Arkivsak: 12/00449 Arkivkode: 147 &76 Sakstittel: PLAN FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID I FLÅ KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arkivsak: 12/00449 Arkivkode: 147 &76 Sakstittel: PLAN FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID I FLÅ KOMMUNE"

Transkript

1 Arkivsak: 12/00449 Arkivkode: 147 &76 Sakstittel: PLAN FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID I FLÅ KOMMUNE

2 Innhold 1.0 INNLEDNING OG BAKGRUNN ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING OG MANDAT FORMÅLET MED PLANEN OPPBYGGING AV PLANEN NOEN SENTRALE TREKK VED FLÅ KOMMUNE UTSTREKNING OG INNBYGGERTALL Levekår og nærmiljø KULTUR- OG FRITID FLYKTNINGER OG INNVANDRERE NOEN SENTRALE UTFORDRINGER FOR BYGDA KORT OM STATUS OG UTFORDRINGER INNENFOR HVERT AV TJENESTEOMRÅDENE BARNEHAGEN OG FØRSKOLEBARN SKOLEN KULTURTJENESTEN HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTEN BARNEVERNSTJENESTEN PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) FYSIOTERAPITJENESTEN PSYKISK HELSE NAV OG KOMMUNELEGEN SAMARBEID MED ANDRE OFFENTLIGE INSTANSER BUP Politi Kirken Familievernkontoret i Hallingdal SAMARBEID MED FRIVILLIGE ORGANISASJONER TILTAK OG METODER I DET TVERRFAGLIGE SAMARBEIDET DET GENERELLE BARNE- OG UNGDOMSARBEIDET Den kulturelle og sosiale arena Barns egen kultur Ungdomsscenen Noen prinsipielle betraktninger SAMORDNING AV LOKALE KRIMINALITETSFOREBYGGENDE TILTAK (SLT) MOT TVERRFAGLIGE TEAM Utvidet tverrfaglig team ANSVARSGRUPPER SOM METODE BEKYMRING OPPLYSNINGSPLIKT MOTTAK OG OPPFØLGING AV MELDING OG HENVISNINGER OPPSUMMERING VIDEREUTVIKLE DET TVERRFAGLIGE SAMARBEIDET: Vedlegg 1: Retningslinjer for tverrfaglig team Vedlegg 2: Rutine for opplæring knyttet til taushetsplikt og opplysningsplikt 2

3 1.0 INNLEDNING OG BAKGRUNN Plan for det tverrfaglige samarbeidet vedrørende barn og unge i Flå kommune tar utgangspunkt i kommunens visjon og er ment som rettesnor for å nå kommunens overordnede mål. Barn og unges oppvekstvilkår og behov for hjelp og støtte skal stå i sentrum. Planen skal således være et arbeidsdokument på det forebyggende feltet og i det tverrfaglige samarbeidet. Samtidig skal planen gi informasjon til samarbeidspartnere, politikere og befolkningen i kommunen om hvilke tiltak og samarbeidsformer som er prioritert og utviklet. 1.1 Arbeidsgruppens sammensetning og mandat Tverrfaglig team opprettet følgende arbeidsgruppe i møte høsten -09: Morten Nordberg-Brun, leder av idrettslaget Olav Holstad, barnevernsleder Anne-Line Nordberg-Brun, enhetsleder Skole Siv Merethe Glesne, helsesøster Gruppens mandat har vært å gjennomgå status på området tverrfaglig samarbeid, vurdere ressurser, organisering etc. og fremme eventuelt forslag til endringer. Arbeidsgruppen skulle også fremlegge forslag til ny revidert plan for tverrfaglig samarbeid i Flå kommune. Etter tilsyn høsten 2011 med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester til barn i Flå kommune har det oppstått et behov for noen endringer i kap 4.6 og et nytt vedlegg. Disse er godkjent av medlemmene i tverrfaglig team Formålet med planen Formålet med plan for det tverrfaglige samarbeidet i Flå kommune er å finne både i opplærings-, helse-/omsorgs- og barnevernslovgivningen. Både på statlig og kommunalt hold blir det fremhevet at tverrsektorielt samarbeid og bedre utnyttelse av ressursene skal stå sentralt i arbeidet med å videreutvikle innsatsen i kommunene, herunder ivaretakelse av taushetsplikt, opplysningsplikt og gode samarbeidsarenaer/metoder. (Veileder fra KS 2009: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn ungdom familier ). I arbeidet med å videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet i Flå kommune er målet at barn og unges oppvekstvilkår skal bli så gode som mulig. Lokal samordning av tjenester og samarbeid med foresatte, frivillige lag og organisasjoner, lokalt næringsliv osv, er den beste måten å nå dette målet på. I tillegg til arbeidet med å bedre de generelle oppvekstvilkårene i kommunen blir det i statlige og kommunale føringer lagt spesiell vekt på å gi barn og unge med sammensatte problemer og behov tilfredsstillende omsorgs- og utviklingsmuligheter. Dette skal sikres gjennom tverrfaglig innsats og gjennom samarbeid med barnas/de unges foresatte. I Flå kommune vil det være barn og unge som har behov for spesiell oppfølging. Dette kan for eksempel gjelde barn og unge: med atferdsproblemer av foreldre med rusproblemer og/eller psykiske lidelser av enslige og unge forsørgere med en funksjonshemming av foreldre med fremmedkulturell bakgrunn 3

4 1.3 Oppbygging av planen Plan for det tverrfaglige samarbeidet i Flå Kommune er bygget opp på følgende måte: Kapittel 2 inneholder en beskrivelse av noen sentrale trekk ved kommunen Kapittel 3 inneholder en kort oversikt over status og hvilke utfordringer som er mest fremtredende innenfor hvert av fagområdene. kapittel 4 inneholder konkrete tiltak og metoder for hvordan opprettholde og videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet i kommunen. Som vedlegg til planen ligger retningslinjene for hvordan tverrfaglige team settes sammen og arbeider. Plan for tverrfaglig samarbeid bør gjennomgås årlig og revideres hvert tredje år 4

5 2.0 NOEN SENTRALE TREKK VED FLÅ KOMMUNE 2.1 Utstrekning og innbyggertall Flå kommune er en landkommune, en av seks kommuner i Hallingdal, og er Buskerud fylkes minste kommune med ca 1000 innbyggere. Ca 18 % av befolkningen er under 16 år. Flå kommune har ansvar for drift av: en barne- og ungdomsskole en kommunal barnehage kulturtjenesten helsestasjon/skolehelsetjenesten Barnevernstjenesten driftes som interkommunal tjeneste for alle Hallingdalskommunene fra Ål. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPt) driftes som interkommunalt samarbeid fra Gol kommune (for kommunene Gol, Hemsedal, Nes og Flå) Levekår og nærmiljø Flå kommunes indeks for levekårsproblemer har økt fra 4,4 i 2002 til 6,8 i Dette viser at Flå kommune har økte utfordringer i utbredelsen av sosiale problemer. Dette kan igjen være en påvirkende faktor for barn og unges oppvekstforhold. ( Sammenligningstall for kommunene 2008, Sosial- og helsedirektoratet). 2.2 Kultur- og fritid Barn og unge i Flå har flere aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner og fra Flå kommunes kulturavdeling. Oversikt over dette finnes på Flå kommunes hjemmeside 2.3 Flyktninger og innvandrere Det er våren 2010 registrert ca 25 barn under 16 år i kommunen hvor en eller begge foreldrene har fremmedkulturell bakgrunn. Mange foreldre og barn med fremmedkulturell bakgrunn kan møte problemer i hverdagen på grunn av tidligere vonde opplevelser i hjemlandet. Som følge av dette blir det av og til rapportert, både til helsestasjon, barnevern og PPT, om barn med ulike problemer som mistrivsel, spiseproblemer, søvnproblemer, atferdsproblemer, osv. I Flå er det godt tilrettelagt med norskopplæring, likevel kan noen foreldre ha dårligere norskkunnskaper. Noen kan trenge råd og veiledning i forhold til kosthold, søvn, grensesetting osv., hvor språk kan oppleves som hindring. Det er da viktig å vurdere nøye behovet for bruk av tolk. Generelt vil belastninger som foreldres sykdom, psykiske vansker, rusproblemer, dårlig økonomi, arbeidsløshet, samlivsbrudd etc. være med å påvirke barna gjennom foreldrenes evne til og mulighet for å oppdra sine barn. I slike situasjoner kan den samlede effekten av små kriser og uoverensstemmelser bidra til å undergrave foreldrenes kompetanse og forsterke for eksempel aggressiv atferd og depresjon hos barnet. 2.4 Noen sentrale utfordringer for bygda De sosiale og kulturelle tradisjonene i den enkelte kommune spiller en avgjørende rolle som speil for nåtid og fortid og kompass for fremtid. I deler av det sosiale og kulturelle liv stilles 5

6 det hele tiden uventede spørsmål, og det skapes nye visjoner som kan inspirere samfunnsutviklingen som ellers preges av raske og ofte drastiske endringer. De sosiale og kulturelle forhold har fått en mer fremtredende plass og er i dag nedfelt som et krav i plan- og bygningsloven. I vår tid legges det økt vekt på individualisering og egeninteresser og en privatisering av normer og verdier. På 80-tallet forsøkte det offentlige å møte denne utviklingen ved isolert å legge vekt på tradisjoner og kultur, gjenskape sosiale og kulturelle felleskap ved å fremme likhet og utjevning som ideal. Like fullt opplever vi at den normative differensiering videreutvikles og at de fleste lokalsamfunn er blitt flerkulturelle. Dette stiller store krav til kommunenes planlegging. Tradisjoner, kultur og fellesskapet er blitt enda viktigere, men ikke tilstrekkelig. For å kunne møte disse endringene må de lokale målene og tilbudene også utformes med basis i forskjeller, hvor likhetsidealer nyanseres og mangfold aksepteres. Dette gjelder særlig med tanke på barn og unge. Mønsteret i kommuneutvikling kan grupperes innenfor tre dimensjoner med følgende stikkord: De fysiske dimensjonene favner over et bredt spekter og danner mye av grunnlaget for den kvalitative utviklingen i kommunene. Spørsmålet blir ofte hvilke behov som skal legges til grunn og hvordan balansere menneskelige og miljømessige hensyn. Hvordan påvirker den fysiske planleggingen folks trivsel, aktivitet, engasjement og identitet? Utbyggingen som skjer, med kjøpesenter, Vassfaret Bjørnepark og ny flerbrukshall, vil kunne bety vekst i folketallet gjennom nye arbeidsplasser. Samtidig med bygging av kjøpesenter og utvikling av Bjørneparken, har Flå flere bedrifter som gjør det godt i både det norske og internasjonale markedet, som Novema Aggregater. Dette gir Flå en mulighet videre som alle ønsker å bidra til å verdsette og forvalte på en best mulig måte. Den kulturelle og sosiale tilnærmingen har tradisjonelt blitt betraktet som en konsekvens av fysiske og økonomiske endringer. Dette kan snus på ved å påpeke at sosiale og kulturelle kvaliteter, fra kreativ virksomhet til tilhørighet og identitet påvirker den fremtidige bygdeutvikling på godt og vondt. Et kulturelt mangfold kan skape sterke og kreative sosiale miljøer og være kimen til innovasjon og kreativitet også på andre områder, som for eksempel næringsutvikling og utdanning. Dette forutsetter et aktivt sosialt og kulturelt liv hvor gamle og nye møtesteder, plasser og arenaer, som ikke betinger spesielle ferdigheter eller interesser, tas i bruk. Vik som treffsted på tvers av generasjoner er nå borte. Uavhengig av den enkeltes vurdering av stedet, så representerte Vik en offentlig arena med sosial kontroll. Et nytt senter er etablert. Vil dette innebære nye felles arenaer og hvilken sosial og kulturell påvirkning vil dette ha for bygda? Er det mulig å revitalisere gamle tradisjoner/møtesteder og etablere nye i bygda som kan fremme deltakelse og engasjement for ulike aldersgrupper, ivareta mangfoldet og representere den naturlige sosiale kontroll som et hvert lokalsamfunn har behov for? I en kulturell og sosial tilnærming vil dette være noen av hovedutfordringene for Flå kommune i tiden fremover. De økonomiske ringvirkningene og den økonomiske betydningen av de sosiale og kulturelle aktivitetene har stått sterkere i fokus de siste årene. Tilsvarende diskusjoner om den økonomiske betydningen for fysiske miljøtiltak har vært mindre fremme. En nøkkelfaktor for utviklingen fremover vil være koblingen mellom fysiske miljøkvaliteter og kulturelle kvaliteter også for den økonomiske utviklingen. Spørsmål knyttet til i hvor stor grad vi skal være produktorientert, levekårsorientert, brukerorientert eller verdiorientert vil stå sentralt. Å stille spørsmål innebærer ikke at vi velger en retning og utelukker de øvrige. Det anskueliggjør utfordringer og veivalg vi til enhver tid måt- 6

7 te gjøre. Avveininger og balansering mellom disse utfordringene vil være en vedvarende prosess. Tyngdepunktene vil variere over tid. Disse forholdene, som er beskrevet i dette avsnittet, anskueliggjør noe av hva som ligger i de enkelte aspektene ved de sosiokulturelle forhold og forbindelseslinjene mellom dem. Gjennomgangen er en illustrasjon på de problemene og utfordringene mange kommuner står oppe i når nye profiler skal utformes på virksomheter innenfor det sosiale og kulturelle feltet. Mangelen på en bærende overbygning som knytter reelle forbindelser mellom produkter, verdier, brukere og de fordelingsmessige aspekt, er en utfordring i seg selv. Et ønske om å spille en sentral og strategisk rolle i barne- og ungdomsarbeidet i kommunen vil kreve overgripende og tydelige mål og forventede resultater. 7

8 3.0 KORT OM STATUS OG UTFORDRINGER INNENFOR HVERT AV TJENESTEOMRÅDENE Hvert av tjenesteområdene har informasjon om sine tilbud liggende inne på hjemmesiden til Flå kommune, 3.1 Barnehagen og førskolebarn Flå kommune har èn kommunal barnehage med 3 avdelinger og 46 plasser. Det er full barnehagedekning i kommunen. Det har de siste årene vært stor satsing på barnehage fra statlig hold. Kvalitet på tilbudet og plasser til alle har vært prioriterte områder. Flå barnehage har arbeidet aktivt for å være i stadig utvikling, og kompetanseheving har vært et av virkemidlene som er brukt for å tilstrebe dette. Barnehagen i Flå arbeider for å gi alle barn i Flå en verdifull plattform som vil gi barna muligheter til å mestre utfordringer senere i livet. Flå kommune har fantastisk natur, og barnehagen har en flott beliggenhet med nærhet til skiløyper, gapahuk og lavvo, kommunesenter, kjøpesenter, skole, eldrehjem, næringsvirksomheter, kirke m.m. Dette gir barnehagen en stor mulighet til å gi barna rike opplevelser, både når det gjelder naturen, men også når det gjelder nærmiljøet. Barnehagen ønsker å vektlegge enkeltbarnets verdi, samtidig som inkludering og sosial tilhørighet er svært viktige emner og temaer. Derfor må barnehagen fortsette å fokusere på holdninger, verdier og sosial kompetanse i det videre arbeidet. På bakgrunn av erfaringer og behov, har barnehagen valgt å vektlegge språkarbeid i barnehagen. Det vil også være et satsingsområde i årene fremover. Barnehagen har stor tro på at forebyggende arbeid innenfor språk- og leseopplæring vil kunne gi barn i Flå kommune et fortrinn i videre skolegang. Det er barn med minoritetsbakgrunn i kommunen. Disse barna ønskes inkludert, og et av tiltakene som prioriteres er barnehageplass til disse barna. Barnehagen ser det som svært viktig å samarbeide tett med skolen, og dette vil barnehagen bidra til å utvikle videre. Barn som har et ekstra hjelpebehov tas godt vare på gjennom tverrfaglige nettverk. PPT og OT i nedre Hallingdal har et særlig ansvar for å følge opp barn som vil trenge ekstra hjelp og støtte i hverdagen. Helsestasjonen og barnevernet er i dag involvert i stor grad i barnehagen, noe som sikrer god oppfølging, samt sikrer at barna kan få hjelp på et tidlig stadium. Det er i dag etablert solide og gode rutiner for tverrfaglige møter med PPT, helsestasjonen og barnevernet. Møtene gjennomføres i barnehagen 3 ganger pr. år. Flå kommune er inne i en svært spennende tid med utbygging og utvikling som gir forvenninger om økning i folketallet. Vekst i folketallet gir en optimisme i Flå, men samtidig byr det på nye utfordringer for kommunen. De siste årene har av barnehagens 46 plasser til enhver tid vært benyttet. Barnehagetilbudet har de siste årene vært i endring, og det er trolig årsaken til at en så stor andel som ca 90 % av kommunens barn nå velger å benytte barnehagetilbudet. En økning i folketallet vil kunne gi oss en utfordring i å skaffe nok barnehageplasser, om fødselstallene ikke synker dramatisk. Barnehagen vurderer de største utfordringene de neste årene til å være: Nye / endrede behov fødselstall / folketall Barnehagetilbud til alle som ønsker det Utvikle samarbeidet barnehage skole livslang læring Beholde fagpersoner, både i barnehagen og i samarbeidsinstansene 8

9 Beholde og utvikle det tverrfaglige samarbeidet som eksisterer i dag Vektlegge utvikling, spesielt med tanke på innholdet i barnehagedagen 3.2 Skolen Gjennom skolen har en de beste mulighetene til å nå alle barn og unge i kommunen, og deres foreldre. Skolen er kanskje den viktigste sosiale arena for barn og ungdom, og er ofte en sentral institusjon i nærmiljøet. Samarbeid med foreldrene og med ulike lag og organisasjoner i lokalsamfunnet er en forutsetning for at skolen skal kunne fylle disse rollene. I følge Kunnskapsløftet -06 skal den daglige opplæringen konsentreres mot faglig innhold. Opplæringen på skolene skal fokusere på og rettes mot de personlige egenskaper som en ønsker å utvikle hos elevene. Ved å utforme skolens hverdag på en trygg og positiv måte skal dette gi rike muligheter for barn og unge til å utvikle et bevisst samfunnsansvar og en god handlingskompetanse for rollen som voksen. I arbeidet med å skape et godt skolemiljø er det viktig å bygge på elevenes innsats og engasjement. Styrking og videreutvikling av elevens deltakelse og ansvar for skolemiljøet og nærmiljøet må stå sentralt. For å få til en satsing på dette området må de demokratiske strukturene som alt finns i skolen styrkes og gis en reell medinnflytelse. Flå Skole har utarbeidet virksomhetsplan (09/10) som tar for seg mål og midler for hvordan man utvikler positive elevmiljøer på skolene. For at planen skal ha størst mulig betydning i skolens hverdag, er det viktig at alle aktørgrupper i skolen er med og utformer den slik at både skolens ledelse, ansatte, foreldrene og ikke minst elevene selv får et eierforhold til innholdet. Det er av stor betydning å stimulere til videreutvikling av skole/hjem samarbeidet gjennom de samarbeid- og styringsorgan som er etablert (klassekontakter, forelderutvalg, samarbeidsutvalg). Det er og viktig å styrke samarbeidet mellom skolen og enkeltgrupper av foreldre som for eksempel foreldre til barn/unge med atferdsvansker og foreldre fra språklige minoriteter. Foreldreveiledning kan her spille en viktig rolle i samspillet skole/hjem/elev. Slik enhetsleder for skolen ser det er de største utfordringene på dette området å utvikle planer som bl.a. tar for seg: skole- og klasseledelse faglig kompetanseutvikling god læringsarena miljøfremmende tiltak sosial kompetanseutvikling individuell oppfølging medbestemmelse foreldremedvirkning oppfølging av uønsket atferd i skolen samarbeid internt på skolen tverrfaglig samarbeid 3.3 Kulturtjenesten Sett ut fra et tverrfaglig samarbeidsperspektiv har kultur berøringspunkter med det meste av den kommunale virksomheten. Med sine relativt beskjedne ressurser både økonomisk og be- 9

10 manningsmessig er tjenesten avhengig av et nært samarbeid med andre kommunale tjenester, og frivillige lag og foreninger. Det er opprettet et Ungdomsråd i Flå kommune. Rådet er ungdommens talerør som kommunen kan føre en aktiv dialog med for bl.a. å skape et enda bedre ungdomsmiljø i kommunen. To av representantene i ungdomsrådet sitter i Hallingdal Ungdomsråd (HUR). Ungdomsklubben KREATIV er en viktig arena i det generelle barne- og ungdomsarbeidet. Klubben har grupper som jobber med forskjellige interessefelt, bl.a. data, foto, dans, revy og tilpasses etter engasjement. Ungdomsrådet er styringsgruppe for klubben. Flå bibliotek er ombygd og modernisert og mulighetene ligger godt til rette for å utvikle biblioteket til å bli en kulturinstitusjon utover det å være et sted hvor man bare går for å låne bøker. Tilbudet om offentlig svømming viser seg å være populært, spesielt i barne- og ungdomsgruppa, og er et godt supplement til den mer organiserte idretten. Det er et tilbud der barn og unge kan være på egne premisser uten fast organisering. Kulturskolen er et tilbud i samarbeid med Nes kommune. P.t. inneholder den instrumentopplæring, sang og dans. Satsingsområder: Aktivitetskalender/informasjon om ulike arrangementer Tettere samarbeid med skolen om ulike prosjekter i fritid Utvikling av informasjonskanaler for ungdom SMS, mail, facebook og lignende Tverrfaglige arrangement for ungdom 3.4 Helsestasjon og skolehelsetjenesten Tidlig støtte til barn og unge og deres foreldre/foresatte kan forebygge skjev utvikling, problemer og psykiske plager. Barn og unges regelmessige kontakt med skolehelsetjenesten vil kunne bidra til å identifisere funksjonsnivå eller atferd som virker uvanlig for alderen. Dette gir økte muligheter for initiativ til hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt. Helsestasjon for barn 0-5 år står sentralt når det gjelder helseopplysning, helseundersøkelser, veiledning, det å fange opp begynnende problemutvikling, gi råd til foreldre og henvise til mer spesialisert oppfølging. Skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom har tilsvarende funksjon for barn og unge opp til 20 (24) år. Disse helsetjenestene har oppgaver i forhold til tidlig identifisering av risiko og problemer hos barn og unge, og skal bidra til at de som har psykiske eller sosiale problemer får oppfølging og behandling på et kompetent behandlings- og omsorgsnivå. En lav terskel for kontakt og en vid tidsramme er en forutsetning for at foreldre, barn og unge vil ta opp spørsmål eller problemer som er vanskelige. Utfordringene på dette området: Opprettholde og videreutvikle etablert tverrfaglige samarbeid med barnehage, skole, PP-tjenesten og barnevern Å videreutvikle gode helsesamtaler for ungdom individuelt og i grupper Opprettholde et tilfredsstillende tilbud om helsestasjon for ungdom 10

11 3.5 Barnevernstjenesten Barneverntjenesten er etablert som en interkommunal tjeneste for Hallingdal og deltar i tverrfaglige møter, også for barnehagen og skolen. Tjenesten inngår også som en del av barnevernvakta i Hallingdal. Barneverntjenestens mål: 1. Fremme barn og unges velferd og utvikling og arbeide for deres muligheter til økt deltakelse i lokalsamfunnet. 2. Forhindre og begrense utvikling av spesielle problemer i risikogrupper. 3. Motvirke og forhindre at allerede eksisterende problemer videreutvikles som kan skade barn og unges helse og utvikling ved å gi nødvendig hjelp til rett tid. 4. Utvikle en helhetlig, effektiv og produktiv offentlig barneverntjeneste som sikrer samsvar mellom tjenestene som produseres og de faktiske behov. 5. Utvikle en desentralisert felles barneverntjeneste i regionen som gjennom organisering, ledelse og planlegging fremmer brukerperspektiv og tilgjengelighet. Hvordan jobber barneverntjenesten: Barneverntjenesten bistår med råd og veiledning til barn og ung, foreldre og andre som skulle møte uventede utfordringer i hverdagen. Dette kan gjøres ved å besøke tjenesten eller ta kontakt pr. telefon. Oppgaver: 1. Delta i det rullerende planarbeidet og det tverrfaglige samarbeidet i kommunen. 2. Informere om barn og unges rettigheter og muligheter 3. Orientere om barnevernets tjenester, muligheter og begrensninger 4. Arbeide i tverrfaglig team for å belyse og vurdere spesielle negative utviklingstrekk i enkelte barne- og ungdomsmiljøer. 5. Sette inn hjelpetiltak for barn og familie der barn på grunn av forhold i hjemmet har særlige behov. Hjelp gis som råd, veiledning og bistand i hjemmet for eksempel støttekontakt, avlastningstiltak, barnehageplass m.m. Barneverntjenesten formidler også plass i fosterhjem, familiehjem og annen institusjon. Rikspolititiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planlegging, FNs barnekonvensjon, Barnevernloven. Henvendelser / meldinger til barneverntjenesten om bekymring for et barn blir kalt bekymringsmeldinger. De som melder til barnevernet er: offentlige myndigheter og yrkesutøvere på grunn av meldeplikt offentlige myndigheter og yrkesutøvere som melder som følge av at barn/foreldre samtykker i at de henvender seg til barneverntjenesten foreldrene eller barnet selv andre privatpersoner, f.eks naboer, slekt personer som ønsker å være anonyme Utfordringer for tjenesten: utvikle en informasjonsstrategi for barneverntjenesten utvikle bedre samarbeidsrutiner med andre instanser etablere rutiner for kvalitetssikring evaluere, justere, målrette og tidsavgrense eksisterende hjelpetiltak. bedre oppfølging av institusjoner/fosterhjem som har oppdrag av kommunen 11

12 3.6 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) er en hjelpeinstans i 1.linjetjenesten som skal bidra til at barn, unge, og voksne med behov for særskilt oppfølging skal kunne utvikle sitt potensial. PP-tjenesten er primært en hjelpetjeneste som skal bidra til at andre instanser som skoler og barnehager tar ansvar og løser sine oppgaver på dette området. Oppgavene for PP-tjenesten kan for eksempel være å hjelpe skoler og barnehager med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever og barn med særskilte behov, og sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever dette. Systemarbeid i form av kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling blir fremhevet som klare konkretiseringer på det forebyggende området. Tverrfaglig samarbeid blir og trukket frem som en grunnleggende forutsetning for å kunne hjelpe barn og unge med behov for særskilt oppfølging. PP-tjenesten i Nedre Hallingdal IKS samarbeider tett med Flå Kommune. PP-tjenesten har fast dag på skolen, og har jevnlig kontakt med barnehagen. PPT deltar i tverrfaglig team og i tverrfaglige samarbeidsmøter. 3.7 Fysioterapitjenesten Fysioterapitjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenester i kommunene og retter seg mot arbeid innen rehabilitering, habilitering og forebyggende arbeid i forhold til psykisk og fysisk funksjonshemmede barn og unge med kroniske lidelser. Tjenesten utøves også overfor voksne og eldre og er derfor plassert innenfor enhet for pleie- omsorg og fysioterapi. Fysioterapitjenesten har kompetanse innen psykomotorisk fysioterapi (spesialist i psykiatrisk- og psykosomatisk fysioterapi). Fysioterapitjenesten innebærer individuell trening/behandling, gruppetrening, veiledning til foreldre og personale i barnehagen og skolen, deltakelse i ansvarsgrupper, samt fysisk tilrettelegging av hjem, nærmiljø, barnehage og skole (ombygging, hjelpemidler). Fysioterapeutene deltar i kartlegging/vurdering av barn og unge med usikker motorikk, barn med usikker diagnose og i behandling av barn med akutte tilstander og sykdommer som torticollis, benbrudd, følgetilstander etter langvarig sykdom osv. På det forebyggende feltet deltar fysioterapitjenesten med observasjon av gymtime hos 1. klasse med påfølgende samtale med gymlærer. Fysioterapitjenesten bør ha fokus på følgende områder: Å møte behovet for tilrettelegging (bolig, hjem, skole). Å opprettholde samarbeidet med NAV, hjelpemiddelsentral/firma. Å bedre samarbeidet med andre fagområder i kommunen. Å øke vektlegging på naturlig lek, fysisk aktivitet, bevegelse osv. Å sette fokus på arbeidsmiljøet og oppvekstmiljøet for barn og unge. Å øke kompetansenivået mht barnefysioterapi. 3.8 Psykisk helse Psykisk helsetjeneste i Flå kommune består p.t. av to sykepleiere med videreutdanning innen psykisk helsearbeid, totalt 135 % stilling. Det er tett samarbeid mellom psykisk helsetjeneste og helsestasjonen/skolehelsetjenesten om oppfølging av barn og unge med psykisk helserelaterte utfordringer. 12

13 Satsningsområder: forebyggende tiltak med informasjon og prosjekter i skolen i samarbeid med skolehelsetjenesten deltakelse i tverrfaglige møter 3.9 NAV og Kommunelegen I arbeidet med barn og unge med behov for spesialisert oppfølging eller tverrfaglig oppfølging opplever både barnehagen, skolen, helsestasjon/skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten og PPT, at foreldrene til disse barna/unge ofte mottar hjelp og støtte fra NAV. I slike saker er det viktig at det etableres ulike former for samarbeid med NAV, slik at hjelpen og støtten til barna/de unge og foreldrene samordnes på en best mulig måte. I tillegg er det viktig at kommunelegen som medisinskfaglig ansvarlig i kommunen trekkes inn der dette er nødvendig. Dette gjelder både i forhold til faggruppens helsefaglige arbeid med enkeltbarn og enkelt unge, men og i forhold til å utvikle kompetanse i de ulike faggruppene når det gjelder det helsefaglige arbeidet med barn og unge generelt Samarbeid med andre offentlige instanser BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk utreder og behandler barn og unge med psykiske vansker. De har også et veiledningsansvar overfor 1.linjetjenesten som kan være nyttig ved vurderingen av behov for videre henvisning av barn og unge til 2.linjetjenesten Politi Flå lensmannskontor har liten kapasitet til generelt forebyggende arbeid overfor barn og unge, men bidrar så ofte som mulig på forespørsel, både i forhold til rusforebygging, trafikksikkerhet m.m. overfor barnehage og skole Kirken Flå Kirkekontor har en begrenset bemanning til forebyggende virksomhet gjennom kirkens barne- og ungdomsarbeid, konfirmantopplæring og prestens medvirkning i sorg og sorgsituasjoner. De fleste barn og unge i Flå kommer over tid i kontakt med kirkens arbeid, ofte i samspill med deres foresatte Familievernkontoret i Hallingdal Har tilbud om mekling og familieterapi. En gang pr måned har familievernkontoret tilbud på Flå i samarbeid med andre faginstanser Samarbeid med frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner som er spesielt aktive overfor barn og ungdom trekkes med i tverrfaglige møter som viktige ressurser for kommunen i det forebyggende arbeidet. Som en liten kommune er vi avhengig av å jobbe sammen for å gi et tilfredsstillende fritidstilbud til barn og unge. 13

14 4.0 TILTAK OG METODER I DET TVERRFAGLIGE SAMAR- BEIDET 4.1 Det generelle barne- og ungdomsarbeidet Sentrale mål på dette området i Flå kommune er å synliggjøre og ta i bruk de ressursene som barn og unge representerer til fornyelse. Morgendagens samfunn handler om graden og kvaliteten på dagens kulturformidling til barn og ungdom og hvilken bagasje vi gir dem som fremtidige kulturbærere. En viktig forutsetning er å sikre dem medvirkning og innflytelse i lokalsamfunnet generelt og i det lokale planarbeidet spesielt. FNs barnekonvensjon, Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR), Rundskriv T- 2/08, Om barn og planlegging Den kulturelle og sosiale arena En styrking av menneskers kulturelle og sosiale kompetanse er et viktig grunnlag for aktiv deltakelse i det moderne samfunn. Innsatsen må være bred og utfordringene gjør at innsatsen for barn og ungdom er særlig viktig. I barne- og ungdomskulturen ligger den fremtidige kompetanse, dynamikk og vilje til forandring som er nødvendig for at velferdssamfunnet fortsatt skal utvikles. Mangfoldet i det kulturelle og det sosiale liv kan dermed også være en eksperimentarena hvor nye idéer utvikles og utprøves. Morgendagens samfunn handler om graden og kvaliteten på dagens kulturformidling til barn og ungdom eller med andre ord hvilken bagasje vi gir dem som fremtidige kulturbærere Barns egen kultur Gjennom den sosialiseringsprosess som finner sted i hjemmene, i barnehagen, i nærmiljøet og i skolen, blir barnet medlem av den kultur som omgir det. Her tilegner ikke bare barnet seg språkbruk med et reservoar av tanker og idèer, forestillinger og oppfatninger, men det vokser også frem en menneskerolle som kulturen har lagt til rette for dem. De barnekulturelle ytringer kan påvirkes gjennom den offentlige politikken ved å ivareta de arenaer der slik kultur skapes. I praksis vil dette si vern om den frie leken og mulighetene for den frie utfoldelse. På mange måter kan dette bli et vern om selve barndommen. Det er viktig å skille mellom kultur produsert for barn og barns egen produksjon. Likevel er ikke dette to adskilte verdener. Selv om deler av barns egen kultur er lukket for voksne, vil barn være påvirket av de rammer som voksne legger. Mye av barns kultur handler nettopp om at de bearbeider deres møte med voksenverden. Barn må ha tid til å være barn og trenger mindre voksenstyring og mer voksenkontakt. For mye av kulturarbeidet for barn er preget av ønske om å føre barna inn i vår egen kultur. Barn skal lære å sette pris på ulike tilbud innen musikk, billedkunst, litteratur og andre kunstformer. Mye av dette arbeidet ser på barnet som fremtidig voksen. Det preges av tanken om at det skal såes i barndommen og høstes i voksen alder. Selvsagt er det viktig at barn møter kulturtilbudene også på denne måten. Barndom er såtid. Men dersom det kvalifiserende aspektet blir altfor fremtredene, står andre sider av kulturarbeidet i fare for å bli glemt. Kulturtilbud for barn må gripe fatt i barns behov for å skape gjennom bruk av fantasi og virketrang, deres behov for å utforske og beherske, deres dragning mot det vakre så vel som deres trang til opprør. Barn har en egenverdi. Det de gjør er viktig her og nå, ikke bare for at de en gang skal bli voksne. Det må derfor være viktig at de ulike tilbudene 14

15 for barn fanger opp det skapende og gir det rikelig med plass. De har ikke den voksnes distanse til kultur og kulturprodukter. De er i kulturen Ungdomsscenen Formidling av kunnskap er nødvendig som et grunnlag for barn og ungdoms utvikling, deres reflektering av omgivelsene og deres handling. Mens barn setter sine inntrykk inn i leken for ytterligere bearbeidelse, benytter ungdom ofte virkemidler som lyd, bilde og symboler i en eksperimentell produksjon av egne uttrykksformer og delkulturer. De ekspressive uttrykksformene endres med alder, fra barns lekende samhandling til ungdommens stilproduksjon. Samtidig er det viktig å presisere at det er en dynamikk og kontinuitet mellom disse. Leken som samhandlingsform videreutvikles og manifesterer seg i nye og kreative uttrykksformer på veien mot ungdomstiden. Begrepet "ungdomskultur" signaliserer at det finnes standarder, vurderinger, holdning og adferd som er typiske for ungdomsgruppen, og som utgjør en kultur som skiller seg fra omgivelsenes. Det er til dels mulig å identifisere verdier og trekk ved ungdomsgruppen som skiller dem fra øvrige grupper i samfunnet. Ungdom er imidlertid ingen homogen gruppe. De viktigste trekkene ved gruppen er sannsynligvis at den står i en helt spesiell situasjon med tanke på den lærings- og kvalifiseringsprosess den skal gjennom, og på hvilke arenaer denne prosessen foregår. Skolen, hvor de fleste oppholder seg en stor del av ungdomstiden, er slikt sett en av de viktigste arenaer for utvikling av ungdomskulturen. Trekk ved og verdier i ungdomsgruppen vil variere fra sted til sted og fra miljø til miljø, avhengig av påvirkningen fra bl.a. jevnaldrende, mediene og voksensamfunnet rundt dem. De nye skolereformene gir oss nye muligheter til å nå alle barn. Dette gjør skolen til en viktig arena for kulturformidling. Skolen har i dag også et ansvar for å føre barn inn i vår nasjonale kultur og gi barn kunnskap og innsikt i en rekke ulike kulturytringer Noen prinsipielle betraktninger På barne- og ungdomsområdet forventes det at investeringer i tiltak - private eller offentlige - skal ha en direkte samfunnsmessig nytteverdi. Det er viktig å slå fast at både barn og ungdoms kulturelle og sosiale aktiviteter har en egenverdi. Den glede og personlige utvikling hver enkelt utøver opplever, er et viktig samfunnsmessig mål i seg selv. Når barn og unge fra sosialt belastede miljøer eller familier deltar i kulturelle aktiviteter skapes det rom for nye relasjoner mellom denne gruppen og andre barn og unge. Det settes fokus på personlige relasjoner i forhold til andre og ikke på enkeltpersonens problemer eller svakheter. I kulturelle aktiviteter er målet ofte å synliggjøre hvilke ressurser den enkelte kan tilføre aktiviteten. Dette forutsetter den enkeltes deltakelse og ansvarlighet for det kulturelle produkt og en gjensidig respekt og hensyn til andre. Der hvor tradisjonelt sosialt forebyggende arbeid konsentrer den faglige innsatsen på å løse eller begrense de unges sosiale problemer, så er de kulturelle aktiviteter konsentrert om å synliggjøre og fremme de unges kreativitet og skapende evner. Slik kan barn/ungdom gjennom opplevelser og en styrket selvtillit selv blir i stand til å overvinne og bearbeide sine eventuelle sosial problemer og gå inn i nye relasjoner med andre unge og voksne. De kulturelle rammene på ulike arenaer for barn og ungdom må underkastes de samme kvalitetskrav som vi finner riktig for voksenkulturen. Det er de kvalitative rammene - og barn og unges eget engasjement som avgjør om disse aktivitetene også er i stand til å være et tilbud for de som har et særlig behov som marginal- og risikogrupper. 15

16 På samme måte som det er viktig å beholde og videreutvikle et bredt spekter av aktiviteter, er det viktig å holde på det ideologiske mangfoldet som bl.a. kommer til uttrykk gjennom den frivillige virksomheten, organisasjonene. Ungdom er ikke enten organisert eller uorganisert. Ungdom er en like sammensatt befolkningsgruppe som voksne. Derfor må de ulike tilbudene også ha som mål å gi rom for og stimulere til mangfold. Det gjelder både i valg av aktiviteter og på hvilket nivå man velger å utøve aktivitetene. I dag domineres ungdomsarbeidet av fire forskjellige bilder av ungdom: eleven klienten konsumenten nyskaperen. De ulike bildene er ofte bestemmende for hvordan de ulike tilbudene/tiltakene konkret utformes. Mangfoldet i aktivitets- og interesseprofilene tilsier et behov for differensierte tilbud. Her kan for eksempel sambruk av lokaler og kombinasjoner av kommersielle og offentlige tilbud gi positive effekter. Nye virkemidler bør i større utstrekning planlegges i samspill mellom frivillige organisasjoner og grupper, kommersielle tilbud og kommunale tiltak. 4.2 Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak - blant barn og unge. SLT - prosjekt Hallingdal startet Prosjektet eies av Regionrådet for Hallingdal i samarbeid med lensmennene i Hallingdal, med midler fra Justisdep. ved Kråd og de 6 Hallingdals kommunene. Prosjektet har fra , vært organisert med en styringsgruppe, oppnevnt av Regionrådet og lensmennene i Hallingdal, med mandat fra Regionrådet. Regionrådet har det formelle arbeidsgiveransvaret. SLT-koordinatoren har hjemmekontor noe som er en god løsning, og gir den nødvendige fleksibiliteten i forhold til tilgjengeligheten. Fleksibilitet og tilgjengelighet, er to svært viktige faktorer, når en skal forsøke å betjene 6 kommuner med en 50 % stilling. Rådet for SLT: Ordfører Tor Egil Buøen, Flå kommune, leder. Ordfører Tor Magnussen, Nes kommune Lensmann Pål Kasper Mikkelrud, Ål lensmannskontor Lensmann Bent Engebret Øye, Gol og Hemsedal lensmannskontor Rådmann Lars Ole Skogen, Hol kommune Rådmann Sveinung Halbjørhus SLT-Hallingdal er fra , blitt en fast 50 % stilling, regionalt prosjekt, vertskommune Ål. Rådet for SLT fungerer som referansegruppe. Hovedsamarbeids partnere: Kommune administrasjonene, de kommunale tverrfaglige gruppene, MOT, politirådene og nattevandrerne. Hovedoppgaver: Koordinering, rådgivning og inspirasjon i forbindelse med det forebyggende arbeidet blant barn og unge i Hallingdal. 4.3 MOT Flå kommune inngikk samarbeidsavtale med MOT juni -04. Dette innebærer opplæring av to MOT-informatører i kommunen. Flå ungdomsskole får 15 besøk pr år fordelt på tre trinn. Gjennom disse besøkene får ungdommer og foreldre innføring i MOT til å ta egne valg ved hjelp av MOTs filosofi som består av tre hovedelementer: 16

17 MOTs Grunntanke: Bevisstgjøre ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet. Styrke ungdoms mot til å ta vare på seg selv og hverandre. Drive holdningsarbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter. MOTs Grunnantagelser: Mot er den viktigste egenskapen et menneske har. Mennesket er skjørt og sårbart - og er et produkt av sin oppvekst og sine omgivelser. Mennesket er robust og motstandsdyktig - og kan bestemme sin egen fremtid uavhengig av sin fortid. MOTs Grunnverdier: Mot til å leve Mot til å bry seg Mot til å si nei Fra 2008 ble Flå kommune et Lokalsamfunn med MOT. Dette er en samarbeidsmodell mellom MOT og en kommune, eller et lokalmiljø i en storby. Denne modellen er fra 2010 en forutsetning for å gjennomføre MOTs programmer og tiltak lokalt. Kjennetegn for modellen er at ordfører og rådmann, eller rektor og lokal toppledelse har eierskap på MOT. Flå kommune vil i planperioden arbeide for å etablere MOT i fritid og utvidet samarbeid med lokalt næringsliv, som er en del av det å være et Lokalsamfunn med MOT 4.4 Tverrfaglige team I Flå kommune er det etablert ett tverrfaglig team for skolen og ett for barnehagen. Teamene fungerer som et rådgivende organ og en møteplass når det er behov for å innhente andres erfaringer, kunnskaper og ressurser i arbeidet med barn og unge. Målsettingen med tverrfaglig team er at barn og unge skal få tidlig hjelp, og at barn og unge med et tverrfaglig bistandsbehov skal få en helhetlig og sammenhengende hjelp. Det tverrfaglige teamet skal behandle saker der barnehagen, skolen, foreldre eller andre melder behov for tverrfaglig drøfting og tiltaksoppfølging. Dette kan være saker der det er usikkerhet om hvor saken hører hjemme, der sakens natur krever en tverrfaglig behandling og/eller der saken ønskes diskutert på et prinsipielt grunnlag med andre faggrupper. De sakene som kan bli tatt opp kan enten være enkeltsaker som omhandler et barn/en ungdom, eller generelle saker som for eksempel omhandler barn og unge generelt, overgang barnehage/barneskole, barneskole/ungdomsskole, foreldremedvirkning, miljøet i en klasse eller på skolen, i et nærmiljø osv. Både barnehagen, skolen, PPt, skolehelsetjenesten, barnevernet og andre kan melde saker. I saker eller der det er naturlig kan også Kulturtjenesten, politi eller andre, melde saker og delta i teamet. Saker som naturlig faller inn under barnevernet, PPt eller skolehelsetjenesten skal som før meldes direkte til disse tjenestene. Saker som blir behandlet i det tverrfaglige teamet kan behandles som enkeltsaker (med foreldres samtykke) eller som generelle saker. Dersom foreldre/foresatte ikke ønsker at saken skal bli tatt opp, kan saken tas opp anonymt. Utfordringer når det gjelder videreutvikling av tverrfaglig team: 17

18 Å videreutvikle positive holdninger til tverrfaglig samarbeid hos alle ansatte Å utvikle faglig kompetanse, i forhold til analyse av saker, valg av tiltak, fordeling av ansvar, utarbeidelse av handlingsplaner osv. Å utvikle rutiner for melding av saker, innkalling, møteledelse, innhenting av samtykke, evaluering av møtene osv. Å utnevne representanter fra skole, barnehage, hjelpetjenestene til tverrfaglig team Å utvikle et felles faglig forum på kommunenivå for gjensidig erfaringsutveksling, metodeutvikling, diskusjon av kompliserte, sammensatte eller generelle saker og for oppfølging av det forebyggende arbeidet og det tverrfaglige samarbeidet i kommunen Utvidet tverrfaglig team I Flå kommune arrangeres årlig to til tre utvidete tverrfaglige team hvor representanter for både skole, barnehage, PPT, barnevern, helsestasjon, NAV (sosiale tjenester), kultur, psykisk helse, lensmann, prest og frivillige organisasjoner møtes for å drøfte generelle forebyggende tiltak som kan være aktuelle å sette i verk, eller evalueres. Det kan for eksempel være arrangement av generell karakter som stimulerer til positive holdninger/engasjement og inspirasjon til utvikling av gode oppvekstvilkår for barn og unge i Flå kommune. 4.5 Ansvarsgrupper som metode En ansvarsgruppe består av representanter fra ulike fagområder som har et forpliktende delansvar i en sak, som (i motsetning til saker som blir tatt opp i de tverrfaglige teamene) enten er meldt til barnevernet eller som er henvist til PPT, eller 2.linjetjenesten. I ansvarsgruppen skal det utarbeides en felles strategi (handlingsplan) i arbeidet med barnet eller den unge, som har et definert behov for tverrfaglig bistand. I den forbindelse skal det vurderes behov for en Individuell plan. Ansvarsgruppen skal følge opp saken over tid, koordinere den tverrfaglige innsatsen og være ansvarlig for å skape et kontinuerlig og bredspektret arbeid i saken. Gruppen velger en som har det koordinerende ansvaret for arbeidet. Etablering av ansvarsgrupper er en ofte benyttet metode i arbeidet med barn og unge med sammensatte problemer og behov. Slik arbeidsgruppen ser det er det et behov for å videreutvikle den tverrfaglige metodikken som benyttes i disse gruppene. I arbeidet med å videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet i Flå kommune er det behov for: Å utvikle klarhet for når ansvarsgrupper skal opprettes Å utvikle rutiner for oppnevning av deltakere i ansvarsgrupper Å utvikle rutiner for utarbeidelse av mandat (rammebetingelser/beslutningsmyndighet) for ansvarsgrupper Å innarbeide rutiner for utarbeidelse av handlingsplan/tiltaksplan/individuell plan, til bruk i ansvarsgrupper 4.6 Bekymring opplysningsplikt mottak og oppfølging av melding og henvisninger I situasjoner der for eksempel helsestasjon/skolehelsetjenesten, barnehagen eller skolen over tid har observert et barns atferd eller væremåte som danner grunnlag for usikker- 18

19 het/bekymring for barnets utvikling, kan det etter samtaler med foreldrene bli aktuelt å henvise barnet eller den unge til utredning hos PPT. Opplysningsplikten kan også inntre i forhold til å gi en melding til barnevernet jfr barnevernlovens 6-4. Opplysningsplikten gjelder alle instanser og tjenester, samt organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, kommune eller fylkeskommune. Opplysningsplikten er pålagt den enkelte som utfører arbeid eller tjenester for det offentlige. (Rundskriv Q : Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten) Opplysningsplikten foreligger når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Bvl 6-4 annet ledd. (ibid) En melding som gis barnevernet på bakgrunn av opplysningsplikten gjøres fortrinnsvis med samtykke fra foreldre. Dersom det gjøres en melding uten samtykke skal foreldre orienteres om meldingen, så sant det ikke foreligger særskilte grunner til at foreldre ikke skal informeres. I slike/tilsvarende saker er det viktig at instansen som melder/henviser har utviklet rutiner for hvordan meldingen/henvisningen gjøres og instansen som mottar melding/henvisning har rutiner for hvordan melding/henvisning blir mottatt og fulgt opp. I arbeidet med å videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet i Flå Kommune er det behov for: Å påse at rutiner for melding/henvisning av saker følges Å påse at rutiner for mottak og oppfølging av saker følges Etablere opplæringsrutiner vedrørende bekymring opplysningsplikt og når saker skal meldes til barnevernstjenesten i den enkelte enhet Felles opplæring v/forebyggingskontakten i barnevernet til tverrfaglig team, 2 timer pr år. 19

20 5.0 Oppsummering Ved gjennomgang av status og utfordringer innenfor hvert av tjenesteområdene i kommunen signaliseres behovet for et godt tverrfaglig samarbeid. Dette er noe kommunen har jobbet i forhold til lenge og betrakter planarbeidet som en videreutvikling og formalisering av delvis etablerte samarbeidsformer. Vi søker samtidig å tydeliggjøre den enkeltes ansvar og behov i det tverrfaglige samarbeidet. Behovet for å samordne lokale tjenester som er rettet inn mot barn og unge i kommunen gjelder både de tjenestene som er rettet inn mot barn og unges tilværelse og oppvekstsvilkår generelt og i forhold til de tjenestene som er rettet inn mot å gi barn og unge med sammensatte problemer og behov, tilfredsstillende omsorgs- og utviklingsmuligheter. I tillegg signaliserer hver og en av tjenesteområdene, et behov for å videreutvikle tiltak og metoder til bruk overfor egne målgrupper Videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet: Målet for det tverrfaglige samarbeidet er omfattende. Fra å arbeide på systemnivå med samordning og planlegging til utfordringer knyttet til definerte grupper og miljøer - og til enkeltklienter/saker. Økt kompleksitet gir behov for kunnskap og innsikt i tilgrensede instansers arbeidsområde for å kunne levere helhetlige tjenester til brukerne. Av den grunn er det tverrfaglige samarbeidet i Flå kommune et nødvendig redskap. Samarbeidet fungerer best og får prioritet når den enkelte instans opplever konkret nytte til eget bruk. Utfordringen melder seg når samarbeidet fordrer ytelser eller endringer i egen virksomhet. Opplevelse av nytteverdi og konkrete resultater er viktig. Hvordan kan samarbeidet tilrettelegge for dette i større grad? En forutsetning for å kunne oppleve et felleseie til felles utfordringer er: felles kunnskap/innsikt felles forståelse felles engasjement felles tilnærming/virkemidler Videre er det viktig at arbeidet får: en målorientering (peker på muligheter) og ikke blir for sterkt regelorientert (peker på begrensningene) en balansert vektlegging av problemene (det som går galt) og av positive erfaringer/resultater (det som går bra) En tilnærming til dette kan være at det velges ut enkelte satsingsområder hvor det også fokuseres på innhenting av kunnskap/resurser. M.a.o. en spissing av prioriterte områder. I denne sammenheng kan det være nyttig å ta en gjennomgang av gjeldende plandokumenter i kommunen og bruke et utvidet møte i det tverrfaglige samarbeidet for nye innspill og ideer. Idédugnader og høringer hvor skolen, barnehagen, klubber, organisasjoner m.m. trekkes inn med tanke på å gjøre bygda bedre som oppvekstarena er andre muligheter. 20

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Tjenester og tilbud for barn og unge

Tjenester og tilbud for barn og unge Tjenester og tilbud for barn og unge Rennebu kommune ønsker å tilby et godt tilbud og gode tjenester for barn og unge og deres foresatte. Samtidig er målet å sikre rett tiltak til rett tid for de som har

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Tjenester og tilbud for barn og unge

Tjenester og tilbud for barn og unge Tjenester og tilbud for barn og unge Rennebu kommune ønsker å tilby et godt tilbud og gode tjenester for barn og unge og deres foresatte. Samtidig er målet å sikre rett tiltak til rett tid for de som har

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE

VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE 2011-2014 1 LYNGEN KOMMUNE VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE Trygge og aktive barn i alpekommunen Lyngen Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Presentasjon av barnehagene.... 3 2 Visjon og formål....

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1. kap 4.5.1 tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2

Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1. kap 4.5.1 tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2 Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 6 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Vedlegg 6 Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1 kap 4.5.1

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge Tverrfaglig samarbeid for barn og unge Illustrasjon: Anne Hvål Samarbeidsmodell og samarbeidsrutiner MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID I BAMBLE KOMMUNE Samarbeidsmodellen skal bidra til godt samarbeid og

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

I Gjesdal står vi sammen om

I Gjesdal står vi sammen om I Gjesdal står vi sammen om 1. Bakgrunn: Gjesdal kommune har ca. 9600 innbyggere. I Gjesdal har vi sett viktigheten av tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeidet, og gjennom satsingen GOD OPPVEKST

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Melhus familiesenter

Melhus familiesenter Melhus familiesenter En åpen dør for gravide og småbarnsfamilier i Melhus kommune Hvorfor familiesenter? Flere sentrale føringer ifht å utvikle bedre lokal samhandling mellom hjelpetjenester for barn,

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE 1 INNLEDNING... 3 Barnehagens formål og samfunnsmandat:... 3 TØYEN BARNEHAGES RAMMEBETINGELSER... 4 Historien vår... 4 Barnehagens visjon og pedagogiske grunnsyn...

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED BEHOV FOR LANGVARIGE, SAMMENSATTE OG KOORDINERTE TJENESTER Lier kommune 2 DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE Hvem har rett

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer