Tverretatlig samarbeid om kartlegging og tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tverretatlig samarbeid om kartlegging og tiltak"

Transkript

1 nøkkelbegreper Standardiserte kartleggingsverktøy, barneverntjenesten, tverretatlig samarbeid, utredning Dag Skilbred Forsker III ved Vest-Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern, Uni Helse, Uni Research Anette Christine Iversen Førsteamanuensis ved Hemil-senteret, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen psych.uib.no Reidar Jakobsen Forsker II ved Vest-Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern, Uni Helse, Uni Research Barn med tiltak i det kommunale barnevernet: Tverretatlig samarbeid om kartlegging og tiltak Barn som får tiltak fra barneverntjenesten har ofte sammensatte vansker. Formålet med denne artikkelen er å undersøke om bruk av standardiserte kartleggingsverktøy bidrar til bedre identifisering av psykiske, somatiske og skolerelaterte vansker, samt å beskrive saksbehandlernes erfaringer med bruk av slike verktøy. Artikkelen tar utgangspunkt i et pilotprosjekt som ble gjennomført i en kommunal barneverntjeneste med 50 barn som allerede hadde tiltak fra barnevernet. Informasjon fra kartleggingsverktøyene og fokusgruppeintervju med saksbehandlerne utgjør datagrunnlaget for artikkelen. I om lag en tredel av sakene framkom det ny informasjon om barna, vesentlig knyttet til helse og skole. Saksbehandlerne ga uttrykk for at kartleggingen bekreftet eget klinisk skjønn, men bidro også med ny kunnskap om barna. Kartleggingsrutinene bidro til gode samtaler med foreldre og ungdom, og bedre kontakt mellom de involverte tjenestene. Illustrasjon: Eldbjørg Ribe 4 Fontene Forskning 2/13, s. 4-18

2 5

3 De senere år er det blitt økende oppmerksomhet rundt de sammensatte vanskene barn med tiltak fra barnevernet har. Undersøkelser har vist at alt fra 30 til 70 prosent av barn med tiltak fra barnevernet har psykiske vansker (Havnen, Jakobsen og Stormark 2009; Iversen, Havik, Jakobsen og Stormark 2008) samt sosiale og faglige vansker i skolen (Havik 2003; Iversen, Hetland, Havik og Stormark 2010; Skilbred og Havik 2011; Vinnerljung, Oman og Gunnarson 2005). Oppfølgingsundersøkelser indikerer også at de som unge voksne har betydelig dårligere psykisk helse, lavere utdanning og dårligere tilknytning til arbeidslivet (Kristoffersen 2005). Barnas vansker knyttet til skole og helse kan oppfattes å ligge utenfor barnevernets primære mandat. I en utviklingsøkologisk forståelse er det imidlertid viktig å se barn og unges utvikling i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv (Bronfenbrenner 2004). Etter vår vurdering bør derfor utredning og tiltak for barnevernsbarna også fokusere på disse områdene, slik at barneverntjenesten og samarbeidspartnere så tidlig som mulig kan iverksette nødvendig utredning og tiltak for å motvirke skole- og/eller helseproblemer. Formålet med denne artikkelen er for det første å undersøke om bruk av kartleggingsverktøy bidrar til å identifisere psykiske, somatiske og skolerelaterte vansker hos barn som allerede har tiltak fra barnverntjenesten. Videre ønsket vi å belyse saksbehandleres erfaringer med bruk av slike kartleggingsverktøy i samarbeidet med foreldre, helsestasjon og skole. Det empiriske grunnlaget er hentet fra et pilotprosjekt som ble gjennomført i en kommunal barneverntjeneste på Vestlandet. Prosjektet ble gjort mulig gjennom økonomisk støtte fra stiftelsen Wøyen, og er et faglig samarbeid mellom Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern (RKBU Vest, Uni Helse) og Hemil-senteret (UiB). Prosjektet ble godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) høsten Bruk av standardiserte kartleggingsverktøy I strategi for FoU-arbeidet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Barne, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for perioden 2009 til 2012 understrekes betydningen av å benytte standardiserte kartleggingsverktøy i alle faser av barnevernsarbeidet. I Norge har utredningsmalen til Kvello (2010) fått stor utbredelse. Grunnen til dette kan være at den gir barnevernsarbeiderne et etterlengtet kunnskapsbasert verktøy for å innhente og systematisere observasjoner og konklusjoner. Per i dag er eventuelle effekter av modellen i liten grad dokumentert gjennom forskning, men tilsvarende modeller for barnevernets omsorgsvurderinger er utviklet eksempelvis i England og Sverige (Cleaver et al. 2008, Socialstyrelsen 2006). Det er imidlertid viktig å skille mellom utredningsmaler, som de nevnte, som har som målsetting å vurdere barnets omsorgssituasjon og det som er sentralt i denne artikkelen: Utprøving av enkle standardiserte kartleggingsverktøy som tar sikte på å få fram systematisert kunnskap om barnet og eventuelle behov for videre utredning. Både blant forskere og praktikere er det uenighet om hvilken betydning standardiserte kartleggingsverktøy har som kunnskapskilde for utredning av barn (Backe-Hansen 2009; Egelund og Sundell 2000, Munro 2004). Argumentasjonen for bruk av standardiserte verktøy handler i første rekke om at det kan gi mer pålitelig og presis kunnskap enn om man ikke anvender slike instrumenter. Levitt (2009) argumenterer for at bruk av standardiserte kartleggingsverktøy er viktig både for å identifisere problemer og for å forsikre seg om at barnet mottar den hjelp det trenger. Hun henviser i denne sammenheng til forskning som viser at samtaler med barn og foreldre kombinert med bruk av standardiserte kartleggingsverktøy, mer enn samtale og klinisk skjønn alene, øker muligheten for å identifisere barnets problemer. I England er kartleggingsverktøy mye brukt, eksempelvis krever nå myndighetene at omsorgspersoner for barn og unge som har bodd i fosterhjem eller institusjon minst ett år, 6 Fontene Forskning 2/13

4 fagartikler Skilbred, Iversen, Jakobsen Tverretatlig samarbeid om kartlegging og tiltak årlig anvender Strenghts and Difficulties Questionnaire (SDQ) for kartlegging av barnets psykiske helse (Goodman og Goodman 2012). Skepsisen mot bruk av standardiserte kartleggingsverktøy dreier seg blant annet om at prosesser som fører til at barn kommer i risikoposisjoner er for komplekse til å fanges opp av standardiserte verktøy. Flere vil også hevde at det ikke er tilstrekkelig forskningsmessig kunnskap for å konstruere slike verktøy, og at verktøy som er utviklet i en kultur ikke uten videre kan overføres til en annen (Egelund og Sundell 2000). Munro (2011) har i sin evaluering av det engelske barnevernsystemet vært opptatt av den økte «byråkratiseringen» i barnevernet. Hun konkluderer med at prosedyrer og standarder for innsamling av data er helt nødvendig for å sikre tilstrekkelig kvalitet på tjenestene. Det advares imidlertid mot at for omfattende bruk av standardiserte skjemaer og rapporteringssystemer kan gå på bekostning av direkte kontakt med barnet og familien, og gi barnevernsarbeideren begrensede muligheter for å foreta selvstendige faglige vurderinger. I offentlige dokumenter og fagtidsskrifter ser det ut til at diskusjoner om evidensbasert praksis og kunnskapssyn engasjerer sosialarbeidere. Hodge et al. (2011) foretok en gjennomgang av de 100 mest siterte artiklene i refereebaserte tidsskrift på fagfeltet sosialt arbeid i tidsrommet 2000 til Gjennomgangen viste at de mest innflytelsesrike artiklene inneholdt teoretiske diskusjoner knyttet til evidensbasert praksis, kunnskapssyn og forskning på egen profesjon. I norsk og internasjonal forskningslitteratur er det imidlertid få empiriske studier av barnevernsarbeidernes bruk av standardiserte kartleggingsverktøy. I Søgne prøvde saksbehandlerne ut det standardiserte kartleggingsverktøyet Achenbach System of Empirically Assessment (ASEBA), som er et mer omfattende kartleggingsverktøy enn SDQ, i barnevernundersøkelsen (Nordstoga 2006). Evalueringen viste at ASEBA hadde stor betydning når det gjaldt ny kunnskap om barnets psykiske vansker og bidro til at barneverntjenesten ble sikrere når de henviste barn videre i hjelpeapparatet. For selve konklusjonen på barnevernundersøkelsen så det ut til at ASEBA hadde mer indirekte betydning. McNamara og Neve (2009) fant at mange australske og italienske sosialarbeidere utviste en viss skepsis mot å ta i bruk standardiserte kartleggingsverktøy. De framhever derfor betydningen av at implementering og evaluering bør skje i tett samarbeid mellom myndigheter, praktikere og forskere. Sosialarbeiderne var mest positiv til kartleggingsverktøy som i tillegg til å identifisere barnets problemer også kartla barnets sterke sider, eksemplifisert gjennom SDQ. Tilsvarende funn ble gjort av Whyte og Campbell (2008) i en undersøkelse blant irske sosialarbeidere. De framhevet, som sine australske kolleger, at SDQ fikk konkretisert styrker og svakheter, men bidro også til validering av eget klinisk skjønn. God opplæring i tolkning og formidling av resultater ble framholdt som avgjørende for hensiktsmessig bruk av SDQ. Beskrivelse av prosjektet Målgruppen for prosjektet var barn og unge i alderen fire til 17 år med tiltak fra barneverntjenesten. Kommunen som deltok i prosjektet har i underkant av innbyggere og en barneverntjeneste med sju saksbehandlere, samt leder og merkantilt ansatte. Da prosjektet startet opp hadde kommunen 100 barn med tiltak, 83 barn med hjelpetiltak og 17 barn under omsorg. Andelen barn med tiltak utgjorde tre prosent av barn og unge i alderen 0-17 år, og tilsvarer landsgjennomsnittet. Prosjektet var forankret i barneverntjenesten, og var tverretatlig ved at det involverte helsestasjon og skolen. Barneverntjenesten hadde ikke tidligere erfaring med systematisk bruk av standardiserte kartleggingsverktøy. De hadde imidlertid over lengre tid arbeidet med en modell som tok sikte på å involvere foreldre mer aktivt i så vel avklaring som undersøkelse av meldinger til barneverntjenesten (Skilbred, Havik og Iversen 2007). Prosjektet hadde tre faser: Forankring Iverksetting Evaluering. For å sikre en god forankring av prosjektet ble det gjennomført et fellesmøte med ledere 7

5 fra barneverntjenesten, skoleseksjon, helsestasjon, PPT og BUP. Forskernes forslag til kartleggingsverktøy ble presentert og diskutert. Samarbeidsrutiner og ansvarsdeling mellom barneverntjenesten, samarbeidspartnere og forskerne ble konkretisert. Alle barna i prosjektet hadde vært i kontakt med barneverntjenesten i seks måneder eller mer. Barneverntjenesten hadde ansvar for å be foreldre, barnet selv (hvis eldre enn 11 år), helsestasjon og skole besvare de utvalgte skjemaene. Samarbeidspartnerne forpliktet seg til å gjennomføre sin del av kartleggingen, samt være med på å vurdere om det var behov for videre utredning og tiltak. Barneverntjenesten var ansvarlig for innhenting og scoring av skjemaene. Forskerne sto for opplæring og oppfølging av barneverntjenesten samt evaluering av prosjektet. Opplæringen besto i å presentere, drøfte og rollespille bruk av kartleggingsverktøyene, scoring av skjemaene og tilbakemeldingssamtaler med familiene. Oppfølgingen besto av diskusjonsmøter knyttet til prosjektets framdrift og «faglig input» i form av innlegg om temaer som var relevante for prosjektet. Hvordan barna scoret på kartleggingsverktøyene, saksbehandlernes erfaringer med bruk av kartleggingsverktøyene og det tverretatlige samarbeidet ble betraktet som viktige temaer for evalueringen. Utfylling av kartleggingsskjemaene til foreldre og barn ble gjennomført ved at de kom til barneverntjenestens lokaler. De satt uforstyrret og fylte ut skjemaene. Dersom det var noe de lurte på eller trengte hjelp til, var saksbehandler tilgjengelig. Alle spørreskjema ble samlet inn av barneverntjenesten, og saksbehandlerne skulle gi tilbakemelding til de som hadde fylt dem ut. Dersom barnet scoret over definerte grenseverdier, skulle barneverntjenesten innkalle til et konsultasjonsmøte med foreldre og relevante samarbeidspartnere. Her skulle resultater og videre oppfølging bli vurdert. Barnets deltakelse ble vurdert i forhold til alder, modenhet og sakens karakter. Et etisk dilemma som ble diskutert var utredningskapasitet både hos barneverntjenesten selv og samarbeidspartnere, og om relevante tiltak var tilgjengelige for barna med høy problemscore. Saksbehandlerne var opptatt av at foreldrenes forventninger til oppfølging av kartleggingsresultatene ble innfridd. Det var derfor viktig at samarbeidspartnerne forpliktet seg til å delta på oppfølgingsmøter. Dersom det ble konkludert med behov for videre utredning, skulle ordinære søknadsprosedyrer til aktuell instans følges. Metode Rekruttering og utvalg Rekruttering til prosjektet ble gjort av barneverntjenesten. Av de 100 barna som var under tiltak fra barneverntjenesten hadde en firedel minoritetsbakgrunn. Disse ble ikke inkludert i pilotprosjektet på grunn av språklige utfordringer. Videre var det noen barn som var utenfor aldersgruppen på fire til 17 år.. Av de som ble forespurt var det noen få foreldre/ungdommer som ikke ga samtykke. Det empiriske materialet i denne undersøkelsen består således av 50 barn (25 gutter og 25 jenter). Barneverntjenesten scoret selv kartleggingsskjemaene. Skjema fra barneverntjenesten og kartleggingsskjema fra foreldre var besvart for alle 50 barn. 32 skjemaer fra foreldre var besvart av mor, åtte av far og ti foreldreskjema var besvart av fosterforeldre. Kartleggingsskjema fra skole forelå for 45 barn. I tillegg hadde 19 barn som var over 11 år fylt ut selvrapporteringsskjema. Opplysninger fra helsesøster forelå for 32 barn. Vi vet ikke om barna som det mangler informasjon om har mer eller mindre vansker med sin helse og på skolen enn de vi har opplysninger om. Resultatene gir derfor ikke et helt dekkende bilde av forekomst av skole- og helsevansker. Sju barn var under seks år, 11 barn var mellom seks og åtte, 17 barn var i aldersgruppen ni til 12 år, og 15 barn var 13 år eller mer. 32 barn hadde hatt tiltak i tre år eller mer (for to barn var varighet ikke opplyst). Halvparten av barna hadde mer enn ett tiltak fra barneverntjenesten. Foreldreveiledning var det hyppigst brukte tiltaket, enten alene eller i kombinasjon med andre tiltak. Sju barn hadde besøkshjem og ti barn var i fosterhjem/beredskapshjem. 8 Fontene Forskning 2/13

6 fagartikler Skilbred, Iversen, Jakobsen Tverretatlig samarbeid om kartlegging og tiltak Kartleggingsskjemaene For kartlegging av barnets psykiske helse ble SDQ valgt (Heyerdahl 2003). Fordelen med SDQ er at det er relativt kort, fokuserer både på sterke og svake sider, er enkelt i bruk og kan gi informasjon fra flere informanter. I dette prosjektet ble både selvrapportering for barn (kun for dem mellom 11 og 16 år), foreldre og lærere/ førskolelærere benyttet. Verktøyet har vist god validitet, det er mye brukt i forskning, er fritt tilgjengelig og er oversatt til en rekke språk (http:// SDQ stiller 25 spørsmål rundt fem temaområder: Emosjonelle problemer, atferdsproblemer, hyperaktivitet, samspillproblemer og prososial atferd. For hvert spørsmål er det tre svaralternativer «stemmer ikke» = 0, «stemmer delvis» = 1 og «stemmer helt» = 2. En total problemscore blir regnet ut ved å kombinere verdiene fra de fire problemområdene. Totalscoren kan således variere fra Da grenseverdier for norske forhold ennå ikke er fastsatt, tok vi utgangspunkt i resultater fra et representativt britisk barne- og ungdomsutvalg (www.sdqinfo.com), og valgte å identifisere barn som scoret i klinisk område med totalscore > 15. Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på at de britiske grenseverdiene ikke nødvendigvis passer for norske forhold (Heyerdahl 2003). Fordelen med å sette grenseverdien så vidt høyt som vi gjorde er at vi unngår å få med barn som ikke har psykiske vansker på et nivå som gjør videre undersøkelser nødvendig (falske positive). Ulempen er at vi kan risikere ikke å fange opp barn som sliter psykisk og har behov for videre oppfølging (falske negative). Kartlegging av barnets somatiske helse ble gjort av helsesøster som innkalte barnet til helseundersøkelse. Helsesøster besvarte skjemaet som inneholdt spørsmål om sykdom og funksjonshemninger, hørsel/syn, søvnproblemer, vektproblemer og et åpent spørsmål om helsesøster hadde spesielle bekymringer for barnet. Kartlegging av vansker i skolesituasjonen ble gjennomført av barnets lærer eller førskolelærer. Skjemaet inneholdt spørsmål om barnets faglige fungering (norsk, matematikk, engelsk og kroppsøving), sosial fungering (arbeidsinnsats, oppførsel, oppfatningsevne, humør, samarbeidsevne og fravær) og om barnet hadde spesielle tiltak på skolen. I tillegg besvarte barneverntjenesten skjemaet som kartla sosialdemografisk informasjon, type tiltak og varighet, resultater av kartleggingsinformasjonen fra de ulike instansene og behov for videre tverretatlig samarbeid. Fokusgruppeintervju For å få kunnskap om saksbehandlernes erfaringer med kartleggingsinstrumentene og samarbeidsrutinene ble det gjennomført et fokusgruppeintervju etter at prosjektet var gjennomført. Fokusgruppeintervju gir gode muligheter for å få fram kunnskap om sosiale gruppers fortolkninger, interaksjoner og normer (Bloor et al. 2001; Halkier 2006). Deltakerne kan sammenligne hverandres erfaringer og forståelser og få fram kompleksiteten i de temaer som diskuteres, noe som er vanskelig å få fram ved individuelle intervjuer (Halkier 2006). Tema for intervjuet var saksbehandlernes egne erfaringer med bruk av kartleggingsinstrumentene og samarbeidet med barn, foreldre, skole og helsestasjon med utgangspunkt i disse. Intervjuet varte i to timer og seks saksbehandlere deltok. Det ble gjort lydopptak av intervjuet som ble transkribert og analysert. Funn I det følgende vil funn fra undersøkelsen bli presentert. Vi vil først presentere resultater fra kartleggingsskjemaene, deretter vil saksbehandlernes erfaringer bli presentert og diskutert. Bidro kartleggingsverktøyene til ny informasjon om barnet? Helsesøster svarte at hun hadde spesielle bekymringer for 19 av 32 barn (53 prosent). De fleste av disse bekymringene var imidlertid ikke knyttet til spesifikke somatiske forhold, men til uro, konsentrasjon og lærevansker. 10 av 32 barn hadde en sykdom eller funksjonshemming. Lærer opplyste at 18 av 44 barn hadde spesielle tiltak på skolen som assistent, støtteundervisning og spesialpedagog. Etter scoring av 9

7 skjemaene ble saksbehandlerne bedt om å krysse av på om det hadde kommet fram ny informasjon om barnets vansker. Saksbehandlerne svarte at for 16 av 50 barn hadde kartleggingen ført til identifisering av nye vansker. For tre av disse hadde kartleggingen ført til at vanskene kom tydeligere fram. Andre nye vansker var fravær fra skole og barnehage, søvnvansker, vektproblemer og uro. Opplysninger om disse forholdene kom først og framst fra voksne, men også i noen tilfeller fra ungdommen selv. Det var svarene på spesifikke spørsmål om somatisk helse og skolefungering som oftest førte til at saksbehandlerne krysset av for ny kunnskap eller ikke. Ser vi på psykisk helse fikk 18 barn en score over grenseverdien på SDQ når vi ser på totalscorene basert på svar fra en eller flere informanter. I tolkningen av dette er det viktig å være oppmerksom på at det kun var foreldre som hadde besvart SDQ for alle barn, lærere hadde svart for 44 barn, men 19 barn hadde fylt ut skjemaet selv. En forklaring på at antallet barn med høy score er relativt lavere enn tidligere undersøkelser har vist, kan skyldes at grenseverdien for det britiske utvalget ligger noe høyere enn det vil gjøre for en norsk populasjon (Heyerdahl 2003). Ser vi på helse- og skoleskjemaene til de 18 barna som scoret over grenseverdien på SDQ, viste det seg at alle barna også hadde problemer med helse eller skole eller begge deler. Ti av barna hadde problemer både med helse og skole, mens åtte primært hadde problemer på skolen. Av de 18 barna med høy problemscore på SDQ var det for 15 av barna allerede gjennomført utredninger av PPT og/eller BUP. Halvparten av barna hadde flere tiltak. For 14 av barna var det etablert tverretatlig samarbeid og ansvarsgruppe. Dersom vi legger resultatene for kartleggingen til grunn, ser det ut til at barneverntjenesten i stor grad allerede hadde identifisert og prioritert barna med høyest problemscore på SDQ. Dette kan ha sammenheng med at de fleste barna hadde hatt tiltak fra barneverntjenesten over flere år. Mer enn ny informasjon ga derfor SDQ-skjemaene bekreftelse på eget klinisk skjønn. Det er imidlertid viktig å merke seg at tre av barna som scoret høyt på SDQ ikke var utredet, og at det for fire av dem ikke var etablert tverretatlig samarbeid. Etter avtale med samarbeidspartnerne var intensjonen at barneverntjenesten skulle innkalle til et konsultasjonsmøte med viktige samarbeidspartnere dersom barnet scoret over grenseverdien på SDQ og/ eller hadde problemer med forhold knyttet til skole og helse. For åtte av barna ble det krysset av behov for konsultasjonsmøte. I prosjektet var det enighet om at konsultasjonsmøtene ikke skulle legges opp mer omfattende enn det alvoret i situasjonen tilsa. Siden de fleste problemstillingene i første omgang dreide seg om vansker knyttet til helse og skole, avgrenset konsultasjonsmøtene seg til å ha med representanter fra helsestasjon og skole, i noen tilfeller fastlege og kommunefysioterapeut. I to av sakene var representanter fra PPT og BUP innkalt, dette fordi saksbehandler vurderte at det kunne bli aktuelt å søke en av disse instansene om videre utredning av barnet. Ved prosjektslutt har vi ikke informasjon om den videre utviklingen av det tverretatlige samarbeidet etter konsultasjonsmøtene. Saksbehandlernes erfaringer fra samarbeidet med foreldre/ungdom Ifølge saksbehandlerne var det ikke vanskelig å få foreldre og ungdom til å fylle ut skjemaene. De hadde heller ikke vesentlige problemer med å forstå spørsmålene. En av saksbehandlerne oppsummerte det slik: «Det var ikke vanskelig å få de med på å svare på skjemaene, det var ikke uvilje. Skjemaene i seg selv har fungert greit, det er ikke sånn at folk har lurt på, i hvert fall ikke dem som jeg har hatt, det er ikke sånn at de ikke har forstått hva de har blitt spurt om.» Foreldre og ungdom fylte ut skjemaene i barneverntjenestens lokaler. Saksbehandlernes erfaringer var at det var best at foreldre og ungdom satt i hvert sitt rom. En av saksbehandlerne begrunnet dette slik: 10 Fontene Forskning 2/13

8 fagartikler Skilbred, Iversen, Jakobsen Tverretatlig samarbeid om kartlegging og tiltak «Ved ett tilfelle satt fostermor og ungdom i samme rom og fylte ut, da ble fosterbarnet opptatt av å krysse rett, fulgte med på hva fostermor krysset av på. Etter dette ble jeg mer bevisst på at det er viktig at de sitter på hvert sitt rom.» En annen saksbehandler fortalte om en mor med stort kontrollbehov: «Det var en glipp hos oss for det var en mor og en sønn som satt sammen for å fylle ut skjema, og hvor mor helt tydelig har sagt hva gutten skulle krysse av på. Det visste vi fra før at hun skulle ha full styring, det var en tabbe.» Selv om det i de aller fleste tilfeller fungerte bra for foreldre og ungdom å sitte i samme rom når skjemaene skulle fylles ut, understreker de omtalte situasjonene betydningen av å tilrettelegge for at foreldre og ungdom får anledning til å svare på en måte som er representativt for hva de tenker og føler. I forlengelsen av dette var flere av saksbehandlerne opptatt av hvor «sannferdige» svar foreldre og ungdom ga. En av saksbehandlerne fortalte om følgende situasjon: «Jeg fikk inntrykk av at moren krysset av det hun ønsket og ikke slik som det egentlig var, for det samsvarte overhodet ikke med det skolen svarte, hun var gjennomgående helt bra på alt.» En annen saksbehandler opplevde at morens motvilje mot kontakt med barneverntjenesten preget svarene: «Hun ene moren jeg hadde inne med sønnen sin, hun krysset av på at alt var perfekt fordi hun ville holde barnevernet unna.» posisjon de hadde i forhold til barneverntjenesten. At foreldrenes helsemessige tilstand kan påvirke avkryssingen på standardiserte kartleggingsverktøy er imidlertid mye omtalt i forskningslitteraturen. Randazzo et al. (2003) undersøkte eksempelvis om depressive symptomer til mødre med barn i fosterhjem påvirket deres avkryssing på kartleggingsverktøyet CBCL (et av skjemaene i ASEBA). Mors svar ble i denne undersøkelsen sammenlignet med svar fra fosterforeldre og lærere. Forskjeller i avkrysningene til mor, fosterforeldre og lærere sannsynliggjorde at ulike depressive tilstander hos mor påvirket forståelsen av barnets situasjon, og dermed de avkrysninger som ble gjort på kartleggingsverktøyene. Både Randazzo et al. (2003) og våre funn understreker derfor betydningen av å ha flere kilder for å sikre god kunnskap om barnets situasjon. Tilbakemeldingene til de som hadde fylt ut skjemaene, foregikk gjennom samtaler i barneverntjenestens lokaler eller på telefon. Noen saksbehandlere beklaget at det til tider ble avsatt for lite tid til slike samtaler, men alle hadde eksempler på positive og nyttige møter med foreldre og ungdom ved tilbakemelding av scoringsresultatene. En formulerte seg på denne måten: «Jeg syntes det var veldig spennende å se hvordan de beskrev seg selv. Vi gikk ikke nødvendigvis gjennom skjemaene systematisk. Vi så på hva som var likt og ulikt i forhold til foreldre og skole og hvordan ungdommene hadde opplevd å krysse av dette her. Det var positivt sånn at jeg synes det var greie samtaler.» En av saksbehandlerne fortalte om en samtale som fungerte godt for både mor og sønn: I denne studien er det imidlertid et stort samsvar mellom foreldres og læreres svar på kartleggingsinstrumentene (Aasheim 2012). Det er derfor få holdepunkter for å hevde at foreldre underrapporterte barnas problemer eller formet sine svar etter hvilken «Det var egentlig ganske positivt å gi tilbakemelding på at mor og sønn hadde svart ganske likt på en del ting, for det ble en type bekreftelse på at de hadde noe i lag. Kunne benevne det som var vanskelig og at de var samkjørte.» 11

9 Begge uttalelsene beskriver positive erfaringer med tilbakemelding. Likheter og ulikheter ble synliggjort og diskutert. En av saksbehandlerne opplevde tilbakemeldingssamtalene med ungdommene som spesielt betydningsfulle: «Det kan være greit å bruke når en skal snakke med ungdommene, for å komme i gang, for å bli kjent. Sitte og fylle ut et skjema først, så vet en allerede ganske mye om barnet, så kan en snakke litt rundt det som er kryssa av.» En annen saksbehandler fortalte at spørsmålene i kartleggingsverktøyene inviterte barnet til en form for selvrefleksjon som ga saksbehandlerne ny innsikt i barnets situasjon. En av saksbehandlerne uttrykte seg slik: «Jeg har brukt kartleggingsverktøyene på familier der vi har vært inne lenge og kjenner sakene godt. Vi har allerede tverretatlig samarbeid i mange av sakene. Vi snakker kanskje ikke så mye med barna, men i en sak med to jenter satt den ene jenta lenge og tenkte før hun noe overraskende for meg kryssa av på søvnproblemer. Den andre jenta kryssa av på psykiske vansker, var mye lei seg og hadde ikke så mange venner. Dette var helt nytt for meg.» Som det framgår av uttalelsene til saksbehandlerne var ett av temaene de var opptatt av tilbakemelding av scoringsresultatene til foreldre og ungdom. De fortalte om interessante og nyttige samtaler, men også om hektiske perioder med stort arbeidspress som førte til at tilbakemeldingssamtaler ble tatt i all hast på telefon, eller som korte møter på kontoret. Det kan derfor stilles spørsmål ved om saksbehandlerne i tilstrekkelig grad fikk utnyttet de samtalemuligheter kartleggingsresultatene inviterte til. At saksbehandlernes hverdag i stor grad preges av krevende prioriteringer og tidspress fikk vi flere eksempler på underveis i prosjektperioden. Det var nok en vesentlig årsak til at kartleggingen og formidlingen av resultatene for de fleste saksbehandlerne tok lenger tid enn ønsket. En annen grunn kan være at saksbehandlerne i større grad enn det som ble formidlet til oss følte en viss form for usikkerhet, både på bruk og nytte av kartleggingsverktøyene. Slik vi ser det i ettertid ville økt kunnskap og forståelse for resultatene av kartleggingen, og ikke minst hvordan disse kan formidles og aktivt brukes i samarbeidet med klientene, vært med på å øke kvaliteten på tilbakemeldingssamtalene ytterligere. Eksempelvis kunne mer bruk av case og rollespill i opplæringsfasen hjulpet saksbehandlerne til å bli enda tryggere på tolkning og formidling av kartleggingsresultatene. Sosialarbeidere i Irland som gjennomførte en SDQ-screening av 76 barn i fosterhjem, understreket da også opplæring og oppfølging som avgjørende for å opprettholde og øke sin kunnskap om bruken av SDQ som kartleggingsverktøy (Whyte og Campbell 2008). Det er interessant å merke seg at de irske sosialarbeiderne i så stor grad framhevet betydningen av å samtale om barnets ressurser slik det kom til syne i kartleggingen, ikke bare om spørsmålene som inngår i problemscoren. Tilsvarende erfaringer ble gjort i et amerikansk prosjekt som også nyttet SDQ som screeningsverktøy for fosterbarn. I likhet med sine irske kolleger var de opptatt av å rette oppmerksomheten mot og samtale om den delen av kartleggingsskjemaet som handler om barnets sterke sider (Jee et al. 2011). Saksbehandlerne i vårt prosjekt så det også som viktig at SDQ-skjemaet hadde spørsmål både om «vansker» og «sterke sider». Svar på spørsmålene om «sterke sider» ble en viktig del av samtalen i etterkant av kartleggingen. I det tidligere omtalte prosjektet i Søgne kommune erfarte saksbehandlerne at de standardiserte spørsmålene var til god hjelp i samtale med foreldre og ungdom. De opplevde at spørsmålene ga legitimitet til å spørre om forhold det ellers ville vært vanskelig å spørre direkte om, og spørsmål man ellers ikke ville kommet på å stille. I motsetning til i vårt prosjekt, der foreldre og ungdom satt alene og fylte ut skjemaet, ble utfyllingen av skjema i Søgne-prosjektet gjennomført sammen med foreldre og ungdom. Fordelen med å la foreldre og ungdom foreta kartleggingen 12 Fontene Forskning 2/13

10 fagartikler Skilbred, Iversen, Jakobsen Tverretatlig samarbeid om kartlegging og tiltak uforstyrret, kan være at det kan gi et mer reelt bilde av situasjonen som kartlegges. På den annen side vil en mer dialogisk utfylling sammen med saksbehandler gi større muligheter for oppfølgingsspørsmål og viktige samtaletema. I prosjektet i Søgne kan det synes som om prosessen ble vurdert som viktigere enn selve resultatet av kartleggingen (Nordstoga 2006). Saksbehandlernes erfaringer fra samarbeidet med skole og helsesøster Saksbehandlerne bekreftet i fokusgruppeintervjuet at både helsestasjon og skole i det alt vesentlige var positivt innstilt til prosjektet, og gjennomførte konsultasjon og kartlegging i tråd med det som ble avtalt. Flere av saksbehandlerne hevdet at samarbeidspartnerne ved utfylling av skjemaene kom med opplysninger de ellers muligens vegret seg for å komme med. En av saksbehandlerne formulerte seg på denne måten: «Det gjaldt jentas fravær på skolen, uvanlig høyt fravær. Dette kom ikke fram i samtalen med foreldrene, så hadde vi ikke hatt skjemaene fra skolen så hadde dette ikke kommet opp. Jeg er litt usikker på om skolen hadde meldt om de ikke hadde måttet fylle ut skjemaet.» En mulig forklaring på at kartleggingsverktøyene gjør det lettere for lærere og helsesøster å gi informasjon til barneverntjenesten, kan være at disse verktøyene gir legitimitet til å svare på en konkret og direkte måte. Det kan også være at det oppleves lettere å formidle bekymringer om barnet skriftlig enn muntlig. På den annen side kan det også være at bekymringer satt ned på papiret oppleves som så alvorlige og forpliktende at samarbeidspartnerne kan holde tilbake viktig informasjon. En av saksbehandlerne fortalte om en lærer som i utgangspunktet syntes det var vanskelig å fylle ut skjemaet fordi hun var redd for at svarene kunne skade hennes relasjon til foreldrene og sette samarbeidet i fare. Dette utløste ifølge saksbehandler nyttige samtaler om å ha barnet i fokus og om plikten for lærere til å si fra dersom de er bekymret for et barn. Ettersom barnet tilbringer så mye tid på skolen, er skolen en viktig oppvekstarena med stor betydning for barnets utvikling (Bø 2012). At så mye «ny informasjon» i vårt prosjekt var knyttet til opplysninger fra lærere, understreker betydningen av å innhente kunnskap og informasjon fra alle miljøer av stor betydning for barnet. Skolens rolle som informant og samarbeidspartner for barnevernet må ikke undervurderes. Betydningen av lærernes kunnskap om og vurdering av utsatte barn ble også framhevet i rapporten fra prosjektet «Firfot-modellen en modell for å forstå barns psykiske helse» som ble gjennomført i Sandnes kommune (Sommerschild og Grøholt 1997). Firfot - modellen er en enkel modell for å kartlegge mental helse hos utsatte barn og unge. I evalueringen ble det konkludert med at kartleggingsverktøyet fungerte best på lavest mulig nivå og i nærhet til barnet (Ursin, Holsen og Stormark 2008). Siden skolen er en så viktig del av barnets oppvekstmiljø ble lærere framhevet som spesielt viktige bidragsytere til kunnskap om barnet. Et av temaene som kom fram i fokusgruppeintervjuet var om lærere burde få bedre opplæring og veiledning slik at de fikk enda større forståelse for betydningen av å videreformidle sin kunnskap om barnet til barnevernet. Helsestasjonen rapporterte om gjentatte innkallinger for å få barn og foreldre til å møte til helseundersøkelse. Spesielt vanskelig var det å få ungdom til å møte. Dette resulterte i at det for 18 barn ikke ble registrert helseopplysninger. Saksbehandlerne ga imidlertid uttrykk for at helsesøstrene var påpasselige med å gi beskjed når barn, unge og foreldre ikke møtte. Som en av saksbehandlerne sa: «Det er også veldig bra at de sier fra når foreldrene ikke møter etter så og så mange ganger. Det er en bekymring i seg selv, for det kan sjekkes opp mot om de møter på foreldremøter osv.» Flere av saksbehandlerne hevdet at det etter prosjektperioden kom flere bekymringsmeldinger fra helsestasjonen. Det er ikke mulig å fastslå at dette har sammenheng med helsesøsters deltakelse i prosjek- 13

11 tet. En av saksbehandlerne ga imidlertid uttrykk for at tettere samarbeid og bruk av standardiserte skjemaer kan gjøre det lettere for helsesøster å kommunisere sin bekymring. Saksbehandlerne fortalte at de opplevde de tverretatlige konsultasjonsmøtene som nyttige og oppklarende. En av saksbehandlerne fortalte at det i et slikt møte var en styrke å ha skjemaene som utgangspunkt for diskusjonen, og formulerte seg slik: «Vi hadde det svart på hvitt, her har dattera di krysset av, her har du krysset av og skolen her. Når vi ser på skjemaene ser det ut til å være mye fravær. Det måtte mor innrømme. Så vi la oss på en samarbeidslinje og prøvde å finne ut hva vi skulle gjøre i forhold til skolefraværet. Da gikk det veldig greit etter hvert.» Egen rolle som saksbehandler Saksbehandlerne hadde ikke systematisk benyttet seg av standardiserte kartleggingsverktøy tidligere, og var ikke helt fortrolig med hvordan de skulle score og tilbakemelde resultatene. En av saksbehandlerne fortalte at det tok tid å sette seg inn i scoring av skjemaene: «Tok jo litt tid i starten å score disse her. Jeg måtte telle for å se om jeg hadde gjort det rett. Det var bedre om en hadde en bunke som man bestemte seg for å score, da kom du mer inn i det. Tok du ett da og ett da, så tok det veldig lang tid, synes jeg.» Saksbehandlerne var overasket over at ikke flere barn scoret over grenseverdiene ettersom mange hadde hatt tiltak i flere år. De ga videre uttrykk for at resultatene fra kartleggingen ga dem bekreftelse på at de var på rett vei, og gjorde dem tryggere på prioriteringer som var gjort med hensyn til tiltak og oppfølging. I tillegg ga de uttrykk for at SDQ i flere sammenhenger bidro til økt konkretisering av allerede registrerte problemer. Kartleggingen ble således en form for bekreftelse og validering av deres eget kliniske skjønn. Saksbehandlerne var sånn sett tilfreds med at dette var barn de kjente godt til og hadde prioritert. To av kommentarene var slik: «Men det betyr at barneverntjenesten har funnet dem som har det største behovet. Det er vel litt betryggende, man arbeider med dem som har størst behov.» «Det er jo en trøst oppi dette når vi scora skjemaene at det ikke kom opp så mange nye moment, vi kjente problemene igjen.» Også i prosjektet som ble gjennomført i Søgne fortalte saksbehandlerne at kartleggingsverktøyet ASE- BA i stor grad fungerte som en bekreftelse på det barneverntjenesten selv var kommet fram til (Nordstoga 2006). At eget klinisk skjønn ble støttet av anerkjente standardiserte verktøy mente saksbehandlerne i Søgne bidro til å gi de kliniske vurderingene større legitimitet både overfor foreldrene og for henvisninger videre til samarbeidspartnere. Selv om saksbehandlerne i vårt prosjekt også så betydningen av å få bekreftelse på eget klinisk skjønn, stilte noen av dem likevel spørsmål ved om det i en presset arbeidssituasjon var riktig å bruke tid på en kartlegging som i så stor grad viste seg å samsvare med deres egne kliniske vurderinger. I likhet med sine kolleger i Australia og Italia kan muligens også norske sosialarbeidere oppleve implementering av en slik praksis som tidsspille, påtrengende og av begrenset verdi (McNamara og Neve 2009). Noen reiste derfor spørsmål om det ville være mer ressurseffektivt å bruke de standardiserte kartleggingsskjemaene i undersøkelsesfasen heller enn i oppfølging og evaluering av barn med tiltak. De fleste var enige om at det ikke nødvendigvis var noe enten eller, men at kartleggingsverktøyene kunne være et nyttig supplement både i undersøkelsesog tiltaksfasen. En av saksbehandlerne som framhevet bruk i tiltaksfasen argumenterte slik for sitt syn: «I undersøkelsen føler jeg at vi gjør et godt arbeid slik som det er, så jeg mener at utfordringen er mer å sørge for at tiltakene vi setter inn er gode 14 Fontene Forskning 2/13

12 fagartikler Skilbred, Iversen, Jakobsen Tverretatlig samarbeid om kartlegging og tiltak nok, at de treffer. Vi er lite systematiske i evalueringen, vi blir mye sittende å jatte med mor og kanskje støttekontakten, men det er på en måte ikke systematisk nok. Det hadde gått an når vi innkalte til evalueringsmøte å legge skjemaene ved innkallingen, og spørre om de kunne fylle det ut. Hvis du innkaller i god tid ville du kunne gått gjennom skjemaene før møtet og brukt det i samtalen.» En annen saksbehandler som argumenterte for at kartleggingsverktøyene egnet seg best i undersøkelsesfasen sa følgende: «For min del ville det kanskje hatt en større funksjon hvis jeg fikk brukt det i undersøkelsesfasen. Da kunne vi mye kjappere ha fått henta inn relevant informasjon. Det er en del av det som står i skjemaene vi ikke alltid spør om i undersøkelsen. Jeg tror vi fortere ville sett hvilke saker vi trenger å arbeide mer med, og innhente mer grundig opplysninger på, og hva vi kan legge mer til side, det vil kunne bli lettere å lage en liste over hvilke saker som bør prioriteres. Jeg tror også det ville være lettere å innarbeide bruk av kartleggingsverktøy for i undersøkelsesfasen har vi tidsfrister og rutiner, så der tror jeg det ville være lettere å få de til, det å legge til et nytt skjema der det hadde vi fått til.» Saksbehandlerne som argumenterte for bruk i tiltaksfasen var spesielt opptatt av at kartleggingsverktøyene kunne være til hjelp ved evaluering av hjelpetiltakene. Som flere var inne på ble hjelpetiltakene ofte forlenget uten at en grundig nok evaluering ble foretatt. Senest i Helsetilsynets (2012) rapport fra et landsomfattende tilsyn med barnevernet, kom det fram mangelfulle barnevernfaglige vurderinger om hjelpetiltakene var tjenlige eller om det burde ha vært satt i gang andre tiltak. Kartleggingsverktøyene kan i den sammenheng være til hjelp for å få mer presis kunnskap om barnets situasjon, og på den måten bidra til økt treffsikkerhet for valg av tiltak. Saksbehandlerne som var mer innstilt på å bruke kartleggingsverktøyene i undersøkelsesfasen, var opptatt av at verktøyene kunne bidra til å øke effektiviteten i saksbehandlingen og gjøre prioriteringsdiskusjonen enklere. Skjemaene ville da være et hjelpemiddel til å innhente relevant informasjon på en rask og effektiv måte, og synliggjøre hvilke saker som trengte mer utfyllende informasjon og prioriteres med sikte på grundigere undersøkelser. De hevdet også at bruk av kartleggingsverktøyene enkelt kunne innarbeides som ett av flere verktøy i undersøkelsesarbeidet. I motsetning til vårt prosjekt, som konsentrerte seg om bruk av kartleggingsverktøyene overfor barn med tiltak, benyttet det tidligere omtalte prosjektet i Søgne screeningsverktøyene i undersøkelsesfasen. I sin oppsummering av prosjektet stilte de spørsmål ved om standardiserte kartleggingsverktøy egnet seg i utredninger basert på kontroll, fordi utfyllingen av skjemaene i stor grad kunne bli påvirket av om foreldrene ønsket hjelp fra barneverntjenesten eller ikke. De framhevet kontrolldimensjonen som spesielt utfordrende i undersøkelsessaker. Også i vårt prosjekt var saksbehandlerne noen ganger i tvil om troverdigheten i de avkrysningene foreldrene foretok, og at dette handlet mye om hvorvidt foreldrene ville ha hjelp eller avslutte kontakten med barneverntjenesten. Det er likevel rimelig grunn til å anta at foreldre i undersøkelsesfasen har sterkere følelser og interesser knyttet til beslutningen som undersøkelsen skal ende opp i, enn foreldre som mottar et hjelpetiltak. Prosjektet i Søgne oppsummerte da også at ASEBA muligens er et bedre egnet kartleggingsverktøy for barn som allerede har tiltak fra barneverntjenesten (Nordstoga 2006). Oppsummering og avslutning I omlag en tredel av sakene i denne undersøkelsen oppga saksbehandlerne at det framkom ny informasjon om barnet, i alt vesentlig informasjon knyttet til barnets helse- og skolesituasjon. En tredel av barna som ble kartlagt hadde høy problemscore på SDQ. De fleste barna som scoret over de forhåndsdefinerte SDQ- grenseverdiene var utredet og hadde tverretat- 15

13 lige ansvarsgrupper. For åtte av barna ble det innkalt til et tverretatlig konsultasjonsmøte. Saksbehandlerne opplevde at SDQ-scorene ga dem en god bekreftelse på eget klinisk skjønn og at de hadde prioritert å arbeide med de barna som hadde størst problemer. Saksbehandlerne fortalte om gode samtaler ved formidling av resultatene av kartleggingen, men også om problemer med å prioritere slikt arbeid i en hektisk hverdag. Det var ulike meninger blant saksbehandlerne om bruk av kartleggingsverktøyene egnet seg best som kartlegging av barn og unge som allerede hadde tiltak fra barneverntjenesten, eller som ett av flere verktøy i undersøkelsesfasen. Vedrørende tolkning og praktisk anvendelse av kartleggingsresultatene, var det stor grad av enighet om at kartleggingsverktøyene må sees som et supplement til andre måter å kartlegge barn på. Backe-Hansen (2009) hevder at initiativet til et kunnskapsbasert barnevernsarbeid og interessen for evidensbasert praksis i Norge i stor grad har kommet fra sentralt hold, og ikke fra norske forskere innenfor barnevernsarbeid eller barnevernsarbeidere selv. Vår evaluering og erfaringer fra dette og flere andre forskningsprosjekt tilsier at det ikke nødvendigvis er så avgjørende hvor ideene til prosjekter kommer fra, men at de som primært skal iverksette implementeringen ser at metoden eller programmet er egnet til å imøtekomme deres behov (Midthassel 2002). Som det framgår av denne evalueringen ga saksbehandlerne uttrykk for at dette kartleggingsprosjektet hadde vært nyttig, men også at det gjenstår faglige diskusjoner om blant annet omfang, tolkning, formidling og innholdet i det tverretatlige samarbeidet. At gjennomføringen tok såpass lang tid, kan indikere at ikke alle saksbehandlerne alltid så den umiddelbare nytten av kartleggingen som ble gjort. Det kan sånn sett tenkes at kartlegging som gjennomført i dette prosjektet blir for omfattende og tidkrevende. En mer selektiv kartlegging av barn som saksbehandlerne føler seg mer usikre på, kan i den sammenheng være et viktig vurderingstema. Slik vi har fått beskrevet det tverretatlige samarbeidet i kommunen, er det i enkeltsaker et utstrakt samarbeid mellom barneverntjenesten, helsesøster og lærer. Dette kan ha sammenheng med at prosjektet ble gjennomført i en liten kommune. Våre funn viser likevel at det fortsatt er viktig informasjon om barn med tiltak fra barneverntjenesten som ikke har blitt videreformidlet eller fanget opp av barneverntjenesten. Dette understreker etter vår mening at det tverretatlige samarbeidet mellom barneverntjeneste, helse og skole har et klart forbedringspotensial og at standardiserte kartleggingsverktøy kan bidra i denne sammenhengen. På grunn av språklige barrierer ble ikke barn med minoritetsbakgrunn kartlagt i vårt prosjekt. Innslaget av innvandrerbarn og norskfødte barn med innvandrerforeldre har imidlertid økt de siste årene og utgjorde 21 prosent av alle barn med tiltak i 2009 (Kalve og Dyrhaug 2011). Det vil derfor være av stor betydning at barneverntjenesten også får erfaring med kartlegging for denne gruppen barn og foreldre. Både SDQ og andre standardiserte verktøy er oversatt til en rekke språk, så for de fleste foreldre og barn vil det være mulig å framskaffe kartleggingsskjemaer på deres eget morsmål. Dersom videre arbeid med kartlegging ikke inkluderer barn med minoritetsbakgrunn, vil etter vår mening denne gruppen barn ikke få samme kvalitet i barneverntjenesten som norske barn. Pilotprosjektets begrensede omfang tilsier at en mer omfattende utprøving og evaluering vil være nyttig. Dette vil gi bedre svar på om de standardiserte kartleggingsverktøyene som her er benyttet kan gi bedre kunnskap om barna, slik at de etter hvert blir en naturlig del av barneverntjenestens verktøykasse. 16 Fontene Forskning 2/13

14 fagartikler Skilbred, Iversen, Jakobsen Tverretatlig samarbeid om kartlegging og tiltak Summary Children in the municipal child welfare system: Interagency cooperation regarding assessment and measures. Children in the child welfare system often have complex problems. This article investigates whether the use of standardized assessment tools improves the identification of mental, somatic and school related problems, and describes case workers experiences with the use of such tools. The article is based on a pilot project conducted in one municipal child welfare service with 50 children. The data in this article is based on information from the assessment tools and focus group interviews with the case workers. New information about children, significantly linked to school and health, emerged from about a third of the cases. The case workers expressed that the assessment tools confirmed their clinical judgement and also contributed new knowledge about the children. The assessment routines contributed to productive dialogue with parents and youths and better contact between the services involved. Key words: standardized assessment tools child welfare services interagency cooperation measures Litteratur Aasheim, Rakel (2012) Psykisk helse blant barnevernsbarn. Masteroppgave, Det psykologiske fakultet, HEMIL- Senteret Backe-Hansen, Elisabeth (2009) Hva innebærer et kunnskapsbasert barnevern? Fontene Forskning, 2 s Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2009) Et kunnskapsbasert barnevern. Strategi for FoU arbeidet Bloor, Michael, Frankland, Jane, Thomas, Michelle og Robson, Kate (2001) Focus groups in social research. London: Sage. Bronfenbrenner, Uri (red.)(2004): The ecology of human development. Bioecological perspectives on human development. Thousand Oaks: Sage publications. Clausen, Svein Erik og Kristofersen, Lars B. (2008) Barnevernsklienter i Norge En longitudinell studie. Oslo: NOVA. Egelund, Tine og Sundell, Knut (2000) Til barnets beste. Undersøgelser af børn og familier en forskningsoversigt. København: Hans Reitzels Forlag. Goodman, Anna og Goodman, Robert (2012) Strengths and Difficulties Questionaire scores and mental health in looked after children. The British Journal of Psychiatry, 200, s Halkier, Bente (2006) Fokusgrupper. Roskilde: Roskilde Universitetsforlag. Havik, Toril (2003) Barnevernsbarna i skolen hvordan har de det egentlig? Barnas, foreldrenes og klassestyrernes oppfatninger. I Elisabeth Backe-Hansen (red): Barn utenfor hjemmet. Flyttinger i barnevernets regi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Havnen, Karen, Jakobsen, Reidar og Stormark, Kjell Morten (2009): Mental health problems in Norwegian school children placed out-of-home: The importance of family risk factors. Child care in practice, Volume 15, Issue 3, s Helsetilsynet (2012) Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 med kommunalt Barnevern undersøkelse og evaluering. Oslo: Helsetilsynet. Heyerdahl, Sonja (2003) SDQ Strength and difficulties questionnaire: En orientering om et nytt spørreskjema for kartlegging av mental helse hos barn og unge, brukt i UNGHUBRO, OPPHED og TROFINN. Norsk Epidemiologi, 13 (1), s Hogde, David, R., Lacasse, Jeffrey R. og Benson, Odessa (2012) Influential publications in social work discourse: The 100 most highly cited articles in disciplinary journals: British Jornal of Social Work, 42, Iversen, Anette, Havik, Toril, Jakobsen, Reidar og Stormark, Kjell Morten (2008) Psykiske vansker hos hjemmeboende barn med tiltak fra barneverntjenesten. Norges Barnevern, nr. 1, s Iversen, Anette, Hetland, Hilde, Havik, Toril og Stormark, Kjell Morten (2009) Learning Difficulties and Academic Competence Among Children in Contact with the Child Welfare System. Child and Family Social Work, 3, s Jee, Sandra H., Szilagyi, Moira, Conn, Anne-Marie, Nilsen, Wendy, Toth, Sheree, Baldwin, Constance og Szilagyi, Peter G. (2011) Validating office-based screening for psychosocial strengths and difficulties among youths in foster care. Pediatrics, volume 127, 5, s

15 Kalve, Trygve, Dyrhaug, Tone (2011) Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2009 (No Oslo: SSB. Krueger, Richard A. og Casey, Mary Anne (2009) Focus Groups. USA: SAGE Publications, Inc. Levitt, Jessica, M. (2009) Identification of mental health service need among youth in child welfare. Child Welfare, Vol. 88, s McNamara, Patricia og Neve, Elisabetta (2009) Engaging italian and australian social workers in evaluation. International Social Work, 52 (1), s Midthassel, Unni (2002) Teacher involvement in school development activity. A study of teachers in Norwegian compulsory schools. Bergen: University of Bergen, Department of Psychosocial Science. Munro, Eileen (2007) Effective child protection. London: Sage Publication. Munro, Eileen (2011) The Munro review of child protection: Final report a child centred system.london: Great Britain Department for Education. Nordstoga, Sigrid (2006) ASEBA i barnevernundersøkelsen i Søgne kommune evaluering etter ett år. Kristiansand: Rapport fra Høgskolen i Agder. Parton, Nigel, Thorpe, David og Wattam, Corinne (1997) Child protection. Risk and the moral order. London: Macmillan Press Ltd. Randazzo, Kathrine Van Dusen, Landsverk, John og Ganger, William (2003): Three informant s reports of child behavior: Parents, teachers and foster parents. Journal of the American Academy of child and adolescent psychiatry, 42:11. Rossi, Peter H., Lipsey, Mark W. og Freeman, Howard (2004) Evaluation: a systematic approach (6 th ed.). Thousand Oaks. London: Sage Publication Skilbred, Dag og Havik, Toril (2011) Barn og unge som bor i fosterhjem mestring og trivsel i skolen. Norges Barnevern, 3. Sommerchild, Hilchen og Grøholt, Berit (1997) En arbeidsmodell for førstelinjetjenesten. I: Lærebok i barnepsykiatri. Oslo: Tano Aschehoug. Ursin, Gøril, Holsen, Ingrid og Stormark, Kjell Morten (2008) Firfotmodellen- en modell for å forstå barns psykiske helse. Bergen: Regionsenter for barn og unges psykiske helse-vest. Unifob Helse. Vinnerljung, Bo, Öman, Maria og Gunnarson, Thomas (2005) Educational Attainments of Former Child Welfare Clients a Swedish National Cohort Study. International Journal of Social Welfare, 14, s Wald, Michael og Woolverton, Maria (1990) Risk, assessment: The emperor s new clothes? Child Welfare, no 69, s Whyte, Stewart og Campbell Anne (2008) The strengths and difficulties questionnaire: A useful screening tool to identify mental health strengths and needs in looked after children and inform care plans at looked after children reviews. Child Care in Practice, Vol. 14, 2, s Fontene Forskning 2/13

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Presentasjon av funn fra en spørreundersøkelse blant landets barnevernsledere Dag Skilbred RKBU Vest Bergen november 2014 Spørreundersøkelsen Hva brukes

Detaljer

Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge?

Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge? 1 Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge? Dag Skilbred, RKBU Uni Helse Energisenter for barn og unge Brann stadion, februar 2015 2 Bruk av grunn- og hjelpestønad, uførepensjon og dødelighet

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Psykiske vansker hos hjemmeboende barn med tiltak fra barnevernet

Psykiske vansker hos hjemmeboende barn med tiltak fra barnevernet Anette Christine Iversen, Toril Havik, Reidar Jakobsen og Kjell Morten Stormark Psykiske vansker hos hjemmeboende barn med tiltak fra barnevernet Gjennom et samarbeid med Regionsenter for barn og unges

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt. Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester

NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt. Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester Medarbeidere så langt: Elisabeth Backe-Hansen (NOVA) Elisiv

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid «Systematisk» arbeid Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse Bergen 13. november 2014 På et overordnet nivå kan vi si at begrepet systematikk omfatter

Detaljer

Sørlandet sykehus HF Avdeling for barn og unges psykiske helse Ungdomsklinikken - Arendal

Sørlandet sykehus HF Avdeling for barn og unges psykiske helse Ungdomsklinikken - Arendal Sørlandet sykehus HF Avdeling for barn og unges psykiske helse sklinikken - Arendal Sluttrapport POP 2010 Effektmåling av akuttarbeid med barn og ungdommer mer og foresatte som er henvist til akuttvurdering

Detaljer

Hvordan bruker barneverntjenesten nettverksmøte som et verktøy i en barnevernundersøkelse.

Hvordan bruker barneverntjenesten nettverksmøte som et verktøy i en barnevernundersøkelse. 0 Hvordan bruker barneverntjenesten nettverksmøte som et verktøy i en barnevernundersøkelse. Emil Anfinnes, vernepleierstudent i praksis ved Sørum barneverntjeneste høsten 2003 0 1 Hvordan bruker barneverntjenesten

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Forskning knyttet til fosterhjem Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Litt om meg selv 1. Evidensbaserte programmer- kunnskapsformer

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Utilsiktet flytting fra fosterhjem Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Adrian 17 år; 6 år i samme fosterhjem rømte - nå: tredje institusjon på knappe to år - Hva

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. «Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet

Detaljer

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Kjør for livet 4. juni 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom

Detaljer

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

est brukt minst forsket på

est brukt minst forsket på Mest est brukt minst forsket på Det er et paradoks at de tiltak som barnevernet benytter mest, er minst forsket på. Som et bidrag til å gjøre noe med dette, gjennomføres prosjektet «Forskningskunnskap

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Tillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet.

Tillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet. Tillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet. Astrid Strandbu Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- Nord Universitetet i Tromsø Lanseringskonferanse «Barn i Norge» 28.11.12 «Det nye barnevernet»

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15 Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15 Questback utsendt til 65 deltakere, 42 har besvart. En svarprosent på 64. Arr. komite, kafebordverter og forelesere

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Oslo, 23. april 2015 Vår ref: xxx-15/ac Innspill til Barnevernlovutvalgets arbeid med ny barnevernlov Norsk psykologforening takker for anledningen

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01 Unntatt off. etter offl. 13/fvl. 13 HENVISNING TIL PP-TJENESTEN:

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Vi vil med dette presentere nye og aktuelle bøker innen barnevern.

Vi vil med dette presentere nye og aktuelle bøker innen barnevern. November 2011 1 Til alle som leser faglitteratur! Odin Bok og Papir er fagbokhandelen i Molde. Vår viktigste oppgave er å forsyne studenter, lærekrefter og regionens næringsliv med den faglitteratur de

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten,

Detaljer

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet Atferdskonferansen/ høsten 2014 Foredragsholder: Janne Hauge og Unni Hilde Wilmann Seniorrådgiver Barne-,

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn: Ullensaker kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200044-5 Hanne Sophie Hem 126.6 Revisjonsref: Tlf.: 23 48 68 18 BARNEVERNTJENESTENES

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer