdøl, Nora Blaasvær, Gunn Vist Hva rapporten svarer på? Hvilke tilpassede tiltak,

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

Detaljer

Hvordan forstå meta-analyse

Hvordan forstå meta-analyse Hvordan forstå meta-analyse Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016 Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016 Agenda Kort introduksjon

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Tiltak for å støtte pårørende til hjemmeboende personer med demens

Tiltak for å støtte pårørende til hjemmeboende personer med demens Tiltak for å støtte pårørende til hjemmeboende personer med demens Rapport fra Kunnskapssenteret nr 06 2011 Systematisk oversikt Bakgrunn: I Norge er det omtrent 69 000 personer med demens, og over halvparten

Detaljer

Pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten i 2012: en undersøkelse med basis i GallupPanelet

Pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten i 2012: en undersøkelse med basis i GallupPanelet Pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten i 2012: en undersøkelse med basis i GallupPanelet Notat fra Kunnskapssenteret Juli 2012 (fortsetter på baksiden) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Det kan ta noen dager før barnet venner seg til det. Ha tålmodighet. Det behøves ofte flere gjentatte forsøk innen barnet venner seg til en ny smak.

Det kan ta noen dager før barnet venner seg til det. Ha tålmodighet. Det behøves ofte flere gjentatte forsøk innen barnet venner seg til en ny smak. SLIK STARTER DU MED NUTRAMIGEN AA Ettersom Nutramigen AA ikke er basert på vanlig melkeprotein, skiller den seg i lukt og smak fra vanlig morsmelkerstatning. Nedenfor er noen råd om hvordan du kan venne

Detaljer

Oppfølging av barn med ryggmargsbrokk

Oppfølging av barn med ryggmargsbrokk Oppfølging av barn med ryggmargsbrokk (MMC) Notat fra Kunnskapssenteret Systematisk litteratursøk med sortering August 2011 Innledning: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra TRS

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten

Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten 27.04.05 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten Notat: Hasteoppdrag, april 2005 ISBN 82-8121-045-1 27.04.05 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfatter

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,

Detaljer

Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens

Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens Rapport fra Kunnskapssenteret nr 28 2014 Systematisk oversikt over oversikter Det finnes omtrent 70 000 personer med demens i Norge. Demens er vanligvis

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Nye databasar og systematiske litteratursøk

Nye databasar og systematiske litteratursøk Nye databasar og systematiske litteratursøk Eksempel frå tema innan barnevern Gerd Vik Biblioteket Sogndal 25.11.2015 Nye databasar frå 2015 Frå 1.januar 2015: Wiley Online (Oria skal finne artiklane)

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

The Cochrane Library

The Cochrane Library The Cochrane Library En veiledning fra Medisinsk bibliotek August 2010 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen. Alle

Detaljer

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Oslo 29. oktober 2015 Hilde Strømme, bibliotekar, master i kunnskapsbasert praksis, seniorrådgiver,

Detaljer

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk 1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek The Cochrane Library en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Basic Search vs. Advanced Ovid Search i Ovid Medline

Basic Search vs. Advanced Ovid Search i Ovid Medline Basic Search vs. Advanced Ovid Search i Ovid Medline Hva gir best fullstendighet og presisjon? Mål og metode Mål: Å undersøke hvor god Basic Search er sammenlignet med Advanced Ovid Search når det gjelder

Detaljer

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Fastlegers vurdering

Detaljer

Stabilisering av columna

Stabilisering av columna Norwegian trauma competency service Stabilisering av columna Metode, fremgangsmåte og resultat Elisabeth Jeppesen MPH, PhD Beskyttelse av columna - historikk 80 tallet: under bokstaven A i ATLS primærundersøkelse

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer

Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer NFKH 24 mars 2015 Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer Om kunnskapsbasert implementering Magne Nylenna, direktør, professor dr.med. Hva med handlinger? 30 50 % av kunnskapsbaserte

Detaljer

Psykososiale tilleggsbehandlinger har liten eller ingen innvirkning på behandlingseffekt

Psykososiale tilleggsbehandlinger har liten eller ingen innvirkning på behandlingseffekt Psykososiale tilleggsbehandlinger har liten eller ingen innvirkning på behandlingseffekt hos opiatavhengige i Notat fra Kunnskapssenteret Mars 2012 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Helsebiblioteket. - ny.g på ne2 for alt helsepersonell. 23. april 2013. Ingrid Moen Rotvik, ne0redaktør Samfunnsmedisin og folkehelse

Helsebiblioteket. - ny.g på ne2 for alt helsepersonell. 23. april 2013. Ingrid Moen Rotvik, ne0redaktør Samfunnsmedisin og folkehelse Helsebiblioteket - ny.g på ne2 for alt helsepersonell Ingrid Moen Rotvik, ne0redaktør Samfunnsmedisin og folkehelse 23. april 2013. Helsebiblioteket.no: Hvem, hva, hvor? Et offentlig ne2sted med informasjon

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Helse i utvikling 12 Eva Denison, forsker, professor Agenda Kommunens ordinære forebyggende

Detaljer

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? ater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? Under

Detaljer

Kliniske oppslagsverk

Kliniske oppslagsverk Kliniske oppslagsverk En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen Alle

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva

Detaljer

Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer

Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer Rapport fra Kunnskapssenteret nr 7 2010 Systematisk kunnskapsoversikt Bakgrunn: Helse Sør RHF gjorde i 2007 forsøk med

Detaljer

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan kvalitetsvurderer vi Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier

Detaljer

Effekt av trening i varmtvannsbasseng for personer med muskelskjelettlidelser

Effekt av trening i varmtvannsbasseng for personer med muskelskjelettlidelser Effekt av trening i varmtvannsbasseng for personer med muskelskjelettlidelser Rapport fra Kunnskapssenteret nr 11 2015 Systematisk oversikt Muskelskjelettlidelser er utbredt i den norske befolkningen,

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 12-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 12-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge

Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge Rapport fra Kunnskapssenteret nr 7 2012 Systematisk oversikt Bakgrunn: For å kunne styrke mulighetene

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Effekt av tiltak i bo- og nærmiljøer for å fremme sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte

Effekt av tiltak i bo- og nærmiljøer for å fremme sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte Effekt av tiltak i bo- og nærmiljøer for å fremme sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte Rapport fra Kunnskapssenteret nr 30 2015 Systematisk oversikt Forskning i de senere år kan tyde på at

Detaljer

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad PasOpp rapport Nr 8-2013 Tittel English title Institusjon

Detaljer

Effekt av tiltak for å redusere akutte sykehusinnleggelser fra sykehjem

Effekt av tiltak for å redusere akutte sykehusinnleggelser fra sykehjem Effekt av tiltak for å redusere akutte sykehusinnleggelser fra sykehjem Rapport fra Kunnskapssenteret nr 7 2013 Systematisk oversikt Bakgrunn: Sykehjemsbeboere har ofte høy alder, flere kroniske sykdommer

Detaljer

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek Kliniske oppslagsverk en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter

Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter Rapport fra Kunnskapssenteret nr 11 2011 Systematisk oversikt Bakgrunn: Pasienthotell i Norge fremstiller seg som et tilbud til sykehuspasienter som ikke

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Har opplæringstiltak i sykehjem betydning for pleie og omsorg i livets sluttfase? Rapport fra Kunnskapssenteret nr 1 2009 Kunnskapsoppsummering

Har opplæringstiltak i sykehjem betydning for pleie og omsorg i livets sluttfase? Rapport fra Kunnskapssenteret nr 1 2009 Kunnskapsoppsummering Har opplæringstiltak i sykehjem betydning for pleie og omsorg i livets sluttfase? Rapport fra Kunnskapssenteret nr 1 2009 Kunnskapsoppsummering Bakgrunn: Rapporten er en del av et større prosjekt, initiert

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Dagens Medisin Arena 6. Mars 2013 Om nye metoder for å beregne risiko og nytte og en ny generasjon faglige retningslinjer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik Jeg har ingen finansielle interessekonflikter,

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? tater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer