Kulturmenyen for skoleåret 2010/2011 VGS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturmenyen for skoleåret 2010/2011 VGS"

Transkript

1 Kulturmenyen for skoleåret 2010/2011 VGS

2 Kulturmenyen for skoleåret 2010/2011 gratis kulturtilbud fra Ostfold kulturproduksjon og Den kulturelle skolesekken I år har vi nok en gang gleden av å tilby alle de videregående skolene i Østfold gratis kulturtilbud som kan brukes direkte inn i undervisningen. Vi har som i fjor gjort oss flid med å forankre alle kulturtilbudene direkte i kompetansemål fra de forskjellige læreplanene. Du får nå altså muligheten til å benytte forfatterbesøk, skrivekurs, scenekunst, utstillinger, film og konserter med profesjonelle aktører i undervisningen. Den kulturelle skolesekken er et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet, og er finansiert av offentlige spillemidler. Tilbudene på kulturmenyen medfører altså ingen kostnad for skolene! På de neste sidene følger en kort presentasjon av de forskjellige kulturtilbudene, med bestillingsinformasjon og forankring i læreplaner. Bestillingsfrist er , og skal gå gjennom skolens kulturkontakt. Send bestilling til Ole Jacob Evensen: oleeve1@ostfoldfk.no (tlf / ) innhold: Scenekunst: Brev fra Bendik s. 3 Kollaps s. 4 Odyssey s. 6 Ifigeneia s. 8 Visuell kunst: Norwegian Wood s. 10 Tegneserieworkshop s. 12 Litteratur: Noveller med Bjarte Breiteig s. 14 På jakt etter stemmen s. 15 Zombier og tørre vaffler s. 16 Musikk: Hot club de norvège s. 18 Karuzela s. 20 Film: 2023 med Harald Fossen s. 22 Kulturarv: Norsk, norskere, norskest s. 24 Det er ingen øvre begrensninger for hvor mange tilbud hver skole kan velge, eller hvor mange elever de ønsker å melde på. Når vi har angitt et maksimalantall i bestillingsinformasjonen gjelder dette pr. forestilling. Vi kan sette opp flere av samme forestilling på hver skole. Velkommen til læring og opplevelser utenom det vanlige! 2

3 scenekunst Forestillingen er tilgjengelig: oktober Varighet: ca 2 timer Spillested: Kulturhus Mimimun 100, maksimum 500 elever pr. forestilling Videregående opplæring og 3. trinn Brev fra Bendik med ostfold Teater, skrevet av Andrew Boyle Med utgangspunkt i deler av kunstmaleren Bendik Riis liv, fortelles en historie om å lengte hjem. Både i fysisk forstand til et barndomshjem, men også i en videre betydning av å finne veien hjem til seg selv som menneske. Bendik skrev mye, både brev, dikt og sanger, derfor har vi valgt å kalle stykket nettopp Brev fra Bendik. Brevene skrev han til kongen, paven og statsoverhoder i forskjellige land, for å vise hvilken urett han og familien hadde lidd. Diktene i forestillingen har blitt tonesatt av den kjente norske jazzpianisten- og komponisten Bugge Wesseltoft. Scenografiens utforming blir en viktig kunstnerisk faktor i forestillingen. Ettersom Bendik Riis var en betydelig kunstmaler i nasjonal sammenheng er det naturlig at hans kunst også får en betydelig plass i forestillingen. En animatør er engasjert for å bearbeide billedkunstmaterialet så det kommer til sin rett gjennom projeksjoner i scenografien. Brev fra Bendik er et idédrama om frihet, som tar utgangspunkt i Bendik Riis kunst, brev og dokumenterte liv. Norsk VG 1 - studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 - yrkesfaglig utdanningsprogram Eleven skal kunne. tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde vurdere fortellermåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger VG 2 - studieforberedende utdanningsprogram. vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og konflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere VG 3 studieforberedende utdanningsprogram analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet Påbygning til generell studiekompetanse yrkesfaglig utdanningsprogram gi konkret, nyansert, og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet Musikk, dans og drama, VG 1 Musikk. planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der sang inngår Drama observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der drama inngår Studiespesialiserende utdanningsprogram, programområde med formgiving. VG 1. Visuelle kunstfag presentere verk av sentrale billedkunstnere Norge og andre land fra 1900 og fram til i dag Valgfritt programfag. Visuell kultur og samfunn vurdere bruk av bilde, grafikk, foto, film og moderne visuelle medium i et samfunnsperspektiv 3

4 scenekunst Kollaps/Everything Falls Apart - med Teater NIE. Hentet fra Norsk scenekunstbruk New International Encounter (NIE) er et internasjonalt teaterkompani som bringer sammen teaterarbeidere med forskjellig bakgrunn, tradisjon og utdannelse for å skape originale forestillinger. De har vunnet prestisjetunge priser under teaterfestivaler i blant annet Edinburgh, Toronto og Beograd. Kollaps er et dykk inn i noen av de mange historiene som aldri når forsiden av avisen. To gutter blir smuglet fra Øst-Europa til England for å få et bedre liv. Ulike kulturer møtes på den farefulle ferden som ender i Londons undergrunn. For å fortelle historien bruker NIE de fleste av teatrets virkemidler: Musikk, lys, animasjon, scenografi, ord, sang, klovn, bouffon, tragedie og dukker smeltes sammen i en - på tross av temaet - humørfylt og godt timet forestilling. Forestillingen spilles på engelsk, norsk, tsjekkisk og spansk. Dette gir elevene mulighet til å oppleve et flerspråklig kunstprosjekt på en ny og innovativ måte. Forestillingen utspiller seg som ulike tablåer, hvor publikum forflytter seg i rommet ettersom historien utvikler seg. Publikum blir dermed en del av fortellingens bakteppe, og får en avgjørende og verdifull nærhet til teateropplevelsen. NIE har en helt spesiell evne til å gripe sitt publikum og fortelle historier som setter spor i tilskueren. NIE bruker samtidshistorier fra Europa som utgangspunkt for sine fremimproviserte forestillinger. Skuespillerne spiller alltid på sitt eget språk, og forestillingene skal være forståelig for alle til tross for språkbarrierer. Levende musikk og sang er integrert i alle deres arbeider, og er en viktig del i den skapende prosessen av forestillingen. Stilen og formen kompaniet til en hver tid jobber i kommer fra de deltagende utøvernes følelser og ideer rundt prosjektet. Alle prosjektene har som mål å skape forståelse og idéutveksling mellom utøvende teaterarbeidere fra Vest- og Øst-Europa. Dette er NIE på sitt beste en liten historie som males ut med levende musikk og fantastiske skuespillerprestasjoner Idnes, Praha,CZ NIE har siden januar 2001 turnert i 25 land med mer enn 1000 spilte forestillinger. Forestillingene er blant annet sett av mer enn norske elever/studenter gjennom Den kulturelle skolesekken. Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd, The Arts Council of England og er en co-produksjon med Kanonhallen i Oslo og The Lyric Hammersmith Studios i London. Forestillingen er tilgjengelig: Oktober 2010, uke 42 og 43 Varighet: ca. 80 minutter Spillested: Kulturhus Min./max. Elever: Max 80 elever pr. forestilling Målgruppe: Videregående opplæring og 3. trinn. Norsk Studieforberedende utdanningsprogram VG 1 og Yrkesforberedende utdanningsprogram VG 2 mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon tolke og reflektere over innhold, form og formmål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og saksprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk 4

5 scenekunst Fort. Kollaps/Everything Falls Apart beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhegner Studieforberedende utdanningsprogram VG 2 bruke fagkunnskap i egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier Studieforberedende utdanningsprogram VG 3 analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere lese og tolke eksperimenterende tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett Yrkesfaglig utdanningsprogram påbygging til generell studiekompetanse bruke fagkunnskap i egne programfag, i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere lese og tolke eksperimenterende tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon analysere og vurdere argumentasjon i, og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier Studieforberedende utdanningsprogram religion, og etikk VG 3 Filosofi, etikk og livssynshumanisme føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål Samfunnsfag Arbeids- og næringsliv definere begrepet levestandar og gjøre greie for årsaker til at levestandaren i Norge har økt, og diskutere om økingen har ført til bedre livskvalitet reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø gjøre greie for årsaker til arbeidsledighet og drøfte måter å redusere arbeidsledigheten på diskutere noen etiske problemstillinger knyttet til arbeidsliv Politikk og demokrati diskutere sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter forklare hva som ligger til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringer som velferdsstaten står overfor 5

6 scenekunst A complete and utter understanding of Homer s original text, great physical movement and the power to hold an audience in the palm of his hand a true craftsman Scotsman Sammen med forestillingen Ifigeneia ønsker Østfold kuturproduksjon å tilby de videregående skolene i regionen to vidt forskjellige tolkninger av Homer, forvandlet gjennom ulike uttrykk innen samtidsteater. Odyssey tar for seg hele historien, mens Verk Produksjoners Ifigeneia fokuserer på en utvalgt del av Illiaden. Vi anbefaler på det sterkeste å se begge forestillingene så de kan brukes til sammenligning i undervisningen. Anmeldelse av forestillingen: The Greek myths may be laden with epic tales of love, death, war and adventure, but they re not always the easiest of things to follow. And one of the most enduring Homer s Odyssey can so easily spiral into a bundle of confusion, with its retrospective action and vast array of characters. Odyssey - med Theatre Ad Infinitum, Norsk Scenekunstbruk London-basert Theatre Ad Infinitums Odyssey er fysisk fortellerteater i verdensklasse. Uten scenografi, rekvisitter, kostymer, eller musikk, bruker skuespiller George Mann sin kropp og stemme til å fortelle hele Odysseen i løpet av 70 minutter. Mann spiller samtlige karakterer og klarer den bragd å gjøre Homers episke dikt lett tilgjengelig og forståelig for alle. Alt foregår på engelsk, men Mann er veldig tydelig i sine mange verbale uttrykk. For eksempel har hver karakter sin egen stemme og fysiske gest som identifiserer dem, og Mann beveger seg sømløst mellom dem i høyt tempo. Mann og regissøren, Israelske Nir Paldi, møtte hverandre som elever på den prestisjetunge L École Internationale de Théâtre Jacques Lecoq i Paris. Lecoq utviklet metoder for fysisk teater, bevegelse, mime, og maske. Et kjennetegn i hans lære er fokuset på kultivering av individets eget uttrykk. Mann og Paldi s samarbeid er Lecoq på et sjeldent høyt nivå. Østfold kulturproduksjon oppdaget forestillingen på Edinburgh Festival Fringe, regnet som verdens største teaterfestival, hvor Mann vant prisen for årets beste solo forestilling. Odyssey ble spilt til stående applaus fra kulturkontakter og lærere i Østfold under Kreativ Arena oktober However, George Mann of Theatre Ad Infinitum has a performance style so engaging that nothing is lost. Each segment of the plot unfolds with perfect clarity. To each new arrival in the plot Mann ascribes a facial expression or hand gesture so unique that we are left in no doubt as to where he is, who he is, and what he s doing. As the hour passes, the gestures build up into a kind of physical theatre sign language, so that the most fleeting nuance is instantly recognisable to us. Be it the slimy suitors, self-assured but homesick Odysseus, his bold but confused son, Telemachus, or faithful wife, Penelope all pour forth from this talented Lecoq-trained performer. Standing alone on a bare stage, dressed simply in T-shirt and casual trousers, Mann has nothing to hide behind there is no set or fancy lighting; he has just his own pliable body which helps us to build images of Ithica and Calypso s island in our own mind. It s not the biggest of stages in the Pleasance Dome, but even then, Mann hardly uses it. Most of the action takes place within a few square feet, so refined are his movements. Exhibiting all the signs of a true craftsman, Mann doesn t need anything flashy to deliver this one-man show, just a complete and utter understanding of Homer s original text, a love of storytelling, great physical movement and the power to hold and audience in the palm of his hand. The Scotsman 31. august

7 scenekunst Fort. odyssey Forestillingen er tilgjengelig: Februar 2011 Varighet: ca 70 min Spillested: Kulturhus Min./max. Elever: max.135 elever pr. forestilling Målgruppe: videregående skole, og 3. trinn Engelsk Studieforberedende utdanningsprogram VG 1 og Yrkesforberedende utdanningsprogram VG 2 Språklæring utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk Kommunikasjon beherske et bredt ordforråd bruke språkets formverk og tekststruktur i skriftlige og muntlige framstillinger forstå lengre framstillinger i skrift og tale om ulike personlige, litterære, tverrfaglige og samfunnsmessige emner trekke ut vesentlige opplysninger fra muntlige og skriftlige tekster og drøfte forfatterens synspunkt og holdninger uttrykke seg skriftlig og muntlig på en nyansert og situasjonstilpasset måte, med flyt, presisjon og sammenheng Kultur, samfunn og litteratur analysere og drøfte en film og et representativt utvalg engelskspråklige litterære tekster fra sjangere dikt, novelle, roman og skuespill Historie Studieforberedende utdanningsprogram VG 2 Historieforståelse og metoder presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger Samfunn og mennesker i tid forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst VG 3. Historieforståelse og metoder presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirker denne personens tenkemåter og handlinger undersøke hvordan egne forstillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfattninger om fortiden Påbygging til generell studiekompetanse, VG 3 Historieforståelse og metoder presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirker denne personens tenkemåter og handlinger undersøke hvordan egne forstillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfattninger om fortiden Samfunn og mennesker i tid forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst Norsk Studieforberedende utdanningsprogram, VG 1 og Yrkesforberedende utdanningsprogram, VG 2 beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde vurdere fortellermåte og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekst fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land Studieforberedende utdanningsprogram, VG 2 vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier 7 Studieforberedende utdanningsprogram VG 3 sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet Musikk, dans og drama VG1 Drama observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk planlegge, gjennomføre og reflektere overramføringer der ferdigheter i drama inngår Valgfritt program; Bevegelse Grunntrening vise og forklare sammenhenger mellom kropp og bevegelseskvaliteter Utforskning og samhandling utforske forholdet mellom dans, bevegelse og musikk, utvikle rytmisk bevissthet og overføre ulike rytmer til bevegelse anvende ulike inspirasjonskilder som grunnlag for utfoldelse i fysisk uttrykk Yrkesfaglig utdanningsprogram, påbygging til generell studiekompetanse vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier

8 scenekunst oss, Trojas murer gjenreises, noen bind strykes fra verdenslitteraturen og Agamemnon griper godslig etter konas kjoleliv. Så går den grufulle konklusjonen opp for oss: Det hadde antakelig ikke spilt noen rolle. For krigen vil følge sin egen logikk, uavhengig av motivene vi velger å gi den. Jon Refsdal Moe, Morgenbladet, Først og fremst legges altså det kritiske blikket mot krigens vanvidd. Med en nedtonet vaudevilleaktig og episk spillestil rekonstruerer tragiske klovner hendelsene i Aulis. Og de gjør det i en satirisk og trashy atmosfære. Verk produksjoner liker å stille spørsmål. Ved verden, og ved teatret. Det er deres Ifigeneia preget av. Finn Iunker har skrevet stykket, og Verk har særlig latt seg rive med av dramatikerens harselering med noen av verdenshistoriens største litterære helter og heltinner. Samtidig identifiserer de seg med Iunkers lek med teatret som kunstform. Sammen med forestillingen Odyssey ønsker Østfold kuturproduksjon å tilby de videregående skolene i regionen to vidt forskjellige tolkninger av Homer, forvandlet gjennom ulike uttrykk innen samtidsteater. Odyssey tar for seg hele historien, mens Verk Produksjoners Ifigeneia fokuserer på en utvalgt del av Illiaden. Vi anbefaler på det sterkeste å se begge forestillingene så de kan brukes til sammenligning i undervisningen. Ifigeneia Verk produksjoner, Norsk Scenekunstbruk Ifigeneia er en farselignende politisk satire som tar utgangspunkt i Euripides Ifigeneia i Aulis, der Agamemnon ofrer sin datter for å få vind i seilene slik at hellenerne kan seile til Troja. Utdrag av Morgenbladets anmeldelse: Krigens absurde økonomi. I havnebyen Aulis ligger den greske flåten værfast langs sjøveien til Troja. Prins Paris har røvet den skjønne Helena, og hellenerne skal ut og ta hevn. Trojanerkrigen er ved å bryte ut, og vestens litterære arv likeså. Men først av alt skal en byttehandel finne sted. En jomfru for prisen av en jomfru: den skjønne Helena for den unge Ifigeneia. Skal grekerne sikres en god vind til Troja, fønikerne slaktes og Helena bringes tilbake til Hellas, må Agamemnons datter først legge hodet på blokken. Det har nemlig gudinnen sagt. Og gudinner kan som kjent være ganske slu. Her begynner den europeiske kultur. Med bruderov, barnemord og en skitten transaksjon. Uten denne handelen, ingen Illiade, slett ingen Odyssé, og et betraktelig mindre antall klassiske tragedier. Store ting står derfor på spill når en nordmann ubeskjedent tråkker inn i verdensarven med spørsmålet: Hva om Helena ikke var bortført? Hva om hun aldri var i Troja? Lett pedagogisk gjengitt: Hva skjer med krigen når den mister sitt motiv? Historien raser sammen foran Forestillingen er tilgjengelig: mars 2011 Varighet: ca. 80 min Spillested: Kulturhus Min./max. Elever: max. 200 elever pr. forestilling Målgruppe: videregående opplæring og 3.trinn Norsk Studieforberedende utdanningsprogram VG 1 og Yrkesfaglig utdanningsprogram VG 2 mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter og vise åpenhet for andres argumentasjon tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formmål beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde vurdere fortellermåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land Studieforberedende utdanningsprogram VG 2 analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier 8

9 scenekunst Fort. ifigeneia Studieforberedende utdanningsprogram VG 3 analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter Yrkesfaglig utdanningsprogram, påbygging. analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon Eleven skal kunne. vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere Historie Studieforberedende utdanningsprogram VG 2 Historieforståelse og metoder presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger Samfunn og mennesker i tid sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst Studieforberedende utdanningsprogram VG 3 Historieforståelse og metoder presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirker denne personens tenkemåte og handlinger utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatterens innfallsvinkler og spørsmålsstilling drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger Påbygging til generell studiekompetanse VG 3 Historieforståelse og metoder presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatterens innfallsvinkler og spørsmålsstilling drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger Samfunn og mennesker i tid sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst Programområde: Språk, samfunn og økonomi VG 2 Kommunikasjon og kultur 1 Kultur- og kommunikasjonsteori diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i konkrete ytringer Tekst vurdere egne og andres tekster ved hjelp av teori om språk og tekst Kommunikasjon drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer som makt, kjønn, alder og sosial og økonomisk bakgrunn Kommunikasjon og kultur 2 Kultur- og kommunikasjonsteori gjøre rede for ulike teorier om forholdet mellom kultur og tekst Tekst tolke tekster fra et bredt spekter av epoker og kulturer gjøre rede for samspillet mellom ulike uttrykksformer som språk, bilde, musikk og grafikk i sammensatte tekster fra ulike medier Kommunikasjon og kultur 3 Kultur- og kommunikasjonsteori Eleven skal kunne. gjøre rede for ulike teorier om forholdet mellom kultur og kommunikasjon analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer Kommunikasjon velge ut egnede analysemetoder fra ulike kommunikasjonsteorier og bruke dem på forskjellige typer kommunikasjon gjøre rede for samspillet mellom språklige og ikke-språklige uttrykksformer i ulike kommunikasjonsprosesser analysere språklige mønstre og samtaleformer i kommunikative aktiviteter i ulike situasjoner Medier og kommunikasjon VG 1 Mediekommunikasjon gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde og lydmediene eller en kombinasjon av dem drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkningen og minoritetsgrupper Mediedesign og medieuttrykk drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter VG 2 Mediekommunikasjon bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon analysere bruk av kilder innen ulike medier og i egne produkter, og selv utøve kildekritikk analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien Medieproduksjon bruke grunnleggende fagterminologi og forklare ulike medietypers produksjonsforløp fra ide til ferdig produkt Musikk, dans og drama VG 1 Drama observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i drama inngår Teater i perspektiv VG 2 Teaterteori og analyse 1 presentere en analyse av et skuespill ved hjelp av teaterteoretiske begreper analysere og tolke forestillinger og skrive anmeldelser Teaterteori og analyse 2 analysere forestillinger i et sosialt og kulturelt perspektiv 9

10 Visuell kunst Forestillingen er tilgjengelig: November /desember 2010 Varighet: ca. 60 minutter Spillested: Byhallen i tilknytning til rådhuset i Fredrikstad NB! Østfold kulturproduksjon organiserer busser til elevene, og dekker utgiftene. Min./max. Elever: Elevene må deles inn i grupper på 30 stk. pr. formidlingsrunde Målgruppe: Videregående opplæring og 3. trinn Norwegian Wood med formidler fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Norwegian Wood -både et prosjekt og en utstilling. Norge har en rik tradisjon for å bygge i tre, og Stavanger er med sine 8000 trehus Europas største trehusby. Dette er utgangspunktet for Norwegian Wood, som var et av hovedprosjektene i Stavanger2008 europeisk kulturhovedstad. Målet for Norwegian Wood er å videreutvikle trehustradisjonen ved å realisere byggeprosjekter med nyskapende, fremtidsrettet og miljøvennlig trearkitektur. Norwegian Wood -prosjektet og utstillingen er den største satsningen på miljøvennlig trearkitektur i Norge noen gang, og har fungert som laboratorium og læringsarena for de involverte arkitekter, rådgivere, utbyggere, entreprenører, trenæringen, håndverkere og norske kommuner. Det er altså ikke bare skoleelever som kan lære noe av utstillingen den representerer ny kunnskap for alle. Utstillingen finner sted i byhallen i tilknytning til rådhuset i Fredrikstad, og viser 10 forskjellige byggeprosjekter. Utstillingen følger prosjektene gjennom prosessen fra idé til bygg, og er organisert i fire nivåer. Nivå 1: Her presenteres prosjektenes utgangspunkt, ideer, skisser og konsept som ligger forut for de 10 byggeprosjektenes videre utforming og utvikling. Nivå 2: Her presenteres kvalitetskriteriene som byggeprosjektene i Norwegian Wood er underlagt. De fire kvalitetskriteriene: treteknikk, miljøvennlige materialer, energieffektivitet og universell utforming tematiseres ved hvert sitt fargekodede bord i byhallen. Nivå 3: Her presenteres prosjektene som produkt. Byggeprosjektene har nå tatt form og vi ser hvordan kravet til kvalitetskriteriene er løst. Nivå 4: Her presenteres ferdigstilte byggeprosjekter i sin kontekst. Fem prosjekter som ble ferdigstilt i 2008 presenteres via store fotografier. Studiespesialiserende med formgiving Design og arkitektur 1 Produktutvikling og materiale bruke harde, plastiske og tekstile materiale i produktutvikling gjere greie for omsyn til miljø, ressursar og forbruk i arbeid med design og arkitektur presentere og vurdere form, farge, funksjon og materiale i eige arbeid Formkultur gjere greie for hovudtrekka i utviklinga av viktige formtradisjonar i norsk formkultur og samisk duodji og kva innverknad dei har o på moderne design karakterisere særtrekk ved byggeskikk og handverk- og husflidstradisjon i regionen gjere greie for materialbruk, formspråk og funksjon i formkultur frå ulike samfunn og kulturar og sette det inn i ein kulturell samanheng Design og arkitektur 2 Produktutvikling og materiale gjere greie for og vurdere informasjonsdesign i offentlig rom Formkultur gje døme på kulturpåverknad i arkitektur, byggeskikk og kulturlandskap fram til 1600-talet beskrive klede og andre bruksgjenstander fram til talet beskrive sentrale materiale og teknikkar i klede, brukasgjenstandar, design og arkitektur fram til 1600-talet Design og arkitektur 3 Produktutvikling og materiale eksperimentere med ulike materiale i produktutviklinga forklare enkle prinsipp for bygningskonstruksjon og eigenskapane til dei viktigaste materiala gjere greie for korleis menneskelege mål, materiale, landskap og klima bestemmer forma på bygningar og plasseringa deira Teikning, konstruksjon og modellar prøve ut enkle prinsipp for dimensjonering, konstruksjonar og eigenskapane til materiala Yrkesfaglig utdanningsprogram VG 1 - Design og håndverk Kvalitet og dokumentasjon reflektere over og vurdere eget og andres arbeid som grunnlag for å tolke trender og finne fram til egne utviklingsbehov beskrive kultur- og håndverktradisjoner, organisering og særpreg i noen yrker innen design og håndverk VG 1 - Bygg- og anleggsteknikk Produksjon velge, bruke og bearbeide materialer som benyttes i enkle konstruksjoner innenfor bygg- og anleggsteknikk beskrive egenskaper og bruksområder til materialene som brukes i en arbeidsoppgave og beskrive alternative materialvalg Tegning og bransjelære lese, forstå og følge enkle tegninger som skal brukes i produksjon og vedlikeholdsoppgaver innen bygg- og anleggsteknikk lese og anvende beskrivelser som er relevante for utføring av eget arbeid VG 2 - Industriell møbelproduksjon Produktutvikling og produksjon skissere og utforme produkt i tråd med trendar og ved hjelp av kreative metodar og teknikkar velje eigna materialer til framstilling av møbelprodukt Materialer og teknikkar beskrive eigenskapar og bruksområde for ulke materiale forklare samanhengane mellom val av teknikkar, materiale og produkteigenskapar, og gjere greie for utviklinga i norsk møbelproduksjon forklare korleis kostnader blir påverka av dei val ein gjer av teknikkar, materiale og samanføyningar 10

11 Visuell kunst Fort. norwegian wood VG 2 - Byggteknikk Produksjon velge ut, bruke og bearbeide materialer tilpasset arbeidsoppgaver lese og bruke tegninger og beskrivelser Bransjelære gjøre rede for fagenes historiske utvikling og diskutere deres betydning i et samfunnsperspektiv VG 2 - Treteknikk Produksjon lage ulike typer trevareprodukter til bygg etter tegninger og beskrivelser overflatebehandle trevareprodukter og gjøre rede for ulike trebeskyttelsesmetoder sette sammen deler til produkter ut fra tegninger og beskrivelser, og gjøre rede for metoder og prinsipper for sammensetting Bransjelære gjøre rede for fagenes historiske utvikling og diskutere deres betydning i samfunnsperspektiv diskutere hva skogen betyr som ressurs og råstoffkilde gjøre rede for egenskaper ved og bruksområder for trematerialer og andre relevante materialer drøfte sammenhenger mellom ide, design og produksjonsteknikk bruke tegninger i planlegging og produksjon gjøre rede for sentrale miljø- og kvalitetsstandarder innen treteknikk Fellesfag Historie Kompetansemål etter VG 2 i studieforberedende utdanningsprogram og VG 3 påbygging til generell studiekompetanse Samfunn og mennesker i tid forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn Gjennomgående fag Norsk Kompetansemål etter - VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og - VG 2 yrkesforberedende utdanningsprogram mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktører og tilhørere bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon - VG 2 studieforberedende utdanningsprogram bruke fagkunnskap i egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv Yrkesfaglig utdanningsprogram, VG 3 påbygning til generell studiekompetanse bruke fagkunnskap i egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv 11

12 Visuell kunst Om formidlerne: Geir Moen har blant annet laget tegneserieboken De fire store - Når de døde vågner i 2007 en fantasifull actionhistorie der Ibsen, Kjelland, Bjørnson og Lie opererer som kamplystne spenningshelter. De fire store fikk kulturdepartementets tegneseriepris i Moen er også en velbrukt illustratør og storyboard tegner for bl.a. norske reklamebyråer. Flu Hartberg har gitt ut tegneseriehefter siden ungdomsskolealder, og har etter hvert fått en solid posisjon innenfor både kommersielle tegneserier og mer alternative og kunstnerorienterte retninger. Han debuterte offisielt med heftene Hygiene 1 og 2 på Jippi forlag, og fikk mye oppmerksomhet for sin oppvekstskildring English Conversation i Hartberg står også bak tegneseriestripen Fagprat som har gått periodevis i Dagbladet. Han har tegnet serier for utgivelser som Ernie, Bizarro, Gorilla, Forresten og Propell, og er dessuten tilknyttet tegneserie/kunstkollektivet Dongery som har gitt ut omlag 80 fanziner (mindre seriehefter). Tegneserieworkshop med Flu Hartberg og Geir Moen Tegneserieworkshopen er en underholdende innføring i hvordan man lager sin helt egen tegneserie, formidlet av profesjonelle tegnere. Å lage tegneserier handler om å formidle ideér, historier, tanker, fantasi, humor og alvor i et medium der du som står bak har full kontroll over resultatet. Tegneserier er et unikt medium, og kan innebefatte alle slags sjangere og stiluttrykk. Felles for mediet tegneserier er at det er kort vei fra idé til ferdig produkt, og derfor kan regnes som en nokså ærlig uttrykksmåte. Vi viser på våre workshops veien fra å utvikle ideer og tegneglede til en ferdig historie som engasjerer leseren. Vi legger vekt på noen elementer vi synes er viktige innenfor serier: ideutvikling, seriefigurer, skisser, kommunikasjon med leseren, samt det tekniske hva gjelder tegning og ferdig utforming. Det overordnede målet med vår workshop er å tydeliggjøre for deltagerne hvilke valg man må ta, og hvilke metoder som kan være nyttige på veien mot en ferdig tegneserie. Vi håper å åpne dører i deltagernes fantasifulle hjerner og gi dem inspirasjon til hvordan de selv kan utvikle egne ideer og tegneseriekonsepter. Dette vil vi prøve å oppnå ved felles idemyldring og lek, åpne samtaler og selvsagt tegning. Forestillingen er tilgjengelig: November 2010 Varighet: ca. 5 skoletimer Spillested: På skolene, i klasserom med projektor Min./max. Elever: Max én klasse av gangen Målgruppe: Videregående opplæring 1., 2. og 3. trinn Norsk Studieforberedende utdanningsprogram VG 1 og Yrkesforberedende utdanningsprogram VG 2 mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter og vise åpenhet for andres argumentasjon gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk mestre ulike skriveroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunnsog arbeidsliv skrive tekster i ulike kreative sjangere bruke datateknologi til å arkivere og systematisere tekster kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk, og design og vise sammenheng mellom innhold, form og formmål bruke digitale verktøy til presentasjon av egne tekster 12

13 Visuell kunst Fort. tegneserieworkshop vurdere fortellermåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster og sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sammenhenger Studieforberedende utdanning VG 2 bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier Studieforberedende utdanningsprogram VG 3 bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i eget arbeid Yrkesfaglig utdanning påbygging lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i eget arbeid Studiespesialiserende med formgiving Visuelle kunstfag 1 Teikning og farge bruke ulike teiknereiskapar, materiale og teknikkar i arbeid med frihandsteikning bruke proporsjonar i arbeid med portrett, naturformer og gjenstander bruke komposisjonsprinsipp for å visualisere inntrykk, idear og bodskapar bruke farge, valør og perspektiv for å oppnå illusjon av rom bruke ulike reiskapar og teknikkar for å få fram tekstur, rom, lys og skugge Visuelle kunstfag 2 Teikning og farge forklare symbolverdien til fargar i ulike samanhengar komponere eigne uttrykk med utgangspunkt i sentrale komposisjonsprinsipp bruke fotografi og informasjonsteknologi som utgansgpunkt for registrering, ideskisser og biletnotat Visuelle kunstfag 3. Teikning og farge bruke og vurdere lys, fargesamansetjingar og fargeverknader i eige arbeid Form og materialer gjere greie for det gylne snitt og bruke det i eige arbeid Yrkesfaglig utdanning Medier og kommunikasjon VG 1 Mediekommunikasjon gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper Mediedesign og medieuttrykk bruke aktuelle teknikker for ideskaping og ideutvikling innen tekst, lyd og bilde eller kombinasjoner av dem bruke skisseteknikk til å visualisere ideer formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving bruke dramaturgi og fortellerteknikk i egne medieproduksjoner beskrive og bruke form- og fargekontraster vbruke prinsipper for utsnitt og perspektiv i komposisjon av bilder - VG 2 Mediekommunikasjon bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde- og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse, og begrunne valgene drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien Mediedesign og medieuttrykk bruke komposisjonsprinsipper innen tekst, bilde og lyd og drøfte hvordan de ulike elementene påvirker hverandre bruke typografi i elektroniske og trykte medier tilpasset budskap, uttrykk og medievalg bruke form og farge som virkemidler i egne produksjoner og vurdere virkemidlene Medieproduksjon planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier bruke grunnleggende fagterminologi og forklare ulike medietypers produksjonsforløp fra idé til ferdig produkt Studiespesialiserende utdanning Språk, samfunnsfag og økonomi VG 2 Kommunikasjon og kultur 1 Tekst analysere teksters kommunikative funksjoner skape egne tekster tilpasset ulike kommunikasjonsituasjoner vurdere egne og andres tekster ved hjelp av teori om språk og tekst Kommunikasjon drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer, som makt, kjønn, alder og sosial og økonomisk bakgrunn gjøre rede for hvordan ulike medier skaper ulike forutsetninger for kommunikasjon analysere forholdet mellom en konkret kommunikativ aktivitet, situasjonen den foregår i, og de kulturelle og samfunnsmessige rammene for aktiviteten vurdere kommunikative aspekt ved egne og andres presentasjoner og gi konstruktiv tilbakemelding til andre Kommunikasjon og kultur 2 Tekst gjøre rede for samspillet mellom ulike uttrykksformer, som språk, bilde, musikk og grafikk i sammensatte tekster fra ulike medier gjennomføre et selvvalgt skriftlig fordypningsarbeid i analyse av tekst og presentere det for et publikum Kommunikasjon og kultur 3 Kommunikasjon gjøre rede for samspillet mellom språklige og ikke-språklige uttrykksformer i ulike kommunikasjonsprosesser gi eksempler på og drøfte ulike mediers muligheter og begrensinger for ulike former for kommunikasjon analysere språklige mønstre og samtaleformer i kommunikative aktiviteter i ulike situasjoner 13

14 Litteratur Forestillingen er tilgjengelig: September 2010, uke 38 og 39. Varighet: Ca. én skoletime Spillested: På skolen, i klasserom Min./max. Elever: En skoleklasse av gangen Noveller med forfatter Bjarte Breiteig Forfatterbesøk: For en gangs skyld får elevene sjansen til å møte en forfatter fra læreboka! Bjarte Breiteigs noveller er hyppig brukt i norsklæreverk for videregående skole, for eksempel i Tema, Spenn, Panorama, Grip Teksten, Signatur mm. Breiteig leser selv fra egne noveller og gir en faglig presentasjon av novellen som sjanger. Hva skiller novellen fra andre litterære sjangere, for eksempel romanen? Målgruppe: Videregående opplæring 1., 2. og 3. trinn Norsk. VG 1 - studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 - yrkesfaglige utdanningsprogram bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon. tolke og reflektere over innhold, form og formmål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og saksprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har. VG 2 - studieforberedende utdanningsprogram analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål teksten tar opp og verdier de representerer. VG 3 - studieforberedende utdanningsprogram lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon, bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær skriving på bokmål og nynorsk, vurdere argumentasjonen i andres tekster og underbygge påstander ved saklig argumentasjon. Yrkesfaglig utdanningsprogram påbygning gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original. drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter men utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere. Om forfatteren: Bjarte Breiteig er født i 1974 i Kristiansand. Han har studert fysikk og litteraturvitenskap, gått Skrivekunstakademiet i Hordaland og tatt litteraturkunnskap mellomfag ved Universitetet i Bergen. Han sitter i forfatterforeningens litterære råd. Breiteig debuterte litterært i 1998 med novellesamlingen Fantomsmerter, som ble belønnet med Aschehougs debutantstipend. Hans andre novellesamling, Surrogater ble nominert til Brageprisen og Sørlandets litteraturpris. Novellene hans er skrevet i en stram, konsentrert stil. En påvirkning fra forfattere som Kjell Askildsen og Raymond Carver er tydelig, men Breiteig lykkes likevel i å gjøre stilen til sin egen, og er kanskje en av de unge novellistene i Norge som det knyttes størst forventninger til. Les mer om forfatteren her: 14

15 Litteratur Forestillingen er tilgjengelig: Oktober 2010 Varighet: ca. tre skoletimer Spillested: klasserom Min./max. Elever: Én skoleklasse av gangen Målgruppe: Videregående opplæring. På jakt etter stemmen med Hilde Hagerup Forfatteryrket handler om nettopp dette: å finne og å rendyrke en egen stemme. Men hvordan finner man den? Hvor skal man lete? Og kan man være sikker på at den bærer? Det med å finne sin egen stemme er en utfordring kanskje spesielt på det videregående trinnet. Samtidig som elevene skal bli fortrolige med voksenspråket skal de altså holde fast ved eller komme fram til en kjerne av noe som bare er deres eget: det individuelle språket, det de er helt komfortable med. Et språk de skal kunne bruke og bygge videre på resten av livet. Med sitt eget forfatterskap som utgangspunkt vil Hilde Hagerup ta for seg ulike metoder og innfallsvinkler i Jakten på Stemmen. Dette er et praktisk skrivekurs på ca. 3 timer, og tanken er at det skal gi elevene verktøy de kan ta med seg videre i arbeidet med å finne sitt eget, individuelle språk. Noen av de stemmene som utmerker seg samler vi i et hefte som blir tilsendt skolen når Hilde Hagerups turne er over. Norsk VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesforberedende utdanningsprogram tolke og reflektere over innhold, form og formmål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk mestre ulike skriveroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunnsog arbeidsliv skrive tekster i ulike sjangere bruke datateknologi til å arkivere og systematisere tekster VG 3 studieforberedende utdanningsprogram beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær skriving på bokmål og nynorsk beskrive utviklingen av egne tekster Påbygging til generell studiekompetanse beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær skriving på bokmål og nynorsk beskrive utviklingen av egne tekster Medier og kommunikasjon - VG 1 Mediekommunikasjon gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller formidle et budskap tilpasset forskjellige målgrupper - VG 2 Mediekommunikasjon bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egen tekst-, bildeog lydproduksjon, og kombinasjoner av disse og begrunne valgene VG 2 Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur 1 Tekst analysere teksters kommunikative funksjoner skape egne tekster tilpasset ulike kommunikasjonssituasjoner Kommunikasjon drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer, som makt, kjønn, alder og sosial og økonomisk bakgrunn Kommunikasjon og kultur 2 Tekst forklare hvordan tekster er bygd opp av grammatiske, tekstuelle og estetiske elementer forklare hvordan sjangermønstre i tekster utvikles og endres over tid drøfte forholdet mellom tekst og virkelighet i fiksjonstekster og sakprosatekster Kommunikasjon og kultur 3 Kommunikasjon velge ut egnede analysemetoder fra ulike kommunikasjonsteorier og bruke dem på forskjellige typer kommunikasjon 15

16 Litteratur Zombier og TOrre vafler med forfatter Simen Hagerup & animator Kristian Pedersen Hvordan blir ideer til i et hode, hvordan kan de utvikles videre i et annet hode og hvilken ressurs utgjør ideene totalt for menneskene? Om forfatteren: Simen Hagerup er født i 1980, bor nå i Berlin og har utgitt to romaner; Absolutt alt i 2004 og Grufulle tomrom i Bøkene til Hagerup er ikke romaner i tradisjonell forstand. De utgjør snarere tekstsamlinger med assosiasjonsrekker, essays, fortellinger, dikt og kåseri. I Grufulle tomrom tar han også for seg leserbrev i Fredriksstad Blad. Tørre vafler henspiller på en fast spalte i Fredriksstad Blad der leserne kommer til orde om alt som opptar dem. Om produksjonen: Hvor får forfatterne ideene sine fra? Knut Hamsun skrev om elektriske salmebøker i Pippi Langstrømpe dukket opp i Astrid Lindgrens hode i Karl Ove Knausgård skriver i 2010 sitt eget liv ned i de mest hverdagslige detaljer. Simen Hagerup er opptatt av bl.a. monstre og zombier. Han skriver om disse fenomener ikke som fantasylitteratur, snarere som et prosjekt for å gi stemme til de som ikke har noen stemme. Simen sier i et intervju: De døde kan ikke snakke om de døde. De døde er en befolkningsgruppe som på mange måter er underdogs. Derfor faller de inn i et mørkt felt, der vi mangler språk. Jeg vil nærmere det som ikke kan uttrykkes. Jeg vil dit fordi det kanskje kan være et korreks til vante tankemønster. Jeg reagerer mot den fantasiløsheten som ofte preger samfunnet. Jeg tror vi står overfor problemstillinger som roper på andre svar enn dem vi vanligvis blir servert. Jeg vil prøve å finne et språk som ikke bekrefter vante tankemønstre. Opplegg: Forarbeid Skolene får utdrag av tekster til forarbeid og diskusjon; finurlige leserbrev om tørre vafler, rare korttekster om zombien som en minoritet i samfunnet, monsterets historie og betydning, og Simen Hagerups analyse av leserbrev som monstrøs tekst. Elevene får en konkret oppgave om å ta for seg et av Simens dikt (Såkorn), og se hvilke bilder de får i hodet. Senere får de se en animert versjon av diktet, med bildene animatøren fikk i sitt hode. Besøk: Hagerup innleder med å snakke om sitt virke som forfatter. Hvordan han jobber og hvilke litterære tradisjoner hans arbeid kan settes inn under og hvordan han kan forfølge en fiks idé fra tanke til ferdig tekst. Han forteller kort om hvilke tanker som lå bak diktet Såkorn. Pedersen introduserer kort sitt fagfelt grafisk design og animasjon og samtaler med elevene om hvordan de tolket bildene fra diktet. Deretter ser vi den animerte filmen og snakker om hvordan han arbeidet visuelt med tekstene. Fasiten blir at det finnes ingen fasit for tolkning, det fins like mange versjoner av en tekst som det finnes lesere! Hagerup og Pedersen har sammen laget en annen kortfilm. Denne ble til ved at de sendte tekst og bilder frem og tilbake til hverandre, og den ene idéen førte til den andre, til filmen var ferdig. Her gir vi en beskrivelse av hvordan prosessen gikk til, illustrert med skisser og lydtester og videotester. Sagt med andre ord: Simen Hagerup ønsker å forfølge spesielle ideer, sære ideer, fikse ideer. Han vil vise hvilken ressurs det kan ligge i hver enkelt ide, at ideene totalt kan utgjøre en stor forskjell for menneskene hvis vi er villige til utvide grenser og skape større romslighet. Sentralt i denne produksjonen er samarbeidet mellom forfatteren Simen Hagerup og animatøren Kristian Pedersen. Hvordan går det når en forfatters idé leveres videre til en animatør? Eller til en leser? Hvor mange måter finnes det å oppleve en tekst på? Hvor går grensen mellom tekst og bilde? Hva med elevenes egne ideer? Dette er noen av spørsmålene som danner grunnlaget for denne produksjonen. Målet er at elevene leser litteratur med nye øyne, og opplever at lesning kan være en høyst individuell og personlig opplevelse bilder man får i hodet når man leser, kan være noe helt annet enn hva forfatteren selv hadde da teksten ble skrevet. En rød tråd gjennom produksjonen er å forfølge en fiks idé hva som helst kan danne grunnlaget for en tekst. Som avslutning vises denne filmen, «Viva Zombatista». Trådene samles; vekten legges på de ulike tolkningene som kan oppstå når man arbeider med en litterær tekst, og at litteratur kan anta flere ulike former. Forestillingen er tilgjengelig: april 2011 Varighet: ca. to skoletimer Spillested: På skolen, i klasserom med lerret og projektor Min./max. Elever: Én skoleklasse av gangen Målgruppe: Videregående opplæring. 1., 2. og 3. trinn Norsk. Studieforberedende utdanningsprogram VG 1 og Yrkesfaglig utdanningsprogram VG 2 mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse 16

17 Litteratur Fort. zombier og torre vafler tolke og reflektere over innhold, form og formmål i et representativt utvalg av samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk forklare argumentasjonen i sakprosatekster mestre ulike skriveroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv skrive tekster i ulike kreative sjangere bruke datateknologi til å arkivere og systematisere tekster kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formmål beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde bruke digitalt verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger hente og vurdere anvendt fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid Studieforberedende utdanning, VG 2 vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene Studieforberedende utdanning VG 3 analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere lese og tolke eksperimenterende modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon vurdere argumentasjonen i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og på internett ved hjelp av begreper fra retorikken Yrkesfaglig utdanning påbygging analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold og hensikt i muntlige sjangere lese og tolke eksperimenterende modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og på internett ved hjelp av begreper fra retorikken vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene Medier og kommunikasjon VG 1 Mediekommunikasjon formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper Mediedesign og medieuttrykk bruke aktuelle teknikker for ideskaping og ideutvikling innen tekst, lyd og bilde eller kombinasjon av dem bruke skisseteknikker til å visualisere ideer drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast og framheving beskrive og bruke form og fargekontraster bruke prinsipper for utsnitt og perspektiv i komposisjon av bilder gjøre rede for utviklingen av tegn og symboler og bruke dem bevisst i egne arbeider Medieproduksjon planlegge, produsere og presentere tekst, lyd, stillbilder, levende bilder og kombinasjoner av disse i aktuelle formater og standarder til trykte og elektroniske medier bruke relevante metoder for kvalitetssikring av egen arbeidsprosess og eget produkt bruke tidsmessig verktøy, programvare og annet teknisk utstyr på en forsvarlig måte gjøre rede for sammensmeltingen innen ulike medier som følge av teknologisk og samfunnsmessig utvikling Medier og kommunikasjon VG 2 Mediekommunikasjon drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, og bildeog lyd produksjoner og kombinasjoner av disse, og begrunne valgene Mediedesign og medieuttrykk bruke komposisjonsprinsipper innen tekst, bilde og lyd og drøfte hvordan de ulike elementene påvirker hverandre bruke form og farge som virkemidler i egne produksjoner og vurdere virkemidlene Medieproduksjon planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier Kommunikasjon og kultur 1 programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Kultur og kommunikasjonsteori diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i konkrete ytringer Tekst analysere teksters kommunikative funksjoner skape egne tekster tilpasset ulike kommunikasjonssituasjoner vurdere egne og andres tekster ved hjelp av teorier om språk og tekst Kommunikasjon drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer som makt, kjønn, alder og sosial bakgrunn gjøre rede for hvordan ulike medier skaper ulike forutsetninger for kommunikasjon analysere forholdet mellom en konkret kommunikativ aktivitet, situasjon den foregår i og de kulturelle og samfunnsmessige rammene for aktiviteten Kommunikasjon og kultur 2 Kultur og kommunikasjonsteori analysere og drøfte hvordan kulturer utvikles og forandres gjennom kommunikasjon Tekst velge ut og bruke egnede analysemetoder fra ulike tekstteorier på forskjellige typer tekster Kommunikasjon og kultur 3 Kultur og kommunikasjonsteori analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer Kommunikasjon velge ut egnede analysemetoder fra ulike kommunikasjonsteorier og bruke dem på forskjellige typer kommunikasjon gi eksempler på og drøfte ulike mediers muligheter og begrensninger for ulike former for kommunikasjon 17

18 MUSIKK årsjubileum for Django Reinhardt Forestillingen er tilgjengelig: November 2010, uke 46 Varighet: ca. 45 minutter Spillested: På skolen, i aula eller gymsal Min./max. Elever: max. 200 elever pr. forestilling Målgruppe: videregående opplæring 1., 2. og 3. trinn HOT CLUB DE NORVEGE Med: Jon Larsen (guitar), Finn Hauge (violin and harmonica), Per Frydenlund (guitar) and Svein Aarbostad (bass). Hot Club De Norvège er kjent for sin smittende spilleglede og virtuose strengemusikk. De er kjent for de fleste fra radio og TV, og har vært kontinuerlig på veien siden 70-tallet. De regnes internasjonalt blant de fremste i sin stilart. Med utgangspunkt i musikken til den legendariske sigøynergitaristen Django Reinhardt har de i dag kommet frem til sitt eget uttrykk, og en unik sound. De turnerer over hele kloden, og har samarbeidet med alle de store innen genren, fra Robert Normann til Jimmy Rosenberg, foruten artister som Vertavokvartetten, Nigel Kennedy, Lillebjørn Nilsen, og Ola Kvernberg. Glem ikke hva vi fikk av Django Reinhardt synger Tanta til Beate men hva var det egentlig? Mens verden for øvrig har beveget seg gjennom ti århundrer, har sigøynerkulturen på et forunderlig vis bevart sin egenart og sitt fundament uforandret. Gjennom tid og Rom. Omtrent på samme måte som jazzen ble utviklet av de undertrykte fargede i USA, har sigøynerjazzen gitt stemme til en minoritet i Europa i en presset situasjon. Selv kaller de seg Rom, som betyr menneske. Som en nomadisk tidsboble har disse få beveget seg rundt på kloden og vært en betydelig kulturell faktor. I dette miljøet var den franske gitaristen Jean Baptiste Django Reinhardt en av de mest sentrale skikkelsene innefor musikken. I år (2010) ville Reinhardt fylt 100 år, og derfor er det spesielt hyggelig å kunne tilby Hot Club De Norvège som fører Djangos tradisjoner videre til unge mennesker i Østfold. Norsk VG 1 studieforberedende utdanning og VG 2 yrkesfaglig utdanning. tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formmål gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilke rolle de spiller i offentligheten VG 2 studieforberedende utdanning forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene VG 3 studieforberedende utdanning. gjennomføre arbeid med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne Påbygging til generell studiekompetanse forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene gjennomføre arbeid med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne Samfunnsfag VG 1 og VG 2 i videregående opplæring. Individ og samfunn definere sentrale omgrep knytta til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge forklare kvifor kjønnsrollene varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid Kultur definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid Historie, VG 3 studieforberedende utdanning og påbygging til generell studiekompetanse Samfunn og mennesker i tid gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan sees i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder Musikk, dans og drama. VG 1 Programområde for musikk. planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i sang inngår 18

19 MUSIKK Fort. hot club de norwege Valgfrie programfag - Lytting Musikkforståelse Eleven skal kunne. bruke grunnleggende lytteteknikker beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk beskrive og reflektere over ulike musikalske uttrykk Musikkens elementer Eleven skal kunne. gjenkjenne og beskrive musikkens elementer med utgangspunkt i klingende musikk og enkle notebilder Musikk fordypning 1 og 2 Gehørtrening memorere og gjengi enkle musikalske forløp i sang eller joik*, spill og skrift. *er kun i musikk fordypning 1 Musikk i perspektiv 1 Lyttetrening beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk fra ulike sjangere og epoker beherske ulike lytteteknikker identifisere og beskrive musikkens elementer med utgangspunkt i eksempler fra musikkhistorien, auditivt og ved hjelp av notebilde gjenkjenne sentrale instrumenter og besetningstyper i forskjellige musikalske sjangrer og epoker Musikk i perspektiv 2 Musikkhistorie beskrive hovedlinjene i musikkhistorien fra 1900 fram til i dag, med vekt på norsk og europeisk kunstmusikk, samisk musikk, norsk folkemusikk og rytmisk musikk drøfte karakteristiske trekk og stilistiske virkemidler i musikk gjenkjenne og beskrive sentrale sjangere, former og besetninger i musikk fra 1900 og fram til i dag dokumentere kunnskap om sentrale komponister, stilskapere, utøvere og et utvalg verk fra 1900 og fram til i dag sette musikk fra 1900 og fram til i dag inn i en politisk, økonomisk, sosial og kulturell kontekst 19

20 MUSIKK Forestillingen er tilgjengelig: Mars 2011 Varighet: ca. 45 minutter Spillested: På skolen, i aula eller gymsal Min./max. Elever: max. 200 elever pr. forestilling Målgruppe: Videregående opplæring og 3. trinn KARUZELA - Polska po norwesku Polsk kunst og kultur er lite kjent i Norge selv om landene ligger nære hverandre og ca polakker oppholder seg i dag i Norge. Sang, musikk og kunst har vært formidler av identitet og kultur, og vise- og populærmusikken er preget av kvalitet, dybde og poetisk innhold. De fleste sangene i Karuzela har tekst av Agnieszka Osiecka ( ), en poet og journalist, som har skrevet 2000 sangtekster og har oppnådd status som ikon i Polen. Innholdet i sangene er inntrengende og sirkler rundt kjærlighet, men har alltid andre ærend og ofte overraskende sluttpoeng som bringer tekstene inn i andre, store rom. Generasjonen som vokser opp i Polen etter murens fall gjenoppdager disse sangene nå, og leter i dem for å finne sin egen vei framover etter en periode i Polen med fascinasjon for USA og Vesten. Et stjernelag av norske og polske musikere med røtter i både vise-, kabaret- og jazztradisjonen, vil skape et unikt lydbilde rundt tekstene til Osiecka. De tre vokalistene fremfører sangene sett fra hvert sin kulturelle bakgrunn og musikalske ståsted; fra polsk jazztradisjon, via visesang til vestlig kunstmusikk. Jørn Simen Øverlis norske oversettelser vitner om en lang kjærlighet for den polske sangtradisjonen, og gir oss innblikk i et musikalsk og tekstlig univers som til nå har vært ukjent for oss i Norge. Karuzela er et samarbeidsprosjekt mellom Josefines Visescene, Rikskonsertene, Okularnicy og det Polske Kulturdepartement. Karuzela turnerer 2010 i Polen og gjør våren 2011 en landsomfattende kulturhusturne i Norge. Endringer i besetning kan forekomme. Tora Augestad - vokal Joanna Lewandowska - vokal Jørn Simen Øverli - vokal Grzech Piotrowski - saksofon og duduk Espen Leite Skarpengland - akkordeon Pål Hausken - trommer Norsk VG 1 studieforberedende utdanning og VG 2 yrkesforberedende utdanning tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formmål gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten VG 2 studieforberedende utdanning Eleven skal kunne forklare hvordan kultur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene VG 3 studieforberedende utdanning gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne Påbygging til generell studiekompetanse forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne Samfunnsfag, VG 1 og 2 Kultur definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid beskrive hovedtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Norge og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidest Internasjonale forhold gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør Historie VG 3 studieforberedende utdanning og påbygging til generell studiekompetanse Samfunn og mennesker i tid gi eksempler på hvordan uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan sees i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder Musikk, dans og drama VG 1 Musikk planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i sang inngår Valgfritt programfag: - Lytting Musikkforståelse bruke grunnleggende lytteteknikker beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk beskrive og reflektere over ulike musikalske uttrykk Musikkens elementer gjenkjenne og beskrive musikkens grunnleggende elementer med utgangspunkt i klingende musikk og enkle notebilder 20

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig å informere elevene om hva de skal se. Når de er forberedt blir alltid utbytte av forestillingen bedre. Dette er en norsk musikal som

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1 UB-året Medier og kommunikasjon Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Kulturmenyen for skoleåret 2010/2011 VGS

Kulturmenyen for skoleåret 2010/2011 VGS Kulturmenyen for skoleåret 2010/2011 VGS Kulturmenyen for skoleåret 2010/2011 gratis kulturtilbud fra Ostfold kulturproduksjon og Den kulturelle skolesekken I år har vi nok en gang gleden av å tilby alle

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]

Detaljer

FORANKRING I LÆREPLAN:

FORANKRING I LÆREPLAN: FORANKRING I LÆREPLAN: Innholdsfortegnelse OM DOKUMENTET... 2 GRUNNSKOLE... 2 LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK... 2 Kompetansemål etter 4. trinn:... 2 Kompetansemål etter 10. trinn... 2 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING...

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Relevante læreplanmål for danseproduksjonen A Tribute to the Art of Football Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Musikk,

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Formgivningsfag Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Formgivningsfag Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Formgivningsfag Vg Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere andre ideer)

Detaljer

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

September Uke 36 Kapittel 1 Vurdering: se Ta kapitlet i bruk.

September Uke 36 Kapittel 1 Vurdering: se Ta kapitlet i bruk. Dette forslaget til årsplan loser eleven gjennom læreboka fra kapittel 1 til 11. De fleste kapitler har fått tildelt 3 uker, noe som selvfølgelig bare er et forslag. Kapittel 12 er en språklig verktøykasse,

Detaljer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Programområde for medier og kommunikasjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for medier og kommunikasjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for medier og kommunikasjon - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland Årsplan i norsk 9. trinn 2018-2019 Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn

Årsplan i norsk 9. trinn Årsplan i norsk 9. trinn 2019-20 Lærere: Lasse Agerup / Elias Inderhaug / Marianne Beichmann (særskilt norskopplæring) Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world Frakkagjerd ungdomsskole, 9.trinn 2019-20 FAG: NORSK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett 34-35 orientere seg i store world Bibliotek tekstmengder

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-39 Kompetansemål Tema og læringsmål Hvordan jobber vi? (Metoder) presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse Årsplan i norsk 9. trinn 2016-2017 Lærere: Lena, Julie, Lasse Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon 1. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater

Detaljer

Lokal læreplan i norsk 10

Lokal læreplan i norsk 10 Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere

Detaljer

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Tema: Du er en skriver

Tema: Du er en skriver I den temabaserte årsplanen har vi valgt å plassere de klart yrkesrettede kapitlene tidlig i skoleåret. På den måten kan man gi signaler om hva som skiller norsk på yrkesfag fra det norskfaget elevene

Detaljer

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 2 Læreplan i - felles programfag i utdanningsprogram for medier og Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Årsplan forslag som følger tema

Årsplan forslag som følger tema Årsplan forslag som følger tema I den temabaserte årsplanen har vi valgt å dele kapitlene i boka inn i fire forskjellige temaer. Fokuset er på språk og kultur, lesing og analyse, skriving og språkstruktur,

Detaljer

Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018

Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018 Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018 Faglærer: Cecilie B. Lillegård (10A), Lisa Mari Jensen (10B), Silje Diset (pala) Læreverk: Nye Kon basisbok Grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter lytte,

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34- Eventyr 35 37-38 -Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon

Detaljer

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei 1. Forside - Navn + nettadresse til siden din. 2. Innledning (kort) - Oversikt over prosjektoppgaven. (Ta utgangspunkt i oppgaveteksten. Eks: Vi har

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2018/2019

Årsplan norsk fordypning 2018/2019 Årsplan norsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 8 018/019 Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek, musikk og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: 1 time til sidemål (evt. grammatikk) (mer i perioder der det er fokus på sidemål) 1 time til lesing/leseforståelse/samtale om litteratur 3 timer til ulike temaer

Detaljer

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 O Tlf: 23 29 25 00 Årsplan: Norsk 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediedesign og medieuttrykk. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediedesign og medieuttrykk. - om vurdering av eksamensbesvarelser Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED1002 - Mediedesign og medieuttrykk Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for musikk, dans og drama, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for musikk, dans og drama, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for musikk, dans og drama, Vg1 Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere andre ideer) Forretningsidé

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Årsplan som følger læreboka

Årsplan som følger læreboka Årsplan som følger læreboka Dette forslaget til årsplan loser eleven gjennom læreboka fra kapittel 1 til 8. Kapitlene har fått tildelt 4 eller 5 uker, noe som selvfølgelig bare er et forslag. Kapittel

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2017/2018

Årsplan norsk fordypning 2017/2018 Årsplan norsk fordypning 017/018 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 017/018 Hanne Holm fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst Når Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Oppgåver i, Searching 10, https://www.learnenglishfeelgood.com/ + anna ad hoc NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat.

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: Norsk fordypning Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Tid Tema Mål ( Se nummer i vedlegg) Organisering/ Arbeidsmåter Læremidler/stoff Vurderingsform Høsten Film. Teori,

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse NORSK Årsplan for 10. klasse 2017-18 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter

Detaljer

TEGNESERIEWORKSHOP. Om Kurslederne: Geir Moen (f. 21.mars 1976) Med Tegneserieskaperne Flu Hartberg og Geir Moen

TEGNESERIEWORKSHOP. Om Kurslederne: Geir Moen (f. 21.mars 1976) Med Tegneserieskaperne Flu Hartberg og Geir Moen TEGNESERIEWORKSOP Med Tegneserieskaperne Flu artberg og Geir Moen En underholdende innføring i hvordan man lager sin helt egen tegneserie, formidlet av profesjonelle tegnere. Om Kurslederne: Geir Moen

Detaljer

Fortløpende vurdering underveis. Innlevering av plakat som sammensatt tekst med fokus også på layout.

Fortløpende vurdering underveis. Innlevering av plakat som sammensatt tekst med fokus også på layout. 34 35 Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer.

Detaljer

Årsplan i norsk 10a og 10b 2017/2018 Lærebok: Nye kontekst 8-10, Basisbok og Tekster 4 av K. Blichfeldt, T. G. Heggem og M. Nilsen

Årsplan i norsk 10a og 10b 2017/2018 Lærebok: Nye kontekst 8-10, Basisbok og Tekster 4 av K. Blichfeldt, T. G. Heggem og M. Nilsen Årsplan i norsk 10a og 10b 2017/2018 Lærebok: Nye kontekst 8-10, og Tekster 4 av K. Blichfeldt, T. G. Heggem og M. Nilsen Tid Emne Lærestoff, arbeidsmåte, vurderingsgrunnlag Veke 33-35 Språkhistorie Kurs

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2018/2019

Årsplan norsk fordypning 2018/2019 Årsplan norsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 10 018/019 Hege Boklund Knudsen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

ÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

ÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram ÅRSPLAN 17/18 Fag: Norsk Klasse: 9.trinn Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 delta i diskusjoner med Arbeid individuelt

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn

Årsplan i norsk 10.trinn Årsplan i norsk 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering August, september, oktober September /Oktober Kap. 8 Roman, s. 153 175 Kap. 5 Sidemålet i bruk, s. 95 101 Kap. 2 Fordypningsemne s.

Detaljer

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017 UNDERVEISVURDERING 21. mars 2017 1 Rett til vurdering Underveisvurdering og standpunktvurdering Underveisvurdering er mer enn å gi karakter 2 Formålet med underveisvurdering Bidra til læring!!! 3 Rettferdig

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Searching 8 Searching 9 Read and Write NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget består av to hovedområder: Utforsking av

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse NORSK Årsplan for 10. klasse 2017-18 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 36 37 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Disposisjon bakgrunn for revisjonen formålsteksten hovedområder grunnleggende ferdigheter kompetansemål -lytting -hovedmål/sidemål-bokmål/nynorsk -skriving

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst

Detaljer