&Vilt. Overvåkning av fiskebestander Lov og rett i jaktlaget Innlandsfiske på rett vei

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "&Vilt. Overvåkning av fiskebestander Lov og rett i jaktlaget Innlandsfiske på rett vei"

Transkript

1 Fisk &Vilt Nr Forum for lokal vilt- og fiskeforvaltning Overvåkning av fiskebestander Lov og rett i jaktlaget Innlandsfiske på rett vei

2 Fisk &Vilt Villaksen må reddes! Norske Lakseelver melder om til dels dramatisk nedgang i årets laksefiske. Dersom ikke tiltak iverksettes, kan det lukrative turistfisket etter laks i elvene snart være historie. Regjeringspartiene understreket i sin politiske plattform at Norge har et særlig internasjonalt ansvar for å ta vare på villaksen. Det er viktig å gi Regjeringen ros for å løfte fram villlaksen som en viktig symbolart for norsk natur, men så er da også situasjonen for mange laksebestander svært kritisk. Det er flere grunner til at villaksen sliter, men stadig flere peker nå på oppdrettsnæringen som en hovedfiende. Oppdrettsfisk rømmer og blander seg med de ville bestandene til en hybrid som fortrenger de lokale stammene. I tillegg tar lakselus fra oppdrettsfisk knekken på stadig flere smolt på veien fra elvene til havet. Mattilsynet har nylig varslet en tredobling av antall lakselus på oppdrettsfisk, og resistens ser ut til å bli et stadig større problem. Føre var prinsippet og at forurenser skal betale er pilarer i miljøpolitikken som Regjeringen videre - fører, og mange mener vel at dette også bør få konsekvenser for den videre utviklingen av oppdrettsindustrien. Det må nå iverksettes tiltak som gjør at man får situasjonen under kontroll. Krav om steril laks i oppdrettsnæringen, og utvikling av lukkede oppdrettsanlegg, er spor som bør følges videre. Det er også behov for å øke størrelsen på de nasjonale laksefjordene for å sikre utvandringskorridorer, samt at laksen gis større prioritet i disse områdene. Det blir fra enkelte miljøer heist et varselflagg i forbindelse med utnevnelsen av en fiskeriminister med sterk tilknytning til oppdrettsnæringen. Vi tror denne frykten er ubegrunnet, nettopp fordi en ledelse med slik bakgrunn bør være en garanti for at utfordringene vil bli behandlet med engasjement og kompetanse. Vi kan ikke gi opp håpet om bærekraftige løsninger, som vil tjene både villaksen og oppdrettsnæringen i et langsiktig perspektiv. Dette fordi konsekvensene ved å mislykkes rett og slett er for alvorlige. Øyvind Wang Utgiver: Norges Skogeierforbund ISSN: Utvikling og redaksjonell produksjon SKOGeieren Lay out Trond Brudevold Redaktør Øyvind Wang, tlf Adresse Norges Skogeierforbund P.B Vika, 0115 Oslo Trykk Naper Informasjonsindustri A/S Neste utgave april 2010 Forsidefoto: Kjartan Trana F&V nytt Krepsepest på norske golfbaner Signalkreps er oppdaget i dammene på Oustøen golfklubb i Bærum. Signalkrepsen ble opprinnelig innført fra Nordamerika og er bærer av krepsepesten, som dreper den opprinnelige europeiske edelkrepsen. Dette må tolkes som nok et eksempel på at destruktive fremmede arter innføres i Norge fordi kunnskap om de negative konsekvensene ikke er godt nok kjent. Mest sannsynlig er disse eksemplarene innført fra Sverige hvor signalkrepsen ble utsatt i stor skala på 60-tallet. Med den konsekvens at den svenske edelkrepsen nå nesten er utryddet. I Norge pågår det en kontinuerlig kamp mot signalkreps og medfølgende krepsepest, ikke minst i vassdragene inn mot svenskegrensa. Vi får tro at utsettelsen av kreps på Oustøen ligger langt tilbake i tid, og håper at dette litt kuriøse eksempelet kan være med på å skape økt oppmerksomhet om farene ved introduksjon av fremmede arter. Signalkrepsen på golfklubben er heldigvis allerede historie, ettersom rotenonbehandling av dammene allerede er gjennomført. 2

3 Studietur til Slovenia oktober Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag arrangerte studietur med fisketurisme som tema til Slovenia Oktober. Tema for turen var fisketurisme med 18 deltakere fra ulike deler av landet. Slovenia ligger ved Adriaterhavet og grenser mot Italia, Østerrike, Ungarn og Kroatia. Landet har ca 2 millioner innbyggere og et totalareal på km 2 (litt mindre enn Nord-Trøndelag fylke). Av Finn Erlend Ødegård ISlovenia, som tidligere var en del av Jugoslavia, er det Staten som eier fiskeretten. Myndighetene har delt landet inn i 67 fiskeområder som forpaktes av ulike sportsfiskeklubber på gitte vilkår. Myndighetene stiller krav om at fiskeklubbene utarbeider femår - ige forvaltningsplaner og setter en øvre grense for antall fiskere per dag for hver enkelt elv. Bevaring Elvene som drenerer til Adriaterhavet har en unik lokal ørret som kalles marmorataørret (Salmo trutta marmoratus). Denne ørreten har ikke prikker, men en lys marmorering over kroppen. Marmorataørreten vokser raskere enn vanlig brun ørret og kan bli opp til 25 kg. Etter at det ble satt ut vanlig brunørret i Slovenia fra tidlig på 1900-tallet, har disse krysset seg inn i de lokale bestandene av marmorataørret. Det er i dag kun åtte elver som har en helt ren bestand av marmorataørret. På tilsvarende måte er den opprinnelige harren (adriatisk harr) utsatt for innkryssing av europeisk harr. Tolmin Fishing Club (www.ribiskadruzina-tolmin.si) driver et fiskeanlegg hvor de produserer nesten 100 % rene øyerogn av marmorataørret og adriatisk harr. Denne øyerogna legges systematisk tilbake i vassdragene, slik at fiskestammene føres tilbake til sin opprinnelige form. Ved hjelp av DNA-prøver velges hele tiden de individene som er mest lik de opprinnelige fiskestammene som foreldre til neste generasjon øyerogn. Dette arbeidet gir nå resultater. DNA-prøvene viser at andelen adriatisk harr og marmorataørret i vassdragene øker med 2 % hvert år. Selv om fiskebestandene aldri vil bli hundre prosent slik de var før utsettingen av brunørret og europeisk harr, vil de på sikt bli ganske nær. Fisketurisme Vi besøkte Tolmin Fishing Club, som er en av de mest profesjonelt drevne fiskeklubbene i Slovenia. Fiskeklubben har seks ansatte, og disponerer 10 elver med en samlet fiskestrekning på 138 km. I tillegg har fiskeklubben 107 km mindre elver og bekker. Fiskeklubben markedsfører og selger fiskekort og samarbeider med reiselivsnæringen i regionen for å utvikle fiskepakker. Tolmin Fishing Club har fire elvestrekninger hvor det kun er tillatt med fang og slipp fiske. Det er på disse strekningene kun tillatt å fiske med flue, med en enkel krok hvor mothakene er fjernet. Prisen for et dagskort med no kill fishing er 52 Euro. Det er da tillatt å ha med seg barn opp til 15 år som fisker sammen med en voksen. På de øvrige fiskestrekningene er det regler om minstemål og fangstkvote. Økonomi En undersøkelse viser at sportsfiskere legger igjen to og en halv gang mer penger enn andre turister som besøker Slovenia. Dette skyldes blant annet at fisketuristene oppholder seg dobbelt så lenge som andre turister, de betaler ofte for guide og for adgangen til å fiske (fiskekort). Totalt bidrar fisketuristene til en lokal omsetning på ca 23 millioner kroner årlig i fiskeklubbens område. Det som fisketuristene oppgir som den viktigste årsaken til at de velger Slovenia, er muligheten for å fiske marmorataørret og adriatisk harr. Hva vi lærte Slovenia ligger foran Norge, både i forhold til bevaring av sine lokale, stedegne fiskestammer og utvikling av fisketurisme basert på innlandsfiske. Studieturen ble en fin blanding av faglig påfyll og inspirasjon fra fiskeforvaltning og fisketurisme i Slovenia, faglige diskusjoner med kollegaer fra Norge og aktivt sportsfiske. Ved å se hvordan fisketurismen drives i en av Europas beste destinasjoner for ørretfiske og harrfiske, er deltakerne blitt mer trygge på kvaliteten ved sine egne sportsfiskeprodukter. De vet hva som er plusser og minuser ved det de selv har, og har fått ideer om hvordan de kan utvikle produktene slik at de blir enda bedre. 3

4 Kan man med enkle midler Har fisket blitt bedre etter innføring av nye fiskeregler? Fører utsetting av fisk til at fangstene øker? Har tynningsfisket den ønskede effekten? Spørsmålene er mange for de som er engasjert i fiskeforvaltning. Samtidig tillater økonomien sjelden omfattende og hyppige fiskeundersøkelser. Klassiske prøvefiskeundersøkelser gir heller ikke alltid entydige svar. Kan man med relativt enkle midler selv skaffe seg oversikt over utviklingen i fisket og fiskebestanden? Av Jon Museth & Børre Dervo, NINA Lillehammer fisket, hvor mange fisker de hadde fått og ikke minst informerte om bakgrunnen for regelendringen. Her var det fiskeoppsynet og ikke fiskeren som leverte inn fangstopplysninger. Atferden til fiskerne endret seg radikalt og faktisk var det slik at en større andel av fiskerne respekterte det nye minstemålet på 30 cm enn det gamle på 25 cm. Aktiv informasjon og intensivert fiskeoppsyn hadde uten tvil stor betydning. Fangstregistreringene viste også at andelen stor harr og ørret økte i fangstene og at regelendringen var et fornuftig forvaltningstiltak. Fangstregistreringer kan være et nyttig verktøy for fiskerettshavere, ideelle organisasjoner og fisketurismebedrifter til å følge utviklingen i fisket og fiskebestanden. Ofte er det også et behov for å evaluere effekten av f. eks. endrede fiskeregler eller forvaltningstiltak som tynningsfiske eller utsetting av fisk. Slike registreringer kan gjennomføres ved at et utvalg fiskere leverer fangstjournaler, utsending av spørreundersøkelse etter fangstsesongens slutt eller at fiskeoppsynet intervjuer fiskere. Enkle fiskeregistreringer innebærer at man lengdemåler og veier fisken og derved over tid kan se om størrelsessammensetningen endrer seg. Hvis man i tillegg sikrer seg opplysninger om fangstinnsats kan man få et relativt mål på utviklingen i fiskebestandens størrelse. Slike data blir som regel omtalt som fangst per innsatsenhet data og i faglitteraturen som CPUE data (catch per unit effort). Eksempler på CPUE data for fisk er bl.a. antall fisk per garnnatt og antall fisk per time fisket ved for eksempel stangfiske eller dreggefiske. Over år vil slike dataserier gi verdifull kunnskap om utviklingstrekk i fiskebestanden. Alle som har fisket vet at fangstutbyttet både på garn og stangfiske kan variere mye. Det er derfor viktig at antall fangstrapporter som ligger til grunn for å beregne CPUE er av et visst omfang. Eksempel fra Mjøsa og Glomma I Mjøsa har Fylkesmannen i Oppland samlet inn fangstjournaler fra et utvalg dreggefiskere i en årrekke og har i dag verdifull kunnskap om utviklingen i bestanden av storørret. I mangel av noe bedre vil kanskje enkelte hevde, men hva er egentlig alternativet når man skal overvåke relativt tynne bestander i store systemer? Dataene fra Mjøsa bygger på at et utvalg fiskere fører nøyaktige journaler over antall fisketurer, antall timer fisket per tur, antall ørret fanget, om den er finneklippet og størrelsen til enkeltfisk. I Glomma gjennom Os, Tolga, Tynset og Alvdal bestemte rettighetshaverne i 1995 at minstemålet for harr og ørret skulle økes fra 25 til 30 cm. Denne regel - endringen ble fulgt opp av et intensivert fiskeoppsyn som bl.a. sjekket lengdefordelingen til fiskernes fangster, intervjuet disse om hvor lenge de hadde Fangstregistrering i markedsføringen Flere fisketurismebedrifter bruker også denne type data i overvåkingen av fiskebestanden og ikke minst i markedsføringen av fiskeproduktet. Går man inn på hjemmesidene til bl.a. Gjerfloen Fluefiske i Trysilelva (www.fluefiske-trysil.com) og Kvennan Flyfishing i Glomma (www.kvennan.com) får man opplysninger om lengdefordelingen til fangstene og for eksempel hvor lenge man i gjennomsnitt må fiske for å få en harr over den magiske 40 cm grensa. Dette gir et mål på hvor godt fisket er hos disse bedriftene. Utmarksavdelingen i Oslo og Akershus har tatt initiativ til fangstregistreringer i vann hvor det drives et aktivt turistfiske etter gjedde. Slike registreringer over tid kan avdekke om turistfisket er bærekraftig, om det er behov for å endre fiskereglene, dokumentere innslag av stor gjedde (> 1 meter) og gi kundene edruelig informasjon om hva man kan forvente seg av gjeddefangster i løpet av ei uke i Haldenvassdraget. Ingen roser uten torner Selv om fangstregistreringer kan være et nyttig og relativt enkelt verktøy for å overvåke fiskebestander skal man heller ikke undervurdere innsatsen som skal til for å skaffe disse dataene. Selv om det ofte er fristende å utarbeide omfattende skjemaer og dermed kunne samle inn mye data, er vårt råd at man lager disse så enkle som mulig. Fiskere som andre folk kan fort gå lei av å bruke mye tid på å fylle ut store skjemaer. Innsamling av slike data krever ofte en aktiv oppfølging, selv om skjemaene tilsynelatende er enkle, og det er nok en generell trend at det kreves mer og mer 4

5 overvåke fiskebestander? arbeid for å få fiskere til å sende inn skjemaer etter endt fiskesesong. Man må også regne med å bruke en del tid på å oppklare misforståelser og supplere mangelfullt utfylte skjemaer. En tilbakevendende utfordring er bl.a. å få fiskerne og oppsynet til å forstå at det er like viktig å registrere fisketurer uten fangst som de med. Den praktiske fiskeutøvelsen er i stadig endring og gamle data er derfor ikke nødvendigvis helt uten videre sammenlignbare med nyere data. Dagens dreggefiske med ekkolodd og djuprigg er som et eksempel kanskje mer effektivt enn tidligere, og moderne garn er uten tvil mer effektive enn de gamle. Hvor gode er dataene? Kan man egentlig ta det for gitt at CPUE øker eller avtar proporsjonalt med bestandsstørrelsen? Fangst på garn, som er et passivt og stillestående redskap, er ikke bare en funksjon av antall fisk i fangbar størrelse, men også hvor mye fisken forflytter seg gjennom døgnet. Det er åpenbart at fisk som svømmer mye, f. eks. stor og fiskespisende ørret, er mer fangbar på garn, enn mindre fisk som i frykt for å bli spist holder seg mer i ro. Kanskje er det også slik at fisk i tynne bestander beveger seg mer enn i tette bestander? Sannsynligvis er data fra såkalt blindfiske, der man fisker relativt lite målrettet med for eksempel slukredskap i en innsjø eller elv, bedre egnet for fangstregistreringer enn et målrettet spotfiske med f. eks. tørrflue på gode standplasser. Lokalkjente og dyktige tørrfluefiskere vil kanskje opprettholde en høy CPUE selv om bestanden reduseres, fordi de konsekvent oppsøker de beste standplassene i elva. Disse plassene vil kanskje huse brukbart med attraktiv fisk så lenge det er fisk i elva. Den moderne fluefiskeren kan også skape litt hodebry med tanke på å definere hva fisketiden er. Hva er fisketiden til en tørrfluefisker som står og speider etter vak i to timer uten faktisk aktivt å fiske? En annen ting man må ha et bevisst forhold til er gjenutsetting av fisk og hvordan dette skal registreres. I ekstreme tilfeller kan man tenke seg at CPUE vil holde seg relativt stabilt selv om fiskebestanden reduseres rett og slett fordi omfanget av fang & slipp er økende og hver fisk fanges flere ganger. Registreringer bedre enn synsing Selv om det er beheftet en del usikkerhet til fangstregistreringer og bruk av CPUE data som mål på bestandsstørrelse, vil allikevel slike data over tid sannsynligvis avdekke utviklingstrekk i fiskebestanden. Altfor få fiskeforvaltningstiltak i Norge følges opp med evalueringsundersøkelser. I mangel av store forskningsprosjekter vil fangstregistreringer satt i skikkelig system ofte kunne gi tilstrekkelig kunnskap om effekten av ulike tiltak og behov for å endre forvaltningen. Vi mener at fangstregistreringer spesielt vil være nyttig for fisketurismebedriftene, både for å måle effekten turistfiske kan ha på fiskebestanden og for å beskrive kvaliteten på fisket. Dagens fisker henter mye informasjon før fiskedestinasjonen bestemmes, og fiskekortområder eller fisketurismebedrifter som kan dokumentere forventet fangst per fisketime, utviklingen i fisket og innslaget av stor fisk vil trolig ha et konkurransefortrinn i forhold til områder der man kun har uttalelser som vi mener og tror bestemt at det har blitt litt mer stor fisk i elva å støtte seg til. 5

6 Elg og jaktuttak - Hvilke elger skal ut? Knut Solbraa diskuterer i denne artikkelen hva slags dyr i en elgbestand som vi bør legge beskatningen på for å holde produktiviteten oppe og beitetrykket gjennom vinteren mest mulig bærekraftig. I tidligere artikler har han argumentert for dette med ulike reaksjoner som resultat. I en tidligere artikkel i SKOGeieren forsøkte han å vise at kalven er det mest produktive dyret - ved siden av tvillingkua - vi har i elgskogen, og at kalveskyting gir lavt kjøttutbytte. Av Knut Solbraa, UMB Artikkelen førte til reaksjoner som strakk seg fra applaus og godord til beskyldninger om skrivebordsforskning uten kontakt med virkeligheten. Noen mener at vi må ta ut kalver for å spare kyr. Jeg vil belyse dette på en annen måte med data fra et forskningsprosjekt i Atndal og naboområder i Østerdalen. Stoffet er be - handlet mer i detalj i Solbraa 2008 og Skutte kalver I 2008-jakta ble det i Atndalen skutt 22 kalver. Nedenfor er beregnet tre fordelinger av en avskyting på 22 dyr for å få frem tall for kjøttutbytte, vektøkning og fôrbehov. Beregningene bygger på ønskelig fôropptak vinterstid, samt Sett elg og registrerte slaktevekter i Atndalen (Solbraa 2008 & Asgeir Murvold pers.com.). Fôrutnyttelse og helårsbeitetrykk er sentrale stikkord i Solbraas prinsipper for forvaltning av elg. Småfalne dyr også okser, er det greit å ta ut, men spesielt viktig mener forfatteren det er å luke ut små, men kalveproduserende kuer for å få kalvetilveksten over på de største hunndyrene. Uttatt kjøttmengde Alt. 1. Skutt 22 kalver, halvparten av hvert kjønn, snittvekt 63 kilo gir 1386 kilo kjøtt. Alt. 2. Skutt 22 årringer, halvparten av hvert kjønn, snittvekt 123 kilo gir 2706 kilo. Alt. 3. Skutt 22 årringer og eldre dyr, halvparten av hvert kjønn, beregnet som 8 årringer og 14 eldre. Snittvekter årringer 123 kilo, eldre ku 163 og eldre okse 193 kilo gir 3476 kilo. Ved å skyte kalver i stedet for årringer halveres kjøttutbyttet. I forhold til å skyte også eldre dyr minskes utbyttet med 60 %. Vektøkning og forrentning Vi kan se kommende års vektøkning som en rente på den kjøttmengden vi ville tatt ut ved jakta for hvert alternativ. Alt. 1. Vektøkning fra 63 til 123 kilo per dyr frem til neste jakt gir 1320 kilo kjøtt. Alt. 2. Vektøkning per dyr settes til 25 kilo frem til neste jakt og gir 550 kilo kjøtt. Alt. 3. Vektøkning for årringer er satt til 25 kilo, okser til 15 kilo og kyr til 10 kilo + 3,5 kalver fra 7 kyr. Dette gir 596 kilo. Hvis kalvene får leve, vil de legge på seg 1300 kilo kjøtt før neste jakt. Dyrene har da en vektøkning (rente) på 95 %. Kjøttproduksjonen kommende år for Alt. 2 og 3 ligger mellom 550 og 600 kilo, eller på snaut halvparten. Dette gir en vektøkning på mellom 20 og 17 %. 6

7 Fôrbehov Det regnes her med behovet for de vekstene elgene beiter høst, vinter og vår; det vil si lyng og kvister av trær og busker. Beiteperioden blir fra september og frem til lauv og urter overtar på forsommeren. Dette kan dreie seg om vel 8 måneder eller vel 240 døgn. Det er regnet med de mengdene av fôr av god kvalitet som de forskjellige gruppene bør ha vinterstid for å holde seg under 15 % vekttap (Hjeljord 2008). En kalv bør ha rundt 8 kilo per døgn, årringer 12 kilo og voksen elg 15 kilo. frem til neste jakt Dette blir totalt 1,9 tonn for en kalv, 2,9 tonn for en årring og 3,6 tonn for en voksen elg: Alt kalver trenger 42 tonn. Dette svarer til 30 kilo fôr per kilo kjøtt som dyrene legger på seg før neste jakt. Alt årringer trenger 64 tonn eller 115 kilo fôr per kilo kjøtt. Alt årringer og 14 eldre elger trenger 74 tonn eller 125 kilo fôr per kilo kjøtt. Dette viser kalvenes overlegne evne til å omsette mat til kjøtt fordi de har et lavt fôrbehov og stor vektøkning. Eldre dyr har langt mindre vektøkning og bruker opptil fire ganger så mye fôr for hver kilo kjøtt. Stor andel kalver i avskytingen gir dermed lite kjøtt av en begrenset mengde av kvalitetsbeite. Dette gir god grunn til å stille spørsmål om hvorfor mange fortsatt har stor kalvekvote. nede inntil sommerbeitene er i god vekst. Det er da en feil strategi å spare dårlige avlsdyr. Uttak av lavproduktive, små kyr er en effektiv måte å minske beitepresset - og øke kalvetallet per ku - på inntil stammen igjen kan økes. Da kan tilveksten opprettholdes ved at de tyngste kyrne øker kalveproduksjonen på bedrete beiter. Skytes de beste kyrne eller sommerbeitene ikke blir bedre, vil utvilsomt kalveproduksjonen synke ved Alt. 2 og 3, og pessimistene får rett. Jegerne bør derfor spare store, kalveførende kyr under denne prosessen, slik at vi får økende antall kalver fra hver ku. De rette avlsdyrene Hvis kalver skytes, mister vi merking av produktive kyr. Kalvetilveksten synker lett også da fordi det er vanskelig å skille mellom gode og dårlige avlsdyr. Hvis vi tar i såpass at beitene bedres, vil det være enkelt å øke stammen igjen med flere kalver per ku. Hvor stor reduksjon av Sett elg er så nødvendig? Jeg er lite begeistret for slike tall. Det er bedre å sette en maksimal beitebelastning som gir gode beiteplanter muligheter til nær normal vekst. Beitetakstene bør da vise et uttak på maksimalt 35 % av årsskuddene for viktige beiteplanter før elgtettheten økes i takt med beitetilgangen. Med for små eller kortvarige reduksjoner av elgtettheten vil beitene fortsatt holdes nede, og kyrne får ikke flere kalver. Mange områder har i dag redusert Sett elg per dagsverk med minst 50 % fra tettheten rundt Noen har nådd gode resultater med dette. På Sørlandet er det antatt at nødvendig reduksjon ligger rundt 75 %. Beiterestaurering tar tid Takster har vist at beitene trenger 4 5 år før de kommer i full produksjon igjen der plantene fortsatt er i live og/eller nye planter alt er på vei. Restaurering tar langt flere år der mange planter er beitet til døde og må erstattes av ny foryngelse. Etter hvert som beitene tar seg opp, vil ungdyr nå større vekter enn eldre dyr som er vokst opp på dårlige beiter. Rask utskiftning av små, voksne dyr vil derfor utnytte bedrede beiter best mulig. Etter langvarig overbeite kan det ta flere elggenerasjoner før en småvokst stamme kommer opp i høy produksjon, fordi små mødre som regel får undervektige kalver som blir nye små mødre med lav kalveproduksjon. Diskusjon Ønsker vi å minske beiteuttakene, men beholde en størst mulig kjøttproduksjon, passer ikke Alt. 1. fordi kalvene er effektive kjøttprodusenter. Det finnes nå minst ett forvaltningsområde som ikke skyter kalver, og kalveandelen i uttaket er ellers synkende. Bør vi så helt slutte å skyte kalver? Først hvis vi klarer å øke antall kalver per ku opp mot 1 eller mer, er det nødvendig å ta ut en del - kanskje 20 % - av kvoten som kalver for å stabilisere stammen. Dette er unødvendig og gir dårlig utnyttelse av beitene når halvparten av kyrne ikke har kalv. Antallet kalveførende kuer Argumentene går ofte på at Alt. 2 og 3 fjerner potensielle mødre, og at dette kan minske kalveproduksjonen. Sett elg viste at det i 2008 bare var 0,51 kalver per ku, og det ble ikke sett tvillingkyr i Atndalen. Et mål for forvaltningen kan være å få opp så gode beiter at det blir minst 0,7 til 0,8 kalver per ku, slik vi finner det i tilsvarende områder med bedre kontroll av beitetrykket. For å oppnå dette, må beitetrykket holdes Hadde denne elgkalven fått leve ett år til, hadde den fra et utgangspunkt på ca. 70 kg som Knut Solbraa har vært inne på i flere artikler i SKOGeieren, tilnærmet doblet vekta. En halvannetåring som får leve ett år til vil til sammenligning bare legge på seg +/ kg fra et utgangspunkt på kg altså en vesentlig lavere forrentning og en tilsvarende dårligere fôrutnyttelse. Litteratur: Rapporter fra Atndalsprosjektet kan bestilles fra: Hjeljord, O Viltet biologi og forvaltning. Tun forlag. 352 s. Solbraa, K Elg i Atndal og naboområder forvaltning av elg og skog. Oppdragsrapport fra Høgskolen i Hedmark. 90 s. Solbraa, K Elg i Atndal. Oppdragsrapport fra Høgskolen i Hedmark. (I trykk.) 7

8 Innlandsfiske på rett vei Din Tur er snart inne i det tredje året for sin satsning på innlandsfiske, og lanserer i disse dager en DVD i tyskland som distribueres i hele eksemplarer. DVD`en tar med seerne på en times reise til en rekke fisketurismelokaliteter rundt omkring i Norge. Til spredning av DVD`en brukes blant annet anerkjente sportsfiskepublikasjoner som Fisch und Fang og Raubfisch. Av Øyvind Wang Tanken bak produksjonen var å vise mangfoldet i tilbudet i Norge, både når det gjelder forskjellige arter (gjedde, ørret, røye og harr), geografi og fiskemetoder, forteller Bjørn Knutslid i Din Tur. - For oss har det vært et poeng å fortelle så konkret som mulig om forskjellige elementer i tilbudet; guiding, båter og overnatting med høy kvalitet. Selv om produksjonen fokuserer på tilbudene til DinTur, er det liten tvil om at den også vil bidra til økt kunnskap generelt om Norge som reisemål for fiskeentusiaster. Det ligger et omfattende arbeid bak, og selve filmingen ble gjennomført i tre sammenhengende uker sommeren Sterk vekst Fra å være nærmest et biprodukt i Din Tur`s portefølje, gjorde Handlingsprogrammet for innlandsfiske i regi av Landsbruks- og matdepartementet det mulig for selskapet å lansere en omfattende og langsiktig satsing på fisketurisme innland. En av Norges ledende eksperter på området, Bjørn Knutslid, ble ansatt, og etter det har man jobbet parallelt med utvikling av nye produkter og aktuelle markeder. Din Tur har lenge vært en betydelig aktør innen salg av havfiske i Norge, og man har tatt med seg både erfaringer og distribusjonsnett fra dette området over i utviklingen av innlandsfiske. Fra en omsetning på under en mill. kr i 2008, har dette i 2009 økt til nesten 2 mill kro- Arnout Terlouw 8

9 ner. For neste år er selskapets omsetningsmål for innlandsfiske på tre millioner kroner. Vi har allerede solgt en god del for neste sesong, så målsetningen bør absolutt være innen rekkevidde, forteller Bjørn Knutslid. Presse er den beste markedsføringen En av de største utfordringene i utviklingen av dette nye markedet, har rett og slett vært fraværet av kunnskap om Norge som attraktiv fiskedestinasjon. Havfiske og laksefiske er godt etablert i markedet, men fangst av andre arter er for de fleste utlendinger et ukjent kapitel. - For oss har salgsagenter i utvalgte markeder og bevisst bruk av presse gitt gode resultater. Redaksjonelt stoff i kjente blader er uhyre viktig i sportsfiskekretser, og så langt har vi bidratt til ca 40 artikler om innlandsfiske i Norge i forskjellige internasjonale magasiner. Dette er sannsynligvis den markedsinnsatsen som gir best effekt pr investerte krone, selv om det krever mye innsats i form av tilrettelegging og oppfølging, forteller Knutslid. - Når det gjelder respons i internasjonale markeder syntes jeg for øvrig at vi har lyktes best med Tyskland, Polen, Tsjekkia og Sverige. Hva så med Norge? Vil Nordmenn kjøpe ferdig tilrettelagte pakker, og om så er tilfelle; hvor reiser de? - Vi har en del norske kunder, men jeg mener at det er et potensial for betydelig flere. Våre kunder er primært interesser i fluefiske etter ørret og harr, og gjerne da på destinasjoner litt lenger nord i landet. Gjedda er heit Overraskende nok har det vært gjeddefiske som gir den raskeste responsen i det internasjonale markedet. Knutslid mener det er flere grunner til dette: - Rent teknisk er jo ikke dette fisket så veldig krevende, hvilket gjør at målgruppen nok i utgangspunktet blir mye bredere. Noen mener at vi kan takke våre nordiske naboer for fremgangen med disse tilbudene. Svenskene har jobbet med turisme basert på gjeddefiske i mange år, og vi kan nok ikke legge skjul på at vi på dette området har lånt en del kunnskap fra våre naboer i øst. Vi takker nå for dette ved også å ta en del av deres tidligere kunder. Det viser seg nemlig at de som har fisket gjedde i Sverige relativt lett kan overbevises om at Norge er et attraktivt alternativ. Fortsatt mye å gå på i forhold til forvaltning Det jobbes mange steder godt med tilrettelegging for fisketursime, men det er fortsatte en del å gå på sammenlignet med de landene vi anser som våre konkurrenter. Muligheten for å få stor fisk er det beste salgsargumentet, og det er derfor viktig at forvaltningen bygges med dette som mål dersom man skal satse på dette markedet. Jeg mener nå å se en større forståelse for dette, selv om vi aldri går konkret inn i den lokale forvaltningen. Dette fungerer etter min oppfatning klart best på steder hvor man har et sterkt lokalt Et av produktene til Din Tur; Steirud Gård i Bardu. engasjement, gjerne i form av en ildsjel som driver arbeidet fremover på eget initiativ. Man må ikke glemme at forvaltning, utvikling og salg må gå hånd i hånd, og forståelsen for dette er så absolutt voksende. Behov for flere tilbydere Det er fortsatt mange utfordringer for utvikling av Norge som destinasjon for innlandsfiske. For Din Tur er det nå faktisk et skrikende behov for flere tilbydere med høy kvalitet på fisket og tilhørende overnatting. Foreløpig er det gjeddefisket som selger best, men etterspørselen etter andre arter er også voksende. Med sitt Handlingsprogram for innlandsfiske har myndighetene utløst stor aktivitet på et område hvor Norge etter vår oppfatning har muligheter for kraftig vekst de neste årene. Det kommer stadig flere seriøse aktører på banen, det er et økende fokus på god forvaltning og riktig prising av tilbudet, og salgs- og utviklingsaktører som Din Tur har mangedoblet sin omsetning i løpet av noen få år. Innlandsfiskesatsingen i Norge er langt fra i mål enda, men mye tyder på at den i hvert fall er på rett vei. Bjørn Knutslid tester produktet. Foto: Kristian Røise Dahl 9

10 Lov og rett i jaktlaget! Hvem har rett på geviret, hvordan skal kjøttet fordeles og hva gjør man med jegere som bryter reglene? Her er noen mulige svar! Fordel kjøttet etter størrelse på eiendom eller etter del i jaktlaget. Har alle betalt like mye, deler man naturligvis også kjøttet likt. Skal dere drive litt dugnad, eksempelvis på jakttårn, er det lurt å ha det med i avtalen. Skytteren er den med det første dødelige skuddet i dyret. Geviret tilfaller den med første, dødelige skudd i dyret. Tekst Vidar Holthe, Foto Anders Hals Stadig vekk får vi spørsmål om interne regler i jaktlag. Jegere spør oss blant annet om hvem som har rett på geviret og hvordan kjøttet skal fordeles. Det er fornuftig at laget har noen enkle regler som er vedtatt, eventuelt underskrevet av samtlige deltagere. Du vil kunne finne noe veiledning i kursheftet Jaktledelse utgitt av Skogbrukets Kursinstitutt. At man er enig om betaling og deltagelse i dugnad er greit, og det behøves neppe regler for det. Hvordan skal kjøttet fordeles? i utgangspunktet er geviret, kjøttet og hele byttet grunneiers. Det vanlige er imidlertid at jakten leies ut eller overlates jegerne slik at de beholder hele byttet. Jeg har selv deltatt på en del jakter i våre naboland hvor alle trofeene blir igjen på gården, og blir hengt opp der for å kunne vise hvilke prektige dyr den og den jaktmarken har kunnet produsere. Det vanlige er imidlertid at geviret eller andre trofeer tilfaller skytteren. Hvem regnes som skytteren? I vårt jaktlag er det slik at skytteren får hjerte, tunge og eventuelt gevir. Så langt har det ikke vært noe stort tema, men jeg ser at det kan dukke opp, og at det bør inn i regelverket. Hva er vanlige regler her? I den opprinnelige europeiske tradisjonen er det den som har første skuddet i kroppen på et storvilt som får trofeet. Likedan er det den siste som har skudd på et småvilt (hare, fasan e.l.) som regnes som skytteren. Grunnen til denne praksisen, er at hvis man først fikk et skudd i kroppen på en hjort eller lignende, så ble viltet forfulgt til man fikk has på det. Det er altså en tradisjon som kom til lenge før man begynte å snakke om human jakt og etiske regler av hensyn til viltet. I dag vil de aller fleste mene at et dårlig skudd ikke bør honoreres med geviret, og at man ikke bør ha et opplegg som frister til sjansepreget skyting bare for å få et gevir. Jeg tror de fleste vil være enig om at det må være et dødelig treff før det kvalifiserer til å beholde trofeet, ikke dermed sagt at det må være et rent lunge-hjerte-skudd. Er det riktig ille, får man henge opp geviret i den felles jakthytta eller slakteboden. Det kan jo også argumenteres med at det ikke kan være noe stas å ha hengende et gevir så man hele tiden blir minnet om en elendig jaktepisode. Hvem skal ha hjerte og lever? Hos oss er det skytteren som får hjerte og lever. Bør slikt også inn i et reglement for jaktlaget? Det er ikke vanlig at skyteren får hjerte og lever. Tradisjonelt er det den som vommer ut og gjør det «røde arbeidet» som skal ha det. Tunga derimot hører trofeet til, og tilfaller skytteren. Har du prøvd å skjære ut kjakekjøttet av en elg eller hjort? Ikke dårlige saker, bare du husker å unngå å få med spyttkjertlene. Ja, det er riktig godt å spise. Hva slags konsekvenser får brudd på jaktreglene? Hva slags konsekvenser får brudd på jaktreglene, og hvem avgjør sanksjonene er det jaktleder eller et styre? Reaksjonene kan være umiddelbar utvisning/hjemsending fra jakt, eller utestenging for kortere eller lengre tid. Dersom det må betales «straffegebyr» for feilfelte dyr, må det klart framgå om det er skytteren eller laget solidarisk som skal betale det. Jaktledere må ha myndighet til å treffe vedtak om umiddelbare reaksjoner/bortvisning, mens det enten er laget samlet eller et styre om må fatte vedtak om reaksjoner som først trer i kraft senere, eksempelvis neste jaktsesong. Spillereglene og reaksjonsformen bør være avtalt på forhånd. Husk også å skille grunneierfunksjonen og jegerfunksjonen. Unngå opplegg hvor en jeger trekker eiendommen ut av laget som mottrekk mot en rettferdig reaksjon på brudd på jaktlagets regler. 10

11 Jaktlagsregler Vedlagt følger et sett frivillige regler vi har i vårt elgjaktlag i Vestby. Som du ser, kan det deles i tre forhold: våpensikkerhet, uansvarlig jaktskyting og feilfellinger. Første skudd skal så langt mulig være drepende, og det skal ikke skytes på lengre hold enn 150 meter mot stillestående elg. Ha ikke patron i kammeret under rast eller felles forflytning. I tillegg til alminnelige bestemmelser etter viltlov med tilhørende forskrifter, er vi som medlemmer av jaktlaget enig om følgende innbyrdes regler som er satt opp for å fremme en human jaktutøvelse, og å øke sikkerheten og trivselen under jakt. 1. Jegeren er ansvarlig for å ha sine formaliteter i orden, så som jegeravgift, skyteprøve og våpenkort. 2. Jeger skal forsikre seg om at det alltid er sikker bakgrunn når skudd avfyres.det skal ikke være patron i våpenet under felles forflytning og rast. Der det er praktisk skal våpenets sluttstykke/mekanisme være åpent. For øvrig gjelder de generelle regler for sikker våpenhåndtering. 3. Det skal tilstrebes at første skudd skal være drepende. Derfor skal det ikke skytes første skudd på stillestående elg på mer enn 150 m hold. Førsteskudd på elg i bevegelse frarådes som hovedregel. Skal det skje, må avstanden ikke være over 75 m. Er elgen såret, gjelder ikke disse normene. Det skal uoppfordret gis beskjed til jaktleder om alle skudd som er løsnet, også om jegeren mente det var ren bom. 4. For å unngå feilfellinger, må jeger ikke felle eldre dyr av feil kjønn, eller et voksent dyr i stedet for årskalv. Fjordyr holdes utenom dette kravet, da de kan være vanskelige å skille. (For piggokser er det lagt inn et slingringsmonn inntil to + to tagger, men det er ikke meningen at det skal felles firetaggere.) 5. Dersom det skal jaktes andre arter under elgjakten, må det avtales. 6. Jeger må ikke forlate post eller bytte til andre poster uten at det er avtalt. 7. Jaktleders pålegg og instrukser skal følges. Er man usikker på hva det er gitt beskjed om, har man selv en plikt til å spørre. 8. Den enkelte skytter er i utgangspunktet selv ansvarlig for å betale eventuelle straffegebyrer for feilfelte dyr, eller trofe- og taggavgift for store hanndyr. Brudd på sikkerhetsreglene kan medføre at jaktleder viser vedkommende umiddelbart bort fra jaktlaget. For øvrige brudd på jaktlagets bestemmelser avgjøres reaksjonen av jaktleder, styret eller et allmøte. Reaksjonsformen kan være bortvisning 2 5 dager, eller fra ett år til varig bortvisning. Disse jaktreglene er vedtatt av et flertall i laget, og gjort kjent for alle lagets deltagere. Alternativt kan reglene bli underskrevet av hver enkelt deltager i jaktlaget. 11

12 Bedriftsnettverk i Finnmark Innlandsfisketurismen i Norge er preget av få og små bedrifter. Arbeidsinnsatsen utgjør for de aller fleste bedriftene under ett årsverk fordelt på en til to personer. De fleste oppgavene blir krevende for en bedrift på denne størrelsen. Fem bedrifter i Finnmark har planer om å etablere et bedriftsnettverk for å møte disse utfordringene. Av Børre K. Dervo og Øystein Aas, NINA Innovasjon Finnmark har gitt støtte til gjennomføring av et forprosjekt. Gjennom dette forprosjektet håper de fem finnmarksbedriftene Nordlys Opplevelser AS, Arntzen Arctic Adventure, Gisle og Gunnar SUS, Tana Fiske- og jaktopplevelser AS og Finnmark Naturopplevelser å finne ut mulighetene for å etablere et bedriftsnettverk. Målet med forprosjektet «Fisketurisme i Tanaregionen» er å klargjøre motiver for innovasjon i hver enkelt av de fem bedriftene. Videre skal de analysere og identifisere enkeltbedriftenes og nettverkets fortrinn og forutsetninger. Til slutt skal de etablere en omforent plan for hvordan ønsket vekst for enkeltbedriftene og nettverket kan skje. Innovasjonen består i at eksisterende samarbeid utfordres, kunnskap om markeder og produkter utnyttes optimalt, og at en ser etter nye former og organisasjoner for samarbeid. Drøfting av og en felles forståelse av risiko og investeringsbehov inngår som en viktig del av dette. Forprosjektet vil, etter en slik gjennomgang, legge grunnlaget for videre samarbeid om produktutvikling og felles salg og markedsføring. Bedriftene Av de fem bedriftene er tre hjemmehørende i Tana, en i Vadsø og en i Alta. Nordlys Opplevelser står som prosjektsøker og ansvarlig for forprosjektet. Nordlys Opplevelser startet opp i 2005 og satser mot bedrifts- og fritidsmarked i Norge og Finland spesielt, men også det europeiske markedet forøvrig. Aktivitetene i dag er knyttet til laksefiske i Tanaelva, innlandsfiske og rypejakt på ifjordfjellet. Bedriften har hatt mest suksess i det norske markedet så langt innen rypejakt og laksefiske. Det er størst utfordringer med innlandsfiske, hvor salget har gått tregt. Hovedelementer i produktet er transport, guiding og tilrettelegging av leirplasser. Nordlys Opplevelser har ikke tilgang på eget fast husvære. Arntzen Arctic Adventure startet opp i Bedriften tilbyr laksefiske i V. Jakobselv og fra 2009 også i Skalleelv. Arctic Adventure har også tilbudt noe rypejakt og utleie av hus/leilighet rettet mot andre turistgrupper. Bedriften 12

13 disponerer husvære i V. Jakobselv og i Vadsø. Har hovedsakelig europeiske gjester på laksefiske, med mye gjenkjøp. Det er begrensninger ift tilgang på rypejakt. Vurderer utvikling av selskapet i flere retninger, både innen fiske og jakt, men også på andre områder som ikke er like aktuelle innenfor nettverket. Deltar også på Din Turs satsning på fuglekikking med basis i hus ved Vadsø. Utfordring å få mer aktivitet på vinterstid. Bedriften ser på blant annet isfiske i vann ved Vadsø. Militæranlegg kommer til nytte. Gisle og Gunnar SUS er i oppstartfasen, og har utgangspunkt i kjøp av gammel kaserne på Tanahus militærleir. Planen er å ha ferdig et tidsmessig og moderne overnattingsbygg for turister våren Mange ideer om aktivitetstilbud foreligger, herunder innenfor fiske, jakt, skikjøring, scootersafari, båtturer på fjorden, go-cart, kulturminneopplevelser og overfor varierte markedssegmenter. Anlegget på Tanahus kan være svært interessant for nettverket, dersom det planlegges for dette. Bedriften kan trolig selv også tilby fiske- og jaktopplevelser som passer godt inn i nettverkets portefølge, f eks sjøørretfiske i Tanamunningen, stang- og isfiske i nærområdet og rypejakt. Tana Fiske- og jaktopplevelser AS har erfaring med salg av laksefiske, innlandsfiske og rypejakt fra Samarbeider tett med Nordlys Opplevelser allerede. Ønsker å vokse til i alle fall en helårs stilling. Etter hvert mye praktisk erfaring som en ønsker å bringe inn i nettverket. Daglig leder har IT-kompetanse i tillegg til erfaringene med ut - mar ksbasert turisme. Finnmark Naturopplevelser er et nystartet firma etablert i Før dette har eieren lang erfaring som guide for Alta Laksefiskeri Interessentskap og Alta Adventure. Guiding av laksefiskere i elvene i Altaregionen, camparrangement og guiding for innlandsfiske (sommer/vinter) og rypejakt er produktene bedriften planlegger å tilby. Finnmark Naturopplevelser har også hatt utfordringer med salg av innlandsfiske. Mange felles utfordringer Bedriftene hadde sin første samling i august. Gjennomgangen i det første arbeidsgruppemøte viste at alle bedriftene ser fellesinteresser og -utfordringer som nettverket lettere kan jobbe med, enn bedriftene hver for seg. De fem bedriftene har ulik historikk og varierende produkter, målsettinger og ambisjoner. Gjennom den første samlingen ble følgende oppgaver pekt ut: Utvikling av bedriftene generelt og vekst mer spesielt alle jobber med å vokse, selv om ambisjonene er noe ulike. Tydeliggjøre egen virksomhet gjennom å dokumentere, beskrive egen virksomhet og spisse produktene. Samarbeide for å framstå med et bredere produktspekter. Videreutvikle eksisterende produkter, samt etablere nye. Samarbeide om markedsføring. Det er aktuelt å utvikle felles nettside og felles stand på messer. Samarbeide om salg og distribusjon. Strategisk prising av produktene. Prosjektorganisering Nordlys Opplevelser ved Arnt Ove Andersen er ansvarlig bedrift i forprosjektet. Gáisá, som er en næringshage med adresse Tana, vil være prosjektleder for prosjektet. De har stor kompetanse på nettverksbygging. Prosjektlederrollen innebærer all tilrettelegging og kontakt med deltakere både før, under, mellom og etter samlingene. Hovedoppgaven i forprosjektet for Norsk institutt for naturforskning (NINA) er å lage en faglig basis og struktur for markedsmiksanalysen av de samarbeidende bedriftene. NINAs oppgaver i forprosjektet består av foreles - ninger og ledelse av gruppearbeid, dialog og veiledning av bedriftene enkeltvis og bistand til utforming av plan for nettverket og aktiviteter i et eventuelt hovedprosjekt. Avgrensning Hva nettverket skal arbeide med må avgrenses. En felles utfordring for bedriftene er å etablere virksomhet på vinterstid som kan være viktig for å skape grunnlag for helårsdrift. Det er grunnlag for noe vinterjakt og isfiske. Trolig trenger bedriftene å satse på andre typer produkter og markeder, enn de som er sentrale for satsningen på fiske og jakt, f eks events for bedriftsmarkedet og/eller scootersafarier fra det finske markedet. I forprosjektet må bedriftene foreta en avgrensning av hva som skal med og hva som ikke skal med i prosjektet. Det som tematisk og markedsmessig ikke passer inn, bør enten adresseres av bedriftene selv på egen hånd, eller i andre prosjekter. 13

14 Bokomtale - Det brøler i hjortelia Det har kommet en nydelig bok om hjort, og nær sagt bare hjort. Nei, her er det mye natur og naturopplevelse, knapt et eneste menneske eller en eneste jeger. Boken er skrevet og fotografert av Vidar Lunde fra Suldal. Av Vidar Holthe Vi får være med ut i skogen i Sunnhordland og Nord-Rogaland på en masse stemningsfulle opplevelser. Fotografiene og layouten er helt i vår smak. Litt usikre er vi på om fargesettingen på en del bilder er bevisst, eller om det skyldes trykken på det eksemplaret vi sitter med. Enkelte sider har et tydelig blått eller grønt fargestikk. Det kan være bevisst for å skape en egen stemning. Vi husker en annen hjortebok som kom for noen få år siden. Her hadde fotografen bevisst latt fotografiene få en ekstra rødbrun farge. Det er ikke en ren bildebok. Teksten utgjør også en viktig del av helheten. Den er skrevet av en som har vært ute noen ganger før, av en som vet å oppleve dyremøtene på en intens måte. Derfor kan boken anbefales ekstra sterkt overfor jegere som tidvis kan være mer opptatt av gevær og kjøttberging enn av å oppleve viltet i sitt rette element. Litt fornøyelig var det å lese Lundes ergrelser over at en jaktnabo skjøt nettopp den storbukken han hadde lagt ned så mye anstrengelser for å fotografere. Det brøler i hjortelia. Vidar Lunde. Suldalfoto Forlag ISBN En flott gavebok. Ikke bare en tea-table-book, men en bok som bør leses også. Utnytt tilskuddsmulighetene! Miljøverndepartementet har nettopp lagt ut sitt rundskriv T-1/09 om de forskjellige tilskuddsordningene for naturforvaltning (vilt og fisk), friluftsliv, kulturminnevern, forurensning og internasjonale miljøtiltak. Rundskrivet med tilhørende søknadsskjemaer kan lastes ned fra nettadressen ok/rundskriv/2009/tilskotsordningar html?id= På fiskesiden er det først og fremst tiltak rettet mot laks, sjøørret og sjørøye det kan søkes om, siden fiskefondet i dag bare får sine inntekter fra fiskeavgift knyttet til disse artene. Det er nevnt følgende tiltak som det kan søkes om: kultivering, bedre tilgangen til fiske for allmennheten, øke rekrutteringen eller stimulere til laksefiske, forvaltningsrettede tiltak og til slutt driftsplanlegging. Søknadsfristen overfor fylkesmannen er 15, januar. For søknad om tilskudd til kalking av fiskevann er fristen 15. desember for lag og organisasjoner på kommunenivå. Søknader sendes også til kommunen. Mens andre søknader sendes til fylkesmannen innen 15. januar. På viltsiden kan det søkes om tilskudd til: kartlegging av viltressursene, hensyntaken til viltinteressene i planleggingen, bedre bestandsoversikter, driftsplanlegging, lokale samarbeidsråd, tilrettelegging og organisering og informasjon om jakt og anledning til jakt. Søknader sendes enten til fylkesmannen eller fylkeskommunen avheng av art og tiltakets karakter. Fristen er 15. januar I tillegg er det mange steder anledning til å søke kommunen om tilskudd fra det kommunale viltfondet. Her kan det være andre søknadsfrister og krav til søknaden. Husk at fra og med i år må alle søknader sendes elektronisk på skjemaer som er lagt ut på nettet i tilknytning til dette rundskrivet, eller på hjemmesidene til Direktoratet for natur - forvaltning. Har dere planer om å sette i verk tiltak på fiske- eller viltsektoren så benytt dere av disse mulighetene til å få offentlige tilskudd til å lette gjennomføringen. Dessuten, det er viktig å vise at det er aktivitet og behov for disse tilskuddsordningene over Miljøverndepartementets budsjett. 14

15 F&V nytt Ny kunnskap om ålens gytevandringer NINA-forsker Finn Økland har sammen med et internasjonalt forskningsteam fulgt ålen på vei mot Sargassohavet. Dette er stort! Helt siden Aristoteles har mennesker undret seg over ålens ukjente liv i havet. Vår nye merketeknologi har avslørt mye av dette ukjente, sier Økland. De første resultatene fra prosjektet viser at ålen vandrer i sør-østlig retning, og følger Den nordatlantiske strøm over i Kanaristrømmen. På veien foretar den også daglige vertikalvandringer i dypet, fra ca m om natta helt ned til nesten 1000 m om dagen. Forskerne antar at dette kan ha sammenheng med at ålen søker å unnvike rovfisk og muligens også har behov for å variere omgivelsestemperaturen under vandringen. Et stort gjennombrudd i åleforsk - ningen, sier Økland om resultatene som er publisert i siste nummer av prestisjetidsskriftet Science. (Kilde; NINA). Mangel på krekling fører til svikt i rypebestanden Også etter årets jakt meldes det om lavt antall ryper i store deler av landet. Mangel på alternativ mat for rovdyr i form av smågnagere, har vært hovedforklaringen på reduksjonen i bestanden. Forskere har nå kommet frem til at klimaforandringer gjør at også rypas mattilgang i enkelte områder har vært dårlig i En mildværsperiode tidlig på vinteren gjorde at mye snø smeltet i Nord-Norge. Når kulda satte inn for fullt, manglet da mye av den naturlige isolasjonen, som er av vital betydning for planter og dyr på bakken. Dette kan ha ført til en alvorlig krise for blant annet krekling, som er en viktig næringskilde for rypene. Mildværsperioder er ikke noe nytt fenomen, men forskerne er redd for at klimaforandringene vil gjøre disse hyppigere, og at dette vil påvirke den økologiske balansen i enkelte områder. (Kilde; NINA) Rana-regionen fri for Gyro I oktober ble de seks infiserte vassdragene i regionen, som ble rotenonbehandlet i 2004, friskmeldt. Vassdragene er blitt grundig overvåket i 5 år etter behandlingen uten at parasitten er blitt registrert. Aksjonen i Rana i 2004 var utfordrende. Hele seks vassdrag var infisert med Gyrodactylus salaris. I tillegg måtte 15 mindre elver og bekker i Ranafjorden behandles med rotenon fordi de lå nær de infiserte elvene. Hele behandlingen måtte skje i en koordinert aksjon for å hindre at parasitten fra et ubehandlet vassdrag skulle kunne vandre gjennom brakkvann i fjorden og opp i et ferdig behandlet vassdrag. Hovedbehandlingen i 2004 involverte mer enn 100 personer og ble fullført på 14 dager. - Parasittbekjempelsen i Rana-regionen er den største og mest krevende aksjonen som er gjennomført i Norge. Med denne friskmeldingen har vi vist at det nytter å bekjempe parasitten også i store vassdragssystemer, sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning. (Kilde; Direktoratet for naturforvaltning). 18 bjørner skutt i 2009 Ni bjørner ble skutt i løpet av perioden for lisensfelling i år. Dette er en klar økning i forhold til tidligere år. Totalt er det felt 18 bjørner her i landet i Uttellingen på lisensfelling av bjørn har i år vært bedre enn noen gang. Lisensfelling er ikke ordinær jakt. Det er et virkemiddel for å regulere bestanden, og dermed forhindre framtidige skader på bufe. Bare de som er registrert som lisensjegere i jegerregisteret kan delta, og dette er fjerde året hvor det åpnes for lisensfelling av bjørn. (Kilde; Direktoratet for naturforvaltning). 15

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Trysil 24. april 2012 Børre K. Dervo Oppgaver Oppsummering av eksisterende kunnskap om fritidsfisket i vassdraget Sammenstille og analysere fiskekortstatistikk

Detaljer

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje

Detaljer

Reiselivsforskning kunnskapsformidling og kunnskapsbehov. Seminar 26. januar 2009 Børre K. Dervo og Øystein Aas Norsk institutt for naturforskning

Reiselivsforskning kunnskapsformidling og kunnskapsbehov. Seminar 26. januar 2009 Børre K. Dervo og Øystein Aas Norsk institutt for naturforskning Reiselivsforskning kunnskapsformidling og kunnskapsbehov Seminar 26. januar 2009 Børre K. Dervo og Øystein Aas Norsk institutt for naturforskning Om NINA Privat stiftelse 170 ansatte Omsetning ca 200 mill

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag

Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag Fisketurisme Innland Fisketurisme innland er et felles prosjekt mellom Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund.

Detaljer

Fisketurisme og verdiskaping

Fisketurisme og verdiskaping Fisketurisme og verdiskaping Samhandling Grunneiere Reiselivsbedrifter Sportsfiskere Rica Hell Hotell 6. desember 2011 Finn Erlend Ødegård - Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 08.12.2011 1 Historisk

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 -Elgforvaltningen og stor okse? -Tilrettelagt elgjakt. Ulike utleie former? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Tolga 7. desember 2011 Børre K. Dervo Innhold Metode Omsetning 0-alternativet Utvikling 0-alternativet Konsekvenser Metode Bygger på konsekvensvurderingene

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 De tre verdikjedene på fisketurisme i Norge: hva kan de lære av hverandre Øystein Aas, seniorforsker NINA (Norsk Institutt for Naturforskning)

Detaljer

Leiekontrakt for hjorteviltjakt

Leiekontrakt for hjorteviltjakt Leiekontrakt for hjorteviltjakt Dette er eksempel på kontrakt mellom et jaktlag (leietaker) og grunneier, utmarkslag eller sameie (utleier). I pkt. 5. er det satt opp to alternative prissystemer. Det anbefales

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruksen gjelder også for jaktlag i andre kommuner som er knyttet til bestandsplanområder som administreres fra Bardu kommune. Skjemaer og innsamlet biologisk

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Sportsfiske i Søndre Salen

Sportsfiske i Søndre Salen Overnattingsmuligheter Sportsfiskeområdet Søndre Salen ligger forholdsvis nært Saksen Gård og Hende Gård som begge leies ut på ukebasis til familier og vennegjenger. Begge gårdene tilbyr god standard hva

Detaljer

* Kartlegge viltresursene av de jaktbare arter og foreslå kvoter for hvert år /jaktperiode.

* Kartlegge viltresursene av de jaktbare arter og foreslå kvoter for hvert år /jaktperiode. Viltstell plan for Skrautvål sameie 1 ORGANISERING Jakten i Skrautvål sameie forvaltes av et jaktstyre på 3 medlemmer (sameiere) og 1 varamann, som velges på årsmøtet i sameiet for 3 år om gangen. Ett

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Fisketurisme på statsallmenning

Fisketurisme på statsallmenning Engerdal fjellstyre Fisketurisme på statsallmenning Daglig leder i Engerdal fjellstyre 2009-2013 Rådgiver Oppland fylkeskommune 2014 - Fisket i Femund Engerdal Fiskedestinasjonen Femund Engerdal har svært

Detaljer

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE - 1 - VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE Innhold VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE... 1 1 ORGANISERING... 1 2 MÅLSETTING... 1 3 JAKTSTYRETS OPPGAVER... 1 4 JAKTPRODUKTER... 3 STORVILTJAKT... 3 SMÅVILTJAKT...

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD

LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD Mellom (senere kalt utleier) V/ leder Adresse: Tlf nr: Og Navn Tlf nr: Adresse:.. Som ansvarlig for jaktlaget (senere kalt leier) er inngått

Detaljer

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...

Detaljer

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika 19.1.2010. Øystein ønsket velkommen til siste møte i denne møteserien til de 20 fremmøte. Informerte om kveldens foredrag. I kveld kommer vi til å gå enda dypere i materien

Detaljer

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen Froland Viltlag Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen 2015 2017 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 16 070 Oland/Røysland

Detaljer

Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015:

Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: Sak 9-6 Innsendt fra NJFF-Møre og Romsdal og Stjørdal JFF «Fang og slipp» Forslag fra NJFF-Møre og Romsdal Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: «Det skal ikke benyttes

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

Jaktturisme Hvordan lykkes?

Jaktturisme Hvordan lykkes? Jaktturisme Hvordan lykkes? Hvor finner man kundene? Hva skal man selge? Hva betales det? Krystallkulegløtt.. Arve Aarhus, prosjektleder Verdifull Jakt Per Martin Fosmark, prosjektkoordinator Verdifull

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Laksefisketurisme. Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen

Laksefisketurisme. Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen Laksefisketurisme Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen Villaksen -Norges symbolart nr. 1 Villaksen er selve kultursymbolet på vår bosetting i Norge, sammen med villreinen Helleristning

Detaljer

HUMAN JAKTUTØVELSE. " Skyt aldri på for lange hold - hjortevilt i ro, max 150 meter - hjortevilt i bevegelse, (gange) max 80 meter

HUMAN JAKTUTØVELSE.  Skyt aldri på for lange hold - hjortevilt i ro, max 150 meter - hjortevilt i bevegelse, (gange) max 80 meter " Skyt aldri på for lange hold - hjortevilt i ro, max 150 meter - hjortevilt i bevegelse, (gange) max 80 meter " Skyt aldri på dyr som står tett (flokk) " Skyt aldri på friske dyr i flukt " Skyt aldri

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

Velkommen til infokveld

Velkommen til infokveld Velkommen til infokveld Nøkkeltall fra elgjakta i 2010 Det ble felt 169 elger av en kvote på 181 (178 + 3 tilleggsdyr). Fellingsprosent 93,3 % Prosentvis fordeling etter biologisk alder Gj.snitt vekt Største

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagboka tilhører: (fiskers navn) iskekortnummer: Informasjon til fiskerne Tanavassdragets iskeforvaltning (T) ønsker alle fiskere velkommen til en

Detaljer

Norges Skogeierforbund

Norges Skogeierforbund Øyvind Wang Rica Hell 17. 20 Utfordringer og muligheter for lokal næringsutvikling i og rundt verneområder, sett fra grunneieren. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeiersamvirket i Norge Norges Skogeierforbund

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Tilrettelegging for effektiv jakt på store rovdyr

Tilrettelegging for effektiv jakt på store rovdyr Tilrettelegging for effektiv jakt på store rovdyr Vidar Holthe Norges Skogeierforbund Gardermoen, 5. februar 2013 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Grunneierrett Bjørn, gaupe, ulv og jerv er storvilt Kvote- og

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Vilt- og innlandsfiskenemnda. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 16:30. Møterom 3, Storgata 7, (Wielgården)

Møteinnkalling. Halden kommune. Vilt- og innlandsfiskenemnda. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 16:30. Møterom 3, Storgata 7, (Wielgården) Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 16.02.2016 Tidspunkt: 16:30 Vilt- og innlandsfiskenemnda Møterom 3, Storgata 7, (Wielgården) Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

Forfall meldes på tlf til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på tlf til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Marker rådhus, kommunestyre Møtedato: 27.04.2016 Tidspunkt: 19:00-00:00 Forfall meldes på tlf 69810500 til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1 Nord-Trøndelag 1 80 Stjørdalselva 124.Z Nord Trøndelag Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.7 3.5 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0

Detaljer

2818 13 jaktogfiske.net. Det meste av fisket er og vil alltid være et fiske for alle. Nederlenderen Eelco De Graaff står

2818 13 jaktogfiske.net. Det meste av fisket er og vil alltid være et fiske for alle. Nederlenderen Eelco De Graaff står Fiskekameratene fra Nederland mener harren er en fantastisk matfisk - så lenge den tilberedes fersk_ jakt u Fiske "". \'"'~ ~t. ' AV LARS REIT AN TEKST OG FOTO Nederlenderen Eelco De Graaff står med vann

Detaljer

Rådyrforvaltning i Averøy kommune

Rådyrforvaltning i Averøy kommune Rådyrforvaltning i Averøy kommune Tekst og foto: Miljøvernleder /skogbrukssjef i Averøy kommune Dag Bjerkestrand Rådyrøya på Nord-Vestlandet Største rådyrkommunen i Møre og Romsdal Norges 4. største rådyrkommune

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

Jakt på ulv. Eivind Lurås. NJFF og Jakt- og Fiskesenteret

Jakt på ulv. Eivind Lurås. NJFF og Jakt- og Fiskesenteret Jakt på ulv Eivind Lurås NJFF og Jakt- og Fiskesenteret November 2014 Skal snakke litt om Forberedelser/administrasjon Lovverk, instrukser, kontroll Organisering Sporing Jakt Trofeet Håndtering av presse/ikke

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag

Detaljer

Norges eneste landsdekkende interesseorganisasjon for jegere og fiskere

Norges eneste landsdekkende interesseorganisasjon for jegere og fiskere Norges Jeger- og Fiskerforbund Steinar Paulsen Fritidsfiskekonsulent DNs Fagsamling Innlandsfiskeforvaltning Hell 6.-7. des 2011 Norges eneste landsdekkende interesseorganisasjon for jegere og fiskere

Detaljer

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12 Laksefiske for alle! Vefsna, 28.03.12 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i anadrome laksevassdrag Stiftet 1992 70 lakseelver 7000 fiskerettshavere ca. 70 % av all elvefanget

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen

Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 80

Detaljer

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til viltformål til følgende tiltak:

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til viltformål til følgende tiltak: Saknr. 13/414-23 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Tilskudd til vilttiltak 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Etter hjemmel i forskrift om fisk og fisket i Tanavassdraget, FOR 2011-02-04 nr. 119 og FOR 2014-06-20-787 6 femte ledd ble det

Detaljer

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv?

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? - Refleksjoner basert på en undersøkelse blant elveeiere i Norge og sammenligning av norsk og nordamerikansk lakseforvaltning Laks og verdiskaping,

Detaljer

HJORT, HJORTEJAKT OG BEITESKADER

HJORT, HJORTEJAKT OG BEITESKADER HJORT, HJORTEJAKT OG BEITESKADER GRUNNEIERUNDERSØKELSE Dette er en undersøkelse som tar sikte på å kartlegge noen sentrale tema vedrørende hjort, hjortejakt og beiteskader. Du er tilfeldig trukket ut som

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av

Detaljer

Fordeling av tilskuddsmidler fra Direktoratet for Naturforvaltning- Tilskudd til vilttiltak 2012

Fordeling av tilskuddsmidler fra Direktoratet for Naturforvaltning- Tilskudd til vilttiltak 2012 Saknr. 12/447-23 Ark.nr. 243 K40 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fordeling av tilskuddsmidler fra Direktoratet for Naturforvaltning- Tilskudd til vilttiltak 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5.

1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5. Tidslinje i grunneierlaget 1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5.000 kroner til kirkeorgel Innført jaktkort

Detaljer

Elg-jaktlagets ettertanke

Elg-jaktlagets ettertanke Elg-jaktlagets ettertanke 7500 elg-skyttere vil dele sin erfaring med dere. Har dere noe å lære? Elg-jaktlagets ettertanke Hvor gode er dere? Ingen vet hvor god han er før han har sammenlignet seg med

Detaljer

MØTEBOK. Leder Medlem Nestleder Medelem

MØTEBOK. Leder Medlem Nestleder Medelem Styre, råd, utvalg m.v. Innlandsfiskenemda Møtested Rådhuset Møtedato: 06.03.2008 Fra kl. 1400 Til kl. 1500 MØTEBOK Til stede på møtet: Navn Odd Erik Rønning Toril Dahl Aud Dolonen Siren Jankila Parti

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Gjenutsetting av fisk

Gjenutsetting av fisk Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE Blåfjella felles kortområde FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE AVTALEN ER INNGÅTT MELLOM: Åsskard, Surnadal kommune Halsabygda storviltvald, Halsa kommune Betna

Detaljer

FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa

FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa Hvor i Norge? KORT STEDSBESKRIVELSE Fønhus er beliggende 200-800 m.o.h. i Begnadalen lengst sør i Valdres 2 timer kjøring fra Oslo langs E16 mot Bergen 45 minutter

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning «Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet

Detaljer

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Innlandsfisketurisme i Troms, 10-11.10 2012, Lavangen -------------------- Hallvard Jensen Bioforsk Nord Holt Meny De viktigste artene for innlandsfisketurisme

Detaljer