Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace)"

Transkript

1 FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t m a i Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning Foto: Christian Åslund/Greenpeace)

2 2 Kyst- og havovervåkning: Koordinering og satsing på ny teknologi vil gi gevinst Norge er en stormakt til sjøs. De norske kyst- og havområdene er syv ganger større enn fastlandet. Skal landet kunne hevde suverenitet her, er det nødvendig med god oversikt. Norge trenger derfor et senter som kan sette sammen all tilgjengelig informasjon og forsyne ulike brukere etter behov. En ny, norsk småsatellitt vil kunne øke observasjonsevnen, spesielt langt til havs. Av forskningssjef Vidar S. Andersen, FFI Legger vi sammen norsk indre farvann, norsk økonomisk sone (NØS), fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen, dreier det seg til sammen om mer enn to millioner kvadratkilometer syv ganger større enn Fastlands-Norge. Dette er formidable sjøområder som Norge har interesser i og ansvar for. Det er mange ulike grunner til at nasjonen Norge har behov for å ha oversikt over situasjonen i kyst- og havområdene. Landet har rent militære oppgaver. Myndighetene skal holde oppsyn med fiskeriene, overvåke trafikk i viktige områder, overvåke miljøforhold, håndheve Schengen-avtalen, drive antiterrorvirksomhet og holde oppsyn med nordområdene, spesielt områdene som omfattes av Svalbard-traktaten. Fragmentert ansvar I dag er ansvaret for disse oppgavene fordelt mellom mange departementer; blant andre Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Fiskeridepartementet og Miljødepartementet. Den store utfordringen er å samordne de mange oppgavene på en god måte. Ofte er det den samme grunnlagsinformasjonen som skal bidra til å dekke de ulike oppgavene. Derfor vil en samordnet løsning være mest rasjonell, og kunne gi store gevinster. Spesielt i områdene langt fra fastlandet er dagens situasjonsoversikt mangelfull. Grunnen er først og fremst at vi i disse områdene ikke er til stede og observerer kontinuerlig. Ny teknologi gjør oss nå i stand til å observere bedre og oftere i slike fjerne havområder. Forsvaret er største kunde Forsvaret er den største brukeren av data innenfor kyst- og havovervåkning. Forsvaret har også de største ressursene til å drive slik overvåkning. Forsvarsministeren har gitt Forsvarssjefen føringer når det gjelder hvilken overvåkning som skal prioriteres. En av Forsvarets viktige oppgaver er å sikre nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning. Maritim overvåkning er en vesentlig del av denne oppgaven. Ansvaret for maritim overvåkning ligger nå hos Fellesoperativt hovedkvarter ved Stavanger. Tidligere var ansvaret delt mellom forsvarskommandoene i Norges sjøareal. Sjøareal (km 2 ): Norsk indre farvann: NØS (midtlinje): Fiskevernsone Svalbard: Fiskerisone Jan Mayen: Territorialgrense Økonomiske soner * Oljeplattform

3 nord og sør. Etterretning er en oppgave som er tillagt Forsvarets etterretningstjeneste. De aspektene er ikke tatt med her. Skal landet kunne hevde suverenitet, er det nødvendig med god oversikt. Oversikten må kombineres med å være fysisk tilstede når det er påkrevd. Slik plassering er kostbar. Derfor er det viktig at de relativt få fartøy og fly Norge har, er på rett plass til rett tid. Oppgavene stiller ulike krav til informasjon. For eksempel varierer det hvor nøyaktig man trenger å kjenne posisjonen til et fartøy eller et oljeflak. Det er også ulike krav til hvor fersk informasjonen bør være, og hvilken tilleggsinformasjon som er ønskelig. Satellittsporing. Sporing med satellitt baserer seg på en avtale Norge har inngått med EU (og enkelte andre land, blant annet Russland og Island). Avtalen trådte i kraft i januar Den gjelder primært havgående fiskefartøyer. Fartøyene skal rapportere posisjonen sin med en nøyaktighet på 500 meter annenhver time. 3 Utfordringer og muligheter Overvåkning av store havområder gir betydelige utfordringer. Samtidig gir den teknologiske utviklingen nye muligheter. Generelt er det to problemstillinger som skal håndteres i kyst- og havovervåkning. Det er innsamling av nødvendig informasjon, og sammenstilling og håndtering av den samme informasjonen. I tilknytning til det siste ble det i februar i år på initiativ fra Forsvarsdepartementet, oppnevnt en tverrdepartemental gruppe for å utrede en sivil-militær bildeoppbyggingssentral. I dag foregår bildeoppbygging bare delvis og i forskjellige systemer. Informasjon innhentes på flere vis. Noe informasjon hentes inn ved hjelp av sensorer, andre ved hjelp av menneskelig observasjon på stedet. Noe hentes ved hjelp av egenrapportering. Ulike former for egenrapportering fra fartøyer er billig for myndighetene, fordi utgiftene belastes fartøyene. Det forutsetter imidlertid at aktørene samarbeider og følger regelverket. Derfor må f. eks. Forsvaret selv ha en evne til å oppdage og kontrollere forhold, på samme måte som tollmyndigheter og likningsmyndigheter. Det er gjerne aktører som ikke samarbeider som krever myndighetenes oppmerksomhet! Egenrapportering I dag har vi, eller vil snart få, følgende former for egenrapportering: Anløpsforskriften. Anløp av og seilas i norsk territorialfarvann, av fremmede ikke-militære fartøyer, skal rapporteres på forhånd. Seilingsplan, rapportering ved passering av grunnlinjen og ved passering av spesifikke rapporteringspunkter skal meldes inn. KV Svalbard og det nye enhetshelikopteret. Fartøysbaserte helikoptre med sensorer vil gjøre de nye fregattene og kystvakten betydelig mer kapable i forhold til overvåkning. (Foto: Torgeir Haugaard/FMS) AIS (Automatic Identification System). AIS er egentlig et system som skal forhindre kollisjoner til sjøs. Systemet vil omfatte svært mange nyttefartøyer, selv om militære fartøyer er unntatt. Informasjon om fartøyets identitet, posisjon, kurs, last, bestemmelsessted og lignende sendes over det maritime VHF-båndet, til alle fartøyer i nærheten. Denne informasjonen kan også brukes til å holde oversikt over skipstrafikken. Forholdsvis kort rekkevidde på VHF-sambandet gjør at systemet bare kan brukes langs kysten. Lenger til havs må man derfor bruke andre midler. Rutetabeller. Det eksisterer rutetabeller for fartøyer i regulær trafikk, for eksempel ferger. Sensorer Med sensorer menes kombinasjonen av selve sensoren og den plattformen sensoren er montert på. Eksempler på sensorer er vanlige navigasjonsradarer på fartøyer, varmesøkende kameraer i fly og helikoptre, og satellittbårne radarer. En sensor må bringes i riktig posisjon for å kunne observere det ønskede området. Oversikter over store områder får man gjerne

4 4 fra sensorer i stor høyde. Ulempen er at avstanden reduserer detaljrikdommen. Langs kysten er det mulig med en kontinuerlig overvåkning med sensorer. Dagens kystradarkjede har langt på vei sikret slik overvåkning. I de fjernere havområdene er kontinuerlig overvåkning ofte umulig, blant annet av økonomiske grunner. Bare i spesielle situasjoner, i begrensede områder, kan slik sensorovervåkning skje fra fartøyer og/eller fly. Ellers foregår regulær havovervåkning ut fra et snapshot -prinsipp. Mulighetene innenfor kystovervåkning og havovervåkning er derfor helt forskjellige. Havovervåkning I maritim overvåkning, spesielt havovervåkning, er det viktig å dekke forholdsvis store områder. Sensorer i stor høyde må derfor være arbeidshestene. På våre breddegrader er det mye dårlig vær. Rutinepreget overvåkning krever derfor sensorer som gir informasjon forholdsvis uavhengig av vær og dagslys. Det er viktig at sensorene er følsomme i radiofrekvensområdet, med andre ord radarer eller passive peilesensorer. Andre sensorer, som optiske, infrarøde eller elektrooptiske, er avhengig av vær- og lysforhold. De kan gi verdifull tilleggsinformasjon når forholdene ligger til rette for det, men vil under andre forhold være verdiløse. Kystovervåkning Langs kysten er det mulig å realisere en kontinuerlig radarovervåkning, slik det til dels er gjort med dagens militære kystradarkjede. Radarenes fysiske plassering bestemmer hvor mange nautiske mil de når ut fra land. Mesteparten av trafikken langs kysten går så pass nær kysten at fartøyene kan dekkes av kystradarkjeden. Sammen med AIS vil en utbygd kystradarkjede gi en god, kontinuerlig oversikt over kysttrafikken. Myndighetenes strengere regler vil tvinge farlig transport lenger ut fra kysten. Det politiske spørsmålet er likevel; hvor langt? Fiskeride- f a k t a Ulike typer sensorer Optisk våtfilmskamera er en passiv sensor som gir bilder med god oppløsning og kvalitet. Men opptakene krever fremkalling for å kunne brukes. De egner seg derfor ikke hvis sann tid er viktig. Slike kameraer kan heller ikke se gjennom skyer eller om natten. Elektro-optisk (EO-) sensor er passiv. Slike sensorer har stadig blitt bedre, billigere, mindre og med høyere oppløsning. Heller ikke de kan se gjennom skyer eller om natten. Med spesielle lavlys/ lysforsterkningskameraer er det mulig med nattobservasjon. En LADAR/LIDAR er en aktiv sensor. Den sender ut lyspulser, med en laserstråle som blir reflektert tilbake til sensoren. Denne kan ikke se gjennom skyer, men fungerer like bra om natten som om dagen. En infrarød (IR-)sensor er vanligvis en passiv sensor som registrerer varmestråling som er usynlig for det menneskelige øyet. IR-sensoren egner seg derfor godt som nattsensor. Det finnes også aktive IR-sensorer som kan belyse et objekt med IR-stråling. Kan ikke se særlig gjennom skyer (noe bedre enn en EO-sensor), men fungerer både om natten og om dagen. En radar er en aktiv sensor som sender ut elektromagnetiske bølger. Radaren registrerer disse bølgene når de eventuelt kommer i retur, etter å ha blitt reflektert fra et objekt. En radar kan ha stor evne til å se gjennom skyer. Den er ikke påvirket av dag/natt. SAR (syntetisk aperture radar) er en aktiv, avbildende radar som gir et stillbilde etter å ha fløyet over et område. I en SAR bruker man en liten, mobil antenne montert på fly eller satellitt til å etterligne en stor, fast posisjonert antenne. Det kreves stor datahukommelse og avansert signalbehandling for å få fram et radarbilde med god oppløsning fra en SAR. En ESM (electronic support measures) er en passiv peilesensor, siden den bare registrerer elektromagnetiske signaler som kommer fra omgivelsene, for eksempel fra andre sambands- og radarsystemer. ESM kan gi retning til kilden. Ved hjelp av triangulering er det mulig å bestemme posisjonen.

5 partementet har holdt på 12 nautiske mil fra kysten som maksimal avstand, mens blant andre Greenpeace krever at oljetankere skal gå minst 50 nautiske mil ut. Det er fornuftig å flytte farlig transport vekk fra fjæresteinene, men flyttes den så langt ut at den ikke kan observeres kontinuerlig av kystradarkjeden, kan det føre til andre problemer som f. eks. for sen varsling ved havari. 5 Miljøaktivister i aksjon. 2. mai tvang aktivister fra Greenpeace oljetankeren Moscow University lenger vekk fra norskekysten. Kravet er at store oljetankere skal holde seg minst 50 nautiske mil fra kysten. (Foto: Christian Åslund/Greenpeace) Kystradarkjeden I forsvarsbudsjettet for 2003 går det fram at det ikke lenger planlegges med en oppgradering av den såkalte Kystradar Sør. Det må tolkes slik at det ikke er viktig nok med kontinuerlig kystovervåkning i Sør-Norge, sett fra et militært synspunkt alene. Trekker man inn andre forhold, som for eksempel miljøhensyn, kan konklusjonen bli en annen. Kostnadene ved militære radarer er betydelig større enn for de sivile. Grunnen er blant annet at de militære har mer robuste signalegenskaper. Slik skal de kunne motstå en del former for mottiltak, som jamming. Forsvarets forskningsinstitutt har anbefalt at man bør basere seg på sivile radartyper ved framtidige oppgraderinger av kystradarkjeden. I et moderne trusselbilde vil enhver kystradar, uansett type, raskt bli satt fysisk ut av spill i en krigsliknende situasjon. Viser flagget Fartøyene våre gir verdifulle bidrag til den maritime overvåkningen, også fordi man her viser nærvær. Det området et fartøy er i stand til å overvåke, er normalt begrenset av fartøyets egen radarrekkevidde (20-30 nautiske mil). Flere fartøy i samarbeid kan dekke et større område. Metoden blir likevel å anse som punktovervåkning, i forhold til totalområdet. Antallet norske havgående fartøyer (fregatter og kystvaktfartøyer) er begrenset. Fartøyene bruker også forholdsvis lang tid på å forflytte seg i forhold til fly. Fartøybaserte helikoptre med sensorer vil gjøre fartøyene betydelig mer kapable i forhold til overvåkning. Helikoptre har ikke den samme sensorutrustningen som Orion-fly med tanke på overflateovervåkning, men kan gi verdifullt supplement til overflatebildet. Et fortrinn er at de opererer med fartøyet som base. Derfor slipper de lang flytid fra en flystasjon på land. Fartøy og fly har den tilleggsegenskap at de viser flagget mens de utfører en overvåkningsoppgave. Oppgraderte Orion-fly har fått en god sensorutrustning. Ulempen er at antall fly er svært begrenset, og at en del flytid går med til å fly til og fra de aktuelle områdene. Et begrenset antall flytimer gjør det viktig å utnytte flyene best mulig. For eksempel kan informasjon

6 6 fra høytflygende plattformer, som UAV-er og satellitter, vise områder hvor det er maritim overflateaktivitet. Orion og andre fly kan så dirigeres til disse områdene. Nasjonale løsninger nødvendig Nato vurderer å anskaffe en felles ressurs for overvåking av aktivitet på bakken (NATO AGS, Allied Ground Surveillance). Slike systemer vil ofte ha en betydelig kapasitet for havovervåkning. Det kan ennå ta et tiår før Nato har en slik operativ kapasitet. En slik fellesressurs for overvåking i Nato, vil få en form og et operasjonskonsept som i dag har sin parallell i Natos luftbårne fellessystem for luftovervåkning og kontroll (AWACS). Norge kan ikke regne med å ha ressursen tilgjengelig for nasjonal, rutinemessig overvåkning. Derimot kan den påkalles i krisesituasjoner. Ubemannede fly UAV (Unmanned Aerial Vehicle) er et samlebegrep for alle ubemannede luftfarkoster. Størrelsen kan variere fra vingespenn på førti meter og mer, til de minste - med størrelse som måles i desimeter. Farkostenes evne til å bære med seg instrumentering er tilsvarende forskjellig. For å overvåke store havområder er det nødvendig å fly forholdsvis høyt. UAV-klassene HALE (High Altitude Long Endurance) og MALE+ (Medium Altitude Long Endurance) peker seg ut. Disse UAVene flyr over skydekket og må derfor ha sensorer som ser gjennom skyene. Slike UAV-er kan holde seg i luften i et par døgn sammenhengende. De kan derfor overvåke et forholdsvis stort område tilnærmet kontinuerlig. Fly eller andre typer UAVer, for eksempel de missilliknende, kan raskt fly ut ved behov, for å komme nærmere og identifisere fartøy. SAR-bilde fra Smutthullet. Et utsnitt fra et SAR-bilde tatt av den kanadiske radarsatellitten RADARSAT-1. Bildet er fra Smutthullet i Barentshavet og viser fiskefartøyer langs grensa til norskøkonomisk sone og fiskevernsonen rundt Svalbard. (Foto: Copyright Canadian Space Agency) Rombasert overvåkning Norske havområder ligger langt mot nord. Derfor ligger de gunstig til for rombasert overvåkning. Grunnen er at mange overvåkningssatellitter flyr i såkalt polar bane. Slik flyr de ofte over norske områder. Satellittene flyr gjerne i en høyde på km. Sensorer i radiofrekvensområdet (radar, ESM) er nødvendige for å kunne overvåke uavhengig av lys- og skyforhold. Optiske satellitter gir fine bilder når forholdene ligger til rette for det, men kan aldri bli noen arbeidshest i rutinemessig overvåkning. Imidlertid spiller væravhengige sensorer en viktig rolle i miljøovervåkning. En satellitt kan aldri gi kontinuerlig overvåkning av et utvalgt område, men gir snapshots hver gang den passerer over området. For å oppnå en brukbar bildeoppløsning på havoverflaten, ved hjelp av en radar om bord i en satellitt, må man bruke en SAR-radar. Kommersielt tilgjengelige SAR-satellitter har eksistert siden rundt Norge har kjøpt og brukt bilder både fra ESA-satellittene ERS-1 og ERS-2 og fra den canadiske Radarsat-1. f a k t a Norge først Norge var det første land i verden som tok i bruk sivile, kommersielle radarsatellittbilder i operativ tjeneste. Målet var å oppdage oljesøl. Tjenesten ble utviklet ved FFI. Statens forurensningstilsyn (SFT) brukte tjenesten på 90-tallet, via Tromsø Satellittstasjon. Siden er SFTs bruk blitt mindre. Andre land kjøper imidlertid den samme tjenesten fra Tromsø.

7 Til nå har sivile radarsatellittene hatt en oppløsning på ti meter eller dårligere. Ett bilde dekker ofte et område på 300 ganger 300 kilometer. På slike bilder synes fartøyer som ikke er for små, ned til havgående fiskefartøyer. Forsvaret har fått et budsjett til innkjøp av bilder for overvåkning av mer fjerntliggende havområdene i nord. Kommersielle radarsatellitter Selv med et ubegrenset budsjett viser planene for fremtidige kommersielle radarsatellitter at vi det kommende tiåret ikke kan oppnå dekning av våre havområder mer enn en til to ganger om dagen, avhengig av breddegrad. Disse radarsatellittene vil få bedre oppløsning (1-2 meter). Dette vil føre til at man kan se flere detaljer på et fartøy. I en slik modus reduseres dekningsområdet. For områdeovervåkning der store dekningsområder er vesentlig, er høyoppløselige modus som oftest lite aktuelle. Bilder må bestilles god tid i forveien. I situasjoner der det for eksempel er behov for et mer høyoppløselig bilde på kort varsel, vil dette av rutinemessige årsaker være umulig. Det kan dessuten hende at satellittoperatøren har andre kunder med samtidige, motstridende behov i forhold til norske myndigheter. Passiv peilesensor FFIs studier viser at det er mulig å lage en småsatellitt med passiv peilesensor. Den kan oppdager fartøyers navigasjonsradar, og stedfester disse med en nøyaktighet på en til to kilometer. Siden det er snakk om en retningspeiling, og satellitten ser mot horisonten, vil nøyaktigheten variere med avstanden. Dette stiller blant annet store krav til kontroll med satellittens pekeretning. Sporbredden til en slik småsatellitt kan være svært stor. Den kan gi gode målinger i minst 750 km bredde. Dette er mye bedre enn dagens kommersielle radarsatellitter. Med slike egenskaper vil man med bare én småsatellitt kunne dekke Nordsjøen fire ganger i døgnet, og opp mot ti ganger i døgnet i Barentshavet. Med en satellitt under norsk kontroll vil det alltid være mulig å styre sensoren mot de prioriterte områdene. 7 Billig og effektiv småsatellitt De kommersielle radarsatellittene er store. Prisene er i multimilliardklassen. Det er derfor ikke realistisk å tenke at Norge vil få egne, nasjonale satellitter av denne typen. Småsatellitter kan man imidlertid lage og skyte opp for et par hundre millioner kroner, noe avhengig av sensorutrustningen. Dette er beløp som kan være overkommelig for Norge. FFI har derfor studert mulighetene for at Norge kan få sine egne satellitter for overvåkningsformål. Den småsatellitten FFI har foreslått, måler for eksempel om lag 50 cm x 50 cm x 70 cm. Satellitten har begrenset evne til å generere strøm med de solcellepanelene som er festet til overflaten. Mangelen på strøm utelukker bruk av radar, som vil trenge mer energi enn det satellitten selv kan lage. FFI har derfor foreslått å bruke en passiv peilesensor. En slik sensor registrerer energien andre sender ut. Peiler skipsradarer. Den FFI-utviklede småsatellitten vil kunne oppdage og gjenkjenne både sivile og militære skip. Den kan avlaste overvåkning med båt og fly. (Illustrasjon: FFI) En småsatellitt vil gi et betydelig bidrag til overvåkningen av områder som i dag er svært sporadisk overvåket. Flere satellitter gir selvsagt enda hyppigere overvåkning. Ved å lage en dual-band peilesensor, hvilket synes mulig, vil man i tillegg peile luftvernradarer. Trenger bedre kontroll Med utvidet aktivitet i Barentshavet, økt antall fiskebåter fra en rekke nasjoner i våre havområder og farlige oljelaste inn i norsk kystfarvann, øker behovet for skjerpet overvåking i disse farvannene. Utfordringene er store og oppgavene mange. I dag er oppgavene løst med varierende, men generelt ganske utilfredsstillende, kvalitet. Det er fullt mulig å forbedre denne situasjonen. Men det krever en nasjonal ambisjon og strategi, kvalitative mål og nødvendige ressurser til å gjennomføre en plan.

8 FFI-FOKUS nr 3 mai 2003 design FFI - trykk PDC Tangen opplag 2000 ISSN FFI-FOKUS FFI FOKUS er Forsvarets forskningsinstitutts tidsskrift for forsvarsfaglige emner. Tidsskriftet utgis månedlig, og dekker hele bredden av FFIs forskning - fra forsvarsplanlegging og sikkerhetspolitikk til militærteknologiske forhold. Tidsskriftet er et ledd i instituttets satsning på forskningsformidling. Målgruppen er i tillegg til Forsvaret, vår nasjonale ledelse, industri, mediene, utdanningssteder og samfunnet for øvrig. Målsetningen er å opplyse om, vekke interesse for og skape debatt rundt våre mange forskningsområder. FFIs forskning er direkte knyttet mot Forsvarets viktigste utfordringer, både dagens og fremtidens. I hver enkelt utgave belyser forskere ved instituttet derfor aktuelle og viktige temaer som i særlig grad har betydning for de utfordringer Forsvaret står overfor i årene som kommer. En elektronisk utgave av tidsskriftet legges ut på våre internettsider, ofte sammen med utfyllende rapporter og annet materiale. Har du spørsmål om FFI FOKUS? Ta kontakt med oss via e-post. Paul Narum Administrerende direktør, FFI ARTIKKELFORFATTER Vidar S Andersen (f. 1952) cand real i fysikk fra UiO (1975), ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt siden 1977, forskningssjef ved avdeling elektronikk siden Ansvaret for blant annet ledelsessystemer og romrelatert forskning. KONTAKTINFORMASJON Forsvarets forskningsinstitutt Postboks 25, 2027 Kjeller E-post: Telefon: Militært nummer FFIs internettside: E-post til Fokus:

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service Bistår sjøtrafikken Kystverket er en nasjonal etat for: Kystforvaltning Sjøsikkerhet Sjøtransport

Detaljer

Oversikt. Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl. Bakgrunn - oljesøl. Eksempler på radarbilder

Oversikt. Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl. Bakgrunn - oljesøl. Eksempler på radarbilder Oversikt Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl Anne H. Schistad Solberg Insitutt for informatikk, Universitetet i Oslo E-mail: anne@ifi.uio.no Radaravbildning Eksempler på radarbilder

Detaljer

Som en del av Forsvarets støtte til det sivile samfunn,

Som en del av Forsvarets støtte til det sivile samfunn, Bakgrunn Som en del av Forsvarets støtte til det sivile samfunn, har Forsvaret lenge vært en viktig bidragsyter innenfor kystberedskapen. Ulykkene med «Green Ålesund» og «John R.» aktualiserte spørsmålet

Detaljer

Fjernmåling Deteksjon på havoverflate

Fjernmåling Deteksjon på havoverflate Fjernmåling Deteksjon på havoverflate Stavanger 04.05.2017 Ove Njøten, Senioringeniør Kystverkets fjernmåling Deteksjon og tilsyn Innen deteksjon skiller vi mellom kontinuerlig fjernmåling av aktiviteter

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

Fremtidige muligheter innen maritim militær. overvåking av nordområdene med fokus på. UAV og satellitt HOVEDOPPGAVE.

Fremtidige muligheter innen maritim militær. overvåking av nordområdene med fokus på. UAV og satellitt HOVEDOPPGAVE. Ugradert Luftkrigsskolen HOVEDOPPGAVE LKSK II/2 Modul VI Fremtidige muligheter innen maritim militær overvåking av nordområdene med fokus på UAV og satellitt Skrevet av: Ivar Bergundhaugen Kull 55 Luftkrigsskolen

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser?

Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser? KONTROLLERES MOT FREMFØRELSE 1 Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser? Foredrag ved Haugesundskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav, Sjef Landsdelskommando

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

Marinens oppgaver i Nordområdene

Marinens oppgaver i Nordområdene Marinens oppgaver i Nordområdene dene Sjømilit militære Samfunds Sjømaktseminar Ulvik 1 september 2006 Viseadmiral Jan Reksten Sjef Fellesoperativt hovedkvarter Målbilde i 2010 -> MARINEN: Fregatter med

Detaljer

SARiNOR GAP analyse. WP 1 GAP analyse av søk og redningsberedskapen i Nordområdene. Øyvind Roland Persson MARITIME

SARiNOR GAP analyse. WP 1 GAP analyse av søk og redningsberedskapen i Nordområdene. Øyvind Roland Persson MARITIME MARITIME SARiNOR GAP analyse WP 1 GAP analyse av søk og redningsberedskapen i Nordområdene Øyvind Roland Persson 24.02.2014 1 DNV GL 2013 24.02.2014 SAFER, SMARTER, GREENER Agenda 1. Agenda 2. Arbeidsmetode

Detaljer

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter Terminologi Norges maritime grenser Administrative enheter Grunnlinje Norges grunnlinje grunnlinje GL Norwegian Baseline Baseline BL Rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse HOVEDKONTORET Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: 14/2181- Vår ref.: 2011/5866-30 Arkiv nr.: 421.1 Saksbehandler: B E Krosness Dato: 2015-03-06 TFO 2015 - Høringsuttalelse

Detaljer

Beredskap i nordområdene

Beredskap i nordområdene Beredskap i nordområdene Erfaringer fra beredskapsøvelse på Svalbard Hans Petter Mortensholm Storøvelse i Grenland, uke 39, 2017 Fakta, fokus på kjemikalihendelse, evakuering av befolkning, oljevernøvelse,

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

Kommunikasjon og autonome farkoster. Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017

Kommunikasjon og autonome farkoster. Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017 Kommunikasjon og autonome farkoster Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017 Innhold Litt om oss Forsvarets kommunikasjonsbehov Autonomi og kommunikasjon Bruk av ubemannede

Detaljer

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG December 17, 2003 1

WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG December 17, 2003 1 WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG December 17, 2003 1 Kongsberg Satellite Services Bruk av radarsatellitter til havmiljøovervåkning

Detaljer

Høringsuttalelse fra Andøy kommune. Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35

Høringsuttalelse fra Andøy kommune. Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35 Høringsuttalelse fra Andøy kommune Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35 6. januar 2012 Høringsuttalelsen fra Andøy kommune har fire hovedelementer Hva er best for Norge Forsvaret og

Detaljer

DEFORMASJONSMÅLINGER VED BRUK AV SATELLITT INSAR METODEN. Frano Cetinic

DEFORMASJONSMÅLINGER VED BRUK AV SATELLITT INSAR METODEN. Frano Cetinic DEFORMASJONSMÅLINGER VED BRUK AV SATELLITT INSAR METODEN Frano Cetinic Tidlig identifisering av setninger på naturlig terreng og infrastruktur kan bidra til å ivareta effektivere fremdrift av vedlikehold-

Detaljer

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Norsk olje&gass Seminar 1 HMS utfordringer i Nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no +47 97

Detaljer

Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-HVF Nina Skjegstad Deres dato Deres referanse Statoil Petroleum AS

Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-HVF Nina Skjegstad Deres dato Deres referanse Statoil Petroleum AS 1 av 5 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Statoil Veslefrikk - Oppdatert søknad om endrede krav til fjernmåling Det vises til e-post fra Miljødirektoratet datert 13.12.2016, der det

Detaljer

ERS Electronic reporting system. Eksempel KV BERGEN

ERS Electronic reporting system. Eksempel KV BERGEN ERS Electronic reporting system Eksempel KV BERGEN Eksemplene er hentet fra ulike forhold avdekket de siste årene KV BERGEN Forhold: Mistanke om brudd på 6 Melding om fangst Grunnlag: Unnlatt å sende DCA

Detaljer

Deteksjon av is og olje fra satellitt, muligheter og begrensninger

Deteksjon av is og olje fra satellitt, muligheter og begrensninger KONGSBERG SATELLITE SERVICES Marte Indregard, VP Energy, Environment and Security Hugo Isaksen, Project Manager Deteksjon av is og olje fra satellitt, muligheter og begrensninger Innhold Kongsberg Satellite

Detaljer

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder Bilder kommer fra mange kilder Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Torbjørn Skauli og Trym Haavardsholm Optisk avbildning - et felt i forandring Hva kan et kamera

Detaljer

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets

Detaljer

F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI

F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI F F I - F O K U S F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n o v e m b e r 2 0 0 3 4 Fra plattform til nettverk Illustrasjon:

Detaljer

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg.

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg. Sjømaktseminar 7 (2000) Hvordan anvender Norge Sjømakt sett fra et strategisk nivå av Viseadmiral Eivind Hauger- Johannessen, Stabssjef Forsvarets overkommando 1. september 2000 Innledning Norsk anvendelse

Detaljer

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Norsk olje&gass Arbeidsseminar 2 - HMS-utfordringer i nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Haugesundskonferansen 2003

Haugesundskonferansen 2003 Haugesundskonferansen 2003 Utfordringer innen sjøsikkerhet Fiskeridepartementets arbeid Haugesund, 18. februar 2003 Statsråd Svein Ludvigsen Verdier fra havet - Norges framtid Norge har Europas lengste

Detaljer

Utvikling av WPS for forsvaret

Utvikling av WPS for forsvaret Utvikling av WPS for forsvaret Gardermoen, 27/10-2015 Teknologiforum 2015 - Norge digitalt Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Espen Messel og Knut Landmark Nettverksbasert forsvar (NbF) Samhandling

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

sikorsky S-92 er det eneste helikopteret som tilfredsstiller krav til norsk redningstjeneste

sikorsky S-92 er det eneste helikopteret som tilfredsstiller krav til norsk redningstjeneste sikorsky S-92 er det eneste helikopteret som tilfredsstiller krav til norsk redningstjeneste anskaffelse av nye rednings helikoptere bør settes ut på anbud tre kandidater er i dag aktuelle som Norges nye

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.

Detaljer

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016. METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig

Detaljer

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI 1 2 Trekantmodellen er navnet vi bruker på den måten vi samhandler på i forsvarssektoren for å ta fram avansert teknologi på en kosteffektiv

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Oil Spill Detection status 2011. Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS

Oil Spill Detection status 2011. Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS Oil Spill Detection status 2011 Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS OSD anvendelser OSD-R (recovery) Radarbasert hjelpemiddel for bruk under oljeoppsamlings-operasjoner

Detaljer

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Prosjektrapport Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...2 2. Bakgrunn og mål...3 3. Resultater av testene utført i Norge og Færøyene...5

Detaljer

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon 1 Mål Stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig

Detaljer

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Generalinspektør for Sjøforsvaret Kontreadmiral Bernt Grimstvedt 30.08.2012 17:02 1 Sikkerhetspolitisk grunnlag

Detaljer

Orientering om Sjøheimevernet. Ved sjef SHVUKS, Kommandørkaptein Johan Lefstad

Orientering om Sjøheimevernet. Ved sjef SHVUKS, Kommandørkaptein Johan Lefstad Orientering om Sjøheimevernet Ved sjef SHVUKS, Kommandørkaptein Johan Lefstad Heimevernets hovedoppgaver Å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner, herunder: Styrkebeskyttelse uttak/rullering

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt

Detaljer

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Arild O Arnesen Kommandørkaptein FD IV Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Innhold i presentasjon FD organisasjon FD IV. organisasjon

Detaljer

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

MD - T-1375 Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten

MD - T-1375 Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten Page 1 of 8 Nynorsk Sámegiella Normalvisning Innholdsfortegnelse Forrige Neste Lignende dokumenter Forebyggende tiltak Utvidelse av territorialfarvannet Siden 1812 har Norges territorium strukket seg omkring

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2017

Forskrift om regulering av fisket etter makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2017 Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 16/17731 16/6822-3 10.03.17 Forskrift om regulering av fisket etter makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2017 Fastsatt

Detaljer

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll VESTERÅLEN REGIONRÅD Møteprotokoll Utvalg: Vesterålen regionråds arbeidsutvalg Møtested: E-postmøte Dato: 27.06.2016 Tidspunkt: Kl 10:00 Saker til behandling: 077/16 Tilstede faste medlemmer Jonni H Solsvik

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Modular Airborne Reckoning System (MARS)

Modular Airborne Reckoning System (MARS) Modular Airborne Reckoning System (MARS) Hvordan kan intelligente droner brukes til å gi et helhetlig bilde av skadeomfanget etter en naturkatastrofe? av Bent Arnesen, Christian Finstad, Marcus Løken,

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

1.Formål. 2.Saklig og stedlig virkeområde

1.Formål. 2.Saklig og stedlig virkeområde Forskrift om elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy under 15 meter Dato FOR-2014-12-19-1822 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.02.2015,

Detaljer

VEDLEGG 1: SENSORER FOR FJERNMÅLING AV OVERFLATEOLJE

VEDLEGG 1: SENSORER FOR FJERNMÅLING AV OVERFLATEOLJE Visuelle observasjoner deteksjon og omfangsvurdering Ad hoc visuell spotting fra plattformer/ båter/ helikoptre Systematisk visuell observasjon fra fly/helikoptre Manuell observasjon ift planlagt rutiner

Detaljer

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Romsikkerhet - angår det Norge?

Romsikkerhet - angår det Norge? Romsikkerhet - angår det Norge? NSMs sikkerhetskonferanse 2014 Steinar Thomsen Seksjonssjef satelli2navigasjon steinar.thomsen@spacecentre.no Agenda! Hva er romsikkerhet?! Nasjonal ny2everdi av rom! Metodisk

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

Spørsmål nr: 1 KV BERGEN

Spørsmål nr: 1 KV BERGEN ERS QUIZ Spørsmål nr: 1 Svensk fiskefartøy har fisket i EU sonen og skal stime gjennom NØS til Sverige for å lande fangsten der. Skal dette fartøyet rapportere til Norske fiskeri myndigheter? Her har fartøyet

Detaljer

Fakta og tall FFIs VERDIER Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig. FFIs VISJON FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar

Fakta og tall FFIs VERDIER Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig. FFIs VISJON FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Fakta og tall 215 Her gir vi deg en kortversjon av fakta og tall for 215. Fullstendig rapport kan du lese på www.ffi.no/215. Dit kan du også komme via QR-kodene. OM FFI FFI er et av Norges største forskningsinstitutter

Detaljer

Merknader til forskrift om lostjeneste på Svalbard

Merknader til forskrift om lostjeneste på Svalbard Merknader til forskrift om lostjeneste på Svalbard Hjemmel Losloven 2 tredje ledd gir hjemmel til å gjøre Losloven gjeldende for Svalbard. Kongens myndighet etter 2 tredje ledd til å gjøre losloven gjeldende

Detaljer

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Bosch-teknologi uten sidestykke forbedrer deteksjonen og reduserer

Detaljer

FOB - Prosjektpresentasjon

FOB - Prosjektpresentasjon FOB - Prosjektpresentasjon Maroff-seminar, Høvik Magnus S. Eide 29. November 2007 FOB Forbedret overvåkning og beslutningsstøtte Start: Januar 2007 Varighet: 3 år Budsjett: 11 Millioner NOK Deltagere:

Detaljer

Forsvarets Flysamlingen Gardermoen.

Forsvarets Flysamlingen Gardermoen. Kjell Arnt Nystøl Åge Flatner Lars Kr Iversen Nannestad videregående skole. Forsvarets Flysamlingen Gardermoen. Forsvarets Flysamlingen Gardermoen. Nannestad videregående skole en av de nyere skoler i

Detaljer

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Mette Karine Gravdahl Agerup underdirektør Olje- og energidepartementet Utgangspunktet Petroleumsvirksomheten skal utøves i sameksistens med andre næringer

Detaljer

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning -

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot 2025 - Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Senario for akutt hendelse - Konsekvenser for miljø - Konsekvenser

Detaljer

HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE UTKAST TIL NY FORSKRIFT OM ØÆR LUFIF ØMYNDIGHET

HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE UTKAST TIL NY FORSKRIFT OM ØÆR LUFIF ØMYNDIGHET DET KONGELIGE FORSVARSDEPARTEMENT Tidl. ref Vår ref 2009/02352-3/FD 115/MAN Dato HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE UTKAST TIL NY FORSKRIFT OM ØÆR LUFIF ØMYNDIGHET 1. Bakgrunn Forsvaret har gjennomgått store organisatoriske

Detaljer

Strategi for rekenæringen anmodning om møte

Strategi for rekenæringen anmodning om møte JIM/ Ålesund 26. februar 2014 Nærings- og fiskeridepartementet Strategi for rekenæringen anmodning om møte Fiskebåt viser til tidligere korrespondanse og møter om utfordringene for rekenæringen. Fiskebåt

Detaljer

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 INTRODUKSJON LiDAR LiDAR: Light Detection And Ranging Hva er laserdata? INTRODUKSJON

Detaljer

* Utseilt distanse er en avgjørende inngangsverdi for analyse av sannsynlighet for akutt hendelse (sannsynlighetsanalyser)

* Utseilt distanse er en avgjørende inngangsverdi for analyse av sannsynlighet for akutt hendelse (sannsynlighetsanalyser) Havbase Havbase inneholder posisjonsdata fra AIS. Disse posisjonsangivelsene berikes så med tall på utslippskoeffisienter og estimat på utseilt distanse. Utslippstallene er estimert på grunnlag av skipets

Detaljer

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN)

Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN) Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN) Orlogskaptein Ståle Pedersen FOHK/J3N/ OPS OFF AWW FF 1 Noen viktige begreper Nivåer for militær

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon DNV 28. November 2007 Det er menneskenes

Detaljer

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann 9. Ankomst 12. Har fartøyet anløpt havn i utlandet, Svalbard eller n Mayen? Hvis ja, angi hvilke havner og dato Fartøyførers underskrift -telefonnr. 9. Ankomst 12. Har fartøyet anløpt havn i utlandet,

Detaljer

Droner en erstatning for, eller et tillegg til?

Droner en erstatning for, eller et tillegg til? Droner en erstatning for, eller et tillegg til? Kyst- og havnekonferansen i Honningsvåg Ragnvald Otterlei ragnvald@simicon.no +47 92030141 Honningsvåg 2015 Simicon AS 1 Innhold Simicon og egne prosjekter

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet

Forskrift om endring av forskrift om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-86-2008 (J-41-2005 UTGÅR) Bergen, 23.4.2008 HØ/EW Forskrift om endring av forskrift om

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om særavgifter

Forskrift om endringer i forskrift om særavgifter Forskrift om endringer i forskrift om særavgifter Fastsatt av Finansdepartementet 20. desember 2006 med hjemmel i Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOx og lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter.

Detaljer

Sceneforståelse for ubemannede kjøretøy

Sceneforståelse for ubemannede kjøretøy .. Sceneforståelse for ubemannede kjøretøy Et ubemannet kjøretøy (Unmanned Ground Vehicle UGV), som på egen hånd skal kunne ta seg frem både på vei og i terreng, må være utrustet med sensorer for å skaffe

Detaljer

VESTERÅLEN REGIONRÅD

VESTERÅLEN REGIONRÅD VESTERÅLEN REGIONRÅD Innkalling Utvalg: Vesterålen regionråds arbeidsutvalg Møtested: E-postmøte Dato: 27.06.2016 Tidspunkt: Kl 10:00 Vi ber om at alle sender skriftlig tilbakemelding innen mandag 27.

Detaljer

Digitalisering av jernbanen

Digitalisering av jernbanen Digitalisering av jernbanen Jernbaneforum 21. mars 2017 Sverre Kjenne Digitalisering og teknologi er det største fornyelsesprogrammet i Norge 2 Transmisjon Blodåren i den digitale jernbanen 5.000 km ny

Detaljer

Vedlegg 2 - Merking av akvakulturanlegg. 1 Innledning. 2 Definisjoner. 3 Generelt

Vedlegg 2 - Merking av akvakulturanlegg. 1 Innledning. 2 Definisjoner. 3 Generelt Vedlegg 2 - Merking av akvakulturanlegg 1 Innledning For å ivareta hensynet til en sikker ferdsel til sjøs skal akvakulturanlegg merkes slik at de til enhver tid er godt synlige for sjøfarende. Vedlegget

Detaljer

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0 FFIs STRATEGI ω = ω 0 + αt θ = θ 0 + ω 0 t + ½αt 2 ω2 = ω 0 2 + 2α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0 ) VISJON INNLEDNING Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar FFIs MÅLBILDE FORSVARET ER EFFEKTIVT OG RELEVANT

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 15/ /

Deres ref Vår ref Dato 15/ / Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 15/18186 15/5097-7 4.3.16 Forskrift om regulering av forsøksfisket etter makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2016

Detaljer

DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING?

DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING? DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING? Hanne Digre, Forskningssjef SINTEF Fiskeri og havbruk Pelagisk Arena, 31. August 2016 Name Place Month 2016 Innhold Innledning Utfordringer Muligheter Relevant

Detaljer

Sak 2/2009 REGULERING AV FANGST AV HVAL I SAMMENDRAG AV FORSLAG

Sak 2/2009 REGULERING AV FANGST AV HVAL I SAMMENDRAG AV FORSLAG Sak 2/2009 REGULERING AV FANGST AV HVAL I 2009 1. SAMMENDRAG AV FORSLAG Fiskeridirektøren foreslår at fangst av vågehval reguleres som fri fangst innenfor områdekvotene og totalkvoten for 2009. Det tilrås

Detaljer

Rapport. Statusrapport for Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2003 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet ANALYSESAK: TORSK / OMLASTING INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Hva er undersøkt 1.3. Kvoter 2. Analysen

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt Forsvaret vil bruke alle nett Kennet Nomeland, Radioarkitekt Forsvarsmateriell vil trenge ny kompetanse for å møte morgendagens utfordringer Forsvarsmateriell trenger ny kompetanse for å møte morgendagens

Detaljer

Meteorologiske utfordringer i nord

Meteorologiske utfordringer i nord Meteorologiske utfordringer i nord Helge Tangen, Regiondirektør Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord- Norge Bodø 19 februar 2013 Innhold Meteorologisk institutt og strategi for nordområdene Utfordringer

Detaljer