OVERVÅKING AV GRUNNVANN. Landsomfattende grunnvannsnett (LGN)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OVERVÅKING AV GRUNNVANN. Landsomfattende grunnvannsnett (LGN)"

Transkript

1 OVERVÅKING AV GRUNNVANN Landsomfattende grunnvannsnett (LGN) Norges vassdrags- og energidirektorat

2 Rapport nr 1/2003 OVERVÅKING AV GRUNNVANN Landsomfattende grunnvannsnett (LGN) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfattere: Tor Simon Pedersen, Lars A. Kirkhusmo (NGU) og Heidi Kannick Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 170 Forsidefoto: Tor Simon Pedersen ISBN: Sammendrag: Ved utgangen av 2002 omfatter LGN 43 observasjonsområder i drift over hele landet. Grunnvannsstanden måles i 43 områder, grunnvannstemperatur i 36 områder og det prøvetas for grunnvannsvannkjemi i 17 områder. 18 observasjonsområder har automatiserte målinger og ved 11 av disse fjernoverføres dataene inn til NVEs database. De manuelle målingene på grunnvannsstand og grunnvannstemperatur gjøres to til fire ganger i måneden. De fullautomatiske målestasjonene registrerer verdier på timebasis og overfører disse hver dag. Vannprøvetaking for kjemiske analyser gjøres en til to ganger i året. Emneord: Grunnvann, overvåking Takk til Even Gillebo, Wai Kwok Wong og Birger Heidenstrøm for assistanse under utarbeidelsen av rapporten. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Januar

3 Innhold Forord... 4 Innledning... 5 Grunnvannsregioner i Norge... 7 Grunnvannstemperatur... 8 Prognosering av grunnvannsendringer Omfang av måleprogram Områdebeskrivelse

4 Forord Landsomfattende grunnvannsnett, LGN, representerer et langvarig samarbeid mellom institusjonene NVE og NGU. Observasjonsnettverket ble etablert i 1977 og et omfattende arbeid ble lagt ned for å finne egnede lokaliteter for overvåkning av både kvantitative og kvalitative forhold. Roar Sønsterud, NVE og Lars A. Kirkhusmo, NGU gjorde grundige forberedelser før stasjonsetablering, noe vi ser ved at de aller fleste observasjonsområder fremdeles er operative og leverer overvåkningsdata for grunnvann. Utallige henvendelser for grunnvannsdata opp gjennom årene dokumenterer behovet for observasjonsnettverket. En framtidig situasjon med stadig større press på ressursene forutsetter en videreføring av denne aktiviteten slik at en alltid har bakgrunnsinformasjon og kan dokumentere referansetilstanden. Oslo, januar 2003 avdelingsdirektør seksjonssjef

5 ,QQOHGQLQJ Det landsomfattende nett for overvåking av grunnvann (LGN) ble opprettet i 1977 som følge av den satsning på våre vannressurser som både nasjonalt og internasjonalt hadde funnet sted gjennom Den Internasjonale Hydrologisk Dekade (IHD) og senere Internasjonalt Hydrologisk Program (IHP). Formålet med prosjektet er å skaffe til veie kunnskap om regionale og tidsmessige variasjoner i grunnvannets mengde og beskaffenhet, og om hvordan disse variasjoner forårsakes av ulike geologiske, topografiske og klimatiske forhold. Overvåkingen utføres i et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). LGNs primære oppgaver er å samle referansedata vedrørende grunnvannsforhold å øke kjennskapet til grunnvannet som en del av det hydrologiske kretsløp å fremskaffe data til bruk i forskning, undervisning og forvaltning Bearbeiding av data viser Grunnvannsstandens årtidsvariasjoner/variasjonsmønster. Flerårstrender i grunnvannsstandens variasjon. Geologiens betydning for grunnvannets variasjonsmønster. Grunnvannskjemiens og grunnvannstemperaturens variasjon. Grunnvannsstandens respons på klimatiske faktorer i forskjellige geologiske miljøer. Prognosering av grunnvannsutvikling Observasjonene er lagt til områder der grunnvannsforholdene er antatt å være upåvirket av menneskelige aktiviteter og ikke influert av overflatevann som elver og innsjøer. Stasjonene kan derfor betraktes som referansestasjoner. LGNharværtidrifti25årogomfatteridag43aktive observasjonsområder over hele landet. Grunnvannsstand blir målt i 43 områder, grunnvannskjemi i 17 områder og grunnvannstemperatur i 36 områder. Mange av måleseriene er en videreføring av tidligere måleprogram og noen av seriene er opp mot femti år lange. De siste årene er flere målestasjoner blitt automatisert og temperatur- og vannstands-data fra et titalls stasjoner daglig via mobiltelefon. Flere områder vil bli fullautomatisert i de nærmeste årene. LGN har fremskaffet tidsserier på kvalitet og kvantitet; de eneste tidsserier som eksisterer på grunnvann i Norge. Det er viktig med tidsserier for å dokumentere grunnvannets naturlige variasjonsmønster. LGN - data gir således referanseverdier/bakgrunnsverdier for vurdering mot eventuelle forurensninger og menneskelige inngrep. 1. Innledning 5

6 LGNs data er blitt benyttet av en rekke brukere: Forvaltningen, konsulentfirmaer, forskningsinstitusjoner, kraftselskaper og reguleringsforeninger og i forbindelse med rettssaker. Det er også etterspørsel etter LGN - grunnvannsdata fra media og privatpersoner i forbindelse med lave grunnvannsstander, hva dette skyldes og virkningen av dette (vannmangel). Kunnskap om de naturlige grunnvannsvariasjonene (Fig. 1.1) er viktig for vurderingen av geotekniske forhold (Gardermoen og Romeriksporten). Dette viser betydningen av lange måleserier (tidsserier) som kan dokumentere og forklare grunnvannsvariasjonene. MDQ MDQ MDQ MDQ '\SXQGHUEDNNHQP MDQ MDQ MDQ MDQ Figur 1.1: Langtidsvariasjoner i grunnvannsstanden fra LGN-område 11, Romerike/Hauerseter. I Vannressursloven er det bl.a. i 44 anført at uttak av grunnvann ikke må være så omfattende at det fører til et senket grunnvannsstand over flere sesonger. Her vil også dataserier fra LGN som viser den naturlige og langsiktige grunnvannsvariasjonen være av verdi. I en vurdering av om et grunnvannsuttak er i strid med prinsippet om bærekraftig utnyttelse av en grunnvannsressurs er det derfor viktig at utviklingen i grunnvannsstanden sammenholdes med dataseriene fra LGN. EUs rammedirektiv for vann medfører krav om systematisk overvåking og dokumentasjon av grunnvannsressursenes tilstand både med hensyn til mengde og kvalitet. Tilpasning i Norge til disse kravene vil bygge på eksisterende systemer, deriblant LGN og data fra grunnvannsverk. Planer for overvåking skal være utarbeidet i slutten av 2004 slik at implementering av overvåkingen kan starte i I løpet av 2003 vil derfor LGN utvides med automatisk logging av indikatorparametre på grunnvannskvaliteten ved fem utvalgte områder for å teste ut systemer for logging, dataprosessering og rapportering. Parameterene som EU-direktivet krever overvåket er ph, ledningsevne, oksygen, nitrat og ammonium. 1. Innledning 6

7 2 Grunnvannsregioner i Norge På grunnlag av grunnvannsstandsendriger observert på utvalgte stasjoner, har en forsøkt å klassifisere enkelte grunnvannsregioner i Norge m.h.t. karakteristiske vannsstandsendringer over året. I Fig. 2.1 er det skjematisk fremstilt tre forskjellige typer grunnvannsstandskurver. Variasjonsmønsteret gjelder for "selvmatede" grunnvannsmagasiner, der nydannelsen av grunnvann er avhengig av nedbørs- og avsmeltingsforhold. Det bør også nevnes at i de magasiner hvor avstanden fra markoverflaten til grunnvannsspeilet er stor, vil en kunne få en faseforskyvning av kurvene. Figur 2.1: Kurver som viser typiske grunnvannsfluktuasjoner over året i ulike områder. I lavlandsområdene kan en observere to maksima og to minima gjennom året. Det ene minimum opptrer på ettervinteren like før snøsmeltingen og det andre minimum på ettersommeren i september. Det ene maksimum opptrer like etter snøsmeltingen som følge av denne, og det andre på slutten av året som følge av høstnedbøren. I fjellområdene har vi vanligvis et minimum like før snøsmeltingen og et maksimum like etter snøsmeltingen. Man kan i disse områder også ha et lite maksimum om høsten, avhengig av snø/teleforholdene. I kystområdene vil mye av vintenedbøren falle som regn, samtidig som en har liten teledannelse. Vi har derfor et maksimum på vinterstid med avtagende vannstand utover våren og sommeren til en når et minimum om lag i september, og deretter igjen økende vannstand utover senhøsten/vinteren. Vannstandsvarisjonene vil være av ulik størrelse i de forskjellige geologiske avsetninger. I moreneområder og i fjell vil variasjonene være størst på grunn av liten effektiv porøsitet/sprekkevolum, (1-4 m er vanlig). I breelvavsetninger og elveavsetninger, der den effektive porøsitet er større, vil amplituden på årsbasis vanligvis være mindre enn i morene. Langtidsvariasjonen kan imidlertid også i disse avsetninger bli store, noe som er observert bl.a. på Romerike gjennom en måleperiode fra Grunnvannsregioner i Norge 7

8 3 Grunnvannstemperatur Grunnvannstemperaturen måles ved 36 av observasjonsområdene på LGN. Målingene utføres både manuelt og automatisk. I løsmasser måles temperaturen på 5-7 meters dyp i et perforert stålrør. På slike dyp ser man gjerne en forsinkelse i utviklingen av grunnvannstemperaturen i forhold til lufttemperaturen slik at de laveste grunnvannstemperaturene måles om sommeren og de høyeste om vinteren jfr figur 3.1. For fjellbrønner og dypere løsmassebrønner stabiliserer gjerne vanntemperaturene seg på meter og er tilnærmet lik gjennomsnittlig lufttemperatur for området. Middeltemperaturen for grunnvannet varierer fra 3-7 o C med minimumstemperaturer ned i 1 o C (Karasjok) og maksimumstemperaturer opp i 10 o C (Jæren). På større dyp vil grunnvannstemperaturen erfaringsmessig øke med en grad pr.100 meter. Grunnvarme, dvs. uttak av energi fra grunnen (løsmasser og fjell) har over de senere år fått et visst omfang i Norge. Informasjon om regionale temperaturforhold er nyttig i dimensjoneringen av anlegg for dette formålet. Temperaturdata fra de nordiske grunnvannsnettene ligger til grunn for figur lufttemperatur Magnor ver:43 middelverdier EX_HYDAG_POINT Uke grunnvanntemperatur RØR 2 MAGNOR ver:1 middelverdier HYDAG_POINT Døgnverdier Interpolasjon: på Figur 3.1: Lufttemperatur og grunnvannstemperatur år 2000 på Magnor 3. Grunnvannstemperatur 8

9 Figur 3.2: Fordelingen av gjennomsnitts grunnvannstemperatur basert på målinger fra grunnvannsnettverkene i Norge, Sverige og Finland. 3. Grunnvannstemperatur 9

10 4 Prognosering av grunnvannsendringer Lange tidsserier på grunnvann gir oss muligheten til å si noe om hvordan grunnvannet opptrer i tid og rom. For eksempel viser kurvene for Hauerseter og Modum at de store magasinene gjenspeiler variasjoner i klimatiske forhold. Påfølgende fuktige år resulterer i vedvarende stigning i magasinene og vice versa. De store magasinene oppviser også en viss treghet i respons på infiltrasjon. Tilsvarende ser vi at små magasin i morene-materiale gir raske responser. Fra tid til annen er det ønskelig å kunne prognosere grunnvannsutviklingen innen et område, det være seg i forbindelse med tilsigsforhold, vannmangel eller geotekniske forhold. To slike situasjoner vil bli beskrevet under. Høy grunnvannsstand, Modum. Den første situasjonen tar utgangspunkt i grunnvannsmagasinet på Brunesmoen, Modum i Buskerud (LGN-område 10). Under og etter den fuktige høsten år 2000 på Østlandet steg grunnvannsstanden i området dramatiskt, se figuren under. Figur 4. 1: Grunnvannsstanden under rørtopp i rør 12 Brunesmoen, år Blå kurver viser maksimums- og minimumsverdier, grønn kurve middelverdier for perioden Rød kurve angir grunnvannsendringen det aktuelle året. Grunnet praktiske årsaker er det opphold i målingene over en periode. 4. Prognosering av grunnvannsendringer 10

11 Dette medførte at stabilitetet i løsmassen på en nærliggende avsetning, Kongshaug, ble sterkt redusert og ravinering og utrasninger gjorde at folk måtte evakueres og sikringstiltak iverksettes. Fra kommunen og geoteknikkerenes side var det viktig å vite om man kunne forvente en høy grunnvannsstand høsten En sannsynlighetsanalyse for grunnvannsstigning med utgangspunkt i årets fjerde kvartal ble gjennomført. Som man ser av Fig. 4.1 er den typiske situasjonen illustrert ved middelkurven som viser at grunnvannsdannelsen i hovedsak skjer som følge av snøsmeltingen i april/mai. Figur 4.2 viser sammenhengen mellom nedbør og grunnvannsstigning. For at det skal finne sted grunnvannsstigning på høsten forutsettes det at nedbøren overskrider en terskelverdi. Å finne denne terskelverdien samt angi gjentaksintervallet/sannsynligheten for denne ble dermed analysens mål. Vanligvis vil sommernedbøren, selv når denne kommer i meget store mengder, (for eksempel august/september 1985, med 230 mm og august 1986, med 200 mm og juli til september 1988 med 430 mm), på grunn av markvannsunderskudd, fordampning og planteopptak, har svært liten påvirkning på grunnvannsstanden. Den generelle trenden for et gitt år påvirkes av om årsnedbøren ligger over snittet eller ei. Snøsmelting gir det desidert største og mest regulære tilskuddet nedbør Fossum i Modum ver:31 sum EX_HYDAG_POINT Måned grunnvannsnivå dyp under bakken Rør 12 Modum ver:1 middelverdier HYDAG_POINT Døgnverdier Interpolasjon: på Figur 4.2: Sammenhengen grunnvannsstigning (m) og nedbør (mm) perioden Prognosering av grunnvannsendringer 11

12 Hvis vi ser på verdiene for nedbør for de fire årene 1984, -87, -93 og 2000, kommer vi fram til at fellesnevneren for periodene med stigende grunnvann om høsten har vært ekstremt store nedbørsmengder i oktober. (150% av normalverdi). Den kritiske verdien befinner seg et sted mellom 124 og 130 mm (den første verdien er den høyeste totale nedbørsmengden uten stigende grunnvannsstand. Den siste er den laveste verdien vi har observert stigende grunnvannsstand for). Økningen i grunnvannsstand om høsten etter en slik hendelse har variert mellom 0,4 til 2,0 meter. At dette har såpass stor innvirkning har sammenheng med mye lavere evapotranspirasjon og lav lagringskapasitet (full markvannssone ) på denne tiden av året i forhold til det som vanligvis er tilfelle for sommermånedene og tidlig høst. Forsinkelsen fra en gitt stor nedbørshendelse til det at grunnvannsstanden begynner å stige, ligger på 1 til 3 uker ved Modum. Dette synes hovedsakelig avhengig av mektigheten til den umettede sonen. I 1993 var grunnvannsstanden svært lav, og det tok tilsvarende lenger tid før man registrerte en stigning. Kongshaugavsetningen er mindre enn den som utgjør Brunesmoen og man vet erfaringsmessig at mindre grunnvannsmagasin har raskere responser enn større magasin. I 2001 var grunnvannsstanden høy i forhold til det normale og lagerkapasiteten i jorden tilsvarende lav. Målinger utført på NVEs nett av markvannstasjoner viste at jordas lagerkapasitet for vann var tilnærmet null for stasjonene som befinner seg i Telemark og på Østlandet i begynnelsen av september (Hydrologisk månedsoversikt august 2001). Dermed vil eventuelle store nedbørsmengder medføre tilsvarende høy grunnvannsstand med påfølgende overflateavrenning etter et meget kort tidsintervall (1 uke). Frekvensanalyse for nedbør i området (figur 4.3 ), for nedbørsdata fra met.no stasjonen Fossum fra angir et gjentaksintervall på mellom 7 og 8 år for nedbørshendelser som er av en størrelsesorden som kan medføre økende grunnvannsstand. Figur 4. 3: Gjentaksintervall for gitte nedbørsmengder i fjerde kvartal. 4. Prognosering av grunnvannsendringer 12

13 Med utgangspunkt i dette var det dermed rundt 20% sannsynlighet for en nedbørssituasjon som ga økning i grunnvannsstanden til det nivået man hadde høsten Kommunen bestemte på basis av dette å avvente situasjonen, men overvåke grunnvannsøkningen nøye og ikke sette inne ytterligere tiltak umiddelbart. I 2003 setter man i gang permanente stabiliseringstiltak og topografimodifisering, samt riving av de mest utsatte husene. Lav grunnvannsstand, Svenningdal. Høsten 2002 oppsto en annen situasjon som kunne skape problemer for svært mange mennesker. Lave grunnvannsstander og vannmangel. Etter en tidlig og sparsom snøsmelting samten tørr vår måtte mange i Midt-Norge begynne vannkjøringa allerede i juni. For utvalgte stasjonen i regionen ble i august gjort korrelasjonanalyse mellom nedbør og grunnvannsendring samt korresponderende sannsynlighetsanalyse. Under presenteres analysen fra Svenningdal, Grane Kommune, Nordland (LGN-område 54). Grunnvannsobservasjonene, som har en 14-daglig oppløsning, er plottet mot tilsvarende nedbørsdata i sept-nov over perioden Det vil si at de aggregerte nedbørsverdiene i perioden 14 dager forut for grunnvannsavlensingen er benyttet. Utfra visuell inspeksjon av grunnvannsdatene ser man at det her, i likhet med i mye av landet for øvrig, er liten eller ingen nydannelse av grunnvann i månedene mai-august. Det er først ved fallende temperatur og avtagende vekstsesong at nydannelsen finner sted. Bakgrunnen for dette er fordampning og plantenes vannopptak. Det er også tatt hensyn til nedbørens form på bakgrunn av temperaturdata for nedbørsstasjonene. Det er i analysen kun tatt med nedbør som har kommet som regn eller infiltrasjon som resultat av mildværsperioder og snøsmelting. Det vil i praksis si at det er brukt data fra september og oktober samt de delene av november når gjennomsnittstemperaturen har ligget over 0 o C i en uke eller mer. Plottingen av dataene er gjort i Excel og det er benyttet en lineær regresjon for kurvetilpasning. Frekvensanalyse er gjort på nedbørdata fra met.no stasjonen Svenningdal for perioden Beregningen går ut på å tilpasse observerte ekstreme nedbørverdier til en teoretisk, statistisk fordeling. Programmet Ekstrem i Hydra II, NVEs database, er brukt for å utføre beregningene. Gammafordelingen er vanligvis brukt ved sannsynlighetsberegning av nedbør i Norge. Gjentaksintervallet er det antall år som gjennomsnittlig går mellom hver gang en like stor eller større nedbørhendelse inntreffer. Sannsynligheten for overskridelse av en viss nedbør er den inverse størrelsen av gjentaksintervallet. Det er for eks. en sannsynlighet på 0.01 (1%) for at en nedbørhendelse med gjentaksintervall 100 år skal nås. Figur 4.4 viser endring i grunnvannsstand som funksjon av nedbør. Det er altså ikke bare stigningen, men også avtagningen i nivået på tross av nedbør, som er plottet. Dette gir oss muligheten til å si noe om hvor mye nedbør som skal til får å få grunnvannet til å stige på denne tiden av året. For stajonen på Svenningdal ser vi at det må komme i gjennomsnitt 50 mm over en fjortendagersperiode for at markvannsunderskuddet skal dekkes og det vil foregå transport av vann ned til grunnvannsmagasinet. Det må understrekes at dette er et gjennomsnitt og at fjortendagers-perioden er valgt på grunn av avlesningsintervalet på grunnvannstasjonen. Hvor mye som skal til for å overskride denne "terskelen" for grunnvannsnydanning avhenger av nedbørsintensitet, initiell metning og mektighet av umettet sone etc. Fra fig. 4.5 ser man at det på det tørreste kan gå med opp til 100 mm nedbør før 4. Prognosering av grunnvannsendringer 13

14 nydanning av grunnvann finner sted. Ved å sammenholde grunnvanns- og nedbørsdata (Figur 4.5) ser vi at de fleste nedbørsepisoder er av kortere varighet og med større nedbørsintensitet. JUXQQYDQQVHQGULQJLFP y = x R 2 = Normal 5år 10år 20år 50år % av normal: % 370% Sannsynlighet 20% 10% 5% 2% UHJQLPP Figur 4. 4: Enkel model for sammenhengen nedbør versus grunnvannsendring og gjentaksintervall/sannsynlighet for nedbørshendelsene grunnvannsnivå dyp under bakken Rør 2 Svenningdal ver:1 middelverdier HYDAG_POINT Døgnverdier nedbør Majavatn III ver:31 middelverdier EX_HYDAG_POINT Døgnverdier Interpolasjon: på Figur 4.5: Nedbør og variasjon i grunnvannsstand i Prognosering av grunnvannsendringer 14

15 Figur 4.5 kan også si oss noe om hvor fort grunnvannet kan stige, og hvor mye nedbør som skal til for en gitt stigning. Første halvdel av oktober stiger grunnvannet med 131 cm, dvs 9,35 cm/dag. I denne perioden faller det 108,7 mm nedbør. Fordampning og planteopptak på denne årstiden er neglisjerbar. Forut for dette er jorda godt oppfukta (ca 70 mm nedbør i siste halvdel av september) og grunnvannet har begynt å stige. Det er rimelig å anta at den infiltrasjonen som foregår her er maksimal eller nær maksimal. Dette kan vi slutte utfra at kurvens stigning er i praksis den samme som får grunnvannskurven ved snøsmelting, og ved snøsmelting er infiltrasjonsraten på sitt høyeste. Altså tar det drøyt 100 mm nedbør på allerede oppfukta jord for å øke vannstanden 1,3 meter over en fjortendagersperiode. Ved tørr jord vil det ta nærmere 70 mm før grunnvannsmagasinet kan "ta imot" og nydannelse finne sted. Dette stemmer bra med modellen representert ved Figur 4.4 som prognoserer at det må 173 mm nedbør for å oppnå en grunnvannstigning på 131 cm. Bruk av nedbørtall fra tilsvarende "høstepisoder" i modellen gir, rimeligvis, også godt sammenfall med det observerte. Fordi modellen baserer seg på direkte observasjon av grunnvannsstand og nedbør vil forhold som avrenning fra grunnvannsmagasinet og dets innvirkning på stigningen være ivaretatt. Vi kan ikke umiddelbart si noe om hvor mye av det infiltrerte som lagres og dermed magasinets porøsitet. Ressesjonskurven fra 1.juni til 15. september viser imidlertid at det i sommerhalvåret avtar med et gjennomsnitt på 2,44 cm/dag (7 cm ved begynnelsen av perioden og 0,5 ved slutten). Den eksponentielle opptredenen forklares gjennom at det ved høyere vannivå både vil være en større gradient og et større utstømningsareal enn ved et lavere nivå. Grunnvannet på Svenningdal LGN-område lå ved analysetidspunktet (ultimo august 2002) på det laveste nivå observert for denne årstiden. For at det skulle komme opp på normalnivå til utgangen av september måtte det stige med i overkant av en meter. Dette forutsatte mm nedbør for å mette opp jorda, samt ytterligere mm nedbør for å fylle opp magasinet. Altså til sammen inntil 220 mm. Normalnedbøren ved nærmeste nedbørsstasjon, Svenningdal, for andre halvdel av sept. utgjør ca 60 millimeter. Gjentaksintervall og sannsynlighet for 220 mm over 14 dag er ca 30 år og sannsynligheten 4%. Øker vi nedbørsperioden til en måned vil gjentaksintervallet for 220 millimeter i september være 10% og sannsynligheten for at denne situasjonen opptrer 10%. Store lokale variasjoner i nedbør og geologi kan påvirke disse resultatene betraktelig. Overføringsverdien fra LGN-stajonen til regionen for øvrig er ikke testet ut mhp. korrelasjon etc. Vi vet imidlertid i fra observasjonsperioden at det er bra sammenfall mellom vannmangel i nærområdet til stasjonene og bunnivå på observasjonene. På bakrunn av blant annet denne analysen fant NVE og NGU det riktig, ved dette tidspunktet og senere, å gå ut med en advarsel om en høst og vinter med mulig vannmangel. Kommuner og privatpersoner ble oppfordret til å iverksette tiltak og eventuelt etablere ny vannforsyning. Ved utgangen av året var grunnvannsstanden fremdeles svært lav ved Svenningdal og i store deler av landet for øvrig. 4. Prognosering av grunnvannsendringer 15

16 5 Omfang av måleprogram Ved utgangen av 2002 omfatter LGN 43 observasjonsområder i drift over hele landet. Grunnvannsstanden måles i 43 områder, grunnvannstemperatur i 36 områder og det prøvetas for grunnvannsvannkjemi i 17 områder. 18 observasjonsområder har automatiserte målinger og ved 11 av disse fjernoverføres dataene inn til NVEs database. De manuelle målingene på grunnvannsstand og grunnvannstemperatur gjøres to til fire ganger i måneden. De automatiske målestasjonene registrerer verdier på timebasis og overfører disse hver dag. Vannprøvetaking for kjemiske analyser gjøres en til to ganger i året. Kartet under viser lokalisering av observasjonsområder. Tabellen på de neste sidene viser måleprogrammet med både aktive og avsluttede måleserier. Data lagres på NVEs og NGUs databaser og er tilgjengelig ved henvendelse og finnes på NVEs og NGUs nettsteder. 5. Omfang av måleprogram 16

17 Figur 1: Lokalisering av LGNs observasjonsområder 5. Omfang av måleprogram 17

18 Oversikt over stasjons- og LGN nummer Oppdatert pr Stjerne-merkede UTM-koordinater er hentet fra økonomiske kartblad. De øvrige er målt med GPS Skyggelagte felt viser stasjoner som er i drift V 79/06-90/07 80/05-92/ V 79/06 79/06 * * V 79/06-90/ V 78/01-90/ V 78/ V 78/05-90/ V 02/10 78/08 79/03-97/10 02/10 02/ V 97/10 * * V 71/11-97/ V 71/11 * * V 71/11-82/11 * * V 71/11-81/ V 71/11 78/03 77/10 02/10 02/10 * * V 73/08-81/ V 00/10 * * V 72/07-85/ V 72/ V 72/07 78/03 78/06 * * V 72/07-85/09 * * V 72/07-85/ V 72/07 * * V 49/10 * * V 70/09-89/05 * * V 70/09-98/04 * * V 70/09-93/11 * * V 70/09-98/04 * * V 70/09-98/04 * * V 70/09-93/11 * * V 70/09-98/12 * * V 70/09-98/04 * * V 70/09 * * V 78/06 99/10 99/ V 82/04 * * V 72/10-79/ V 72/10 93/ V 72/10-92/07 5. Omfang av måleprogram 18

19 V 72/10-92/ V 72/ V 72/10-84/11 * * V 72/08-80/12 * * V 72/08-80/12 * * V 72/08-80/12 * * V 72/08-80/12 * * V 72/08-80/12 * * V 72/08-80/ V 79/02 89/ V 79/02-87/07 79/11-87/03 * * V 79/02-90/ V 79/02 * * V 79/02-87/01 * * V 79/02-86/03 79/02-86/ V 79/ V 79/ V 84/ V 89/ V 78/01-90/ V 78/01 78/ V 78/01-90/ V 78/01-90/ V 78/01-90/ V 78/01 83/10 79/ V 78/01-90/11 * * V 78/01-90/ V 79/07 01/ V 67/ V 67/ V 810/6 80/10-88/02, 88/ V 00/10 00/10 00/10 00/ V 77/11 78/06 * * V 77/11-90/11 * * V 77/11-90/11 77/09-89/02 * * V 77/11-90/ V 77/ V 77/11 * * V 77/11-90/11 * * V 77/11-90/11 * * V 77/11-90/11 * * V 78/05-90/11 * * V 79/02-90/ V 69/08-83/ V 69/08-83/08 5. Omfang av måleprogram 19

20 V 69/08-83/08 79/03-83/08 78/04-91/ V 69/08-83/ V 69/08-83/ V 69/10-83/ V 79/04-91/ -, 93/03 93/03 93/03 * * V 73/07-94/12 * * V 73/07-94/12 87/03-94/12 * * V 73/07-94/ V 73/07-94/12, 00/06 00/06 02/05 00/06 * * V 73/07-94/12 * * V 79/11-94/12 80/05-87/03 79/11-93/ V 78/05-00/12, 78/05-00/12, 00/06 02/05 00/06 00/ V 78/05-00/ V 78/05-00/ V 81/ V 69/11 * * V 54/01 * * V 69/10-80/ V 69/10 69/11 99/07 99/07 * * V 69/10-94/12 * * V 69/10-94/12 * * V 69/10-89/12 * * V 69/10-89/12 * * V 69/10-89/12 * * V 69/10-89/12 * * V 69/11-92/03 * * V 69/11-81/04 * * V 69/11-81/04 69/11-81/04 * * V 69/10-94/12 74/09-81/ V 75/ V 75/ V 75/09-95/ V 75/ V 75/09-95/ V 75/09-95/ V 73/08-83/ V 80/07-84/08 80/06-90/10 * * V 73/08-84/08 * * V 73/08-90/02 * * V 73/08-84/08 * * V 73/08-90/03 5. Omfang av måleprogram 20

21 * * V 80/06-99/12 80/06-99/12 80/06-99/12 * * V 73/03 * * V 73/03 * * V 73/05 * * V 69/10 * * V 77/ V 80/01-95/ V 80/01-95/03, 02/10 02/10 02/10 02/ V 80/01-95/ V 80/10-95/03 81/07-95/ V 79/11 * * V 72/10-83/11 * * V 72/10-83/ V 72/10 * * V 72/10-83/11 * * V 72/10-83/11 * * V 72/10 * * V 74/ V 79/ V 81/01 82/08 78/ V 81/ V 81/01-90/ V 79/09 79/09-89/ V 79/08-90/11 90/ V 79/08-90/11 81/ V 00/ V 78/09-90/ V 78/09 78/09 80/06-90/04 * * V 78/09-90/05 * * V 79/01-81/04 79/01-81/04 79/01-81/04 * * V 78/11-82/06 * * V 78/11-82/ V 79/11 86/03 80/02-91/ V 86/ V 78/08-90/ V 78/08-90/ V 78/08 78/08 78/08-91/ V 78/09-90/ V 78/09 81/09 81/09 * * V 78/09-91/08 78/09-91/08 * * V 78/09-91/08 81/09-91/ V 78/09 78/ V 78/09-90/ V 80/02 80/02 80/05-90/06 5. Omfang av måleprogram 21

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Froland kommune Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.042 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Krødsherad kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune NGU Rapport 91.114 Grunnvann i Tydal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.114 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

NGU Rapport 91.092. Grunnvann i Luster kommune

NGU Rapport 91.092. Grunnvann i Luster kommune NGU Rapport 91.092 Grunnvann i Luster kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.092 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.021 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Saltdal kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Lindås kommune Grunnvann i Lindås kommune NGU Rapport 92.126 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Steigen kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune NGU Rapport 91.119 Grunnvatn i Rissa kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.119 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvatn

Detaljer

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.011 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Vefsn kommune Forfatter: Morland G., Grønlie

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

Grunnvann i Ullensvang kommune

Grunnvann i Ullensvang kommune Grunnvann i Ullensvang kommune NGU Rapport 92.121 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

RAPPORT BEMERK. Forurensning Løsmasse Berggrunn. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT BEMERK. Forurensning Løsmasse Berggrunn. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.194 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Meråker kommune Forfatter: Hilmo B.O.

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Grunnvann i Ullensaker kommune

Grunnvann i Ullensaker kommune Grunnvann i Ullensaker kommune NGU Rapport 92.081 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi NGU Rapport 2000.093 GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport

Detaljer

Bilde: Louise Hansen

Bilde: Louise Hansen Bilde: Louise Hansen Innhold 1. Innledning 2. Utvikling i den 2. dimensjonen 3. Utvikling i den 3. dimensjonen 4. Utvikling i den 4. dimensjonen Innledning 1. EUs Vanndirektiv setter nye krav til kartlegging

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsressurser. Voss kommune i Hordaland. NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog. COWI presentasjon 30.05.

Karakterisering av grunnvannsressurser. Voss kommune i Hordaland. NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog. COWI presentasjon 30.05. Karakterisering av grunnvannsressurser Voss kommune i Hordaland NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog 1 Basert på følgende kilder NGU Løsmassekart 1: 250 000 Berggrunnskart 1 : 50 000 Regional kartlegging

Detaljer

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.077 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Skien kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit

Detaljer

Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund

Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund Erik Holmqvist 5 2000 D O K U M E N T Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund (311. Z) Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

Flomberegning for Ulefoss

Flomberegning for Ulefoss Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Ulefoss Lars-Evan Pettersson 5 2006 D O K U M E N T Flomberegning for Ulefoss (016.BZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2006 Dokument nr 5-2006 Flomberegning

Detaljer

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 97.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Plassering av fjellbrønner til Bruflat, Etnedal kommune. Forfatter:

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Lars-Evan Pettersson 9 2008 O P P D R A G S R A P P O R T A Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Norges vassdrags- og energidirektorat 2008 Oppdragsrapport

Detaljer

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler:

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler: --- ---- -- -- --- FORKLARING TIL DATATABELLENE For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler: Lokaliseringsdata Opploddingsdata Hydrologiske data (innsjødata)

Detaljer

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Tirsdag 27. Mai 2003 Tid for eksamen: kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Veileder til damsikkerhetsforskriften. Melding om ulykke eller uønsket hendelse

Veileder til damsikkerhetsforskriften. Melding om ulykke eller uønsket hendelse Veileder til damsikkerhetsforskriften Melding om ulykke eller uønsket hendelse 1 2014 V E I L E D E R Veileder for melding om ulykke eller uønsket hendelse Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Veileder

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning

Detaljer

Flomberegning for Aureelva

Flomberegning for Aureelva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Aureelva Thomas Væringstad 9 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Aureelva (097.72Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr. 9-2007 Flomberegning

Detaljer

Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika INNHOLD. 1 Innledning 2

Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika INNHOLD. 1 Innledning 2 WETO EIENDOM NORGE AS Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet. Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim

Rapportarkivet. Bergvesenet. Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr

Detaljer

Kommune: Snåsa. Sidetall: 10 Pris: 60 Kartbilag:

Kommune: Snåsa. Sidetall: 10 Pris: 60 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2005.068 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ressursundersøkelser i Snåsaskifers brudd ved Snøskaveltjønn,

Detaljer

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

NGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune

NGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune NGU Rapport 2006.079 Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.079 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning TAG Arkitekter AS Kopi til: Fra: Sigri Scott Bale Sweco Norge AS, avd. Trondheim Innledning I forbindelse med boligutbygging ved Ekeberg i Lier

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer

Rapport nr.: 2001.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn i Flora, Selbu kommune.

Rapport nr.: 2001.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn i Flora, Selbu kommune. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2001.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn

Detaljer

7. Grunnvann. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 95

7. Grunnvann. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 95 7. Grunnvann 7.1. Karakterisering av grunnvannsforekomstene... 96 7.2. Stasjonsnett basisovervåking... 97 7.3. Stasjonsnett tiltaksovervåking pålagt overvåking... 102 7.4. Prioriteringer... 104 7.5. Parametere,

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Den lokale rapport og sjeldenhetskomité LRSK. ved Kjetil Aa. Solbakken /LRSK-ST

Den lokale rapport og sjeldenhetskomité LRSK. ved Kjetil Aa. Solbakken /LRSK-ST Den lokale rapport og sjeldenhetskomité LRSK ved Kjetil Aa. Solbakken /LRSK-ST Hva er LRSK? Fylkesvise komiteer under NOFs fylkeslag. Består av 3-4 respekterte ornitologer med god kunnskap om fylkets fuglefauna

Detaljer

Øvelser i GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI

Øvelser i GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI VANNBALANSELIKNINGEN Oppgave 1 Øvelser i GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI a) Det hydrologiske kretsløp består av flere delsystemer hvor vannet opptrer i forskjellige former og sirkulerer

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Jostein Mamen og Øyvind Nordli Sammendrag Rapporten beskriver klimaet i området, og ser på faktorer som påvirker isdannelse.

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Fagdag for kommunene i Oppland

Fagdag for kommunene i Oppland Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Hydraulisk kommunikasjon mellom grunnvannforekomster og elver

Hydraulisk kommunikasjon mellom grunnvannforekomster og elver Hydraulisk kommunikasjon mellom grunnvannforekomster og elver Hva har vi jobbet med de siste årene NGUs 19. hydrogeologisk seminar Panos Dimakis NVE Seksjon for Hydrologisk Modellering Innhold Direkte

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

Flomberegning for Oltedalselva

Flomberegning for Oltedalselva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Oltedalselva Erik Holmqvist 12 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Oltedalselva (030.1Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 12-2005 Flomberegning

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner

Detaljer