Overvåking av miljø kan bli stanset

Transkript

1 Vi Det Muligheten Noen Da side En Overvåking av miljø kan bli stanset Norsk miljoovervåking står ifareforå bli betydelig redusert neste år. Norsk insti tutt for Iuftforskning (Nilu) truer med å legge ned overvåkin gen på noen områder. Årsaken er for lave overforinger på stats budsjettet. BUDSJETT 95 Ole P. Pedersen Bade Statens forurensningstil syn (SFT) og Nilu reagerer pa Forslaget til statsbudsjett. Der er det statlige overvakingspro grammet ført opp med rundt 49 millioner kroner, samme niva som ifjor, nar prisstigningen er tatt med. i Ivis tilskuddet blirpa sam me eller lavere nia enn i ar, blir vi nødt til a redusere over vakingsprogrammet vart, slar Harald Dovland. institutt sjef ved Nilu, fast overfor N&M Bulletin. Nilu har i ar finansiert deler a den statlige overvakingen av egen lomme. Men dette er Nr oktober årgang ikke mulig i fremtiden. opplever det som s ært utilfredsstillende a ikke fa fi nansiert for eksempel overs a ki ngen av fly ktige, organiske forbindelser (VOC). Norge har tross alt undertegnet en inter nasjonal avtale om å redusere ulslippene av disse, papeker Dovland. Uten Økte overlørin ger blir det ikke noe VOC program neste ar. or dårlig i byene «Oversikten over miljøtilstan den norske byer og tettsteder er mangelfull... Innsamling og sammensti I ling av mi ijøclata er ogsa helt nødvendig for a kun ne kontrollere at nasjonale mai nas», heter det i regjeringens forslag til statsbudsjett. Dov land er hell enig. er ikke et godt nok program lbr overvaking av ni trogendioksyd (NO!) i norske byer. Og det erjo viktig a ha en oversikt nar vi skal sette i verk nye tiltak. Hvis ikke, kan vi jo ikke si noe om utviklingen gal den veien vi ønsker den skal Dovland er redd for at man glende bevilgninger fører til at Norge ikke klarer a følge godt nok med pa nye omrader. til a ta opp nye ting. som persistente organis ke forurensere og ozon, den forsvinner, sier han. Ogsa Nilus generelle støtte fra MiljQverndepartementet er Foreslatt kuttet neste ar, med snaut 20 prosent, til drøyt 12 millioner kroner. SFT liker seg ikke Direktør i SFT, Harald Ren svik, deler bekymringen til Dovland. SFT har fatt kraftige kutt i arets budsjett, men det er over akingsdelen som bekym rer mest. av kuttene indikerer en naturlig avslutning av til tak, som BlLicher. Men jeg er litt mer bekymret for overs a kingsbudsjettet. Hvis man fort setter å kutte, svekkes mulig hetene til a drive miljøoverva king. Det liker i ikke, sier Rensvik til N&M l3ulletin. Rensvik mener SFT vansker lig kan bli den etaten regjerin gen forventer hvis kuttene pa SFTs drift firtsetter. blir det ogsa vanskelig a spille den rollen internasjo nalt som vi bør ha. Det a samle inn grunnleggende miljødata er viktig, sier Rensvik, og trek ker frem nordomradene og havforurensningen som to sentrale omrader. Følger ikke politikerne Det er SFT som har ansvaret for Li drive det nasjonale pro grammet for miljøovervaking. Penger til Nilu og andre insti tutter blir kanalisert gjennom SFT. I februar i ar ba en samlet energi- og miljøkomitå i Stor tinget om at overvakingen ble styrket. «Komiteen ser det.som føre malstenleg med eit overvak ingsprograln for dci mest ut sette byomrada. Komiteen her om at overvakinga vert ut ida», heter det i innstillingen. samlet oppfordring veier vanligis tungt. Det skal være spesielle grunner for ikke a følge opp dem, sier Hakon Giil, et av Senterpartiets med lemmer i energi- og miljøko miteen. Han legger til at rene henstillinger fra komiteene ikke har krav på å bli fulgt opp av departementet. 4% SFT og DN kritiserer delpianer for biologisk_mangfold 3 Tilskuddet til kalking kuttes også neste år side 5 Dansk og nederlandsk klimakritikk av Norge. 7 Gronne streker i offentlige regnskap 8 EU-direktiv forbedrer_ikke norsk luft side 10

2 Journalist: Jens P. Toldnæs Annonser tlf: synspunkt -- bevaring av det hiologiske mangfoldet. Her star det i klartekst at Denne viljen til apenhet star dessverre i sterk kontrast til andre hetskrcmmeri i viktige saker som lokal luftforurensning og miljøarheid blir stilt i et darlig lys, samtidig som heminelighol pa. jobber med saken om grenseverdier for lokal luftforurensning har Andre nylig framlagte dokumenter viserdet samme rnønsterel. verken Næri ngs- og energidepartemenlet eller Samftrdselsde Det siste vi har hørt er at alle i MiljØverndepartementet soni Telefon: Oslo. Produksjon: Gan Grafisk. Postboks 2113 Grünerlokka Annonser fax: redusere miljøhelastningen i disse seklorene. deler av norsk miljøpolitikk. Enkelte departement. Miljøvernde partmentet inkludert, demonstrerer et krampaktig hemiriel ig lekkasjer a holde oss til, og det er sa a si umulig å Ii noen offisiell kommentar til opplysningene som kommer fram. (NOx) og kliinagasser. Samferdselsdeparte mentet og N iurings ment kan være fornøyd med leksa si. Bade MiljØverndeparteinen klima. I maned etter maned har vi bare rykter og tilfeldige sys sammen til en samlet plan, er etterhvert ganske unikt i norsk mil jøpolitikk. For kort tid siden la flere departement fram handlingsplaner for og energidepartementet toreslar ikke noe som i særlig grad vil ingen nye initiativ Ibr å redusere utslippene av nitrogenoks ider er ulike grupper som na? Vi ser at dret seg fra giltskundaier som butikken uten å vite om det. Red. sekr: Ole P. Pedersen Telefax: Tore Killingland sen, og at de som tornyer sitt sent, har avisene spekulert i om men at (len har forskjøvet seg nom bilen, eller du kjøper det i homiljøee der folk bor gjen interessen har svingt. men min Takket være iniljøbevegelsens spres forurensningen midt i har gått ned fra 88 til 83 Naturv ernforbundet er i sin 80- dre bølgedaler har aldri brutt Og hva kan det komme av at tene. De store piper er revet, nå arena. Dette gar hus forbi i dusert. «Tnisselbildet» har en kan konkurrere med drap på inangearige slit, har de verste Verste utslipp er li Da synes det bedre at miljøbe hold til miljø. (le med de som ser problemene en vedvarende økning. na til den lokale og utøvende Pa bakgrunn av en rapport om fra den nasjonale politiske are hatt sa mange henvendelser fra at det skrives mindre om hi.a. Natuniernforbund Fagsjet Norges Miljøvernet blir vanskeligere iried mange små utslipp, så Svakt regjering. n plan. av sviktende marked kan vi for Hydro. At l-lydro ikke tør starte opp fabrikken på grunn ne, f.eks. at klorplasten PVC toren. Jon K. Berg kel. «Heller tynt» ren. vendinger. ein e.» i antall og torhedre hvert en Vi ma både stoppe økningen sett altfor mange eksempler pa. delsen gir grohunn til stadig nye utsettelser, noe i allerede har Vi tror ingen tjener pa en slik strategi. Departementenes Noe annet positivt ved delplanene, er viljen til åpenhet. Det at hvert departements forslag er offentlig tilgjengelig. for det hele teressene for å ha laget ambisiøsc planer. tet og deler av Landbruksdepartementet far ros fra naturvernin I rettlrdighetens navn ma vi her føye til at enkelte departe mangftild kan reduseres. partementel har noen glupe ideer til hvordan presset pa naturens statsbudsjettet er en god illustrasjon på dette. politikk for tiden. Så å si ingen nye, store miljøtiltak foreslås innført. Det nylig framlagte Det ligger et stillhetens slør over norsk miljø- Stilihetens slør red.naturvern@oslonett.no 28. oktober1994. E-post: Neste kommer Postgiro: resirkulert papir. Bankgiro: Trykket på Cyclus, 100 prosent fatt inunnkurv. Selv enkle fiiktasprøsmål er det umulig a la svar Miljøavgiftene holdes på samme nivå som tidligere. Det tas det status quo over hele fjitla. Bortsett fra en viss opptrapping innuen det klassiske naturvernet floc som selvsagt er meget gledelig sett fra nalurvernernes nsvariig redaktør: Jon Knut Berg Norges Naturvernforbund EIbJpIih Natur&Miljø 2 Nr oktober 1994 Nr oktober rikspressen. Men Naturvernforbundet som landsdekkende redusert Naturvernforbundet aldri har medlemskap i miljitbevegelsen klimaprohiemeri verdenspres som forsvant? punktutslippene blitt sterkt re organisasjon ser det helt tyde unge historie,ant til at miljø miljointeressen er dalende. miljøverninteressen er like stor, fttrstesidene, til spredning av mi ljøgiftene gjennom produk Miljø vernet Gjestekommentar vanskelig ta æren for, men det viser at vi ikke bare kan drive et arbeid i forhold til Storting og bestanddel i sitt produkt. så mister journalisten sin tradi sjonelle konlliktbaserte artik jøpause som et satsingsområ norske Bank Blomst til Den kelt. Derlor har vi utviklet velger bort en miljøskadelig vært meget vellykket, men er markedskreftene mohiliseres til metodene ma endres. nes forstesider. Nar en bedritï og har interesse av å gjøre noe. de. Vi får i mellomtiden arbei sagirdetlitegjenlyd i pressen. Og når vi summerer opp seire markedsrettet miljøvern der Hermed sendes det en biornst gen sier ja til ny PVC-tahrikk lasje med 80 prosent på tre år, ikke minst og ki fram pa avise til Den norske Bank, tier kon vegelsen taper når Regjerin blitt redusert i engaiigsembal vanskelig å dokumentere og fordel for miljøet. Og dette har sernledelsen i forrige uke ved tok retningslinjer for hvordan lanesøkere skal vurderes i for Regjeringen har avgjort mil løpet av neste arsys sammen til nasjonal strategi for a bevare energidepartementet (NOE). planene til Samftrdselsdepar tementet (SD) og Nærings- og oppstykket, og at de forskjelli vernforbundet mot handlings naturens mangfold. Etter en omfattende høringsrunde, skal tjofnansens Institutt og Natur departementenes delplaner i tidligere har kommet fra Frid Planene er laget i forbindelse varierer sterkt. DN skriverhiant med langt pa vei kritikken som med arbeidet for å utforme en DN mener at NOEs plan er ge avdeiingenes ambisjoner De statlige etatene støtter der skrivelse av olje- og gasspro målene skal oppnas. SFT sav tiitaksbesknivelse tor hele sek for en utblasning av betydelige Ogsa SD far sa det svir i de (lei er riktig at sannsynligheten i sumferdsel fra den kanten. s ært mangelfulle.» heter det gen og forslag til handling er Forurensningstilsynet skriver ikke har gitt en dekkende be Statens naturforvaltningsrad sknivelsene av mål, utfordrin som de statlige etatene. «Be er like negativ til NOEs plan tet mener videre at avdelingen noe sarkastisk at «vi tror ikke biologisk mangibld i henhold duksjonens virkning pa natu del av ansvaret for hevaring av til konvensjonen.» Direktora Olje og gassavdelingcn tatt sin har satt opp hverken mai eller SFT skriver at NOEs plan er ner ogsa en Integrert mai- og vielet er «ikke eksisterende»». virkelighetsbeskrivelse ikke svakheter (...) at Olje- og gass utfordringen eller tiltak og handling. Dermed har ikke annet at «Den mest alvorlige avdelingen med bakgrunn i sin «heller tynn>, og at departe mentet ikke drøfter hvordan mengder olje under leteakti ningstilsyn (SFT) og ge etatene. Statens forurens Direktoratet for via turforvaltning (DN) Stoltenbergs planer naturen. Ansvarslost, tynt, mangelfulit og går igjen i horingsut talelsene fra de statli for å ta hensyn til snevert er ord som Kjell Opseth og Jens kraftig kritikk mot kommer nå med - KjeH og Jens overser naturliensyn stor mangel, siden denne sek toren bidrar til vesentlige Ibru gen av mai og tiltak er tor statlige etatenes horingsutta net transpontpolitikk som tar lelser. SFT mener at planen hensyn til hevaning av biolo «mangleren helhetligoverord ningstilsynet mener (lette er en gisk mangfold.» Forurens rensende utslipp lokalt og glo balt. SET tiltøyer at vurderin tets landhruksavdeling. Her har de bare hagatellmessige inn ene til Miljøverndepartemen tet og Landbruksdepartemen ferdselsscktoren i stor grad er ner ar SDs plan «fullstendig arsak til slike problemer.» Sta tens naturforvaltningsrad me for a ta hensyn til det biologis ke mangfoldet i sin plunieg mangler en overordnet politikk statlige etatene hundlingspian Pa den annen side roser de to

3 Man Uten I)et inntil Men Hvis -- Sjansene C02-avgiften Det 4 Nr oktober 1994 Nr oktober Avgiftpå emballasje Regjeringen vil neste år foreslå a innføre mil jøavgift på all hard inneremballasje, slik som glass. plast, metall og kartong. Av giften gjelder emballasje som brukes til visse næringsmidler. Ifølge Nasjonalbudsjettet for 1995 vil avgiften bli p ifl km ne. Den kan reduseres hvis det innføres retu rord ni nger for emballasjen. Senere vil det bli vurdert en avgift også p andre typer cm hallasje, slik som emballasje på vaskemidler. Fra I. oktober 1996 kommer det i tillegg av gift på mctallemballasje. Små kuvertbegere under 40 gram unntas fra avgiften. Mer til informasjon Miljøverndepartementet skal bruke over ti millioner kroner neste år på informasjonsvirk somhet. Det er fire millioner mer enn i år. Infi)rmasjonstil tak om bærekraftig forbruk og en nasjonal kampanje om det nordiske naturvernaret far høy est prioritet. Samme som før De fleste frivillige miljøorga nisasjonene far akkurat samme tilskudd som i 1994, ifølge MiljØverndepartementets for slag. MD ønsker å gi mer pen ger til større informasjonspro sjekter «som bidrar til a for sterke departementets egne sat singer». Halvparten av Norges truede arter befinner seg i skogen. Dette problemet er ikke nevnt i Landbruksde partementets (LD) budsjettforslag for neste år. Departemen tet får kraftig kritikk. BUDSJETT95 Jens Petter ToIdnæ Det er vel og bra med redusert støtte til traktorveier og skogs drift i vanskelig terreng, men hvis LD skal ha ansvar for Øko Vi fortviler ikke ennå. Fortsatt har vi håp om at det blir noe av den bebudede ekstrasatsin gen på jernbanen. BUDSJETT 95 Jon K. Berg Ordene tilhører konserndirek tør Yngve Pedersen i NSI). Som ineldt i forrige blir det en nedtur forjernbanen neste år. Den bebudede ekstra satsingen pajernhanen uteblir. I)ajernbaneplanen for 1994 til 1997 ble lagt fram i fjor, ga Kjell Opseth løfter om en ek strasatsing pa jernbanen pa fem milliarder kroner, forutsatt at Samferdselsdeparte mentet kan ikke vise til noen større miljøtiltak innenfor sin sektor i perioden 1993 til BUDSJETT95 Jon K. Berg I statsbudsjettet for 1995 har Samferdselsdepartementet en oppramsing av miljøtiltak i systemet, og ikke bare nærings interessene blir dette altfor smatt og uforpliktende, sier Thor Midteng, fogkonsulent i Norges Naturvernforbund (NNV). NNV er spesielt kritisk til den delen av hudsjettforslaget som angår skogbruket. Orga nisasjonen krever midler til å registrere biologisk mangfold pa bakgrunn av at handlings planen skal ligge klar i mai 1995, i tillegg til at halparten av Norges truede arter befinner seg i skogen. vil aldri kunne sikre det lykkes å redusere overfø ringene til andre sektorer (Kleppe Il-pakken). Men etter to statshudsjetter i planperio den, er det fortsatt ingen ek strasatsing til jernbanen. ekstrasatsingen, kan i bare holde liv i det beståen de. Det blir ikke noen ny sat sing på jernbanen. Ingen nye prosjekter kan settes i gang. det blir bare penger til a fullføre det som allerede er pabegynt, sier Yngve Pedersen til N&M B ulleti n. For eksempel blir det ikke penger til dobheltspor sør for Moss, fullføre arbeidene på høyljellet på Bergensbanen og dohbeltspor i Vestfold. perioden 1993 til I-ler er det lite å hente for de som håper på mindre støy og forurens ning fra fly og biler. Belydeli ge, konkrete mi ljøtiltak er så å si fraværende. De viktigste mi Ijøti Itakene Samferdselsdepartementet vi ser til i perioden 1993 til 1995 er: veibygging for å lede trafik ken bort I ru holigomrader biologisk mangfold bare ut fra verneplaner, de enkelte depar tementer må ta ansvar, sier M idleng. er foreslått 14 millio ner til sakalte ressurs og mil jøtillak. men disse skal i ho vedsak ga til å overvake skog helsen og bedre irø og plante forsyningen i skogbruket. I lys av trusselbildet mot det biolo giske mangfoklet i skogen kre ver NNV et totalkutt i tilskudd til veibygging og drift i vanske lig terreng der, nøkkelbiotoper og land skapsøkologisk nettverk er sik verneomra- i prosent. så langt er bevilgnin gene til investeringer i jernba nen tross alt bedre nå enn det som skjedde i perioden 1990 til 1993, avslutter Pedersen. Heller ikke vei Heller ikke i veisektoren blir det så langt noe av den forven tede ekstrasatsingen. Her ble tre milliarder kroner gjort av hengige av kutt i andre sekto rer. Men forskjellen til jernba nen er slående: mens 60 pro sent av investeringsmidlene til jernbanen ble gjort avhengig av Kleppe-pakken, er det til svarende tallet for veisektoren bare 20 prosent. høyere standard pa NSBs til bud rikspolitiskeretningslinjer for samordnet areal- og trans portplanlegging utredning om alternative drivstoff støyskjerming nye avgasskrav 1r tyngre kjø retøyer bygging av ny hovedt]yplass pa Gardermoen (sic!) Lan dbruksdeparternen tets budsjettforslag er iår på omlag 14.5 mrd kroner. Nedgangen, på nær fem prosent fra 1994, lorklares med reduserte over føringer overjordhruksavtalen. lavere matvarepriser og min dre offentlige overføringer til næringstiltak. I tillegg reduse res den samlede støtten til skog bruket med sju prosent. Miljøtiltak i landbruket er foreslått Økt med 12 millioner, eller vel Midlene til kalking av sure vann og vass drag er kuttet med ti millioner i regjerin gens budsjettforslag for Hvis dette er riktig betyr det at ingen nye prosjekt vil bli igangsatt, sier Ann Jon Romundstad ved Direktoretet for na turforvaltning (DN). Flere av opposisjons partiene stiller seg uforstående til ned skjæringen. BUDSJETT95 Jens Petter Toldnæs En reduksjon pa kalkingspos ten, fra 58 til 48 millioner kro ner, kan få alvorlige følger for flere norske vassdrag. Romund stad forteller til at DN i øyeblikket har 15 store prosjektsøknader inne og at man tbr\ enter å få inn tier. C02-avgiftens framtid blir avgjort først i salderingsdebatten rundt jul. Regjeringen sier at EU-avstemnin gen ikke vil virke inn på verken nivå eller utfor ming av avgiften. BUDSJETT95 Ole P. Pedersen Siden i fjor har et utvalg i de partementene arbeidet med å se på C02-avgiftens framtid. I forslaget til statsbudsjett skri ver regjeringen at arbeidsgrup pen er i terd med å avslutte arbeidet. Dermed blir ikke CO avgiften diskutert i statsbud sjettets forslag, men først i sal cleringsdehatten pa slutten av aret. tallene er riktige vil ingen av disse prosjektene bli igangsatt. Det vil ogsa i en viss grad ga ut over små, lokale prosjekt, sier hun. I tillegg til kalkingsposten, foreslår regjeringen sju kai kingsmillioneroverposten «til skudd til fiskeformal». Men iftige budsjettet er det en betin gelse for (lisse pengene at an dre instanser også finansierer kalkingstiltak. Verdens storste prosjekt i Fare ITelemark og Aust-Agdergjeri nomføres i øyeblikket de siste ftrundersøkelsene til det som kan bli verdens største kalking sprosjekt <Nisserprosjektet». Fiskeforvalter Reidar Strand ved Fylkesmannens Miljøvem avdeling i Telemark er bekym ret for situasjonen dersom ikke deler av dette prosjektet settes igang. for å miste sted egne stammer, og dermed re dusere det biologiske mangfol det, er stor dersom man ikke Marianne Andreassen, stats sekretær i Utenriksdepartemnen tet, sier til at det ikke er pa grunn av EU-av stemningen at utvalget ikke har klart sitt forslag nå. har ikke noe med EU-medlemskap å gjøre. Utvalget skal se hvor treffsikre dagens miljøavgifter er, og se pa strukturen i disse. Dessuten skal utvalget vurdere hvordan avgiftene kan bli mer effektive, sier Andreassen. Utvalget skal ifølge Andreassen ikke foreslå niva på C02-avgiften det over lates til en politisk behandling. Næringslivets hovedorgani sasjon (NlIO) mener det å leg ge fram CO: avgiften i salde ringsdebatten betyr at det bare blir små endringer i avgiften. begynner a kalke viktige gyte bekker, sier han i en kommen tar til. Nisser prosjektet er beregnet å koste mellom 15 og 20 millioner kro ner. «Forbauset» For mildt På spørsmal om han er forbau set over reduksjonen på neste års kalkingspost svarer stor tingsrepresentant Gunnar Fatland (Høyre) at «forbauset» er et altfor mildt uttrykk. varjo så bred støtte for en økning ifjor, sier han til, og legger til at kalking vil bli et prioritert på plussningsområde for Høyre. Også Senterpartiet varsler at det ønsker å

4 I Svanemerket - Vi Nar Det Sverige Det Fjellreven 6 PVC og papirbleier iriiljømerkes Miljomerket Svanen har godkjent kriterier som åpner for miljø merking av PVC gulvbelegg og en gangsbleier. Natur vernforbundet vil på sitt neste styremote avgjøre om det bryter samarbeidet med Svanen. Jonas Brække Kriteriene for de omstridte pro duktene ble enstemmig vedtatt pa et møte i Helsinki mellom de nordiske sarnarbeidspartnerne forrige onsdag. Det var ikke stor uenighet om ftrslaget, selv om det har vært kjent i lengre tid at Naturvernforbundet har truet med a trekke seg hvis Svanen apnet lbr PVC-gulvbe legg. Plasthelegg som inneholder PVC har i dag over 50 prosent av markedet forgulvbelegg. Det er strid mellom ulike fors kningsmiljøer om hvordan PVC virker inn pù miljø og helse fra vugge til grav. Stiftel sen Miljørnerking har lagt den ne usikkerheten til grunn for i vedta kriterier som ikke ute lukker PVC i gulvbelegg. Strenge kra,, Stiftelsen hevder at listen er lagt si høyt at det i øyeblikket samme til reaktor Nærings- og energideparte mentet fireskkr i gi 25 millio ner kroner til driften av atom reaktoren i Halden. Det er det samme som i fjor. Institutt for energiteknikk (Ifa) kan ogsa bruke egne penger til Halden reaktoren. Bevilgningene til ife og Haldenreaktoren skal heret ter i sin helhet gü via Norges Forskningsrad, foreslar depar tementet. ikke finnes noen produkter pi markedet som tilfredsstiller kravene til gulvbelegg med pvc. likhet med norske myn digheter har vi unnlatt a ta et prinsipielt standpunkt mot PVC. Men vi har stilt si høye krav at det skal temmelig mye til for at produsentene klarer a lage et produkt som kvalifise rer til Svane-merket, sier infor masjonsleder Tor Erik Stokke i Stiftelsen Miljømerking i Nor ge til. Naturvernforhundet mener at et lorbud av de mest farlige tilsetningsstoflne i PVC-gulv belegg ikke er tilstrekkelig. De krever at 1re-var-prinsippet mi gjelde ft)r all miljømerking. og viser til at Danmark har en klar politikk pa utfasing av all PVC. I Sverige har et regjeringsopp nevnt utvalg anbefalt det sam me. PVC inneholder tungt ned brytbare og naturfremmede stoffir og medfører andre bi produkter. Derfor mi PVC ekskluderes, slik at vi kan vel ge andre alternativer, sier ge neralsekretær Dag Hareide i Naturvernforbundet. Miljableier på dyngu? Det kan ogsi bli hauger med miljømerkede plastbleier pa søppelfyllingene i Norge. me ner Naturvernforbundet. I dag utgjør engangsbleier to prosent av det norske husholdningsav fallet. Over 20 tonn miljømer kede plastbleier på norske fyl linger i løpet av ett jr kan bli resultatet dersom bade Pam pers og Libero får Svanemner ket. Naturvernforbundet har i lang tid etterlyst et felles, Øko logisk fundament for Svane merket. - Strukket seg For langt må arbeide ut fra et føre-var-prinsipp, og bør ha som overordnet mai å redu sere forbruket i stedet for å oppmuntre folk til Li kjøpe en gangshleier. Stiftelsen Miljø merking er redde kr å utcl ukke noen bransjer, men denne gan gen har de strukket seg ftr langt. Dette erdet første bruk-og-kast produktet som har kitt sine miljøkriterier, sier Hareide. Forbundet menerdet vil være brudd på markedsføringsloven om Libero og Pampers, som har 95 prosent av hlciemarke det, får Svanemerket. Iorbru kerombudet krever at mniljømer kede produkter må være blant den bedre tredjedel av tilsva rende produkter. Gir ikke bort Sti ftelsen Mi Ijømerking i Nor ge tilhakeviser at de to store blcietahri kantene automatisk til fredsst i ler kravene til en gangs h leie i. gir ikke merket til ver ken I ihero eller Pampers, det er ikke git at de uten videre Nr oktober 1994 I ir oktober lgg4 7 kvalifiserer til Svanemerket, sier informasjonsledertor Erik Stokke. Han deler ikke Natur vernforbundets syn om svane merkede engangsbleier som oversvømmer markedet. vi har valgt å utforme kriterier for papirbleier sammen med tøybleier, skyl des det at det ikke finnes enty dige undersøkelser på hva som er det beste valget for miljø og energibruk. Dernest er det vik tig a ta hensyn til forbrukere som ikke kan bruke tøybleier på grunn av deres livssitua sjon. Det er ikke opplagt at man skal påvirke folk til å sta og vaske bleier, sier Tor Erik Stokke. Han påpeker at selv Natur vern forbundet har gitt engangs hlcier betegnelsen «middels miljøvalg» i deres eget forbru ker-hefte, noe som kan tyde pa at konflikten ikke er så stor som det kan synes. Dansk klima-kritikk av Norge Kritikken mot norsk klimapolitikk utbasu neres nå åpent av hoytstående embets menn i Nederland og Danmark, som begge har vært pådrivere for en skjerping av den internasjonale klimapolitikken. Jon K. Berg Lederen av Danmarks klima delegasjon, Ole Plougman. og profassor Willern J. Kakabe eke. som inntil nylig var direk tør for internasjonal avdeling i Nederlands miljøverndeparte ment, kom nylig med utilslørt kritikk av den rollen norske myndigheter spiller i de inter nasjonale klimaforhandlinge ne. Begge beklaget at Norge ikke slutter seg til de landene som er padrivere for en mer ambisiøs klimapolitikk. Det var under to pressesemi narer i Danmark og Nederland. Fjellreven på Dovrefjell er i fare for å bli utryd det, mener Norsk institutt for naturfors kning (Nina). Siste års overvåking av repro duksjonen avslørte at det ikke fantes yngling sør for Børgefjell. Jens Petter Toldnæs I forbindelse med oervaking av reproduksjon hos Ijellrev ble det sommeren 1993 gjennom ført telling av valper ved i alt 35 Ijellrevhi. I4avhienevarpå Hardangervidda, 11 pa Dov refjell og 10 i Børgeljell. Det ble pavist valper i to av hiene i at kritikken mot den norske klimaposisjonen kom fram. er beklagelig at de nordiske landene ikke kan samn les om felles utspill i klimapo litikken, sa Plougman. - Lite villig Kakaheeke sa til N&M Bulle tin at Norge allerede underrio konfaransen avslørte at landet er lite villig til å alliere seg med de mest ambisiøse landene. og Norge er ikke med oss nar vi arbeider ftr en bedre klimapolitikk, sa han. Norge har som foreløpig mai å stabilisere utslippene av kar bondioksyd (CO) innen år Danmark skal redusere utslippene med 20 prosent innen 2005, mens Nederland har gått inn for tre prosents reduksjon innen år Gammel kritikk Tidligere har det kommet krass kritikk fra ledende miljøorgan isajoner mot den norske hold ningen i de internajonale kli maforhandlingene. Blant an net kom det nylig kraftig kri l3ørgefjcll, i de andre område ne ingen. Stipendiat Olav Strand ved Nina har ledet overvåkingsar beidet. Han trekker fram matmangel som viktigste årsak til at Ijellreven ikke yngler. er lenge siden siste smågnagerår, og situasjonen for bestanden på Dovretjell er spe sielt kritisk, sier han til N&M Bul letin. På spørsmål om det er ten kelig å fare Ijellreven i kritiske perioder for på denne maten a holde kunstig liv i bestanden, svarer Strand at myndighetene bør gjøre noe mer enn bare a frede hvis vi ønsker å beholde arten i norsk fauna. har vært fredet tikk fra Greenpeace, fordi Nor ge ikke ville støtte forslaget fra Tyskland og Danmark om å skjerpe den internasjonale kli maavtalen. I Nasjonalbudsjettet for neste år stiller regjerin gen flere spørsmål ved virkningene av klimaef fekten. BUDSJETT 95 Ole P. Pedersen I sitt kapittel om økonomisk vekst og en bærekraftig utvik ling legger regjeringen vekt på at «sannsynligheten for alvor lige hendinger i en del tilfeller ikke er særlig stor». Drivhus effekten trekkes fram som det beste eksempelet på at det er mye tvil og usikkerhet i miljøspørsmål, og regjeringen skri ver om «eventuelle menneskeskapte klimaendringer». Regjeringens nasjonalbud sjett står dermed i skarp kon i 70 år. Det viser seg at dette alene ikke er nok. Kanskje bør vi forsøke å fa fjellreven tilbake til områder der den var far, sier Strand. Han understreker også de generelle farene ved små bestander. De er langt mer ut satt for tilfeldigheter enn store bestander. Mer stråling enn på Kolu Instituttet har funnet at aktivi teten av radiocesium i musku latur fra Ijellrev var betydelig høyere på Dovrefjell enn i mus kulatur fra rever på Kola-halv øya og Taimyr, men Strand avviser bestemt at det er sam menheng mellom dette og manlende reproduksjonsevne. Det nye nå er

5 Hapet tre Vi 8 Nr i oktober 1994 Nr oktober Over store og små almetrær er i løpet av de fire siste årene smittet av den agressive almesyken. Disse trærne er det ikke mulig å redde. Statens institutt for Jord og Skogkartleg ging (Nijos) har satt igang et stort prosjekt for å hindre sykdommen i å bre seg. Tidli gere forsøk har vært mislykket. Jens Petter Toldnæs Nijos har etablert en overva kingssone pa 300 kvadratkilo meter fra l3rundlandnes i Vest lold til Skrim i 1)uskerud. Den ne sonen blirkontinuerlig over vaket.finner man smittede trær blir de øyeblikkelig hugget og brent. Foreløpig er ingen smil tede trær funnet i denne sonen. er at dette kan redde almen på Sør og Vestlandet, sier Rune Eriksen ved Nijos til. Tidligere for søk pa å stoppe sykdommen har ikke lykkes. Foreløpig er det VesIfi)ld. søndre del av Buskerud og deler av Akershus som er hardest rammet. Den agressive almesyken tar livet av trarne i løpet av to ar. Denne sykdornsvarianten ble først oppdaget i Norge i i 981. Smitte gjennom rottene Tidligere hogstforsøk har ikke maktet a stoppe problemet. Eriksen lorklarer dette med at oppdagelsesprosenten har vært altfor lav. I tillegg ble syke trær registrer sommerstid, for så a bli hugget pu vinteren. Da had de treel olïe rukket å smitte et nytt tre gjennom røttene. 15 Lavt kunnskapsnivå fører til at 8000 tonn spesialavfall fra hus holdningene kommer på avveie hvert år. Det er bakgrunnen for en landsomfattende i nforma sjonska m pa nje om emnet. Jens Petter Toldnæs Statens forurensningstilsyn (SF1 ). Norsk kompetansesen ter tor avfall og gjenvinning (Norsas) og Statens informa sjonstjeneste gjennoinlørte ny I ig en inlormasjonskampanje om spesialavfall. Omlag halv parten a landets kommuner og Miljøheimevernet deltar i kampanjen. En halv million husstander har mottatt en bro sjyre om spesialav fall og leve ringstilbudet lokalt fra kom munen. Det er produsert.ideo og læremateriell til barnesko lene. I tillegg kommer TV-inn- 20 prosent av de over 5000 registrerte tilfellene i 1993 an tas a være smittet I3L denne maten. Na blir registrerte til feller hogd Øyeblikkelig. Det at man kan fotga et omra de totalt, Øker sjansene for a holde sykdornmen i sjakk, sier Eriksen. Danmark har gitt opp Alm er idag i ferd med a for svinne flere steder i Europa. England, Sverige. Danmark. Nederland og de tieste av de gamle ostblokklandene er ek sempel pa omradersom er hardt rammet. Forsker 1-lalvor Sol heirn ved Norsk Institutt tor Skogforskning (Nisk) ser ikke bort fra at almen kan bli totalt utryddet flere steder, og nevner spesielt Norge pga. liten gene tisk variasjon og spesielle kli mai orhold. I Sverige er det de enkelte kommunene som har ansvaret slag og annonser i media. Liten kunnskap i dag Folk vet for lite om spesiala\ fall. Det er konklusjonen man trekker av en undersøkelse Feedback Research har gjort tor Norsas. Bare 55 prosent a befolkningen vet at kommu nen deres har mottak for spesi al av fall, til tross for at bare 16 sma kommuner er uten tilbud idag. Over halvparten av befolk ningen mener at vanlige batte ner er spesialavfall, mens mc disiner og kvikksøvtermotere bare anses som spesialavfall av fire prosent. For disse avfalls typene er sannheten den stikk motsatte. Nærmere halvparten av de spurte oppgir at de sonterer ut papir. mens bare seks prosent aktivt sorlerer ut spesialavfal let. 12 prosent av befolkningen mener glass er spesialavfall, noe det ikke er. for å passe pa almebestandene. Her har Gøteborg mislykkes, mens MalmØ har hatt suksess med sitt prosjekt. Danmark har gitt opp å bekjempe sykdommen. Nederland, som muligens føler et spesielt ansvar som opp rinnelsesland. har bevilget en rekordsummer pa opptil 35 millioner kroner arlig til bekjempelse. Bru bytre Alm finnes idag i hele landet spr for Beiarn i Nordland. Ved Nijos tror man ikke at treet vil bli utryddet som art, men man frykter at den kan bli utryddet som tre dersom ikke avgrens ningsprosjektet lykkes. Skogbruksmessig har almen hatt liten interesse pa tross av gode virkeegenskaper. Som bytre er den svært godt egnet da den taler mye støv og dessuten virker støydempende. Totalt kommer tonn spesialavfall pa avveie i Norge hvert år. Av dette stammer 8000 tonn fra husholdningene. Under åpningen av kampan jen sa Unni Mathisen, person lig sekretær i MiljØverndepar ternentet, at innen ar 2000 skal alt spesialavfall her i landet fa en forsvarlig behandling. En gruppe oljeselska per klarte nylig å torpedere et forslag i FNs skipsfartsorgani sasjon (IMO) om å redusere luftforu rensningen fra skip. Norges delegasjon var meget skuffet over resultatet. Jon K. Berg Det var under et møte i en av LMOs underkomiteer at forsla get om redusert svovelinnhold i hunkersoljen led skipbrudd. Mindretallet pa tolv land, der iblant Norge, Ønsket å sette en øvre grense for svovel innhol det til 3,5 prosent. mens tiertal let pa 22 land gikk inn tor a sette grensen til fem pmsent. En fem-prosents grensevit ikke ha noen praktisk betydning, fordi det sa a si ikke selges bunkeisolje som inneholder sa Statens forurensnings tilsyn (SFT) roper nå varsku om at det vil være økende fare for alvorlige skipsulykker langs norskekysten i årene framover. N&M Bulletiri Jon K. Bery Det er i høringsuttalelsen til departementenes planer om det biologiske mangfoldet at SFT kommer med sitt varsku. I Fis keridepartementets plan Ønsker SFT en tilfayelse om farene for skipsuhell: «Med en aldrende verdens flate av skip ma det forventes at akutt forurensning fra skips havarier langs norskekysten vil øke.» skriver SFT. Prosjektleder Jens lienning mye svovel i dag. Redusert svovel innhold i oljen er viktig blant annet for å minske den sure nedhøren. I og med at svovelutslippene fra industri og kraftproduksjon vil ga kraftig tilbake i de kommen de arene, vil skipsfartens andel øke ihvertfall sa lenge det ikke blir gjort noe med svovel innholdet i hunkersoljen. Oljeselskapenes press Etter det N&M l)ulletin erfa rer, var det en gruppe oljesel skaper som sørget tor at det ble flertall mot strengere utslipps regler for skip. OljeseJskapene fikk flere u tand til å stemme for fem prosents ss ovelinnhold. fordi selskapene ellers ville fått problemer med å fa avsetning tor olje med høyt svovelinn hold. Norge holdt et sluttinnlegg under møtet i underkomiteen, der det ble uttrykt skuffelse over at resultatet ble som det ble. uttrykte var trustrasjon Koetoed sier til at det spesielt er laste og bulk skip med mye bunkersolje som utgjør en fare tornorskekysten. Disse skipene har en økende gjenmimsnittsalder. samtidig som oljetankene ofte er plas sert ytterst i skroget. Dette tø rer til økende fare for skips uhell med alvorlig torurens ning som mulig konsekvenss. Det foreligger et forslag i FNs skipstartsorganisasjon (IMO) om at hulk- og lasteski pene må sikre oljetankene be dre enn i dag, men dette er en langsom prosess, ifølge Koe loed. Han haper imidlertid at SFTs utspill om faren lorskips uhell il fare til fortgang i det forebyggende arbeidet. Høy alder Det er altsa bulk og fraktski over at unclerkomnitéen ikke opplylte mandatet sitt. som var å la til enighet om strengere utslippsregler. Vi beklaget ogsa at oljeselskapene siste liten vilje til samarbeid, noe som vil kunne medtre at ikke-statlige organiasjoner i framtiden ikke lenger lar adgang til forhand lingene i IMO, sier prosjektie der Jens 1-lenning Koetoed i Statens forurensningstilsyn (SEr) til. Spesielt område IMO-vedtaket inneholder imid lertid en mulighet tor regiona le løsninger pa problemet med luftforurensning fra skip. For eksempel har Norge foreslattat Nordsjøen defineres som et spe sielt følsomt omrade, der alle skip rna ha mindre enn 1,5 prosent svovelinnhold i bun kersoljen. Under et møte mel lom nordsjølandene i var, var det

6 Sett Det Mens Det Enhver 10 Nr oktober 1994 Nr oktober EU-direktiv hjelper ikke på norsk lurt Deler av regjeringen får kraftig kritikk fra miljoorganisasjonene fordi den ønsker å innføre EUs mmi mumsgrenser for luftforurensning. EUs regler vil ha minimal betydning, bekrefter miljøvernminister Thorbjorn Berntsen overfor mennesker blir i dag utsatt for helsefarlig luftforurens ning. N&M BuIletin OIe P. Pedersen Nye forskrifter til forurens ningsloven skal gjøre loven gjeldende for samferdselssek toren. Det interne forslaget har skapt strid i regjeringen. Flere departement ønsker a innhire DEBA?T Peteriotlan Sctiei, direktør veddn Jeg vil med dette gjerne knytte noen kommentarer til Direkto ratet for naturforvaltning (DN) sine høringsuttalelser til de partementenes deiplaner til en nasjonal handlingspian forbio logisk mangfold, og maten dis se ble presentert pa i Natur&Miljø l3ulletin nr. 17 l)94. Departementets deipluner Først og fremst vil jeg pipeke at direktoratet ikke har uttalt at det er kritikkverdig at Sarn ferdselsdepartementets deiplan ikke berører den oerordnede trafikkpolitikken. Vi har i vare kommentarer til Samferdsels departementets delplan sagt at EUs rninimumsregler, mens Mil jøverndepartementet vil ha strengere bestemmelser. Pa spørsma] fra N&M Bul letin bekrefter nu ljøvernminis ter Thorbjørn Berntsen at inn føring av EUs grenser vil ha minimal betydning lbr helsesi tuasjonen til Norges befolk ni ng. «1 torhindelse med det kon sekvensutredningsarbeidet som har vært utfort i tilknytning til forskriftsforberedelsen, har Sta [ens forurensningstilsyn brakt pa det rene at en direkte innfø ring av LUs minirnumsregler for luftkalitet ikke vil gi noen vesentlig miljøge\ ist i Norge», skriver Bernisen i sitt svar. Berntscn bekrefter ogsa at utkastet til (le nye forskriftene skal sendes pa boring. - Reduser mest mulig Norges Astma- og Allergifor bund representererde som ram mes av for høy luftforurens det har laget en god plan nar det gjelder biologisk mangfold og veiprosjekter, men at det i denne omgang ikke er blitt lagt tilstrekkelig vekt pa betydnin gen av overordnet transportpo litikk, transportmiddelforde ling, utslippskrav osv. Nir det gjelder planen til Nærings- og energideparte mentet, har vi vist til at deres delpian er delt inn i seks ho edkapitler baser tpa departe mentets organisasjon. Etter var mening blir delplanen pa den ne maten oppstykket. og far en til dels betydelig o erlapping pa flere felt. Vi har ikke etterlyst en samlet plan som sadan, men mener at det trolig vil være en stor fordel om ade 1 ingenes deiplaner sammenstil les slik at en far en enhetlig framstilling av departemente nes ansvarsomrade, virkernid ning. Leder i forbundet, Arrie Heimdal. sier til N&M Bulle On at det ma være et mai a redusere Iuftforurensningen mest mulig. i et større tidsperspek tiv vil kostnadene spille langt mindre rolle, sier Heimdal, som advarer regjeringen mot a leg e seg pa de reglene som er billigst i dag. Natur&UngdolTI (NU) støtter astmaforbundet. Nestleder Lars Ilaltbrekken sier at NU vil kjempe for at regjeringen ved [ar SPTs forslag til grenseer dier. Det er det strengeste for slaget regjeringen har til vur dering. a følge LØS-avtalen pà dette omradet har ingenting i si for miljøet. Vi trenger ikke nye forskriltcr hvis de baserer seg pa EUs minimumsverdier. sier l-{ahhrekken. Han mener ogsa det er Iil taktikk av Na turverniorhundet i true med i trekke Norge inn for EØS-dom stolen, hvis de nye reglene ikke Deiplaner for biologisk mangfold ler. mai og tiltak. Naturvern Forbundets syn Jeg vil ogsa gjerne papeke at vi i vare uttalelser om delplanene ikke har henvist til Naturvern forbundets syn. Vi finner det dermed uheldig at artikkelen kan gi inntrykk av at vare syns punkter er likelydende med Naturvernforbundet sine. La meg her ogsa i si at jeg ser fram til a lese forbundets ho ringsuttafelse nar denne fore ligger, da vii denne utfordren de prosessen i hoyeste grad ogsa trengerkonstruktive innspill fra engasjerte miljøvernorganisa sj oner. Sektoransvar nødvendig Til slutt vil jeg ise til at det er verdt a merke seg at Norge i er innført I. januar, slik N&M Bulletin skrev om i forrige ut gave. Da ender forbundet opp med a vwre en padriver tor hus minimumsniva, mener Halt brekken. Ingen kommentar Etter det erfa rer, er det s ært lite sannsynlig at regjeringen vedtar SFI\ for slag til grenser for luflforu rensningen. Ifolge Thorbjorn Berntsen er dette forslaget for dyrt. Harald Rensik, direktør i SFT, Ønsker ikke a kommente re saken na. saken er oppe i re gjeringen uttaler jeg meg ikke eksiernt. Sa SIT vil ikke, offentlig i det minste, presse pa for a fo et sa godt vedtak som mulig? ville være utenfor spil lereglene. sier Rensvik. arbeidet med a utarbeide hand lingsplancrforbiologisk mang lold er inne pa helt nye veier, ikke bare nasjonalt. men ogsa internasjonalt. nar det gjelder a trekke inn og ansvarliggjøre andre sektorer. Og etter min mening er dette banebrytende, tverrsektorielle samarbeidet helt nødvendig om vi skal klare mi ire forpliktelser i hen hold til Biodiversitetskonvcn sjonen om vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. «Var modell» danner mi møn ster for flere land som er i 1rd med a følge pp sine forpliktel ser i forhold til konvensjonen. At ikke alt blir fullkomment i første omgang i en slik utvi klingsprosess finner jeg full stendig normalt. Motvind or kliniatiltak EU5 arbeid for en skjerpet politikk mot klimautslippene er utsatt til desember. Britene nører opp under sitt bilde som «the dirty man of Europe», mens stabilis eringsmålet kan for svinne ut i atmosfæ ren. Ole P. Pedersen J Havnesjefen STEINKJER støtter arbeidet for renere fjorder SORTLAND HAVNEVESEN Postbok SORTLAND Havnevesenet, Kirkenes ønsker à støtte Naturvern forbundets arbeide for et bedre miua pä Tyskland, som har formann skapet i unionen dette halar et. har arbeidet akti t for a innføre en strengere politikk i forhold til utslipp a karhondi oksyd (CO) og andre klimagasser. Men England nektet a snakke om noen former for av gifter. referanse til en CO:. avgilï er politisk uakseptahel. sa Englands miljøvernminis ter. John Gummer. etter møtet. Kilder i LU sier at Gumrner under møtet sa at han ikke kun ne komme hjem og ise fram et ppil som inneholdt begrepet «fellesskapstiltak» (communi ty mtmeasures). Målet ute av rekkevidde? Som en følge a at det ikke er noe gjennombrudd i CO-dis kusjonen. fortalte EUs mil jo kommisær, loannis Paleokras sas, at hus utslipp av CO: kan oke med sa mye som 15 prosent fra l )89 til Den interna sjonale klimaa\ talen opplor drer partene til a stabilisere ut slmppene i denne perioden. Neste møte mellom miljø.ernministrene i EU er lagt til desember. Diskusjonen om CO: skal fortsette da. og den tyske miljø ernministeren, Klaus Töpler, mener det er mulighe ter for en løsning da. I. januar overtar Frankrike formannska pet i liu. hus miljøvernministre er forovrig enige om at bensin- og dieselforbruket ma ned i lopet a\ de neste ti arene. Pa møtet ble det derimot ingen enighet om a forbedre emhallasjepoli iikken. heller ikke om a redu Vi takker havnefogdene for støtten! Stord Ham ne kontor Hamnesjefen E igersu n d h avriekontor Havnesjefen sere utslippene a giftige. flyk tige organiske forbindelser (VOC) ved bensinfylling. Kik/er: Tur (;1i(mr(/ia,m,.4ç tncc Euro/N, Reine,. Blinokkelen ipant Turistbyrået i den østerrik ske byen Achensee låner folk en sykkel mot pant i bilnøkkelen deres. På den ne måten slårturistbyråetto fluer i en smekk. Folk får bedre tid og mulighet til å studere lokalmiljøet på nært hold fra en sykkel enn fra en bil. I tillegg reduseres støy og forurensning i alpeland skapet.

7 1. 12 Nr oktober 1994 Nr oktober Rusterseg mot miljøkrav Rederne søker sammen for å møte framtidige erstatnings krav fra amerikanske myndig heter. Etter at «Oil Spill Act» ble vedtatt i kjølvannet av Exxon Valdéz- ulykken, må alle oljetankere som anløper amerikanske havner garantere at de er erstatningsdyktige hvis uhellet skulle være ute. Ette( loven må rederne kunne framvise et sertifikat, Certificate of Financial Responsibility (CO FR), som dokumenterer at de er i stand til a betale for oppren sking og andre skader de pafi rer miljøet. Ordningen er 1reslått av forsikringsselskapet International Sureties i New Orleans. Det er nytteløst for den enkel te reder å møte COFR-kravene hver for seg, ganske enkelt for di de færreste vil være i stand til det, sier Tucker Fritz-Hugh, direktør i International Sureti es. Superminister Danmark har fått en ny su perminister i Sosialdemo kratenes S end Auken. Han var tidligere miljøminister. men har nå i tillegg fått ansvaret for energisektoren. Miljokulender oktober: VVS-dagene -94 arrange res på Norges varemesse, Sjølyst. 17. oktober: Norges Forskningsråd arrange rei- kun leranse om miljøkostnader og energibruk på Hotel Royal Christiania, Oslo. TIf: i20s oktober: Åpent møte om genteknologi og mat, Folkets Hus, Oslo. Arrangør: Bioteknolo ItICIIRId. tlf li). oktober: økologi Miljøseminar i Gøteborg oktober: ForUm arrangerer seminar om Gatt, u-land og miljø oktober: Nordisk seminar om pro dukters livssyklus, i regi av Nordisk Råd. Sted: København oktober: Seas at Risk-konferanse i København. Arrangert av Seas at Risk. Neder land oktober: økomedia 94. Internasjo nale dager for økologisk film, Freiburg november: Transportdagene 1994 i Molde. Arrangert av Høgskolen i Molde og Møreforskning. Kontakt: Elisabeth Indergård, no ember: Kunleranse om marine verneområder i Tromsø. Arrangør: Akvaplan niva november: Årskongress for den inter nasjonale miljøjournalistforeningen, Paris. 7. november: Vestlandsforskning, Stiftelsen østlandsforskning og KS arrangerer seminar i Oslo om kommunal miljørevisjon. For mer informasjon, ring november: Iforbindelse med seminaret om miljørevisjon, arrangerer Norske Sivilin geniørers forening i samarbeid med Vest lands- forskning og Stiftelsen østlandsforskning et kurs i Oslo om kommunal miljørevisjon noemlwr: Tiende sesjon i IPPCC, Nairobi. 28. nov ember desember: Møte i styrings gruppen i ECE-konvensjonen, Geneve. 29. november 1. desember: Internasjonalt symposium i Tromsø om biologien til marine pattedyr i Nordøstatlanteren. Arrangør: Akva plan-fl i va desember: Miljøeffektiv og alternativ teknologi. Seminar arrangert av Naturvernforbundet og Miljøheimevernet, Oslo. Flere opplysninger/påmelding: Elin Tyse, Miljøhei mevernet, eller desember: Det 12. internasjonale sym posium om elektriske kjøretøyer, Anaheim, USA desember: Internasjonal konferanse om klimaforskning. Evaluering og politiske konsekvenser. Maastricht, Nederland desember: Møte i Brussel mellom miljøvernministrene i EU. Miljokulender For januar: Bioogisk mangfold og for valtning i kystsonen. Seminar i Trondheim. arrangert av Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridirektoratet. Flere opplysninger: Eva Degré, DN, februar: Internasionalt lorhandlmnes møte (INC Il) i regi av klimakon ens jonen, New York mars: N G() Forum 95, i København. 28. mars 7. april: Første pariskonteranse for klimuakonvensjonen. Berlin. N0R -LAR50 t Siden A/S Norske Shell etablerte sitt første bensinutsalg 11912, har selskapet bygget opp et. omfattende netiverk av biliststasloner over hele landet. I dag har A/S Norske Shell over 400 stasloner 60 av disse har SMaX-butikker med umdet service-tilbud til bilistene. I tillegg til driv stoff;, smøreoller og bilartikler fører SMaX-staslo nene et variert daglig vareuwalg og hurtigmat døgnet rundt.

8 14 Nr oktober 1994 Nr oktober Grønn strek GÅRSDAGENS UTF0RDRINGER DAGENS LØSNINGER. i oentiig regnskap En arbeidsgruppe nedsatt av regjerin gen utreder nå hvor dan det offentlige kan ta miljohensyn i sine innkjøp. Danmark har allerede fått en of fentlig, grønn inn kjøpspolitikk. Jonas Brække Na skal det bli like viktig i oppna grônm streker i regn skapet som a unnga rød. I Danmark lanserte energiminis ter Jann Sjursen og miljømi nister Svend Auken nylig en landsomfattende handlings plan for grønt innkjøp. Statens Institusjoner blir palagt i lage egne planer for mi Ijøri klig inn kjøp. Det skal ogsa stilles mil jokrav til ram mea taler. Sam tidig skal en handbok i grønt innkjøp sendes ut til samtlige oltentlige innkjøpere. skriver In format i on. Det offintlige i Danmark handler for 41 milliarder kro ner i arel. og danske myndig heter regner med at handlings planen il gi en stor miljøge vinst. I Norge har det offentlige sa langt ikke stilt enhetlige miljøkrav til produkter og pro dusen ter. Rapport i hast En bredt sammensatt arbeids grllppe ser mi pa mulighetene for a innlre et slikt system i Norge. Gruppa bestar av repre sentanter I ra Nwrings- og ener gidepartementet. Miljo ernde partementet. Statens I or alt ningstjeneste samt Norsk Hy dro Arbeidet er i slutifasen. og en rapport vil bli lagt fram i løpet a høsten som et delpro sjekt i (let store programmet tor statlig innkjøp. Foreløpig er det usikkert ho. ordan handling splanen %kal lorankres slik at den far størst mulig gjennornslagskralt. En av mulighetene er a legge ret ningslinjene inn under Miljø verndeparternentet, eller at de blir nedfelt i de statlige inn kjøpsreglene. Miljøkriteriene kan innar heides som krao. spesifikasjoner ved alle ot fentlige anskaffel ser, og alle statlige virksomhe ter blir palagt a rapportere om sin iniljøstalus tilbake til mo derdepartenientet. Man regner ikke med at et gront innkjøps regelverk i den ottentlige for valtningen. il mnedfore en ek stralitgilt tor innkjøpshudsjet tene. lordi erfaringene tilsier at miljovennlige produkter kan vwre o.el sa rimelige som andre produkter. Prosjektet bygger pa erfa ringene fra «gronn profil» un der OL i Lillehammer, da LOOC stilte miljøkrav til sam arheidspartnerne. Norge Tre departementet, også MD. har planer om et sce narieprosjekt med navnet «Norge mot år 2005». MOST OIL POLLUTION DOESN T COME FROM TANKERS. Ta iocr :rrc,deflts co,rtr,oute ust 47% to Oil -1. cl irnkcr Operatie e rontr,bute - 016k Nkur-.I s0000go Ol ci -enn ccli, 1091 b.rtes 10%. Oil mmidi 0901 ti,- 004 by oeostr> Coclr %. THE TANKER INDUSTRY INVESTS MORE IN SAFETY AND POLLUTION PREVENTION THAN ALMOST ALL OTHER INDUSTRIES AND INDIVIDUALS. I ASOr.l Cl ren 0951 el e --Ode r irfiur r IS di-le-sir: 10 del,,rnd sel 00 iu ion Feasurns 4 r.,0e : 10 er- cent et Om cest er,r noe sh p is ur-ord by tor 0000 i 990,0 i-y rmenfl Is e,cr-s fl fl 91dm Ola Gjennom flere generasjoner har vi i Fred. Olsen Lines fraktet gods til og fra Norge med vår linjefart i Nordsjøen. Samtidig vet vi at lang erfaring ikke nødvendigvis betyr fremskritt og høy kvalitet. På det området vil markedet ubønnhørlig skille klinten fra hveten. Vi har fulgt og til tider ledet den mari time utvikling fra seil via dampfartøy og pallebåter til dagens industrielle RoRo fartøyer. På samme måten har vi vært en del av introduksjonen av pafiehåndtering, containere og semitrailere, Målet er å ligge en bølge foran i utviklingen av ifioderne transportløsninger. Løsninger som skaper bedre konkurransekraft for våre kunder og vår egen virksomhet i et internasjonalt miljø som endres hur tigere enn noen gang. Hvorvidt vi også i fremtiden vil lykkes avhenger av samspillet med våre kun der og utnyttelse av våre erfaringer ispedd en god porsjon krcativitet. Da vil vi også i fremtiden ha en sentral rolle i norsk transport. Seilinger til ogfra Osk Larvik, F,driksta4 Kristiansana Hamburg Rotterdam, Z ebrugge. Felixstowe og Immingham. FredOlsen Lines Apiraf»SE PRD OLSENS GATE OSLO. TLF,2234 I000-FA Mrrr, oil enlr,s Ille cc,, frem rrreliorrsls dr.rrnrng herr sump or rnio ho towe dram th,n Oil Is tarkors. OIL POLLUTION FROM TANKERS HAS BEEN REDUCING THANKS TO COSTLY, VOLUNTARY, EFFORTS OF TANKER OWNERS. i Oil pollulion tror t,,nirr r lrlrr r,,t om, hr. tron HO in 20 yeams -X Setter oil drsc m.rrg, moritoeng eriuupmr nt menrtors oil eutflow. mi mi Clyde OIl W,shng liii Srmgregated Sabast Taflks moen ballest etter is drm 01mw Irnireng oil iru.rl,licarrons 100, entrate on pollutlon ane sati ty,lurorrfless. 900 many industrral p12915 lr,rvo ro qu,rimfied rop, rppr-m.fle-rsl person an I Sirpk Copt,m-n in clmarge i The orrrrobor ol.rocdonts resultr5 mc Oil hullet ur hos l.rllee 50% mm 20 yr-ro i N,rv mr,ru,mri-, -mrprrrvr nirvrg.rhon roper :rrty fl bad irsrhrtty ord brisy wotr rr. I bort Gas Sy-.tr-rn. ene Closod Lech og Sys tr-- ro mrducr- tlr-e 56 el r -e I UfirbIl CU- 5 provide dl prutece en ler -msl 0r mens I 65k Me-, Ordos. & Sol-ty System o,rtr-- r-rc n,rdfl100troro flr-r-ri -,rc -fl9 to nilliolmo I The trh.mnc.-d Surcey e og amme ror sh os ensures stuotmr2ml I-ru sand fl.,bme rr.. fl laflkers res tou m ord corrocted eier ren.501 to tr-stln&tion wilflriut r,e:000t b%teht0. uilosor,rrs 100, I Mdflritcc rumnr-rdrtrpr-rv.- t-. u-idr-r be pr-- ein in Cent fl Cli rc-rmr ntr Hint s.rlety cr10 under 2.0 por I Tho pr-i sto eie i,, spt r Is I,, lew 1% el 11,5 ncome on perr.on,rl satr-ty,rrmd Oflr:reflmsrfltdl protection lmurc mdses TANKER TRANSPORT IS AN ENVIRONMENTALLY FRIENDLY TRANSPORT MODE USING FEW NATURAL RESOURCES AND CAUSING LITTLE ENVIRONMENTAL DEGRADATION. I T,rnbr-r sb-ppr-r 1[ccmtsr rvr o rrrrlc,005 fl,rlrrr,rl Pellut g r-en,ryst goses 11cm 1rnoe-r o.fl ppmng.110 wrry trol,,,, Ille Ilgures tor redd tr,flspen ISen lhouih uar 000 truck nmrss,ens are t-ght5 cefltrellr-d Cisrbenmenr,ourle frem torkr-rr-054uslm, :S ene-torill el tnr I ituri 11cm bad lrerghr trette and byrlrocambon Se,, 109,1 fluolves orm rimal il,s»pt on et environmeni no lord constructren no r,rr wrr.fles --re 0--per» Ola-, Or ro-re 1-ro oerse.noi-flmr.ru,t 1,950 on land co o.o,mlll-,90s bort tnw W,-dllIe h,,t, trio 0 strorbod INTERTANKO - FOR SOFE TRANSPORT, CLEANEII SEAS AN) FREE COaPETIT1ON P0. 11, 711, sk,rlebeku. N-020S Oslo. N,rony Tel..47 fl 44 flat Ca,.47 fl IS lii,, 117)1 la. fl INTERTSMSO b se indeoe.rdeol tank,, oo.ners orga&.&1 di10 I. r.,rani kl n»geenidits I.. 0 I0 lnwrnaroral MS,,r,m0 O.g,fl,nt.flel. ad art., q, ett INTORTANICO I.. le, 100.,..t.,s *,, frem O Ille *0,10 tro bel,,een rom,..riroll.ng asia ris, *ers ha *01W. Wdlit.ed.rl J, Diii.

9 16 Nr oktober 1994 Nr oktober ALLE TYPER REPARASJONSARBEI)ER Å SKF ESSO I FORLENGELSER - OtÆYGGING NORGE DOKK: L 180 M, B 36 M, D 6,1 M God krarideknu med bla 2 stk kraner å tonn til senter dc*k TA KONTAKT MED -v For Esso er intet forretningsmål sa viktig at det far ga pa bekostning av sikkerheten. I var omfattende og langsiktige virksomhet er sikker drift og vern om mennesker, miljø og omgivelser det viktigste màlet. Esso har vært i Norge siden Hydroship a.s HYDRO BRATTVAAG WESTAMARIN A S P.O Box 115 Våbygd, 4802 Kriiansand S Norway. Tel. (47) Fax. (47) I tii - a company within WCDED8 the Swode Ship Group Sjstjerner, Asteroidea, klasse av pigghuder som har flat, stjernefbrmet eller lemkantet kropp med sugektter pa undersiden av armene. Munnen sitter midt pa undersiden og fører inn til en sekkformet mage. De fleste sjostjerner er rovdyr som lever av skjell, krabber og andre bunndyr. Noen av artene har så stor regenerasjonsevne at de kan danne en ny stjerne fra en enkelt arm. I norske fi.trvann finnes ca. 40 av ca arter. Sjøstjerner, sjøpinnsvin og kråkeboller tar pulsen på havmiljøet ved å fungere som et slags miljøtermometer. Der de finnes er det sunne omgivelser. Vi som har vårt virke i tilknytning til havet forstår hvor viktig det er å ta vare på det miljøet som er grobunn for alt liv. NORGES REDERIFORBUND Postboks 1452 Vika, 0116 Oslo. Telefon: Telefax: Bergesen d.y. AS disponerer en flate pa 44 skip pa tilsammen 8,6 mill. tdw. Flafen er idag variert og omfatter tank-, gass- og bulk skip. Foruten shipping har vi betydelige engasjementer i industri, handel og fast eiendom i Norge og utlandet. BERGESEflRS BERGEHUS Telefon: Drammensveien 106 Teletax: Postboks 7600 Skillebekk Telex: OSLO - VI SKAL VIDERE - LEIF HÖEGH & Co. A1S Postboks 2596 Solli - Natur&Miljø 0203 OSLO Gi et gaveabonnement på Natur&Miljø Bulletin! Bare kr. I 80,- ut I 995! Send melding om gaveabonnement til Natur&Miljø Bulletin, Boks Grünerløkka, 0505 Oslo.

10 18 Nr oktober 1994 Nr oktober FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING Strandgt. 200 Postboks 2020 Nordnes 5024 Bergen Telefon Telefax Bankgiro Postgiro DET NORSKE VERITAS Sikrer liv, verdier og miljø Bolig/service plattformer Tankskip for bøyelasting Tank- og bulkskip Rasmussen gruppen støtter Naturvernforbundets arbeid for avfallsmottak fra skip og miljødifferensierte havnea vgifter 12a&mu&sen pruppn Postboks 37, 4601 Kristiansand S. LORENTZENS SKIBS A/S SHIPOWNERS Lorentzen Skibs Group Oslo - Singapore I1RATTLrSHIPPING (ITNFR, SHfFMANP.GfRS MARrrIME Si RVL(t / Sikkerhet og Millø er vår Verden Konseptet med én pumpe i hver lastetank har hatt stor betydning både for konstruksjon av moderne tankskip og måten de blir operert på. Med FRAMO pumpesystemer oppnåes: Full segregering av alle lastetanker Alle lasteførende rør lokalisert på dekk. Ingen rør eller ventiler inne i tankene Hurti 9 og effektiv tømming av lastetankene gir minimalt med lasterester og redusert slopmengde fl] Frank Mohn AS FRAMO Poboks 98, 5051 Nesifun, Uf Fax / Red Band as SKI BSAKSJESELSKAPET STORLI \P1JL Den norske Amerikahnje AS (Norwegian America Line) PAAL WIL$ON & CO, A,I SH!POWNA5 I OfAro, POT A,. ADE TrCt _A, i?, O 50 / 0 A J,E5UA /4 S, I,tEA0E C0 10

11 - 20 Nr oktober 1994 Nr oktober BERGEN HULL0CLUB BERGENS SJ8SASSURANSEFORENlNG!EEEEz - Sjøvegen på første klasse FYixsBMTwui I SOc*4 OG V*t At EE I i I. Vårt motto er: SAVE OUR OCEANS Vi bidrar med levering av avfalls forbrenningsanlegg til alle typer skip! Kværner lncineration a.s Postboks GJEVING TIf: Fax: SWAN SHIPPING A/S frwé Swan Shipping AIS driver 13 fartøyer på eier- eller managementbasis med langtids charter til bulk! reeferlroro befraktere. Flåten består av fem reefers/l0.000 tdw, fire bulkers! tdw og fire roro mellom og tdw. BUKSER OG BJERGNING A/S ET REDERI I SIKKERHETENS OG MILJOETS TJENESTE JØmen /Ø2VU3) 9U SHIPOWNERSAND MANAGERS CC. RIEBER RIEBER SHIPPING A/S Saga Petroleum as. MM,w. Mosvold-Farsund SHIPPING OFFHORE IN VESTME\ TV 3?m&hf æ 6 fd/a PHILLIPS PETROLEUM COMPANY NORWAY P0 BOX 220, N-4056 TANANGER, NORWAY ACTINOR SHIPPING Posiboki 113 N-4551 Farswsd, Norway Tif Telex mship n Telefax: Råd husgt. 27, 0158 Oslo lit Kompost øker Danmark kildesorterte og leverte Il prosent av sitt organiske avfall i fjor. I alt var husstander med. Dette var en økning på 24 prosent i forhold til året før. l)en danske regjeringen har Som mål at hoveddelen av det organiske avfallet skal ga til kompost eller hiogass. iiielder Mi ljöakwe I It 4tomøkning kan gikatastrofe Miljøgrupper i England frykter at en 30 ganger så stor frakt av radioaktivt, brukt brensel kan føre til en miljøkatastrofe. Det britis ke firmaet British Nuclear Fuels planlegger å øke sjøtransporten av brukt atom brensel fra to til 60 frakter i året, skriver The Scotsman. BORRE HAVARI VERN SKOLE POSTBOKS 70 * 3191 HORTEN TELF FAX VESTFOLD FYLKESKOMMUNE DOLPHIN INDUSTRIES AS, Oslo Miljovennhig oljesanering AIS J. LIJDWIG MOWINCKELS REDERI P0. Box 4070 Dreen N-5023 Bergen, Norway

12 Nr oktober 1994 Nr oktober // THE TORVALD - KLAVENESS GROUP B. SKAUGEN ShIPPING AS Statoil Mongstad er Norges største eksporthavn Differensierte havneargifter er et av våre tiltak for å sikre god miljøstandard på skip som anløper vår havn 0 STATOIL 0 NESTE SOLSTAD SHIPPING NeOe Peleolaee AS Neste Petroleum AS Slrandvn. 5, N Lysaker Norway Tel.: / Tlx.: Fax SKUW v HAGLAND SHIPPING A.S SHIPOWNERS/OPERATORS Sjøfartsbygget, Smedasundet 97 B P0. Box 98 N-5501 Haugesund, Norway Norges ledende totalleverandør av undervannstj enester. Stolt Comox Scaway AJS Stolk nbcrggt. I, 5500 Haugesund TIL: v Norsk Skibs Hypothekbank A S HvIsTENDAHLs REDERI A/S SHIPOWNEF1S KLOSTER CRUISE LIMITED ( [[lek MIII 80 ASS IUFIIU I T. FRA HENSYN TIL HANDLING ANDERS TKlLENS REDERI 1/ KOMEDIEBAKKEN 11 - BERGEN RoGALAND TRAFIKKsELsIAP CUg1ai7fJgrupper Scandi Line SANDEJQRO STROMST.40 Sandel 1ord Tel Fe Stroros1ad. Tel flo 70 F MOSVOLD SHiPPING AS Vestre Strandgtl 2 P0 Bos 52 N-4601 Kzstiansand S Vil utsette miljogebyrer Samferdselsdepartementet (SD) går inn for at den fore slåtte innføringen av miljø gehyrer utsettes. MiIjogeh - rene skal finansiere en mer miljøvennlig avfallshåndte ring enn i dag. Superminister l)anmark har fått en ny su permini sier i Sosialdemo kratenes Svend Auken. Hatt var tidligere miljøminister, men har nå i tillegg fått ans aret for energisektoren. HAUGSHIPA.S Naess, Jahre & Partners AS Fbl Rederi AIS TSCHUDI & EITZEN AS Shipowncrs 1anagers Insurance launded 883 REDERIET BergshavAS Belships Company Limited Skibs-A/S BIRGER GRAN BERGEN - NORWAY Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap 2 Mosvold-Farsund [lhipping.offshorf1n8iestmi 5 Posiboks 113 N-4551 Farsund. Norway Tif Telex2l4O8mshipn Telefax: Ga GIRD ASSURANCEFORENINGEN GARD Elf.-gruppens miljøforskningssenter ved Stavanger, EIf Akvamiljø, ble offisielt åpnet av statsminister Gro Harlem Brundtiand den 19. mars Senteret vil fokusere på virkninger av forurensning til havs og beskyttelse av det maritime miljø. Vi tar miljø på alvor Te ephone eif /

13 - / I; J PH ENOMENA - -- _ _;., ISAMODERN r-.. w. I Ieilenic Marine Environnie,it Prolection Assoc iation Gulf Agency Company Phone: (47) Fax: WILH.WILHELMSEN contacts, experience and Gulf Agency Company is your shipping agent in the Middie East. GAC has the organisation, unfortunate event of environ menta) threat in Gulf waters. resources to ussist in the Mcmtwr of JILLIVIEPA -. - Kraem Næringspark, 376(, Sarmidal. T1I Fax; olje og forurenset vann En trygg og sikker PETRO OIL behandling av fra skip -- -:-