RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN ULLENSAKER KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN ULLENSAKER KOMMUNE"

Transkript

1 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN ULLENSAKER KOMMUNE

2 Side 2 av 39 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Innledning Kommunens arbeid med planen. Organisering av planarbeidet Rusmiddelpolitiske føringer og lovgivning Begrepsavklaringer Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen Rusmiddelsituasjonen i Norge Rusmiddelsituasjonen i Ullensaker kommune Generell beskrivelse av kommunen Rusmiddelpolitiske mål og strategier Nasjonale mål og strategier Ullensaker kommunes mål og strategier Forebygging - begreper og definisjoner Forebyggende tjenester i Ullensaker kommune rettet mot barn og unge Forebyggende barn og unge (FBU) Skolene Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) Kultur Politiråd Samarbeid med pårørende/frivillige Oppsummering forebyggende arbeid barn og unge Oppfølgings- og rehabiliteringstjenester Sosialtjenesten Psykiatritjenesten Rusmisbrukere Oppsummering av oppfølgings- og rehabiliteringstjenester Kommunens kontroll- og bevillingspolitikk Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger Salgs- og skjenketider i kommunen Gebyr for salg og skjenking Kunnskapsprøven om alkoholloven Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Forslag til mål og tiltak Kilder og referanser og nyttige nettsteder... 39

3 Side 3 av Sammendrag Rusmiddelpolitisk handlingsplan bygger i hovedsak på sentrale føringer med lokalt tilpassende tiltak. Hensikten er å oppsummere kommunens arbeid på dette feltet i ett styrende plandokument. Planen er definert i kommunens plansystem som et temaplan innen helse- og sosialområdet, men som det fremgår av planen er det nødvendig med tiltak fra flere resultatenheter/områder, ikke minst innen skole, kultur og forebyggende enhet barn og unge. Planen er avgrenset på tiltakssiden mot psykiatriplanen, boligsosial handlingsplan og folkehelseplanen som er under utarbeidelse. Tiltaksdelen må innarbeides i kommunens budsjett- og økonomiplan og enhetenes virksomhetsplaner. En av utfordringer i årene framover ser vi i det forebyggende arbeide. Det bør satses på utvikling av allmenne forebyggende tiltak og tiltak som fører til tidlig innsats og som reduserer og begrenser uønsket utvikling innenfor rusfeltet. I tillegg må det arbeides direkte med familier med barn og med ungdom hvor det er rusproblematikk. Det tverrfaglige samarbeidet er godt i gang og bør videreføres og forsterkes. Det bør legges vekt på gode informasjonsrutiner og strukturer som sikrer samordning og oppfølging av tiltak. På side 17 til og med 22 beskrives de forebyggende tjenester som allerede er iverksatt i kommunen med en oppsummering på side 22 og 23. NAV Ullensaker har en viktig og sentral rolle i forhold til å gi råd, støtte og veiledning til både brukere og pårørende om hvilke hjelpetiltak som finnes. Avdelingen rus og avhengighet organisert under enhet Helsevern har diverse tiltak rettet mot rusmisbrukere. Et av målene med rusrelatert arbeid i Ullensaker kommune er å drive et aktivt rehabiliteringsarbeid samt å heve livskvaliteten for etablerte rusmisbrukere som ikke makter å leve rusfritt. På side 24 til og med 29 beskrives de oppfølgings- og rehabiliteringstjenester som allerede er iverksatt i kommunen med en oppsummering på side 29 og 30. Bevillingspolitikken skal fungere som et styringsinstrument for folkevalgte organer og administrasjonen. Bevillingspolitikken skal også gi rammebetingelsene for næringen. Derfor har rådmannen valgt å beskrive kapittel 9: kommunens kontroll- og bevillingspolitikk på side 31 til og med 37 mer utfyllende og detaljert. Ullensaker kommune med snart innbyggere fungerer som et regionsenter for Øvre Romerike. I tillegg er OSL, Oslo lufthavn, lokalisert i kommunen. På side 14 fremmes det forslag til hovedmål innenfor 3 områder: forebyggende arbeid, oppfølging og rehabilitering og kontroll- og bevillingspolitikk. På side 37 og 38 fremmes det forslag til mål og tiltak innenfor de nevnte hovedområder.

4 Side 4 av Innledning 2.1. Kommunens arbeid med planen. Organisering av planarbeidet. I møte i sak 30/09 vedtok Hovedutvalget for overordnet planlegging (HOP): Planprogram for rusmiddelpolitisk handlingsplan vedtas. HOP vil at en representant for barneskolene skal være med i referansegruppa i tillegg til de som er nevnt i pkt. 6. Sosial- og helsedirektoratet har utgitt Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan (IS 1362), som har vært retningsgivende for planarbeidet. Arbeid med planen har vært prosjektorganisert med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe. Følgende personer har vært ansvarlig for planarbeidet: Kommunaldirektør for HS- området Mette Gro Iversen som prosjektansvarlig. HS stab: Jan Janssen, prosjektleder, Enhet Hovin skole: Katrine Grønneberg, Enhet Nordby skole: Gro Kleve Sigvartsen (fram til ), Enhet forebyggende barn og unge : Dorte Braun og Thomas Thoenbakken, Enhet personal og service ( bevillingssaker) : Nina Lillevik Sørberg Enhet NAV Ullensaker: Heidi Larzen og Enhet Helsevern: Hilde Fristad Rudolph 2.2. Rusmiddelpolitiske føringer og lovgivning For mye bruk av rusmidler er ikke bare et sosialt problem, det kan også medføre et helseproblem, både somatisk og psykisk. Helse- og sosiallovgivningen er innrettet slik at innbyggerne har lik rett til tjenestetilbud uavhengig av alder og problem. Mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet innbefatter helsetjenesten, psykiatritjenesten, sosialtjenesten, boligkontor, barneverntjenesten, skole, kultur- og organisasjonsarbeid. Denne planen må derfor ses i sammenheng med de statlige dokumenter som legger føringer for dette arbeidet. De styrende dokumenter som legges til grunn for denne planen er: - St. prp. nr Opptrappingsplan for rusfeltet - Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer , videreføring av handlingsplanen for perioden Opptrappingsplan for psykisk helse , St.prp. nr 63 (forlengelse til 2008) - Narkotikapolitikken, St. melding nr.16 - Tidlig intervensjon på rusområdet, SH dir. IS 1455 rapport - Forebyggende innsatser i skolen, Utdanningsdirektoratet (2006) - SIRUS rapport: rusmidler i Norge Statistikk 2006 Det er også nedfelt visse rammer for rusmiddelpolitikken i lovgivningen. Kommunen pålegges å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. Dette gjelder i hovedsak følgende lover: - Lov av 1. januar 1998 om omsetning av alkoholholdig drikk (Alkoholloven) - Lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. - Lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenestene i kommunen - Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester - Lov av 17. juli 1998 om opplæring i grunnskolen - Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av nr. 61 (fra 2004 gjelder disse retningslinjer også for rusinstitusjoner som er kommet under statlige helseforetak)

5 Side 5 av 39 - Lov av 5. august 1994 om vern mot smittesomme sykdommer - Lov av 2. juli 1999 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern - Ot.prp. nr 54 om lov om endringer i lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. (Rusreform II og rett til individuell plan) 2.3. Begrepsavklaringer Med rusmidler menes i denne plan alle stoffer som gir rus på grunn av virkning på hjernen. Disse omfatter alkohol, illegale stoffer (f eks cannabis, amfetamin, opiater, kokain og GHB) og visse legale legemidler (sovemidler, beroligende midler, metadon, subutex og lignende) som blir brukt illegalt, dvs. de brukes på annen måte enn foreskrevet av lege. Når bruk av rusmidler blir misbruk er vanskelig å definere. Den vanligste måten å definere misbruk er: når bruk av rusmidler har ført til skadevirkninger i forhold til fysisk, psykisk helse, sosiale relasjoner, økonomi med mer. Det er ikke alltid at brukeren selv ser at bruk går over i misbruk, men det kan være pårørende som ser og opplever konsekvenser av det først. Andre definisjoner (Bonsak 2003) av misbruk er: All bruk av illegale rusmidler er definert som misbruk Bruk av legale stoffer som alkohol og reseptbelagde preparater defineres som misbruk når man medisinerer seg selv ut fra eget forgodtbefinnende, eller når bruket får konsekvenser for andre enn brukeren selv. For ungdom under 18 år er all bruk av alkohol definert som misbruk 3. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 3.1. Rusmiddelsituasjonen i Norge Alkohol Statens Institutt for Rusmiddelforskning (Sirus), utgir årlig statistikkheftet Rusmidler i Norge, om bruk av alkohol og andre rusmidler i Norge. Her finnes tabeller om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til både alkohol og narkotikabruk, jf Sirus anslår at mellom nordmenn har et problematisk alkoholkonsum. Det er vanskelig å anslå de samfunnsmessige kostnadene som følge av høyt alkoholkonsum, men forskning viser at voldsfaren, skader, overgrep og kriminalitet øker proporsjonalt med inntak av alkohol. Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket som er interessant i en rusmiddelpolitisk handlingsplan for å beskrive og vurdere situasjonen i landet, totalforbruket, hvor mange som drikker og drikkemønstrene. Det ser ut til at antall storforbrukere og forekomsten av alkoholrelaterte skader i stor grad er knyttet til gjennomsnittlig alkoholkonsum per person i den voksne befolkningen. Det sentrale forebyggende målet må være å redusere det totale forbruket av alkohol, og den største forebyggingsinnsatsen må rettes mot den samlede befolkningen. Konsekvenser av alkoholbruk i form av skader hos den enkelte kan deles i to: Akutte skader (for eksempel ulykker og vold) og skader som oppstår etter lang tids bruk av alkohol (for eksempel sykdom på lever, økt sykelighet og dødelighet). Tradisjonelt har det norske drikkemønsteret gitt høy forekomst av akutte og alvorlige alkoholskader. Det er registrert økning i antallet som blir behandlet for alkoholforgiftning ved norske sykehus. Langsiktige skader er også økende, da det er registrert en økning i antall pasienter som er innlagt med alkoholisk leversykdom (St.prp. nr ). De negative sosiale følgene av alkoholbruken kan rettes mot misbrukeren selv eller pårørende. Særlig er barn en sårbar og utsatt gruppe.

6 Side 6 av 39 Forskning viser også at det store flertallet av norske tenåringer har det rimelig bra på skolen, de er fornøyde med livet, de har et godt forhold til sine foreldre, gode venner og varierte fritidsaktiviteter (Rossow 2003, Helland og Mathiesen 2009). Fra midten av 1990-årene og fram til tusenårsskiftet ble imidlertid alkoholkonsumet blant norske åringer nær doblet. Ungdomsundersøkelsene fra Sirus de siste årene indikerer at utviklingen flater ut og alkoholkonsumet blant ungdom ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå. Sirus rapport nr 5/2009 rapport Ungdom og rusmidler gir en god oversikt over situasjonen i Norge. I de senere år er det økning i antall unge som har ruset seg på alkohol. Debutalder er ca. 15 år. Alkohol er fortsatt det mest brukte rusmiddel i Norge. 90 % av den voksne befolkningen drikker alkohol. De fleste drikker i så små eller moderate mengder at det ikke er fare for sykdom eller skade. Forbruket øker dog stadig sammen med antallet personer som får et problematisk forhold til alkoholen. De som allerede drikker mye, drikker også mer når alkoholen blir lettere tilgjengelig. Det er vanlig å anta at 1-2 % av befolkningen bruker alkohol på en slik måte at det kan betegnes som alkoholisme. Ca. 10 % utgjør en mellomgruppe som bruker alkohol på en måte som medfører økt risiko for sykdom og skade dødsfall hvert år er direkte knyttet til bruk av alkohol. Illegale rusmidler I Opptrappingsplanen for rusfeltet uttrykkes det frykt for at forbruket av illegale rusmidler, som de sentralstimulerende midlene amfetamin, metamfetamin og kokain, vil øke i årene framover. Det er derfor er behov for mer systematisk kunnskap om dette. For å styrke arbeidet mot illegale rusmidler, prioriterer politiet innsatsen mot organisert kriminalitet, illegal innførsel, omsetning og bruk av for eksempel kokain. Bruk av alkohol og andre rusmidler medfører helseproblemer, men også sosiale og økonomiske problemer. Ikke bare den som står for bruket blir utsatt, også pårørende, venner m.fl. påvirkes. Alkoholpåvirkning og beruselse er den vanligste grunnen til akuttskader som trafikk-, druknings- og fallskader. Flere studier viser at en økning i alkohol/narkotikakonsumet i befolkningen fører til en økning i omfanget av voldsforbrytelser og drap. Årsaken til at noen utvikler et rusmisbruk er sammensatte og mangfoldige. Men forskning viser at rus ikke rammer tilfeldig. Noen mennesker er mer risikoutsatte enn andre. Kort oppsummert kan det sies at årsakssammenhengen sannsynligvis både finnes på det personlige plan (biologisk og genetisk sårbarhet, personlighet, psykisk helse, atferd), det relasjonelle plan (foreldre, andre voksne, familie, venner) og strukturelle plan (skole, arbeid og fritidsmiljø, tilgang til rusmidler). Det er derfor ikke mulig å se på rusproblemer isolert fra samfunnsmessige endringer m.m., men blant faktorene som påvirker rusmisbruk, står familiefaktorene i særstilling. Foreldres atferd, normer og evne til å skape gode oppvekstvilkår har stor betydning. En høy andel av personer som blir værende i et misbruk bærer på traumer og vonde opplevelser fra oppveksten. Rusmiddelproblematikk handler om sosial ulikhet, om samfunnsutvikling, om utstøting av de som ikke lykkes, og om å mestre utfordringer i skole og hverdagsliv. Det har vært en nedgang i andel som har prøvd cannabis. Et overveiende flertall er av den oppfatning at cannabis ikke bør kunne selges fritt her i landet. Det var også bare et mindretall som kunne tenke seg å prøve cannabis hvis det ikke var fare for å bli straffet for det. Andelen åringer som røyker sigaretter har gått jevnt ned i de senere år. For årene samlet, oppga omkring 10 prosent at de røykte daglig, og omkring 10 prosent at de røykte av og til. Totalforbruk av tobakk ser ikke ut til å gå ned, da flere snuser i dag. Av de som prøver cannabis, er de som røyker tobakk i flertall. Det å få ned antall røykere er derfor et viktig tiltak.

7 Side 7 av 39 Ved siden av cannabis var amfetamin det stoffet flest unge rapporterte å ha brukt noen gang. Fram mot 2008 oppgav omkring 3 % å ha brukt amfetamin. Sirusrapporten viser en tydelig sammenheng mellom bruk av cannabis og andre rusmidler. Andelen som hadde prøvd amfetamin, heroin eller sniffing av lim var klart mye høyere blant de som også hadde brukt cannabis enn blant dem som aldri hadde brukt dette stoffet. Det er en tilsvarende sammenheng når det undersøkes bruk av rusmidler etter hvor ofte respondentene hadde drukket seg beruset i løpet av de siste seks månedene. Ved de siste målingene var det i underkant av seks prosent som oppga at de noen gang hadde sniffet løsemidler og omkring 2% som oppga at de hadde gjort dette i løpet av de siste seks månedene i begge utvalgene. Omkring 4% i perioden oppga at de noen gang hadde brukt psykofarmaka uten at det var foreskrevet av lege. Denne planen omhandler i svært liten grad vanedannende medikamenter foreskrevet av lege. Grunnlagsmateriale på dette området er ikke tilgjengelig. Etablerte misbrukere Antall sprøytemisbrukere i Norge nådde en topp i 2001, for å så gå ned i Etter dette har det skjedd en utflatning og det finnes trolig et sted mellom 8200 og sprøytemisbrukere i landet i dag. Den viktigste årsaken til fallet er trolig at mange sprøytemisbrukere (heroinavhengige) ble tatt inn i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Debutalderen for sprøytemisbruk har økt, og det er ingen tegn til økt rekruttering til sprøytemisbruk. Skjenkepolitikk Tall fra Sirus (Statens Institutt for rusmiddelforskning) viser at den registrerte omsetningen av alkohol i Norge har økt jevnt de siste årene. I 1993 var det gjennomsnittelige forbruket per innbygger over 15 år ca. 4,5 liter ren alkohol, i 2003 var tallet 6,03 liter. Tall for 2008 viser ytterligere økning - hver innbygger over 15 år drikker gjennomsnittelig 6,60 liter ren alkohol. Forskning viser at det først og fremst er vinforbruket som øker og at kvinner drikker mer nå enn før, først og fremst vin. Endringer i drikkemønster har bidratt til økningen i alkoholkonsum. Såkalt kontinentale drikkevaner (daglig alkoholkonsum) kommer i tillegg til de tradisjonelle nordiske drikkevanene (fest- og helgefyll). Kommunene er blitt mer liberale i sin skjenkepolitikk. Antall skjenkesteder i Norge er tredoblet de siste 30 årene. I 1980 fantes 2439 steder med kommunal bevilling, i 2008 var det Høsten 2008 er utplasseringen av nye spilleautomater fra Norsk tipping rundt om i landet startet. Flere kommuner har bestemt å ta i bruk alkoholloven for å unngå at spilleautomater blir plassert i lokaler med skjenkebevilling. Dette gjøres da en ser at kombinasjonen alkohol og pengespill kan få uheldige konsekvenser. 4. Rusmiddelsituasjonen i Ullensaker kommune 4.1. Generell beskrivelse av kommunen Pr hadde kommunen innbyggere og er en av de kommunene i Norge som vokser raskest. Jessheim er kommunens største tettsted. Kommunen har flere tettsteder; Kløfta, Borgen, Algarheim, Nordkisa, Mogreina og Sand. Kommunen er vertskap for Oslo lufthavn Gardermoen. Flyplassen er porten til Norge hvilket også gir kommunen utfordringer, bl.a. mht tilførsel av rusmidler. Ullensakers nærhet til Oslo gir også utfordringer ettersom dette innebærer god

8 Side 8 av 39 tilgjengelighet til rusmidler. I kommuneplan for Ullensaker viser framskrivning en betydelig vekst i ungdomstrinn og videregående fram til 2020 med ca personer. Aldersklasse % økning år % Barnehage % Barneskole % Ungdomsskole % Videregående % Arbeid (19-66) % 67 til % 80 Pluss % 90 Pluss % Over % Sum % Data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at Ullensaker kommune har et lavere nivå enn gjennomsnitt for Akershus når en ser på utdanningsnivået blant ungdom/voksne. Blant personer fra 16 år og oppover har 20% høyere utdanning, tilsvarende tall for fylket ligger på 29,6%. Prosentandelen for menn er lavere enn for kvinner. Ut ifra levekårsindeksen 1 ligger Ullensaker kommune noe høyere enn gjennomsnittet i Akershus, spesielt for registerte voldstilfeller. Høy levekårsindeks innebærer ekstra kostnader og utfordringer for kommunen. For å iverksette virkningsfull forebygging og gode tjenestetilbud er kunnskap om status i kommunen viktig. Kartleggingen på ulike felt skal bidra til en felles forståelse av russituasjonen slik det ser ut i dag. Det å finne gode verktøy for kartlegging er også et tiltak dersom det avdekkes mangel på slike. Ved utarbeidelse av denne planen har en støtt på forhold der slike verktøy er mangelfulle, lite tilgjengelige og lite utprøvd både på nasjonalt og lokalt nivå. Det har framkommet et tydelig behov for mer fakta om ungdomsforhold og om voksnes situasjon knyttet til rus både når det gjelder omfang og utvikling. Det finnes lite konkret kunnskap om rusmiddelsituasjonen i kommunen, særlig når det gjelder ungdomsmiljøet. I Ullensaker kommune er den siste ungdomsundersøkelse gjennomført så lenge siden at den ikke sees på som aktuelt. Nå er KS og kommuneforlaget ved hjelp av kvalitetsverktøyet Bedrekommune i ferd med å sluttføre og teste ut en ny ungdomsundersøkelse, et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstitutt Nova, Bergensklinikkene og Rogaland fylke. Den består av en grunnmodul, samt tilleggsspørsmål. Den enkelte kommune vil etter hvert kunne sette sammen spørsmål både fra grunnmodulen og tilleggsmodulen. Det anbefales at kommunen tar i bruk denne ungdomsundersøkelsen, som gir mulighet for sammenligning med andre kommuner. Den forventes å være ferdig til bruk våren Levekårsindeks er utarbeidet av SSB fram til og med 2008 og er sammensatt av følgende parametre: sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, voldstilfeller, arbeidsledighet og overgangsstønad. Utarbeides ikke lenger.

9 Side 9 av 39 Ullensaker kommune har pr gitt 16 salgsbevillinger for alkoholholdige drikkevarer med alkoholinnhold på inntil 4,7 volumprosent. I tillegg er det 1 vinmonopolutsalg i kommunen. Det er registrert 57 skjenkesteder, hvorav 18 er på Oslo Gardermoen lufthavn. Til sammenligning har Eidsvoll kommune og Nes kommune hhv. 20 og 15 skjenkesteder. Omsetningsoppgaver fra salgs- og skjenkestedene i kommunen kan gi en pekepinn på utviklingen i rusmiddelsituasjonen. I tabellen under er antall solgte liter alkohol vist for kommunens salgssteder og skjenkesteder i perioden Man ser en tendens til generell økning ved både salgs- og skjenkesteder blant annet som følge av befolkningsøkningen de siste årene. Oversikt - antall solgte liter alkohol Salg Skjenking Totalt Forekomst av personer med alkoholproblem i kommunen Etter statistikk for hele Norge har 1-2 % av befolkningen et så stort problem med å begrense sitt alkoholinntak at de kan betegnes som misbrukere. Ca.10% av befolkningen har et drikkemønster som er skadelig for helsen. Det er ikke noe som tilsier at Ullensaker kommune ikke følger statistikken. Ut ifra disse tall beregnes det at ca innbyggere i kommunen kan ha et skadelig alkoholforbruk og/eller sliter med alkoholrelaterte helsemessige skader. Det er svært vanskelig å kartlegge om disse tallene stemmer da det er meget skambelagt for de fleste å innrømme at de har et problem med å begrense alkoholinntaket sitt. Mange kommer ikke i kontakt med hjelpeapparatet. De som mottar tjenester kan ha et langkommet og omfattende misbruk og kan ha vanskeligheter med å få hverdagen til å fungere. De får tilbud om behandling eller andre tiltak hvis de ønsker det. Andre velger å ta kontakt med fastlegen sin for hjelp. Kartlegging av antall personer i Ullensaker kommune med et erkjent rusproblem i desember 2009, og som er i kontakt med NAV, viser 101 brukere, inkludert legemiddelassistert rehabilitering (LAR) pasienter. Her antar en at det er mørketall.

10 Side 10 av 39 Ullensaker lensmannskontor Lensmannen i Ullensaker gir i brev datert følgende uttalelse om rusmiddelsituasjonen. Oversikt over ungdom og alkohol og narkotika og alkohol generelt. Alkohol og ungdom: Vi finner ikke grunnlag for sterk bekymring og kan ikke si vi har sett urovekkende okning i alkoholbruk i aldergruppen år. Det foreligger imidlertid ikke-kontrollerte opplysninger om kjøp av alkohol og videreformidling til denne aldersgruppen. Vårt inntrykk er at vi ikke opplever flere alkoholpåvirkede ungdom nå, enn tidligere år. Det er i dag ikke ofte politiet har oppdrag knyttet til alkoholpåvirkede ungdommer i aldersgruppen. Generelt er det grunn til å anta et det er betydelige mørketall i gruppens omgang med alkohol. Narkotika og ungdom: I ovenfor angitt aldersgruppe kjenner politiet til og arbeider sammen med kommunale instanser om, anslagsvis 30 ungdommer. I tillegg har vi ikke-kontrollert informasjon om mindre miljøer hvor det foregår skjult misbruk. Det er grunn til å anta at vi, som tidligere år, har et betydelig mørketall. Alkohol generelt: I 2008 ble 74 førere anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand. I 2009 var tallet 77. Innbragte personer for drukkenskap har vi ikke konkret tall på. Det er imidlertid grunn til å anta at tallene vil ligge høyere enn for 1997 og Når det gjelder skjenke og serveringstider viser jeg til brev av med tilhørende henvisninger. Vi sitter ikke med tall, eller erfaringer som gir grunnlag for å endre oppfatning. Narkotika generelt: I 2008 hadde lensmannskontoret 248 narkotikasaker, I 2009 var det 318. Vi har betydelig høyere antall beslag enn i 1997 og 1998, med unntak av 33 kg beslaget med hasj. Etter vår oppfatning speiler dette i stor grad politiets fokus, samarbeide og innsats. Det etablerte tunge misbrukermiljøet har lite rekruttering og det skjer en "forgubbing". Vi er noe usikre på den generelle utviklingen av rus i de ikke synlige ungdomsmiljøene. På den ene siden angir nasjonale tall fra SIRUS en reduksjon antall ungdom som prøver, bruker, eller har liberale holdninger til narkotikamisbruk. På den andre siden synes vi ikke å kunne registrere den positive trenden. Årsaken til det kan muligens ligge i fokus fra politiets side, den betydelige tilflyttingen til kommunen, det betydelige trykket på eksisterende infrastruktur og kommunens utvikling som regionssentrum. Ut fra en totalvurdering er det grunn til å anta at vi har et narkotikaproblem som er betydelig, men ikke mer omfattende enn sammenlignbare steder på østlandet. Det kreves imidlertid betydelig fokus fra alle aktører for å forebygge, avdekke, begrense og redusere narkotikautfordringene i kommunen vår. Dette vil være et av politiets helt klare satsingsområder de nærmeste årene. Lensmannens Vurdering: Ullensaker er en kommune i betydelig vekst og det er stort press på kommunens infrastruktur. Bevegelse fra bygd til by på Jessheim, sentrumsproblematikk og kjøpesenterdrift, er faktorer som skaper utfordringer i forhold til innbyggere og rus. En mulig indikator på fremtidige utfordringer på ungdomssiden kan være barnevernssaker. I det tette samarbeidet med barnevernet synes vi å registrere en betydelig økning i antallet henvendelses til politiet fra barnevernet om omsorgsevne og forhold i familier. Dersom dette er riktig vil det være, eller er det barn og unge i åpenbare risikogrupper i forhold til rusmisbruk.

11 Side 11 av 39 Vi mener å se at rus og vold oftest er knytter til alkohol. Vi har imidlertid åpenbare forhold hvor blandingsmisbruk, eller rent narkotikamisbruk spiller inn, men i betydelig mindre antall. Rusmiddelproblematikk vil kreve betydelig engasjement, årvakenhet og innsats fra alle aktører på arenaer der ungdom er, i tiden fremover. Foreldre, voksendeltagelse og ansvarliggjøring av alle ledd, vil trolig være avgjørende for om vi lykkes i å redusere og begrense de fremtidige rusmiddelutfordringene. Lensmannes forslag til tiltak: Politiet er av den oppfatning at de viktigste grepene for å kunne påvirke utviklingen er å videreføre og forsterke det svært gode tverrfaglige samarbeidet som er etablert. Det vil sette alle som arbeider med de aktuelle befolkningsgruppene i stand til å lese sin del av bildet. Man vil kunne informere samarbeidspartene og iverksette tverrfaglige individtilpassede tiltak, eller tiltak mot grupper aktører, med kommuniserte oppfølgingsrutiner. Det vil vær av stor betydning at kommunen fortsetter en aktiv tydelig oppfølging av serverings- og skjenke steder, slik man har påbegynt. Spesielt vil det har betydning for Jessheims utvikling som utelivssentrum på Øvre Romerike. Etter lensmannens vurdering vil det være viktig à drive identitetsbygging for Ullensaker. Den kraftige veksten stiller store krav til lokalsamfunnet. Å skape en omforent oppfatning om et trygt og trivelig Ullensaker, hos innbyggerne vil kunne ha stor betydning for om vi faktisk greier å være det over tid. Å kommunisere en trygg og sikker ramme å måle avvik på alle plan, kan være verdifullt. Det å skape oppfatning av " slik har vi det hos oss" og stolthet over tilhørigheten har trolig betydelig verdi. Tilrettelegging av aktivitet og møteplasser for innbyggerne vil kunne være viktige elementer. Utvikling og utbygging av de forskjellige tettstedene vil stå sentralt i det langsiktige arbeidet, langt ut over 2014.

12 Side 12 av Rusmiddelpolitiske mål og strategier 5.1. Nasjonale mål og strategier Som utgangspunkt for lokal plan legges nasjonale mål og strategier til grunn. Videre legges overordnede mål fra kommuneplan til grunn. Opptrappingsplanen for rusfeltet viser til at hensikten med planen på nasjonalt nivå, er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. I 2007 la Sosial og helsedirektoratet en rapport om Tidlig intervensjon på rusområdet. De sentrale begrepene i rapporten er identifikasjon og tidlig intervensjon. Håndtering av helseproblem bør identifiseres tidlig, slik at innsatsen ikke blir stor. Problematikken sees på i sammenheng med tilgrensede områder som psykiske lidelser, atferdsvansker, kriminalitet. Strategiske mål for alkoholpolitikken: - redusere totalforbruk av alkohol - endre skadelige drikkemønster - redusere ulovelig omsetting av alkohol - heve den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol - øke oppslutningen rundt alkoholfrie soner - redusere skadevirkninger for tredjepart Strategiske mål for narkotikapolitikken: - redusere tilbudet av illegale stoffer - motvirke rekruttering, særlig blant barn og unge under 18 år - øke andelen misbrukere som ved hjelp av offentlige og private behandlings- og rehabiliteringstilbud kommer seg helt ut av misbruket sitt eller får en betydelig bedret livskvalitet - etablere fullgode alternativer som gjør det mulig å fjerne og motvirke åpne salgs- og samlingssted for narkotikamisbruk Regjeringen ønsker å markere at det er viktig med innsats rettet mot hele befolkningen, men også smale tiltak for grupper i faresonen. Videre er det viktig å jobbe for å komme inn så tidlig som mulig med støtte og tiltak. Regjeringens politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk fører med seg. Det overordnede målet deles opp i fem hovedmål: - Tydelig folkehelseperspektiv - Bedre kvalitet og økt kompetanse - Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering - Forpliktende samhandling - Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende De fem hovedmålene i opptrappingsplanen tar utgangspunkt i hovedutfordringene på rusfeltet. Det er rundt disse områdene kommunen må rette sin innsats i dette arbeidet.

13 Side 13 av 39 1 Tydelig folkehelseperspektiv: Kommunens innsats på det forebyggende området må stadig prioriteres og videreutvikles. Det gjelder både alkohol- og narkotikafeltet. Samtidig med å opprettholde en virkningsfull alkoholpolitikk, må forebyggingen målrettes slik at den er tilpasset alder, kjønn, livssituasjon, etnisk bakgrunn og spesielt utsatte grupper. Fokus på oppvekstmiljøet må prioriteres. 2 Bedre kvalitet og økt kompetanse: Kompetansen og kvaliteten på rusfeltet må heves ytterligere. De som jobber i rusfeltet skal ha god kompetanse både på fagfeltet og på det å kunne handle raskt og hensiktsmessig. Det skal arbeides systematisk for god kvalitet i tjenestene. Det er behov for dokumentasjon og kvalitetssikret statistikk. Kompetansen innenfor forebygging må bygge på forskning. Ansatte i skolen, i forebyggende tiltak for barn og unge og innenfor kultur må ha kunnskap om virkningsfulle tiltak og metoder samtidig som fokus på utfordringene i oppvekstmiljøet i Ullensaker må styrkes. 3 Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Det er viktig at hjelp gis så tidlig som mulig, og at tjenestene er tilgjengelige når det er behov for dem. Personer med rusmiddelavhengighet må sikres tilgang til rask hjelp på alle nivåer. Målet er at de som ønsker det, får tilbud om hjelp uten unødig opphold. De som er kommet i gang med behandling, gjennom for eksempel avrusning, skal sikres videre oppfølging med en gang. Oppfølging, rehabilitering og inkludering skal integreres i den enkeltes behandlingsopplegg. 4 Forpliktende samhandling: Mer og bedre samhandling på rusfeltet, både på individnivå og på systemnivå er et mål også kommunalt. Særlig er det behov for at alle instanser som arbeider med barn og ungdom får bedre systemer og retningslinjer for samordning, samtidig som tiltak rettes mot å se og bistå hele familien. Samhandling med 2. linjetjenesten må utvikles i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. 5 Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende: Det må sikres at brukere får innflytelse over eget tjenestetilbud og at barn og pårørende blir ivaretatt. Familie er nære ressurspersoner for sine barn og familiebaserte tiltak har stor mulighet for å lykkes og ha god effekt. Det må sikres at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, likeledes at familiers erfaringer vektlegges og det etableres arenaer for støtte og samarbeid Ullensaker kommunes mål og strategier Kommuneplanen ( ) er kommunens overordnede politiske styringsdokument og beskriver bl.a. følgende målsettinger og visjon for Ullensaker: Vedtatt kommuneplan for har følgende visjon: Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig Vedtatt kommuneplan for har følgende mål for tjenestene: Vi skal tilby innbyggerne velfungerende tjenester tilpasset befolkningen: - Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst. - Gode og forutsigbare tjenester - Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere - Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon

14 Side 14 av 39 Følgende relevante hovedmål er vedtatt for grunnskole i kapittel 5.2 og for helse- og sosialtjenesten i kapittel 5.3: - Den enkelte skole er ut fra sin lokale forankring og egenart et nærmiljøsenter og bidrar til et godt oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. - Flest mulig skal være aktive, selvhjulpne og delta i samfunnet ut i fra egne forutsetninger Strategier for å oppnå dette: - Styrke det forebyggende, rehabiliterende og helsefremmende arbeidet i kommunen - Gode samhandlingsrutiner mellom eksterne samarbeidspartnere og kommunen - Bomiljøet skal være mangfoldig og variert, tilpasset innbyggernes behov i alle aldre Forslag til kommunens hovedmål for rusmiddelpolitiske handlingsplan innenfor 3 hovedområder: 1. Forebyggende arbeid Hovedmål: Forebygge rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på barn og unge 1.1: Videreføre og forsterke det tverrfaglige samarbeidet om barn og unge 1.2: Utvikle holdninger, kunnskap og kompetanse 1.3: Videreføre og forsterke samarbeidet med lag og organisasjoner 2. Oppfølging og rehabilitering Hovedmål: Sikre helhetlig, mer effektiv og målrettet oppfølging /rehabilitering av rusmiddelmisbrukere 2.1: Etablere forpliktende samhandlingsrutiner på rusfeltet, internt og med eksterne aktører 2.2: Videreutvikle tiltak og rutiner for å sikre rask hjelp til personer med rusproblemer. 3. Bevillingspolitikk og kontroll Hovedmål: Redusere det sosiale og helsemessige skadeomfanget av rusmiddelmisbruk ved bruk av alkoholpolitiske virkemidler 3.1: Gjennomføre en bevillingspolitikk som bidrar til å begrense etterspørsel og forbruk av alkohol 3.2: Videreutvikle rutiner for å sikre målrettet kontroll av salgs- og skjenkestedene

15 Side 15 av Forebygging - begreper og definisjoner For å lykkes med det rusforebyggende arbeidet, må det rettes tiltak mot flere arenaer. Forebyggende arbeid er vanskelig å måle. En kan ikke med sikkerhet vite hva som forebygges, men man vet at målrettede tiltak ofte har innvirkning på ulike områder når det gjelder rus og annen normbrytende atferd. Rusmiddelproblematikk oppstår og utvikler seg i ulike faser i livet, og på ulike arenaer. Alkohol kan beskrives som en trakt, de fleste befinner seg ovenfor, i den videste delen av trakten, og har ingen problemer med alkohol. For å unngå rusproblematikk, iverksettes allmennforebyggende tiltak. Videre i trakten er en stor gruppe mennesker som har et risikabelt rusforbruk, men uten å være alkoholikere eller misbrukere. På dette nivået er det viktig å være oppmerksomme på risikofaktorer, og gi veiledning for å hjelpe de som trenger det, på rett vei. I den nederste delen av trakten er de som er avhengig av alkohol. På dette nivået dreier forebygging seg om å redusere mulighetene til at avhengigheten fører til enda større sosiale og medisinske problemer. Det forebyggende arbeidet handler i stor grad om å identifisere faktorene som kan gi problemer eller som kan begrense problemer. Rusmiddelproblemer er ofte symptomer på og uttrykk for andre problemer som psykiske, sosiale og atferdsproblemer, traumer og vanskelige oppvekstforhold. Et sentralt mål er derfor å fange opp personer som har det vanskelig og står i fare for å utvikle et rusmiddelproblem. Her kommer alle deler av forebyggingsapparatet inn. Forebyggende tiltak kan deles inn i: - Allmennforebyggende tiltak eller universellbyggende tiltak. Rettes mot hele eller store deler av kommunens befolkning. De har som mål å avverge mulige problemer før de oppstår. Her står folkehelseperspektivet sterkt og tiltakene her vil bli omtalt i folkehelseplanen som er under utarbeidelse. - Sekundær eller selektivforebyggende tiltak er rettet mot individer og spesielle grupper i faresonen. Målet er å begrense utvikling, opprettholdelse eller tilbakefall i vanskelige situasjoner. Denne forebygging vil omfatte både tiltak som grenser over mot allmennforebygging og tiltak som grenser mot behandling. Eksempel på grupper som sekundærforebygging rettes mot er barn og unge med atferdsproblemer, barn av rusmiddelmisbrukere og /eller psykisk syke foreldre eller spesielle ungdomsmiljøer. - Tertiær eller indikativ forebygging er forebyggende arbeid og tiltak rettet mot en allerede utsatt gruppe, f eks misbrukere. Retter seg mot enkeltindivider og fokuset er endring. En kan også dele inn rusmiddelforebygging etter tiltak som reduserer etterspørsel, f eks informasjonsarbeid, holdningsskapende arbeid, endring av normer og verdier, og tiltak som begrenser tilgangen til alkohol og andre rusmidler, f. eks. restriksjoner for salg og skjenking, kontroller, narkotikalovgivning. For å kunne jobbe meningsfullt og effektivt med rusmiddelforebyggende arbeid, må vi avklare hvem innsatsen retter seg mot. Hvis vi tenker rusforbygging på lavest mulig omsorgsnivå, får vi målgrupper som er arenaer for samhandling mellom mennesker.

16 Side 16 av 39 Eksempler på dette er familie, nærmiljø, skole og arbeidsplass. Målet for de kommunale tjenestene er å støtte opp under den forebyggende aktiviteten som naturlig finner sted på disse arenaene. Hva er god forebygging? Det finnes mange forebyggingsprogram og -prosjekter på markedet, noen bedre enn andre og noen uten virkning. Hvis et program skal settes i gang bør det være et program med dokumentert effekt. Hva gjelder direkte rusforebygging og skoleungdom, viser forskning (Fekjær 2007) at skolene har en viktig oppgave i å gi informasjon om rusmidler og farene for å skade seg selv ved bruk av disse. Søkelyset bør her rettes mot de kortsiktige virkningene, da dette lettere kan tas inn av ungdom. Det blir også vist til at det er viktig å ikke ha for mye fokus på narkotika, men på alkohol og skadevirkninger derfra. Bevisstgjøring og drøfting av motiver for bruk av rusmidler bør også komme mer inn i skolens arbeid med rusforebygging. Media har en tendens til å lage store rubrikker om narkotika i nyheter, som får til følge at de fleste tror rusbruk er mer utbredt enn det er. Ungdom vil gjerne være som alle andre. Det blir derfor sett på som god forebygging å formidle hvor mange som faktisk bruker narkotika, ikke at alle røyker hasj. God forebygging er også f eks rusfrie aktivitetstiltak for risikopersoner, slik at de kan forhindres fra å bli rekruttert til rusmiljøer. For barn er det generelt viktigere hva foreldre gjør enn hva de sier. På rusfeltet innebærer dette at foreldres egen alkoholpraksis er viktigere enn de regler og formaninger de gir barna sine. Å tilby foreldre veiledning, støtte og informasjon om temaet er viktig, samt å hjelpe til å skape arenaer for utveksling av erfaringer. Der er grunn til å tro at den restriktive rusmiddelpolitikken som Norge fører, med vekt på forebyggende arbeid, er meget effektiv. Det har vist seg å være effektivt med virkemidler som regulering av tilgjengelighet (skjenkebevillinger, salgs- og skjenketider, aldergrenser, statsmonopol for salg av vin og brennevin med mer), alkoholavgifter og tiltak mot promillekjøring. Forskningsresultater viser at i land der alkoholpolitikken er mer liberal, øker forbruket og med det også problemene knyttet til dette (Pape - Sirus). 7. Forebyggende tjenester i Ullensaker kommune rettet mot barn og unge Kapittel 7 beskriver forebyggende tjenester som allerede er iverksatt i kommunen Forebyggende barn og unge (FBU) Forebyggende Barn og unge (FBU) er enheten som har ansvar for tjenester til barn og unge. Enheten omfatter avdeling forebyggende helsearbeid med helsestasjonstjeneste og jordmortjeneste, avdeling barnevern og forebyggende avdeling barn og unge (FABU) med familierettet tiltaksarbeid, oppsøkende utadrettet arbeid og ungdomshus. Forebygging er et av hovedmålene for enheten. Forebygging har til hensikt å begrense, stanse eller snu en negativ utvikling. Det en har erfaring med, er å bruke prinsipper som tidlig intervensjon (tidlig innsats), tiltak basert på kunnskap og samordning og samarbeid når det gjelder å forebygge. Dette krever godt kjennskap til miljøet der barn og unge ferdes, at det skapes relasjoner til disse og denne kunnskapen brukes i utforming og iverksetting av tjenestetilbudet.

17 Side 17 av 39 Til enheten ligger derfor også et spesielt ansvar for koordinering av kommunens tverrfaglige arbeid rundt barn og unge. Dette forutsetter et godt samarbeid internt i kommunen og eksternt med andre samarbeidspartnere både på individ- og på systemnivå. Enheten skal videre initiere nye tiltak for barn og unge, som skaper et godt oppvekstmiljø. Det er behov for bedre samordning og koordinering av tjenesten mot barn og unge. FBU deltar på ulike tverrfaglige samarbeidsarenaer : Tverrfaglige møter på skolene Samarbeide med PPT, barnehager, skoler, psykiatri, helsetjenester, BUP og NAV i enkelt saker som ansvarsgruppemøter Faste møter mellom politiet og utekontakt Månedlige møter mellom FABU og leder Familievernkontor Drøftingsteam ungdom ivaretakelse av ungdom i risikosonen med FABU, barnevern, politi, representanter for alle ungdomsskolene samt for videregående skole Ressursgruppa barn, unge og familier, 4 møter i året FABU deltar i OT- oppfølgingstjenesten (videregående skole) FABU deltar i barn - og ungdomstiltak, fadderordningen i samarbeid med idrettsrådet. Avdeling barnevern Barnevernet har som hovedarbeidsoppgave å gi barn, unge og familier støtte og hjelp i vanskelige situasjoner. Barnevernet skal bidra til å gi det enkelte barnet gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak kan være støttekontakt, barnehageplass, avlastning eller økonomisk støtte. Er det alvorlige mangler ved den daglige omsorgen, ved at det er utrygge omgivelser og dårlig personlig kontakt, barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlige overgrep i hjemmet, foreldrene ikke sørger for syke eller funksjonshemmede barn og/ eller barnet har alvorlige adferdsvansker, setter barnevernet i verk mer omfattende tiltak eller foretar plasseringer. Tjenesten er lovpålagt etter lov om barnevern. Avdeling forebyggende helsearbeid Skolehelsetjenesten Helsesøstrene i skolehelsetjenesten gir helseopplysninger i skolen i form av grupper for elever og foreldre i utvalgte klassetrinn, men har også individuelle samtaler om aktuelle tema der den enkelte elev er villig til dette. Som arena for det rusforebyggende arbeidet er skolen sentral, da den har mulighet til å nå alle barn, unge og deres familier. Helsesøster med sin helsefaglige kompetanse blir her en ressursperson. Der helsesøster ser at annen kompetanse må innhentes, skjer dette i samarbeid med den enkelte elev, med dennes foresatte og skolens personale. Forebyggende helsearbeid har søkt og fått midler fra Helsedirektoratet. Det er bevilget 0,2 mill kr til styrking av skolehelsetjenestene i områder med spesielt store sosialt betingede helseforskjeller. Midlene skal brukes til å foreta en behovskartlegging og prioritering av problemområdene som krever samarbeid med instanser i nær tilknytning til skolehelsetjenesten, som miljøterapeuter i skolene, FABU, barnevern, flyktningetjenesten, voksenopplæringen og fastlegene. En ser for seg å sette i gang og drive grupper for elever og voksne. Målet med tilskuddet er økt tilgjengelighet til skolehelsetjenesten og økt kompetanse hos helsepersonell. Ungdommens helsestasjon Ungdommens helsestasjon er et tilbud til ungdom opp til 23 år som er åpent en gang i uken på Jessheim og en gang i uken på Kløfta. Lege og helsesøster er til stede og tilbudet består av legeundersøkelse, samtaler og veiledning rundt tema som rus, sex og samliv, prevensjon, livsstil.

18 Side 18 av 39 Jordmortjenesten Jordmortjenesten driver helseforebygging generelt i forhold til svangerskap, men også informasjon om skadevirkninger av alkohol og rusmiddelmisbruk ved graviditet. Å avdekke misbruk tidlig er en viktig oppgave. Forebyggende avdeling barn og unge (FABU) Forebyggende avdeling barn og unge (FABU) er delt i inn i 3 arbeidsområder: Familierettet tiltaksarbeid, oppsøkende utadrettet arbeid og ungdomshusene på Jessheim og Kløfta. Avdelingens hovedmålgruppe er barn, unge og deres familier som er i situasjoner og forhold som tilsier at det er en negativ utvikling. Strategien er tidligst mulig å få kontakt med målgruppen og arbeide målrettet og systematisk for å hindre en videre negativ utvikling. Dette arbeidet vil være basert på å få bygd opp god kontakt og relasjoner. I tillegg har FABU tilbud gjennom ungdomshusene og utekontakt, som retter seg mot all ungdom. Avdelingen består av: To ungdomshus: Huset på Kløfta og Calypso på Jessheim Tiltakene faller under de primærforebyggende tiltak ved å rette seg mot alle ungdommer. Tiltaket har i utgangspunkt ingen spesielle tiltak mot rus, men tilbyr aktiviteter i et rusfritt miljø og tilrettelegger for andre aktiviteter som et alternativ mot å ruse seg. Både dette og helsestasjonene skal bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv. Utekontakt: De fanger opp ungdommer som ruser seg, skaper kontakt/ relasjoner for å komme i posisjon til å vise ungdommene alternativer og koble dem opp mot riktige hjelpeinstanser. Utekontakten, som i budsjettvedtak for 2010 ble utvidet til fra 2 til 4 stillinger ( 2 nye 50% stillinger), følger opp enkeltungdommer ved behov inntil kontakt til andre er skapt. Familieteamet Familieteamet i Forebyggende avdeling for barn og unge er et gratis og frivillig lavterskeltilbud til foreldre og foresatte. De tar imot alle typer henvendelser fra foreldre og foresatte som har bekymringer og spørsmål i forhold til sine barn. De tilbyr samtaler, råd og veiledning til barn, unge og familier. Familieteamet har bestått av tre personer i 2,5 stillingshjemler. To av dem er tilsatt som familieterapeuter/familiekonsulenter. Den tredje er tilsatt som tiltakskonsulent i en 50 prosent stilling og har hovedansvar for å tilrettelegge og igangsette aktiviteter og tiltak for målgruppa. Utvidelse av teamet: I Adm.utv. sak 21/10 ble det opprettet to familieveilederstillinger som organiseres i familieteamet i FABU. Pr. nå er den ene stillingen besatt. Den andre avventes på bakgrunn av budsjettsituasjonen. I HST sak 13/10 ble det overført 2 stillinger som psykiske helsearbeider til FABU. Som konsekvens av stillingsstoppen er det kun foretatt tilsetting i den ene stillingen. Utvidelsene gir familieteamet en bredere kompetanse, og det kan veiledes i forhold til et stort spekter av henvendelser i målgruppe barn og unge 0-18 år. Det er videre gitt tilsagn om midler fra Helsedirektorater til Modellutprøving psykologer i kommunehelsetjenesten, hvor det er skissert at psykologen skal knyttes til familieteamet. Dette betyr en ytterligere utvidelse av den tverrfaglige sammensetningen som familieteamet har i dag. Arbeidsoppgavene vil da spesielt rette seg mot kartlegging, tidlig identifisering og intervensjon og behandling av moderate lidelser hos barn, unge og familier. Videre vil oppgavene være å gi råd og veiledning til andre ansatte/ fagpersoner og øke forståelsen og kompetanse hos disse. Familier kan ta kontakt selv eller henvises via samarbeidspartnere til familieteamet. Aktuelle barn kan bli anbefalt å ta kontakt til andre instanser som PPT og Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) ved Jessheim DPS. Teamet har videre ansvar for veiledning og undervisning av både

19 Side 19 av 39 andre yrkesgrupper som arbeider med barn og unge, og barn og familier i forhold til psykisk helse. Familieteamet har i 2008 fått 91 nye henvendelser og i nye henvendelser. Familiene får hjelp så lenge de har behov, i de fleste tilfeller varer kontakten inntil 3 måneder med samtaler hver 2. uke. Det er klare målformuleringer som evalueres underveis, slik at det er satt inn de riktige tiltak. Samarbeidet med andre hjelpetjenester fungerer godt. Suksessfaktoren for at familieteamet har mange saker, har god fremdrift i disse og kan vise til fornøyde brukere er at de tilbyr første samtale seinest 2 uker etter henvendelse. Dersom familien er i en akutt krise, tas de imot samme eller neste dag. Tidlig intervensjon er nøkkelordet for sekundærforebyggende arbeid. Enten når familien selv eller andre har avdekket behov for råd og veiledning, må dette settes i verk raskt, det er da familien er mest mottakelig for råd og for å skape endring Skolene Kunnskapsløftet (læreplan for grunnopplæringa trinn 1-13 fra 2006) legger klare forpliktelser til skolen i forhold til holdningsskapende arbeid, deriblant arbeid rundt tema rus. Dette gjelder både i den generelle delen og i læreplan for enkelte fag. Mye av arbeidet i forhold til tema rus ligger i planene skolene arbeider etter. I tillegg er det et tverrfaglig strukturert samarbeid med andre instanser i kommunen. Generelt: Det arbeides bevisst gjennom hele det 13-årige skoleløpet med klassemiljø og sosialisering for at elevene skal bli trygge på seg selv både på skolen og på fritid. Dette i seg selv har en allmenn preventiv effekt. Det legges mye vekt på å lære elevene til å ta selvstendige valg bl.a. gjennom læring av du/jeg nøklene i kommunikologien, programmene Det er mitt valg fra Lions Quest, Steg for steg fra Nasjonalforeningen for folkehelsen og Mobbing forbudt - et trinnvis undervisningsopplegg fra Cappelen forlag. Fag: Gjennom klare kompetansemål i fagene samfunnsfag, Religion, livssyn og etikk (RLE) og naturfag gjennom hele skoleløpet, får elevene både kunnskaper om, og holdninger til rus. Det er også et tema som berøres ofte gjennom litteratur og tekstlesing i andre fag. Det er viktig i denne sammenheng å koble inn ekstern kompetanse hvor det er naturlig, som f eks politi, helsesøster, miljøterapeuter, utekontakter m.m. Dette er også et tema som egner seg til prosjektarbeid. Foresatte: Rus og grensesetting generelt er ofte et tema for foreldremøter. Det er viktig at det settes fokus på dette, spesielt ved overgangene fra barneskole til ungdomsskole, slik at foresatte er kjent med de nye utfordringene som kan komme når elevene skifter miljø. Alle ungdomsskolene har en fast temakveld på 8. trinn for elever og foresatte med fokus på ungdomsmiljø og rus. På disse møtene deltar for eksempel representanter fra politiet, Forebyggende barn og unge, Natteravner og Jessheim storsenter. Barneskolene drøfter temaet på foreldremøter dersom FAU ønsker dette. I forhold til enkeltelever: Det er lagt stor vekt på kontaktlærerens rolle, både i forhold til arbeid med klassemiljø og kontakt med den enkelte elev og foreldrene. Alle elever skal minst ha to elevsamtaler med kontaktlærer per år. I tillegg skal det gjennomføres to utviklingssamtaler mellom kontaktlærer og hjemmet. Hvis det er bekymring rundt en enkeltelev, kan dette bli drøftet med skolens helsesøster, i skolens ressursteam og tverrfaglig møte. Helsesøster kan følge opp enkeltelever med samtaler og i grupper. PALS - prosjektet (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) som 3 barneskoler er med på, utvikler universelle, systematiske og effektive forebyggingstiltak som

20 Side 20 av 39 retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever. Det bidrar til å bedre læringsmiljøet og det sosiale miljøet og redusere antall elever med atferdsproblemer. Ungdomsskoleprosjektet Alle de tre ungdomsskolene i Ullensaker deltar i et ungdomsskoleprosjekt. En av målsettingene med ungdomsskoleprosjektet er å utvikle et godt læringsmiljø med tilpasset opplæring. Utvikling av klasse- og læringsmiljøet har hatt fokus gjennom LP- modellen (læringsmiljøet og pedagogisk analyse). Alle de tre ungdomsskolene i Ullensaker har fra 1. august 2009 en stilling som miljøterapeut. Miljøterapeuten har ansvar for sosialpedagogisk, forebyggende og trivselsfremmende arbeid i nært samarbeid med skolens ledelse, foresatte og det eksterne hjelpeapparatet. Miljøterapeutene jobber rettet mot hele elevgruppen og oppfølging av enkeltelever. Ungdomsskolene deltar også i det kommunale drøftingsteam ungdom og ressursgruppa for ungdom hvor situasjonen i ungdomsmiljøet generelt drøftes. I drøftingsteamet drøftes det også enkeltsaker hvor det foreligger samtykke til dette. I tillegg til hjelpeapparatet deltar en representant fra Jessheim videregående skole. Alle ungdomsskolene har løpende kontakt med politiet. Det er viktig at voksne på skolen er til stede der ungdommen også er utenom undervisningen, dvs. friminutt, skolefester og skoleturer. På denne måten blir man oppmerksom på trender, rekruttering til røyking og bidrar til å forebygge omsetning av rusmidler. Innspill fra Barn og unges herredstyre I fellesmøtet mellom Herredstyret (HST) og Barn og unges herredstyre (BUH) datert PS 1/09 ble det drøftet innspill og konkrete forslag til kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan med utgangspunkt i følgende spørsmål: 1. Gir skolen god undervisning om helseskader ved bruk av tobakk, snus, alkohol og andre rusmidler? 2. Hvordan kan kommunen arbeide for å gi barn og unge styrke til å ta egne valg å stå imot gruppepress? 3. Hva slags tiltak kan kommunen bidra med for å hindre at elever i grunnskolen prøver ut tobakk, snus og alkohol? 4. Hva slags tiltak kan kommunen bidra med for å forebygge misbruk av alkohol og andre rusmidler blant ungdom? 5. Hvordan bør ungdom som misbruker rusmidler følges opp av kommunen? 6. Hvordan kan foreldre/andre vokse og organisasjoner bidra i det forebyggende arbeidet? Det kom frem av forslagene at barn og unge ønsker mer informasjon om helseskader ved bruk av tobakk, snus, alkohol og andre rusmidler. Det bør legges mer vekt på dette temaet tidligere i skoleløpet. Flere av gruppene foreslo at det arrangeres temadager/temauker og foreldremøter rundt dette temaet. Det ble foreslått samarbeidspartnere som Lions Quest, MOT (er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom), politi, helsesøster og tidligere rusmisbrukere. Det etterlyses fritidstilbud utover idretten, og det kom forslag om fritidsklubber for barneskoleelever. Andre forslag som ble lagt frem var strengere kontroll ved kjøp av alkohol og tobakk og ønske om å øke antallet utekontakter. Foreldre og lærere bør gå foran som gode forbilder og vise at de bryr seg.

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 22.05.12, sak 38 Innholdsfortegnelse: 1.MÅL 3 2. ANSVAR. 4 3.PROBLEMER KNYTTET TIL RUSMISBRUK. 4 4. RØYK OG SNUS 5

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 09.05.2007 kl. 16.30. HHS inviteres til dialog fra kl. 17.00

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 09.05.2007 kl. 16.30. HHS inviteres til dialog fra kl. 17.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 09.05.2007 kl. 16.30 HHS inviteres til dialog fra kl. 17.00 NB! Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1... Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NES KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NES KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NES KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 19.06.12, sak 12/50 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Rusmiddelpolitiske føringer og lovgivning... 3 1.2 Kommunens

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Ruspolitisk plan 2010-2014

Ruspolitisk plan 2010-2014 Ruspolitisk plan 2010-2014 Holtålen kommune Røros kommune Vedtatt i Røros kommunestyre, møte den 27.05.2010, saksnr. 20/10. Arkivsak 10/415 Vedtatt i Holtålen kommunestyre, møte den 24.06.2010, saksnr.

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Rusmiddelpolitisk Handlingsplan 2014-2017 Retningslinjer Visjon / mål Vedtatt av Grane kommunestyre 19. mai 2010. Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Referatsaker HOU 13.06.2012

Referatsaker HOU 13.06.2012 Referatsaker HOU 13.06.2012 111 Helsedirektoratet Landets kommunestyrer ; MOT«TA FEB Deres ref.: Saksbehandler: JON Vår ref.: 11/8137 Dato: 24.01.2012 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying

Detaljer

Planprogram. Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Planprogram. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planprogram Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Innhold Innledning... 2 Formål... 2 Organisering... 2 Lovgrunnlag... 3 Noen utfordringer... 3 Forholdet til kommunens øvrige planer... 3 Fremdrift...

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Det gis tilbud til barn og unge over og under 18 år som har psykososiale problemer. Det er nødvendig med henvisning via fastlege, helsesøster, skole,

Det gis tilbud til barn og unge over og under 18 år som har psykososiale problemer. Det er nødvendig med henvisning via fastlege, helsesøster, skole, Ullensaker KOMMUNE Informasjon om tiltak for barn og ungdom Barnehage tlf. 66 10 82 15 Målgruppe: Beskrivelse: Opptak: Spesialundervisning: Barn i alder 0-6 år 11 barnehager har kommunal drift, mens over

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Innhold Forord... 3 Arbeidsmetode for plangruppa... 4 Nåsituasjonen... 5 Nåsituasjonen i Norge... 5 Nåsituasjonen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

VADSØ KOMMUNE Rev.dato: Gyldig til 31.12.2011 Dok.nr.: 07/3406-8 RÅDMANNEN. Vadsø kommune. Rusmiddelplan 2008-2011 Vadsø kommune

VADSØ KOMMUNE Rev.dato: Gyldig til 31.12.2011 Dok.nr.: 07/3406-8 RÅDMANNEN. Vadsø kommune. Rusmiddelplan 2008-2011 Vadsø kommune Vadsø kommune Rusmiddelplan 2008-2011 Vadsø kommune Vedtatt av Vadsø bystyre 18.12.2008 1 INNHOLD 1. INNLEDNING 2. BESKRIVELSE/VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Kort om rusmiddelsituasjonen i Norge

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering

Ansvarlig Alkoholhåndtering Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.05.2013 36026/2013 2012/2862 U60 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 05.06.2013 13/15 Komitè for levekår 06.06.2013

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen.

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen. 1 FORORD Dette er den 2. rusmiddelpolitiske handlingsplanen som fremlegges kommunestyret i Røyken. Den forrige planen omfattet perioden 2004 2008. Svært få av de vedtatte tiltakene i den eksisterende planen

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Saksframlegg STYRINGSGRUPPE FOR TILBAKEMELDING NÅR DET GJELDER KAP. 4 I RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN TILTAK OG MÅL

Saksframlegg STYRINGSGRUPPE FOR TILBAKEMELDING NÅR DET GJELDER KAP. 4 I RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN TILTAK OG MÅL Søgne kommune Arkiv: 145 Saksmappe: 2011/3178-36589/2012 Saksbehandler: Gustav Skretting Dato: 21.11.2012 Saksframlegg STYRINGSGRUPPE FOR TILBAKEMELDING NÅR DET GJELDER KAP. 4 I RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1 RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14 1 1 Innledning... 4 2 Nasjonale mål og strategier... 5 3. Oppfølging av rusmiddelsituasjonen... 5 3.1 Lovgrunnlag:... 5 4 Utviklingen

Detaljer