Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace)"

Transkript

1 FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t m a i Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning Foto: Christian Åslund/Greenpeace)

2 2 Kyst- og havovervåkning: Koordinering og satsing på ny teknologi vil gi gevinst Norge er en stormakt til sjøs. De norske kyst- og havområdene er syv ganger større enn fastlandet. Skal landet kunne hevde suverenitet her, er det nødvendig med god oversikt. Norge trenger derfor et senter som kan sette sammen all tilgjengelig informasjon og forsyne ulike brukere etter behov. En ny, norsk småsatellitt vil kunne øke observasjonsevnen, spesielt langt til havs. Av forskningssjef Vidar S. Andersen, FFI Legger vi sammen norsk indre farvann, norsk økonomisk sone (NØS), fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen, dreier det seg til sammen om mer enn to millioner kvadratkilometer syv ganger større enn Fastlands-Norge. Dette er formidable sjøområder som Norge har interesser i og ansvar for. Det er mange ulike grunner til at nasjonen Norge har behov for å ha oversikt over situasjonen i kyst- og havområdene. Landet har rent militære oppgaver. Myndighetene skal holde oppsyn med fiskeriene, overvåke trafikk i viktige områder, overvåke miljøforhold, håndheve Schengen-avtalen, drive antiterrorvirksomhet og holde oppsyn med nordområdene, spesielt områdene som omfattes av Svalbard-traktaten. Fragmentert ansvar I dag er ansvaret for disse oppgavene fordelt mellom mange departementer; blant andre Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Fiskeridepartementet og Miljødepartementet. Den store utfordringen er å samordne de mange oppgavene på en god måte. Ofte er det den samme grunnlagsinformasjonen som skal bidra til å dekke de ulike oppgavene. Derfor vil en samordnet løsning være mest rasjonell, og kunne gi store gevinster. Spesielt i områdene langt fra fastlandet er dagens situasjonsoversikt mangelfull. Grunnen er først og fremst at vi i disse områdene ikke er til stede og observerer kontinuerlig. Ny teknologi gjør oss nå i stand til å observere bedre og oftere i slike fjerne havområder. Forsvaret er største kunde Forsvaret er den største brukeren av data innenfor kyst- og havovervåkning. Forsvaret har også de største ressursene til å drive slik overvåkning. Forsvarsministeren har gitt Forsvarssjefen føringer når det gjelder hvilken overvåkning som skal prioriteres. En av Forsvarets viktige oppgaver er å sikre nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning. Maritim overvåkning er en vesentlig del av denne oppgaven. Ansvaret for maritim overvåkning ligger nå hos Fellesoperativt hovedkvarter ved Stavanger. Tidligere var ansvaret delt mellom forsvarskommandoene i Norges sjøareal. Sjøareal (km 2 ): Norsk indre farvann: NØS (midtlinje): Fiskevernsone Svalbard: Fiskerisone Jan Mayen: Territorialgrense Økonomiske soner * Oljeplattform

3 nord og sør. Etterretning er en oppgave som er tillagt Forsvarets etterretningstjeneste. De aspektene er ikke tatt med her. Skal landet kunne hevde suverenitet, er det nødvendig med god oversikt. Oversikten må kombineres med å være fysisk tilstede når det er påkrevd. Slik plassering er kostbar. Derfor er det viktig at de relativt få fartøy og fly Norge har, er på rett plass til rett tid. Oppgavene stiller ulike krav til informasjon. For eksempel varierer det hvor nøyaktig man trenger å kjenne posisjonen til et fartøy eller et oljeflak. Det er også ulike krav til hvor fersk informasjonen bør være, og hvilken tilleggsinformasjon som er ønskelig. Satellittsporing. Sporing med satellitt baserer seg på en avtale Norge har inngått med EU (og enkelte andre land, blant annet Russland og Island). Avtalen trådte i kraft i januar Den gjelder primært havgående fiskefartøyer. Fartøyene skal rapportere posisjonen sin med en nøyaktighet på 500 meter annenhver time. 3 Utfordringer og muligheter Overvåkning av store havområder gir betydelige utfordringer. Samtidig gir den teknologiske utviklingen nye muligheter. Generelt er det to problemstillinger som skal håndteres i kyst- og havovervåkning. Det er innsamling av nødvendig informasjon, og sammenstilling og håndtering av den samme informasjonen. I tilknytning til det siste ble det i februar i år på initiativ fra Forsvarsdepartementet, oppnevnt en tverrdepartemental gruppe for å utrede en sivil-militær bildeoppbyggingssentral. I dag foregår bildeoppbygging bare delvis og i forskjellige systemer. Informasjon innhentes på flere vis. Noe informasjon hentes inn ved hjelp av sensorer, andre ved hjelp av menneskelig observasjon på stedet. Noe hentes ved hjelp av egenrapportering. Ulike former for egenrapportering fra fartøyer er billig for myndighetene, fordi utgiftene belastes fartøyene. Det forutsetter imidlertid at aktørene samarbeider og følger regelverket. Derfor må f. eks. Forsvaret selv ha en evne til å oppdage og kontrollere forhold, på samme måte som tollmyndigheter og likningsmyndigheter. Det er gjerne aktører som ikke samarbeider som krever myndighetenes oppmerksomhet! Egenrapportering I dag har vi, eller vil snart få, følgende former for egenrapportering: Anløpsforskriften. Anløp av og seilas i norsk territorialfarvann, av fremmede ikke-militære fartøyer, skal rapporteres på forhånd. Seilingsplan, rapportering ved passering av grunnlinjen og ved passering av spesifikke rapporteringspunkter skal meldes inn. KV Svalbard og det nye enhetshelikopteret. Fartøysbaserte helikoptre med sensorer vil gjøre de nye fregattene og kystvakten betydelig mer kapable i forhold til overvåkning. (Foto: Torgeir Haugaard/FMS) AIS (Automatic Identification System). AIS er egentlig et system som skal forhindre kollisjoner til sjøs. Systemet vil omfatte svært mange nyttefartøyer, selv om militære fartøyer er unntatt. Informasjon om fartøyets identitet, posisjon, kurs, last, bestemmelsessted og lignende sendes over det maritime VHF-båndet, til alle fartøyer i nærheten. Denne informasjonen kan også brukes til å holde oversikt over skipstrafikken. Forholdsvis kort rekkevidde på VHF-sambandet gjør at systemet bare kan brukes langs kysten. Lenger til havs må man derfor bruke andre midler. Rutetabeller. Det eksisterer rutetabeller for fartøyer i regulær trafikk, for eksempel ferger. Sensorer Med sensorer menes kombinasjonen av selve sensoren og den plattformen sensoren er montert på. Eksempler på sensorer er vanlige navigasjonsradarer på fartøyer, varmesøkende kameraer i fly og helikoptre, og satellittbårne radarer. En sensor må bringes i riktig posisjon for å kunne observere det ønskede området. Oversikter over store områder får man gjerne

4 4 fra sensorer i stor høyde. Ulempen er at avstanden reduserer detaljrikdommen. Langs kysten er det mulig med en kontinuerlig overvåkning med sensorer. Dagens kystradarkjede har langt på vei sikret slik overvåkning. I de fjernere havområdene er kontinuerlig overvåkning ofte umulig, blant annet av økonomiske grunner. Bare i spesielle situasjoner, i begrensede områder, kan slik sensorovervåkning skje fra fartøyer og/eller fly. Ellers foregår regulær havovervåkning ut fra et snapshot -prinsipp. Mulighetene innenfor kystovervåkning og havovervåkning er derfor helt forskjellige. Havovervåkning I maritim overvåkning, spesielt havovervåkning, er det viktig å dekke forholdsvis store områder. Sensorer i stor høyde må derfor være arbeidshestene. På våre breddegrader er det mye dårlig vær. Rutinepreget overvåkning krever derfor sensorer som gir informasjon forholdsvis uavhengig av vær og dagslys. Det er viktig at sensorene er følsomme i radiofrekvensområdet, med andre ord radarer eller passive peilesensorer. Andre sensorer, som optiske, infrarøde eller elektrooptiske, er avhengig av vær- og lysforhold. De kan gi verdifull tilleggsinformasjon når forholdene ligger til rette for det, men vil under andre forhold være verdiløse. Kystovervåkning Langs kysten er det mulig å realisere en kontinuerlig radarovervåkning, slik det til dels er gjort med dagens militære kystradarkjede. Radarenes fysiske plassering bestemmer hvor mange nautiske mil de når ut fra land. Mesteparten av trafikken langs kysten går så pass nær kysten at fartøyene kan dekkes av kystradarkjeden. Sammen med AIS vil en utbygd kystradarkjede gi en god, kontinuerlig oversikt over kysttrafikken. Myndighetenes strengere regler vil tvinge farlig transport lenger ut fra kysten. Det politiske spørsmålet er likevel; hvor langt? Fiskeride- f a k t a Ulike typer sensorer Optisk våtfilmskamera er en passiv sensor som gir bilder med god oppløsning og kvalitet. Men opptakene krever fremkalling for å kunne brukes. De egner seg derfor ikke hvis sann tid er viktig. Slike kameraer kan heller ikke se gjennom skyer eller om natten. Elektro-optisk (EO-) sensor er passiv. Slike sensorer har stadig blitt bedre, billigere, mindre og med høyere oppløsning. Heller ikke de kan se gjennom skyer eller om natten. Med spesielle lavlys/ lysforsterkningskameraer er det mulig med nattobservasjon. En LADAR/LIDAR er en aktiv sensor. Den sender ut lyspulser, med en laserstråle som blir reflektert tilbake til sensoren. Denne kan ikke se gjennom skyer, men fungerer like bra om natten som om dagen. En infrarød (IR-)sensor er vanligvis en passiv sensor som registrerer varmestråling som er usynlig for det menneskelige øyet. IR-sensoren egner seg derfor godt som nattsensor. Det finnes også aktive IR-sensorer som kan belyse et objekt med IR-stråling. Kan ikke se særlig gjennom skyer (noe bedre enn en EO-sensor), men fungerer både om natten og om dagen. En radar er en aktiv sensor som sender ut elektromagnetiske bølger. Radaren registrerer disse bølgene når de eventuelt kommer i retur, etter å ha blitt reflektert fra et objekt. En radar kan ha stor evne til å se gjennom skyer. Den er ikke påvirket av dag/natt. SAR (syntetisk aperture radar) er en aktiv, avbildende radar som gir et stillbilde etter å ha fløyet over et område. I en SAR bruker man en liten, mobil antenne montert på fly eller satellitt til å etterligne en stor, fast posisjonert antenne. Det kreves stor datahukommelse og avansert signalbehandling for å få fram et radarbilde med god oppløsning fra en SAR. En ESM (electronic support measures) er en passiv peilesensor, siden den bare registrerer elektromagnetiske signaler som kommer fra omgivelsene, for eksempel fra andre sambands- og radarsystemer. ESM kan gi retning til kilden. Ved hjelp av triangulering er det mulig å bestemme posisjonen.

5 partementet har holdt på 12 nautiske mil fra kysten som maksimal avstand, mens blant andre Greenpeace krever at oljetankere skal gå minst 50 nautiske mil ut. Det er fornuftig å flytte farlig transport vekk fra fjæresteinene, men flyttes den så langt ut at den ikke kan observeres kontinuerlig av kystradarkjeden, kan det føre til andre problemer som f. eks. for sen varsling ved havari. 5 Miljøaktivister i aksjon. 2. mai tvang aktivister fra Greenpeace oljetankeren Moscow University lenger vekk fra norskekysten. Kravet er at store oljetankere skal holde seg minst 50 nautiske mil fra kysten. (Foto: Christian Åslund/Greenpeace) Kystradarkjeden I forsvarsbudsjettet for 2003 går det fram at det ikke lenger planlegges med en oppgradering av den såkalte Kystradar Sør. Det må tolkes slik at det ikke er viktig nok med kontinuerlig kystovervåkning i Sør-Norge, sett fra et militært synspunkt alene. Trekker man inn andre forhold, som for eksempel miljøhensyn, kan konklusjonen bli en annen. Kostnadene ved militære radarer er betydelig større enn for de sivile. Grunnen er blant annet at de militære har mer robuste signalegenskaper. Slik skal de kunne motstå en del former for mottiltak, som jamming. Forsvarets forskningsinstitutt har anbefalt at man bør basere seg på sivile radartyper ved framtidige oppgraderinger av kystradarkjeden. I et moderne trusselbilde vil enhver kystradar, uansett type, raskt bli satt fysisk ut av spill i en krigsliknende situasjon. Viser flagget Fartøyene våre gir verdifulle bidrag til den maritime overvåkningen, også fordi man her viser nærvær. Det området et fartøy er i stand til å overvåke, er normalt begrenset av fartøyets egen radarrekkevidde (20-30 nautiske mil). Flere fartøy i samarbeid kan dekke et større område. Metoden blir likevel å anse som punktovervåkning, i forhold til totalområdet. Antallet norske havgående fartøyer (fregatter og kystvaktfartøyer) er begrenset. Fartøyene bruker også forholdsvis lang tid på å forflytte seg i forhold til fly. Fartøybaserte helikoptre med sensorer vil gjøre fartøyene betydelig mer kapable i forhold til overvåkning. Helikoptre har ikke den samme sensorutrustningen som Orion-fly med tanke på overflateovervåkning, men kan gi verdifullt supplement til overflatebildet. Et fortrinn er at de opererer med fartøyet som base. Derfor slipper de lang flytid fra en flystasjon på land. Fartøy og fly har den tilleggsegenskap at de viser flagget mens de utfører en overvåkningsoppgave. Oppgraderte Orion-fly har fått en god sensorutrustning. Ulempen er at antall fly er svært begrenset, og at en del flytid går med til å fly til og fra de aktuelle områdene. Et begrenset antall flytimer gjør det viktig å utnytte flyene best mulig. For eksempel kan informasjon

6 6 fra høytflygende plattformer, som UAV-er og satellitter, vise områder hvor det er maritim overflateaktivitet. Orion og andre fly kan så dirigeres til disse områdene. Nasjonale løsninger nødvendig Nato vurderer å anskaffe en felles ressurs for overvåking av aktivitet på bakken (NATO AGS, Allied Ground Surveillance). Slike systemer vil ofte ha en betydelig kapasitet for havovervåkning. Det kan ennå ta et tiår før Nato har en slik operativ kapasitet. En slik fellesressurs for overvåking i Nato, vil få en form og et operasjonskonsept som i dag har sin parallell i Natos luftbårne fellessystem for luftovervåkning og kontroll (AWACS). Norge kan ikke regne med å ha ressursen tilgjengelig for nasjonal, rutinemessig overvåkning. Derimot kan den påkalles i krisesituasjoner. Ubemannede fly UAV (Unmanned Aerial Vehicle) er et samlebegrep for alle ubemannede luftfarkoster. Størrelsen kan variere fra vingespenn på førti meter og mer, til de minste - med størrelse som måles i desimeter. Farkostenes evne til å bære med seg instrumentering er tilsvarende forskjellig. For å overvåke store havområder er det nødvendig å fly forholdsvis høyt. UAV-klassene HALE (High Altitude Long Endurance) og MALE+ (Medium Altitude Long Endurance) peker seg ut. Disse UAVene flyr over skydekket og må derfor ha sensorer som ser gjennom skyene. Slike UAV-er kan holde seg i luften i et par døgn sammenhengende. De kan derfor overvåke et forholdsvis stort område tilnærmet kontinuerlig. Fly eller andre typer UAVer, for eksempel de missilliknende, kan raskt fly ut ved behov, for å komme nærmere og identifisere fartøy. SAR-bilde fra Smutthullet. Et utsnitt fra et SAR-bilde tatt av den kanadiske radarsatellitten RADARSAT-1. Bildet er fra Smutthullet i Barentshavet og viser fiskefartøyer langs grensa til norskøkonomisk sone og fiskevernsonen rundt Svalbard. (Foto: Copyright Canadian Space Agency) Rombasert overvåkning Norske havområder ligger langt mot nord. Derfor ligger de gunstig til for rombasert overvåkning. Grunnen er at mange overvåkningssatellitter flyr i såkalt polar bane. Slik flyr de ofte over norske områder. Satellittene flyr gjerne i en høyde på km. Sensorer i radiofrekvensområdet (radar, ESM) er nødvendige for å kunne overvåke uavhengig av lys- og skyforhold. Optiske satellitter gir fine bilder når forholdene ligger til rette for det, men kan aldri bli noen arbeidshest i rutinemessig overvåkning. Imidlertid spiller væravhengige sensorer en viktig rolle i miljøovervåkning. En satellitt kan aldri gi kontinuerlig overvåkning av et utvalgt område, men gir snapshots hver gang den passerer over området. For å oppnå en brukbar bildeoppløsning på havoverflaten, ved hjelp av en radar om bord i en satellitt, må man bruke en SAR-radar. Kommersielt tilgjengelige SAR-satellitter har eksistert siden rundt Norge har kjøpt og brukt bilder både fra ESA-satellittene ERS-1 og ERS-2 og fra den canadiske Radarsat-1. f a k t a Norge først Norge var det første land i verden som tok i bruk sivile, kommersielle radarsatellittbilder i operativ tjeneste. Målet var å oppdage oljesøl. Tjenesten ble utviklet ved FFI. Statens forurensningstilsyn (SFT) brukte tjenesten på 90-tallet, via Tromsø Satellittstasjon. Siden er SFTs bruk blitt mindre. Andre land kjøper imidlertid den samme tjenesten fra Tromsø.

7 Til nå har sivile radarsatellittene hatt en oppløsning på ti meter eller dårligere. Ett bilde dekker ofte et område på 300 ganger 300 kilometer. På slike bilder synes fartøyer som ikke er for små, ned til havgående fiskefartøyer. Forsvaret har fått et budsjett til innkjøp av bilder for overvåkning av mer fjerntliggende havområdene i nord. Kommersielle radarsatellitter Selv med et ubegrenset budsjett viser planene for fremtidige kommersielle radarsatellitter at vi det kommende tiåret ikke kan oppnå dekning av våre havområder mer enn en til to ganger om dagen, avhengig av breddegrad. Disse radarsatellittene vil få bedre oppløsning (1-2 meter). Dette vil føre til at man kan se flere detaljer på et fartøy. I en slik modus reduseres dekningsområdet. For områdeovervåkning der store dekningsområder er vesentlig, er høyoppløselige modus som oftest lite aktuelle. Bilder må bestilles god tid i forveien. I situasjoner der det for eksempel er behov for et mer høyoppløselig bilde på kort varsel, vil dette av rutinemessige årsaker være umulig. Det kan dessuten hende at satellittoperatøren har andre kunder med samtidige, motstridende behov i forhold til norske myndigheter. Passiv peilesensor FFIs studier viser at det er mulig å lage en småsatellitt med passiv peilesensor. Den kan oppdager fartøyers navigasjonsradar, og stedfester disse med en nøyaktighet på en til to kilometer. Siden det er snakk om en retningspeiling, og satellitten ser mot horisonten, vil nøyaktigheten variere med avstanden. Dette stiller blant annet store krav til kontroll med satellittens pekeretning. Sporbredden til en slik småsatellitt kan være svært stor. Den kan gi gode målinger i minst 750 km bredde. Dette er mye bedre enn dagens kommersielle radarsatellitter. Med slike egenskaper vil man med bare én småsatellitt kunne dekke Nordsjøen fire ganger i døgnet, og opp mot ti ganger i døgnet i Barentshavet. Med en satellitt under norsk kontroll vil det alltid være mulig å styre sensoren mot de prioriterte områdene. 7 Billig og effektiv småsatellitt De kommersielle radarsatellittene er store. Prisene er i multimilliardklassen. Det er derfor ikke realistisk å tenke at Norge vil få egne, nasjonale satellitter av denne typen. Småsatellitter kan man imidlertid lage og skyte opp for et par hundre millioner kroner, noe avhengig av sensorutrustningen. Dette er beløp som kan være overkommelig for Norge. FFI har derfor studert mulighetene for at Norge kan få sine egne satellitter for overvåkningsformål. Den småsatellitten FFI har foreslått, måler for eksempel om lag 50 cm x 50 cm x 70 cm. Satellitten har begrenset evne til å generere strøm med de solcellepanelene som er festet til overflaten. Mangelen på strøm utelukker bruk av radar, som vil trenge mer energi enn det satellitten selv kan lage. FFI har derfor foreslått å bruke en passiv peilesensor. En slik sensor registrerer energien andre sender ut. Peiler skipsradarer. Den FFI-utviklede småsatellitten vil kunne oppdage og gjenkjenne både sivile og militære skip. Den kan avlaste overvåkning med båt og fly. (Illustrasjon: FFI) En småsatellitt vil gi et betydelig bidrag til overvåkningen av områder som i dag er svært sporadisk overvåket. Flere satellitter gir selvsagt enda hyppigere overvåkning. Ved å lage en dual-band peilesensor, hvilket synes mulig, vil man i tillegg peile luftvernradarer. Trenger bedre kontroll Med utvidet aktivitet i Barentshavet, økt antall fiskebåter fra en rekke nasjoner i våre havområder og farlige oljelaste inn i norsk kystfarvann, øker behovet for skjerpet overvåking i disse farvannene. Utfordringene er store og oppgavene mange. I dag er oppgavene løst med varierende, men generelt ganske utilfredsstillende, kvalitet. Det er fullt mulig å forbedre denne situasjonen. Men det krever en nasjonal ambisjon og strategi, kvalitative mål og nødvendige ressurser til å gjennomføre en plan.

8 FFI-FOKUS nr 3 mai 2003 design FFI - trykk PDC Tangen opplag 2000 ISSN FFI-FOKUS FFI FOKUS er Forsvarets forskningsinstitutts tidsskrift for forsvarsfaglige emner. Tidsskriftet utgis månedlig, og dekker hele bredden av FFIs forskning - fra forsvarsplanlegging og sikkerhetspolitikk til militærteknologiske forhold. Tidsskriftet er et ledd i instituttets satsning på forskningsformidling. Målgruppen er i tillegg til Forsvaret, vår nasjonale ledelse, industri, mediene, utdanningssteder og samfunnet for øvrig. Målsetningen er å opplyse om, vekke interesse for og skape debatt rundt våre mange forskningsområder. FFIs forskning er direkte knyttet mot Forsvarets viktigste utfordringer, både dagens og fremtidens. I hver enkelt utgave belyser forskere ved instituttet derfor aktuelle og viktige temaer som i særlig grad har betydning for de utfordringer Forsvaret står overfor i årene som kommer. En elektronisk utgave av tidsskriftet legges ut på våre internettsider, ofte sammen med utfyllende rapporter og annet materiale. Har du spørsmål om FFI FOKUS? Ta kontakt med oss via e-post. Paul Narum Administrerende direktør, FFI ARTIKKELFORFATTER Vidar S Andersen (f. 1952) cand real i fysikk fra UiO (1975), ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt siden 1977, forskningssjef ved avdeling elektronikk siden Ansvaret for blant annet ledelsessystemer og romrelatert forskning. KONTAKTINFORMASJON Forsvarets forskningsinstitutt Postboks 25, 2027 Kjeller E-post: Telefon: Militært nummer FFIs internettside: E-post til Fokus:

Oversikt. Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl. Bakgrunn - oljesøl. Eksempler på radarbilder

Oversikt. Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl. Bakgrunn - oljesøl. Eksempler på radarbilder Oversikt Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl Anne H. Schistad Solberg Insitutt for informatikk, Universitetet i Oslo E-mail: anne@ifi.uio.no Radaravbildning Eksempler på radarbilder

Detaljer

Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser?

Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser? KONTROLLERES MOT FREMFØRELSE 1 Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser? Foredrag ved Haugesundskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav, Sjef Landsdelskommando

Detaljer

Fremtidige muligheter innen maritim militær. overvåking av nordområdene med fokus på. UAV og satellitt HOVEDOPPGAVE.

Fremtidige muligheter innen maritim militær. overvåking av nordområdene med fokus på. UAV og satellitt HOVEDOPPGAVE. Ugradert Luftkrigsskolen HOVEDOPPGAVE LKSK II/2 Modul VI Fremtidige muligheter innen maritim militær overvåking av nordområdene med fokus på UAV og satellitt Skrevet av: Ivar Bergundhaugen Kull 55 Luftkrigsskolen

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter Terminologi Norges maritime grenser Administrative enheter Grunnlinje Norges grunnlinje grunnlinje GL Norwegian Baseline Baseline BL Rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og

Detaljer

WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG December 17, 2003 1

WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG December 17, 2003 1 WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG December 17, 2003 1 Kongsberg Satellite Services Bruk av radarsatellitter til havmiljøovervåkning

Detaljer

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Norsk olje&gass Arbeidsseminar 2 - HMS-utfordringer i nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Norsk olje&gass Seminar 1 HMS utfordringer i Nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no +47 97

Detaljer

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder Bilder kommer fra mange kilder Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Torbjørn Skauli og Trym Haavardsholm Optisk avbildning - et felt i forandring Hva kan et kamera

Detaljer

F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI

F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI F F I - F O K U S F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n o v e m b e r 2 0 0 3 4 Fra plattform til nettverk Illustrasjon:

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

Utvikling av WPS for forsvaret

Utvikling av WPS for forsvaret Utvikling av WPS for forsvaret Gardermoen, 27/10-2015 Teknologiforum 2015 - Norge digitalt Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Espen Messel og Knut Landmark Nettverksbasert forsvar (NbF) Samhandling

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

sikorsky S-92 er det eneste helikopteret som tilfredsstiller krav til norsk redningstjeneste

sikorsky S-92 er det eneste helikopteret som tilfredsstiller krav til norsk redningstjeneste sikorsky S-92 er det eneste helikopteret som tilfredsstiller krav til norsk redningstjeneste anskaffelse av nye rednings helikoptere bør settes ut på anbud tre kandidater er i dag aktuelle som Norges nye

Detaljer

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI 1 2 Trekantmodellen er navnet vi bruker på den måten vi samhandler på i forsvarssektoren for å ta fram avansert teknologi på en kosteffektiv

Detaljer

MD - T-1375 Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten

MD - T-1375 Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten Page 1 of 8 Nynorsk Sámegiella Normalvisning Innholdsfortegnelse Forrige Neste Lignende dokumenter Forebyggende tiltak Utvidelse av territorialfarvannet Siden 1812 har Norges territorium strukket seg omkring

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

BULLETIN. Alle tidsangivelser i denne bulletin er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt.

BULLETIN. Alle tidsangivelser i denne bulletin er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt. BULLETIN Postboks 8, 2027 KJELLER Telefon: 64 84 57 60 BUL: 38/99 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 11. november 1999 Luftfartøy -type og reg.: Cessna 172, LN-NFW -fabr. år: 1978 -motor: Lycoming 0-320-H2AD

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Oil Spill Detection status 2011. Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS

Oil Spill Detection status 2011. Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS Oil Spill Detection status 2011 Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS OSD anvendelser OSD-R (recovery) Radarbasert hjelpemiddel for bruk under oljeoppsamlings-operasjoner

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Prosjektrapport Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...2 2. Bakgrunn og mål...3 3. Resultater av testene utført i Norge og Færøyene...5

Detaljer

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Arild O Arnesen Kommandørkaptein FD IV Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Innhold i presentasjon FD organisasjon FD IV. organisasjon

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Forsvarets Flysamlingen Gardermoen.

Forsvarets Flysamlingen Gardermoen. Kjell Arnt Nystøl Åge Flatner Lars Kr Iversen Nannestad videregående skole. Forsvarets Flysamlingen Gardermoen. Forsvarets Flysamlingen Gardermoen. Nannestad videregående skole en av de nyere skoler i

Detaljer

VEDLEGG 1: SENSORER FOR FJERNMÅLING AV OVERFLATEOLJE

VEDLEGG 1: SENSORER FOR FJERNMÅLING AV OVERFLATEOLJE Visuelle observasjoner deteksjon og omfangsvurdering Ad hoc visuell spotting fra plattformer/ båter/ helikoptre Systematisk visuell observasjon fra fly/helikoptre Manuell observasjon ift planlagt rutiner

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Romsikkerhet - angår det Norge?

Romsikkerhet - angår det Norge? Romsikkerhet - angår det Norge? NSMs sikkerhetskonferanse 2014 Steinar Thomsen Seksjonssjef satelli2navigasjon steinar.thomsen@spacecentre.no Agenda! Hva er romsikkerhet?! Nasjonal ny2everdi av rom! Metodisk

Detaljer

1.Formål. 2.Saklig og stedlig virkeområde

1.Formål. 2.Saklig og stedlig virkeområde Forskrift om elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy under 15 meter Dato FOR-2014-12-19-1822 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.02.2015,

Detaljer

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL

Detaljer

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid Navigasjonskonferansen, Sjøkrigsskolen, Bergen 4. desember 2014 efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid 1

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011

Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011 Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011 Ove Njøten Overingeniør Kystverket Beredskapsavdelingen Helsfyr 2.februar 2011 Området overvåkningen skal dekke. Norsk Økonomisk sone. Svalbard (Fiskerivernsonen) Europa

Detaljer

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 INTRODUKSJON LiDAR LiDAR: Light Detection And Ranging Hva er laserdata? INTRODUKSJON

Detaljer

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann 9. Ankomst 12. Har fartøyet anløpt havn i utlandet, Svalbard eller n Mayen? Hvis ja, angi hvilke havner og dato Fartøyførers underskrift -telefonnr. 9. Ankomst 12. Har fartøyet anløpt havn i utlandet,

Detaljer

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Bosch-teknologi uten sidestykke forbedrer deteksjonen og reduserer

Detaljer

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning

Detaljer

Modular Airborne Reckoning System (MARS)

Modular Airborne Reckoning System (MARS) Modular Airborne Reckoning System (MARS) Hvordan kan intelligente droner brukes til å gi et helhetlig bilde av skadeomfanget etter en naturkatastrofe? av Bent Arnesen, Christian Finstad, Marcus Løken,

Detaljer

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet

Forskrift om endring av forskrift om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-86-2008 (J-41-2005 UTGÅR) Bergen, 23.4.2008 HØ/EW Forskrift om endring av forskrift om

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon DNV 28. November 2007 Det er menneskenes

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Mette Karine Gravdahl Agerup underdirektør Olje- og energidepartementet Utgangspunktet Petroleumsvirksomheten skal utøves i sameksistens med andre næringer

Detaljer

Redningstjeneste i Nord

Redningstjeneste i Nord SAR - organisasjon Redningstjeneste i Nord Folk og faktorer i Nord Ressurser www.hovedredningssentralen.no Redningsleder HRS NN Redningsleder HRS NN HRS oppgaver Kunne motta og reagere hurtig på fare-

Detaljer

Vedlegg 2 - Merking av akvakulturanlegg. 1 Innledning. 2 Definisjoner. 3 Generelt

Vedlegg 2 - Merking av akvakulturanlegg. 1 Innledning. 2 Definisjoner. 3 Generelt Vedlegg 2 - Merking av akvakulturanlegg 1 Innledning For å ivareta hensynet til en sikker ferdsel til sjøs skal akvakulturanlegg merkes slik at de til enhver tid er godt synlige for sjøfarende. Vedlegget

Detaljer

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen 2014 Helhetlig analyse som ser de ulike sjøsikkerhetstiltakene i sammenheng Sammenhengen

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

S S yss ys elm s a e n l nen på Sv mann alb e a n rd

S S yss ys elm s a e n l nen på Sv mann alb e a n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politioppgaver 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Transportmidler og utstyr 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI Norsk Sjømakt 2030 Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger Jan Erik Torp Fungerende stabssjef FFI Målsetting: Belyse grunnlaget for Norges fremtidige sjømilitære behov Nytten og bruken av fremtidsanalyser

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning i nordområdene Rune Bergstrøm. Forebygging, utstyrsoppbygging og forbedring, forskning, samarbeid

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning i nordområdene Rune Bergstrøm. Forebygging, utstyrsoppbygging og forbedring, forskning, samarbeid Nasjonal beredskap mot akutt forurensning i nordområdene Rune Bergstrøm Forebygging, utstyrsoppbygging og forbedring, forskning, samarbeid Ansvar ; utenfor grunnlinja, hele kysten Nært sammen med vaktlaget

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

Kampen om plass på kysten

Kampen om plass på kysten Kampen om plass på kysten Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis alle fjorder og øyer inkluderes) og bare 5 millioner mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!

Detaljer

Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder

Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling

Detaljer

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad Utfordringer for sjøsikkerhet sikkerhet i polare områder av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Det

Detaljer

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication FoU utfordringer og muligheter innen satellittbasert miljøteknologi i Nordområdene av Jan Petter

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

Forsvar mot ballistiske missiler

Forsvar mot ballistiske missiler FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t a p r i l 2 0 0 6 Forsvar mot ballistiske missiler 2-06 Foto: Scanpix

Detaljer

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Nordområdene Strategiske hovedgrep v/johan P. Barlindhaug Styreformann North Energy AS Foredraget Hvordan komme oss: Fra:

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover Terje Wahl Innhold - Kort om Norsk Romsenter - Romalderens begynnelse - Høydepunktet (Månen) - Nedturen (Romfergen) - Nye trender - Offentlig -

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Hurtigbåt og sikkerhet 2. desember 2010 Sjøulykke med hurtigbåten Helgeland ved Lovund 13. desember 2009. Gjennomgang av funnene fra sikkerhetsundersøkelsen

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier?

Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier? Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier? Kan metoder og teknologi fra generell overvåking brukes i oppdrettsnæringen? Tom Kavli SINTEF 1 Kameraer ser ut til å være

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet

GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014 Jan Stenløkk, Oljedirektoratet Fisk og seismikk, Hammerfest 23. april 2015 Geofysiske undersøkelser 2014 Det ble gjennomførte 142 geofysiske undersøkelser

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

Maritime situation awareness (MSA)

Maritime situation awareness (MSA) Maritime situation awareness (MSA) Status og veien videre Kommandørkaptein Jarle Vika Sjef Plan Sjøoperasjonssenteret FOHK Agenda Definisjoner Politiske føringer Status ulike områder Veien videre/prognose

Detaljer

Georadar til utenomhus BIM Prinsipper og praktisk anvendelser

Georadar til utenomhus BIM Prinsipper og praktisk anvendelser Georadar til utenomhus BIM Prinsipper og praktisk anvendelser Andreas Haugbotn, 3Dkoordinator i Vianova Plan og Trafikk Dagens agenda; Hva er georadar? Bruksområder Prosjekterende sin hverdag Eksempler

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap

Norsk Oljevernberedskap Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Økt aktivitet i Barentshavet Kjenner vi værforholdene godt nok?

Økt aktivitet i Barentshavet Kjenner vi værforholdene godt nok? No. 14/2005 ISSN 1503-8017 Oslo, 20. mai 2005 Økt aktivitet i Barentshavet Kjenner vi værforholdene godt nok? Postadresse Postboks 43. Blindern, 0313 Oslo Besøksadresse Niels Henrik Abelsvei 40 Innkjøring

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen Landingsplassnotat Alternativer og konklusjon For luftambulanseprosjektet, Helse Førde Utarbeidet av Erland Karlsen Støtterådgiver for arbeidsgruppa 1 Oppsummering Krav til dimensjonering av landingsplass

Detaljer

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og meirverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvatn

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og meirverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvatn 9. Kom 12. Har fartøyet vore i hamn i utlandet, Svalbard eller n Mayen? Dersom ja, gje opp hamnene 13. Har fartøyet eller nokon av mannskapet om bord ufortolla varer/proviant? 9. Kom 12. Har fartøyet vore

Detaljer

eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi

eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi eflex senker dine energikostnader helt uten kompromisser på komfort. Kalenderstyrt, soneinndelt oppvarming gjør det enkelt og

Detaljer

Meteorologiske utfordringer i nord

Meteorologiske utfordringer i nord Meteorologiske utfordringer i nord Helge Tangen, Regiondirektør Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord- Norge Bodø 19 februar 2013 Innhold Meteorologisk institutt og strategi for nordområdene Utfordringer

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog. kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge

Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog. kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge MAR.1NTEK Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge MARINTEK har gjennom flere nasjonale og europeiske forskningsprosjekter

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Teknologidagene 6-10 oktober 2014, ITS Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn for dronetestene som er gjort i Statens vegvesen Problemstilling

Detaljer

Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert. Erik Bleken, senioringeniør, DSB

Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert. Erik Bleken, senioringeniør, DSB Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert Erik Bleken, senioringeniør, DSB Disposisjon Ressurssentraler Organisering av FG-skadested Nasjonal CBRN-strategi RVK Hjelpemidler, bl.a. på dsb.no Ny farlig godskartlegging

Detaljer