PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2012"

Transkript

1 Rapport 2012 PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2012 MATTILSYNETS OVERVÅKNINGSPROGRAM Monica Sanden, Gro-Ingunn Hemre, Amund Måge, Bjørn Tore Lunestad, Marit Espe, Rita Hannisdal & Robin Ørnsrud Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

2 Innholdsfortegnelse Oppsummering/Summary Innledning/Introduction...3 Regelverk på fôrområdet Materiale og metode/materials and methods...6 Prøvetakningsplan...6 Tabell over analyser utført samt akkrediteringsstatus...7 Analysemetoder Resultater med kommentarer/results with comments I. Forbudte fôrmidler II. Uønskede stoffer, Mikrobiologiske parametre III. Uønskede stoffer, organiske fremmedstoff IV. Uorganiske fremmedstoff/metall V. Tilsetningsstoff VI. Essensielle stoff med øvre grenseverdier VII. Stoff som av ulike årsaker kan få fokus og der man trenger bakgrunnsdata VIII. Redelig handel - kontroll av deklarerte næringsstoff IX. Ulovlig bruk av legemidler Anbefalte satsinger/future priorites Appendiks/Appendix... 49

3 1 Overvåkning av fiskefôr 2012 Oppsummering/Summary Denne rapporten samler resultater fra det offentlige overvåknings- og kartleggingsprogrammet for fiskefôr og fôrmidler for Mattilsynet er oppdragsgiver for denne overvåkningen. Dette programmet er en del av Norges nasjonale oppfølging av nasjonalt og internasjonalt regelverk på dyrefôr. Regelverket på fôrområdet har som formål å sikre at fôrvarer ikke skal medføre risiko for dyrehelse, folkehelse eller skade på miljø. Fôrregelverket skal også bidra til å sikre fôrvarer av høy kvalitet og at det skjer en redelig handel. Fôrregelverket blir jevnlig, og relativt ofte, endret og oppdatert i samsvar med forandringer i EUs fôrlovgivning. EU-rettsaktene tas inn i norsk rett etter en framgangsmåte som bl.a. inkluderer en offentlig høring. Det er Landbruksog matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og i noen tilfeller Helse- og omsorgsdepartementet som i fellesskap fastsetter regelverket når det gjelder fôr. Tilsynet med fiskefôrbransjen er i stor grad basert på revisjoner av fôrvirksomhetenes egne kvalitessikringssystemer. I forbindelse med tilsyn tas det ut prøver dersom det er mistanke om regelverksbrudd og i noen grad for å verifisere virksomhetens eget kvalitessikringssystem. Resultatene som presenteres i denne rapporten er ikke fra tilsynsprøver, men er kommet fram gjennom Mattilsynets kartlegging og overvåking på fiskefôrområdet. Kartlegging og overvåking gjennomføres for å overvåke status på fôrområdet, framskaffe offentlig dokumentasjon om fiskefôr og kartlegge nye farer knyttet til fiskefôr. Programmet har en relativt lang historie. Det startet på slutten av 1980-tallet ved Fiskeridirektoratets Sentrallaboratorium. I forhold til analyser og rapportering ble NIFES delaktig i 1996, mens forvaltningsmyndighetene (Fiskeridirektoratet/Mattilsynet) har drevet prøvetaking ute i virksomhetene, ofte i kombinasjon med inspeksjon. I løpet av 2008 ble det klart at den økonomiske situasjonen ville måtte føre til at programmet ble svært redusert. Dette kan vi tydelig se i Tabell 1 i forhold til antall analyser for Det reduserte programmet er ført videre i Reduksjonen har omfattet både antall analyser og intern tidsbruk i Mattilsynet til innsamling av prøver. For 2012 var det planlagt tatt ut totalt 66 prøver hvorav, 25 var fullfôr, 11 fiskemel, 10 vegetabilske fôrmidler, 10 vegetabilske oljer og 10 fiskeoljer. Av planlagte prøver ble ikke alle sendt inn til NIFES, så analysert prøvemengde for 2012 var 23 fullfôr, 7 fiskemel, 6 vegetabilske fôrmidler, 8 vegetabilske oljer og 10 fiskeoljer, totalt 54 prøver. Analysevolumet for 2012 er dermed noe lavere enn 2011 og Programmet har nå gått over i en fase der målet er å kartlegge nye farer og overvåke status på fôrområdet.

4 2 Overvåkning av fiskefôr 2012 For at tidstrendene enkelt skal kunne følges, er det valgt å ta med de tabulerte resultatene tilbake til 2007 i denne rapporten. Teknisk ansvarlig for programmet ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har vært Anne Margrethe Aase ved prøvemottak. Hun har gjennomført prøveregistrering, prøvesplitting og prøveflyt til de forskjellige laboratoriene. Tone Galluzzi har vært ansvarlig for de mikrobiologiske analysene. Dagmar Nordgård, Pablo Cortez, Per Ola Rasmussen, Jannicke Alling Berntsen, Karstein Heggstad og Vivian Muri har vært ansvarlige for analyser knyttet til dioksiner og dioksinliknende PCB, PCB 7 og PBDE. Lene Johannesen, Britt Elin Øye og Kjersti Kolås har vært ansvarlig for analyser knyttet til pesticider. Eva Torgilstveit og Kari Breistein Sæle har utført analyser på medisinrester. Berit Solli, Siri Bargård og Tonja Lill Eidsvik har analysert for metaller og metallspecier. På næringsstoff har Georg Olsen utført analyser av totalt fett, Edel Erdal har utført proteinbestemmelsene, Kari Pettersen har utført aske- og tørrstoffbestemmelsene og Tadesse Negash har analysert fettsyresammensetningen. Kjersti Ask har analysert for antioksidanter. I et så variert overvåkingsprogram er NIFES avhengig av underleverandører for å dekke alle analyttene. Veterinærinstituttet i Oslo har derfor utført analyser av mykotoksiner, mens Eurofins har analysert for PAH og noen pesticidanalyser. Vi takker alle som har deltatt i gjennomføringen av prosjektet. NIFES, 27. juni 2013

5 3 Overvåkning av fiskefôr Innledning/Introduction Produksjonsvolumet av oppdrettet norsk laksefisk fortsetter å vokse, og med den også forbruket av fôr i oppdrettsnæringen. I 2012 ble det produsert millioner tonn fiskefôr i Norge (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, FHL), mens det i 2006 ble produsert 0,9 millioner tonn. Dette er en sterk økning på bare 6 år. I tillegg til det norskproduserte fiskefôret ble det importert og eksportert tonn fiskefôr i Til sammenligning er det totale kraftfôrforbruket i norsk landbruk (både kjøtt og melk) i området 1,7 til 1,8 millioner tonn og holder seg relativt stabilt (Statistisk Sentralbyrå, 2011). Overvåkingsprogrammet Fôrvarer til fisk og andre akvatiske dyr som denne rapporten omhandler har som formål å følge utviklingen av innholdet av uønskede stoffer i fiskefôr (fullfôr) og ingredienser (fôrmidler), både marine og vegetabilske, som benyttes i fiskefôrproduksjonen i Norge. Samtidig følger programmet med på innholdet av noen positive næringsstoffer i norsk produsert fiskefôr. Gjennom programmet kartlegges derfor innholdet av uønskede stoffer, samtidig som det kartlegger farer knyttet til fiskefôr som kan medføre alvorlig risiko for menneskers eller dyrs- helse, enten direkte eller gjennom miljøet. Programmet har pågått siden 1996 og var i begynnelsen konsentrert om bruksferdige fiskefôrblandinger (fullfôr). Programmet er siden blitt utvidet til også å omfatte fôrmidler (råvarer/ingredienser). Analysepakken kan endre seg fra år til år, da ny kunnskap eller ny lovgiving kommer til og setter fokus på nye stoffgrupper som kan være helseskadelige. I begynnelsen var målsetningen at man skulle ta ut en prøve pr tonn produsert fiskefôr, men de siste årene er antallet prøver kraftig reduserte, men vil fra 2013 igjen øke noe. Økningen i prøveomfang fra 2013, både i antall og bredde, er basert på en risikovurdering gjennomført i 2011 / Denne rapporten omfatter programmet for 2012, samt at tidligere års tabulerte verdier er beholdt for kunne følge med på tidstrendene. Inspektørene fra Mattilsynet har samlet inn prøver hos fôrprodusentene i henhold til en egen prøvetakingsplan. Inspektørene har i dette arbeidet hatt tilgang til virksomhetenes fôrvarelager (både fôrblandinger og fôrmidler). Målet med denne rapporten er å oppsummere de viktigste resultatene som er funnet og sette dem inn i en utviklingslinje gjennom de senere årene.

6 4 Overvåkning av fiskefôr 2012 Regelverk på fôrområdet Norge er etter EØS-avtalen forpliktet til å implementere EU-reglene som gjelder for mattrygghet og matproduksjon. På denne måten sikres det like regler i EØS, noe som er nødvendig for å sikre målet om fri flyt av varer innenfor EØS. Mattrygghet, herunder innsatsvaretrygghet (som f.eks. fôrtrygghet) er regulert gjennom lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og flere forskrifter gitt i medhold av matloven. Formålet med matloven er å sikre helsemessige trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse, og skal også ivareta hensynet til aktørene langs hele produksjonskjeden, herunder markedstilgang i utlandet. Matloven pålegger virksomhetene ansvaret for etterlevelse av relevante bestemmelser som er gitt i matloven eller i medhold av matloven og pålegger virksomheten å varsle tilsynsmyndigheten ved grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler eller helse- eller miljøskadelige innsatsvarer, samt å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger. Matloven sier videre at det er forbudt å omsette fôr eller gi dette til dyr som kan bli næringsmidler, dersom fôret ikke er trygt. Fôr anses for ikke trygt dersom det betraktes å være helseskadelig for mennesker eller dyr eller gjør næringsmidler fra dyr uegnet for humant konsum. Det er mange forskrifter som regulerer fôrområdet og som er gitt i medhold av matloven. Noen stiller krav til virksomhetene, men det er også forskrifter som stiller krav til hvordan tilsynet skal utøves, nemlig forskrift 22. desember 2008 nr 1621 om offentlig kontroll. Av forskrifter rettet mot virksomheter kan nevnes forskrift 14. januar 2010 om fôrhygiene. Denne forskriften stiller krav til system hos virksomheten mens de materielle kravene kommer i andre forskrifter. Forskrift 2. april 2011 nr 360 om merking og omsetning av fôrvarer stiller krav til fôrtrygghet og informasjon som skal følge fôr ved markedsføring og omsetning. Forskrift 12. april 2005 nr 309 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (fôrtilsetningsstoff-forskriften) stiller krav til at godkjente tilsetningsstoffer må være i henhold til bruksområde hva gjelder dyreart eller dyregruppe, alder og dosering. Det er stadig endringer i fôrtilsetningsstofforskriften særlig fordi vi er inne i en periode der alle tilsetningsstoffer skal godkjennes på nytt, samtidig som det er søkt om utvidet bruksområdet for visse tilsetningsstoffer. Vi har også forskrift 30. april 2004 nr 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE). Artikkel 7 og vedlegg IV omhandler fôr og sier noe om hvilke animalske proteinkilder som kan brukes i fôr

7 5 Overvåkning av fiskefôr 2012 og til hvilke dyrearter. Forskrift 27. oktober 2007 nr om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum har som formål å hindre smitte gjennom å regulere kilde, behandling og bruk av animalsk materiale til ulike formål inkludert bruk i fôr. Videre finnes forskrift 18. august 2009 nr 1117 som omhandler rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Plantevernmiddelrestforskriften) som gir høyeste tillatte innhold av de plantevernmidlers om brukes i dag. Grenseverdier for plantevernmidler som DDT og Endosulfan fins i forskrift om fôrvarer. På fôrområdet skal regelverket sikre mattrygghet, dyrehelse, godt miljø og høy kvalitet på produktene og videre sikre redelighet i handelen med fôr og fôrvarer. Hovedansvaret for at regelverket blir fulgt ligger imidlertid hos de enkelte virksomhetene. Tilsynet har som oppgave å sikre at virksomhetene følger det offentlige regelverket. Mattilsynet driver tilsyn med fiskefôrvirksomhetene etter en tredelt modell: 1. Godkjenning og registrering av virksomhetene 2. Revisjon av virksomhetenes kvalitetssikringssystem 3. Stikkprøvekontroll med inspeksjon og eventuell uttak av prøver til analyse I tillegg til tilsyn organiserer Mattilsynet overvåkings- og kartleggingsprogram (OK-program) der formålet er å overvåke og dokumentere status på fiskefôrområdet samt å kartlegge farer på fiskefôrområet som kan medføre alvorlig risiko for mennesker eller dyr, enten direkte eller gjennom miljøet.

8 6 Overvåkning av fiskefôr Materiale og metode/materials and methods Prøvetakningsplan Mattilsynets distriktskontorer er ansvarlige for uttak av prøver fra registrerte virksomheter som produserer fiskefôr. Det finnes et eget direktiv (EC NO 152/2009) som gir prosedyre for prøveuttak og prøvebearbeiding. Dette direktivet er gjennomført i norsk rett i kontrollforskriften. Hvert år lager Mattilsynets hovedkontor en prøvetakningsplan som blir distribuert til de aktuelle distriktskontorene. Prøvene blir tatt ut gjennom hele året for å få med mulige årstidsvariasjoner. I 2012 ble det samlet inn totalt 23 prøver av fullfôr til laks, 7 fiskemel, 6 vegetabilske fôrmidler, 10 vegetabilske oljer og 8 fiskeoljer fra de største leverandørene i Norge (BioMar, Ewos, Skretting og Polarfeed Drift). Mange av prøvene blir analysert for flere stoffgrupper og Tabell 1 viser hvilke parametre som har vært med i analyseprogrammet siden 2007 og tallet på utførte analyser for de enkelte stoffgruppene.

9 7 Overvåkning av fiskefôr 2012 Tabell over analyser utført samt akkrediteringsstatus Tabell 1. Analyseparametre og tall på analyserte prøver i årene [Parameters analyzed and number of samples in the years ] Parameter Antall analyser I. Forbudte fôrmidler Kjøttbeinmel og blodmel a Melamin b II. Uønskede stoff, mikrobiologi Salmonella Enterobacteriaceae Gjær/Mugg Mykotoksiner c ) ) III. Uønskede stoff, Organiske fremmedstoff PCB Pesticid (inkl. DDT) ) Dioksin+ dioksinlignende PCB Polybromerte flammehemmere PAH b Nitrosamin d IV. Uønskede stoff, Uorganiske Tot As, Cd, Pb, Hg, F, Sn Uorganisk As Metyl Hg TBT (tributyltinn) V. Tilsetningsstoff Astaxanthin og Canthaxanthin BHA BHT Ethoxyquin VI. Essensielle næringsstoff med grenseverdi Mineraler (Fe, Zn, Cu, Mn, Co, Se, Mo, J) Vitamin A & D VII. Stoff der man trenger bakgrunnskunnskap Fettsyre-sammensetning VIII. Redelighetsanalyser av deklarerte stoff Fett, aske, protein, vann IX. Ulovlig bruk av legemidler Totalt av ulike stoff e ) 1) 40 prøver analysert for et varierende utvalg av 10 parametre avhengig av prøvetype. 2) Aflatoxin B1, B2, G1, G1, Deoxynivalenol (DON), HT-2 toksin, Nivalenol (NIV), Ochratoksin A (OchraA) T-2 toksin, Fumonisiner (B1, B2) og Zearalenon. 3) Underleverandør (Eurofins) på 43 % av prøvene. 4) Emamectin, florfenikol, oksolinsyre og flumekvin. a) analysert av Lab-Net, b) analysert av Eurofins, c) analysert av Veterinærinstituttet, d) analysert av Isconlab, Heidelberg, e) analysert av Eurofins og NIFES

10 8 Overvåkning av fiskefôr 2012 De fleste parametrene i Tabell 1 er hentet fra regelverket over uønskede stoffer (mikrobiologi, organiske og uorganiske fremmedstoffer) og tilsetningsstoffer (antioksidanter, mineraler og vitaminer) og fra regelverk knyttet til deklarering (fett, aske, protein). I tillegg har vi analysert polybromerte flammehemmere (PBDEs), polyaromatiske hydrokarboner (PAHs), mykotoksiner og fettsyresammensetning i fullfôr. Virksomhetenes egenkontroll basert på kritiske kontrollpunkt vil utgjøre et langt større kontrollvolum enn hva dette programmet bidrar med, spesielt når det gjelder salmonellakontrollen. Alle analysene i dette programmet blir utført fortløpende og analyseresultatene blir rapportert til det distriktskontor i Mattilsynet der prøven er tatt ut. Ved funn av verdier som overstiger grenseverdiene har Mattilsynet og produsent blitt varslet umiddelbart (evt. etter re-analyse av prøven). I 2012 ble det ikke funnet overskridelser i analyser av stoffer med grenseverdier. Som vist i Tabell 1 ble de aller fleste analysene utført av NIFES, med unntak av mykotoksiner som ble utført ved Veterinærinstituttet (Oslo) og PAH der Eurofins ble brukt som underleverandør. Eurofins ble dessuten brukt som underleverandør for noen av analysene av legemidler og for noen av prøvene til pesticid analyser. Analysemetoder Prøvene som ble samlet inn fra de forskjellige fôrfabrikkene ble sendt til NIFES i egnet emballasje. Før de kjemiske analysene ble prøvene malt til et fint pulver, splittet og overført til tette flasker. Prøver til mikrobiologiske undersøkelser ble sendt direkte til analyse i usprettet emballasje uten oppmaling og prøvesplitting for å hindre kontaminering. NIFES sine laboratorier er akkreditert av Norsk Akkreditering etter standarden ISO-EN for en rekke kjemiske og mikrobiologiske metoder og har akkrediteringsnummer Test-50. I denne rapporten er noen av de analyserte verdiene for stoffgruppene under deteksjonsgrensen (LOD) eller under kvantifiseringsgrensen (limit of quantification, LOQ). Det vil si at nivåene av det analyserte stoffet er så lavt at man med dagens metoder ikke kan kvantifisere mengden. Metodens kvantifiseringsgrense avhenger bl.a. av matrisen og blir beregnet for hver enkelt analyse. Da blir resultatet gitt som lavere enn LOQ (<LOQ). For å kunne ta med i beregningene alle resultater har vi satt konsentrasjoner som er mindre enn kvantifiseringsgrensen (LOQ) lik LOQ. Dette prinsippet kalles upperbound LOQ. Det reelle tallet som ikke er kvantifiserbart, vil da i virkelighet være lavere enn LOQ. Man kan tenke seg at upperbound LOQ prinsippet gir oss føre var verdier og ikke reelle verdier. I tabellene har vi oppgitt snittverdier kun i de tilfeller der minst 20 % av prøvene i en serie er over LOQ. Måleusikkerheten er gitt for hver metode og denne tar man alltid hensyn til i vurderingen av

11 9 Overvåkning av fiskefôr 2012 prøvesvarene. Metodens måleusikkerhet er vurdert ut i fra intern reproduserbarhet, riktighet og deltagelse i SLP. Korte beskrivelser og oppsummering av hver metode i tabellformat er gitt bakerst i denne rapporten i eget appendiks. Dersom man ønsker flere detaljer finnes dette i referansene eller man kan kontakte NIFES direkte.

12 10 Overvåkning av fiskefôr Resultater med kommentarer/results with comments I. Forbudte fôrmidler Fôr og fôrmidler med gener som koder for antibiotikaresistens I henhold til forskrift om fôrvarer er det forbudt å tilvirke, importere og framby fôrvarer som inneholder gener som koder for funksjonelle antibiotikaresistens gener. For denne analytten og for GMO generelt henvises til egen rapportserie gitt ut av Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet ( Tilsyn med genmodifisering i såvarer, fôrvarer og næringsmidler 2012 ). Prosessert animalsk protein (PAP) I regelverket brukes betegnelsen bearbeidet animalsk protein, fra det engelske Processed Animal Protein, eller PAP. Det pågår nå revideringer av fôrforbudet i TSE-forordningen slik at det kan bli tillatt å bruke PAP fra ikke-drøvtyggere (for eksempel fra svin og fjørfe) som fôr til akvakultur. Også kannibalismeforbudet begrenser bruken av PAP i fôr. Det er unntak for fiskemel av villfanget fisk til oppdrettsfisk av samme art. I 2008 ble det undersøkt 120 prøver for kjøttbeinmel og blodmel. Det ble ikke påvist kjøttbeinmel eller blodmel i noen prøver i 2008/2009. Senere har det ikke vært rom for analyser av disse parametrene i det økonomisk reduserte programmet. PCR og lysmikroskopi er de to metodene som blir brukt for å detektere ulovlig PAP i fôr.

13 11 Overvåkning av fiskefôr 2012 II. Uønskede stoffer, Mikrobiologiske parametre I 2012 ble alle fullfôrene analysert med hensyn på Salmonella. I tillegg ble de samme prøvene analysert for mugg/gjær og bakterier i familien Enterobacteriaceae. Resultatene fra de mikrobiologiske analysene er oppsummert nedenfor. Gjeldende forskrift om fôrvarer har krav til fravær av Salmonella i fôrblanding mens biproduktforskriften har krav til fravær av Salmonella og krav til Enteriobacteriaceae <300 kde/g i animalske fôrmidler. Salmonella Det ble ikke påvist Salmonella bakterier i noen av de 23 undersøkte prøvene av fullfôr i Denne rapporten inkluderer bare de mikrobiologiske bestemmelsene som NIFES utfører på oppdrag fra Mattilsynet. Enterobacteriaceae Det ble ikke funnet bakterier i familien Enterobacteriaceae over påvisingsgrensen for metoden (10 kim/g) i noen av de 23 fullfôrprøvene i overvåkningsprogrammet for Bakterier i familien Enterobacteriaceae forekommer normalt i tarmmateriale fra varmblodige dyr inkludert mennesker, og kan overføres til vann og næringsmidler ved fekal forurensning. Denne parameteren blir benyttet som en indikator for den hygieniske kvaliteten for matvarer og fôr. Sopp (mugg og gjær) Av de 23 undersøkte fullfôrprøvene var mengden sopp (mugg- og gjærsopp) under påvisingsgrensen for metoden, som er 100 kim/g. Funn av sopp kan variere fra år til år og i 2011 ble det påvist muggsopp i tre av 25 fullfôr i konsentrasjoner på 200, 400 og 1200 kim/g og gjærsopp i to av 25 fullfôrprøver i konsentrasjoner på 400 og 700 kim/g. Funn av muggsopp i høye konsentrasjoner kan være en indikasjon på feilhåndtering eller feil lagring av råvarer eller det ferdige fôret. Muggsopp kan vokse og overleve i næringsmidler og fôrvarer med lav vannaktivitet (a w < 0,80), og mange arter kan også vokse i et bredt temperaturintervall. Forekomst av muggsopp gir risiko for produksjon av soppgifter (mykotoksiner). Mykotoksiner blir regnet som sekundærmetabolitter hos muggsopp, det vil si stoff som blir dannet som biprodukt av soppens stoffskifte uten at de er til kjent nytte for soppen selv. De viktigste mykotoksinproduserende slektene er Penicillium, Aspergillus og Fusarium. De fleste mykotoksiner er stabile overfor varme og kjemisk behandling, og noen

14 12 Overvåkning av fiskefôr 2012 av dem kan være svært giftige selv i små konsentrasjoner. Gjærsopp produserer generelt ikke toksiner som kan representere et problem for fiskefôr. Mykotoksiner I 2012 ble syv prøver av vegetabilske fôrmidler analysert for mykotoksiner. I analysespekteret inngikk: Aflatoksin (B1, B2, G1 og G2), deoxynivalenol (DON), HT-2 toksin, nivalenol (NIV), ochratoksin A (ochraa), T-2 toksin, fumonisiner (B1, B2) og zearalenon. Disse fordelte seg på fire prøver av soya (soyaprotein konsentrat), to prøver av mais (mais gluten) og en prøve av solsikke. Vi vet at muggsoppen Fusarium er en feltsopp som produserer DON, fumonisiner og zearalenon, og at lagringssoppene Penicillium og Aspergillus produserer aflatotoksiner og okratoksin A. I begge prøvene av maisgluten ble det funnet flere typer soppgifter. For den ene prøven av maisgluten ble det funnet µg/kg DON, 2,0 µg/kg ochraa, 5890 µg/kg Fumonisiner (B1, B2), 1462 µg/kg zearalenon og påvist spormengder (under kvantifiseringsgrensen) av HT-2 toksin og NIV. I den andre prøven av maisgluten ble det funnet spormengder av aflatoksin B1 mellom deteksjonsgrensen (0,25 µg/kg) og kvantifiseringsgrensen (0,75 µg/kg). I denne prøven ble det også funnet 0,31 µg/kg ochraa, 155 µg/kg Fumonisiner (B1, B2), 86 µg/kg zearalenon og påvist spormengder av DON og HT-2 toksin. Bortsett fra denne ene prøven av maisgluten, var alle resultater under gjeldende påvisningsgrenser for aflatoksinenene. For aflatoksin B1 er det høyeste tillatte innhold i fullfôr satt til 10 µg/kg så ingen av de analyserte råvarene var i nærheten av slike høye verdier. I en prøve av soyakonsentrat ble det påvist spormengder av ochraa. OchraA ble funnet i tre ut av totalt syv analyserte vegetabilske fôrmidler, men de kvantifiserte nivåene var lave og langt under de nivåene som er rapportert å kunne være helseskadelig for Atlantisk laks (VKM rapport, Risikovurdering av mykotoksiner, 2013).

15 13 Overvåkning av fiskefôr 2012 III. Uønskede stoffer, organiske fremmedstoff Klorerte pesticider Pesticid eller plantevernmiddel blir gjennom aktiv bruk tilført miljøet for å beskytte planteproduksjonen og også husdyr mot sopp, insekt og parasitter. De fleste klorerte pesticider som finnes i miljøet i dag er, eller har vært, brukt til bekjempelse av insekter. Felles for klorerte pesticider er at de har ett eller flere kloratomer i sin struktur. I dag er de aller fleste forbudt på verdensbasis, men på grunn av liten nedbrytning og høy fettløselighet finnes mange av disse pesticidene fortsatt i marine og terrestriske næringskjeder. Langveis er lufttransport en mulig transportvei for klororganiske miljøgifter. Avsetning av disse stoffene fra langtransportert forurenset luft via nedbør gjør at man kan gjenfinne stoffet i områder de aldri har vært i bruk. De pesticidene som inngår er spesielt plukket ut fordi det er kjent at de kan akkumulere i fett og fordi EU har satt grenseverdier for flere av disse stoffene i fôr (Directive 2002/32/EC), og Norge har inkorporert disse grensene i norsk fôrlovgivning. Det er viktig å merke seg at tallmaterialet for 2012 er levert av to laboratorium (NIFES og Eurofins) som opererer med ulike LOQ, vi har likevel valgt å slå sammen begge tallmaterialene i tabellene. Bare fullfôrprøver ble analysert for pesticider i DDT DDT (diklor-difenyl-trikloretan) ble brukt intensivt over hele verden i perioden fra 2. verdenskrig til ut på 1970-tallet som et insektmiddel. I dag er det forbud mot bruk av DDT i de fleste land, men noe brukes fortsatt i bekjempelsen av malaria. Stoffet er svært lite nedbrytbart og har blitt vurdert som et miljøproblem siden slutten av 1960-tallet. Vi analyserer på to isomere former av utgangsstoffet DDT (o,p- og p,p-) og de samme to også i nedbrytingsproduktene DDE og DDD. I 2012 ble det analysert 23 fullfôr og resultatene fra dette året viser at sum DDT (8,1 µg/kg) og høyeste målte verdi (24,7 µg/kg) ligger under grenseverdien på 50 µg/kg (Tabell 2). Vi ser en betydelig nedgang i sum DDT de tre siste årene sammenlignet med tidligere år. Fra tidligere fôrrapporter ser vi at den største bidragsyteren til sum DDT i fullfôr, er p,p-dde isomeren i fiskeolje som også har en øvre grenseverdi på 500 µg/kg (sum DDT). Det er viktig å merke seg at tallmaterialet for 2012 er gitt av to laboratorium med ulike LOQ. I 2009 ble kvantifiseringsgrensen på NIFES økt fra i området 0,2-0,3 µg/kg til 1 µg/kg for alle DDT-formene slik at minimumsverdien i prinsippet nå er 6 µg/kg. Dette betyr mer for prøver med relativt lavt innhold av DDT som for eksempel fiskemel, mens det i fiskeolje, som har mye høyere konsentrasjon av DDT vil dette bety lite. Eurofins gir en LOQ på 0,05 for 2012, mens NIFES opererer med LOQ mellom 1,0 og 2,0. Siden 43 % av prøvene er analysert av Eurofins, vil dette føre til lavere verdier på sum DDT

16 14 Overvåkning av fiskefôr 2012 og isomerene sammenlignet med tidligere år. Som tidligere år, er det pp isomeren av nedbrytningsproduktet DDE det blir funnet høyeste nivåer av (3.2 µg/kg). Generelt vil en høy ratio (total DDE/total DDT) indikere gammelt utslipp som har blitt konvertert til DDE. En lav ratio derimot indikerer nylige utslipp av DDT, da denne ikke har rukket å bli konvertert til nedbrytningsproduktet; DDE (Strandberg and Hites, 2001). Tabell 2. Gjennomsnittsinnhold og konsentrasjonsområde av ulike DDT-former i fullfôr fra 2007 til Summeringen er upperbound-loq, dvs at ikke detekterte prøver er satt lik kvantifiseringsgrensen. For 2012 blir det kun oppgitt snittverdi for de ulike isomerene dersom minimum 20 % av prøvene i en serie er over LOQ. EUs og Norges øvre grenseverdi er gitt i den siste raden som ppb. [Mean concentration with variation of different DDT isomers in fish feed from Sum DDT is determined as upper bound LOQ which mean that values less than the quantification limit is set at the quantification limit when summarized. For 2012 mean values for each isomer are given only when at least 20 % of the values in a series is above LOQ. Maximum levels for EU and Norway are given in the last row, ppb] Prøver op-ddt pp-ddt op-ddd pp-ddd op-dde pp-dde Sum DDT Fiskefôr 2012 (n=23) 2) 0,8 1,0 0,9 1,3 0,8 3,2 8,1 Min-Max 0,1-1,5 0,2-2,5 0,1-1,5 0,4-4,7 0,1-1,5 1,1-13,0 1,9-24,7 Fiskefôr 2011 (n=25) <1,0 1,7 <1,0 1,7 <1,5 4,3 11,2 Min-Max <1,0-<1,5 <1,0-1,7 <1,0-1,6 <1,5-3,0 <1,0-<1,5 <2,5-11 6,6-19,5 Fiskefôr 2010 (n=23) <1,0 1,4 <1,0 2,8 <1,0 6,9 14,2 Min-Max <0,8-<1,0 <0,8-2,5 <0,7-6, ,8-27 Fiskefôr 2009 (n=25) 1,1 1,7 <1,0 3,6 <1,0 7,2 15,6 Min-Max <1,3-3,0 <1-4,7 1,0-11,5 2,8-20 8,0-39 Fiskefôr 2008 (n=57) 0,8 1,9 0,9 2,5 0,5 5,4 11,9 Min-Max <0,18-4,3 0,2-6,2 0,1-3,6 0,1-12 0,2-1,5 0,1-19 1,5-39 Fiskefôr 2007 (n=22) 0,64 1,9 1,0 3,7 0,6 7,8 15,6 Min-Max <0,18-1,9 0,3-6,2 0,2-2,9 0,7-8,0 0,2-2,9 1,8-18 4,5-39 Grense 1) 50 1) Grense (EU og Norge) Regulert av Directive 2002/32/EC of the European parliament and of the council of 7 May 2002 on undesirable substances in animal feed 2) Analysert av to laboratorium Toksafen Toksafen er en kompleks blanding av mange relativt like klorerte komponenter. I henhold til grenseverdien gitt i fôrforskriften presenterer vi dette som summen av toksafenkomponentene nummerert 26, 50 og 62. Vi bestemmer også toksafen 32, og fra 2009 også sum av toksafen og toksafen 42, men disse inngår ikke i grenseverdien og blir derfor ikke rapportert her. I fullfôr ble det i 2012 funnet en snittverdi på sum toksafen på 2,8 µg/kg og med en variasjon fra 1,0 til 10,7 µg/kg (Tabell 3). Dette er under grenseverdien som er 50 µg/kg i fullfôr. Fra tidligere fôrrapporter vet vi at det er fiskeolje som gir det største bidraget til toksafen i fullfôr. Fiskeolje ble analysert for toksafen i perioden og resultatene

17 15 Overvåkning av fiskefôr 2012 viser snittverdier på sum toksafen mellom 23 og 31 µg/kg. I 2005 var grensen i EU og norsk fôrlovgivning 100 µg/kg for toksafen på både ferdig fôr og alle typer fôrmidler. Senere samme år ble dette endret til dagens regelverk som er 200 µg/kg for oljer, 50 µg/kg for fullfôr og 20 µg/kg for andre fôrmidler enn oljer (inkludert fiskemel). Klordan Klordan har blitt analysert siden Fem former av klordan ble analysert i fiskefôrene (cisog trans- klordan pluss cis- og trans- nonaklor og oksyklordan) og resultater er gitt som summen av klordan forbindelsene og der upperbound LOQ er brukt i summering. Transnonaklor og cis-klordan er som regel de to som har flest målinger over kvantifiseringsgrensen og som derfor teller mest i denne summeringen. I fullfôr ble det i 2012 funnet en snittverdi på sum klordan på 3,1 µg/kg og med en variasjon fra 2,0 til 5,5 µg/kg (Tabell 3). Ingen av de analyserte fullfôrprøvene for 2012 var over grenseverdien som er 20 µg/kg. Oljer har øvre grenseverdi på 50 µg/kg. Av råvarene brukt i fullfôr, er det fiskeolje som inneholder høyeste nivåer av klordan og i 2007 var snittverdien på 17 µg/kg (<4,5-51). Aldrin, dieldrin, endrin, isodrin, mirex og HCB Dieldrin ble analysert i 23 fullfôr i Aldrin og dieldrin blir normalt vurdert sammen i toksikologisk sammenheng, i og med at aldrin blir omdannet til dieldrin. Normalt finner vi ingen konsentrasjoner over LOQ av aldrin og heller ikke for 2012 dataene. Nivået av dieldrin i fiskefôr i 2012 var i gjennomsnitt 1,7 µg/kg (variasjon fra 0,6-3,5 µg/kg) som er likt med 2011, men noe lavere enn tidligere målinger (Tabell 3). I 2009 ble to nye pesticid, isodrin og mirex inkludert i overvåkningsprogrammet. Kvantifiseringsgrensene (LOQ) for mirex er på 0,3 µg/kg og for isodrin 0,3-1,2 µg/kg. I 2012 var alle prøvene under LOQ for isodrin, mens fem av prøvene var like over LOQ for mirex. Dette stemmer bra med tidligere års funn der man finner veldig lave nivåer av disse to pesticidene. Av heksaklorbenzen (HCB) ble det funnet et snitt på 1,8 μg/kg i fullfôr i 2012 med en variasjon fra 0,5 til 9,3 µg/kg. Det ble funnet HCB i en fullfôrprøve som var opp mot øvre grenseverdi som er 10 µg/kg. Snittverdien for 2012 er i samme område som er rapportert tidligere (Tabell 3). Heptaklor, endosulfan og HCH To former av heptaklor, heptaklor og heptaklor-endoepoksid (heptaklor A) ble analysert i fullfôr i Ingen prøver var over bestemmelsesgrensene på henholdsvis 2,5 og 0,5 µg/kg i I 2009 ble kvantifiseringsgrensen forbedret til 0,2 µg/kg, men vi fant heller ikke reelle

18 16 Overvåkning av fiskefôr 2012 verdier av de to formene i fullfôret i I 2012 ble det detektert 0,77 µg/kg heptaklor i en fullfôrprøve, mens vi ikke fant reelle verdier for de resterende prøvene. Dette er i samsvar med målingene som har blitt gjennomført tidligere hvor man heller ikke har kunnet påvise disse stoffene. Gamma-HCH (lindan) har blitt analysert over lang tid, men man må være klar over at bestemmeslesgrense (LOQ) har variert. I 2009 ble bestemmelsesgrensen senket fra 2,0 µg/kg til 0,9 µg/kg, men det ble likevel ikke funnet reelle verdier i 25 fullfôr i For 2011 var kun ett fullfôr over bestemmelsesgrensen på 0,9 µg/g. Dette fôret hadde et innhold på 9 µg/kg. I 2012 var det også kun en prøve over bestemmelsesgrensen. Dette fôret hadde et innhold på 1,4 µg/kg. Endosulfan har en svært lav øvre grenseverdi på kun 5 µg/kg i fiskefôr (mot 100 µg/kg i fôr til andre dyr). Ingen av de analyserte fullfôrene hadde likevel verdier opp mot grenseverdien og snittverdien for 2012 var 0,8 µg/kg med ett variasjonsområde mellom 0,6 og 1,0. Ser vi på historiske data ble det funnet et fôr i 2011 som var høyt i sum endosulfan (10,5 µg/kg), men med en lav snittverdi (0,8 µg/kg) for alle prøvene. Vi har siden 2006 analysert tre ulike former og summerer disse slik at vi nå har fått et mye bedre datagrunnlag for å vurdere mengdene i fôret. Gjennomsnittet i 2009 og 2008 var på henholdsvis 1,0 og 1,6 µg/kg (Tabell 3). Selv med en upperbound LOQ vurdering av summen av de tre formene alfa-endosulfan, betaendosulfan og endosulfansulfat er fôrene godt under grenseverdien. Det nye EU direktiv 744/2012 av 16. august 2012 har kommet med endringer i øvre grenseverdi på endosulfan fra 5 µg/kg i fiskefôr til 50 µg/kg i fiskefôr. Dette baserer seg på flere vitenskaplige studier som viser at Atlantisk laks ikke tar skade av nivåer av endosulfan opp til 100 µg/kg i fiskefôr (Lundebye et al 2010, Berntssen et al 2010). Disse publikasjonene kommer fra studier utført av NIFES som viser at endosulfan på dette nivået er uproblematisk for laksens helse. Det har også blitt estimert at overføring av endosulfan fra fôr til laksens filet er lav (Berntssen et al 2008). Skal akvakultur av laksefisk være bærekraftig må man bytte ut deler av fiskeoljen med vegetabilske oljer og det er i noen av disse oljene (fra tropiske og subtropiske deler av verden) vil man finner endosulfan. Berntssen et al (2008) Accumulation and elimination kinetics of dietary endosulfan in Atlantic salmon (Salmo salar) Aquatic toxicology Berntssen et al (2010) Assessing sensitivity of Atlantic salmon post-smolt to dietary endosulfan using histology and markers of endocrine disruption, oxidative stress, and biotransformation Aquaculture Lundebye et al (2010) Tolerance of Atlantic salmon (Salmo salar) to dietborne endosulfan assessed by haematology, biochemistry, histology and growth Aquaculture Nutrition

19 17 Overvåkning av fiskefôr 2012 Tabell 3. Gjennomsnittsinnhold og konsentrasjonsområde av ulike pesticider i fullfôr til fisk i perioden Se tekst for forklaring på sum-verdier. [Mean concentration of different pesticides and its variation in whole feed for fish in the period 2006 to Explanation for the Sum values is given in the text.] Prøver Dieldrin Sum Endosulfan 2) HCB Sum Klordan 1) Sum Toksafen Fiskefôr 2012 (n=23) 1,7 0,8 1,8 3,1 2,8 Min -Max 0,6-3,5 0,6-1,0 0,5-9,3 2,0-5,5 1,0-10,7 Fiskefôr 2011 (n=25) 1,7 0,8 1,8 2,2 2,7 Min -Max 0,4-3,6 0,3-10,5 <1,5-2,9 0,9-4,4 0,8-6,2 Fiskefôr 2010 (n=24) 3,4 <0,6 1,7 4,9 6,5 Min-Max 1,4-6,9-0,7-3,8 1,8-13,4 2,1-25,5 Fiskefôr-2009 (n=24) 3,33 1,0 2,1 5,1 4,9 Min-Max 1,5-5,0 <0,9-1,2 <1,5-3,8 3,2-8,6 <3,0-9,4 Fiskefôr-2008 (n=21) i.a- 1,6 1,6 6,4 6,4 Min-Max <1,1-2,6 0,4-4,1 4,6-11 <5,0-15 Fiskefôr-2007 (n=20) i.a. 1,2 2,0 7,0 9,5 Min-Max <1,1-1,8 0,5-5,3 <4,5-17 <5,0-26 Fiskefôr-2006 (n=20) 4,3 1,3 2,3 7,7 7,8 Min-Max 0,7-8,3 <1,1-2,1 0,6-7,2 <4,5-9,2 <5-30 GRENSE 2) 10 5 (50) i.a. ikke analysert 1) Sum Klordan og Endosulfan er basert på analysert gjort ved NIFES (n=13) 2) Gjeldende grenser for pesticider på fôrområdet i EU og Norge. Ny øvre grenseverdi for sum endosulfan i parentes i henhold til Direktiv 744/2012 av 16. august 2012.

20 18 Overvåkning av fiskefôr 2012 PCB og Dioksin PCB er bygd opp av to benzenringer, hvor opptil 10 H-atomer er byttet ut med kloratomer. Teoretisk kan det dannes 209 ulike former som man deler inn i to hovedgrupper: Ikkedioksinlignende PCB (i denne inngår PCB6) og dioksinlignende PCB. Dioksinlignende PCB har samme virkning som dioksiner. Når man snakker om dioksiner henviser man til to grupper av klorerte hydrokarboner; PCDD og PCDF og det er vanlig å behandle de egentlige dioksinene (PCDD) og dibenzofuranene (PCDF) som en gruppe siden de har svært lik struktur. PCB Fra 2012 er det i Norge og EU innført en grenseverdi på 40 µg/kg PCB 6 i fullfôr (direktiv 277/2012) der PCB-118 er tatt av PCB 7 - listen i og med at den også inngår i bestemmelsen av sum dioksiner og dioksinlignende PCB. Historisk har dette programmet alltid rapportert PCB 7 -tall, men fra i år er det PCB 6 tallene det vil bli lagt vekt på (Tabell 4). Normalt utgjør PCB-118 rundt 15 % av PCB 7 i marine prøver. For 2012 rapporterer vi resultatene for PCB som PCB 7 (PCB-28, PCB-52, PCB-101, PCB-118, PCB-138, PCB-153 og PCB-180) og PCB 6 (PCB-28, PCB-52, PCB-101, PCB-138, PCB-153 og PCB-180) av i alt 209 kongenere. Dette er nøkkelkongenere som det er mye av og vil fortelle noe om kildene til PCB. Ytterligere 12 planare PCB-kongenere ble målt sammen med dioksin. Det ble analysert 23 fôrprøver for PCB 6 i 2012 (Tabell 4). Resultatene i fullfôr i 2012 varierte fra 1,6 til 13,9 µg/kg med et gjennomsnitt på 5,3 µg/kg. Ingen av fôrene var over øvre grenseverdi for PCB 6 som er 40 µg/kg. Både variasjonen og gjennomsnittinnholdet av PCB 7 varierer gjennom de årene denne har vært inne i overvåkningsprogrammet og det er ingen klare trender. Svingningene kan ha en sammenheng med hvilke typer fôrmidler som blir brukt i fremstillingen av fiskefôret (dvs hvorfra de ulike fôrmidlene stammer). Vi må helt tilbake til 2008 for å finne tall på PCB (og da PCB 7 ) i fiskemel og oljer tatt ut på fiskefôrfabrikker i dette programmet. Snittet på fiskemelsprøvene fra 2008 var 3,4 µg/kg, men her må det kommenteres at snittverdien ikke alltid gir et godt bilde. To av de fire prøvene var fra Sør-Amerika og viste et snitt på rundt 0,45 µg/kg og to var fra Nordøstatlanteren og viste et snitt på rundt 6 µg/kg. Likevel ligger verdiene lagt under den nye øvre grenseverdien på 30 µg/kg (fiskemel PCB 6 ). Snittet på fiskeoljeprøvene i 2008 var 21 µg PCB 7 /kg med en variasjon på 5,5-34 µg/kg. Både i 2008, 2007 og 2006 ligger PCB 7- tallene langt under øvre

Program for overvåking av fiskefôr

Program for overvåking av fiskefôr Rapport 2013 Program for overvåking av fiskefôr Årsrapport 2013 Monica Sanden, Gro-Ingunn Hemre, Amund Måge, Bjørn Tore Lunestad, Marit Espe, Anne- Katrine Lundebye & Robin Ørnsrud Nasjonalt institutt

Detaljer

Program for overvåking av fiskefôr

Program for overvåking av fiskefôr Rapport 2017 Program for overvåking av fiskefôr Årsrapport for prøver innsamlet i 2016 Monica Sanden, Gro-Ingunn Hemre, Amund Måge, Bjørn Tore Lunestad, Marit Espe, Kai K Lie, Anne-Katrine Lundebye, Heidi

Detaljer

Program for overvåking av fiskefôr

Program for overvåking av fiskefôr Rapport 2016 Program for overvåking av fiskefôr Årsrapport for prøver innsamlet i 2015 Monica Sanden, Gro-Ingunn Hemre, Amund Måge, Bjørn Tore Lunestad, Marit Espe, Anne- Katrine Lundebye, Heidi Amlund

Detaljer

OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002

OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002 Kåre Julshamn, Bjørn Tore Lunestad, Anne-Katrine Haldorsen, Marc H.G. Berntssen og Rune Waagbø Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning, Postboks

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012

Detaljer

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR

ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR Marit Espe, Amund Måge, Kåre Julshamn, & Bjørn Tore Lunestad Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Postboks

Detaljer

PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2011

PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2011 Rapport 2011 PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2011 MATTILSYNETS OVERVÅKNINGSPROGRAM Marit Espe, Amund Måge, Cecilie Smith Svanevik, Robin Ørnsrud & Bjørn Tore Lunestad Nasjonalt institutt

Detaljer

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning AQUACULTURE: Vekst i sjømatproduksjonen THE GROWING kommer BLUE fra REVOLUTION økt oppdrett

Detaljer

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 1 OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 Kåre Julshamn, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Amund Måge, Nasjonalt institutt for ernærings

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER Rapport 2012 OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER UNDERSØKELSE AV FREMMEDSTOFFER I TORSK FRA SALTEN I NORDLAND Robin Ørnsrud & Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre?

Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? KARI LJØKJEL 1, RAGNA SVEIPE STENSETH 2 OG ÅSHILD HELENE RYAN 2 1 Felleskjøpet Fôrutvikling 2 Felleskjøpet Agri Innledning Fôrprodusentene

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på

Detaljer

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER NIFES Dok.id.: KH.RAP.SKJ-03 2011 Rapportoppsett Overvåkningsprosjekter [] Sidenr: Utgave: 1.00 Opprettet: 28.03.2012 Filnavn: D01813 Sist endret: 28.03.2012 Godkjent av: Karin Engelstad 1 av 18 Ved utskrift

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013:

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013: Rapport 2013 Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013: Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0277.tona OJ L 91/2012, p. 1-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 277/2012 of 28 March 2012 amending Annexes I and II to Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the Council as regards

Detaljer

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Rapport 14 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Aksel Bernhoft Per Erik Clasen Veterinærinstituttets rapportserie

Detaljer

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden Bedriftsnavn: NIFES Rapport 2013 Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden Sylvia Frantzen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning (NIFES) 03.10.2014 20.03.2014

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets

Detaljer

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet 29.mars 2007 i medhold av lov 19. desember 2003

Detaljer

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer Forord 1 Årsrapport 2009 Miljøgifter i fisk og fiskevarer En rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB 7, arsen, kadmium, kvikksølv, bly og selen i oljer til humant konsum Kåre Julshamn og Sylvia

Detaljer

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember Vanndirektivet og kostholdsråd Vanndirektivet Anno 1886 Anno 2008 Hovedmålet er å oppnå og beholde god økologisk og kjemisk status Les mer på: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=35082

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i

Detaljer

TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner

TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner Grunnlaget for tillatelsen er lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) Revidert 8. mai 2014 1.0 Innledning Forordning (EF)

Detaljer

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 1 FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 Kåre Julshamn, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen,

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2015 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juli-2014 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 04.06.2015 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

NOR/308R T OJ L 260/08, p. 8-11

NOR/308R T OJ L 260/08, p. 8-11 NOR/308R0956.00T OJ L 260/08, p. 8-11 Commission Regulation (EC) No 956/2008 of 29 September 2008 amending Annex IV to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council laying down

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen

Detaljer

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER Deres ref: Vår ref: 2014/582823 Dato: 13.04.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2016 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2015 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 15.02.2016 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2375/2001. av 29. november 2001

EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2375/2001. av 29. november 2001 Nr. 23/171 RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2375/2001 2003/EØS/23/60 av 29. november 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler(*)

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

NOR/310R0939.ohfo OJ L 277/10, p. 4-7

NOR/310R0939.ohfo OJ L 277/10, p. 4-7 NOR/310R0939.ohfo OJ L 277/10, p. 4-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 939/2010 of 20 October 2010 amending Annex IV to Regulation (EC) No 767/2009 on permitted tolerances for the compositional labelling

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR

ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR Marit Espe, Amund Måge, Kåre Julshamn, & Bjørn Tore Lunestad Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Postboks

Detaljer

I I forskrift 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltingen (vannforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltingen (vannforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av direktiver 2008/105/EF og 2009/90/EF. Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 om endring av vedlegg I, IV og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1326/2001 med hensyn til overførbar

Detaljer

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0333.irja OJ L 108/12, p. 3-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 333/2012 of 19 April 2012 concerning the authorisation of a preparation of potassium diformate as a feed additive for all

Detaljer

Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur

Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur Bjørn Tore Lunestad, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Bergen; Kari Grave, Norges veterinærhøgskole, Oslo; Reidun Agathe Medhus,

Detaljer

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie 1 Ikke nødvendigvis enighet om at sjømat er sunt: Blåkveite Blåkveite Stengte områder 2012 Villfisk: Basisundersøkelser

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR

UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR BioMar juni 2013 UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR Informasjon og status på de mest omtalte BioMars policy på mattrygghet... 3 Bakgrunn for å lage et dokument på uønskede stoffer...

Detaljer

Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen

Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen Disposisjon Problemstilling Matloven Hvordan sikrer matloven

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen Smakebiter på aktuelt regelverk Ny fiskekvalitetsforskrift Ny biproduktforskrift

Detaljer

Et utdrag av Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier som omhandler trebeskyttelsesmidler og trykkimpregnert trevirke.

Et utdrag av Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier som omhandler trebeskyttelsesmidler og trykkimpregnert trevirke. Et utdrag av Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier som omhandler trebeskyttelsesmidler og trykkimpregnert trevirke. Fastsatt av Miljøverndepartementet 20. desember 2002

Detaljer

Fôranalyser 2009. Kjemiske og mikrobiologiske analyser Mikroskopiundersøkelser

Fôranalyser 2009. Kjemiske og mikrobiologiske analyser Mikroskopiundersøkelser Fôranalyser 2009 Kjemiske og mikrobiologiske analyser Mikroskopiundersøkelser Mattilsynet, seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Ås, juni 2010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 1.1 Om rapporten 3 1.2

Detaljer

NOR/305R T OJ L 205/05, p. 3-11

NOR/305R T OJ L 205/05, p. 3-11 NOR/305R1292.00T OJ L 205/05, p. 3-11 Commission Regulation (EC) No 1292/2005 of 5 August 2005 amending Annex IV to Regulation (EC) 999/2001 of the European Parliament and of the Council as regards animal

Detaljer

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0225.lbjo OJ L 77/12, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 225/2012 of 15 March 2012 amending Annex II to Regulation (EC) No 183/2005 of the European Parliament and of the Council as regards the

Detaljer

NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum

NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

EUs ny mat forordning

EUs ny mat forordning EUs ny mat forordning MARING fagdag 18. november 2008 Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet Disposisjon 1. Forordning g( (EF) nr. 258/97 om ny mat 2. Eksisterende regelverk i Norge 3. Ny forordning

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF. av 5. desember 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF. av 5. desember 2005 16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/19 KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF 2009/EØS/39/05 av 5. desember 2005 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

GRUNNUNDERSØKELSE ØVREBYEN PARK, KONGSVINGER

GRUNNUNDERSØKELSE ØVREBYEN PARK, KONGSVINGER Oppdragsgiver: Rimfeldt Eiendom AS Oppdrag: 524010 Hagesenter - Kongsvinger Del: Dato: 2010-04-21 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: Ola Nordal GRUNNUNDERSØKELSE ØVREBYEN PARK, KONGSVINGER

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 24.01.06 Tid: kl 9:30 15:00 Sted: Veterinærinstituttet, 5 etg. Deltakere Fra Faggruppen for

Detaljer

Vedlegg D - Kvalitet og kompetanse - Miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø, prosjektnummer Innhold

Vedlegg D - Kvalitet og kompetanse - Miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø, prosjektnummer Innhold Innhold 1. Tilbudte ressursers kvalitet og kompetanse... 2 1.1 Prøvetakning og rapportering... 3 1.2 Analyse... 3 1.3 Organisasjonskart... 4 2. CV for tilbudte ressurser (egne og underleverandør)... 4

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 172/2007. av 16. februar 2007

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 172/2007. av 16. februar 2007 23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 35/255 RÅDSFORORDNING (EF) nr. 172/2007 2011/EØS/35/38 av 16. februar 2007 om endring av vedlegg V til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i VKM Dato:14. januar 2010 Tid: kl 10.00 15.00 Sted: VI Møteleder: Janneche Utne Skåre Deltakere Faggruppen for forurensninger,

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Rapport om sukker og søtstoff. Kort orientering om status i arbeidet. Arbeidet berører ikke faggruppe 6. Faggruppe 6 hadde ingen øvrige kommentarer.

Rapport om sukker og søtstoff. Kort orientering om status i arbeidet. Arbeidet berører ikke faggruppe 6. Faggruppe 6 hadde ingen øvrige kommentarer. Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr NIFES, torsdag 8. juni 2006, kl. 10.00-15.00 Deltakere: Fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Anne-Katrine Haldorsen

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 856/2005. av 6. juni 2005

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 856/2005. av 6. juni 2005 19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 9/65 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 856/2005 2009/EØS/9/13 av 6. juni 2005 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 med hensyn til Fusarium-toksiner*

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR:

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: Versjon 2, februar 2011 MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: TEMAHEFTER Bransjeforening for Storkjøkkenleverandører i Norge BFSN har utarbeidet flere temahefter. Disse kan bestilles hos BFSN sine medlemsbedrifter.

Detaljer

NOR/311R0835.lbjo OJ L 215/11, p. 4-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 835/2011 of 19 August 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards

NOR/311R0835.lbjo OJ L 215/11, p. 4-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 835/2011 of 19 August 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards NOR/311R0835.lbjo OJ L 215/11, p. 4-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 835/2011 of 19 August 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels for polycyclic aromatic hydrocarbons in foodstuffs

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008 og 2009 OVERVAKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR

ÅRSRAPPORT 2008 og 2009 OVERVAKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR ÅRSRAPPORT 2008 og 2009 OVERVAKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR Amund Måge, Kåre Julshamn, Marit Espe & Bjørn Tore Lunestad Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Detaljer

Årsplan for VKM 2009. Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Årsplan for VKM 2009. Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Årsplan for VKM 2009 Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Innholdsfortegnelse Årsplan komiteen 2009... 2 Hovedkomiteen... 2 Faggruppe for hygiene og smittestoffer (FG1)... 3 Faggruppe for

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Betydning av økt grenseverdi for kadmium i fiskefôr for anvendelse av fiskeensilasje som fôr SAMMENDRAG En økning av grenseverdien

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2015:

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2015: Rapport 2016 Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2015: Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt

Detaljer

Årsrapport 2008. - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei

Årsrapport 2008. - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Årsrapport 2008 Miljøgifter i fisk og fiskevarer - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Kåre Julshamn og Sylvia

Detaljer

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/2033 of 13 November 2015 renewing the approval of the active substance 2,4-D in accordance with

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/2033 of 13 November 2015 renewing the approval of the active substance 2,4-D in accordance with COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/2033 of 13 November 2015 renewing the approval of the active substance 2,4-D in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament and

Detaljer

Nitrat i salat og spinat

Nitrat i salat og spinat Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for

Detaljer

Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite

Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 1. april 2005 Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite SAMMENDRAG Mattilsynet har de senere år

Detaljer