Fremtidige muligheter innen maritim militær. overvåking av nordområdene med fokus på. UAV og satellitt HOVEDOPPGAVE.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremtidige muligheter innen maritim militær. overvåking av nordområdene med fokus på. UAV og satellitt HOVEDOPPGAVE."

Transkript

1 Ugradert Luftkrigsskolen HOVEDOPPGAVE LKSK II/2 Modul VI Fremtidige muligheter innen maritim militær overvåking av nordområdene med fokus på UAV og satellitt Skrevet av: Ivar Bergundhaugen Kull 55 Luftkrigsskolen 2006-MARS

2 BERIKTIGELSE De meninger og konklusjoner som kommer til uttrykk i denne hovedoppgaven står utelukkende for forfatterens egen regning. De representerer ikke Luftkrigsskolens- eller Luftforsvarets offisielle mening.

3 Luftkrigsskolen Publikasjon: Hovedoppgave kull 55 Sikkerhetsgradering: UGRADERT Antall sider: 45 Tittel: Fremtidige muligheter innen maritim militær overvåking av nordområdene med fokus på UAV og satellitt Forfatter: Indeks: a) Nordområdene b) Overvåkingssatellitter c) UAV d) AIS e) Maritim luftmakt Sammendrag: Våre nordlige områder opplever stor og fremdeles stigende interesse, tuftet på både rikdommene og ressursene som ligger begravd i havbunnen, de tradisjonelle fiskeressursene og de følger utvinning av disse ressursene får for miljøet og Norges rolle som deltaker i det internasjonale miljø. Dette fører uvergelig til nye utfordringer for Norges Forsvar, også hva gjelder overvåking av disse våre havområder i nord. Oppgaven setter fokus på hvordan fremtidig overvåking av nordområdene kan løses, og holder fokus på muligheter og begrensninger ved bruk av UAV og satellitt til formålet, både alene og i kombinasjon med løsninger som benyttes i dag. Oppgaven konkluderer med at bruk av satellitt er det mest kosteffektive, operasjonelt gunstigste og den mest realistiske løsning, spesielt i kombinasjon med en mer vidtfavnende utnyttelse av dagens AIS system.

4

5 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 1 Forord Denne oppgaven er skrevet som en del av utdanningen ved LKSK II. Kadettene har stått fritt til å velge sitt emne for oppgaven, og mitt valg har falt på et tema av egeninteresse, nemlig overvåking i nordområdene og fremtidsmuligheter innen dette. I arbeidet med oppgaven har jeg internt ved Luftkrigsskolen hovedsakelig arbeidet sammen med min veileder, major Gjert Lage Dyndal. Eksternt er det to personer jeg spesielt vil takke nå som arbeidet er ferdig, og det er prosjektleder for prosjekt INNOSAT, Richard B. Olsen og prosjektleder for prosjekt TAURUS, Lorns Harald Bakstad, begge ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Ved besøk på FFI ble jeg tatt meget vel i mot, og hadde noen særdeles lærerike og interessante dager som ga mye læring om fagfeltene satellitt og UAV. Begge har vært til uvurderlig hjelp med sin kunnskap og sine innspill, og har vært tunge bidragsytere til det ferdige produkt. Mine medkadetter Tore Relling og Trond-Lauritz Larsen må også takkes for innspill underveis og utveksling av skriftlig materiale i forbindelse med oppgaven. Ivar Bergundhaugen Luftkrigsskolen 23. mars 2006

6 2 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? Forord Innledning BAKGRUNN PROBLEMSTILLING AVGRENSNINGER OG FORUTSETNINGER Oppgavens geografiske og topografiske interesseområde Hva er overvåking DISPOSISJON METODE OG KRITIKK AV OPPGAVEN Generelt Litteraturstudie Forsvarets fremtidige oppgaver FREMTIDIGE OPPGAVER OG OVERVÅKINGENS DEL I DISSE KRITERIER FOR OVERVÅKINGSMEDIER Overvåkingsmedier DAGENS SYSTEMER FOR OVERVÅKING MORGENDAGENS SYSTEMER FOR OVERVÅKING UAV Satellitt Norsk overvåkings fremtidige muligheter FREMTIDIG NORSK OVERVÅKING VED HJELP AV UAV FREMTIDIG NORSK OVERVÅKING VED HJELP AV SATELLITT SAMMENDRAG/ OVERVÅKING INNEN FORSVARETS FREMTIDIGE OPPGAVER Oppsummering/Konklusjon Referanseliste FIGURLISTE FORKORTELSER... 39

7 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Med over 2 millioner km 2 havareal i tillegg til i underkant av km 2 landfast grunn er det store områder nasjonen Norge disponerer over. Spesielt våre havområder er rike på ressurser, det være seg både fisk, olje og gass, og disse ressursene og forvaltningen av disse er meget viktig for den nasjonale økonomien. Det er et absolutt mål for Norge å kunne hevde suverenitet over disse arealene det her er snakk om, og en forutsetning for dette er at man til enhver tid har god situasjonsoversikt og vet hva som foregår i området. Overvåking av våre interesseområder er slik en viktig nasjonal oppgave, og Forsvaret, som norske myndigheters nesten eneste utøvende etat, skal sikre norsk kontroll, suverenitet og utøve myndighet over disse områdene. Oppgavene blir således mangesidige og innebærer blant annet oppsyn med fiskeriene og olje- og gassutvinningen, overvåke trafikk i området, overvåke miljøforhold, håndheve Schengen-avtalen samt bilaterale fiskeriavtaler, utøve antiterrorvirksomhet og holde spesielt oppsyn med de områder som omfattes av Svalbardtraktaten. 1 Om effektiv overvåking av områdene allerede har stor betydning, vil de økte aktiviteter som forventes i området øke denne ytterligere, og som utøvende etat er dette et aspekt også Forsvaret må ta inn over seg. Imidlertid foretar Forsvaret store nedskaleringer av egen etat, noe som koblet med økt oppgavemengde fremtvinger økt bevissthet rundt hvordan oppgavene kan løses med beste resultat på mest effektive måte. 1.2 Problemstilling Når det skal holdes oversikt i store områder står overvåking fra luften frem som det mest hensiktsmessige. Dette fordi man ved å løfte sensoren gir denne luftfartøyenes iboende positive egenskaper, nemlig hastighet, rekkevidde, overblikk og terreng-uavhengighet. Norge opererer allerede i dag luftbårne overvåkingsmedier, men i en tid preget av kostnadsbevissthet, rivende teknologisk utvikling og ikke minst hurtig utvikling og endring av Utenriksdepartementet, Svalbardtraktaten, Lov av 9 feb 1920 lastet ned 26. februar 2006 fra Lov av 9 februar 1920, Svalbardtraktaten, er ratifisert av 25 land, og anerkjenner Norges suverenitet over øygruppen Spitsbergen. Alle traktatens kontraherende parter skal ha lik rett til utnyttelse av jakt og fiske på øygruppen og dens territorialfarvann, men det er opp til Norge å treffe eller fastsette forhåndsregler for å bevare dyre- og plantelivet på øygruppen. Alle kontraherende parter har også lik rett til adgang og opphold på øygruppen og i dens farvann, og skal uhindret kunne drive allslags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på fullstendig like fot, forutsatt at de retter seg etter de stedlige lover og forskrifter. Om Norge er tilkjent suverenitet over øygruppen, kan nasjonen ikke opprette eller tillate noen flåtebase eller form for befestning på øygruppen, og denne må aldri brukes i krigsøyemed.

8 4 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? utfordringer som skal møtes, vil det være grunn til å se på hvorvidt nye måter å løse oppgavene på kan være hensiktsmessig, enten som erstatning for eller i kombinasjon med dagens løsninger. UAV (Unmanned Aerial Vehicle) og satellitt er to slike nye midler som kan bidra i løsning av Norges oppgaver innen overvåking av nordområdene. Et vesentlig spørsmål er hvorvidt en UAV kapasitet og/eller bruk av satellitt kan erstatte dagens overvåking i de aktuelle områdene, om dette slik kan gjennomføres bedre og mer kostnadseffektivt enn i dag, eller om beste tilnærming med tanke på både det operasjonelle og det kosteffektive vil være en kombinasjon av dagens og morgendagens løsninger. Oppgaven vil derfor se på følgende problemstilling: Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 1.3 Avgrensninger og forutsetninger Oppgavens geografiske og topografiske interesseområde Begrepene nordområdene og Norges nærere interesseområder brukes vekselvis i oppgaven. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), som er en underorganisasjon av Arktisk Råd, har definert nordområdene som området nord for polarsirkelen. 2 Oppgaven vil konsentrere seg om norsk del av nordområdene, med fokus på Nord-Norge og Barentshavsregionen, inkludert havområdet som dekkes av norsk økonomisk sone (NØS), Jan Mayen og fiskerisonen rundt, Svalbard og fiskevernsonen rundt Svalbard, samt Smutthullet og Smutthavet. Oppgavens diskusjoner vil ha hovedfokus på maritim overvåking av overflate, mens overvåking av undervann og luftrom kun vil behandles sporadisk. Hva som tradisjonelt diskuteres inn under teknisk etterretning, for eksempel COMINT (Communication Intelligence), ELINT (Electronic Intelligence) og SIGINT (Signal Intelligence), vil også i liten grad bli drøftet i oppgaven Hva er overvåking I Forsvarets doktrine for luftoperasjoner er overvåking definert som Systematisk observasjon av luftrom, overflate eller undervannsområder, steder, personer eller objekter ved hjelp av visuelle, hørselsbaserte, fotografiske, elektroniske eller andre hjelpmidler. 3 Dette er en definisjon oppgaven vil støtte seg til, da som tidligere nevnt hovedsaklig begrenset til overflate. 2 Arctic Monitoring and Assessment Programme, lastet ned 21. mars 2006 fra 3 Forsvarets stabsskole (2002) Forsvarets doktrine for luftoperasjoner, punkt 2.7.1, s 68

9 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 5 Overvåking kan foregå på en rekke forskjellige måter, enten ved at mennesket fysisk observerer direkte eller ved å bruke ulike teknologiske hjelpemidler. Om man har fri sikt, objektet er stort nok og mennesket nært nok, vil det være mulig å se hva som befinner seg på jordoverflaten. På grunn av jordkrummingen vi likevel observasjonsrekkevidden begrenses, og man må enten flytte seg nærmere eller høyere for fortsatt å kunne observere. Ved å flytte seg høyere øker man området det er mulig å overvåke, men vil prinsipielt fort miste evnen til å se detaljer. Om man ved å plassere seg i høyden skulle oppdage noe man ønsker et mer detaljert bilde av enn hva utgangspunktet i høyden gir mulighet til, kan man enten gå nærmere det observerte objektet, for så å gå tilbake til opprinnelig posisjon i høyden når man har observert hva som er ønskelig, eller man kan ta ulike teknologiske hjelpemidler i bruk for å oppveie manglende evne til å se detaljer på avstand, det være seg optiske eller varmesøkende kameraer, radarer el l. Online-leksikonet Wikipedia Encyclopedia opererer med en definisjon som sier at: Surveillance is a process of close monitoring of behaviour. Although the word surveillance literally means (in French) to watch from above (i.e. a God s eye view looking down from onhigh) the term is often used for all forms of observation, not just visual observation. However, the all-seeing eye-in-the-sky is still an icon of surveillance in general. It is commonly used to describe observation from a distance by means of electronic equipment or other means. 4 Nettopp presiseringen av at the all-seeing eye-in-the-sky is still an icon of surveillance in general, gjør også denne definisjonen relevant for oppgaven. 1.4 Disposisjon Oppgaven vil først ta for seg hvilke oppgaver Forsvaret forventes å løse i fremtiden, og fokusere på overvåkingens del av disse. Deretter presenteres overvåkingsmedier som brukes i dag, og som kan forventes å videreføres i fremtiden, som ressurs, før to utvalgte av fremtidens overvåkingsmedier presenteres på samme måte, med en presisering av hva disse kan bidra med som dagens løsninger ikke har like gode muligheter til. Avslutningsvis vil jeg så drøfte disse fremtidens overvåkingsmedier opp mot de tidligere presenterte fremtidige forsvarsoppgaver, før det hele sammenfattes i et sammendrag av funn og en konklusjon. 4 Wikipedia Encyclopedia, lastet ned 2. mars fra

10 6 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 1.5 Metode og kritikk av oppgaven Generelt Hovedoppgaven er løst gjennom en kvalitativ metode, noe oppgavens natur ansporer til. Det har gjennomgående vært benyttet litteraturstudie over de ulike områder i oppgaven, men samtaler med ressurspersoner innen de respektive fagområder er også brukt. Jeg kontaktet disse på Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), og var så heldig å bli gitt grundige gjennomganger av deres respektive fagfelt ved et besøk på FFI 7. og 8. mars Begge ble også tilsendt en kopi av oppgaven pr e-post, for å godkjenne hva de er tillagt av utsagn, og eventuelt komme med flere innspill. Svar ble mottatt 21. og 22. mars, og alle innspill og kommentarer er tatt inn i oppgaven. Denne tilnærmingsmåten er valgt, da oppgaven har en bred innfallsvinkel, og inneholder flere forskjellige elementer. De enkelte delelementene er studert inngående hver for seg, mens oppgavens sluttfase søker å gi et helhetsbilde av tematikken. En av utfordringene med valg av denne type metode er nettopp vekslingen mellom det å forstå et enkeltemne og det å forklare sammenhengen. 6 Kvalitativ metode skal nettopp få fram helhetssituasjonen gjennom dypere innsikt, med veksling på bredde, hvor hovedstyrken likevel er et intensivt studium av de enkelte enheter, og nettopp helhetssituasjonen med et dypere fundament er hva jeg med dette metodevalget har forsøkt å få frem. Kvalitativ undersøkelse har på denne måten fleksibilitet til å ta i bruk det som etter hvert dukker opp av data, noe som forhåpentligvis har dreid oppgaveløsningen i den riktige retningen. For egen del kan jeg si at mye data kom frem ved det nevnte besøket på FFI, noe som uten tvil har både spisset oppgavens fokus og også påvirket i hvilke retninger oppgaven konsentrerer seg. Nevnte fleksibilitet kan dog også være en svakhet, da det kan være vanskelig å sammenlikne data fra forskjellige enheter. 7 Det er en kjensgjerning at kvalitative data i størst mulig grad bør samles inn nær objektet, da dette vil lette beskrivelsen av egenart og situasjonsbetingede forhold. 8 Dog kan man si at behovet for dette er mindre tilstede i en studie som denne, av teknologiske systemer eller modeller, enn hva tilfellet vil være for samfunnsvitenskapelige oppgaver, hvor objektene gjerne 5 Innen fagfeltet UAV har jeg snakket med forsker og prosjektleder for prosjekt TAURUS (TAktisk Uav- Robustifisere, Undersøke, Støtte), Lorns Harald Bakstad, og innen fagfeltet satellitt har jeg snakket med forsker og prosjektleder for prosjekt INNOSAT (INNOvativ bruk av SATellitter i det nye Forsvaret), Richard B. Olsen. 6 Holme, Idar M. & Solvang, Bernt K. (1996) Metodevalg og metodebruk, s Ibid s Lofland, John Analyzing Social Settings, hentet fra Holme, Idar M. & Solvang, Bernt K. (1996) Metodevalg og metodebruk, s. 88

11 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 7 er av menneskelig karakter. Det vil likevel være en fordel å få førstehånds kjennskap til systemene som skal beskrives, eksempelvis gjennom systemenes operatører, noe jeg har forsøkt å få fram gjennom samtaler med fagpersoner på oppgavens ulike områder. Objektivitet er en av de største utfordringene ved en kvalitativ tilnærming. Et dypere studium fordrer en tese, eller i hvert fall en forutgående interesse for hva man skal studere, og denne interessen avler på sin side et ståsted, som igjen kan vri tilnærmingen til mottatte data. Ved innsamling av data eller samtale må man også tenke på egen rolle, hvorvidt den skal være aktiv eller passiv. Høyere grad av aktivitet gir større sjanse for å påvirke undersøkelsesenheten, men gir også større sjanse for å oppnå resultater. Den nødvendige nærhet til stoffet kan også være en utfordring. Gjengivelse kan bære preg av egne eller undersøktes forventninger, begeistring som oppstår underveis og som får arbeidet ut av kurs eller skifte av fokus Litteraturstudie Denne studien i fremtidsmuligheter for overvåking av nordområdene har i hovedsak dreid seg om studier av litteratur om emnet. Dette har vært alt fra artikler, bøker, tekniske rapporter, tidligere skrevne oppgaver osv. Dette betyr en veksling mellom samtids- og fremtidsbeskrivelse, samt dypere studie av tekniske systemer av både mer tidløs og forgjengelig karakter. En kildebeskrivelse og egen kritisk gjennomgang av dette har derfor vært viktig. Kilder må uansett sees i lys av egen tidshistoriske situasjon. En enkelt kilde er også en del av en større forståelse. Skal det veksles mellom forskjellige typer av kilder, bør en være klar over forskjellen mellom vurderende (normative) og berettende (kognitive) kilder. 9 Alle kilder vil fortelle noe til sin leser, der normative har en mer subjektiv karakter med påvirkning som buskap, mens kognitive har mer karakter av oppramsing, data og statistikk. Dette er noe jeg oppdaget da jeg tok fatt på studiet av fremtidens muligheter innen overvåking, noe man skulle tro ville være av teknisk og datamessig art. Fremtidsrettet litteratur kan dog fort gi uttrykk for ønsker eller forfatters perspektiv på fremtiden. Det kan være en utfordring å skille de enkelte deler, men jeg har generelt vurdert det som en styrke å kunne veksle mellom ulike kilder, enten de er av vekslende kvalitet eller typer. Kildegransking har jeg utført der jeg har ment det nødvendig, og det vil gjenspeile seg i mindre kommentarer eller som fotnoter i oppgaven. Oppgavens tema har gjerne interesse for de som har en agenda, det vil si et mer eller mindre skjult budskap å komme med. Når disse benyttes som 9 Holme, Idar M. & Solvang, Bernt K. (1996) Metodevalg og metodebruk, s. 120

12 8 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? kilde, gjelder det å se deres ståsted nettopp i lys av hvilket budskap de kommer med. Ved en litteraturstudie blir en oppgave uansett et resultat av litteraturen den er basert på. Utfordringene for meg har vært å danne et så balansert syn som mulig, da forfatterne har forskjellige meninger om emnet.

13 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 9 2 Forsvarets fremtidige oppgaver 2.1 Fremtidige oppgaver og overvåkingens del i disse I arbeidet med moderniseringen og omstruktureringen av Forsvaret er det gitt ut flere dokumenter som tar for seg hvilke oppgaver Forsvaret forventes å skulle løse i fremtiden. Både i Styrke og relevans Strategisk konsept for Forsvaret 10 og i Stortingsproposisjon nr 42 Den videre modernisering av Forsvaret 11 konkretiseres disse oppgavene nærmere. Det skilles mellom to grupper av oppgaver: Oppgaver som løses daglig og krever permanent bruk av Forsvarets kapasiteter, og oppgaver som krever militære kapasiteter for håndtering av ulike kriser etc. Oppgaver som løses daglig krever selvsagt kapasiteter som brukes daglig, mens den andre typen oppgaver kan kreve kapasiteter som holdes i beredskap. Begge dokumentene skiller også klart mellom tre typer oppgaver, nemlig nasjonale oppgaver, oppgaver som løses i samarbeid med allierte og eventuelt andre og andre oppgaver. 12 Som vist i figuren under finnes også videre presisering av hva disse oppgavetypene innebærer. Nasjonale oppgaver Nr 1 Å sikre nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning. Nr 2 Å håndheve norsk suverenitet Nr 3 Å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder Nr 4 Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder Oppgaver som skal løses i samarbeid med allierte Nr 5 Nr 6 Å bidra til kollektivt forsvar mot trusler, anslag og angrep, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen Å bidra til flernasjonal krisehåndtering og flernasjonale fredsoperasjoner Andre oppgaver Nr 7 Å bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen 10 Forsvarsdepartementet (2004) Styrke og relevans Strategisk konsept for Forsvaret , s Forsvarsdepartementet (2004) St prp nr 42 Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden , s Ibid, s 43

14 10 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? Nr 8 Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver Figur 1: Tabell over Forsvarets fremtidige oppgaver 13 En av delutredningene til Forsvarssjefens Militærfaglige utredning 2003 (MFU 03) var Delutredning Forsvarets fredsoperative oppgaver. Her beskrives nærmere hva som ansees å inngå i nasjonal oppgave 1 (se figur 1), nemlig 14 Overvåking av territoriet og det nærere interesseområdet herunder overvåking av: Grensen mot Russland Luftterritoriet Fartøytrafikk i sjøområdet til territorialgrensen (4(12) nm) Installasjoner til havs Fremmed militær aktivitet i interesseområdet Fiskeriaktivitet i NØS og fiskevernsonen rundt Svalbard Fiskeriaktivitet i nærområdet iht North East Atlantic Fisheries Commision (NEAFC) bestemmelser. 15 Norges nærere interesseområde som slik skal være gjenstand for overvåking synes dermed å måtte omfatte Norges territorium, havområdet som dekkes av NØS, Jan Mayen og fiskerisonen rundt, Svalbard og fiskevernsonen rundt Svalbard, samt Smutthullet og Smutthavet. I et foredrag i Oslo Militære Samfunn 28/ sier Forsvarssjef General Sverre Diesen at Norge i fremtiden neppe kan ha en høyere militær ambisjon enn å ivareta sentrale, nasjonale fredstidsoppgaver og krisehåndtering med dertil egnede enheter, for så i tillegg å stille tidsmessige norske kontingenter inn i et flernasjonalt fellesforsvar sammen med våre allierte. 16 Setter vi Forsvarssjefens uttalelse om Norges fremtidige militære ambisjon sammen med Stortingsproposisjonens inndeling av oppgaver og den Militærfaglige Utredningens nærmere 13 Fongen, Sigurd (2004) Fremtidig norsk overvåking med ubemannede luftfartøy (UAV), hovedoppgave ved Forsvarets Stabsskole , s Ibid, s NEAFC er en internasjonal organisasjon som skal ivareta fiskeriinteressene i de deler av havet som ikke hører inn under nasjonale regler (innenfor de økonomiske soner til kyststatene). For Norges nærområder gjelder dette Smutthullet og Smutthavet 16 Diesen, Sverre (2005) Moderniseringen av Forsvaret status og utfordringer, foredrag i Oslo Militære Samfunn mandag 28. november 2005 s 4

15 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 11 beskrivelser, ser vi at overvåking av eget territorium og interesseområder vil være en av Forsvarets primære oppgaver i fremtiden. Hvordan skal så Forsvaret løse denne primære oppgaven? Figur 2: Norske havområder. Bildet er hentet fra FFI (2005) Brief om rombasert maritim overvåking og muligheter ved bruk av AIS (Automatic Identification System) Området tidligere definert som Norges nærere interesseområde er meget stort. I tillegg til sitt landterritorium har Norge en 200 NM (nautiske mil) økonomisk sone utenfor kysten, en fiskevernsone rundt Svalbard og en fiskerisone rundt Jan Mayen. I tillegg til Norges snaut km 2 landfast territorium blir dette mer enn 2 millioner km 2 havområde. For å skaffe et godt situasjonsbilde over et slikt stort område må man enten ha veldig mange sensorer, ha sensorer som er mobile og kan forflytte seg raskt over store avstander, eller sensorer eleverte nok til å se store deler av området samtidig. 2.2 Kriterier for overvåkingsmedier Sensorer er tekniske innretninger som detekterer ulike typer signaturer. De kan være billeddannende (visuelle, infrarøde eller RADAR (RAdio Detection And Ranging)), detektere magnetisme, NBC (Nuclear, Biological, Chemical), elektromagnetiske signaler osv. For overvåking av det norske interesseområdet vil det i hovedsak være behov for billeddannende sensorer og sensorer som fanger opp signaler i det elektromagnetiske spektrum, med oppløsning som gjør det mulig å detektere de objekter og den informasjon som er interessant. I de maritime delene av området vil dette være fartøyer av ulike størrelser, fra små fiskefartøyer til store

16 12 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? militære fartøyer, mens sensorene over land bør kunne være i stand til å detektere objekter av størrelse helt ned til enkeltkjøretøy, og i enkelte tilfeller også enkeltindivider. Overvåkingen av trafikken i det elektromagnetiske spektrum må kunne posisjonsbestemmes, og signalene må kunne lagres i sensoren eller videresendes for en bredere analyse og tolkning. Dagens teknologiutvikling åpner for flere muligheter innen morgendagens overvåking. Det finnes plattformer og systemer med stor grad av fleksibilitet både hva gjelder bruksområder og konfigurasjon, og det finnes spesialiserte systemer med meget høy kvalitet på sitt område. Anskaffelsespris, driftskostnader etc gjør at disse fremtidige systemer for Norges del bør tilfredsstille flere kriterier. Forsvarets Forskningsinstitutt har sammenfattet disse i følgende: 17 Må kunne se store områder: Norges nærere interesseområder er enorme, og gir om ønskelig gode muligheter til å ta omveier eller på andre måter gjemme seg bort fra alle som vil forsøke å overvåke området. Evnen til å se store områder på kort tid er derfor et av de viktigste kriterier et verktøy for overvåking må ivareta. 18 Skal store områder overvåkes, må sensoren for dette plasseres høyt. Høy nok oppløsning: Oppløsning, eller muligheten til å se detaljer i bildet, er viktig. Dog kan høyere oppløsning i mange tilfeller gå på bekostning av muligheten til å se store områder. I et overvåkingssystem må overblikket ha høyere prioritet, og det er derfor viktig at man ser oppløsningen som en god nok faktor. Et minste kriterium er at man skal kunne tolke hva og hvilke objekter som vises. Eksempelvis må det kunne skjelnes mellom et maritimt kampfartøy og et handelsfartøy. Helst bør det selvsagt også vises hvilket fartøy eller objekt man ser. Interoperabilitet: Data fra sensoren må kunne være tilgjengelig for flere typer brukere, og helst i sanntid. Dette stiller store krav til hvordan data skal videreformidles, og til informasjonssystemene tilknyttet sensorene. Dette er et av suksesskriteriene i et nettverksbasert forsvar, hvor tilgjengelighet til informasjon vil være avgjørende. Lang rekkevidde: En sensor bør ha størst mulig rekkevidde. Dette muliggjør mer effektiv bruk av sensoren, da den kan se flere detaljer fra en og samme posisjon. Hvis sensoren må være nært objektet utsettes den også for større fare ved at den kan bli fysisk ødelagt, eller lettere bli blokkert på annen måte ved for eksempel jamming. Om hemmelighold av sensoren er et 17 Andersen, Vidar S. (2003) Nye utfordringer krever bedre kyst og havovervåking, FFI Fokus , s Ibid s 4

17 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 13 kriterium, er det et aspekt å merke seg at nærhet til objektet vil bety større fare for avsløring av sensorens tilstedeværelse. Evne til å motstå mottiltak: For militær overvåking er det viktig at sensorer har evne til å motstå mottiltak fra en eventuell motstander, det være seg mekaniske eller elektroniske. En motstander som har til hensikt å ikke bli oppdaget vil utforme sine enheter med henblikk på å være mest mulig usynlig for andre, og kan også ta i bruk jamming eller andre elektroniske tiltak for å oppnå dette. Det er derfor viktig at sensoren har evne til å motstå slike mottiltak. En miks av sensorer vil gi større mulighet til å sikre et fullendt bilde av ønsket situasjon. Allværskapasitet: En sensor for nordområdene bør ha mulighet til å se objekter forholdsvis uavhengig av hvilken værtype det er i området. Breddegradene til Norges nære interesseområder tilsier at det er mye nedbør med skyer og generelt kaldt klima. Aktørenes aktivitet vil ikke bestandig la seg dempe av klimaet, hvilket tilsier at også sensorene for overvåking bør fungere under alle forhold. Ressursbruk: En sensor må ha en kost/nytte effekt som gjør den attraktiv. Forsvaret foretar store omstillinger blant annet på grunn av nedskjæring i budsjettet, og det er derfor urealistisk å skulle innføre ekstremt kostnadsdrivende systemer på nåværende tidspunkt. Dette må i så fall være et resultat av at den totale effekten ved bedret utnyttelse av eksisterende komponenter blir tilsvarende større.

18 14 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 3 Overvåkingsmedier 3.1 Dagens systemer for overvåking Forsvaret benytter i dag flere forskjellige systemer for informasjonsinnsamling i nordområdene. Et nettverk av radarer (kystradarkjeden) er bygget ut langs kysten for overvåking av trafikk med båter i overflaten som ikke er altfor langt ut fra land. Territorialgrensen på 12 NM, samt noe lengre vil stort sett være dekket, selv om det finnes dødsoner langs den nære kysten som ikke dekkes helt. Dette radarnettverket brukes for å lage et grovbilde av aktiviteten i området, og ut fra radardataene lages et såkalt track (følgedata) for alle fartøyer som beveger seg langs kysten. Figur 3: Bildet viser omtrent dekningsområde for kystradarkjeden (blå sirkler). Bildet er hentet fra Ormåsen, Steinar Asp (2006) Brief holdt 24. januar 2006 i forbindelse med IMINT forum ved LandsDelsKommando Nord-Norge (LDKN), Reitan Med bakgrunn i en samarbeidsavtale mellom Kystverket og Forsvaret, har Kystverket plassert ut såkalte AIS (Automatic Identification System) mottakere der hvor Forsvaret har plassert sine VHF (Very High Frequency) stasjoner. 19 AIS er et system basert på at alle sivile båter med jevne mellomrom oppgir navigasjons- og konfigurasjonsdata om eget fartøy ved bruk av en transponder koblet til VHF-sambandet. Disse meldingene kan mottas av andre skip innen rekkevidde (innenfor NM) og basestasjoner langs kysten (ca 40 NM rekkevidde grunnet høyere plassering enn skip), som gir data videre til trafikksentralene. Det er også mulig å motta 19 Torkildsen, Frank Robert (2005) Utfordringer i nord økt overvåking, hovedoppgave ved LKSK II s 34

19 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? 15 AIS signaler i fly. 20 AIS er et forholdsvis nytt system som skal være fullt operativt i Europa etter AIS er dog ikke et system man kan stole på vil følges av alle aktører, da det kan slås av og på av den sjøfarende selv. Figur 4: Dekningsområdet til den norske kjeden av AIS basestasjoner. Bildet er hentet fra brief om INNOSAT gitt ved LDKN satellittseminar Andre og mer manuelle systemer som anløpsforskrifter, tollrapporter osv kan også brukes for å overvåke den sivile trafikken. Hva gjelder oversikten i de store havområder brukes systemer som er plattformavhengige, det vil si at de er plassert enten på båt, fly eller helikopter. Det er i hovedsak Kystvakten og Luftforsvaret som opererer disse plattformene, og for overvåking av store områder er det eleverte plattformer som gir mulighet til størst bilde og lengst rekkevidde, da jordkrummingen er en absolutt begrensende faktor for de lavereliggende sensorer. De eleverte plattformene i denne sammenhengen er helikopteret Lynx og det maritime patruljeflyet Orion. Lynx brukes stort sett som en forlengelse av observasjonsrekkevidden til kystvaktskip, 21 og disse helikoptrenes oppdrag vil dermed være knyttet til båtens oppdrag, som er mer rettet mot suverenitetshevdelse enn overvåking. Lynx helikoptrene skal i fremtiden skiftes ut med det nye NH-90 (NATO Helicopter for the 90 s), men helikoptrenes oppdrag vil likevel i det store og hele forbli knyttet til kystvaktskipenes primære oppdrag, som i tillegg til suverenitetshevdelse også 20 FFI (2005) Brief om INNOSAT gitt ved LDKN satellittseminar 21 Fredriksen, Marius (2002) Lynx lastet ned 2. mars 2006 fra

20 16 Hvordan kan bruk av UAV og satellitter best bidra i maritim militær overvåking av nordområdene? innebærer fiskerioppsyn og redningsoppdrag. NH-90 er også tiltenkt en rolle om bord i Marinens fregatter i Fridtjof Nansen-klassen. Også her vil en av hovedoppgavene være å fungere som forlenget sensor, i tillegg til anti-ubåtoperasjoner og anti-overflateoperasjoner. NH-90 vil ha en rekkevidde på over 500 NM. 22 For større overvåkingsoppdrag benyttes fly av typen P-3 Orion. Norge har fire fly av typen P-3C og to av typen P-3N. De to flyene av typen P-3N er sensormessig langt dårligere utstyrt enn P-3C, og brukes i dag hovedsakelig til treningsflyging. Noen kystvaktoppdrag løses også ved bruk av P-3N, men P-3C er flyene som hovedsakelig brukes, også for kystvakten. Typiske kystvaktoppdrag kan være overvåking og kontroll av fiskeriaktiviteten i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard. 23 P-3C er et langtrekkende maritimt fly med primære roller innen anti-ubåtkrigføring (Anti Submarine Warfare ASW) og maritim overvåking, 24 og er utstyrt med nyere radar med mulighet for funksjon av typen SAR/ISAR (Synthetic Aperture RADAR/ Inverse SAR) som gir områdedekning med god rekkevidde og samtidig god oppløsning. Flyet har også en begrenset EO/IR (Electro Optical/ Infra Red) sensorkapasitet egnet til visuell identifisering, samt ulike sensorer for innsamling av informasjon i det elektromagnetiske spektrum (SIGINT). Kommunikasjonsutstyret om bord har noe begrenset overføringskapasitet til å kunne overføre ubehandlede sensordata videre til andre brukere, og overføring av data til andre brukere skjer således etter at flyet har landet. Ny EO/IR sensorpakke og Tactical Common Data Link (TCDL) for overføring av data fra sensorer direkte og løpende til annen mottaker er planlagt anskaffet. Dette er begrenset til Line of Sight (LOS). 25 Orion har en max flytid på opptil 17 timer, men et typisk tokt ligger tidsmessig på rundt åtte til ni timer. Operasjonstiden for sensorene er lik den tiden flyet er i operasjonsområdet. Som et supplement til Orion leier Kystvakten i tillegg et sivilt Dornier-fly med utgangspunkt fra Svalbard i omtrent 400 timer årlig, samt et mindre fly fra Vestlandet. 26 I tillegg brukes også satellittovervåking i noen grad, men dette vil jeg komme tilbake til senere. 22 Berg, Vegard (2004) NH-90 Fregatthelikopter lastet ned 2. mars 2006 fra 23 Wikipedia Encyclopedia, lastet ned 2. mars fra 24 Bore, Bjarte (2002) Orion lastet ned 2. mars 2006 fra 25 Bakstad, Lorns Harald, FFI, samtale 8. mars Naastad, Nils (2003) Luftmakt til sjøs, Norsk Militært Tidsskrift nr , s 33

Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace)

Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace) FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t m a i 2 0 0 3 3 Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN)

Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN) Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN) Orlogskaptein Ståle Pedersen FOHK/J3N/ OPS OFF AWW FF 1 Noen viktige begreper Nivåer for militær

Detaljer

Romsikkerhet - angår det Norge?

Romsikkerhet - angår det Norge? Romsikkerhet - angår det Norge? NSMs sikkerhetskonferanse 2014 Steinar Thomsen Seksjonssjef satelli2navigasjon steinar.thomsen@spacecentre.no Agenda! Hva er romsikkerhet?! Nasjonal ny2everdi av rom! Metodisk

Detaljer

Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011

Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011 Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011 Ove Njøten Overingeniør Kystverket Beredskapsavdelingen Helsfyr 2.februar 2011 Området overvåkningen skal dekke. Norsk Økonomisk sone. Svalbard (Fiskerivernsonen) Europa

Detaljer

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Innhold Avgrensninger av areal og aktivitet... 2 Arealer... 2 Encellete og flercellete organismer... 2 Dårlig kjente artsgrupper... 2 Kartlegging... 3 Taksonomisk

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Artsprosjektet skal sikre langsiktig kartlegging og kunnskapsoppbygging om arter i norsk natur, med spesiell fokus på arter og artsgrupper vi har lite kunnskap

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Høringsuttalelse fra Andøy kommune. Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35

Høringsuttalelse fra Andøy kommune. Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35 Høringsuttalelse fra Andøy kommune Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35 6. januar 2012 Høringsuttalelsen fra Andøy kommune har fire hovedelementer Hva er best for Norge Forsvaret og

Detaljer

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter Terminologi Norges maritime grenser Administrative enheter Grunnlinje Norges grunnlinje grunnlinje GL Norwegian Baseline Baseline BL Rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og

Detaljer

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service Bistår sjøtrafikken Kystverket er en nasjonal etat for: Kystforvaltning Sjøsikkerhet Sjøtransport

Detaljer

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Norsk olje&gass Arbeidsseminar 2 - HMS-utfordringer i nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Generalinspektør for Sjøforsvaret Kontreadmiral Bernt Grimstvedt 30.08.2012 17:02 1 Sikkerhetspolitisk grunnlag

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - HØRINGFORSLAG FRA LUFTFARTSTILSYNET OM FORSKRIFT FOR LUFTFARTØY UTEN FØRER OMBORD

HØRINGSUTTALELSE - HØRINGFORSLAG FRA LUFTFARTSTILSYNET OM FORSKRIFT FOR LUFTFARTØY UTEN FØRER OMBORD Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO HELGELAND POLICE DISTRICT Deres referanse: 201500353 Vår referanse: 201500240-2 008 Sted, Dato Herøy, 19.03.2015 HØRINGSUTTALELSE - HØRINGFORSLAG FRA LUFTFARTSTILSYNET

Detaljer

Utvikling av WPS for forsvaret

Utvikling av WPS for forsvaret Utvikling av WPS for forsvaret Gardermoen, 27/10-2015 Teknologiforum 2015 - Norge digitalt Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Espen Messel og Knut Landmark Nettverksbasert forsvar (NbF) Samhandling

Detaljer

Droner en erstatning for, eller et tillegg til?

Droner en erstatning for, eller et tillegg til? Droner en erstatning for, eller et tillegg til? Kyst- og havnekonferansen i Honningsvåg Ragnvald Otterlei ragnvald@simicon.no +47 92030141 Honningsvåg 2015 Simicon AS 1 Innhold Simicon og egne prosjekter

Detaljer

SARiNOR GAP analyse. WP 1 GAP analyse av søk og redningsberedskapen i Nordområdene. Øyvind Roland Persson MARITIME

SARiNOR GAP analyse. WP 1 GAP analyse av søk og redningsberedskapen i Nordområdene. Øyvind Roland Persson MARITIME MARITIME SARiNOR GAP analyse WP 1 GAP analyse av søk og redningsberedskapen i Nordområdene Øyvind Roland Persson 24.02.2014 1 DNV GL 2013 24.02.2014 SAFER, SMARTER, GREENER Agenda 1. Agenda 2. Arbeidsmetode

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg.

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg. Sjømaktseminar 7 (2000) Hvordan anvender Norge Sjømakt sett fra et strategisk nivå av Viseadmiral Eivind Hauger- Johannessen, Stabssjef Forsvarets overkommando 1. september 2000 Innledning Norsk anvendelse

Detaljer

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication FoU utfordringer og muligheter innen satellittbasert miljøteknologi i Nordområdene av Jan Petter

Detaljer

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Arild O Arnesen Kommandørkaptein FD IV Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Innhold i presentasjon FD organisasjon FD IV. organisasjon

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT Konseptuelle alternativer Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Mandat og analyse av oppdrag Metode og teoretisk tilnærming Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon av konseptuelle

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Hovedoppgave LKSK II Modul VI

Hovedoppgave LKSK II Modul VI Har vi utfordringer i nord som betinger økt bruk av overvåking? 1 Hovedoppgave LKSK II Modul VI Mens vi under den kalde krigen kunne påregne alliert støtte for vår nordområdepolitikk, kan vi i dag ikke

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

UTKAST TIL FORSKRIFT OM ETABLERING, DRIFT OG BRUK AV JORDSTASJON FOR SATELLITT PÅ SVALBARD

UTKAST TIL FORSKRIFT OM ETABLERING, DRIFT OG BRUK AV JORDSTASJON FOR SATELLITT PÅ SVALBARD UTKAST TIL FORSKRIFT OM ETABLERING, DRIFT OG BRUK AV JORDSTASJON FOR SATELLITT PÅ SVALBARD Fastsatt ved kgl.res. xx. xxxx 2015 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 3 og 4, lov 13. juni 1969

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Vederlagsretten i avl. 45b i et EU- rettslig perspektiv

Vederlagsretten i avl. 45b i et EU- rettslig perspektiv Vederlagsretten i avl. 45b i et EU- rettslig perspektiv CAND. JUR. CHRISTINA INGRID STROBEL «TO PAY, OR NOT TO PAY FOR THE PROVISION OF MUSIC IN BUSINESS PREMISES?» Informasjon Presentasjonene er basert

Detaljer

Karttreff i Rogaland 2014. Vennlige droner for kartlegging

Karttreff i Rogaland 2014. Vennlige droner for kartlegging Karttreff i Rogaland 2014 Vennlige droner for kartlegging Forretningsområder Bygningsfysikk Energiberegning Termografering og tetthetskontroll av bygg RPAS (UAV) 2010 første multirotor i luften 2011 Støtte

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Norsk olje&gass Seminar 1 HMS utfordringer i Nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no +47 97

Detaljer

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder Bilder kommer fra mange kilder Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Torbjørn Skauli og Trym Haavardsholm Optisk avbildning - et felt i forandring Hva kan et kamera

Detaljer

Redningstjeneste i Nord

Redningstjeneste i Nord SAR - organisasjon Redningstjeneste i Nord Folk og faktorer i Nord Ressurser www.hovedredningssentralen.no Redningsleder HRS NN Redningsleder HRS NN HRS oppgaver Kunne motta og reagere hurtig på fare-

Detaljer

UNMANNED AERIAL SYSTEMS FOR MARITIME DATA AQUISITION

UNMANNED AERIAL SYSTEMS FOR MARITIME DATA AQUISITION UNMANNED AERIAL SYSTEMS FOR MARITIME DATA AQUISITION - Why, what and how Vegard Evjen Hovstein, Maritime Robotics AS / 1 WHERE IS THE MARKET? 2 IS THERE A MARKET? / 3 MARKET LEVELS End user Decisions based

Detaljer

Visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene

Visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene Visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene Arktisk SAR-avtale Avtalen om søk og redning i Arktis signert

Detaljer

* Utseilt distanse er en avgjørende inngangsverdi for analyse av sannsynlighet for akutt hendelse (sannsynlighetsanalyser)

* Utseilt distanse er en avgjørende inngangsverdi for analyse av sannsynlighet for akutt hendelse (sannsynlighetsanalyser) Havbase Havbase inneholder posisjonsdata fra AIS. Disse posisjonsangivelsene berikes så med tall på utslippskoeffisienter og estimat på utseilt distanse. Utslippstallene er estimert på grunnlag av skipets

Detaljer

«Med fokus på beredskap» Svein Henning Lysgaard Direktør Beredskap NOFO. Nordområdekonferansen Narvik november 2015

«Med fokus på beredskap» Svein Henning Lysgaard Direktør Beredskap NOFO. Nordområdekonferansen Narvik november 2015 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap «Med fokus på beredskap» Svein Henning Lysgaard Direktør Beredskap NOFO Nordområdekonferansen Narvik 8-9. november 205 Med fokus på beredskap Agenda Hva er NOFO

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen

Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen GeoForum Stikningskonferansen 2016 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Arnfinn Karlsen Forsvarets forskningsinstitutt Avdeling for maritime systemer Prosjektleder:

Detaljer

WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG December 17, 2003 1

WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG December 17, 2003 1 WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG December 17, 2003 1 Kongsberg Satellite Services Bruk av radarsatellitter til havmiljøovervåkning

Detaljer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Når ulykker truer miljøet februar 2012 Torleiv Stien Grimsrud torleiv.stien.grimsrud@dnv.com Agenda Bakgrunn Hvorfor lekkasjedeteksjon Undervannsteknologier

Detaljer

Høringsinnspill til Luftfartstilsynets utkast til RPAS-forskrift

Høringsinnspill til Luftfartstilsynets utkast til RPAS-forskrift Luftfartstilsynet Dato: 21 april 2015 Sjøgata 45-47 Vår ref: D001894 8006 Bodø Deres ref: 13/03676 Høringsinnspill til Luftfartstilsynets utkast til RPAS-forskrift Innledning Prox Dynamics ønsker velkommen

Detaljer

Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder

Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling

Detaljer

Kommunikasjon i Nordområdene. Hege Lunde, Business Development Director Telenor Satellite AS

Kommunikasjon i Nordområdene. Hege Lunde, Business Development Director Telenor Satellite AS Kommunikasjon i Nordområdene Hege Lunde, Business Development Director Telenor Satellite AS Dagens bredbånd via satellitt i Nordområdene Telenor Satellite ~150 ansatte 4-5 geostasjonære satellitter Investerer

Detaljer

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets

Detaljer

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Nordområdene Strategiske hovedgrep v/johan P. Barlindhaug Styreformann North Energy AS Foredraget Hvordan komme oss: Fra:

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. MOB-ba t repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. MOB-ba t repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring MOB-ba t repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring er utarbeidet

Detaljer

signalstyrken mottatt fra mini-bts-laveffektsstasjonen, å registrere signalstyrken mottatt

signalstyrken mottatt fra mini-bts-laveffektsstasjonen, å registrere signalstyrken mottatt 1 Lokaliseringsmetode for mobiltelefon BESKRIVELSE TEKNISK OMRÅDE [0001] Oppfinnelsens omfang og gjenstand er knyttet til en fremgangsmåte for lokalisering av en mobiltelefon, og anvendes særlig for utføring

Detaljer

Droner og nye muligheter innen småkartkartlegging

Droner og nye muligheter innen småkartkartlegging Droner og nye muligheter innen småkartkartlegging Geomatikkdagene, Stavanger: 29-30.09.2016 Ørjan Ladsten Salgssjef orjan@aeroview.no Håkon Kjerkreit Prosjektingeniør hakon@aeroview.no Agenda Kort om Aeroview

Detaljer

FORSVARSSJEFENS FORORD

FORSVARSSJEFENS FORORD Forsvarets årsrapport 2011 2 FORSVARSSJEFENS FORORD Forsvarssjefens forord Forsvarets viktigste oppgaver er å sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgavene stilles

Detaljer

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD Dato: 10. januar 2011 NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD 1. Innledning Regjeringen tar sikte på å legge

Detaljer

Teknologiske utfordringer i nord

Teknologiske utfordringer i nord Teknologiske utfordringer i nord Novemberkonferansen 2014 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.com Innholdet i presentasjonen Innledning Barentshavet gradvis tilnærming Goliat Barentshavet utfordringer 2

Detaljer

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn Konsekvensutredning Sikkerhetsavdeling Bergen lufthavn Flesland Flesland Havn Versjon Dato Endret av Endringer Status 1 10.04.2013 Øystein Skaar Opprettelse av dokument Skisse Side 1 av 6 Sakstittel Tilstede

Detaljer

UTKAST TIL FORSKRIFT OM ETABLERING, DRIFT OG BRUK AV JORDSTASJON FOR SATELLITT I ANTARKTIS

UTKAST TIL FORSKRIFT OM ETABLERING, DRIFT OG BRUK AV JORDSTASJON FOR SATELLITT I ANTARKTIS UTKAST TIL FORSKRIFT OM ETABLERING, DRIFT OG BRUK AV JORDSTASJON FOR SATELLITT I ANTARKTIS Fastsatt ved kgl.res. xx. xxxx 2015 med hjemmel i lov 27. februar 1930 nr. 03 om Bouvet-øya, Peter I s øy og Dronning

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt Forsvaret vil bruke alle nett Kennet Nomeland, Radioarkitekt Forsvarsmateriell vil trenge ny kompetanse for å møte morgendagens utfordringer Forsvarsmateriell trenger ny kompetanse for å møte morgendagens

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Er forskningsmålene nådd innen delprogram D teknologi? Olav Rune Godø

Er forskningsmålene nådd innen delprogram D teknologi? Olav Rune Godø Er forskningsmålene nådd innen delprogram D teknologi? Olav Rune Godø Bakgrunn Metodikk gruppe under forskningrådet 1997-1998 https://nrcwg.imr.no En slags konsensus om kva som er viktig for marin ressurs

Detaljer

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Tale ved Luftmaktseminaret 1. februar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo (sjekkes mot framføring) Om ettermiddagen, søndag 2. mai i fjor gikk alarmen i operasjonssenteret

Detaljer

Innholdsfortegnelse. USB Rev. 0.0 Side 2 av 8

Innholdsfortegnelse. USB Rev. 0.0 Side 2 av 8 [Skriv inn tekst] Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Oljevern 2015 Norsk Oljevernforening for Operatørselskap - Frode Engen

Oljevern 2015 Norsk Oljevernforening for Operatørselskap - Frode Engen Oljevern 2015 Norsk Oljevernforening for Operatørselskap - Frode Engen Samarbeid mellom NOFO og Kystverket Annonsert 14. september 2014 Programmet planlagt å gå i perioden 2015-18 Mottatt 120 white papers,

Detaljer

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI 1 2 Trekantmodellen er navnet vi bruker på den måten vi samhandler på i forsvarssektoren for å ta fram avansert teknologi på en kosteffektiv

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

OPV 2013 FORELØPIG RAPPORT

OPV 2013 FORELØPIG RAPPORT OPV 2013 FORELØPIG RAPPORT Olje På Vann 2013 ble gjennomført i Frigg området 10. 14. juni Alle forsøkene ble gjennomført uten skader på personell og utstyr. OPV 2013 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Detaljer

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon DNV 28. November 2007 Det er menneskenes

Detaljer

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT Kontroll- og konstitusjonskomiteen ref. Brev av 15. desember 2011 Vår ref, 2011/00168-14/FD III/KNIN/TJM Dato 6 JAN Oi SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN

Detaljer

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 INTRODUKSJON LiDAR LiDAR: Light Detection And Ranging Hva er laserdata? INTRODUKSJON

Detaljer

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening Status Norwegian Aerospace Industry Cluster (NAIC) og Fighter Team Norway (FTN)

Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening Status Norwegian Aerospace Industry Cluster (NAIC) og Fighter Team Norway (FTN) Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening Status Norwegian Aerospace Industry Cluster (NAIC) og Fighter Team Norway (FTN) NMLF Logistikkonferanse Sarpsborg 8 nov 2012 Aerospace Cluster for hva? og for

Detaljer

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad Utfordringer for sjøsikkerhet sikkerhet i polare områder av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Det

Detaljer

Et informasjons- og overvåkingssystem i støpeskjeia

Et informasjons- og overvåkingssystem i støpeskjeia Et informasjons- og overvåkingssystem i støpeskjeia Visjon: BarentsWatch skal være Kilden til informasjon om kyst og havområdene. Illustrasjonen viser 8 av de 27 bidraende partene i prosjektet BW vil

Detaljer

Kystvakten. Rolle, ansvar og myndighet. Orientering 24.april 2015. Ved Orlogskaptein Erling H. Øksenvåg Leder Fiskeriseksjonen Sjef Kystvakten Stab

Kystvakten. Rolle, ansvar og myndighet. Orientering 24.april 2015. Ved Orlogskaptein Erling H. Øksenvåg Leder Fiskeriseksjonen Sjef Kystvakten Stab Rolle, ansvar og myndighet Orientering 24.april 2015 Ved Orlogskaptein Erling H. Øksenvåg Leder Fiskeriseksjonen Sjef Stab alltid tilstede alltid tilstede Primær oppdrag er å bidra til suverenitetshevdelse

Detaljer

Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser?

Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser? KONTROLLERES MOT FREMFØRELSE 1 Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser? Foredrag ved Haugesundskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav, Sjef Landsdelskommando

Detaljer

Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS)

Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS) Forfattere: Viggo Jean-Hansen, Fridulv Sagberg Thomas Hoff og Sarah Marie Brotnov Oslo 2005, 31 sider Sammendrag: Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS) Problemstilling

Detaljer

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Teknologidagene 6-10 oktober 2014, ITS Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn for dronetestene som er gjort i Statens vegvesen Problemstilling

Detaljer

Prioritering av godstransport

Prioritering av godstransport Prioritering av godstransport Ny teknologi for fleksible løsninger Børge Bang, SINTEF Borge.Bang@sintef.no Forum for lokale godstransporter 28. april 2008 1 Trendbrudd Fra fokus på bygging av infrastrukturen

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Søknadskjema for RPAS operatørtillatelse RO2 og RO3

Søknadskjema for RPAS operatørtillatelse RO2 og RO3 Send til: postmottak@caa.no Skjema må fylles ut elektronisk Søknadskjema for RPAS operatørtillatelse RO2 og RO3 Førstegangssøknad 1 Mindre endringer/revisjoner i samme kategori Endring til ny kategori

Detaljer

Forsvarsstrukturen og videreføring av MTBvåpenet

Forsvarsstrukturen og videreføring av MTBvåpenet Forsvarsstrukturen og videreføring av MTBvåpenet Sikkerhetspolitiske rammevilkår og mål Av Kjell A Bratli Regjeringen har i sin vurdering av den strategiske situasjon i St. prp, nr. 45 uttalt at: "Norges

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning i nordområdene Rune Bergstrøm. Forebygging, utstyrsoppbygging og forbedring, forskning, samarbeid

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning i nordområdene Rune Bergstrøm. Forebygging, utstyrsoppbygging og forbedring, forskning, samarbeid Nasjonal beredskap mot akutt forurensning i nordområdene Rune Bergstrøm Forebygging, utstyrsoppbygging og forbedring, forskning, samarbeid Ansvar ; utenfor grunnlinja, hele kysten Nært sammen med vaktlaget

Detaljer

Når driver et seismisk fartøy petroleumsvirksomhet?

Når driver et seismisk fartøy petroleumsvirksomhet? Når driver et seismisk fartøy petroleumsvirksomhet? Bakgrunn 27 juni 2005 Western Regent har nylig avsluttet et oppdrag for AS Norske Shell Neste oppdrag er for BP Norge AS På vei til neste lokasjon seiler

Detaljer

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover Terje Wahl Innhold - Kort om Norsk Romsenter - Romalderens begynnelse - Høydepunktet (Månen) - Nedturen (Romfergen) - Nye trender - Offentlig -

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

DEFORMASJONSMÅLINGER VED BRUK AV SATELLITT INSAR METODEN. Frano Cetinic

DEFORMASJONSMÅLINGER VED BRUK AV SATELLITT INSAR METODEN. Frano Cetinic DEFORMASJONSMÅLINGER VED BRUK AV SATELLITT INSAR METODEN Frano Cetinic Tidlig identifisering av setninger på naturlig terreng og infrastruktur kan bidra til å ivareta effektivere fremdrift av vedlikehold-

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer