LIVET SOM NY LEDER. Et underkommunisert tema

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LIVET SOM NY LEDER. Et underkommunisert tema"

Transkript

1 LIVET SOM NY LEDER Frode Dale er ledelsesrådgiver med spesialisering innen førstegangsledelse og lederskifter. Han har bakgrunn fra Forsvaret og har en Mastergrad i ledelse ifra BI. Han er medforfatter av boken: «På randen av ledelse en veiviser i førstegangsledelse» og forfatter av boken «Lederskifter om lederutvelgelse, innfasing av nye ledere og lederes første 90 dager i ny jobb» -Han har skrevet to masteroppgaver, samt en rekke artikler og rapporter om lederskifter og innfasing av nye ledere. Som konsulent har han så langt faset inn og støttet mer enn 50 mellom- og toppledere i deres ulike lederskifter Sammendrag: Livet som ny leder er ikke det samme som livet som leder. Der ledere som har vært i en lederrolle en stund rapporterer om høy grad av mestringsfølelse, lite opplevd stress og ingen ensomhet, rapporterer nye ledere om det stikk motsatte. De er stresset, sliter, kaver og føler seg alene og ensomme. Videre rapporterer de om mye uklarheter, manglende støtte og stort jobbpress i en konsentrert tidsperiode. Særlig rapporteres det om manglende oppfølging fra overordnet leder. Det å være ny som leder handler primært om å være aktør i et organisatorisk lederskifte. En går fra en kontekst og over i en annen. Gjennomføring av et lederskifte er en eksamen for både den nye lederen og dennes (nye) arbeidsgiver. Alt for mange både nye ledere og arbeidsgivere enten stryker eller får alt for dårlig karakter i denne virksomhetskritiske ledelsesprosessen. Den viktigste årsaken til dette er at organisasjoner ikke har gode nok systemer og rutiner for hvordan nye ledere skal ivaretas. En annen viktig årsak er at det ikke undervises i eller trenes på det ny som leder i all hovedsak handler om: planlegging og gjennomføring av et lederskifte. Denne artikkelens hovedbudskap er: Skal livet som ny leder forbedres må organisasjoner bygge opp et bedre støtteapparat, samt at alle ledere må gis utdanning, opplæring og trening i å håndtere både egne og underliggende lederes lederskifter. Et underkommunisert tema Det er skrevet og forsket mye omkring hvordan ledere har det, hvordan de opplever hverdagen og hvordan omgivelsene oppfatter dem som ledere. Vi vet derfor ganske mye om hvordan livet som leder arter seg. Om hvordan det er å være leder. Et eksempel på dette er boken «Livet som leder» (Rønning 2013). Spørsmålet er om vi vet like mye om hvordan livet som ny leder er? Om hvordan nye ledere har det og om hvordan underordnede medarbeidere og ledere opplever det å få en ny leder? Med andre ord: hvordan er det å bli leder i den nye rollen en har fått? Det kanskje noe oppsiktsvekkende svaret er at dette vet vi faktisk en god del om, men at det er lite kjent kunnskap. Fagstoffet finnes, men interessen for å sette seg inn i og ikke minst bruke det mangler tydeligvis. Som leser kan du jo selv reflektere over hvor mange av bøkene og artiklene i referanselisten du har lest.

2 Denne artikkelen vil derfor forsøke å sette søkelyset på et fagområde innen ledelsesfeltet som må kunne sies å befinne seg i en form for faglig blindsone eller skyggedal. Etter å ha jobbet med ny som leder-problematikken i 20 år følte jeg det var på tide å få satt veien inn i en lederrolle på dagsorden. Derfor boken og derfor denne artikkelen. To eksempler på at ny som leder-tematikken er lite fokusert finner vi ved å søke på Google (norsk): Søker du på ordet «leder» får du treff, mens søket «ny som leder» kun viser 682 treff. Søk på «å være leder» får treff, mens «å bli leder» får treff. Eksemplene er trolig er godt bilde på et underkommunisert og dermed undervurdert «kapittel» i livet som leder. Årsaken til det manglende fokuset er trolig at livet som ny leder vanskelig kan fanges opp av deskriptive teorier og tilnærminger. Deskriptive teorier beskriver generelle og ikke-kontekstuelle tilnærminger; tilnærminger som gjelder for alle - overalt - alltid. De representerer dermed et minste felles multiplum av det å være leder, og utelater alt det (særlig nye) ledere etterspør: spesifikke løsninger knyttet til sin konkrete lederrolle og kontekst. Slike generelle og kontekstuavhengige teorier vil selvsagt komme til kort når en som ny leder står overfor et konkret lederskifte i en spesifikk organisasjon. Det blir som å løpe et o-løp i Nordmarka med et Norgeskart. De fleste forstår at dette kartet blir for grovkornet. En trenger et detaljert kart for akkurat det området en skal bevege seg (inn) i. «After years of seeking these Holy Grails, it is time to recognize that managing is neither a science nor a profession; it is a practice, learned primarily through experience, and rooted in a context» (Mintzberg 2009) Ny som leder Når starter livet som ny leder og hva preges det av? Hvordan skiller livet som ny leder seg ifra livet som leder? Før jeg forsøker å svare på disse spørsmålene, må begrepet ny som leder belyses litt nærmere. Begrepet blir ofte brukt synonymt med det å være leder for første gang, med det å være fersk, ung eller uerfaren som leder. Det er selvsagt ikke slik. Du er ny som leder hver gang du trer inn i en ny lederrolle. Du kan være ny som førstelinjeleder, ny som mellomleder, ny som toppleder eller ny som leder på samme nivå som tidligere, men i en annen organisasjon. Dermed kan vi slå fast at en er ny som leder uansett ledernivå. Likevel er ny som leder et alt for generelt begrep for å kunne brukes til å ta konkrete grep. Vi må bytte ut leder med konkrete stillinger; konkrete lederroller. Det betyr begrep som ny som rådmann, ny som politimester, ny som rektor, ny som klinikkleder, osv. Vi begynner nå å nærmes oss det som ny som leder dreier seg om: å gå inn i og håndtere en helt konkret og spesifikk kontekst. Dermed må vi inn med beskrivelser som er enda mer konkrete: Ny som rådmann i Skien kommune, ny som politimester i Oslo Politidistrikt, ny som rektor for Bjerke videregående skole, osv. En må altså bringe inn kontekst i form av rolle og organisasjon. Konkret rolleforståelse og organisasjonsforståelse blir dermed to helt sentrale forutsetninger for at livet som ny leder bokstavelig talt henger sammen. En tredje forutsetning er det vi kan beskrive som anvendbar selvforståelse (Dale 2014). Når starter livet som ny leder? Svaret avhenger av hvor den som svarer ser for seg at dette livet begynner. Dette sier også noe om hvilket ståsted den enkelte ser dette ut i fra. Mange svarer at det

3 begynner når du starter opp i din nye stilling, mens andre svarer at livet som ny leder begynner når du sier opp din nåværende stilling for så å begynne i den nye jobben om tre til seks måneder. Begge svarene er imidlertid feil. Livet som ny leder starter i det øyeblikk du begynner å tenke på å se deg om etter nye utfordringer. I dette øyeblikket har du begynt å skrive om på den psykologiske kontrakten med din nåværende arbeidsgiver, og du er i ferd med å starte livet som ny leder (Dale 2014). Du går nå over fra å være i en mental prosess og over i helt konkrete prosesser, fra søker til finalekandidat og tilslutt ansatt som den nye lederen. Du går nå over i en krevende fase i livet som ny leder: Du må si opp nåværende jobb og gå over i rollen som avtroppende leder. Samtidig er du i rollen som påtroppende leder. Dette doble fokuset kan for mange oppleves som særdeles utfordrende. Der det verste scenariet er at nåværende arbeidsgiver slår seg vrang og kommende arbeidsgiver er passiv overfor deg. Det å henge slik mellom to stillinger er det vi kan kalle for ikke å stå, men gå i spagaten. Det er en krevende øvelse for de fleste. Jo nærmere en kommer selve oppstartsdagen i ny lederjobb, jo større blir behovet for å forberede seg og ha en plan for i hvert fall de første 90 dagene. Når en så starter opp på en gitt dato går en over i den mest avgjørende fasen i livet som ny leder: oppstartsfasen. Etter prøveperioden vil det neste (halv)året gå med til å feste grepet og sette sitt personlige preg på rolleutøvelsen. En er inne i det som er den lengste og mest «normale» fasen i livet som leder: balansen mellom daglig drift, utvikling og omstilling (DUO-fasen) (Haaland & Dale 2005, Dale 2014). Lederskifter faser og prosesser Ser vi begrepet ny som leder fra organisasjonens ståsted, starter lederskiftet i det øyeblikk en leder må (ufrivillig) eller vil (frivillig) slutte. En må da raskest mulig legge opp en plan for å fase ut avtroppende leder, igangsette søket etter ny leder og eventuelt konstituere en midlertidig leder. Når en har funnet en ny leder gjennom en troverdig utvelgelsesprosess, må den påtroppende lederen følges opp i sin påfølgende oppsigelses- og forberedelsesperiode. En plan for de første 90 dagene må legges, og senere følges opp ved gjennomføring.. Når prøveperioden er ferdig må prosessen evalueres i fellesskap. Deretter må en hjelpe den nye lederen i å gripe den tidligere nevnte DOUfasen. Et lederskifte er dermed tiden, alle fasene og prosessene fra en leder slutter, til at den nye lederen har vært i den nye rollen i minimum ett år (Dale 2014). I sum snakker vi om en periode som strekker seg over minst to år. Professor John Gabarro konkluderte i sin bok «The Dynamics of Taking charge» (1997) med at det tok mellom to og tre år før den nye lederen hadde fått tatt organisatoriske grep. Det er her verdt å merke seg at Gabarro beskriver tidsrommet etter oppstart. Tidsrommet forut for selve oppstarten er verken tematisert eller problematisert. Livet som ny leder handler altså om hvordan det er å være aktør i et lederskifte, og om hvordan det er å være i ulike roller i de ulike fasene av et lederskifte. Et lederskifte vil være en prosess som utfordrer det som best kan beskrives som «hvem som må tilpasse seg hvem». Sosialiseringsaspektet (Filstad 2003,Dale 2014))handler om hvor mye og hvordan den nye lederen må tilpasse seg organisasjonen, og personaliseringsaspektet (Wanous 1992,Dale 2014)) handler om hvor mye og hvordan organisasjonen må tilpasse seg den nye lederen. Faren for spenninger og direkte kollisjoner mellom disse ofte motstridene (prosess)kreftene er selvsagt overhengende, særlig i oppstartsfasen av et lederskifte.

4 Den psykologiske kontrakten er det som kan beskrives som den røde tråden gjennom hele lederskiftet. Essensen i den psykologiske kontrakten er de gjensidige forventninger og forpliktelser som til enhver tid er virksomme mellom partene som er involvert (Einarsen & Skogstad 2005,Dale 2014). Forventningsavklaringer og forventnings(re)forhandlinger er derfor viktige nøkler til et vellykket lederskifte. En mer detaljert modell for hele lederskiftet bygd på de tre hovedfasene en opererer med i sosialiseringslitteraturen (Filstad 2003) vil kunne oppsummeres på følgende måte: Figur: hovedfaser og-prosesser i et lederskifte (hentet fra Dale 2014) Å organisere og strukturere et lederskifte dreier seg primært om å legge opp til og etablere faste systemer, rutiner og prosedyrer for hvem som gjør hva overfor hvem når og på hvilken måte. Der hensikten er å fange opp og sy i sammen sosialiserings- og personaliseringsprosessene på en måte slik at en kommer frem til en gjensidig balansert psykologisk kontrakt som fundament for det videre samarbeidet (Dale 2014). I en masteroppgave (Dale 2009) hadde ingen av de 30 undersøkte virksomhetene noen som helst organisatoriske systemer og rutiner for å ivareta sine nye ledere etter at kontrakten var underskrevet. Ingen av 50 undersøkte bedrifter hadde et helhetlig og sammenhengende opplegg for utdanning, opplæring og oppfølging av sine førstegangsledere (Dale & Haaland 2005). Mangelen på oppfølging etter at rekrutteringsprosessen var ferdig, var slående. Ansvaret ble i det store og hele overlatt til den nye påtroppende lederen alene; en leder som neppe har fått utdanning, opplæring eller trening i å gjennomføre et lederskifte (Watkins 2003, Dale 2014). Denne blandingen av en mer eller mindre bevisst organisatorisk ansvarsfraskrivelse, og manglende kompetanse hos de påtroppende lederne vil alt for ofte bokstavelig talt lede frem til ineffektive oppstarts- og overtagelsesprosesser.

5 If job change has the power to effect changes in identity as well as in organizational performance, then how the transition process is managed has a vital bearing on the well-being and effectiveness of organizations (Nicholson & West 1988) Utfordringer som ny leder Ulike undersøkelser (Dale & Haaland 2004a, Dale & Haaland 2004b, Haaland & Dale 2005, Pease & Wellins 2007, Levin 2010, Sinar & Pease 2014,Dale 2014) viser at nye ledere - uansett nivå - generelt er, eller mer presist, opplever seg som ensomme, stressede og usikre. Mye av dette stresset handler om dårlig oppfølging og støtte ifra sin nye arbeidsgiver. Nye ledere har heller ikke relevant og anvendbar kompetanse til selv å strukturere og gjennomføre sitt eget lederskifte. Denne kombinasjonen utløser rollestress relatert til rolleusikkerhet, rollekonflikter, rolleuenighet og rolleambivalens. Tidligere AFF-undersøkelser har pekt på at ledere generelt savner tydelige forventninger, klare tilbakemeldinger og aktiv støtte ifra nærmeste overordnede (Colbjørnsen 2004). Dette fraværet blir satt på spissen i en kritisk overgangs- oppstarts-, overtagelses- og etableringsprosess. Uten tydelige forventninger ifra nærmeste leder, uten tilbakemelding underveis og uten praktisk og mental støtte i en kritisk oppstartsfase, vil de fleste (nye) ledere fort kunne havne i en situasjon en ny mellomleder beskrev som «å miste både fart og retning». I et lederskifte vil skriftlige lederkontrakter, avtalte oppfølgings- og evalueringssamtaler og målrettet lederopplæring i prøveperioden kunne være noen av tiltakene som kan bøte på dette, som i sannhet er et merkverdig fravær av konkret lederstøtte. Disse tiltakene må videre følges opp med blant annet årlige lederavtaler, halvårlige lederutviklingssamtaler og videre organisatoriske leder- og ledelsesutviklingstiltak. En skulle tro at særlig nye mellom- og toppledere nærmest ville kunne surfe på tidligere erfaringer, men slik er det ikke. Dette henger sammen med at ny kontekst krever nye tilnærminger. Å forsøke å kopiere tidligere lederstil inn i en ny rolle med nye omgivelser, nye relasjoner, nye strukturer, ny kultur, nye systemer og mange andre nye elementer, er trolig ikke et verken godt eller smart sjakktrekk. Eksemplene på ledere som har måttet tilkjennegi en slik ledelsesmessig dødssynd er alt for mange. De har gått i den mer eller mindre berømte «erfaringsfellen». I boken «Lederskifter om lederutvelgelse, innfasing av nye ledere og lederes første 90 dager i ny jobb» beskriver jeg et lederskifte som et dialogbasert puslespill, der alle de ulike aktørene og interessentene sitter med ulike (informasjons)brikker. Å få tilgang til denne kritiske lærings- og styringsinformasjonen er noe av det viktigste en ny leder må jobbe med. Det at de fleste nye ledere stiller med liten eller ingen tillitskapital, samt manglende relasjoner til sine ulike interessenter, gjør at ulike aktører og interessenter ofte kan vegre seg for å være åpne og ærlige. Å bygge tillit og etablere relasjoner er noe av det viktigste særlig eksternt rekrutterte ledere må jobbe med i oppstarts- og etableringsfasen. Ny som leder flere ganger i lederkarrieren Det å være ny som leder er noe alle ledere må igjennom. Ledere i Norge har i gjennomsnitt mellom fire og seks lederstillinger i løpet av sin lederkarriere (Dale 2014). Alle ledere vil en, eller mest sannsynlig flere ganger i sin karriere, få en ny sjef. De fleste nye ledere kommer inn i kjølvannet av en tidligere leder. Lederskifter er både veien ut av og inn i en lederrolle. Det er gjennom lederskifter at virksomheter fornyer sin ledelseskapasitet (Charan & Noel 2001, Conger & Fulmer 2003, Dotlich &

6 Noel 2006). Det er gjennom lederskifter en velger ut ledere, og det er igjennom lederskifter at en organisasjon legger forholdene til rette for at den nye lederen raskest mulig får et fotfeste og etablerer seg i sin nye lederrolle (Dale & Haaland 2006, Dale 2014). Lederskifter er ikke bare en stor eksamen bestående av mange ulike delprøver for den nye lederen. Det er også en særdeles viktig eksamen for den virksomheten som har ansatt den nye lederen. Et manglende samspill mellom den nye lederen og dennes (nye) arbeidsgiver vil fort kunne lede til at den nye lederen enten mislykkes, eller bruker uforholdsmessig mye tid og energi på å finne ut av og få fotfeste i sin nye lederrolle (Downey 2001, Dale og Haaland 2005b, Dale 2014). Nærmeste overordnede leder spiller her en svært sentral nøkkelrolle. Forskning viser at oppfølging og støtte fra nærmeste leder og kolleger viser seg å være en helt sentral suksessfaktor for om de nyansatte blir værende, eller velger å forlate virksomheten etter kort tid i ny jobb (Kammeyer-Mueller 2013). Livet som førstegangsleder Å være ubevisst og uforberedt på å gå inn i sin første lederrolle er neppe oppskriften på suksess. I boken «På randen av ledelse» refererte vi til en rekke forskningsbaserte bøker og artikler som var entydige i sine konklusjoner: førstegangslederne var ikke forberedt på møtet med en formell lederrolle med et personal- og arbeidsgiveransvar. De som hadde fått en eller annen form for lederutdanning, oppdaget fort at generelle og kontekstuavhengige leder- og ledelsesteorier ikke gav dem nevneverdig hjelp og støtte i å møte en konkret lederrolle i en spesifikk kontekst. Naturlig nok stod de overfor svært ulike oppgaver og utfordringer i helt forskjellige leder- og organisasjonskulturer, med helt ulike medarbeidere, lederkollegaer og ikke minst nærmeste leder. Livet som førstegangsleder blir preget av hvor godt forberedt de er (blitt), og hvor mye støtte og oppfølging de opplever i praksis ifra særlig sin nærmeste overordnede. Både professor Linda Hill (1992,2003), vi (Haaland & Dale 2005a, Haaland & Dale 2005b), samt senere doktorgradsavhandlinger, masteroppgaver og bacheloroppgaver (se BIBSYS,) bekrefter at organisasjoner (fortsatt) kaster alt for mange førstegangsledere ut på alt for dypt vann, uten først å ha gitt dem forutsetningene for å håndtere denne første og særdeles kritiske lederovergangen. Utfordringen i 2014 er den samme som vi beskrev i boken vår og Magmaartikkelen i 2005: skal vi fortsette å sende nye (førstegangs)ledere inn i krevende lederroller uten kompetanse, uten støtte og uten veiledning? Livet som ny mellomleder Etter hvert som tiden går vil de som ikke forlater lederlivet komme over den første kneika, og dyrke videre lederambisjoner. Undersøkelser viser at førstelinjeledere som etter hvert får grep om sitt eget lederskap og sin egen rolleutøvelse, gjerne vil ha større utfordringer. Neste steg er da å bevege seg opp et trinn i ledelsestrappen, fra førstelinjeleder til mellomleder. I motsetning til tidligere skal de nå lede gjennom underordnede ledere og ikke direkte gjennom medarbeidere. Det å være leder for ledere er som kjent en krevende øvelse. En blir leder for, og skal lede, en ledergruppe eller et lederteam. Det å overta denne ledergruppen eller -teamet som ny leder, er et om enda mer krevende prosjekt. Det er derfor overraskende at denne konkrete utfordringen, som altså er den mest normale for ledere, ikke er beskrevet i noen av de i nylig utgitte norske bøkene om grupper og/eller team.

7 En annen utfordring for nye mellomledere er basert på mine erfaringer det å finne sin plass i nærmeste leders ledergruppe. Mange nye mellomledere rapporterer om utfordringer knyttet til denne prosessen, som ikke alltid er en gjensidig tilpasnings- og tilvenningsprosess.. En tredje utfordring som rapporteres særlig fra eksternt rekrutterte nye mellomledere, er at de ikke får rask og god nok opplæring i virksomhetens interne systemer, rutiner og prosedyrer. Det er forøvrig et problem alle nye ledere, uansett nivå, rapporterer om. Lederskifter som lederutvikling Det å sende nye ledere på et lederutviklingsprogram er en etter min mening interessant øvelse. Skal vedkommende delta på programmet før eller etter at han eller hun tiltrer som leder? Hva skal være «pensum»? Skal de gå der for å få økt selvinnsikt er spørsmålet om en har ansatt en leder med mangelfull eller ikke optimal selvinnsikt. Dersom en sender en ny leder på et program eller kurs for å lære om generell ledelse, er spørsmålet om innholdet har praktisk relevans. En ny leder er avhengig av konkret rolleforståelse med utgangspunkt i sin spesifikke kontekst. Å gå på et generelt «Ny som leder»-kurs eller -program vil skape store utfordringer knyttet til oversettelsen og anvendelsen. Å lære om transformasjonsledelse eller generell medarbeidermotivasjon er trolig ikke det som vil hjelpe en ny leder i arbeidet med å gå i konkret dialog med alle de aktører og interessenter som berøres av lederskiftet. Ei heller vil generelle tilnærminger til gruppe- og teamarbeid hjelpe en ny mellomleder i sitt første møte med en allerede eksisterende ledergruppe. Her vil innføring i og trening på å gjennomføre et oppstartsseminar være mye mer nyttig. På samme måte som det å lære seg håndverket med å gjennomføre en god og balansert oppstartssamtale eller vite hva en bør ta opp i en samtale med de tillitsvalgte, for å nevne noen av oppstartsaktivetene en ny leder bør (kunne) gjennomføre innledningsvis. Ny ledere trenger ikke først og fremst (personrettet) lederutvikling. De trenger, og ikke minst ønsker, praktisk og kontekstuell lederstøtte. De trenger konkret hjelp til å organisere et prosessprogram som har følgende deltagere med: medarbeidere, underordnede ledere, eget lederteam, lederkollegaer, egen nærmeste overordnede, nærmeste overordnedes lederteam, tillitsvalgte og ulike eksterne interessenter. Altså de personene en som (ny) leder skal ha interaksjon med i hverdagen. Temaer på dette «programmet» bør være: forventninger, relasjonsbygging, tilbakemeldinger, statuskartlegginger, hovedutfordringer, forslag til tiltak, iverksetting av forankrede beslutninger og forpliktende oppfølgingspunkter. Et slikt program syr sammen følgende utviklingsprosesser: medarbeiderutvikling, teamutvikling, organisasjonsutvikling og leder- og ledelsesutvikling. Dermed kan vi møte det som er hovedkritikken til dagens lederutviklingstenkning og praksis: «manglende forankring i konkret praksis der ledelsesprosessene finner sted» (Rønning 2013). Programmet fanger opp den konkrete konteksten og omfatter arbeidsplassen, alle ansatte og de hovedutfordringene som berører organisasjonen. Det er «on the job-training» i høyeste grad, en håndterer prosessene mens de skjer og en gjør det sammen med dem en skal lede. Avrunding og veien videre Livet som ny leder vil for de fleste fortone seg som en svært intensiv, krevende og ikke minst avgjørende fase i lederkarrieren (Gabarro 1987, Nicholsen & West 1988, Ciampa & Watkins 1999,

8 Watkins 2003, Dale 2014)). Bare i Norge i 2013 var det rapportert om lederskifter knyttet til daglige ledere (HMS-magasinet 2014). Antallet lederskifter på nivåene under og i andre organisasjoner er ganske sikkert flere og i sum blir det uansett svært mange lederskifter som skal håndteres hvert år. Mitt hovedbudskap i denne artikkelen har vært: - Ledelse er et kontekstavhengig prosjekt, og i et lederskifte er dette en sannhet uten modifikasjoner - Lederskifter er en virksomhetskritisk prosess som berører svært mange aktører og interessenter - Lederskifter handler om hvordan organisasjoner faser ut avtroppende leder, velger ut en ny leder, konstituerer en midlertidig leder, følger opp påtroppende leder i dennes oppsigelses- og forberedelsesperiode, hvordan en organiserer prøveperioden med fokus på de første 90 dagene og hvordan en jobber videre med å hjelpe de nye lederne i å håndtere det som kan beskrives som DUO-fasen (Daglig drift, Utvikling og Omstilling). - Bedrifter, organisasjoner og virksomheter må interessere seg mer om hvordan de skal organisere sine egne lederskifter - Ledere må gjøres i stand til å fylle rollen som nærmeste overordnede leder for (sine) nye ledere - Ledere må tidligst mulig gis relevant og anvendbar kompetanse til å kunne gjennomføre sitt eget lederskifte - Førstegangsledelse og lederskifter må være (på) pensum på de ulike lederutdanningene i Norge - Forskere og akademikere generelt bør interessere seg mer om dette store og sammensatte fagområdet Et fortsatt manglende fokus på lederes inntreden i ulike lederroller på ulike nivåer, både fra utdanningsinstitusjoner og organisasjoner, vil i min verden fremstå som ulogisk, uansvarlig, og ikke minst ineffektivt. Det må da være et paradoks at inngangen til ens første lederrolle ikke beskrives eller behandles i andre fagbøker enn vår, eller jobbes med på ulike formelle lederutdanninger. Når heller ikke lederskifter er tema, bør flere enn meg stille spørsmålet om vi gir (kommende) ledere de forutsetningene de trenger for å kunne møte og etablere seg i en konkret lederrolle i en spesifikk kontekst. Dersom det er slik at ledelse er viktig for en organisasjon, er det utvilsomt viktig hvordan vi gjør ledere i stand til å lede i den konkrete konteksten de faktisk skal lede i; fra start til slutt. Hver gang. Uansett nivå og rolle. I Harvard Business Review sitt spesialnummer: Transforming leaders kunne vi lese følgende: Leaders in all kinds of organizations are given huge votes of confidence but little in the way of real counsel as they move into challenging new waters. That s a problem nor just for them but also for the organizations that need them to succeed. It makes no sense to invest in bringing a manager all the way to a key leadership role only to leave them to sink or swim (HBR 2009) For meg var og er det fortsatt en sterk og klar påminnelse om viktigheten av å skape en sammenheng mellom utvelgelsesprosessen og den videre innfasingsprosessen. Der primærhensikten er å gjøre nye

9 ledere, uansett nivå, tryggere og mer effektive i deres krevende overgangs-, oppstarts-, overtagelses- og etableringsprosesser. Som Platon har forsøkt å få oss til å forstå: «En god begynnelse er halvparten av et godt resultat». Gitt det manglende fokuset på førstegangsledelse generelt og lederskifter spesielt i både faglitteraturen, på utdanningsinstitusjonene og i organisasjoner generelt, later det til at ikke alle har tatt til seg hans gode råd. Referanser Charan, R., Drotter, S., & Noel, J. 2001, The Leadership Pipeline: How to Build the Leadership- Powered Company Jossey-Bass. Ciampa, D. & Watkins, M. 1999, Right From the Start: Taking Charge in a New Leadership Role Harvard Business School Press. Colbjørnsen, T. 2004, Ledere og lederskap: AFFs lederundersøkelser Fagbokforlaget Conger, J. A. & Fulmer, R. M. 2003, "Developing Your Leadership Pipeline", Harvard Business Review no. December, pp Dale, F. & Haaland, F. H. 2004a, Læring i overgangen til ny lederstilling: Om håndtering av lederskifte i et læringsperspektiv De Gode Hjelperne. Dale, F. & Haaland, F. H. 2004b, Lederskifter: Skuffelser og brutte forventninger i overgangen til ny lederstilling De Gode Hjelperne. Dale, F. & Haaland, F. H. 2005, Utdanning, opplæring og innfasing av førstegangsledere De Gode Hjelperne. Dale, F. & Haaland, F. H. 2006, Å være ny som leder for første, andre og n'te gang De Gode Hjelperne. Dale, F. 2009, Innfasing av nye ledere - En studie i hvordan organisasjoner ivaretar sine nye ledere, Avsluttende masteroppgave BI Dale, F. 2014, Lederskifter - om lederutvelgelse, innfasing av nye ledere og lederes første 90 dager i ny jobb, Gyldendal Akademisk Forlag. Dotlich, D. L., Noel, J. L., & Walker, N. 2006, Leadership Passages: The Personal and Professional Transitions That Make or Break a Leader Jossey-Bass Downey, D., March, T., & Berkman, A. 2001, Assimilating New Leaders: The Key to Executive Retention Amacom. Einarsen, S. & Skogstad, A, 2005, Den dyktige medarbeider, kap11- Den psykologiske kontrakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, Fagbokforlaget Gabarro, J. J. 1987, The Dynamics of Taking Charge Harvard Business School Giambatista, R. C., Rowe, W. G., & Riaz, S. 2005, "Nothing succeeds like succession: A critical review of leader succession literature since 1994", The Leadership Quarterly, vol. 16, no. 6, pp

10 Haaland, F. H. & Dale, F. 2005a, På randen av ledelse: En veiviser i førstegangsledelse Gyldendal Akademisk Forlag Haaland, F.H & Dale, F. 2005b, Lederutviklingens startpunkt: Å bli leder for første gang, Magma Harvard Business Review, 2009, Transforming leaders, Harvard Business Press Hill, L. A. 2003, Becoming a manager: How new managers master the challenges of leadership Harvard Business School Press HMSmagasinet 2014: HMS/(language)/nor-NO Jakobsen, C. F. 2003, Nyansatte i organisasjoner Abstrakt Forlag Kammeyer-Mueller, J. 2013, Support, undermining, and newcomer socialization: Fitting in during the first 90 days Academy of Management Journal Vol. 56, No. 4, Levin, IM. 2010, New leader assimilation process: accelerating new role transitions, Consulting Psychology Journal, Practice and Research, Vol 62, No.1 pp McCauley, C. D. & Brutus, S. 1998, Management Development Through Job Experiences: An Annotated Bibliography Center for Creative Leadership Mintzberg, Henry 2009, Managing Berrett-Koehler Publishers Nicholson, N. & West, M. 1988, Managerial Job Change: Men and Women in Transition Cambridge University Press. Paese, M. & Wellins, R, 2007, Leaders in transition: stepping up, not off, DDI Rønning, R. (red), 2013, Livet som leder, Fagbokforlaget. Sinar, E. & Paese, M. 2014, Leaders in transition - Progressing along a precarious path, DDI Wanous, J. P. 1992, Organizational Entry: Recruitment, Selection, Orientation and Socialization of Newcomers Addison Wesley, Reading. Watkins, M. 2003, The first 90 days: critical success strategies for new leaders at all levels Harvard Business School Press.

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Autentisk ledelse og mindfulness Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Karakteristika ved den autentiske lederen Forstår sin misjon: Perspektiv, motivert av personlig overbevisning (lidenskap) Praktiserer

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Forprosjekt til Overordnet strategi for identifisering, rekruttering og utvikling av ledere i Helse Nord Nasjonalt topplederprogram Knut Langeland Bodø april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innledning Politi- og lensmannsetaten har til enhver tid behov for rekruttering til ulike lederstillinger.

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Grunnleggende antakelse Ledelse/ledere er en påvirkningsfaktor! Definisjoner ability of an individual to lead or guide

Detaljer

FØRSTEGANGSLEDEREN på randen av ledelse!!

FØRSTEGANGSLEDEREN på randen av ledelse!! FØRSTEGANGSLEDEREN på randen av ledelse!! INNLEDNING Halvparten av studentene vil bli ledere kunne vi lese I Aftenposten i fjor (15/3). Heller sjef, enn kundebehandler var et av utsagnene studentene kom

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

Medarbeidersamtale i ledelse

Medarbeidersamtale i ledelse Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

innhold Kapittel 1 Vorspiel... 11 Kapittel 2 Teorier som kan inspirere Til lærende lederskap... 27

innhold Kapittel 1 Vorspiel... 11 Kapittel 2 Teorier som kan inspirere Til lærende lederskap... 27 innhold Kapittel 1 Vorspiel... 11 1.1 Hva handler denne boken om, og hvordan kan den anvendes?... 11 1.2 Hva er ledelse?... 15 1.2.1 Modell 1 lederens helikopter... 16 1.3 Hva er lærende ledelse?... 20

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Nasjonalt topplederprogram Nina Olkvam Oslo, 20. april 2012 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen? Skråblikk Quo vadis medarbeidersamtalen? Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup I de seneste par årene har flere fagmiljøer begynt å stille spørsmålstegn ved om medarbeidersamtalen i det hele tatt har noen

Detaljer

Lederutdanningsprogrammer i Helse Nord, oversikt

Lederutdanningsprogrammer i Helse Nord, oversikt Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Langeland/Hilde Rolandsen Bodø, 15.5.2013 Styresak 66-2013/4 Lederutdanningsprogrammer i Helse Nord, oversikt Sakspapirene var ettersendt.

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Strategi for leder- og ledelsesutvikling i Helse Nord 2015-2018

Strategi for leder- og ledelsesutvikling i Helse Nord 2015-2018 Møtedato: 26. november 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Langeland, 75 51 29 00 Bodø, 14.11.2014 Styresak 134-2014 Strategi for leder- og ledelsesutvikling i Helse Nord 2015-2018 Innledning/bakgrunn

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

Styrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent)

Styrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent) Styrkebasert bedriftsutvikling Pål Tanggaard (Lent) Hvordan skape en kultur der vi tar i bruk hverandres styrker, gjør hverandre gode og skaper fremragende resultater? Agenda: 1. Oppvarming og intro om

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014. Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business

MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014. Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014 Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business Bakgrunn Hovedformål: Utforske utenlandske arbeidstakere og deres families kulturtilvenning, og hvilke faktorer de opplevde

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Øystein Kjos Utviklingsprosjekt: Kartlegging rammebetingelser for 1. linjeledere i klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS. Nasjonalt topplederprogram 26. september 2013 Vedlegg Interessentanalyse Risikoanalyse

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Den menneskelige siden ved endringer

Den menneskelige siden ved endringer Den menneskelige siden ved endringer Glenn Hole Endringenes velsignelser og forbannelser - tar det aldri slu=? Kan endringer gjennomføres på en menneskelig måte? Hvordan sikre god dialog i endringsprosesser?

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

OU seminar for FBF. Karriereutvikling og kompetanseendring for ansatte ved fusjoner og omstillinger. Jon Fredrik Alfsen 17.

OU seminar for FBF. Karriereutvikling og kompetanseendring for ansatte ved fusjoner og omstillinger. Jon Fredrik Alfsen 17. OU seminar for FBF Karriereutvikling og kompetanseendring for ansatte ved fusjoner og omstillinger Jon Fredrik Alfsen 17. November 2010 Noen perspektiver på endring Identitet og image Fra ansettelsestrygghet

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system

Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system HVA KJENNETEGNER ET HELHETLIG OG GODT SYSTEM FOR STYRKET LEDELSE? Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system Nasjonal erfaringskonferanse om ledelse 2013

Detaljer

BIN 2801 Forretningsforståelse og forretningsutvikling. Studium Spesialkurs. Kursansvarlig Elbjørg G Standal

BIN 2801 Forretningsforståelse og forretningsutvikling. Studium Spesialkurs. Kursansvarlig Elbjørg G Standal 1 BIN 2801 Forretningsforståelse og forretningsutvikling Studium Spesialkurs Kursansvarlig Elbjørg G Standal Institutt Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Semester Se studieplan for aktuelt

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

Helsefremmende arbeidsplasser, BI 19. September 2013

Helsefremmende arbeidsplasser, BI 19. September 2013 Helsefremmende arbeidsplasser, BI 19. September 2013 Min bakgrunn: Jobbet i bedriftshelsetjeneste siden 1995 14 år som daglig leder 1 år som intern IA rådgiver, 2 år innen arbeidsrettet rehabilitering

Detaljer

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE AGENDA 1) Tema og bakgrunn for masteroppgaven 2) Teoretisk rammeverk 3) Tidligere forskning

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20 Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

«UTVIKLENDE LEDELSE»

«UTVIKLENDE LEDELSE» «UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Kompetente og myndiggjorte medarbeidarar Heilskapleg og utfordrande leiarskap Leiing og medarbeidarskap Relasjon, refleksjon og dialog

Kompetente og myndiggjorte medarbeidarar Heilskapleg og utfordrande leiarskap Leiing og medarbeidarskap Relasjon, refleksjon og dialog Endres i topp-/bunntekst 25.11.2011 1 AGP plattform for leiing og medarbeidarutvikling Vi utfordrar våre leiarar til både inspirere og rettleie sine kompetente medarbeidarar, samt gje dei autonomi og fleksibilitet.

Detaljer

Samhandlingsprosessens betydning

Samhandlingsprosessens betydning Samhandlingsprosessens betydning Hva hindrer og hva bidrar til en god prosess? Anna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 18 mai 2015 BIs Senter for byggenæringen Opprettet i 2005

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Styrets lederfunksjon Frode Solberg

Styrets lederfunksjon Frode Solberg 1 Betydningen av godt styrearbeid Styrets lederfunksjon Frode Solberg 2 Styret skal ivareta bedriftens interesser Det som er bra for bedriften er i prinsippet bra for alle interessentene. 3 Frode Solberg

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn

Norges Skiforbund Langrenn Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Ledelse av prosesser. Lederskap as. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Ledelse av prosesser. Lederskap as. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium. Et samarbeidsprosjekt mellom: Ledelse av prosesser Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium Et samarbeidsprosjekt mellom: Lederskap as Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling UTVIKLING TRENING - STUDIUM

Detaljer

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON Ledelse av prosesser Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium UTVIKLING TRENING - STUDIUM Lederskap AS og Høgskolen

Detaljer

7 TING du må huske på før du starter egen Coaching praksis!

7 TING du må huske på før du starter egen Coaching praksis! 1 of 12 7 TING du må huske på før du starter egen Coaching praksis! av Rachel Wilmann Starte egen Coachingpraksis! 2 of 12 Side 1. Ditt Business mål 2. Din Business modell 3. Finn din Nisje 4. Ha et nettverk

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

Lederutviklingsprogram 2015

Lederutviklingsprogram 2015 Lederskolen Lederutviklingsprogram 2015 Asker Mulighetenes kommune Hovedmål: Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir

Detaljer

Arbeidsgiverstrategier og ledelse

Arbeidsgiverstrategier og ledelse 18 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Arbeidsgiverstrategier og ledelse Høyt sykefravær og en høy andel deltidsansatte er fortsatt de største arbeidsgiverutfordringene for kommunene. For fylkeskommunene

Detaljer

LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching. Gro Ladegård 1. amanuensis UMB

LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching. Gro Ladegård 1. amanuensis UMB LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching Gro Ladegård 1. amanuensis UMB Organisering av rapporten 1. Informasjon om prosjektet, og utvalget av ledere og medarbeidere som har deltatt (s.4)

Detaljer

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten Forord Vi er en gruppe forfattere som fra forskjellig utgangspunkt har arbeidet med temaet medarbeiderskap. To av oss, Stefan og Freddy, forsker på medarbeiderskap som fenomen, mens Christer og Johan arbeider

Detaljer

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Great Place to Work Institute! Fokus på hva de beste gjør bedre! Samler de

Detaljer

Konsulentrollen i ledelsestrening

Konsulentrollen i ledelsestrening av John-Erik Stenberg, Ledelse er en ferdighetsdisiplin! De fleste som blir ledere i dag kommer fra en rasjonell fagverden, og det er naturlig å tro at ledelse kan læres på samme måte som fag. Riktignok

Detaljer

Autentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.

Autentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi. Autentisk ledelse Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.no Fagansvarlig MoM Samspill og ledelse anvendt organisasjonspsykologi

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

«Tett på» Lederutviklingsprogram i NTE HR konferansen Energi Norge 2.2.2012 HR direktør Rita Bettina Fjerstad Ajer

«Tett på» Lederutviklingsprogram i NTE HR konferansen Energi Norge 2.2.2012 HR direktør Rita Bettina Fjerstad Ajer Lederutviklingsprogram i NTE HR konferansen Energi Norge 2.2.2012 HR direktør Rita Bettina Fjerstad Ajer Konsernsjefens visjon med Målet med -programmet er å gi ledere i NTE muligheten til å videreutvikle

Detaljer

Innledning Menighetsfakultetet 21. oktober 2010

Innledning Menighetsfakultetet 21. oktober 2010 Endringsledelse Innledning Menighetsfakultetet 21. oktober 2010 Professor Harald Askeland Diakonhjemmet Høgskole 1 Disposisjon De sentrale begreper Utgangspunkt og mulighetsrom/utfordringer Det sentrale

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran

Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode Fritt etter Kalhil Gibran Dette er planen i dag: 1. Hva er coaching- og coaching

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Styring uten Ledelse Ledelse uten Styring

Styring uten Ledelse Ledelse uten Styring Even Bolstad Daglig leder HR Norge www.hrnorge.no @hr_norge www.evenbolstad.net @evenbolstad Styring uten Ledelse Ledelse uten Styring Martekonferansen Tromsø, oktober 2013 Sjef Ikke en popularitetskonkurranse

Detaljer

Risikovurdering av arbeidsmiljøet. - omstillingsprosessen mot Trøndelag Fylkeskommune

Risikovurdering av arbeidsmiljøet. - omstillingsprosessen mot Trøndelag Fylkeskommune Risikovurdering av arbeidsmiljøet - omstillingsprosessen mot Trøndelag Fylkeskommune Gunn Robstad Andersen Iboende faktorer ved jobben Stor arbeidsmengde Tidspress (og) Høye kvalitative krav Rollestress

Detaljer

Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse?

Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse? Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse? Ragnhild Kvålshaugen, professor i strategi og gaveprofessor i effektive byggeprosesser Hva er prosessledelse? 1.

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Konfliktundersøkelsen 2013 Onsdag 16. oktober 2013

Konfliktundersøkelsen 2013 Onsdag 16. oktober 2013 Konfliktundersøkelsen 213 Onsdag 16. oktober 213 Konfliktundersøkelsen 213 Norske virksomheter, konflikter og konsekvenser Kort om undersøkelsen Undersøkelse sendt ut til et tilfeldig uttrekk av. virksomheter

Detaljer

Praktiske perspektiver på ledergrupper

Praktiske perspektiver på ledergrupper Praktiske perspektiver på ledergrupper Bergen Næringsråd 27.mai 2015 Anders J. Dahl Nils-Helge Fjeld Hva er en ledergruppe? Eksempel på grupper Høy Team Avhengighet Ledergruppe Lav Sosial gruppe Lav Felles

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig

Detaljer

COACHING LITT HISTORIKK

COACHING LITT HISTORIKK LITT HISTORIKK FØRSTE GANG BRUKT PÅ 1500-TALLET - postvogn (å bringe fra et sted til et annet) COACH SOM METAFOR - bringe noen til et «høyere sted» - brukt i sport i engelse kostskoler PÅ 1970-TALLET BRUKT

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt art forord] forord Dette er en bok om å utvikle faglig skjønn og om å utvikle faglig dyktighet. Filosofen og sykepleieren Kari Martinsen sier: «Godt skjønn er den rette bedømmelsen, hvor handlingsfornuft,

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

«Matematikk med hjertebank»

«Matematikk med hjertebank» 1 «Matematikk med hjertebank» «Kun den kan tenne et hjerte som selv brenner» (Jon-Roar Bjørkvold) Basert på teoriene til Ostad, Vygotsky og kognitiv psykologi. Iris S. Krokmyrdal, 2016 Innhold: Elevene

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Veksthus for ledere. Magne Orten, Mette Holand, Anne Mari Mordal. Arbeidsmiljøkonferansen 21. og 22.mars 2012. Foto: Einar Engdal

Veksthus for ledere. Magne Orten, Mette Holand, Anne Mari Mordal. Arbeidsmiljøkonferansen 21. og 22.mars 2012. Foto: Einar Engdal Veksthus for ledere Magne Orten, Mette Holand, Anne Mari Mordal Arbeidsmiljøkonferansen 21. og 22.mars 2012 Foto: Einar Engdal Veksthus for ledere 2-årig lederutviklingsprogram for Molde kommune Høst 2007

Detaljer

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5 DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/5471-1 DRAMMEN 02.04.2013 REVIDERT ARBEIDSGIVERPOLITIKK HENSIKT MED NOTATET Hensikten med notatet

Detaljer