Innhold. Områdeløft Ammerud

Transkript

1

2 2 Områdeløft Ammerud 2016

3 Innhold Del 1- Strategisk grunnlag Innledning Bakgrunn, programlederens forord Områdeløftets avgrensing og forankring Områdets utfordringer Utvikling og gjennomføring Lokale mål og strategier Overordnet mål Strategier og mål Prosjektmål for Programorganisering Organisering av områdeløftet Organisasjonskart for områdeløftet Utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter Risiko og suksess Overordnet risikoanalyse Suksesskriterier...22 Del 2 - Prosjektene Prosjektoversikt Alle prosjekter i områdeløftet på Ammerud fra Årets prosjekter i områdeløftet på Ammerud Prosjektbeskrivelser av enkeltprosjekter...24 Prosjekt 1.3: SamBo...24 Prosjekt 1.6: Fra bestepraksis til ny praksis for barn og unge...26 Prosjekt 2.3: Utvikling av Ammerudhellinga Prosjekt 2.4 Trygt og trivelig på Ammerud...30 Prosjekt 3.2: Vi her på Ammerud...31 Prosjekt 4.1 Samarbeid på tvers...33 Prosjekt 4.2 Aktivitet og ung ledelse...35 Strategiovergripende prosjekt: Forankring og fremtid Budsjett og finansiering Stipulert budsjett for områdeløft Ammerud Finansieringsplan for områdeløft Ammerud i Områdeløft Ammerud

4 4 Områdeløft Ammerud 2016

5 Del 1- Strategisk grunnlag 1. Innledning 1.1. Bakgrunn, programlederens forord Bydel Grorud har vært aktiv deltaker i Groruddalssatsingen siden oppstarten i Områdeløft Ammerud ble startet i andre halvdel av 2011 som bydelens andre områdeløft etter Romsås. Programleder har det operative ansvaret for gjennomføringen av områdesatsingen i tråd med denne programplanen med programplanen som arbeidsverktøy. Ammerud er en del av Bydel Grorud, og består av områdene Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Ammerud har god offentlig kommunikasjon som gir en tidsavstand til sentrum på ca. 20 minutter, og kort vei til marka. Ammerud består av fire grunnkretser; Ammerud krets, Ammerudskogen, Ammerudkollen og Ammerudgrenda. Området grenser til delbydelene Grorud og Rødtvet samt Lillomarka. Alnaelva øst i området skiller Ammerud fra Grorud. Elva fungerer som en grønn lunge i bydelen. Ammerudveien skjærer av fra Riksvei 4 og går gjennom Ammerud med tungtrafikk til Huken pukk- og asfaltverk. Plangrense, med hovedinnsatsområde for områdeløftet, vises i kartet nedenfor. Avgrensingen har utgangspunkt i de fire rodene Ammerud består av, i tillegg til Huken pukkverk og Lillomarka arena. Årsaken til det er at aktiviteten i Huken genererer tungtrafikk og støy som har konsekvenser for Ammerud, samt at det er et fremtidig utviklingsområde når aktiviteten der avvikles. Nærmiljøanlegget Lillomarka arena er et anlegg som brukes av mange på Ammerud, og det arbeides parallelt med utvikling av arenaen. I sørøst strekker planområdet seg også bort til og med undergangen under skinnene ved Grorud T- banestasjon. Denne vurderingen er tatt for å sikre helhet i tur- og gangveisystemet. Selv om planområdet innebefatter hele dette området ønsker vi å konsentrere innsatsen i områdene som har dårligst levekår, dette innebærer områder med blokkbebyggelse i rodene Ammerud og Ammerudkollen. Området må for øvrig sees i sammenheng med områdene rundt. Områdeløft Ammerud

6 Planavgrensningen for Ammerud er markert med blå strek (ytterste avgrensing), hovedinnsatsområde er markert med rødt (innerste avgrensing). 6 Områdeløft Ammerud 2016

7 1.2. Områdeløftets avgrensing og forankring Hovedmålet for Groruddalssatsingen som helhet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet styrkes. Satsingen, som er et samarbeid mellom staten og Oslo kommune, har fire programområder: 1. Miljøvennlig transport i Groruddalen 2. Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 3. Bolig-, by- og stedsutvikling i Groruddalen 4. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Områdeløft hører inn under Programområde 3a, og områdeløftets målsetting må dermed underbygge følgende målsetting: Hovedmål for Programområde 3 Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentra og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårutsatte områdene bør prioriteres særskilt. 1. delmål Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse. Lokal kompetanse og lederressurser skal anvendes og styrkes. 2. delmål Områdeplanlegging skal tilrettelegge for en helhetlig, fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder, der lokalsentre og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og bygninger som oppgraderes. 3. delmål Lokal tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. 4. delmål Det skal utvikles gode sosiale og inkluderende møteplasser i lokalmiljøet. 5. delmål Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge. Bydelen er eier av områdeløftprogrammet og områdeløftets overordnede mål skal understøtte målene for bydelens prioriteringer for ressursbruk i Strategisk plan ( ). For å nå de overordnete målene har bydelen også definert 5 strategiske hovedgrep: Overordnete mål I Bydel Grorud skal vi jobbe sammen for å skape gode levekår og livskvalitet for befolkningen. Bydelen skal: Få folk i lønnet arbeid Være et økonomisk sikkerhetsnett for de som faller utenfor Gi omsorg og ekstra oppfølging til de som trenger det Gi barn og unge en god oppvekst Bidra til god folkehelse Skape attraktive, trygge nærmiljøer Strategiske grep For å skape gode levekår og livskvalitet må bydelen arbeide: Kompetansemobiliserende Nyskapende Med innsikt i befolkningen For aktivitet og mestring I samspill med frivillighet og lokalsamfunn Områdeløft Ammerud

8 Husbankens programbeskrivelse for områdeløft er også førende for områdeløft, og Husbankens to hovedmål og resultatområder er som følger: Hovedmål 1 1. resultatområde 2. resultatområde 3. resultatområde 4. resultatområde 5. resultatområde 6. resultatområde Hovedmål 2 1.resultatområde 2.resultatområde Program for områdeløft skal gjøre et levekårsutsatt område mer fysisk og sosialt bærekraftig. Bolig- og bygningskvalitet omfatter funksjoner i boligen, energi- og miljøkvaliteter samt boligsammensetning. Bomiljø er det nære fysiske ute- og innemiljøet knyttet til boområdene, og det sosiale miljøet. Barn- og unges bo- og nærmiljø. Bomiljøets fysiske og sosiale uttrykk preger barn og unge i stor grad. Et godt bomiljø, både fysisk og sosialt, er viktig for å gi barn og unge trygghet, trivsel og en god stabil oppvekst som forebygger framtidige problemer. Deltakelse og medvirkning. Et variert tilbud lokalt bidrar til samhandling og muligheter for økt sosial kapital. Målet med lokal deltakelse er å fremme tilhørighet til og interesse for lokale forhold. Et variert og lett tilgjengelig tjeneste- og servicetilbud, som er basert på befolkningens behov, er viktig for et velfungerende lokalsamfunn. Opplevd bokvalitet knyttes her til beboernes meninger om egen livskvalitet relatert til bolig og boområder. Program for områdeløft skal ha styrket kommunens og Husbankens samlede kunnskap om områdeløft og lokale utviklingsprosesser. Kunnskapsbasert praksis som består av dokumentasjon, formidling, analyse og praktisk bruk av denne kunnskapen. Kunnskapsbasert organisasjons- og tjenesteutvikling. Husbanken og kommunene skal få økt kunnskap om behov, om metoder innen utviklingsarbeid og nye nettverk. Bydel Grorud vil ut fra sine utfordringer og behov fokusere på noen resultatområder. Bydel Groruds Handlingsplan for kultur og frivillighet , Barn- og unge-planen og Budsjett 2016 skal være førende for arbeidet. 8 Områdeløft Ammerud 2016

9 Kommunen ved Bydel Grorud og Husbanken har inngått en avtale der det legges opp til følgende finansiering for områdeløftet: Finansieringskilde Beløp NOK pr. År Bydel Grorud ,- Oslo kommune ,- Husbanken Totalt per områdeløft 1,5 2,5 millioner 3-4 millioner I tillegg til dette kan vi årlig søke større investeringsmidler. Områdeløftet gir en unik mulighet for å prøve ut nye måter å arbeide på i bydelen, der det kan skapes nye koblinger i bydelens tjenesteapparat koordinert med eksterne aktører, som borettslag, idrettsforeninger, velforeninger eller andre offentlige eller private aktører. Programmet vil tydeliggjøre oppover i bydelsledelsen at en viktig suksessfaktor er at de som jobber i bydelen kan føle eierskap til programmet, og på at vellykkede prosjekter kan videreføres lokalt i bydelen etter endt områdeløft Områdets utfordringer Bydelen har valgt Ammerud som satsningsområde fordi det er store forskjeller i bokvalitet og levekår innad i bydelen. Støy fra Riksvei 4 og tungtrafikken til og fra Huken asfaltverk er et problem. Ifølge rapporten Vi her på Ammerud laget av Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) synes det å være interne skillelinjer som er relativt sterke på Ammerud. Disse skillelinjene er dels geografiske, dels sosiale og kulturelle. Det er fravær av kunnskap om hverandre, noe som kan tolkes som et uttrykk for manglende kontakt og samhandling. Ammerud har ikke noe senter (Grorud senter er planlagt som forretningssenter for boligområdene på Ammerud) og området mangler møteplasser som er tilgjengelige for alle, og et hovedsamlingssted som kan fungere som en arena for fellesskap. Lokalbefolkningen møter fortellinger om Ammerud som ikke stemmer med virkeligheten, altså har Ammerud et negativt omdømme, eller i beste fall et omdømme som er lite kjent. Bydelen ønsker en utjevning av levekår. Det skal fokuseres på at Ammerud er et eget lokalsamfunn, der man styrker samhandling og samhold mellom ulike grupper. Ammeruds styrker som lokalsamfunn og boområde skal gjøres kjent gjennom en bevisst satsing på omdømmebygging. Krefter i lokalsamfunnet jobber langsiktig med en avvikling av Huken pukk- og asfaltverk, slik at forurensning og støy fra tungtrafikken reduseres. Den fortsatte driften av Huken pukkverk har stor innvirkning på opplevelsen av bomiljø og fysisk rom på Ammerud. Det er gjennomført et mulighetsstudie for etterbruk av Huken og Byrådsavdeling for byutvikling har gitt Eiendoms- og byfornyelsesetaten i oppdrag å sette i gang en reguleringsplan for området med forventet vedtak 1. halvår Norsk institutt for by- og regionforskning har på oppdrag fra Bydel Grorud gjennomført en foranalyse. Vi her på Ammerud fellesskap og skillelinjer i et lokalsamfunn i Groruddalen ble ferdigstilt desember Foranalysen kartla ressurser og muligheter, samt svakheter og mangler ved området. Områdeløft Ammerud

10 Svakheter Størrelsen på noen av blokkene: mange leiligheter og mennesker samlet på ett sted kan gjøre det vanskeligere å etablere et fellesskap og et eierskap til fellesområder/arealer. Anonymitet og usynlighet. Noen som bor i blokkene kan slite uten at noen vet om det (kan også oppleves som positivt). En viss geografisk/boligmessig opphopning av individer/familier med levekårsproblemer og vanskelige livssituasjoner. Mange kommunale leiligheter på ett sted. Relativt stor andel beboere med svak sosioøkonomisk ressurssituasjon, både innvandrere og personer med norsk bakgrunn. Relativt mange nye innvandrere som i liten grad behersker norsk og som ikke har rukket å få forståelse for norsk samfunn/kultur/hverdagspraksis. Små tradisjoner/få fora for deltakelse/medvirkning på lokalsamfunnsnivå. Få innvandrere med nøkkelposisjoner i det offentlige/borettslag/lag og foreninger. Sterkere bonding og svakere bridging Sterk sosial kapital innad i noen miljøer men svakere i lokalsamfunnet som helhet. Intern segregering. De og vi mellom blokkmiljøer og småhusmiljøer. Ildsjeler begynner å bli trøtte etter mange års innsats? Manglende hjerte i området; grendehus, kulturarena eller lignende som tiltrekker ulike aldersgrupper, interessegrupper, kulturelle/etniske grupper. Dårlig omdømme eksternt eller i beste fall: Lite kjent og dermed anonymt image. Eksterne kjenner ikke til området og er derfor verken potensielle besøkende eller innbyggere. Ressurser og muligheter Variert boligmasse Prisnivået på boliger En tydelig stedsidentitet Vi her på Ammerud Raushet og usnobbethet. Åpenhet for, og verdsetting av, det flerkulturelle. Grøntområder, marka, turområder med badevann Gode skoler og skolemiljøer Gode helse- og sosialtjeneste rettet mot (individer) familier. Ressurspersoner i nabolag, sivilsamfunn og lokalsamfunn. Ildsjeler innen idrett og kultur med stor betydning for driften og kunnskap om Ammerudsamfunnet. Identifiseringen av disse faktorene er viktig kunnskap i arbeidet med områdeløftet. I 2013 gjennomførte vi en nullpunktmåling som besto av boligprisanalyse, gjennomgang av levekårsindikatorer og en spørreundersøkelse blant beboerne på Ammerud. Funnene herfra gir ekstra innsikt i utfordringene man opplever på Ammerud, og ny informasjon om aktiviteter og bruk av nærmiljøet i ulike deler av befolkningen. Dette blir med på å forme innhold i områdeløftets prosjekter. Generelt trives folk på Ammerud, rundt 80 % har et godt inntrykk av nærmiljøet og 75 % har ingen planer om å flytte. Det er en gruppe som skiller seg ut her, og det er ungdom. Bare 48 % har et godt inntrykk av Ammerud og halvparten kunne ikke tenke seg å bo her når de vokser opp. Ved spørsmål om trygghetsfølelse er det også en større andel av ungdommer som føler seg utrygge enn resten av befolkningen. Det forsterker grunnlaget for å jobbe med prosjekter rettet mot ungdom. Rapporten bekrefter at det er sterke skillelinjer mellom ulike områder på Ammerud. Dette gjelder utdanningsnivå, aktiviteter, boligpris. Tendensen er at de som bor i blokkområder 10 Områdeløft Ammerud 2016

11 oftere føler seg utrygge, er mindre fornøyd med nabolaget og mindre aktive på fritiden. Også mellom etnisk norske og innvandrere er det forskjeller i hvordan man bruker nærområdet og hvilke aktiviteter man deltar i. Områdeløftet har som mål å utjevne forskjeller, og et ledd i dette er å jobbe med skillelinjene mellom blokk småhus og mellom ulik etnisitet. Dette vil ha innvirkning på prioriteringene innen strategien «Samarbeid på tvers». Boligprisanalyse kan gi en indikasjon på at Ammerud har et dårlig omdømme eksternt. Ved oppstarten av områdeløftet lå kvadratmeterprisene høyere enn snittet for bydelen, men vesentlig lavere sammenliknet med Oslo generelt. At Ammerud har et omdømme som er dårligere enn virkeligheten er også noe som kommer fram av spørreundersøkelsen. Områdeløftet har fått oppdatert prisstatistikk i 2014 og Prisstigningen på Ammerud og resten av Bydel Grorud er prosentvis høyere enn snittet i Oslo. Dette kan være et tegn på at folk har et mer positivt bilde av Ammerud nå enn i starten av områdeløftet. For å få oppfatningen av Ammerud eksternt til å stemme bedre med virkeligheten for dem som bor her, skal områdeløftet jobbe videre med omdømme Utvikling og gjennomføring Programplanen er programleders arbeidsverktøy og bydelens viktigste styringsredskap i områdeløftet. I del 1 skisseres det overordnede grunnlaget for programarbeidet ved å beskrive områdets utfordringer, mål, strategier og overordnet organisering av arbeidet. I del 2 beskrives programmets prosjektportefølje med budsjett og finansieringsplan for årets arbeid. På bakgrunn av denne planen, tildeler Husbanken og Byrådsavdeling for Byutvikling årlige midler til gjennomføring av programarbeidet. Planen ligger også til grunn ved løpende resultatrapportering Programplanen rulleres årlig, godkjennes av programmets styringsgruppe, og blir kommunalt forankret gjennom vedtak i Bydelsutvalget. Områdeløftets prioriteringer utspiller seg i strategier og prosjekter som er basert på kunnskap fra rapporten Vi her på Ammerud, gjennomført medvirkningsprosess og nullpunktsmålingen. Erfaringer fra områdeløft Romsås er også verdifull kunnskap for områdeløftet. Medvirkningsprosessen ble gjennomført i mai 2012 og resultatene er tilgjengelig i egen rapport. Arbeidsgrupper bestående både av ansatte i bydelen og representanter fra lag, foreninger og andre institusjoner, jobbet med temaer i lokalmiljøet basert på anbefalinger fra Vi her på Ammerud -rapporten. Gjennom dette arbeidet har det kommet forslag til strategier og mål som er bearbeidet og beskrevet i kapittel 2. Områdeløftet ønsker å bidra til at befolkningens behov ivaretas gjennom medvirkningsprosesser. Vi vil gjennom prosjektet Trygt og trivelig Ammerud under strategien Fysisk rom med hjerte gi oss selv spillerom til å ivareta lokale innspill der disse sammenfaller med mål og andre rammer i områdeløftet. I Programområde 2 i Groruddalssatsingen arbeides det blant annet med å styrke Groruddalens blågrønne struktur. Grorud park er et prosjekt med mål om å opparbeide et attraktivt rekreasjonsområde med nærhet til Alna, og området strekker seg fra Grorud senter, under Trondheimsveien og videre ned til Hølaløkka. Det har vært en suksessfaktor for områdeløftet å kople seg sammen med prosjektet for å kunne sikre gjennomføring av fysiske prosjekter i Ammerudområdet som en del av denne helheten. I 2012 kom det ny folkehelselov som sier at nå har hele kommunen, fylkeskommunen og staten et ansvar for folkehelse. Ammerud har stor ulikhet i helse og skårer dårlig på levekårsstatistikken. I et helseperspektiv er forebygging blant barn- og unge effektivt. På grunn av dette er det en satsing i barnehagene og klubbene, og mot skolene, i bydelen på Områdeløft Ammerud

12 forbedring av levekår og med fokus på folkehelse. Områdeløftet samarbeider om dette levekårsarbeidet. Reguleringsplan for Lillomarka Arena er vedtatt og venter stadfestelse av Miljø- og moderniseringsdepartementet. Det er planlagt for byggestart i april 2016 dersom det blir avsatt økonomiske midler. 2. Lokale mål og strategier 2.1. Overordnet mål Det som beskrives i dette kapitelet er det vi ønsker å få til på overordnet nivå. Målet for områdeløftet gir et bilde av en ønsket situasjon etter gjennomført områdeløft. Dette skal kjennetegne området når vi har lykkes. Når vi har utarbeidet målsetting for områdeløftet har vi fokusert på følgende: Målet skal være kort. Målet skal være realistisk og stå i forhold til hva som er mulig å oppnå i et områdeløft (med varighet i 5 år og med en ordinær økonomisk ramme på totalt MNOK kroner). Målet skal henge sammen med årsakene til at Ammerud ble valgt som satsingsområde. Områdeløftets overordnede mål/visjonen skal også underbygge målet til Programområde 3 i Groruddalssatsingen, målet til Bydel Grorud, som eier av programmet og Husbankens programmål (se for øvrig under punkt 1.2). Overordnet mål for områdeløftet er følgende: Ammerud er kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en raus, stolt, trygg og aktiv lokalbefolkning. Her følger beskrivelse av målet knyttet til hvordan det henger sammen med overordnede mål for programområde 3, Bydel Groruds mål og Husbankens mål (ref. punkt 1.2): Områdeløftets mål At Ammerud er kjent, at Ammerud er et lokalsamfunn og med en befolkning som er stolt, sier at vi vil arbeide med omdømmebygging og stedsidentitet. Dette vil vi gjøre gjennom å fokusere på å styrke og profilere bydelens kvaliteter, kommunisere med befolkningen og andre aktører, samt gjennom prosjekter som søker å legge til rette for økt deltakelse i lokalsamfunnet. I tillegg vil vi jobbe med å gjøre Ammerud kjent for befolkning også utenfor Ammerud. At Ammerud er et sted det er godt å bo og være for alle sier at vi skal jobbe med bomiljø, levekår og utforming av fysisk rom. Gjennom samarbeid med borettslagene ønsker vi å jobbe med bomiljøutfordringer. Overordnede mål PG3 3. delmål: Lokal tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. Bydel Grorud Bydelen skal skape attraktive, trygge nærområder. Husbanken Hovedmål 1, resultatområde 4,5,6: Lokal deltakelse som fremmer tilhørighet og interesse for lokale forhold, opplevd bokvalitet. PG3 1, 2, 4 og 5 delmål som blant annet sier at standarden på uteområder skal være høy og at det skal utvikles sosiale og inkluderende møteplasser. 12 Områdeløft Ammerud 2016

13 Det gjelder både uteområdene, sosiale forhold i borettslagene og arbeid opp mot styrene i borettslagene. Å oppgradere enkelte utsatte fysiske rom og jobbe med å styrke eksisterende møtearenaer kan bidra til at folk opplever Ammerud som et godt sted å være. En raus befolkning er en karakteristikk av befolkningen som ble beskrevet i Vi her på Ammerud -rapporten og sier at vi ønsker å jobbe på en inkluderende måte. En trygg befolkning sier noe om at vi ønsker å jobbe med en styrking av både bydelens fysiske, så vel som sosiale kvaliteter. Dette ved å bidra til at befolkningen oppfatter sine fysiske omgivelser som trygge, gjennom en opprusting av utsatte fysiske rom, og en styrking av positive aktiviteter i nærmiljøet. Områdeløftet ønsker også å bidra til en sosial trygghet i befolkningen. Bydel Grorud Bydelen skal gi barn og unge en god oppvekst og arbeide i samspill med frivillighet og lokalsamfunn. Som et underpunkt skal bydelen prioritere utvikling av nærmiljø med store levekårsutfordringer. Husbanken Husbankens hovedmål 1 (resultatområde 2, 3, 4 og 5) som handler om fysisk og sosialt bomiljø. PG3 Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge (5. delmål). Bydel Grorud Bydelen skal skape attraktive, trygge nærmiljøer. Bydelen skal jobbe med innsikt i befolkningen. Husbanken Hovedmål 1 (resultatområde 2, 3, 4 og 6). En aktiv befolkning sier at vi ønsker å legge til rette for at befolkningen kan være deltakende. Gjennom all sin aktivitet ønsker områdeløftet å bidra til en stedsidentitet som sier noe om at befolkningen her på Ammerud er aktiv. Dette gjelder både i et helseperspektiv og når vi arbeider med prosjekter som kan bidra til å utvikle lokal kompetanse for å skape økt engasjement/aktivitet i styrer i borettslag og foreninger, andre kulturaktiviteter, i demokratiske prosesser med mer. PG3 1, 2. og 3. delmål. Bydel Grorud Bydelen skal bidra til god folkehelse. Bydelen skal arbeide for aktivitet og mestring, og i samspill med frivillighet og lokalsamfunn. Arbeidet er i tråd med Folkehelsestrategien. Husbanken Hovedmål 1 (resultatområde 2, 3, 4 og 5) og hovedmål 2 (resultatområde 1). Områdeløft Ammerud

14 2.2. Strategier og mål Områdeløftets strategier skal bringe området mest mulig effektivt fra områdets utfordringer og fram mot det overordnede målet. Husbanken anbefaler at det bør være mellom 2 og 5 strategier. For områdeløft Ammerud har vi kommet frem til 4 strategier. NIBR-rapporten Vi her på Ammerud foreslår fire strategier for områdeløftet; En tydelig fellesarena, Medvirkningsstrategi, Kulturstrategi og Omdømmestrategi. Strategiene har vært diskutert på nærmiljøkonferanse med blant annet tjenesteledere. I tillegg har programleder gjennom dialog med tjenesteledere diskutert ytterligere to temaer for å kunne dekke det vi jobber med. Disse temaene er Fysisk rom og utjevning av levekår. I programfasen har vi arbeidet videre med temaene: Medvirkning og levekår, fysisk rom inkludert en fellesarena som kan fungere som et hjerte i Ammerudsamfunnet, kultur og idrett, samt omdømme og stedsidentitet. På bakgrunn av dette har vi gjennom en medvirkningsprosess konkretisert følgende strategier med tilhørende effektmål som vi arbeider videre etter: Omdømme og stedsidentitet Effektmål: Oslos befolkning har en oppfatning av Ammerud som et lokalsamfunn der det er godt å bo og være for alle. Ammeruds positive kvaliteter slik de oppleves av lokalbefolkningen er styrket og synliggjort. I denne strategien jobbes det med omdømmebygging og aktiviteter som fremmer stedsidentiteten på Ammerud. Dette skjer på bakgrunn av kartlagte kvaliteter man er stolte av på Ammerud, og som man vil synliggjøre. Medvirkning og levekår Effektmål: Nye og styrkede arenaer for fellesskap og økt lokal kompetanse gjør at befolkningen på Ammerud opplever det som meningsfylt å delta i lokalsamfunnet sitt. I denne strategien jobbes det for bedre levekår og utjevning av sosiale forskjeller gjennom kunnskapsheving og demokratiforståelse. Fysisk rom med hjerte Effektmål: På Ammerud kan man være aktiv i et godt og trygt fysisk miljø som inspirerer til fellesskap. I denne strategien jobbes det med opprusting av Ammeruds mest utsatte fysisk rom for et tryggere og mer aktivt Ammerud. Se kart over prioritert område på side 5. Samarbeid på tvers Effektmål: På Ammerud samarbeider aktører om Kultur for alle gjennom både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Samarbeidet styrker deltakelse og de positive fortellingene om Ammerud som et godt sted å bo og være for alle. I denne strategien jobbes det med kultur og idrett som arenaer der man kan skape møteplasser på tvers og legge til rette for samlende aktiviteter. Dette bidrar også til profilering av Ammerud. Strategier og mål er gjeldende for inneværende år, og kan utvikles/revideres fra år til år. 14 Områdeløft Ammerud 2016

15 2.3. Prosjektmål for 2016 Medvirkning og levekår Det er gjennomført felles arrangementer for å styrke samarbeid (Sambo). Områdeløftet har bistått Ammerudlia borettslag i planene for å utbedre uteområdet slik at beboere får økt kontakt med hverandre. Barne- og ungdomskomiteene, kveldsravnene og gruppe som ønsker å jobbe med etablering av parsellhager har blitt styrket. Alle borettslag på Ammerud, som ønsker det, har fått bistand fra områdeløftet til søknad om bomiljøtilskudd og andre prosjekter. Det er utviklet et samarbeidssystem for bedre kommunikasjon mellom bydel og borettslag. Det er utarbeidet en rapport som viser samarbeidet mellom bydelen, borettslag og arbeid med frivillig engasjement i borettslagsarbeid. Fritidsklubbene har blitt en arena som fremmer god helse og levevaner blant barn og unge ved at ny praksis for fysisk aktivitet og kosthold er innført i klubbene. Kompetanseheving i form av kurs og temakvelder om fysisk aktivitet og kosthold er gjennomført i klubbene. Metodikk for å synliggjøre nåværende praksis for språkarbeid i barnehagene er utarbeidet. Praksis for språkarbeid i barnehagene er kartlagt og presentert i en nullpunktsrapport. Resultatene for nullpunktsanalysen er analyserte og prosjektplan for del 2 er ferdig. Fysisk rom med hjerte Ammerudatriet: Det er lagt til rette for økt aktivitet i det utvendige atriet i Ammerudhellinga 47 gjennom at parkering er flyttet og uteområdet oppgradert. Det er etablert streetbasketballbane, bordennisbord, oppholdssoner og lys, samt nytt søpplerom, sykkelrom og scenebygg. Det er etablert et produksjonskjøkken som kan brukes av hele huset med en tilknyttet flerfunksjonell oppholdssone som kan brukes til utlån for arrangementer, cafédrift, matlaging, arbeidstrening mm. Utvendig oppgradering med etterisolering, rehabilitering og maling av flater, samt veggmaleri er utført. Det er etablert en ny løsning for overvannshåndtering i atriet. Innvendig oppgradering av gulv, vegger, bad/toaletter, ventilasjon, brannsikringstiltak og belysning er utført. Ammerudhellinga 47 er utviklet til å være et nærmiljøhus som legger til rette for lokalbefolkningen som aktive brukere ved at områdeløftet involverer lokale lag- og foreninger. Tilbudene i Ammerudhellinga 47 er bedre kjent for befolkningen gjennom tydeligere kommunikasjon. Vi bidrar til fremtidens eldreomsorg i Bydel Grorud ved at eldre også inviteres og involveres i nærmiljøhuset. Støtte befolkningens egne prosjekter Stien mellom Hindutempelet til Apalløkkahallen skal lyssettes. Det er etablert isbane på kommunal grunn ved Ammerudlia borettslag. Ammerudlia borettslag står for vedlikehold. Oslo Klatrepark har etablert klatrepark for barn 3-6 år som er åpen for alle. Det er utarbeidet en avtale mellom Klatreverket og Bydel Grorud som sikrer bydelen tilgang til parken. Den nysådde skråningen i Ammerudhellinga 47 ned mot Ammerudgymmen er påfylt med jord. Drenering fra huset er ført i grøft slik at fremtidig vann ikke eroderer skråninga. Det skal bli lysere på den nye gangveien mellom Ammerudhellinga 47 og Ammerudgymmen. Områdeløft Ammerud

16 Områdeløftet skal bidra til at nærmiljøanlegget Lillomarka arena blir bygget. Det er etablert skilter som orienterer turgåerne om aktivitetstilbudet på Ammerud. Barnetråkk er gjennomført i Bydel Grorud, og bydel Grorud har en konkret plan for bruk av resultatene. Avtale om vedlikehold med Rusken videreføres. Omdømme og stedsidentitet Det skal planlegges og lages et anbudsgrunnlag for oppdatert måling for å følge opp nullpunktsmålingen. Hensikten er å måle effekt av områdeløft men kan også være et verktøy for neste satsing i BGR. Selve målingen planlegges gjennomført slutt 2016 eller start Bydel Grorud skal bruke Grete i formidling, blant annet gjennom fortsatt markedsføring av Ammerudgymmen gjennom minimum tre tiltak. Ammerudtunnelen, Ammerudgymmen og Kafe Steinbra skal være turmål i Stolpejakten 2016 i Bydel Grorud. Det blir også to bonusmål i Stolpejakten 2016 i Bydel Grorud ved at det er utplassert to tidsbegrensede «popup-stolper» i forbindelse med arrangementer. Områdeløftet og bydelen har jobbet sammen om tilrettelegging av kommunikasjonsverktøyet Grete og informasjonsmaler fra områdeløftet til videre bruk i bydelen. Alle aktiviteter i områdeløftet har blitt kommunisert gjennom presse og til befolkningen blant annet ved bruk av Grete. Områdeløftets resultater er presentert for samarbeidspartnere og øvrig befolkning. Flere barn bruker nærområdene til lek og aktivitet i og utenfor barnehagetid ved at barnehagene bruker «Gretes samlingsstund», og Gretes nærmiljøhefte utleveres til alle barna. Samarbeid på tvers Involvere barnehager og Ammerudklubben mer i gjennomføring av Lysvandring og andre arrangementer. Gjennomføre vinteraktivitetsdag som et samlende arrangement for borettslag, klubb, barnehager og organisasjoner. Gjennomføres på uteområdet til Ammerudlia borettslag. Få befolkningen til å ta i bruk de nye aktivitetsmulighetene på Ammerud gjennom samarbeid med skoler, Ammerudklubben, idrettslag og andre organisasjoner Områdeløftet deltar i prioriterte tiltak og bidrar til nyskapende aktivitet på prioriterte møteplasser fra Kultur- og frivilligplanen: Ammeruddager med økt fokus på lek og idrett Festivaluke på Ammerud med fargeløpet som åpningsarrangement. Pådriver for stolpejakten Lysvandring Kulturnatt/Oslo Open med presentasjon av Ammerudhellinga 47 Områdeløftet skal være medarrangør i Bydel Groruds årlige kompetansedag. Kompetansedagen er gjennomført og åpen og gratis for alle bydelens aktører i frivillighets- og kulturlivet. Områdeløftet har utforsket muligheter for å styrke samarbeid med Idrettens samarbeidsutvalg. ISU er invitert til en gjennomgang av arbeidet, erfaringer fra andre steder er hentet inn og samarbeidet er styrket. Samarbeidet har særlig fokus på åpne aktiviteter i tilknytning til skoleferier. Flere foreldre engasjerer seg i Ammerud basket og lagene er styrket gjennom å arbeide med kommunikasjon og rekruttering. Konkret verktøy utarbeidet i Bydel Alna skal brukes. Gi et lavterskeltilbud til de minst aktive barna og ungdommene Aktiv søndag i Bydel Grorud videreføres i vinterhalvåret med fokus på ski og vinteraktiviteter for barnefamilier 16 Områdeløft Ammerud 2016

17 Gi ungdom ledererfaring innen aktivitet og idrett som de kan bruke i nærmiljøaktiviteter og som erfaringsgrunnlag for videre utdanning og jobbsøking Utdanne unge aktivitetsledere gjennom ett kurs på våren. Gi idrettsforeninger og borettslag tilbud om å ha med deltakere. Markedsføre Ammerudgymmen og Tunellen som gode aktivitetstilbud ovenfor skoler (AKS og gymtimer) og barn og unge i nærmiljøet. Lage verktøykasse for aktivitetslederkurs som kan adopteres av alle med sikte på at Bydel Grorud tester ut verktøykassa i Søke samarbeid med Frisklivsentralen for å se på forankring og videreføring av «Aktivitet og ung ledelse» Lage en modell for videreføring/forankring av prosjektene i «Aktivitet og ung ledelse» dersom dette er et ønske i bydelen. Forankring Det er avholdt en møteserie der alle forplikter til å delta. Det er tatt beslutninger angående fremtid og forankring for alle prosjekter i områdeløftet. Det er produsert sluttevaluering av programmet og de enkeltprosjekter som avsluttes i Arbeidsmetoder og maler/arbeidsverktøy er gjort tilstrekkelig kjent i bydelen der det er hensiktsmessig. Campus Grorud har bistått Aktivitetsenheten videre i arbeidet med markedsføring og informasjon og avsluttes vår Bydel Grorud har gjennomført en prosess for å planlegge Groruddalssatsingen Områdeløft Ammerud

18 3. Programorganisering 3.1. Organisering av områdeløftet PROGRAMEIER Bydelsutvalget PROGRAM- ANSVARLIG Programstyrets leder Bestiller og godkjenner av programmet Mottaker og forvalter av midlene i områdesatsningen. Vedtar programplanen. Gir mandat til den overordnede satsningen. Forankrer handlingsplanen i sine politiske organisasjoner sentralt og nasjonalt. Følger opp Programleders programgjennomføring Har det totale prosjektansvaret. PA kan initiere, endre retning og/eller stoppe prosjekter der målene ikke nås, eller forutsetninger endrer seg. Er økonomisk ansvarlig og ansvarlig for at beslutninger tas. Har det overordnede ansvaret for fremdrift og resultater. Underskriver kontrakter og avtaler samarbeid og innkjøp. Forankrer satsingen i bydelens linjeorganisasjoner og etater i Oslo kommune. Ansvaret for informasjon og formidling av resultater. PROGRAMSTYRET Er aktiv part i beslutninger vedrørende styring av programmet, og sikrer at programmet får den nødvendige lederstøtte. Godkjenner sluttrapporter, og følger opp fremdrift og økonomi. KOORDINERENDE PROSJEKTLEDER GDS Arbeidsgiveransvaret for programleder og prosjektledere ansatt i avdelingen Samfunn og nærmiljø i bydelen. Ansvaret for å koordinere informasjon på tvers av programgrupper og områder. Ansvaret for at områdesatsningen innlemmes i annen Groruddalssatsingsaktivitet. PROGRAMLEDER Porteføljeleder/koordinator for alle prosjekter i programmet. Har det operative ansvaret for gjennomføringen av programmet i tråd med programplanen. Styrer økonomien og tar beslutninger i samråd med programansvarlig og koordinerende prosjektleder GDS. Rapporterer om fremdrift og økonomi til styringsgruppen/plankontor. Faglig ansvar for, og følger opp prosjektteam og prosjektledere. Deltar i styringsgrupper for prosjekter med prosjektledere. 18 Områdeløft Ammerud 2016

19 3.2. Organisasjonskart for områdeløftet Områdeløft Ammerud

20 3.3. Utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter Et områdeløft er et program som består av en gruppe prosjekter som understøtter samme mål. Man fastsetter målsetting for programmet (og eventuelt revurderer dette underveis) og så er det mer fleksibelt underveis i programmet hvordan man skal nå målet. Husbankens prosjektutviklingsmodell foreskriver et fasedelt arbeid. Vi arbeider etter denne modellen, men på en dynamisk måte slik at dette verktøyet blir mest mulig tilpasset hvert enkelt prosjekt. Fremtidige prosjektledere kan kurses i fasedelt prosjektutvikling slik at alle i prosjektgruppen får en felles plattform å jobbe ut ifra. Prosjektutviklingsmodellen inneholder følgende faser: Idé/problemanalyse: Målet med en innledende problemanalyse er å avgjøre om en idé er i henhold til de valgte strategier og målsetninger, og om det er mulig å skaffe til veie ressurser til gjennomføring, samt å utforme et prosjektoppdrag. Forstudie: Målet for en forstudie er å avklare om en idé har et interessant potensial. I denne forbindelse undersøker man mulighetene for realisering, skisserer alternative utviklingsmodeller, og man vurderer og avklarer risikoelementer. En forstudie danner basis for beslutning om videre satsing. Forprosjekt: Forprosjektfasen etterprøver forstudien og skal gi svar på om- og hvordan prosjektet skal realiseres, utsettes, gjennomgå videre utprøving, eller avsluttes. Hovedprosjekt: Gjennom hovedprosjektet realiseres prosjektet, fra plan til målleveranse. Prosjektledelse ligger normalt hos etat/ aktør med aktuell spisskompetanse, og finansieres vanligvis i tillegg til tilskuddet som går til programplanen. Ammerud områdeløft, som alle områdeløftene, har utgangspunkt i Groruddalssatsingens overordnede målstruktur. I tillegg er Bydel Groruds målsettinger, anbefalinger fra rapporten Vi her på Ammerud, samt bydelens og befolkningens øvrige kunnskap om området viktige utgangspunkter for løftet. I gjennomføring av programmet involveres befolkning og aktører i ulike medvirkningsprosesser i oppstarten, og også på delprosjektnivå underveis. I tillegg ønsker vi å benytte oss av styrings-, prosjekt- og referansegrupper på delprosjektnivå for å avdekke behov og ønsker for utviklingen av Ammerud. Rollefordeling mellom programleder og prosjektledere: Prosjektansvarlig: Gir prosjektleder et oppdrag. Dette kan være programleder, men ikke alltid. Programleder: Programleder har det operative ansvaret for gjennomføringen av områdeløftet. Dette innebærer å følge opp prosjektgruppen og prosjektledere, samt å delta i prosjektgrupper sammen med prosjektledere. Prosjektledere: Prosjektledere utarbeider forslag til prosjektplaner og har ansvar for å nå mål og fremdrift i det enkelte prosjekt innenfor tildelt økonomisk ramme, samt å rapportere på fremdrift og økonomi til programleder, inkludert sluttrapportering. Videre er det prosjektlederes ansvar å opprette prosjekt/referansegrupper med lokale beboere og ansatte i bydel og kommunen. Prosjektledergruppe: Prosjektledergruppen avklarer deltakelse og samarbeid mellom delprosjekter, samt rapporterer på aktivitet vedrørende fremdrift i prosjektene. Videre holdes prosjektledergruppen informert og sikrer at aktivitet er i tråd med annen aktivitet i Groruddalssatsingen. 20 Områdeløft Ammerud 2016

21 4. Risiko og suksess 4.1. Overordnet risikoanalyse Risiko i denne sammenheng handler om de utfordringer som programmet og prosjektene står overfor. Kritiske faktorer som kan påvirke gjennomføringen av områdeløft Ammerud i negativ retning: Samarbeid: Det en utfordring å lykkes med å forankre områdeløftet i befolkning og moderetater slik at prosjektene får gjennomføringsevne både i selve programfasen. For å få til dette er det vesentlig med godt samarbeid med involverte parter tidlig i prosessen, dette er vanskelig å få til i praksis med Bymiljøetaten som ikke synes å prioritere prosjekter i områdeløft i særlig stor grad. Forankring: For å klare å gi stafettpinnen videre etter at Groruddalssatsingen er over er det vesentlig at Bydel Grorud kjenner prosjektene og ser verdien av å videreføre dem. For å få til dette er det en forutsetning med utvikling/utprøving av samarbeidsformer og metoder i Områdeløft Ammerud

22 områdeløftperioden. Det er kritisk at en ikke avslutter prosjektene før man har fått jobbet tilstrekkelig med forankring. Målgruppe: Det er viktig å klart definere hvem som er målgruppe og målrettet nå ut til denne gruppen. Økonomi: Stat og kommune kan endre de økonomiske rammebetingelsene. Risiko kan også reduseres dersom ansvarlige for Groruddalssatsingen i Oslo kommune arbeider godt med å få hele organisasjonen Oslo kommune til å fokusere på gjennomføring av prosjekter innenfor områdeløftområder. Programmet har fokus på risikohåndtering. Risikoanalyse for delprosjekter er et virkemiddel som kan brukes i områdeløftet. Risikofaktorer er et produkt av to elementer; sannsynligheten for at faktoren vil inntreffe og konsekvensen dersom den inntreffer. Når vi gjennom en slik analyse identifiserer risikoer med høy risikoverdi, må vi utarbeide tiltak for å redusere både sannsynligheten og konsekvensen for at risikoen inntreffer. Programleder og programansvarlig har et overordnet ansvar for å overvåke de kritiske faktorene for hele programmet. Prosjektleder og prosjektansvarlig har ansvar for å overvåke de kritiske faktorene i hvert enkelt prosjekt Suksesskriterier Et vesentlig suksesskriterium er å ha fokus på risiko slik som beskrevet overfor. Tjenesteledere og andre som jobber i bydelens tjenesteapparat, med sin erfaring, lokalkunnskap og fagkunnskap, er særs viktig for områdeløftet. Gjennom samarbeid kan få til nye arbeidsmåter på tvers av de ulike tjenestestedene. Slike koblinger vil manifestere seg i områdeløftet i videre arbeid. Samarbeid med annen kommunal virksomhet er også essensielt. Særlig innenfor arbeidet med fysisk rom. Kommunale eller andre offentlige virksomheter og private aktører vil også bli motivert til å delta i tidlig fase under de delprosjekter der et samarbeid er fruktbart. Innbyggerne i innsatsområdet er områdeløftets sluttbruker, som gjør involvering av beboerne til et helt vesentlig suksesskriterium. Vi vil jobbe med å involvere befolkningen og deres ressurser i utviklingen av Ammerud. Både når det gjelder medvirkning i form av å komme med ideer til hva man kan gjøre i områdeløftet, og når det gjelder deltakelse i prosjekter med mål om å fremme aktiv deltakelse i lokalsamfunnet (foreninger, idrettslag, borettslag, velforeninger med mer). Prosjektet Campus Grorud som blir nærmere beskrevet i del 2 av programplanen er et prosjekt som har som mål å skape økt deltakelse blant ungdom. Omdømmearbeid, samt arbeid med stedsintentitet, er vesentlig i områdeløftet. Som del av dette arbeidet er det sentralt å synliggjøre resultater gjennom god kommunikasjon i samarbeid med bydelens informasjonskonsulent. Områdeløftet har utarbeidet et kommunikasjonsverktøy, «Grete», for å kommunisere med befolkningen både på Ammerud og utenfor Ammerud. I programplan 2016 videreføres dette arbeidet. 22 Områdeløft Ammerud 2016

23 Del 2 - Prosjektene 5. Prosjektoversikt 5.1. Alle prosjekter i områdeløftet på Ammerud fra Områdeløft Ammerud

24 5.2. Årets prosjekter i områdeløftet på Ammerud 2016 Her vises alle planlagte prosjekt i områdeløft kommende år inndelt etter strategi, prosjektfase (forstudie, forprosjekt eller hovedprosjekt) og forventet varighet (kvartalsvis) Hensikten er å skape en oversikt som forenkler kommunikasjon mellom programleder og programstyre ved tertialgjennomgang. 6. Prosjektbeskrivelser av enkeltprosjekter Her gis en kort beskrivelse av enkeltprosjektene med prosjektmål som beskriver prosjektets mål for Områdeløft Ammerud går nå inn i sitt siste år under Groruddalssatsingen Dermed vil vi i år ha særlig fokus på forankring og videreføring. Prosjekt 1.3: SamBo Prosjektledere: Vidar Benjaminsen, Cecilie Kjølnes Skar og Trond Werner Prosjektansvarlig: Ole-Jørgen Pettersen Prosjektfase: Hovedprosjekt Bakgrunn Økt engasjement og aktivitet der man bor er viktig for et godt bomiljø. Beboere kan gjennom informasjon og involvering få kontakt med hverandre som kan føre til felles forståelse og økt engasjement i bomiljøet. Vi vil styrke samarbeidet mellom borettslagene, Ammerud aktivitetssenter, områdeløftet og andre relevante avdelinger i bydelen. Dermed kan vi 24 Områdeløft Ammerud 2016

25 samarbeide om løsninger og felles utfordringer, styrke den lokale påvirkning, finne løsninger for bruk av utearealer, og sikre rekruttering til borettslagstyrer og andre utvalg. Vi har tidligere hentet erfaringer fra Furuset om BoSammen-prosjekt og startet dialog med borettslagene. Det er startet opp prosjekter initiert av Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag, som barne- og ungdomskopmiteer, kveldsravnordning og ett prosjekt hvor ungdom får anledning til å jobbe som «velkomstverter» for nyinnflyttede i Ammerudlia borettslag. Prosjektmål for 2016 Det er gjennomført felles arrangementer for å styrke samarbeid. Områdeløftet har bistått Ammerudlia borettslag i planene for å utbedre uteområdet slik at beboere får økt kontakt med hverandre. Barne- og ungdomskomiteene, kveldsravnene og gruppe som ønsker å jobbe med etablering av parsellhager har blitt styrket. Alle borettslag på Ammerud, som ønsker det, har fått bistand fra områdeløftet til søknad om bomiljøtilskudd og andre prosjekter. Det er utviklet et samarbeidssystem for bedre kommunikasjon mellom bydel og borettslag. Det er utarbeidet en rapport som viser samarbeidet mellom bydelen, borettslag og arbeid med frivillig engasjement i borettslagsarbeid. Prosjektets innhold Prosjektet, og spesielt samarbeidet med Ammerudlia borettslag, har bidratt til nyskapende arbeid med bomiljø. I 2016 blir det viktig å sørge for at samarbeidet lever videre etter områdeløftet. Barne- og ungdomskomiteer i Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag er etablert og jobber videre med sosiale arrangementer for beboerne. Kveldsravnordningen er etablert med en ordning for opplæring av ungdommer. De borettslag som ønsker å starte opp kveldsravning, barne- og ungdomskomiteordning eller andre sosiale prosjekter skal få bistand av områdeløftet til dette. Vi skal videreføre støtten til Ammerudlia borettslag i arbeidet med Velkommenverter (ungdommer i borettslaget), årlig spørreundersøkelse i borettslaget og opprusting av uteområdene. I tillegg er det fremdeles behov for å øke rekrutteringen til ravnordning og komiteene. Dette skal vi arbeide videre med i Vi skal også skriftliggjøre våre erfaringer med SamBo-prosjektet med tanke på kunnskapsoverføring. Målgrupper Beboere på Ammerud. Samarbeid og medvirkning Borettslag og velforeninger på Ammerud, Bydel Grorud særlig avdeling for samfunn og nærmiljø og, Ammerud aktivitetssenter, Husbanken v/bomiljøtilskudd. Tidsbruk Hele programplanperioden. Budsjettrammer og finansiering for 2016 Prosjektkostnad: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Bydelens egenandel: 0,- Overførte midler fra 2015: 0,- Områdeløft Ammerud

26 Annen medfinansiering av prosjektet: Prosjekter i Ammerudlia borettslag støttes også av Husbanken gjennom bomiljøtilskudd og det søkes om midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoreatet (Bufdir). Prosjekt 1.6: Fra bestepraksis til ny praksis for barn og unge Prosjektleder: Julie Dønnestad og Inger-Mari Western + 1 Prosjektansvarlig: Morten Sanden Prosjektfase: Hovedprosjekt Bakgrunn Dette prosjektet bygger videre på prosjektet «Folkehelse i barnehagene» og «Campus Grorud» fra fjorårets programplan. Fokus er folkehelse og deltakelse. Folkehelse går ut på å fremme god helse og levevaner blant barn og unge. Deltakelse går ut på å gi tidlig grunnlag for å delta i samfunnet, altså å snakke godt norsk så tidlig som mulig. Prosjektet kan bidra til å nå Bydel Groruds langsiktige visjon om redusert sosial ulikhet i helse og samfunnsdeltakelse. Folkehelse: Forskjeller i levevaner blir omtalt som en avgjørende årsak til ulikhet i helse. Samtidig vet vi at vaner etableres tidlig, og en satsning på barn og unge vil gi stor helsemessig og samfunnsøkonomisk gevinst. Bydel Groruds folkehelsearbeid er forankret i bydelens strategiske plan for 2011 til 2014, der ett av hovedmålene er å fremme innbyggernes helse og forebygge livsstilssykdommer gjennom langsiktig og strategisk innsats. Gjennom å fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og helsefremmende vaner blant barn og kanskje derigjennom deres foreldre, øker vi sannsynligheten for varig livsstilsendring. I 2015 gjennomførte vi en kartlegging i ungdomsklubbene i bydelen for å måle nullpunktet når det gjaldt praksis med fysisk aktivitet og kosthold. Klubbene tilbyr et bredt utvalg av aktiviteter, men et fåtall av aktivitetene fører til økt aktivitetsnivå hos ungdommene. Samtidig viser det seg at mange barn og unge som bruker klubbene regelmessig ikke er så fysisk aktive som de burde være. Utvalg av varmmat og kioskvarer på klubbene er basert på brukermedvirkning, fremfor at det er næringsrikt og variert. Spørreundersøkelsen viser også at barna og ungdommene er positive til sunnere alternativer. For at fritidsklubbene skal være en arena som fremmer god helse og levevaner blant barn og unge i bydelen, anses det som nødvendig med en mer helhetlig folkehelsetenkning i aktivitetsenheten. Deltakelse: Det å kunne godt norsk så tidlig som mulig i livet er et viktig premiss for samfunnsdeltakelse og integrering. Byrådets mål for barnehagesektoren i budsjett 2016 og der bydelene skal bidra til måloppnåelse er som følger: Byrådets mål 2: Alle barn skal kunne norsk og være forberedt til skolestart. Byrådets mål 3: Alle ansatte i barnehagene skal kunne godt norsk og bidra til barnas språkutvikling. Etter innføring av gratis kjernetid er antall 4 og 5 åringer som går i barnehage i Bydel Grorud på mellom 80 og 90 prosent. Økt antall barn i barnehage gjennom gratis kjernetid er ikke en 26 Områdeløft Ammerud 2016

27 garanti i seg selv på at barn faktisk kan norsk godt nok til skolestart. Tiden vi får barna i barnehagen bør tilrettelegges slik at vi i større grad kan sikre at vi oppnår byrådets mål. Fra bestepraksis til ny praksis. Barnehagens Prosjektmål for 2016 Folkehelse: Fritidsklubbene har blitt en arena som fremmer god helse og levevaner blant barn og unge ved at ny praksis for fysisk aktivitet og kosthold er innført i klubbene. Kompetanseheving i form av kurs og temakvelder om fysisk aktivitet og kosthold er gjennomført i klubbene. Deltakelse: Metodikk for å synliggjøre nåværende praksis for språkarbeid i barnehagene er utarbeidet. Praksis for språkarbeid i barnehagene er kartlagt og presentert i en nullpunktsrapport. Resultatene for nullpunktsanalysen er analyserte og prosjektplan for del 2 er ferdig. Prosjektets innhold Vi ser for oss at dette er et toårig prosjekt der del 1 blir å kartlegge, og del 2 blir å implementere ny praksis for språkopplæring i barnehagen slik at vi i større grad bidrar til at flere barn kan god norsk når de begynner på skolen slik at samfunnsdeltakelsen øker. Nullpunktsanalysen vil kunne legge grunnlag for utvikling av nytt rammeverk for barnehagene slik at ny praksis for språkarbeid kan implementeres. Det er primært del 1 av prosjektet som er planlagt gjennomført i 2016 med å identifisere metodikk, gjennomføre nullpunktsanalyse og lege opp en videre prosjektplan for del 2. Målgrupper Barn- og unge som går i barnehage og på det kommunale klubbtilbudet i bydelen. Ansatte i barnehagene. Samarbeid og medvirkning Avdeling for barn- og unge i bydelen, herunder Aktivitetsenheten med klubbene, og barnehagene med idrettspedagoger og språkpedagoger, Programområde 4 i Groruddalssatsingen, Frisklivssentralen og helsestasjonen i Bydel Grorud. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2016 Prosjektkostnad totalt sett: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Bydelens egenandel: ,- Overførte midler fra 2014: 0,- Annen ekstern finansiering: 0,- Områdeløft Ammerud