Descartes: epistemologi, ontologi og natursyn

Transkript

1 Descartes: epistemologi, ontologi og natursyn Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU 1 RENÉ DESCARTES ( ) - Filosofien underbygger/begrunner vitenskapen (jf Kant) - Oppfant analytisk geometri - Teori om blodomløpet (sirkulasjon) 2 DESCARTES Den moderne filosofis "far" Skarpt skille sjel/kropp (jf Platon) ("hvordan har du det med kroppen din?") Descartes er rendyrket rasjonalist "Tenkningen i sentrum" Kontra empirismen hos Locke, Hume, og Berkeley 3 4 Epistemologi Tvilens rolle Hovedspørsmålet: "Hva kan jeg i det hele tatt vite? Er noe av det jeg mener å vite, sikker viten?" Platon og Aristoteles: "Vi har sikker viten" (epistemé) Descartes' rasjonalistiske skeptisisme: "tvil på basis av fornuften" Kontra Humes empiristiske skeptisisme: "tvil på basis av sansene" Hvordan "skape fast grunn under føttene"? Tilnærming: å tvile på alt mulig (vi holder for å være sant) Skrelle vekk det usikre står tilbake med det sikre Tvilens mål er konstruktivt; ikke tvil for tvilens egen del Tvilen er veien, ikke målet Descartes derfor ingen klassisk/ordentlig skeptiker ( destruktivt ) 5 6 1

2 Et sikkert fundament? Matematikken er idealet (jfr Platon) Kunnskap må bygge på et sikkert utgangspunkt (fundament) Da vil konklusjonene være like sikre "2+2=4" fordi tallsystemet og slutningsreglene (utgangspunktet) garanterer dette (konklusjonen 4) Matematikk Matematikkens sikkerhet og presisjon Filosofiens store mangler her (jfr all uenigheten) ete Descartes var stor matematiker: utviklet ny matematisk disiplin, den analytiske geometri tillater løsning av geometriske problemer ved hjelp av algebraiske ligninger 7 8 Aksiomer Filosofien må bygges opp som et aksiomatiskdeduktivt system Idealet: den matematiske disiplinen geometri Euklids geometri byggerpå "selvinnlysende sannheter"/aksiomer "helheten er større enn hver av delene som inngår i helheten" "Tankenødvendige" aksiomer (jfr kontradiksjonsprinsippet: "A eller ikke-a") Aksiomer Poeng: fra slike aksiomer kan man utlede/dedusere påstander som er like sikre Det er det Euklid gjør: hans geometri er basert på slike grunnsetninger som er ubetvilelige/selvinnlysende sanne En filosofi som er likedan, vil garantere oss sannhet 9 10 Jakten på aksiomer Hvordan etablere aksiomer i filosofien? Filosofihistorien: Alle filosofer har sine aksiomer som de betrakter som sanne Men disse er det fullt mulig å være uenig i slik at dette ikke er "aksiomer" i egentlig/streng forstand (de er ikke selvinnlysende sanne & tankenødvendige) Descartes metoderegler 1. Godta aldri noe som sant med mindre det er så "klart og tydelig" at du umulig kan tvile på det 2. Del opp alle problemer så langt som overhodet mulig ( klare og tydelige bestand-deler) 3. Start med enkle sannheter som du siden bygger opp til sammensatte/komplekse sannheter 4. Få med alt; vær nøyaktig og systematisk, slik at ingenting utelates/overses

3 Metodereglene Følger man metodereglene, kan man løse alle problemer og finne sannheten på ethvert felt, hevder Descartes ikke bare i filosofien Av mange oppfattet som allmennvitenskapelige metoderegler Regel 1 viktigst i Descartes' filosofi: denne representerer tvilen 13 Logisk mulig tvil Den "metodiske tvil" dreier seg om påstander vi logisk sett kan tvile på Ikke hva det er rimelig eller urimelig å tvile på "Rimelig tvil" er en subjektiv størrelse = det er fortsatt rom for tvil og det må det ikke være dersom aksiomene skal være selvinnlysende sanne 14 Eliminasjonsmetoden Poeng: hva kan tanken, menneskets fremste "varemerke", rokke ved? Den metodiske tvil = en eliminasjons-metode: å eliminere/luke vekk "som absolutt falskt alt det jeg kunne forestille meg den minste tvil om" "Å spa bort løs jord og sand for å finne frem til stein og fjell" vår kunnskap må ikke bygges på sandgrunn jevne den gamle byen med jorden Fire tvilsområder Descartes retter den metodiske tvil mot fire områder: Tvil 1: den filosofiske tradisjonen Tvil 2: sansene/sansningens problem Tvil 3: drømme-argumentet Tvil 4: demon-hypotesen Tvil 1: den filosofiske tradisjonen Masse uenighet om "sannheten" Ingen felles, etablert sannhet Derfor mulig å tvile på alle filosofiske sannheter Konklusjon: filosofiske sannheter er (i utgangspunktet) ubrukelige som aksiomer 17 Tvil 2: sansene/sansningens problem Sansene kan bedra oss (jfr tårnet) Derfor ikke 100% til å stole på Ikke pålitelige i enhver situasjon Noen ganger: kontroll umulig "Sannheter"/aksiomer basert på sansene er derfor tvilsomme/gir rom for tvil + sanseinntrykk kan være grunnleggende feilaktige = verden kan være helt annerledes enn den fremtrer for oss (jf Kants Ding an Sich ) 18 3

4 Tvil 3: drømme-argumentet Intet prinsipielt skille mellom drøm og våken tilstand Vi kan drømme at vi er våkne Poeng: vi kan ikke til enhver tid være sikre på at vi er våkne ( livet er en drøm ) Følgelig rom for tvil = vi kan drømme at vi har "sikker innsikt det [gis] slett ikke... sikre tegn som gjør at man kan skjelne våken tilstand fra søvn Tvil 4: demon-hypotesen Hva om en "ond ånd" lurer oss til å tro at vi har kropp? Jeg vil forestille meg at jeg ikke har hender, ingen øyne, intet kjøtt, intet blod, at jeg ikke har sanser, men bare falskelig trodde at jeg hadde disse ting Poeng: logisk mulig å tvile på eksistensen av en ytre verden + kroppen Skillet mellom tro og viten oppheves "Brains in a Vat"-hypotesen: Barry Stroud stroud/

5 Hvordan avvise en så fundamental tvil? Når jeg har tvilt, har jeg tenkt dét kan ikke betviles Å tvile = en form for tenkning Tenkning = en nødvendig betingelse for tvil men ikke omvendt Man kan ikke tvile uten å tenke, men man kan tenke uten å tvile Cogito-argumentet Kan man tvile på at man tviler? Nei, for da er det nettopp det man gjør! Konklusjon: "Jeg tenker, altså er jeg" - Cogito, ergo sum Dette er en selvinnlysende sannhet =aksiom Det kan ikke være annerledes dersom man benekter det, bekrefter man det (jfr kontradiksjonsprinsippet) Peter Unger object/peterunger Artikler: I do not exist Why there are no people Hva er Cogito? Cogito: ligger skjult /latent i menneskesinnet (jf Platons Menon) Men hva er det jeg er? Jo, en tenkende ting en "tenkende substans" Descartes' ontologi: det finnes to typer substanser/ting: a) "tenkende substanser": res cogitans b) "utstrakte substanser": res extensa Dualistisk menneskesyn Substanser" i aristotelisk betydning: = forskjellige ting som eksisterer selvstendig og uavhengig av hverandre Dualistisk menneskesyn: vi er "kløyvd i to" Sjelen er det som tenker i mennesket: Sjel = tenkning = bevissthet (MEN: her vs. Aristoteles) (Dyr er automater og maskiner ) Kropp & sjel Kroppen (res extensa): utstrekning uten bevissthet "størrelse", "form", "bevegelse" underlagt naturlovene Sjelen (res cogitans): bevissthet uten utstrekning "forståelse", "vilje", "følelser", "ønsker" underlagt logikkens lover

6 Kropp & sjel Kropp/sjel er nøye bundet sammen sjelen (= tanken) kan påvirke/styre legemsdeler (eks.: løfte armen) omvendt kan kroppen påvirke sjelen (eks.: smerteopplevelser) henger sammen i kongekjertelen/epifysen i mellomhjernen sjelens "ankerfeste" i kroppen Skipets kaptein Kropp & sjel Problem: hvordan kan det være kontakt mellom en substans som har utstrekning, og en som ikke har utstrekning? hvordan kobler man det materielle med det ikke-materielle? Jf den tyske prinsesse Elisabeth sjelen forlater legemet når vi dør = begge substanser eksisterer selvstendig typer ideer Mennesket har: a) medfødte ideer tydelige og klare ("Cogito, ergo sum, utstrakt, alt må ha en årsak, 2+3=5 jf Kant) b) ideer utenfra (via sansene) c) konstruerte ideer (fantasier) Bare a) er selvinnlysende sanne b) kan være feilaktige c) er "oppfunnet av meg selv" 33 Ideen om Gud ( uendelig, uavhengig, allvitende, allmektig ) 1. jeg tviler = jeg er ufullkommen (ikke perfekt) 2. min ufullkomne bevissthet kan ikke være årsak til ( produsere ) (p ideen om et fullkomment vesen 3. ideen må derfor være nedlagt i meg av dette vesenet selv Man må derfor av det forangående slutte at Gud [som er ubegripelig] nødvendigvis er til 34 Forholdet mellom årsak og virkning Alt må ha en årsak Det kan ikke være mer i virkningen enn i årsaken Årsak/virkning (input/output) = et 1:1- forhold ( klar og tydelig idé) Jfr "score to mål med ett skudd Asymmetri utenkelig (ikke intelligibelt) Gud og årsak/virkning 1. ideer = virkninger (av noe) 2. ideer må derfor ha årsaker 3. ideen om Gud = virkning 4. årsak = Gud selv

7 Gud som garantist 1. Gud er "helt og holdent sannferdig" og god 2. Gud vil derfor ikke bedra oss 3. Gud kan ikke være falsk 4. Falskhet = en defekt 5. En fullkommen Gud har ikke defekter 6. Følgelig er ikke "demonen løs" (vi ligger ikke i karet!) 37 Gud som garantist For det første erkjenner jeg at det ikke kan være slik at Han bedrar meg, da det i bedrag og forførelse ligger noe ufullkomment. Om det å kunne bedra fortoner seg som et tegn på skarpsindighet eller evne, så røper likevel viljen til å bedra utvilsomt enten ondskap eller svakhet, følgelig noe som ikke er tilfelle hos Gud. Descartes: Meditasjoner over filosofiens grunnlag 38 Hvordan vår viten gjenoppstår 1) Jeg tenker, altså er jeg ("Cogito, ergo sum") 2) Gud eksisterer ) Konklusjon: Det finnes en fysisk verden utenfor min bevissthet det finnes res extensa (inkl. kroppen) 39 Feiltakelsens problem Hvorfor har ikke Gud utstyrt oss med en ufeilbarlig erkjennelsesevne? Er ikke dette en mangel ved skaperverket? Bare tilsynelatende mangel For mennesket har fri vilje til å ta feil Feiltakelser = min egen feil (!) ( Misbruk av friheten ) 40 Hva menes med klart og tydelig? Problem: Det er langt fra klart og tydelig hva "klart og tydelig" egentlig betyr Det er ikke selvinnlysende sant/opplagt Uenighet innen rasjonalismen her Selve uenigheten = bevis på utsagnets uklare status 41 To problem med Guds-beviset: a) Slutning begrep eksistens (inkl. negasjon/mental konstruksjon?) b) Den kartesianske sirkel: 1. Ideen om Guds eksistens er "klar og tydelig" 2. Ideer som er "klare og tydelige", er sanne Gud eksisterer Ligger vi likevel i karet?!! (+ noe tenker tenkende ting; programmet?) 42 7

8 Robert Nozick ( ) I am told... that in a novel by Peter DeVries a minister is asked by a troubled parishioner whether God exists, and replies God is so perfect he doesn t need to exist. Oxford, Clarendon Press, 1981, s Natursyn Descartes er plenist: rommet er helt fylt Jf Parmenides: "intet"/det tomme intet/tomt rom, kan ikke finnes Rom = utstrekning = substans = noe = materie Beholder fylt med vakuum? Vakuum umulig/utenkelig + avskys av naturen Kontra Aristoteles teleologi Deterministisk (mekanistisk) univers; en maskin (rendyrket) Nytt paradigme (Kuhn) 44 Natursyn Muliggjør prediksjon = kontroll Einstein: Gud spiller ikke med terning (Descartes: skapte viss mengde energi: jf Big Bang) Grunnleggende for den vitenskapelige revolusjon MEN: umulig med totalforklaring dog ideal/ regulativ idé (Kant) Tings Primære (objektive) egenskaper Sekundære (subjektive/psykologiske) egenskaper Krumme planetbaner/strømninger, hvirvler 45 Vitenskapssyn Tesen/idealet om enhets-vitenskap, derav samme metode MEN: gjelder ikke mennesket (unndratt kausalitet) Vs. Hobbes jf. viljens frihet (Kant) Pågående debatt Ekstremt komplisert tematikk; knytter an til hjerneforskning, medisin, biologi, psykologi, juss, moralfilosofi, etc. 46 Tre prinsipper for mekanismen: 1. Materielle objekter forblir i samme tilstand inntil kollisjon med andre objekter 2. Bevegelsesmengdens konstans Kan aldri forsvinne eller oppstå, kun overføres (bevegelsesmengde = hastighet x masse) 3. Det linjære treghetsprinsipp: Objekt i bevegelse vil fortsette rett frem med mindre påvirket av andre objekt (spesialutgave av 1.) 47 8