FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER"

Transkript

1 FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER God helse og livskvalitet for alle i Agder Høringsdokument

2 Innholdsfortegnelse 1 Felles plan folkehelse og levekår i Agder Bakgrunn for planen Mandat og planprosessen Formål med planen Visjon Hovedmål mot Verdier Avgrensning Sammendrag Hva er helse, folkehelsearbeid og levekår Sammenhengen mellom folkehelse og levekår Ansvar og roller i folkehelsearbeidet Status og utfordringer Status og utfordringer i Agder-fylkene Levekårsvariabler Helsevariabler Strategier Strategier i folkehelsearbeidet Innsatsområder etter folkehelseloven Fylkeskommunens ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Regional utvikling og planlegging Folkehelse i egen fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting i Aust-Agder og Vest-Agder Samordning, allianser og partnerskap for folkehelsearbeidet i Agder Organisering av folkehelse- og levekårsarbeidet i Vest-Agder og Aust-Agder Historikk Partnerskapet Folkehelse i Agder Framtidig organisering av folkehelse- og levekårsarbeidet Økonomi Samlet oversikt over tiltaks- og innsatsområder Handlingsprogram folkehelse og levekår i Agder Referanser

3 1 Felles plan folkehelse og levekår i Agder 1.1 Bakgrunn for planen Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder etterlyste i juni 2007 en nærmere politisk tilknyting til folkehelsearbeidet og høsten 2008 ble utredningen Utformingen av fylkeskommunenes rolle i folkehelsearbeidet lagt frem med forslag om å utarbeide en felles strategisk plan for folkehelse og levekår i de to fylkene. Fylkestingene vedtok i desember 2008 å igangsette arbeidet med planen som skal følge planperioden for regionplan Agder 2020 og legges frem for de to fylkestingene til vedtak. Det ble fattet vedtak i fylkesutvalget i Aust-Agder og i fylkesutvalget i Vest-Agder om å iverksette utarbeidelse av en strategisk plan for folkehelse og levekår i Agder Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet [1] påvirker planarbeidet. Samhandlingsreformen [2] er godkjent i statsråd og er oversendt Stortinget. Samhandlingsreformen har betydning for planarbeidet da den beskriver satsning på forebygging som en viktig del av en ny framtidig kommunerolle. Med samhandlingsreformen foreslår regjeringen en økt satsning på forebyggende helsearbeid i kommunene og å tildele kommunene midler til oppfølging av reformen. Det vises til ny plan- og bygningslov [3] som ivaretar folkehelsehensyn, og bidrar til å forankre folkehelsearbeid i plan- og styringsdokumenter. All planlegging etter denne loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. 1.2 Mandat og planprosessen Med bakgrunn i vedtak fra begge fylkestingene i desember 2008 ble det opprettet en styringsgruppe bestående av tre politikere fra hver fylkeskommune til å lede planarbeidet. En administrativ arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge fylkeskommunene fikk mandat til å utføre det utøvende planarbeidet. Begge fylkestingene vedtok i desember 2008 å etablere en faglig referansegruppe som gir innspill til planen, å involvere kommuner og partnerskapet i folkehelsearbeidet for øvrig i planarbeidet, samt at planen skal inneholde et handlingsprogram som revideres årlig. Begge fylkesutvalgene vedtok i mars 2009 følgende sammensetning av faggruppen: Representanter fra begge fylkesmennene, begge fylkestannlegene, utdanningsavdelingen i hver fylkeskommune, UiA, SSHF, to frivillige organisasjoner, og fire kommuner. Styringsgruppen består av: May Britt Lunde Aust-Agder (Ap) leder av styringsgruppen Oddvar Skaiaa Aust-Agder (KrF) Eyolf A. Bakke Aust-Agder (FrP) Åse Tønnessen Sæbø Vest-Agder (KrF) Arild Birkenes Vest-Agder (FrP) Gunnar Rostveit Vest-Agder (Ap) Den administrative arbeidsgruppen består av to rådgivere folkehelse i Aust-Agder fylkeskommune, og rådgiver folkehelse og seniorrådgiver folkehelse i Vest-Agder fylkeskommune. 3

4 Utarbeidelse av planarbeidet ble iverksatt i mars 2009 etter vedtak i begge fylkesutvalgene. Det ble avholdt en oppstartskonferanse i april. Inviterte til konferansen var faggruppens medlemmer, representanter fra alle kommunene i Agder, og representanter fra noen frivillige organisasjoner i Agder. Styringsgruppen og prosjektgruppen deltok på studietur til Nordland i august. Planarbeidet har tatt lengre tid enn først tenkt, og tidsplanen er endret. 1.3 Formål med planen Strategiplanen inneholder strategier og satsninger for å imøtekomme de aktuelle utfordringer innen folkehelse og levekårsfeltet i Agder. Planen inneholder også et handlingsprogram som revideres årlig i planperioden. En felles strategiplan for folkehelse og levekår danner grunnlag for en langsiktig regional folkehelsepolitikk i Agder. 1.4 Visjon God helse og livskvalitet for alle i Agder. 1.5 Hovedmål mot 2013 Politikk - Folkehelse er et politisk satsningsområde, og skal ha en sentral plass i kommunal og fylkeskommunal planlegging i Aust-Agder og Vest-Agder Levekår Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre helsetilstand og levekår i befolkningen. Agder skal oppnå bedre verdier på målinger av levekår og likestilling. Lokal mobilisering - Folkehelsearbeidet skal ha et positiv fokus, og tiltakene skal være positive. Samhandling. Folkehelsearbeidet skal drives i samarbeid med de ulike forvaltningsnivå. Folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende. 1.6 Verdier Folkehelsearbeidet baseres på et sett av verdier som skal gjenkjennes i det praktiske arbeidet. Disse verdiene er knyttet til dokumentert kunnskap om hvordan folkehelse- og levekårsarbeidet kan få en retning som gir egenverdi og ansvar til så vel individ som samfunn. 1. Ressurser Folkehelsearbeidet har lenge fokusert på risikofaktorer for sykdom så som tobakksrøyking, mangel på mosjon, rus og kosthold. Lite tid er brukt på å finne de faktorene som fremmer helsen: Frihet, romslighet, humør, opplevd egenverdi, balanse mellom arbeid, fritid, naturopplevelser og nære relasjoner er alle sentrale tilnærminger. Faktorene må ses på både i et individ- og i et samfunnsperspektiv. 2. Mestring Mestring handler om overskudd til å klare hverdagens krav og gi seg selv muligheten til å påvirke eget liv selv om handlingsrommet er trangt grunnet sykdom, fattigdom eller sosial isolasjon. 4

5 3. Livskvalitet To av tre mennesker med kronisk sykdom angir god livskvalitet. Den selvopplevde helsen er altså ikke alltid sammenfallende med objektive sykdomsdata. Et positivt syn på livet, gode personlige relasjoner og godt humør gir overskudd. 4. Mangfold I folkehelse- og levekårsarbeidet ses mangfold som en kvalitet og ingen trussel. Ulik kulturell, etnisk, religiøs og seksuell identitet gir grobunn for sosial og kulturell verdiskaping. Mennesker med medfødte eller ervervede funksjonshemninger skal utnytte sine ressurser til beste for seg selv og samfunnet. Mangfold gir bærekraft. 5. Myndiggjøring Myndiggjøring handler om å ta grep; på individnivå og på samfunnsnivå. Myndiggjøring setter mennesket i stand til å endre egen adferd i ønsket retning. Folkehelsearbeidet stimulerer lokalsamfunn og region til å fokusere på muligheter mer enn begrensninger. 6. Deltagelse Deltagelse i arbeids- og samfunnsliv fremmer god helse og motvirker sykdom. Et inkluderende arbeidsliv og romslig samfunnsliv fremmer kulturell identitet som grunnlag for gode levekår og god helse. 7. Raushet Raushet handler om å være realistisk overfor seg selv, sine nærmeste, sine arbeidskamerater og sitt nærmiljø. Folkehelsearbeidet må beveges fra det mange oppfatter som normativt og trangt til fleksibelt og åpent. Raushet må avløse strenghet og gi folkehelsearbeidet et vennlig ansikt. 8. Integrering og inkludering Mangfold og raushet skal prege folkehelsearbeidet. For å få dette til trenger vi å inkludere og integrere mennesker med behov for spesiell tilrettelegging, ulik etnisk bakgrunn, seksuell legning og religiøs identitet i nærmiljø og sosiale sammenhenger. Fellesskap gir styrke og mangfold danner grunnlag for nye samfunnsverdier. 1.7 Avgrensning Denne planen gir ikke en altomfattende fremstilling av områdene folkehelse og levekår. Flere tema som er relevant i folkehelse- og levekårsarbeidet som for eksempel smittevern er ikke, eller i liten grad berørt i planen. 1.8 Sammendrag Vår moderne livsstil gir utfordringer i sykdomsbildet til befolkningen. Agder-fylkene har særlige utfordringer knyttet til levekår. Uansett om Agder-fylkene skårer dårlig på flere undersøkelser om helse og levekår så er samtidig befolkningen i Agder-fylkene blant dem med høyest lykkenivå. Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok i desember 2008 å igangsette arbeidet med strategiplan for folkehelse og levekår i Agder Visjonen for planen er God helse og livskvalitet for alle i Agder. Planen belyser levekårsvariabler og helsevariabler, og presenterer ulike grep innen folkehelsepolitikken. 5

6 Prioriterte innsatsområder i planen er livsstilsfaktorer som påvirker vår helse så som fysisk aktivitet, fysisk inaktivitet, kroppsvekt, kosthold, røyking og snus, alkohol og andre rusmidler. Fylkeskommunene ønsker å videreutvikle Aktivitet på resept i Vest-Agder og Helsekilden i Aust-Agder. Sosial ulikhet i helse er et gjennomgående perspektiv i planen. Temaene uføretrygd, likestilling og integrering, utdanning og frafall i videregående skole beskrives i planen, og er også aktuelle i folkehelsearbeidet. Planen beskriver også andre innsatsområder som psykisk helse, seksuell helse og tannhelse. Den viktigste arenaen for folkehelsearbeidet er kommunene hvor folk bor. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner ønsker å videreutvikle partnerskapet for folkehelse i Agder som et virkemiddel i folkehelsearbeidet. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet utfordrer fylkeskommunene til å være pådrivere for og samordnere av folkehelsearbeidet i fylket. 2 Hva er helse, folkehelsearbeid og levekår Helse Helse er mer enn fravær av sykdom helse handler om overskudd til å klare hverdagens krav. Dette overskuddet henter vi gjennom gode naturopplevelser, romslige fellesskap og en sunn livsstil. Helse er å mestre de utfordringer vi står overfor og beveges i en retning som gir oss frihet og styrker vår egenart. For å klare dette må vi utvikle et samfunn der det er mulig å ta gode valg. Derfor handler helse også om samfunnsforhold og levekår: En tilpasset utdanning, anstendig økonomi, langsiktige arbeidsforhold og et sosialt sikkerhetsnett. Det er gjennom en samlet samfunnsinnsats vi kan bedre folkehelsen og bidra til å utvikle landsdelen. Vår viktigste innsatsfaktor er det skapende mennesket som henter overskudd i gode relasjoner, spennende natur og inspirerende kultur. Folks helse angår derfor alle samfunnssektorer. Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeidet er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst og levekår. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Folkehelsearbeid er således et omfattende saksområde med mange tema, aktører, arenaer og strategier. Folkehelsepolitikken bør ha et påvirknings- og tilretteleggingsperspektiv. Levekår Levekår sier noe om menneskers liv. Levekår kan måles kvantitativt som for eksempel gjennom inntekt, tilknytning til arbeidslivet, helsetilstand og boforhold. Levekår kan også måles subjektivt som menneskers opplevelse av egen livssituasjon eller livskvalitet. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet fram til og med 2008 en levekårsindeks [4] for levekårsproblemer som bygger på de seks indikatorene sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, arbeidsledige og overgangsstønad. SSB har fra og med 2009 valgt å ikke lenger publisere indeksen på grunn av metodiske svakheter. 6

7 Helsedirektoratet har tilgjengelig statistikkverktøyet Kommunehelseprofiler [5]. Her kan en benytte de samme indikatorene som ble benyttet i levekårsindeksen, bortsett fra overgangsstønad hvor Kommunehelseprofiler ikke hadde verdier. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider også en likestillingsindeks [4] for å belyse likestillings-situasjonen mellom kvinner og menn i kommunene. Likestillingsindeksen bygger på følgende seks indikatorer; barnehagedekning 1-5 år, utdanningsnivået til kvinner og menn, antall kvinner per 100 menn i alderen år, kvinner og menn i arbeidsstyrken, inntekt til kvinner og menn og andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter. 2.1 Sammenhengen mellom folkehelse og levekår Folks helse påvirkes i stor grad av inntekt, utdanning og sosial posisjon. Mennesker med lang utdanning, høy inntekt og en anerkjent sosial posisjon har bedre helse enn mennesker med lav utdanning, lav inntekt og lite anerkjent sosial posisjon. Folkehelsen bedres først og fremst gjennom bedre levekår for alle. Det er på samme tid viktig å sette inn tilpassede tiltak for utsatte grupper for å utjevne de sosiale helseforskjellene. Disse forskjellene starter allerede i barnealderen og vi må sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår og familiene gode livsbetingelser. De sosiale helseforskjellene øker i Norge selv om alle får det litt bedre. Dette gapet må lukkes gjennom tiltak som gjør den enkelte i stand til å ta gode valg i forhold til mosjon, alkoholbruk, tobakksbruk, matvaner og seksuell helse. Miljøutfordringene kan også påvirke folkehelsen i en negativ retning. Klimaendringer kan føre til nye smittsomme sykdommer i Norden. Fortsatt økende utslipp av støv fra biltrafikk kan gi økende luftveisplager. En endret miljøadferd med vekt på fornybar energi, kollektive trafikkløsninger og flere gang- og sykkelveier kan gi et solid bidrag til bedre folkehelse. 3 Ansvar og roller i folkehelsearbeidet Fylkeskommunene Folkehelsearbeid er tverrfaglig, sektorovergripende og utøves av en rekke aktører i Agder regionalt og lokalt. Som regional utviklingsaktør og planmyndighet har fylkeskommunen en viktig rolle i folkehelsearbeidet i fylket og som støttespiller og rådgiver overfor kommunene. En viktig oppgave for fylkeskommunene er å understøtte kommunenes folkehelsearbeid i tillegg til å fremme helse i egen virksomhet. Folkehelselovens 3 [1] fastslår følgende: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. 1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommuners folkehelsearbeid. Rollen som regional utviklingsaktør er ytterligere forsterket gjennom endringer i forvaltningsloven [6] der fylkeskommunen skal stimulere til at folkehelsepremisser legges til grunn i alle relevante områder, for eksempel planlegging, samfunns -utvikling, næringsog innovasjonsvirksomhet. 7

8 Fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet er styrket i ny planlov [3] der det i 3-1 fremgår at loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Den regionale planleggingen har som formål å stimulere til bl.a. den helsemessige utviklingen i regionen. Folkehelsearbeidet skal vektlegges sterkere i fylkeskommunens egen politikkutforming, styring og drift av egen virksomhet; i den offentlige tannhelsetjeneste, videregående opplæring, miljø- og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikksikkerhet m.v. Pådriver- og samordningsfunksjonen er lovfestet og en skal videreføre partnerskap for folkehelse i fylker og kommuner. Fylkeskommunene skal fastsette hvordan det regionale folkehelsearbeidet skal organiseres og fylkeskommunene skal lede fylkets partnerskap for folkehelse. For å ivareta rollen som regional utviklingsaktør forutsettes det at fylkeskommunen har oversikt over helseforhold i fylket som har betydning for folkehelsen og hvordan helsen er fordelt i befolkningen. Fylkeskommunene må vite hvilke folkehelseutfordringer som er størst i fylket og som det er naturlig å trekke inn i regional planstrategi og regionale planer. For å klare dette må en samarbeide tett med Nasjonalt folkehelseinstitutt og regionale forskningsinstitusjoner som kan få i oppdrag å følge helse- og levekårsutviklingen i fylket. Fylkesmannen Fylkesmannen i fylket har ansvar for å formidle statlig politikk og gi råd og veiledning. På vegne av Helsedirektoratet ivaretar fylkesmannen oppgaver på folkehelseområdet. Fylkesmannen fører tilsyn med tjenester av sentral betydning for folkehelsen, slik som sosiale tjenester, barnevern, barnehage og skole. Helsetilsynet Helsetilsynet i fylket fører tilsyn bl.a. med at forebyggende helsetjenester utøves faglig forsvarlig. fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket skal formidle kunnskap om status i fylket herunder om helseforhold og om situasjonen i helsetjenesten til sentrale myndigheter. Kommunene Kommunene er den viktigste aktøren i folkehelsearbeidet som planmyndighet, samfunns - utvikler og tjenesteyter innen barnehage, skole, pleie og omsorg, kommunale helsetjenester m.v. Folkehelsen utvikles og vedlikeholdes i kommuner og lokalsamfunn der folk bor og lever sine liv. Folkehelsearbeidet i kommunene er hjemlet i ulike lovverk der kommunehelsetjenesteloven [7] er den mest sentrale: Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige formål, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. St.meld.nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen viser en ny fremtidig kommunerolle på helse- og omsorgsområdet. Meldingen viser en oppbygging av eksisterende oppgaver, utvikling av nye tjenestetilbud og flytting av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Finansieringssystemer vil bidra til å understøtte oppgavefordelingen, for eksempel innføres økonomiske insentiver i form av kommunal medfinansiering og full finansiering av utskrivingsklare pasienter. Forebygging er et viktig element i meldingen, og i folkehelsearbeid generelt; det skal lønne seg for kommunene å holde folk friske. 8

9 Det sektorovergripende folkehelsearbeidet i kommunene mangler en klar lovhjemmel slik fylkeskommunene nå har fått. Det blir derfor viktig å organisere folkehelsearbeidet i kommunene for å sikre et helhetlig, sektor- og nivåovergripende grep. Frivillig sektor Det er lange tradisjoner for samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Frivillige organisasjoner bidrar til levende lokalsamfunn og er viktige støttespillere i folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner oppfordrer til deltakelse og engasjement, og fremmer sosial tilhørighet, utvikling, og solidaritet. Tilbud fra frivillige organisasjoner bidrar til å skape gode oppvekst- og ungdomsmiljø. Barn og unge får styrket følelsen av å bety noe, og lærer å forholde seg til andre på en demokratisk måte. Organisasjoner fungerer da som sosialiserings- og læringsarena. Frivillige organisasjoner finnes innen en rekke områder som: Idrett, friluftsliv, helse, velferd, politikk, humanitært arbeid, kvinnesak, grendelag, velforeninger, religiøse organisasjoner, organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne og kunst- og kulturorganisasjoner. Sørlandet sykehus Helseforetak Helseforetaket skal bidra med faglig veiledning overfor kommunehelsetjenesten. Det skal også ytes tjenestetilbud til bestemte pasientgrupper som del av spesialisthelsetjenestens individrettede sekundærforebygging bl.a. når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt (jf. spesialisthelsetjenesteloven 1-1 pkt.1) [8]. Helse- og omsorgsdepartementet oppfordrer i sine oppdragsdokumenter til regionale helseforetak at de inngår i forpliktende samarbeid om partnerskap for folkehelse. Helsedirektoratet Helsedirektoratet er et fagdirektorat og myndighetsorgan som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Direktoratet er organisert rundt virksomhetsområdene folkehelse, levekår, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Hovedoppgavene er å gi faglige råd og retningslinjer knyttet til virksomhetsrådene og å være et utøvende organ for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum innen bl.a. smittevern, miljømedisin, psykisk helse og innen helseovervåking. Forskningsinstitusjoner Flere forskningsmiljøer i Agder bidrar med kompetanse på levekår og folkehelsefeltet. Innen levekårsfeltet har Agderforskning tatt initiativ til å etablere regional monitor for levekår i Agder. Innen folkehelsefeltet har UiA og Sørlandets Sykehus Helseforetak spesifikk forskningskompetanse. Universitetet i Agder Universitetet i Agder er en viktig samarbeidspartner i folkehelsearbeidet. Fakultet for helse- og idrettsfag inkluderer et bredt utvalg av fagområder. Utdanningstilbudene og forsknings-områdene som hver for seg representerer selvstendige profesjoner og fag, 9

10 danner basis for en satsing på folkehelseutfordringer som et felles anliggende på tvers av fagområdene i fakultetet. Arbeid - og velferdsforvaltningen (NAV) Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) ble etablert 1. juli Det er den største velferdsreformen i nyere tid og er et samarbeid mellom stat og kommune. NAV har hele befolkningen som brukere og forvalter ordninger som for eksempel arbeidsledighetstrygd, attføring, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte, og økonomisk sosialhjelp. NAV har som mål å få flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad, et velfungerende arbeidsmarked, rett tjeneste og stønad til rett tid, god service tilpasset brukernes forutsetninger og behov, og en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Arbeidslivets organisasjoner Arbeidstakerorganisasjonene i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon og Kommunenes Sentralforbund har alle vedtekter/formålsparagrafer som sier noe om viktigheten av å ha gode vilkår i arbeidslivet både for arbeidstaker og arbeidsgiver. 4 Status og utfordringer I Norge har vi stort sett god helse. Vi har en levealder som er blant de høyeste i verden og gjennomsnittlig levealder har vært økende de siste 10-årene. Uansett gir vår moderne livsstil utfordringer i sykdomsbildet til befolkningen. Årsaken til en tidlig død har endret seg gjennom utviklingen av samfunnet. Over 85 % av sykdomsbildet og årsaken til en tidlig død skyldes ikke-smittsomme kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, ulike kreftformer, diabetes og enkelte luftveissykdommer. Det har vært en betydelig vektøkning i befolkningen de siste tiårene, og hyppigere forekomster av diabetes 2 blant ungdommer er en klar indikasjon på et usunt levesett. 4.1 Status og utfordringer i Agder-fylkene I levekårsindeksen til SSB fra 2007 [4] ligger de fleste kommunene på Agder klart dårligere an enn gjennomsnittet for landet. Dette gjelder begge Agder-fylkene, selv om det er større ulikheter mellom kommunene i Aust-Agder enn i Vest-Agder. Fire kommuner gjør det bedre enn landsgjennomsnittet: Bykle, Valle, Vegårshei og Lillesand. Agder-fylkenes relativt dårlige plassering på indeksen har holdt seg konstant, og snarere forverret seg enn forbedret seg det siste tiåret. Aust-Agder og Vest-Agder fylker har store utfordringer knyttet til levekår. Det vises til prosjektrapport Levekårsutfordringer i region Agder utarbeidet ved Agderforskning [9]. Rapporten informerer om viktige levekårfelter der Agder har særlige utfordringer. Rapporten er basert på foreliggende statistikk fra SSB og andre. Uansett om Agder-fylkene skårer dårlig på flere undersøkelser om helse og levekår så er samtidig befolkningen i Agder-fylkene blant dem med høyest lykkenivå. Fra undersøkelsene kan en trekke ut at de som lever sammen med noen gjennomgående rapporterer et høyere lykkenivå enn enslige [10]. En annen faktor kan være at det er relativt få enslige i Agder, og dermed blir gjennomsnittlig husstandsinntekt høy. I tillegg kan også religiøsitet påvirke lykkenivået i positiv retning. 10

11 Fig. 1 Kommunebarometer for Aust-Agder fylke vs. gjennomsnittstallet for landet (Kilde: Helsedirektoratet) Fig. 2 Kommunebarometer for Vest- Agder fylke vs. gjennomsnittstallet for landet (Kilde: Helsedirektoratet) 11

12 4.1.1 Levekårsvariabler Uføretrygd Hovedårsaken til at Agder ligger dårligere an på levekårsindeksen er at fylkene har flere uføretrygdede enn gjennomsnittet for landet. Vest-Agder har mange på attføring, mens Aust-Agder i tillegg til dette også har mange på sosialhjelp, samt en noe høy dødelighet. I 2007 var 3,3 % av landets innbyggere i alderen år uførepensjonister. I Vest-Agder var det 4,7 % uførepensjonister i nevnte aldersgruppe, mens andelen i Aust-Agder var på hele 5,2 %. Kvinner er i flertall blant uførepensjonistene både i Agder-fylkene og på landsbasis. Andelen uføre kvinner under 50 år i prosent av andelen uføre kvinner totalt, er i Agderfylkene 3-4 prosentpoeng høyere enn for landet. Mange kommuner har høye uførefrekvenser og mange på attføring, dette tilsier at disse kommunene også i framtiden kan få mange på uførepensjon. 6,0 4,0 2,0 0, Landet Aust-Agder Vest-Agder Fig. 3 - Andel uførepensjonister i alderen år i prosent av innbyggere år (Kilde: Helsedirektoratet) Tiltaksområde uføretrygd: Det skal etableres en langsiktig satsing for å inkludere de som faller utenfor arbeidslivet sammen med NAV og arbeidslivet. Uføre og trygdede vil være en viktig målgruppe. Likestilling og integrering Agder-fylkene skårer dårlig på likestillingsindeksen. Vest-Agder har hvert eneste år kommet på sisteplass, mens Møre og Romsdal og Aust-Agder har vekslet på å ha nest siste og tredje siste plass blant fylkene. Det er en klynge av kommuner som jevnt over skårer dårlig. Det går et belte av kommuner fra vest i Telemark til øst i Rogaland med rundt 15 kommuner som jevnt over kommer dårlig ut. Likestillingsindeksen til SSB [4] bygger på følgende seks indikatorer: barnehagedekning 1-5 år, utdanningsnivået til kvinner og menn, antall kvinner per 100 menn i alderen år, kvinner og menn i arbeidsstyrken, inntekt til kvinner og menn og andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter. I likestillingsindeksen under er 4 beste skår, mens 1 er dårligste skår. I kolonne 2 i tabellen Rangering nr. i Norge gjør en oppmerksom på at alle 431 kommunene i Norge per 2008 er med i indeksen. Tabellen er satt sammen av ulike mål på likestilling, og viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. Verdiene fra 1 til 4 i tabellen viser i hvilke kvartiler den enkelte kommune tilhører. De kommunene som tilhører de 25 prosent beste i landet får 4 på indikatoren, mens de som tilhører de 25 prosent dårligste, får verdien 1. 12

13 Likestillingsindeksen 2008 Rang nr. i Norg e Indek s Barneha gedekning Prosent m. høyere utdanni ng Kvinne r per 100 menn Kvinne r i arbeid s- styrke n Innte kt Kvinneli ge kommu nestyrere pr. 09 Aust-Agder 2,2 2,3 2,6 2,3 1,7 1,8 2, Risør 306 2, ,5 2, Grimstad 307 2,2 1 2, , Arendal 226 2,4 2 2,5 3 1,5 2, Gjerstad 372 1,9 2 2,5 1 1,5 1, Vegårshei 333 2, , Tvedestrand 350 2, Froland 426 1,4 1 1, Lillesand 386 1,8 1 2,5 3 1, Birkenes 373 1,9 1 2, Åmli 254 2, Iveland 404 1, Evje & Hornnes 275 2,3 1 2, Bygland 276 2, , Valle 82 3,0 4 3, , Bykle 30 3,3 4 3, Vest-Agder 2,0 1,7 2,5 2 1,9 1,4 2, Kristiansand 164 2,7 3 2, , Mandal 351 2,0 2 2, , Farsund 431 1,3 2 1, Flekkefjord 352 2,0 1 2, , Vennesla 412 1,6 1 1, Songdalen 392 1,8 1 2, Søgne 308 2,2 1 2,5 3 1, Marnardal 421 1, Åseral 227 2,4 2 3, Audnedal 309 2,2 2 3,5 1 3, Lindesnes 413 1,6 3 2, Lyngdal 334 2,1 1 2, Hægebostad 414 1,6 1 2, Kvinesdal 393 1, , Sirdal 101 2, ,5 1 Tallene til alle indikatorene er fra 2007 (Kilde: Statistisk sentralbyrå) Tiltaksområde likestilling og integrering: Stimulere til mangfold og inkludering i barnehage, skole og arbeidsliv uavhengig av kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn. 13

14 Utdanning og frafall i videregående skole Det er en sammenheng mellom helse og utdanning [5]. Lengre utdanning innebærer ofte bedre jobber, mer interessante jobber, bedre inntekt, tryggere jobber og dermed færre økonomiske problemer, alle faktorer som påvirker helse og levekår. I 2007 var andelen åringer bosatt i Aust-Agder med grunnskole som høyeste utdanning på 17,7 %, mens den var 16,2 % for Vest-Agder og 15,1 % for landet. Det har vært en positiv utvikling siden 2001 hvor andelen åringer med grunnskole som høyeste utdanning var 23,0 % både i landet og i Vest-Agder, mens andelen i Aust-Agder var 23,1 %. En ser av tabellen under at andelen kvinner med grunnskole som høyeste utdanning i landet som helhet var lavere enn andelen menn med tilsvarende utdanningsnivå kun i år Når en sammenlikner landet med Vest-Agder og Aust-Agder registrerer en at Aust- Agder har hatt størst avstand mellom andelen kvinner og andelen menn med grunnskole som høyeste utdanning. Differansen mellom kjønnene er redusert betydelig i begge Agderfylkene i perioden ,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Menn Kvinner Landet Samlet Menn Kvinner Samlet Aust-Agder Menn Kvinner Vest-Agder Samlet Fig. 4 - Andelen personer i aldersgruppen år med grunnskolenivå som høyeste utdanning (Kilde: Helsedirektoratet) Frafall i videregående opplæring er en betydelig folkehelseutfordring. Helsedirektoratet anvender en indikator for frafall definert som andel personer som startet grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år, men som har sluttet underveis. Indikatoren inkluderer også de som har gjennomført alle årene, men har strøket i/mangler ett eller flere fag og dermed ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år. Tall fra Helsedirektoratet i 2007 [5] viser at for Norge samlet utgjør denne frafallsandelen for gutter 22 %. I Aust-Agder og Vest-Agder er andelen henholdsvis. 21 % og 20 %. For jenter er resultatene bedre. I Norge samlet og for Vest-Agder utgjør frafallsandelen 14 %, mens den i Aust-Agder er 12 % [5]. Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune har siden 2006 samarbeidet i MMM - prosjektet om å forebygge og redusere frafall i videregående opplæring grunnkurs. Antall 14

15 elever som slutter underveis på VG I er redusert fra 4,5 % til 3,7 %. Det gjøres oppmerksom på at tallene her ikke er sammenlignbare med tallene over da indikatorene inneholder ulike variabler. Aust-Agder fylkeskommune har de siste årene arbeidet systematisk med frafallproblematikken i egne skoler. Særskilte frafallsprosjekter ved tre videregående skoler og en klar styrking av rådgivningstjenesten, både med hensyn på økt kompetanse og antall rådgiverstillinger i skolene gir resultater. Tall fra Oppfølgingstjenesten Aust-Agder fylkeskommune de siste tre årene viser at antall elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Aust-Agder som slutter underveis på VG I, VG 2 og VG 3 er redusert fra 4,7 % til 4,2 %. Det gjøres oppmerksom på at tallene her ikke er sammenlignbare med tallene over da indikatorene inneholder ulike variabler. Tiltaksområde utdanning og frafall i videregående skole: Stimulere til læringsglede i barnehage, grunnskole og videregående skole. Økt fokus på gutters utdanningsnivå på grunn av høyt frafall i videregående skole Helsevariabler Legemiddelforbruk I begge Agder-fylkene ligger forbruket av antidepressiva over landsgjennomsnittet. Aust- Agder har noe høyere forbruk enn Vest-Agder. Forbruket av sovemidler er meget høyt i begge fylker, og høyest i Aust-Agder. Begge fylker ligger over landsgjennomsnittet i forbruket av angstdempende midler. Tiltaksområde legemiddelforbruk: Få en oversikt over hovedårsakene til at legemiddelforbruket i Agder-fylkene ligger over landsgjennomsnittet. Fysisk aktivitet Generelle anbefalinger for fysisk aktivitetsnivå med henblikk på helsegevinster er 30 minutter hver dag for voksne og 60 minutter hver dag for barn. Legger man disse til grunn, viser nyere forskning at kun en av fem voksne nordmenn oppfyller anbefalingene [11]. Selv om nordmenn bruker en del tid på fysisk aktive fritidssysler så som fot- og spaserturer, idrett og friluftsliv og i betydelig grad er fysisk aktive i trening og mosjon på fritid, beveger vi oss langt mindre enn andre europeere til fots eller med sykkel fra ett sted til et annet. For eksempel til arbeid, skole eller butikk, eller til andre daglige gjøremål. Vår fysiske aktivitet i form av trening og mosjon på fritiden, synes ikke å kompensere for nedgangen i generell fysisk aktivitet i hverdagen. Det er tegn som tyder på at overvekt øker i den norske befolkningen som en konsekvens av dette [12]. Vi ser klare sosiale forskjeller med hensyn til levevaner, også fysisk aktivitet. Jo høyere utdanning og inntekt man har, jo mer fysisk aktiv er man. Slike forskjeller i levevaner medvirker til sosiale ulikheter i helse [12]. Det finnes ikke tilstrekkelig med data om fysisk aktivitet og fysisk form i den norske befolkningen til å kunne beskrive utviklingstrender og forskjeller mellom befolkningsgrupper godt nok. Tross dette viser en ny norsk undersøkelse [11] at fysisk aktivitetsnivå på Sørlandet (Agder-fylkene og Rogaland) er lavere enn regionene Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. Bare regionen Nord-Norge har et lavere aktivitetsnivå. 15

16 Tiltaksområde fysisk aktivitet: Sikre arealer til lek, rekreasjon, friluftsliv og idrettsanlegg. Tilrettelegge for fysisk aktivitet og friluftsliv i barnehage, skole og arbeidsliv og fritid. Fysisk inaktivitet. Fysisk inaktivitet definert som det å ha et aktivitetsnivå under gjeldende anbefalinger (30/60 minutt daglig for voksne/barn), er framtidens store helseutfordring. Inaktivitet gir negative konsekvenser; både fysisk, psykisk og sosialt [12], og er økende i alle aldersgrupper [13]. Et menneske som går fra å være fysisk inaktiv til å være fysisk aktiv vil statistisk sett få en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdom, økt livskvalitet og økt levealder [14]. En stor andel av inaktive voksne oppgir at mer tiltakslyst og motivasjon er oppskriften for å bli mer fysisk aktiv. En stor andel påpeker også betydningen av bedre sosialt nettverk og sosial støtte som en forutsetning for at de skal endre sine mosjons- eller treningsvaner. Noen motiveres for fysisk aktivitet ved at denne også gir grunnlag for sosial aktivitet, mens andre prioriterer mulighet for selvstyring og fleksibilitet med hensyn på tid og sted for egen mosjonsaktivitet. Mosjon foregår på ulike arenaer. Samtidig sees en svekkelse av idrettslaget som arena for fysisk aktivitet og mosjon. Funn fra rapport om fysisk inaktive voksne i Norge [12] indikerer at det bør være mulig å rekruttere flere til regelmessig fysisk aktivitet ved å ha tilbud om aktivitet i nærheten av folks bosted, tilbud som samtidig er fleksible og gir rom for tilpasning til folks fysiske form og forutsetninger, og som ser hen til aldersbetingede preferanser [12]. Tiltaksområde fysisk inaktivitet: Initiere satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten. Videreutvikle Agder-fylkenes frisklivsresept med fokus på endring av levevaner som fysisk aktivitet, kosthold og tobakksbruk. Kroppsvekt Både alvorlig over- og undervekt representerer folkehelseutfordringer. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) sist publisert i juni 2009 [15] viser at vekten i befolkningen øker, og det er liten grunn til å tro at det er annerledes i Agder. Undersøkelsen viser at det er blitt tre ganger så mange overvektige nordtrønderske menn siden den første undersøkelsen på midten av 80-tallet. Utviklingen viser også at vektøkningen er større blant yngre. I dag er det åringene som har størst andel fete, mens det var gruppen åringer på 80- tallet. Overvekt og fedme øker risikoen for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. Det er to måter å gjøre noe med dette: Det ene er kostholdet, det andre er fysisk aktivitet, og det bør ikke være enten eller, men begge deler. Vektproblematikk knyttet til undervekt har ikke fått så stort fokus som overvekt. Undervekt har som regel sammenheng med spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser rammer særlig jenter i tenårene og unge kvinner. Arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid mot spiseforstyrrelser er først og fremst ungdoms møteplasser som skole, ungdomsklubber, idrett og andre ungdomsorganisasjoner. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom spiller en sentral rolle i arbeidet. Tiltaksområde kroppsvekt: Initiere satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid blant fastlegene. Bidra til Grønne kantiner, god og riktig mat og økt fysisk aktivitet i barnehagene, på skolene og arbeidsplassene. 16

17 Kosthold Kostholdet i Norge er på mange måter bra, og utviklingen de siste 30 årene har på flere områder vært positiv. Viktige endringer i denne perioden er reduksjonen av inntak av mettet fett og transfett og økt forbruk av grønnsaker og frukt [16]. Fra et helsemessig synspunkt inneholder norsk kosthold fortsatt for mye mettet fett, for mye sukker og salt, og for lite av matvarer som grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk [17]. De nasjonale anbefalingene for frukt og grønt er minst tre porsjoner grønt om dagen, og to porsjoner frukt og bær. Til sammen 5 om dagen [18]. Det gjennomsnittlige forbruket av frukt og grønnsaker er imidlertid fortsatt omtrent halvparten av anbefalt inntak [19]. De fleste barn og unge i Norge har et godt kosthold, spesielt gjelder dette i barneårene, men andelen som sløyfer måltider øker med alderen. De som hopper over måltider, får et kosthold med mer fett og sukker og mindre vitaminer og mineraler. Grunnleggende kunnskaper om ernæring og ferdigheter i tilberedning av mat er vesentlig for å tilegne seg et sunt kosthold [20]. Tiltaksområder kosthold: Bidra til økt kunnskap om et hensiktsmessig sunt kosthold for Agders befolkning. Stimulere til økt forbruk av frukt og grønnsaker i Agder. Bidra til redusert sukkerinntak, spesielt hos barn og unge. Røyking og snus I 5-årsperioden viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) [4] at det er flest som røyker i Finnmark (32 %), fulgt av Telemark (28 %) og Vestfold (27 %). På delt fjerdeplass finner vi Nordland, Aust-Agder og Vest-Agder med 26 %. Landsgjennomsnittet er 24 %. Det er litt flere menn enn kvinner som røyker, så også i Agder-fylkene. Utviklingen for befolkningen som helhet har vært positiv de siste 6 årene. 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Landet Aust-Agder Vest-Agder Fig. 5 - Andel dagligrøykere i alderen år begge kjønn (Kilde: Helsedirektoratet) Av ungdom i alderen år som i perioden oppgav at de røykte daglig skårer Aust-Agder dårligst i landet med en andel på drøye 21 %. Vestfold var nest sist med 18 %, Telemark tredje sist med 16 %, så fulgte resten av fylkene fra 14 % (Østfold og Hedmark) til Oslo med 7 % av antallet åringer. I Vest-Agder oppgav drøye 11 % av åringene at de røykte daglig [21]. 17

18 I en undersøkelse fra årene blant åringene i Norge oppgav 13 % av guttene og 5 % av jentene at de brukte snus daglig, mens hele 25 % av guttene og 26 % av jentene sa at de brukte snus av og til. Her er det ikke fylkesvise oversikter [21]. Tiltaksområde røyking og snus: Initiere satsing på tobakksforebyggende arbeid i grunnskole, videregående skole og i arbeidslivet. Motivere til å slutte med tobakksrøyking og snusbruk i Agder-fylkene. Alkohol Kartleggingsdata fra Statens institutt for rusmiddelforskning [21] viser at debutalderen for alkoholbruk i 2007 var 14,5 år selv om aldergrensen for kjøp av alkohol er 18 år. Tilgangen til alkohol er økt de siste årene gjennom flere utsalgssteder for alkohol i dagligvarehandelen, flere skjenkesteder, økt skjenketid og flere vinmonopolutsalg. Alkoholforbruket i befolkningen er økt for alle aldersgrupper og mest for ungdom. Det er en sammenheng mellom tilgjengelighet og pris på alkohol og helseskader. Økt tilgang gir økt alkoholbruk og dermed økte helseskader. I perioden er det beregnet hvor stort det årlige alkoholforbruket til ungdom i alderen år er. Sør-Trøndelag skårer dårligst med et forbruk på 6,3 liter ren alkohol i året. Best ut kom Buskerud med et forbruk på 3,0 liter i året. De fleste andre fylkene har et forbruk mellom 4,0 og 5,8 liter ren alkohol i året for aldersgruppen åringer. Aust- Agders forbruk er beregnet til 5,2 liter og Vest-Agders forbruk til 4,0 liter. Overforbruk av alkohol gir mange helseskader og forsterker dårlige levekår for utsatte grupper. Mange barn plages av foreldrenes overforbruk. Tiltaksområde alkohol: Bevisstgjøre sammenhengen mellom alkohol og helse. Jobbe for å redusere inntak av alkohol. Spre ny kunnskap om alkoholens virkning på foster. Narkotika sentralstimulerende midler For årene er vurderingene av problemsituasjonen for alkohol og narkotika fra politiet og helse- og sosialetaten i kommunene forholdsvis stabil. Flest kommuner oppgir alkohol til å være det største problemet for både voksne og ungdom [22]. I landsdekkende spørreundersøkelser om alkohol og andre narkotiske stoffer var det samlet for årene en klart større andel ungdommer som hadde brukt amfetamin, kokain/crack eller ecstasy blant dem som ga uttrykk for at de ikke var tilfreds med livet enn blant dem som ga uttrykk for tilfredshet [23]. Avvenning etter misbruk av sentralstimulerende midler utløser ofte depresjoner. Depresjonen kan ofte bli dyp, og det er fare for selvmord i denne fasen [24]. Tiltaksområde narkotika sentralstimulerende midler: Bevisstgjøre sammenhengen mellom bruk av sentralstimulerende midler og helseskader. Psykisk helse Verdens helseorganisasjon [25] angir psykisk helse som ett av de tre viktigste globale innsatsområdene for folkehelsen. Alle aldersgrupper er utsatt, og særlig barn og unge som lever i ustabile sosiale sammenhenger. 2 av 3 nye uføretrygdede kvinner har psykisk sykdom som inngangsdiagnose til uførhet. Aust-Agder har landets høyeste andel unge uføretrygdede og utviklingen over tid viser ingen bedring. Samfunnsomkostningene ved psykisk sykdom og psykisk uhelse er betydelige og det er store gevinster å hente på tidlig avdekking, gode inkluderingsprogrammer og stor tålsomhet for det menneskelige uttrykk. 18

19 Tiltaksområde psykisk helse: Etablere programmer om forebygging av psykiske lidelser hos barn og ungdom i begge fylker. Stimulere alle kommuner til å ha et godt system for å fange opp og ivareta barn og unge som lever i utrygge familier med vold, overforbruk av rusmidler/rusavhengighet, psykiske lidelser og alvorlig somatisk sykdom. Selvopplevd helse Hvert femte år gjennomføres en nasjonal helseundersøkelse. Den siste undersøkelsen [26] viser at 2 av 3 mennesker med kronisk sykdom angir god helse. I andre spørreundersøkelser angir 6 av 10 menn ved 40 års alder at de har god helse mens 5 av 10 kvinner angir det samme. Bare 1 av 100 menn angir dårlig helse ved 40 års alder mens 6 av 100 menn angir dårlig helse ved 75 års alder. Litt flere kvinner angir dårlig helse både ved 40 års alder og ved 75 års alder. Utsagnsverdien av selvopplevd helse er stor og det er all grunn til å følge selvopplevd helse som en del av helse- og levekårsmonitoreringen i årene som kommer. Tiltaksområde selvopplevd helse: Helse- og levekårsmonitoreringen vil ha egne spørsmål om dette. Seksuell helse Seksuell helse er et tema som har vært undervurdert i helseplanlegging og av den grunn er det viktig å drøfte. Skole og hjem er viktige arenaer for å styrke barn og ungdom til å utvikle en trygg seksuell identitet. Helsestasjon og skolehelsetjeneste har sentrale oppgaver både gjennom undervisning og rådgivning. I 2007 ble det utført flere svangerskapsavbrudd enn året før. Aldersgruppen år har hatt den høyeste aborthyppigheten i en 20 års periode. Antall tenåringsaborter er forholdsvis stabilt, men også her var det en lett økning fra 2006 til 2007, fra 16,3 til 17,0 aborter per kvinner for landet sett under ett [27]. Endelige tall viser at det i 2008 ble utført flere svangerskapsavbrudd en i Vest-Agder og Rogaland hadde i 2008 færrest svangerskapsavbrudd med 11,1 per kvinner. Aust-Agder var blant de fire fylkene der antall svangerskapsavbrudd gikk ned i 2008 sammenliknet med 2007 [28]. Siste seksualundersøkelse i Norge i 2002 viser at median alder ved første samleie var 17,1 år for kvinner og 17,6 år for menn, men ganske mange ungdommer debuterer før de er fylt 16 år [29]. Figur 6 (Kilde: Helsedirektoratet) Tiltaksområde seksuell helse: Bidra til å bygge opp ungdommers selvtillit for å ha tro på egne valg og sette grenser for egen seksualitet. Tilrettelegge for kunnskap om seksualitet. Bidra til økt bruk av prevensjon, bevisstgjøring om seksuelt overførbare sykdommer og stimulere til økt åpenhet om ulik seksuell legning. 19

20 Tannhelse Tannhelseproblemer er sterkt knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problemstillinger, og kan ikke ses isolert fra disse. Ingen annen offentlig tjeneste har en så regelmessig og bred kontakt med befolkningen som tannhelsetjenesten. Potensialet til å inneha en pådriverrolle i folkehelsearbeidet er stort. En framtidig nasjonal kvalitetsindikator vil være antall kommuner som den offentlige tannhelsetjenesten har samarbeidskontrakt med for å drive helsefremmende og forebyggende arbeid på ulike arenaer. Tiltaksområde tannhelse: Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid i tannhelsesammenheng. Fokusere på samhandlingsrutiner med annen helsetjeneste. Mer tid og ressurser på de som trenger det mest; barn og ungdom med et tannråteproblem, eldre og pleietrengende og pasienter med et rusmiddelmisbruk. 5 Strategier 5.1 Strategier i folkehelsearbeidet En sektorovergripende strategi Folkehelsen bedres gjennom en samlet samfunnsinnsats som legger til rette for gode individuelle valg. Helsetjenesten selv står for en liten del av folkehelseforbedringen de siste 100 år. Den største forbedringen er knyttet til befolkningsrettede tiltak innen utdanning, sosial sikkerhet, miljø, teknisk-hygienisk arbeid og generelle velferdsordninger. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og må påvise sammenhengen mellom alle samfunnssektorers påvirkning på folks helse. Det sektorovergripende grepet må gjenkjennes i organiseringen av folkehelsearbeidet i fylkeskommunene og i kommunene. Påvirkningsgrepet Folkehelsepolitikken må ta utgangspunkt i de faktorer som påvirke helsen. Helse skapes ikke i helsesektoren det gjøres primært på andre livsarenaer og i andre sektorer. Påvirknings-grepet viser at politiske valg på andre områder har stor betydning for befolkningens helse. Hver påvirkningsfaktor bidrar ofte til flere helseproblemer og kan tilsvarende bedre folks helse. Et eksempel fra England viser dette: Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer ble sammenlignet med befolkningens tilgang til grønne områder. Befolkningen i de områdene som hadde direkte tilgang til grønt områder hadde sterkt redusert dødelighet. Det var særlig grupper med lav inntekt som profiterte mest på dette. Tabellene under viser tydelig sammenhengen mellom helseforhold og utdanning: 20

21 universitet høgskole Menn Kvinner videregående skole grunnskole Alle utdanninger universitet høgskole videregående skole grunnskole Alle utdanninger Figur 7 - Forventet levealder etter utdanning i Norge tall fra 2005 (Kilde: Helsedirektoratet) univ./høgsk. Kvinner Menn vg. skole grunnskole univ./høgsk. vg. skole grunnskole Fig. 8 Totaldødelighet etter utdanning - menn og kvinner. Alder: Voksne 25 år+ / Måltall: Døde per (Kilde: Folkehelseinstituttet, Norgeshelsa ) Det helsefremmende og sykdomsforebyggende grepet Folkehelsepolitikken må i tillegg ivareta følgende to grep: Det helsefremmende grepet dokumenterer og utvikler gode livs- og samfunnsforhold som fremmer gode levekår, mestring, myndiggjøring, frihet og egenart. Det sykdomsforebyggende grepet retter seg mot veldokumenterte risikofaktorer for sykdom og ivaretas gjennom en målrettet og kunnskapsbasert innsats for å hindre at sykdom oppstår eller hindre unødig negativ utvikling av allerede oppstått sykdom. 21

22 Folkehelsepolitikken må ivareta begge grepene med kunnskapsbaserte tiltak. Politisk bevisstgjøring Sammenhengen mellom befolkningens helse og tiltak i de ulike sektorene i samfunnet er vel dokumentert. Folkehelsen endres som følge av politiske prioriteringer. Politikken er folkehelsens fremste virkemiddel og konsekvenser for befolkningens helse av ulike politiske valg må komme tydelig frem når beslutninger skal tas. Politisk bevisstgjøring gir folkehelsearbeidet solid legitimitet. Lokal og regional mobilisering Befolkningens helse og levekår bedres gjennom nasjonale, regionale og lokale samfunnsforhold. Folkehelse- og levekårsarbeidet i Aust-Agder og Vest-Agder må forankres på lokale og regionale arenaer hvor felles mål blir utarbeidet og gjenkjent hos mange aktører. En slik mobilisering krever et utvidet partnerskap mellom aktører innen politikk, frivillig arbeid, næringsliv og velferdsinstitusjoner for å gi nødvendig kraft til et målrettet folkehelse- og levekårsarbeid. I kommuners og fylkeskommuners arbeid med folkehelse må det fokuseres på muligheter. En har mye data tilgjengelig, og dermed god oversikt over de objektive dataene om innbyggernes helse- og levekårssituasjon. Det må iverksettes tiltak overfor de grupper som har størst behov for bistand i en situasjon med fokus på livsstilsendring. 6 Innsatsområder etter folkehelseloven I samsvar med folkehelseloven [1] ønsker Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner å ha en aktiv rolle som pådrivere for og samordnere av folkehelsearbeidet i Agder. Agder skal være en ledende region når det gjelder levekår og folkehelsearbeid. Innsatsområdene skal gjenspeile de utfordringer regionen har. Innen hvert innsatsområde er det viktig å trekke inn regionale og lokale partnere som kan bidra til at folkehelsearbeidet kan planlegges, gjennomføres og evalueres. De nasjonale innsatsområdene fysisk aktivitet, kosthold/ernæring, tobakksbruk, rusmisbruk og psykisk helse trekkes inn tverrsektorielt i Agder-fylkenes innsatsområder. Resultatmål skal styre partnerskapsarbeidet. De nevnte innsatsområder gjelder i perioden Fylkeskommunens ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Tiltak: Sammen med andre fylkeskommuner/partnerskap finne fram til, å bruke, et felles sett med variabler for å holde oversikt over helsetilstanden til befolkningen. Fylkeskommunene skal arbeide for at regionale forskningsinstitusjoner prioriterer kartlegging av sentrale helsevariabler som påvirker levevaner. Universitetet i Agder (UiA) og Sørlandet sykehus HF (SSHF) vil ha kompetanse på folkehelse og vil være naturlige alliansepartnere i dette arbeidet. Som langsiktig satsning på å bedre helse- og levekårene i Agder for utsatte grupper i befolkningen tar Agderforskning initiativ til utvikling av Regional monitor i Aust-Agder 22

god helse og livskvalitet for alle i Agder FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER

god helse og livskvalitet for alle i Agder FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER god helse og livskvalitet for alle i Agder FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER 2010 2013 INNHOLD 1 Felles plan folkehelse og levekår i Agder... 4 1.1 Bakgrunn for planen...4 1.2 Mandat og planprosessen...4

Detaljer

STRATEGIPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER OPPSTART AV PLANARBEIDET

STRATEGIPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER OPPSTART AV PLANARBEIDET Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2008/350-3514/2009 / G10 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STRATEGIPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR

Detaljer

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( ) Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet

Detaljer

FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET

FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET Fylkesrådmannens stab SAKSFREMSTILLING Arkivsak 200900024 Arkivnr. E: 026 G10 Saksbeh. Kjetil Drangsholt Saksgang MØtedato Fylkesutvalget 10.02.2009 FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET

Detaljer

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. mars 2017 Viktig for lokalt folkehelsearbeid Fokuserer på forhold som påvirker

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Et løp mot fremtiden

Et løp mot fremtiden Et løp mot fremtiden Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Fredrikstad, torsdag 23. november 2006 Åpningsinnlegg ved statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område for

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Arkivsak-dok. 10/05892-7 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato 1 Fylkesutvalget 18.1.2011 HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført»

Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført» Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført» Ved Solveig Pettersen Hervik Seniorrådgiver Fylkesmannen Januar 2018 Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 En nasjonal satsning

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid

Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Møte kommuner 2012 29.10.2012 1 29.10.2012 2 Folkehelse Helsetilstanden og helsens fordeling i befolkningen Summen

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer. Tilsyn med folkehelsearbeid i kommunen Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer. 30.April 2015 Folkehelsesamling Oversikt Bakgrunn; Folkehelse og folkehelsearbeid i endring Hensikten med tilsynet Hva tilsynet

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

HØRINGSSUTTALELSE - LOVFORSLAG OM FYLKESKOMMUNENS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET

HØRINGSSUTTALELSE - LOVFORSLAG OM FYLKESKOMMUNENS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 19.01.2009 2008/2952-951/2009 / 026 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Andre Gundersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget HØRINGSSUTTALELSE - LOVFORSLAG OM FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Forebygging av skader og ulykker

Forebygging av skader og ulykker Forebygging av skader og ulykker Jakob Linhave Tema Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet av 01.01.2010. Ny

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Deres ref L.nr. Arkivsaknr Arkivkode Avd/Seksj/Saksb Dato 2009/09 08/ SA/PERS/EBR

Deres ref L.nr. Arkivsaknr Arkivkode Avd/Seksj/Saksb Dato 2009/09 08/ SA/PERS/EBR Eidsberg kommune Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep, 0030 OSLO Deres ref L.nr. Arkivsaknr Arkivkode Avd/Seksj/Saksb Dato 2009/09 08/327 024 SA/PERS/EBR 18.02.2009 Høringsuttalelse - Forvaltningsreformen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Planprogram for rullering av Regional plan for folkehelse. Planprogram vedtatt i juni Mulighetenes Oppland

Planprogram for rullering av Regional plan for folkehelse. Planprogram vedtatt i juni Mulighetenes Oppland Planprogram for rullering av Regional plan for folkehelse Planprogram vedtatt i juni 217 Folkehelselovens systematikk 25 millioner Bakgrunn for rullering Verktøy for utviklingsarbeid ifht. folkehelseloven

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Eldrerådet 18. februar 2013

Eldrerådet 18. februar 2013 Folkehelsearbeid og helsestatus i Nord-Trøndelag Eldrerådet 18. februar 2013 Margunn Skjei Knudtsen/Kyrre Kvistad Hva er folkehelse? Befolkningas helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkninga

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder

Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/2195-1 Saksbehandler Hege Solli Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 18.04.2017 Fylkestinget 25.04.2017 Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune 21.09.2017 Fellesmøte fylkeskommunale råd Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune Bakgrunn Fylkesmannen og fylkeskommunen prioriterte folkehelse som oppgave i oppstarten av forsøket med enhetsfylke

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid

Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Møte kommuner 2013 15.03.2013 1 15.03.2013 2 Folkehelse (folkehelselovens 3) Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Kan lov om fylkeskommuners oppgaver styrke folkehelsen? Røst, 27.mai 2009 Kjetil Drangsholt

Kan lov om fylkeskommuners oppgaver styrke folkehelsen? Røst, 27.mai 2009 Kjetil Drangsholt Kan lov om fylkeskommuners oppgaver styrke folkehelsen? Røst, 27.mai 2009 Kjetil Drangsholt Tema å ta opp Hva styrker folks helse? Kan lover styrke folks helse? Ot.prp.nr.73 (2008-2009) Om lov om fylkeskommuners

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Samfunnsmål og strategier

Samfunnsmål og strategier Samfunnsmål og strategier 7 Sammensetningen av samfunnsmål og strategier skal bidra til en innsats på områder som er avgjørende for å møte folkehelse utfordringene i Vestfold. Dette er en plan som forutsetter

Detaljer

Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer

Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer Sammen for fysisk aktivitet - fokus på barn og unge Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning Helse- og omsorgsdepartementet Stjørdal, torsdag

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid Disposisjon 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid 3. Støtte til kommunene 2 En enkel(?) definisjon av folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid

Detaljer

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN Innlegg på Tilskottskonferansen i Rogaland, 11.01.2016 MITT BUDSKAP I DAG: Oppmerksomhet

Detaljer

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. Folkehelsestrategi for Agder høring. Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Inger Margrethe Braathu

SÆRUTSKRIFT. Folkehelsestrategi for Agder høring. Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Inger Margrethe Braathu SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/11740-12 Saksbehandler Inger Margrethe Braathu Folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 - høring Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 06.06.2017 17/52 Fylkesutvalget har

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

En friskere hverdag for alle

En friskere hverdag for alle En friskere hverdag for alle Strategiplan for folkehelsearbeidet 2017-2022 Innhold Innledning... 3 Utvikling i folkehelsen... 4 Folkehelsearbeidet... 5 Satsingsområder... 7 Foto: Strand kommunes fotoarkiv

Detaljer

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Oppfølging av Folkehelsemeldingen Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men

Detaljer

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune Prosjektplan Mellom linjene Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune 11.11.2013 1. MÅL OG RAMMER... 2 2. BAKGRUNN... 2 3. HENSIKT... 3 4. FORPROSJEKT... 3 5. OMFANG OG AVGRENSNINGER...

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer