EN STUDIE I GODT SAMARBEID

Transkript

1 Sikkert, ryddig og effektivt. Byggingen av Norges Handelshøyskole i Bergen gikk knirkefritt med Lean construction. ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR EN STUDIE I GODT SAMARBEID

2 214 8 AMBASSADE MED ÅPEN DØR Den norske residensen i Ottawa er en fantastisk gammel bygning. Ambassadøren åpner gjerne dørene for publikum. 10 ET SPØRSMÅL OM KVALITET Det nye nasjonalmuseet på Vestbanen fikk arkitekt Klaus Schuwerk og familien på fem til å flytte 270 mil nordover. For ham handler prosjektet om både nærhet og varige verdier. 14 STATSBYGG TAR ANSVAR FOR FREMTIDENS BYGGEBRANSJE Statsbygg går i front for å utvikle og forbedre byggenæringen. Noen tiltak er politisk bestemt, mens andre er for å sikre bedre styring og utnytting av ressursene. 22 DET SMARTESTE GREPET Det ble brukt Lean construction-prinsipper da Handelshøyskolen i Bergen ble bygget. Resultater og erfaringer frister til gjentagelse. 42 BYGGER GRØNT FOR FREMTIDEN Statsbygg har høye miljøambisjoner for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. Museet er forbildeprosjekt i FutureBuilt. 16 Under ombyggingen av elevboligene på A.C. Møller skole i Trondheim, ønsket Statsbygg å overoppfylle kravene til universell utforming. Resultatet er et godt tilrettelagt bygg for alle brukere med eller uten funksjonsnedsettelser. FOTO: IVAN BRODEY / ARKITEKT: OLA STEEN ARKITEKTKONTOR OG PER KNUDSEN ARKITEKTKONTOR AS 44 MØYSOMMELIG MALEJOBB Bjørkeris og linmaling måtte til for å tilbakeføre Eidsvollbygningen til Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg, Katharina Dale Håkonsen, Ivan Brodey og Jeton Kacaniku. Statsbygg ved Thale Berg Husby, Pål Weiby og Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet: Mai 2014 Design: Teft Design as Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8200 Foto forside: Pål Hoff Foto redaktører side 3: Mette Randem Korrektur: Slett og rett Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: Web: E-post: postmottak@statsbygg.no VIL DU HA ÅPENT ROM HELT GRATIS? Send e-post til: postmottak@statsbygg.no Åpent rom utgis fire ganger i året. VIL DU HA NYHETER FRA STATSBYGG VIA E-POST? Abonner på /Nyhetsabonnement/ FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TWITTER REDAKTØR Eva Kvandal evkv@statsbygg.no ANSVARLIG REDAKTØR Hege Njaa Aschim

3 04 leder ÅPENT ROM NR Sentralbygget ved Universitetet i Stavanger. Harald Vaagaasar Nikolaisen ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG Det spiller en rolle Statsbygg spiller en viktig rolle i utviklingen av bygge- og eiendomsbransjen i Norge. Vi rehabiliterer og bygger nytt. Vi forvalter og drifter statens eiendommer slik at verdiene bevares og utvikles. Vi kjøper og selger. Alt i stort monn. Samtidig gir vi råd og veiledning til statlige virksomheter som trenger nye lokaler om utviklingspotensial og lokalisering. Statsbygg er en profesjonell bestiller av bygge- og eiendomstjenester. Vi kjenner markedet godt. Når leverandørene i markedet konkurrerer om oppdrag for oss, stiller vi krav som sikrer at kundene våre får de beste leveransene til riktig pris. Men Statsbygg gjør mer, for vi har også et viktig overordnet oppdrag: Å ta samfunnsansvar. Dette betyr at vi i Statsbygg ser våre aktiviteter i en bredere sammenheng. Ved å satse på kompetanseheving og drive innovasjon, bruker vi våre prosjekter og driftserfaring til å vise vei for aktørene i næringen. Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen er Norges største regnet i antall bedrifter og den nest største regnet etter verdiskaping og sysselsetting. Bare innenfor bygge- og anleggsvirksomheten ble det omsatt for 370 milliarder kroner i fjor. Derfor gir innovasjon og effektivisering i næringen store miljø- og samfunnsøkonomiske gevinster. Statsbyggs oppdrag er å bidra til denne innovasjonen og effektiviseringen i tett dialog og samarbeid med bransjen. Det er gjennom å involvere hele verdikjeden at vi sammen kan ta ut de store gevinstene. Det pågår mye spennende utvikling og innovasjon i næringen i disse dager, blant annet innenfor miljø og energi, effektivisering og bruk av IKT og byggkvalitet. Vi ser samtidig et stort behov for økt satsing knyttet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet, svart arbeid, sosial dumping og ivaretakelse av sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøbestemmelser (SHA). BAE-næringen selv mener også at de trenger Statsbygg som drahjelp i dette forbedringsarbeidet. FOTO: JETON KACANIKU De siste årene har Statsbygg innført en rekke krav som har bidratt til positive endringer i hele byggenæringen. Blant annet har vi stilt krav om å ta i bruk digitale bygningsmodeller (BIM) og beregne klimagassutslipp og livsløpskostnader i våre prosjekter. Samtidig stiller vi en rekke miljøkrav som er strengere enn det som følger av dagens lover og forskrifter. For å øke sikkerheten i prosjektene og styrke kampen mot sosial dumping og organisert kriminalitet, har vi blant annet innført en grense på maksimalt to underleverandører i våre kontrakter samt økt vår tilstedeværelse og kontroll på anleggene. På denne måten bruker vi virksomheten vår til utvikling innenfor en rekke områder som kommer samfunnet til gode. Vi motiveres av å spille en rolle! FOTO: FREDDY LARSEN / ARKITEKT: HRTB AS / BYGGHERRE: STATSBYGG

4 ÅPENT ROM NR aktuelt 07 på tegnebrettet Vitenskap for livet Forarbeidet med å etablere et skreddersydd bygg for livsvitenskap på Universitetet i Oslo har pågått lenge. Nå har syv grupper prekvalifisert seg til videre konkurranse om å få bygge dette prestisjetunge bygget. Ikke bare vil det utgjøre Norges største enkeltstående universitetsbygg og et av Statsbyggs aller største prosjekter, det vil også etablere et enda tettere forsknings- og undervisningssamarbeid på tvers av de naturvitenskapelige og medisinske miljøene. Livsvitenskap er studier av levende organismer som kan hjelpe oss å forstå biologiske prosesser og behandle sykdommer på helt nye måter. FOTO: THINKSTOCK i arbeid FOTO: IVAN BRODEY jobben min Fengslende hverdag Ketil Bach Zahl er underverksmester i Trondheim fengsel, avdeling Tunga. I mer enn ti år har han gått inn og ut av fengselet i sitt virke som elektriker for noen av landets farligste innsatte. Tekst: Thale Berg Husby Det har jo hendt at jeg har skrudd på nyhetene om morgenen for så å høre om hendelser som jeg må rydde opp i når jeg kommer på jobb. Da vet jeg at det kan bli en lang dag, sier Ketil Bach Zahl. Brann og hærverk er en del av jobbhverdagen for Statsbyggs ansatte i fengslene. Men vi har jo også dager hvor vi får oss en god latter, sier Ketil. Den garvede elektrikeren ser med skrekkblandet fryd på oppfinnsomheten blant de innsatte når det gjelder for eksempel kreative løsninger for alternativ strømførsel på cella. Jeg har sett utallige varianter av hjemmesnekrete stikkontakter med ledningsstumper og tape klistret sammen. Brannfarlig er vel bare forordet! Fengslene i Norge er preget av et enormt vedlikeholdsetterslep. I 2009 tok Statsbygg over drift og forvaltningen av fengslene, og etter dette har vedlikeholdsarbeidet skutt fart. Da Statsbygg tok over, ble vedlikehold og oppgraderingsarbeid prioritert på en helt annen måte, sier Ketil. Jeg får nå brukt min kompetanse og fagkunnskap, og personalpolitikken i Statsbygg er tilpasset de utfordringene vi i fengslene har. Sterkt fokus på HMS-arbeid er viktig for oss med en hverdag som preges av spesielle arbeidsforhold og mange strenge sikkerhetstiltak. FOTO: JOHN TØSSE KOLVIK klippet og klart På plass til grunnlovsjubileet Hva passer vel bedre enn en nyetablert park på Eidsvolls plass foran Stortinget til grunnlovsjubileet. Området ble gitt til staten av gårdeieren rundt 1858, og fikk navnet Eidsvolls plass i 1864 på grunn av Stortingsbygningen rett ved som sto ferdig i Rundt 1900-tallet startet vertsstedet Saras telt, som senere utviklet seg til en blanding av servering og torgboder. De senere årene har Thon Gruppen drevet uteservering her, men da leieavtalen gikk ut i 2013, begynte arbeidet med å tilbakeføre plassen til park denne gangen også med hardt tiltrengte offentlige toaletter! Fra popler til spuntrigger De høye, smale poplene som dannet en sirkel rundt Vestbanetomten er blitt til ved. Nå har spuntrigger overtatt plassen, der Statsbygg er godt i gang med å grave en ti meter dyp grop. Her skal det nye nasjonalmuseet ligge. Spuntelementene som blir slått ned i grunnen vil til slutt danne en vegg som skal sikre videre anleggsarbeid nede i byggegropen. Spuntearbeidet vil pågå ut 2014, men det vil ta enda lengre tid før vi får se at bygget tar form. Museet er planlagt ferdig i FOTO: JOHN TØSSE KOLVIK / LANDSKAPSARKITEKT: NORCONSULT AS KUNSTNER: LARS RAMBERG

5 08 statsbygg i utlandet AMBASSADE MED OPEN DØR Den norske residensen i Ottawa er ein fantastisk gammal bygning så fantastisk at ambassadøren opnar dørene sine for publikum. Ambassaden var i år for andre gongen med på Ottawa Open Doors. Tekst: Pål Weiby Foto: Ambassaden i Ottawa 7. juni opna vi dørene for alle interesserte. Open Doors er eit gratis arrangement der publikum får tilgang til historiske hus i Ottawa. Etter suksessen i 2012, då residensen var eit svært populært innslag i arrangementet med tusenvis av besøkjande, syntest vi det var på sin plass å gjenta suksessen, seier Mona Elisabeth Brøther, Noregs ambassadør i Ottawa, Canada. For det er liten tvil om at den norske ambassadørbustaden, med historia, plasseringa, arkitekturen og funksjonen denne har, er ein interessant eigedom for innbyggarane i Canadas hovudstad. Residensen ligg i eit fint område i Rockcliffe Park i utkanten av Ottawa by og er ein praktfull eigedom i parkliknande omgivnader. Bygget er frå 1887 og går under namnet Chrichton Lodge. Då det blei bygd, var det ingen omkringliggjande bygningar, og det er dermed det eldste huset i området i dag. Det er òg eit av få viktorianske steinhus i Rockcliffe Park i nygotisk stil, og bygget står på Ontarios liste over verneverdige bygg. LANDEMERKE Når ein kjem køyrande inn i Rockcliffe-området, er residensen, med skjoldet mot gata og den vakre oppkøyrselen, noko alle legg merke til. Den spesielle arkitekturen med dei mange utspringa og takvinklane og handmura stein, gjer huset til eit spennande landemerke. Innvendig er det gjort ei totalrenovering, og huset er no møblert med moderne norsk design og duse fargar i gråtonar. Kombinasjonen mellom det topp moderne uttrykket og det tradisjonelle huset med dei djupe, klassiske vindauga, er svært attraktiv. Det er òg eit godt hus å bu i, med mange eldstader, krinklar og krokar som skaper hyggje. Sjølv har eg hatt med noko kunst heimanfrå som supplerer ambassadesamlinga, og får positive tilbakemeldingar på den elegante, men likevel personlege stilen, fortel Brøther. Ambassadørbustaden er nærmaste naboen til Rideau Hall, som i dag er den offisielle bustaden til generalguvernøren, den britiske dronninga sin representant. Rideau Hall består av eit hovudbygg på 9500 kvadratmeter og 175 rom og har eit stort parkområde som er ope for publikum. Elles er nabolaget prega av fornemme villaer med store hagar, og ambassadørar frå dei fleste landa har embetsbustader i Rockcliffe Park. Den elegante avenyen Sussex Road går i linje mellom parlamentet i sentrum og bustaden til generalguvernøren. ARVEN ETTER MCKAY Crichton Lodge blei kjøpt av den norske staten 2. desember Sidan då har han vore embetsbustad for den norske ambassadøren til Canada. Den første eigaren var svigersonen til den berømte byggmeisteren Thomas McKay. McKay var mellom anna hovudentreprenør for den nydelege Rideau- kanalen i Ottawa. Han bygde Rideau Hall og sørgde seinare for hus til barna sine i det same området. Huset er såleis sterkt knytt til utviklinga av byen Ottawa og til Canada si historie. Statsbygg forvaltar eigedommen på 6,4 mål i tillegg til bustaden på 973 kvadratmeter fordelte over to etasjar og ein delvis innreidd kjellar. Bygget består av ein representasjonsdel, ein bustaddel (privatdelen til ambassadøren), ein tenarbustad og garasje. Representasjonsdelen inneheld peisestove, garderobe, bibliotek, stove og matstove. Privatdelen i andreetasjen består av fire soverom med tilhøyrande bad og ei lita daglegstove. Eigedommen er omgitt av ein stor og fint tilplanta parkliknande hage som er mykje i bruk til representasjonsformål i sommarhalvåret. Det er morosamt at Rockcliffe framleis er rikt på dyreliv av alle slag. Den skogsliknande parkhagen har stadig besøk av rev og stinkdyr, og han har ein fastbuande vaskebjørn, ekorn i alle storleikar og fargevariantar og eit rikt fugleliv gjennom dei varme somrane, avsluttar ambassadøren Residensen frå 1887, som går under namnet Chrichton Lodge, ligg i parkliknande omgivnader i utkanten av Ottawa by. Bygget er det eldste huset i området i dag. 2. Kombinasjonen mellom det topp moderne interiøret og det tradisjonelle huset med dei djupe, klassiske vindauga gjer residensen til eit godt hus å bu i. Ambassadøren får mange positive tilbakemeldingar på den elegante, men likevel personlege stilen. 3. Noregs ambassadør i Ottawa, Mona Elisabeth Brøther, opnar residensen for publikum for andre gong på to år. Bygningen var eit svært populært innslag i arrangementet Open Doors. 3 Ottawa Ottawa er hovudstaden i Canada, men med snautt innbyggjarar er byen berre den fjerde største i landet. Byen ligg i provinsen Ontario ved breidda av elva Ottawa som er grense mot provinsen Quebec. Ottawa er tospråkleg, og det blir snakka både engelsk og fransk. Statsbygg i utlandet Statsbygg bygger og forvalter eiendommer over hele verden. I nært samarbeid med Utenriksdepartementet (UD) driver Statsbygg med kjøp og salg, utvikling og tilrettelegging, nybygging og rehabilitering av eiendommer i utlandet. I dag forvalter Statsbygg 170 bygninger fordelt på 67 eiendommer i 55 land.

6 ET SPØRSMÅL OM KVALITET Det nye nasjonalmuseet på Vestbanen fikk arkitekt Klaus Schuwerk og familien på fem til å flytte 270 mil nordover. For ham handler prosjektet om både nærhet og varige verdier. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien Hva er byen? Hva skjer med de menneskene som går forbi her? Hva er et museum, og hva skal det gi til byrommet? spør Klaus Schuwerk seg når han skuer utover Vestbanetomten hvor Forum Artis snart skal reise seg.

7 12 aktuelt ÅPENT ROM NR ÅPENT ROM NR aktuelt 13 Jeg så den historiske aksen mellom Akershus festning, Rådhuset og Vestbanen, jeg så de gamle gateløpenes retning, og ville forholde meg bevisst til alt dette. Det er viktig for meg at bygget forholder seg aktivt til omgivelsene. KLAUS SCHUWERK ARKITEKT, KLEIHUES + SCHUWERK Hver eneste arbeidsdag befinner tyske Klaus Schuwerk seg rett ved Norges nye nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design, flere år før det skal stå ferdig bygget på Vestbanetomta i Oslo. Arkitekten bak det kommende museet sitter i et stort, lyst arbeidsrom bare noen raske skritt unna, på Victoria terrasse. Her deler hans egne kolleger i Kleihues + Schuwerk prosjektkontor med Statsbygg og Rambøll. Store, detaljerte tegninger hviler på bordflaten foran ham. Museumsbygningene får nærmere tusen rom, fordelt på kvadratmeter. De rommer utstillingssaler, kontorer, bibliotek, magasiner, verksteder, undervisningsrom, mediesal og en restaurant. Utallige overganger, lysåpninger, trapper, linjer og ideer preger planene. På toppen, som en lysende bro over byrommet: Utstillingshallen med «gjennomskinnelige» vegger. Akkurat nå, med formiddagssola flommende inn i rommet, betrakter Schuwerk et utvalg hvite fliser med ettertenksomhet. De står på rekke og rad langs veggen i prosjektkontoret og venter på en avgjørelse: Hvilke av disse vil fungere best på den gjennomskinnelige fasaden til den største utstillingshallen? Hvilke vil slippe lyset gjennom på riktig måte? Hvilke vil beholde den riktige glansen, selv etter femti år? For fire år siden kunne Klaus Schuwerk våkne om natta, hjemme i sin egen seng i Napoli, og plutselig se for seg romplanen i nasjonalmuseet. Han var midt i tegneprosessen, i full gang med sitt bidrag til arkitektkonkurransen som skulle samle 237 bidrag fra arkitektkontorer verden over. Men han ante ikke hvordan dette snart skulle forandre livet til både ham selv, hans italienske kone og deres tre barn. Høsten 2009 var såvel hodet som kontoret til Klaus Shuwerk fullt av løse ideer, tvil og usikkerhet i tillegg til det kreative mysteriet som gjør at det langsomt stiger fram en klarhet gjennom det hele. En idé som bærer. I Schuwerks tilfelle: En tanke og et konsept som han ga navnet Forum Artis, og som mandag 12. april 2010 ble rangert først av tre vinnere under en pressekonferanse i Oslo. Disse tre gikk videre til konkurranse med forhandlinger, hvor Forum Artis ble kåret som endelig vinner høsten Klaus Schuwerk hadde flere ganger sett de ekstravagante, spektakulære forslagene snappe seieren i slike arkitekturkonkurranser. Selv søker han de klassiske verdiene og de varige kvalitetene. Løsningene som er sterke nok til å fungere like godt om hundre år. Han kjente ingen i juryen. Han hadde vært spent på hvilke kvaliteter de ville gå etter. Men da den høyreiste og lavmælte mannen fra Kleihues+Schuwerk Gesellschaft von Architekten med bankende hjerte gikk fram mot den applauderende juryformannen Svein Aaser, skjønte han at juryen hadde sett hva han ville. De hadde forstått tankene hans. De ville ha Forum Artis. Mer enn tre år har gått siden pressekonferansen, og Klaus Schuwerk bor ikke lenger i Napoli. Han bor på Bygdøy, med kona og deres tre barn. For Schuwerk var det en selvfølge å følge prosjektet hele veien fram, på nært hold. Men han ville ikke leve et liv på flytoget og se ungene bare i noen hektiske helgetimer. Dermed tok familien avgjørelsen sammen: Alle ble med til Oslo. Var det en vanskelig avgjørelse? Du må leve midt i et prosjekt som dette. Et slikt oppdrag kommer bare én gang i livet. Og dette skal i tillegg plasseres på Norges mest urbane sted, midt i hjertet av Oslo. Da kan du ikke være en turist, du må leve der og forstå stedet. Du må spørre: Hva er byen? Hva skjer med de menneskene som går forbi her? Hva er et museum, og hva skal det gi til byrommet? Jeg liker ikke ideen om de store stjernearkitektene med tjuefem prosjekter over hele kloden som de jetsetter til og fra. Skal du bygge et nytt nasjonalmuseum, må du dedikere livet ditt til prosjektet. Noe som selvsagt så krevende ut, siden vi bodde i Napoli, min kones hjemby. Men nå er vi her, og vi trives. Hvordan gikk du løs på oppgaven med å utvikle Forum Artis? Jeg liker å tenke på arkitektur som en tradisjon. Det riktige er at jeg er en liten person av i dag som står på skuldrene til flere større, historiske personer. Vi bærer med oss det de skapte, og jeg mener det er viktig å ta historien med seg inn i det nye. Det har vi gjort her også. For meg er det viktig at et museum er et åpent møtested som engasjerer, som får folk til å snakke sammen om det de opplever. Jeg vil at dette skal være et sted med lav terskel, som også kan brukes de gangene du bare vil ta en kaffe med en venn. Hvordan kom ideen til den lysende utstillingshallen til? Ideen kommer vel fra en slags kollektiv drøm om det «gjennomskinnelige» rommet. En drøm som mange har delt og formulert på måter jeg har sett og tatt med meg. Jeg husker at jeg så noe lignende i en kirke i Sveits, nær Zürich. Jeg minnes at jeg snakket om slike konsepter under studiene. Klaus Schuwerk Klaus Schuwerk (f. 1967) er arkitekt og leder nå Oslokontoret til Kleihues+Schuwerk Gesellschaft von Architekten. De 20 ansatte er samlokalisert med Statsbygg og Rambøll i prosjekteringssenteret for det nye Nasjonalmuseet. Han etablerte firmaet i 2004 sammen med Jan Kleihues med kontor i Berlin og Napoli. Studerte arkitektur i Stuttgart, Zurich og Madrid i Etablerte eget arkitektkontor i Berlin i Tidligere gjesteprofessor ved universitetene i Napoli og Bologna, der han blant annet underviste i urbanisme. Premiert i en lang rekke arkitektkonkurranser, og vant i 2004 konkurransen om det nye arbeids- og industrimuseet (MUSIL) i Brescia, mellom Milano og Verona. Alt jeg har sett i mitt liv, særlig det som jeg selv har lagt vekt på som viktig, det bevares i meg og kommer tilbake. Derfor skylder jeg som sagt historien alt, slik arkitekten Mies van der Rohe en gang sa. Og hvordan startet du da prosessen med å forme det som skal bli framtiden på Vestbanen? Jeg begynte med historien, som det for øvrig ikke sto noe om i konkurransedokumentet. Jeg undersøkte området svært nøye, gjennom bilder og en rekke kilder som forklarte byrommet vi er i. Jeg så den historiske aksen mellom Akershus festning, Rådhuset og Vestbanen, jeg så de gamle gateløpenes retning, og ville forholde meg bevisst til alt dette. Det var viktig for meg at bygget forholder seg aktivt til omgivelsene. Men selve den kreative prosessen, som du spurte om i sted, den er et mysterium for meg. Hvordan? For meg er slike prosesser som et psykologisk drama, med usikkerhet og tvil og en rekke dårlige ideer. Jeg så nesten bare problemene til å begynne med. Men heldigvis kommer det en deadline og redder deg fra å bli gal. Selve ideen, den første grunntanken, kan sammenlignes med en skjør plante som må få vokse uten å bli herjet for mye med. Den må få slå rot i hodet ditt og utvikle seg i fred. Til slutt begynte jeg nesten å drømme om det om natten. Hodet ble fullt. Da kom tidspunktet hvor jeg måtte si: Dette er det du har. Nå må vi bygge videre på det. Så blir du mer og mer praktisk. Tidsfristen krever at du må kjøre mer og mer rett på etter å ha vært innom mange blindveier. Slik holdt vi på, i de tre månedene vi arbeidet med prosjektet. Vi var fem-seks arkitekter og noen ingeniører som ble koblet inn etter hvert. Tegner du helt fra begynnelsen, eller venter du til tankene har formet seg? Det finnes arkitekter som tegner mye, mens andre har det meste i hodet og nesten er redd for å tegne. Adolf Loos, en moderne arkitekt, tegnet ikke i det hele tatt selv når han laget komplekse bygninger. Hvor er du på denne skalaen? Jeg ser farene ved skissen. Det er så lett å forelske seg i en skisse, og det krever så mye energi å klare å si nei til den. Jeg liker å utvikle ting i hodet, og på et bestemt tidspunkt så begynner det harde arbeidet med å sette det ned på papiret. Det er da du oppdager at ikke alt fungerer slik du hadde tenkt. Dermed må du tegne på nytt og på nytt, for å finne punktet hvor ideen og virkeligheten kan leve sammen. Og så, når byggeprosessen nærmer seg, kommer tiden for å gjennomgå detaljene på nytt én etter én. Det er der vi er nå. Og jeg gleder meg til det som kommer. Fra prosjektkontoret på Victoria terrasse har Klaus Schuwerk bare et par minutters gange til tomten på Vestbanen. Du må leve midt i et prosjekt som dette. Et slikt oppdrag kommer bare én gang i livet, sier han.

8 tema: statsbygg som rollemodell 15 STATSBYGG TAR ANSVAR FOR FREMTIDENS BYGGEBRANSJE Tekst: Jan P. Solberg Statsbygg går i front for å utvikle og forbedre byggenæringen i landet. Noen tiltak er politisk bestemt, som universell utforming og sikkerhet på byggeplassene. Andre tiltak er for å sikre bedre styring og utnytting av ressursene. Statsbygg forsker og utvikler Statsbygg har en egen strategi- og utviklingsavdeling med over 40 årsverk. Når et stykke utviklingsarbeid er utført, kobles gjerne Faglig ressurssenter på, som sørger for å gjøre det operativt og praktisk. GIS (geografiske informasjonssystemer) er et verktøy Statsbygg har vært med på å utvikle. Verktøyet er nyttig for grunnundersøkelser og kartverk, for eksempel på steder hvor det er fare for ras, forklarer direktør Jan Myhre ved Faglig ressurssenter. Vi utvikler ikke IT-verktøy selv, men inngår samarbeid med eksterne leverandører og bidrar med penger og kompetanse. Når verktøyene er ferdige, stiller vi krav til våre leverandører om bruk. I 2007 kom kravet om at alle Statsbyggs prosjekter skulle ha BIM. Å være med på å utvikle nye og bedre måter å bygge på, er en viktig rolle for Statsbygg. Statsbygg har også en vesentlig rolle som høringsinstans, og bruker betydelige ressurser på det arbeidet, ifølge Myhre. Som bygger, forvalter og drifter sitter vi på svært mye kompetanse, og ser det som vårt ansvar å bidra med gode og grundige høringsuttalelser. drofus er et annet databaseverktøy Statsbygg har vært med på å utvikle. Randi Merethe Rogstad, avdelingsdirektør ved Økonomi- og analyseavdelingen, forklarer at man i drofus kan planlegge alle funksjoner, rom, utstyr, systemer og komponenter i et byggeprosjekt. All informasjon om byggets rom og utstyr legges inn, samt krav til disse. På den måten finnes alle opplysninger på ett sted, oppdatert, og alle involverte i prosjektet kan gis tilgang. drofus er veldig nyttig for å få oversikt over grensesnitt og i kommunikasjon med kunden, særlig når det er mange ulike rom og mye teknisk krevende utstyr som skal inn i rommene. Også andre byggherrer ser stor nytte i drofus. Vi bruker drofus i svært stor grad, sier Kjell Ivar Bakkmoen, fagansvarlig BIM i Prosjekt nytt østfoldsykehus. Jeg forstår ikke hvordan vi skulle ha klart oss uten verktøyet, med rom å holde orden på og ca. 50 ulike brukergrupper som skal komme med sine innspill. Brukerne legger inn sine krav og ønsker, og arkitektene synkroniserer sine tegninger med hensyn til rom og utstyr. Kamp mot sosial dumping Operaprosjektet representerte på mange vis et tidsskille i Statsbyggs prosjektorganisering. Vi tok en del grep som er blitt stående som vanlig praksis, forteller Statsbyggs prosjektdirektør for operabygget, Roar Bjordal. For eksempel flyttet vi byggekontoret til tomten for å ha tettest mulig oppfølging. Norge opplevde en stor tilstrømming av østeuropeisk arbeidskraft på den tiden. Skattemyndighetene avdekket at store entreprenører hadde folk i arbeid som manglet nødvendige papirer. For å få kontroll, lagde vi en port som alle arbeidere måtte gjennom, forteller Bjordal. Vi krevde at alle som jobbet på byggeplassen skulle være registrert som arbeidere i Norge. Vi krevde det samme av våre underleverandører og slo ned på underbetaling. Dagbøter ble gitt til underleverandører som ikke fulgte reglene. Skatteetaten utførte uanmeldte kontroller. Ifølge Bjordal hadde alle utenlandske arbeidere som ble kontrollert på operatomten papirene i orden. Det hadde visst aldri skjedd før, og vi fikk bløtkake av Skatteetaten. Kun to underleverandører Statsbygg innførte i fjor regelen om at det er tillatt med maksimalt to nivåer av underentrepriser i sine prosjekter. Dette er for å øke sikkerheten ute på byggeprosjektene og for å bidra i kampen mot sosial dumping og organisert kriminalitet. Jo flere ledd nedover i kontraktskjeden, desto flere useriøse aktører er det, sier administrerende direktør Harald V. Nikolaisen i Statsbygg. Påbudet vil gjøre det betydelig enklere for Statsbygg å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår og forhindre sosial dumping. Nikolaisen forventer også at bestemmelsen vil generere bedre resultat innen HMS og gi høyere grad av seriøsitet. Virtuell planlegging Mens BIM er et digitalt verktøy som inneholder informasjon om bygningen, brukes LIM for å systematisere informasjon om uteområdene. Fordi Statsbygg stiller krav til landskapsmodeller i 3D, har Statsbygg et ansvar for å bidra i utviklingen av LIM (landskapsinformasjonsmodell) som verktøy, forklarer landskapsarkitekt Synnøve Fodnes ved Arkitektur- og kulturminneavdelingen i Statsbygg. Ved å bruke LIM, systematiserer man informasjon om terreng, objekter og landskap. Man kan for eksempel hente ut informasjon om et eksisterende tre, slik at man ikke ødelegger røttene når man jobber med infrastruktur i bakken. Både BIM og LIM nyttig for å gjennomføre kollisjonstester på planleggingsstadiet. Utendørs kan for eksempel vegetasjon og rørsystemer komme i konflikt. Ved bruk av LIM, vil man kunne oppdage det på et tidlig stadium. Både BIM og LIM er såkalte åpne formater. Leveranser gjort i andre formater kan konverteres til et åpent BIM-format. På denne måten vil de ulike fagmodellene kunne sammenstilles i samme modell. Miljøtiltak i eldre bygg Statsbygg har sterkt fokus på klima- og miljøtiltak. Bygg som benytter fossilt brensel, skal nå bruke fornybar energi. Kjølemaskiner utfases og en rekke energiøkonomiske tiltak gjennomføres kontinuerlig. Driftspersonell læres opp i enøk-tankegang på Statsbyggskolen og eksterne kurs. Statsbyggs leietakere kan delta i Statsbyggs sentrale innkjøpsavtale for elektrisk kraft som garanterer at all kraft kommer fra fornybar energi. Å være med på å utvikle nye og bedre måter å bygge på, er viktig for Statsbygg. JAN MYHRE, DIREKTØR VED FAGLIG RESSURSSENTER

9 UNIVERSELL UTFORMING Leder vei i universell utforming Statsbygg har sterkt fokus på universell utforming (uu). Innen 2025 skal alle arbeidsog publikumsbygg i Statsbyggs portefølje, totalt , være universelt utformet i så stor grad som mulig. Ifølge prosjektleder Åse Danbolt har Statsbygg laget handlingsplan og detaljert liste over satsningsbygg for uu hvert år. Hvert regionkontor har dessuten sin uukontakt. 55 bygninger ble i fjor ombygget for å tilfredsstille uukravene. Bygninger med mange brukere, som høgskoler, blir prioritert de første årene. Etter at Høgskolen i Lillehammer ble ferdigstilt med tanke på uu, begynte det ifølge Danbolt mange studenter med ulike funksjonsnedsettelser. Nettstedet Bygg for alle, som Statsbygg driver, gir oversikt over tilgjengelighet i offentlige bygg. Som statens utbygger er det viktig at Statsbygg går foran og viser at vi ser verdien av at bygninger kan brukes av alle på en likestilt måte, sier Danbolt. Statsbyggs uukompetanse har også fått internasjonal oppmerksomhet. Danbolt har deltatt i et samarbeidsprosjekt i Georgia med fokus på universell utforming av skolebygg. ET HUS TIL Å TA OG FØLE PÅ Det ser ut som et moderne hjem, men er i realiteten en institusjon. Bak den lekre overflaten på A. C. Møller skole skjuler det seg omtanke og finesser som gjør at mennesker med funksjonsnedsettelser kan fungere på lik linje med andre. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Ivan Brody MØLLER KOMPETANSESENTER tema: formålsbygg Søbstadvegen 65, Trondheim Venninnene Ingrid (16), Julia (16) og Malin (15) hygger seg i sofakroken. Alle tre er begeistret for det ombygde elevhjemmet, som både er koselig og universelt utformet. FERDIGSTILT: Byggetrinn 1 sto ferdig i Byggetrinn 2 åpnet i ARKITEKT: Trinn 1: Ola Steen Arkitektkontor Trinn 2: Per Knudsen Arkitektkontor AS STATSBYGGS ROLLE Byggherre, forvalter og drifter. Statsbygg bygger for tiden om de fire elevboligene. BYGNINGSAREAL ca m 2

10 18 Statsbygg som rollemodell ÅPENT ROM NR LYDISOLERING Stråtapet gjør det lettere å orientere seg med berøring. Tapetet demper også lyder. 2 KONTRASTER Ulike farger og materialer på vegg og dør gjør det enklere å orientere seg JEVNT LYS Opalisert glasskuppel gir dimmet og jevn spredning av lyset. Til hjelp for de med nedsatt synsevne, men også behagelig for andre. 2 4 SKYVEDØR Skyvedører gir enklere fremkommelighet for rullestolbrukere. 5 5 ULIKE MATERIALER Ulike typer materialer på bakken, slik at man merker at man nærmer seg døren. A.C. Møller skole i Trondheim, som drives av Statped, har hovedsakelig elever med nedsatt hørselsevne. Da Statsbygg begynte å prosjektere ombygging av en av de fire elevboligene, var det likevel viktig at boligen også ble godt tilrettelagt for andre brukere med eller uten funksjonsnedsettelser, forteller eiendomsforvalter og prosjektleder Tore Høiem. Høiem er tydelig stolt av resultatet, og beskriver det ombygde elevhjemmet som et fremtidsrettet bygg for alle. Brukerne er ikke mindre begeistret. Tre jenter som bor i nabobygget, men som gjerne kommer på besøk i det ombygde huset, krøller seg sammen i sofaen i oppholdsrommet og snakker sammen på tegnspråk. Huset er blitt så fint, sier Ingrid (16) fra Tromsø. Julia (16) fra Sunndalsøra liker kjempegodt de lyse fine veggene og fargerike møblene. Malin (15) fra Namsos har lyst til å lage mat på det flotte kjøkkenet. Noe av poenget med ombyggingen var å oppnå en følelse av at dette er et hjem og ikke en institusjon, forteller Høiem. Kommunikasjonsrådgiver ved Statped, Lene Fjellstad, føyer til: Unge mennesker med funksjonsnedsettelser har nok stigma om de ikke også skal bo i hus som skriker at her bor det folk med særlige behov. DISKRET TILGJENGELIGHET Den universelle utformingen (uu) er diskret utført. Grepene På tross av at badet er romslig og har armlener ved toalettet og to HCvasker, har ikke rommet institusjonspreg. 2. Dørkanten har en kontrasterende farge som gjør det lettere for de med nedsatt synsevne å unngå kollisjon. 3. Hjørnene i stuen er polstret med brunt skinn. En kontrasterende detalj med dempende effekt om noen skulle støte borti hjørnet. begynner allerede flere meter fra inngangen. Når prosjektet står helt ferdig, vil man når man nærmer seg ytterdøren merke at underlaget skifter: flis, metallrist, ruglete metallplate, parkett. I prosjekteringen ble det lagt vekt på at flest mulig av sansene skal få stimuli. Ved inngangspartiet er det planlagt et «lydfyr», kanskje med fuglekvitter, som gjør at man kan høre at man nærmer seg døren. Det diskuteres også skogslukt, så man kan lukte seg frem. Alle skolens elevhjem, som ligger på rekke og rad, tenkes ombygd. Hvert av husene får ulike tema. Dette skal gjøre det lettere å skille bygningene fra hverandre. Elevhjemmet som alt er ombygd, har «tre» som tema. De andre skal ha stein, metall og bil. Vi går inn i gangen, hvor det er ulike typer materialer på veggene: stråstrie, murstein og glatt plate. Dette gjør det lettere å orientere seg med berøring. En ladestasjon for rullestol er sentralt plassert. En lav benk kan brukes for å flytte seg fra uterullestol og over i innestol. Oppholdsrommet er lyst og fint. Det første som slår oss er likevel akustikken; lyder dempes som i et platestudio. Det er både praktisk og trivselsfremmende. Med nedsatt hørselsevne har man ikke alltid kontroll med volum på lyder man lager, og det kan bli støy. Kjøkkenbenken har heve-/senkefunksjon, det samme har tre overskap. Ved å trykke på kontrollpanelet, senker skapene seg og skyter frem, slik at mugge, tallerkener og andre ting er enkle å nå fra rullestol. Opalglass i taklampene gir jevnt og dimmet lys.

11 20 Statsbygg som rollemodell ÅPENT ROM NR Tilrettelegging av inngangsparti Bak det som ser ut som et ganske vanlig inngangsparti, skjuler det seg ulike løsninger som gjør det lettere for beboerne å finne frem og komme seg inn LUKT Skogslukt (ennå på utredningsplanet, plassering usikkert). 2 LYDFYR 5 Fuglekvitter fra et «lydfyr» rett over hodet (ennå ikke montert). Lydene starter når en person nærmer seg huset. 3 3 SKYVEDØR 4 Ytterdør som glir opp sidelengs. Mange rullestolbrukere har opplevd å få en svingdør slått mot seg. 4 9 HÅNDLØPER 7 Håndløper på siden, som ennå ikke er montert. Skal gjøre det lettere for blinde og svaksynte å finne kontrollpanelet ved inngangen DØRÅPNER Døråpner i rullestolhøyde. Sensor som reagerer på varmen fra hånda. Belysning er svært viktig, forklarer Bodil Lium, sjef for elevhjemmene. For å kunne snakke sammen, trenger hørselshemmede å se hverandres hender og ansikter. Parkettgulvet er også en kommunikasjonskanal. Døve tramper med foten for å «rope» til hverandre og påkalle oppmerksomhet, og parketten er derfor lagt for å gi vibrasjoner. Selv badet er lekkert og hjemmekoselig, enda det er stort. Rødbrune og matthvite fliser. Striegardin i vinduet. Svart dolokk i retrostil. Også her er det diskrete finesser som er til hjelp om man har funksjonsnedsettelser. Dusjhodet senkes ved å trekke i en snor. Nytt lufteanlegg, med tilhørende teknisk rom, sørger for stabil temperatur og filtrert luft i huset. Det er mange allergikere takknemlig for, særlig i pollensesongen. BEHØVER IKKE VÆRE DYRT Ved skolen er det elever fra første til tiende klasse som kommer fra hele landet. 15 bor på skolen gjennom hele året, mens 70 tilbringer bare noen uker her. Ifølge kommunikasjonsrådgiver Fjellstad er det en viktig målsetting for elevenes opphold at de skal utvikle sosial kompetanse og selvstendighet. Elevhjemmene er en viktig arena for samhandling og mestring. Boligene er innredet med stue, kjøkken, fem soverom, bad, vaskerom og kontor med seng for hvilende nattevakt. De tre andre elevhjemmene skal også ombygges for å tilfredsstille uu-kravene, men ikke like omfattende som det første huset. I dette prosjektet ønsket vi å overoppfylle uu-kravene, både for å lære og fordi vi tror dette er fremtidens måte å bygge på, sier prosjektleder Høiem. Vi fikk gehør sentralt i Statsbygg for å gå langt, blant annet i forhold til lyd og lysstyring, og det er vi glade for. Prosjektet har kostet en del ekstra, men vi har høstet lærdom som mange kan dra nytte av. For å lykkes med universell utforming, er det nødvendig at tankegangen er med i alt man gjør, ifølge Høiem. God tilrettelegging behøver ikke å gi høyere kostnader; det dreier seg hovedsakelig om omtanke og bevisstgjøring. 6 FINMASKET RIST Risten foran døren er så finmasket at førerhunder, og andre hunder, ikke blir redd for å sette potene på den. 7 ULIKE MATERIALER Ulike typer materialer på bakken, slik at man merker at man nærmer seg døren. 8 HEVE OG SENKE Kjøkkenet har heve- og senkbar benk. 9 NED OG UT Overskapene kan senkes og skyter frem. 8 10

12 LEAN CONSTRUCTION Evig jakt på forbedring «Lean construction» er blitt et begrep man hører stadig oftere i Statsbygg. «Lean» går ut på at man hele tiden jobber for å forbedre seg, forklarer prosjektleder Hans Thomas Holm ved Byggherreavdelingen. Man trenger å sette ting i system og utvikle en kultur for forbedring. I byggebransjen handler forbedring i stor grad om strukturert, systematisk og god planlegging, ifølge Holm. Et prinsipp er «takttenking». For å få jevn flyt på byggeplassen, deles bygget inn i soner. En faggruppe av byggeplassarbeidere gjør seg ferdig i en sone før neste gruppe rykker inn. Man vinner mye på å planlegge og gjøre ting i riktig rekkefølge. Lean-prinsipper brukes både i prosjektering, ved blant annet å benytte planleggingsverktøy som BIM (bygningsinformasjonsmodell), og i den fysiske byggefasen. Dette er kunnskap som Statsbygg bidrar til å få spredd. Som statsbedrift og en stor aktør i bransjen, bør vi gå foran og opptre som rollemodell. DET SMARTESTE GREPET Rune Nilsen og totalentreprenøren OBAS brukte Lean constructionprinsipper da de bygget Norges Handelshøyskole for Statsbygg. Nå vil han bruke det på hvert eneste prosjekt. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien Etter 40 år i byggebransjen har jeg aldri opplevd så mange positive tilbakemeldinger fra de involverte i et prosjekt, forteller Rune Nilsen i OBAS.

13 24 Statsbygg som rollemodell NORGES HANDELSHØYSKOLE I BERGEN tema: formålsbygg Helleveien 30, Bergen OPPSTART Juni 2011 FERDIGSTILT April 2013 ARKITEKT Link Arkitektur AS OPPDRAGSGIVER Kunnskapsdepartementet BRUTTO BYGNINGSAREAL m STATSBYGGS ROLLE Byggeier, forvalter og drifter. Byggherre for nybygg 2013 KOSTNADSRAMME 471,6 millioner kroner Etter bare 19 måneders byggetid, kunne studenter og ansatte flytte inn i det nye tilbygget på Norges Handelshøyskole i Bergen. R une Nilsen i OBAS Vest løfter blikket og betrakter de store, rene glassflatene på nybygget til Norges Handelshøyskole i Bergen. Nilsen er daglig leder hos totalentreprenøren som Statsbygg engasjerte for å bygge de kvadratmeterne. Tilbygget på fem etasjer ble ferdig på 19 måneder. I fjor høst ble det tatt i bruk av studenter og ansatte. Her har de fått 330 cellekontorer og møterom, 42 kollokvierom, sju lesesaler, fem auditorier og en romslig kantine. Men for Rune Nilsen er det andre tall som er vel så interessante. Byggeprosessen kom i mål på rett tid, og flere av de involverte satte rekorder i effektivitet underveis. Vi hadde heller ikke én eneste fraværsskade. En bonus var også at byggeplassen var langt renere og ryddigere enn det som du vanligvis ser, forteller Nilsen. Forklaringen? Lean construction. En produksjonsmetodikk som de siste årene har spredt seg i en rekke industrier, og som nå er på vei inn i den norske byggebransjen. Store aktører som Toyota, Airbus og Porsche bruker Lean construction for å effektivisere og forbedre sine prosesser. Statsbygg har bare hatt positive erfaringer med Lean i sin byggevirksomhet her. DRAR LASSET SAMMEN Det handler om nye grep, om planlegging, organisering og styring kombinert med fortløpende evalueringer og forbedringer. Ved Handelshøyskolen handlet det om å dele inn prosjektet i mindre soner og tidsetapper. Om å fordele ansvar, slik at alle til enhver tid visste nøyaktig hva som skulle gjøres når. Som en av landets klart største byggherrer, er vi selvsagt opptatt av rasjonelle og effektive løsninger. PER JØRGEN ØSTENSEN PROSJEKTLEDER I STATSBYGG

14 26 Statsbygg som rollemodell ÅPENT ROM NR Etter 40 år i byggebransjen har jeg aldri opplevd så mange positive tilbakemeldinger fra de involverte i et prosjekt, forteller Rune Nilsen. Det er nesten for godt til å være sant. Egentlig burde alle prosjekter løses på denne måten, sier Henning Johansen. Han var montasjeleder for Moelven Nordia i dette byggeprosjektet, og hadde 15 mann i sving. Statsbyggs prosjektleder for Handelshøyskolen var Per Jørgen Østensen. Han ble imponert over hvordan Lean fungerte i praksis. Vi så at leverandørene i dette prosjektet hadde en svært positiv innstilling og dro lasset sammen på en effektiv måte. Vi i Statsbygg vurderer nå Lean i flere prosjekter, konstaterer Østensen. FASTE TOGTIDER Utenfor nybygget ved Handelshøyskolen snakker Rune Nilsen om tog, vogner og fargekoder. Dette var sentrale elementer i en arbeidshverdagen som ble organisert etter Lean-prinsipper. I forkant delte vi inn hele bygget i områder og valgte en arbeidstakt på én uke. Det betyr at hver faggruppe fikk én uke til å utføre sine arbeider på hvert område. Da bemannet de deretter, og organiserte seg slik at hver oppgave kunne løses på denne tiden. Rørleggere, elektrikere, ventilasjonsmontører, malere alle arbeidet så å si alene på sitt område i én uke, ryddet opp etter seg på fredag ettermiddag og begynte på neste område på mandag. Hva er fordelene med å gjøre det slik? Vi får full oversikt over framdriften, og det hjelper alle involverte til å holde sine frister. Det er en utrolig pedagogisk måte å arbeide på. Vi definerer hver faggruppe som vogner i et tog. La oss si at det er 20 faggrupper som må gjøre sitt på hvert område. Da setter vi opp en fast rekkefølge, med 20 vogner som til sammen blir et tog. Dette toget beveger seg taktfast framover hver uke, ett område av gangen. Når rørleggerne er ferdige, rydder de etter seg og overlater området til elektrikerne. Hvordan kan du som leder få oversikt over hvordan alle ligger an? Hver dag klokka to samlet alle arbeidslederne seg til møte og svarte på tre spørsmål: Er vi på plan? Har vi det vi trenger? Er hensyn til helse, miljø og sikkerhet ivaretatt? Hvis et tog hadde problemer, markerte vi det på en tavle med gule eller røde lapper. Grønne lapper viste at alt gikk som planlagt. Dermed kunne vi med ett blikk se hvor problemene var, og arbeide sammen for å løse dem. For hvis én vogn har problemer og ikke blir ferdig på fredag, kan ingen vogner i dét toget bevege seg videre på mandag? Nettopp. Da kan de selvsagt bruke helgen til å komme i mål. Men ofte så vi at flere gikk sammen for å løse problemene der og da, siden alle involverte hadde en fordel av at de andre ble ferdig i tide. ALLE ER FORNØYDE Dette bekrefter Henning Johansen, som ledet monteringen av systemvegger og himlinger. Dette var første gang jeg jobbet etter Lean-prinsipper. Men det blir ikke den siste. Lean gjorde alt mye enklere. Vi hadde detaljerte framdriftsplaner for hver uke, og visste hele tiden når vi måtte være ferdige der vi holdt på. På denne måten fikk vi også arbeide alene på hvert sted. Det gjør at arbeidet går raskere. Hvorfor? Et vanlig scenario på en byggeplass er jo at vi møter opp og ser at elektriker, maler eller rørlegger er forsinket. Da må vi enten stå oppå dem og gjøre vår jobb eller rokere om på folk for å komme tilbake senere når ting er klart. Slik er det dessverre svært ofte. Ute på Handelshøyskolen var det ikke slik. Der ble vi ferdige i tide hele veien, og jeg måtte svært sjelden rokere om på folk. Mot slutten av byggeperioden måtte jeg faktisk bemanne litt ned, siden vi ble ferdige tidligere enn antatt. Prosjektleder Per Jørgen Østensen i Statsbygg merket seg særlig hvor rent og ryddig byggeplassen var underveis. Og ikke minst at vi i løpet av arbeidstimer ikke så én skade som førte til fravær. Som en av landets klart største byggherrer, er vi selvsagt opptatt av rasjonelle og effektive løsninger. Derfor er Lean nå et fast punkt i våre anbudsprosesser, fastslår Østensen. Som byggherre ser vi raskt konsekvensene når en entreprenør får vanskeligheter i en byggeprosess. Kostnadene øker, og det kan komme opp mange og omfattende krav om tillegg underveis. I dette prosjektet var det annerledes. Jeg husker at en av formennene på byggeplassen så kontrasten til sin forrige arbeidsplass der mange var opptatt av å kreve mest mulig hvis uforutsette problemer oppsto. Hans kommentar var treffende: «Der lette vi etter tillegg. Her leter vi etter løsninger.» 1. Studenter og ansatte trives godt i det kvadratmeter store tilbygget. 2. Etter at Norges Handelshøyskole flyttet inn i de nye lokalene i fjor, er hele NHH-miljøet samlet på ett sted for første gang siden

15 Luftegården er preget av asfalt for forfall og har blitt en sone preget av konflikter. Det er få sitteplasser, få treningsmuligheter. Hvis noen vil løpe, må de inn på fotballbanen. SIKKERHET belønner sikkerhet på arbeidsplassen NYTT LØFT To ganger i året deler Statsbygg ut «Gullhjelmen» til den byggeplassen som er dyktigst innen sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). Premien består av diplom, kake til alle ansatte og vandrepokal (hjelm) byggeplasser sjekkes av juryen hver gang. SHA-koordinator i Statsbygg Knut Farholm sier mange legger seg i selen for å bli best. At prisen ofte deles ut av administrerende direktør, bidrar også til prestisje. Farholm ser det som betydningsfullt for bransjen at Statsbygg går foran som en virksomhet som tar ansvar. Statsbygg legger også press på leverandører og underleverandører for at de skal fokusere på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. BAK MURENE Med nyvunnet pågangsmot og Statsbygg som støttespiller, har Abdi blitt én av de unge entreprenørene i Oslo fengsel. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien Abdi har sittet ett år i Oslo fengsel. Det ble annerledes enn han hadde regnet med. Hardt prosjektarbeid, fulgt av ros og anerkjennelse, har motivert ham tilbake til skolebenken.

16 30 Statsbygg som rollemodell ÅPENT ROM NR Vi presenterte prosjektet for Statsbygg før jul, siden det er de som har ansvaret for drift og vedlikehold av fengselet, og fikk umiddelbart positiv respons. Det betød veldig mye, og ga oss grønt lys til å fortsette planleggingen. A-entreprenørene i Oslo Fengsel A-entreprenørene er en gruppe unge innsatte som går på skole i Oslo Fengsel på avdeling A. De er med på undervisningstilbudet Entreprenørskap, som bygger på mestringspedagogikk. Her skal de avdekke de innsattes behov og etablere prosjekter som innfrir disse behovene. Visjonen er å skape aktiviteter som øker trivselen og senker konfliktnivået blant de innsatte. Målet er gjennom mestring å styrke deltakernes selvfølelse og motivere for skolegang eller arbeid. GURO HOVDE SPESIALPEDAGOG OG LÆRER Abdi våkner og kjenner at han gruer seg. Han reiser seg opp inne på cella og er nervøs. Det er en tidlig marsmorgen i Oslo fengsel, avdeling A, og 23-åringen fra Oslo skal gjøre noe han aldri før har gjort. I dag skal han stå i et møterom og presentere en prosjektplan for fengselsledere, fagpersoner og leverandører. Han skal vise en modell av den luftegården som de innsatte ønsker seg. En modell han selv har vært med på å lage, og som skal bidra til å overbevise de potensielle sponsorene i salen. Jeg regnet med at de skulle sitte der mens jeg snakket, og så reise seg og gå, forteller Abdi. Men slik ble det ikke. Hva skjedde? Fengselslederen reiste seg og sa at vi hadde gjort en veldig bra jobb med dette prosjektet. De andre i salen stilte mange spørsmål. De ville vite mer om hvordan vi hadde tenkt og hva vi ønsket oss. Han fra Statsbygg sa at de var villige til å satse på dette så lenge de andre sponsorene også kunne bidra. Så det gikk bra. Veldig mye bedre enn jeg hadde trodd. Vi ble møtt med respekt og tatt på alvor. Abdi forteller historien med få ord og noen store, hjertelige smil. Han har sittet inne i snart ett år nå, og har et halvt år igjen å sone. Da han kom inn hit, var det kaos i hodet hans. Abdi var skolelei, og hadde ikke én tanke om framtida. Så kom en av lærerne i fengselet til ham med et tilbud. De som ikke orker vanlig skolegang i fengselet, kan delta på en tilpasset versjon av Ungt Entrepenørskap-konseptet som brukes i videregående skoler over hele landet. Abdi kunne bli én av A-entreprenørene, og bli med på å utvikle en ny løsning for den store luftegården som hadde forfalt i flere tiår. Men han var skeptisk. Jeg tenkte: Hva er dette for noe? Enda et opplegg som jeg må være med på for å få tida til å gå? Enda et opplegg som ikke fører til noe som helst? Jeg visste ikke hva entreprenørskap var for noe heller. Men så kom altså Guro med dette opplegget her. Og det ble jo faktisk ganske seriøst etter hvert. Adbi kikker på læreren sin, som sitter i stolen ved siden av ham inne på skoleseksjonen på avdeling A. Guro Hovde er spesialpedagog og lærer ved Grønland Voksenopplæringssenter, som står for utdanningstilbudet i Oslo fengsel. Hun vet hvor vanskelig det kan være for mange av de innsatte å engasjere seg i vanlige skolefag. Derfor dro hun i gang det som i dag er A-entreprenørene en elevbedrift bak murene. Det er mange her som har skulket seg gjennom ungdomsskolen og droppet ut av videregående. Dermed takker de også nei når de får tilbud om skolegang i fengselet. Da må vi tenke annerledes. Hvordan kan vi gi dem kunnskap som de faktisk har bruk for? Og som kan motivere dem til å velge nytt på veien videre? Løsningen ble opplæringstilbudet Entreprenørskap, som bygges opp rundt helt konkrete mål og oppgaver. Elevene må utvikle et nytt prosjekt eller et produkt, og selv gå alle skrittene fram til det er leveringsklart. Prosjekt Luftegård har nå lagt fram en helt konkret plan for rehabilitering av luftegården til avdeling A: løpebane, kunstgress for fotball, sandvolleyballbane, treningsapparater og nye benker. Vi presenterte prosjektet for Statsbygg før jul, siden det er de som har ansvaret for drift og vedlikehold av fengselet, og fikk umiddelbart positiv respons. Det betød veldig mye at de ga oss grønt lys til å fortsette planleggingen, forteller Guro. Det har vært mye å gjøre, ja, konstaterer Abdi. Han retter seg opp i stolen og ser på prosjektpermen som har vokst seg tykk av papirer underveis. Vi måtte lage en spørreundersøkelse blant de innsatte for å kartlegge hvilke aktiviteter de fortrekker å drive med og hva de ønsker seg av en luftegård. Bare dette var jo mye jobb! Så har vi ved hjelp av en arkitekt laget en modell i skala 1:50 for å vise hva vi tenker oss. Vi har sett på materialkostnader, vi har laget budsjett, vi har laget brosjyre til de mulige sponsorene. Prosjekt Luftegård har vært delt i fem delprosjekter, hver av fire-fem ukers varighet. Noen deltakere har blitt løslatt underveis, andre har kommet til. Abdi er den eneste som har vært med hele veien. Nå er planen klar, og venter på at tid og penger skal komme på plass. Jeg fikk hovedansvar for å bygge modellen, siden jeg gikk et år på byggfag. Det faget var ikke noe for meg, så jeg sluttet der. Men nå, etter dette prosjektet, har jeg meldt meg på videregåendefaget service og samferdsel. Denne våren tar jeg to eksamener. Abdi har jobbet veldig hardt for å forandre seg, sier Guro og ser på eleven sin. Han er et av de flotteste menneskene jeg har møtt, og har lagt ned en kjempeinnsats her inne. Da han og de andre presenterte prosjektet for sponsorene, trillet tårene hos meg. Abdi så det, og trodde han hadde sagt noe helt feil der oppe. Men så var jeg bare stolt og rørt. Abdi smiler igjen. Om tre dager fyller han 23 år. Guro er invitert til å feire med ham i fengselet, og hun kommer til å dukke opp med kake. Abdi har for lengst begynt nedtellingen til et nytt liv der ute. Målet mitt er å komme meg ut herfra og aldri komme tilbake. Jeg setter mer pris på det jeg har nå, familien min, vennene mine. Og jeg har skjønt det nå: Ingenting funker uten skole. Adbi hadde hovedansvaret for å lage modellen av luftegården. Målene er laget med netting fra hvitløksposer, gresset er håndklær dekket av grønnmaling. Triksene lærte de av en arkitekt som kom inn for å bidra. Statsbygg støtter de innsatte Vi i Statsbygg var tidlig ute for å støtte A-entreprenørene, og jeg ser på det de har lagt fram her som et realiserbart prosjekt. Det er enormt mye utbedring og vedlikehold som må gjøres i fengselet de neste årene. Selv om luftegården er preget av forfall, er den i utgangspunktet ikke øverst på lista over det som haster mest. Men dette vil vi likevel strekke oss for å få til, sier Gunnar Rando Hannestad i Statsbygg. Han leder Statsbyggs driftsavdeling med base i det gamle fyrhuset i fengselet, som Statsbygg overtok ansvaret for i Siden da har Hannestad og kollegaene arbeidet på spreng for å hente inn et betydelig etterslep i vedlikeholdsarbeidet. Fengselet ble påbegynt her i 1844, og er i dag et stort og sammensatt anlegg. Vi ser på A-entreprenørenes innsats og forslag som et lite kinderegg: Planen deres viser oss helt konkret hvordan luftegården kan rehabiliteres, den vil gi de innsatte en bedre hverdag, og Kriminalomsorgen vil dermed også vinne på dette. Som driftsjef har Gunnar Rando Hannestad hodet fullt av bygningstekniske vurderinger og analyser. Han er likevel tydelig på at fengselsdrift handler om noe mer. Vi bryr oss også om de innsatte. Det menneskelige er tross alt det viktigste i et fengsel. Derfor tilpasser vi nå vår vedlikeholdsplan noe for å bidra til at A-entreprenørene og de innsatte kan få den luftegården de ønsker seg. Fengselsledelsen roser både Statsbygg og de unge entreprenørene for innsatsen underveis. Statsbygg har vært positive hele veien og fokusert på å finne gjennomførbare løsninger, sier Pål Endresplass. Han er fungerende inspektør for fag og innhold i Oslo fengsel, og er imponert over A-entreprenørenes prosjekt. De har vokst med oppgaven, blitt møtt med respekt og har fått ros for arbeidet sitt. Det betyr veldig mye. Men det har vært fortjent: De har arbeidet hardt, tatt alle de små stegene som trengs og endt opp med en realistisk plan.

17 32 Statsbygg som rollemodell ÅPENT ROM NR DIREKTØRER Synnøve Lyssand Sandberg Direktør, Byggherreavdelingen Statsbygg er en rollemodell i byggebransjen. Vi spurte fem av Statsbyggs direktører om hemmeligheten bak. FOTO: JETON KACANIKU FOTO: TROND ISAKSEN FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN FOTO: TROND ISAKSEN Lean construction er en filosofi rundt kontinuerlig forbedring og fjerning av tidstyver. Med fokus på kundens sluttprodukt, blir tidsbruken, økonomien og kvaliteten bedret. Statsbygg har brukt Lean i pilotprosjekter. Nå skal vi etablere en strategi og benytte Lean på flere prosjekter. Seriøsitet i byggebransjen. Statsbygg har satset målrettet for å ivareta sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og seriøsitet i våre byggeprosjekter siden For å hindre at useriøse virksomheter får tilgang til Statsbyggs byggeplasser, har vi innført rutiner for kontroll og oppfølging. Vi stiller strenge krav til seriøsitet hos alle våre leverandører og entreprenører. De kan blant annet ha maksimalt to ledd med underleverandører. Harald Vaagaasar Nikolaisen Administrerende direktør Bjørne Grimsrud Direktør, Strategi- og utviklingsavd. Frode Meinich Direktør, Eiendomsavdelingen Jan Myhre Direktør, Faglig ressurssenter Hestehode foran. Regjeringen har bestemt at Statsbygg skal være en rollemodell. Vi er store, forvalter en stor eiendomsmasse og investerer for milliardbeløp. Når vi stiller nye og innovative krav, kommer andre byggherrer og eiendomsforvaltere etter, og leverandørene tilpasser seg. Sammenlignet med resten av bransjen, er vi en av få aktører som er med i hele verdikjeden. Vi utvikler, bygger, eier, drifter og forvalter eiendommer, i tillegg til at vi gir råd til statlige brukere. Det gir oss for eksempel mulighet til å bruke kunnskap om og verktøy for innovative miljøløsninger allerede på planleggingsstadiet. Vi skal være fremst i utviklingen. Dette gjør også Statsbygg til en attraktiv arbeidsplass. Forskning og utvikling. Det er behov for innovasjon i byggenæringen. Statsbygg har vært en foregangsbedrift ved å bruke forskning og utvikling til å utvikle tjenester og arbeidsprosesser. Vi setter årlig av midler og kjøper forskningsarbeid fra universiteter og forskningsmiljø i Norge og utlandet. Statsbygg har også bidratt til utvikling av en rekke elektroniske verktøy knyttet til Bygningsinformasjonsmodellering (BIM), som er en måte å digitalisere og koordinere informasjon på. Vi har blant annet vært med på å videreutvikle verktøyet drofus for å prosjektere rom og BIM-verktøy for navigering innendørs og på byggeplass. Kulturminnevern og universell utforming. Det er viktig å ta vare på kulturhistoriske eiendommer for ettertiden og samtidig legge til rette for aktiv bruk. Vi samarbeider nært med Riksantikvaren og utarbeider detaljerte forvaltningsplaner for alle våre kulturhistoriske bygninger. Vi tar universell utforming på alvor. Da diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kom i 2008, var folk skeptiske. I dag brenner alle i Statsbygg for å få det til. Alle Statsbyggs 733 publikumsrettede bygninger skal være universelt utformet innen Vi har en egen strategi- og handlingsplan. Hittil er vi ferdige med i underkant av 150 bygg. På nettsiden kan publikum se hvordan bygningene er universelt utformet. Klimavennlig. Byggebransjen har ofte tatt beslutninger på grunnlag av byggekostnader, uten å ta i betraktning utgifter knyttet til den totale levetiden til en bygning. Statsbygg har tatt affære. I samarbeid med Forsvarsbygg har vi utviklet et gratis og fritt tilgjengelig program for livssyklusberegninger kalt LCC- Web, samt et forum hvor medlemmer kan utveksle erfaringer. Statsbygg står også bak det komplette digitale verktøyet, som gir et karbonfotavtrykk av bygget. I programmet kan man beregne materialbruk, energibruk og transport i driftsfasen og i byggefasen. Alle Statsbyggs prosjekter bruker verktøyet, som anvendes til planlegging og dokumentering. FOTO: JETON KACANIKU

18 34 Statsbygg som rollemodell LCC beregning av livssykluskostnader BYGGJER GRØNT FOR FRAMTIDA Når Statsbygg tek sats og aukar miljøambisjonane med Nasjonalmuseet på Vestbanen, samarbeider dei med FutureBuilt. Tekst: Katharina Dale Håkonsen Ikkje nok med at Statsbygg skal byggje eit nytt kulturhus som vil vekkje internasjonal merksemd, byggherren har òg teke inn over seg at byggjenæringa må motarbeide klimaendringane. Det nye Nasjonalmuseet blir eit miljøbygg. Det er ganske ambisiøst, men Statsbygg har musklar og kunnskap til å tenkje nytt og byggje annleis, seier Ulla Hahn, fagrådgivar i FutureBuilt. BYGGJER FØREBILETE Visjonen til FutureBuilt er å vise at det er mogleg å utvikle klimanøytrale byområde og arkitektur. Reiskapen er førebileteprosjekt der dei samarbeider tett med utbyggjar. Innan 2020 skal 50 førebilete realiserast. Hittil er 31 undervegs eller ferdige. Sjølv om Nasjonalmuseet er det første førebileteprosjektet til Statsbygg, stiller dei førebudde. Statsbyggs eigne miljømål var ein viktig innfallsvinkel. Dei har òg sett på eit team ressurspersonar med høg miljøkompetanse, seier Hahn. Førebileteprosjekta må oppfylle eit sett kvalitetskriterium. Klimagassutsleppa skal reduserast med minimum 50 prosent samanlikna med eit vanleg bygg som blir bygd etter dagens forskrifter. For å måle utsleppa, bruker ein eit digitalt verktøy, klimagassregnskap.no, som Statsbygg står bak. Den første utrekninga for Nasjonalmuseet viser reduserte klimagassutslepp med 49 prosent. Det blir rekna på nytt når bygget står ferdig i 2019, og igjen to år etter ferdigstillinga, seier Hahn. FutureBuilt Visjonen er å vise at det er mogleg å utvikle klimanøytrale byområde og arkitektur med høg kvalitet Målet er å realisere 50 førebileteprosjekt som reduserer klimagassutslepp med minimum 50 prosent Skal stimulere til nytenking og endra praksis Er eit tiårig program som går fram til 2020 Samarbeider med Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommune og ei rekkje andre partnarar BYGGJEÅR Starter i løpet av 2014 NASJONALMUSEET FOR KUNST, ARKITEKTUR OG DESIGN ARKITEKT Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh STATSBYGGS ROLLE Statsbygg har fått i oppdrag å fullføre programmering, planprosess, plan- og designkonkurranse og forprosjekt med ekstern kvalitetssikring (KS2) for det nye museet. Statsbygg har også ansvaret for detaljprosjektering og gjennomføring av byggeprosjektet samt forprosjekt for brukarutstyr. Statsbygg har i tre tiår gått i front for å synliggjøre bygningers livssykluskostnader. Det holder ikke bare å vite hva bygget koster å få ferdig; drifts- og vedlikeholdsutgiftene er like viktige, sier avdelingsdirektør Torgeir Thorsnes i Statsbygg. Statsbygg begynte allerede på 80-tallet med slike kostnadsberegninger, og har utviklet et eget program. Ved å legge inn pris og levetid på ulike elementer i et bygg som planlegges, ser man hva de ulike valgene vil koste over tid. Det er ikke sikkert at gulvbelegget eller ventilasjonsanlegget som er rimeligst i innkjøp er billigst over tid, forklarer Thorsnes. Statsbygg har bakt inn såkalt LCC (Life Cycle Cost) i husleieordningen, som gir leietager mer forutsigbare utgifter. I samarbeid med Forsvarsbygg har Statsbygg utviklet LCC- Web, som er et gratis verktøy for beregning av livssykluskostnader. Statsbygg er en av initiativtakerne til opprettelse av LCC Forum, som består av 25 medlemsorganisasjoner og er en pådriver for å øke kunnskapen om LCC. ILLUSTRASJON: ARKITEKT KLEIHUES + SCHUWERK GESELLSCHAFT VON ARCHITEKTEN MBH / MIR KOMMUNIKASJON AS / STATSBYGG

19 36 Statsbygg som rollemodell ÅPENT ROM NR Nasjonalmuseet blir eit attraktivt monumentalbygg. For Statsbygg er det viktig at det òg blir eit profilert miljøbygg. TOM ERIK STRØM PROSJEKTLEIAR, STATSBYGG Her vil ein sjå korleis rekneskapen ser ut når bygget er i bruk. Det er viktig at vi måler og lærer av resultata, seier Hahn. KJEM I FRONT Å prøve ut, erfare og formidle ligg i ryggmergen til Future- Built. Dei vil stimulere til nyskaping og endra praksis i byggjebransjen og opplever at førebileteprosjekta engasjerer kommunar og utbyggjarar. Fire kommunar Oslo, Drammen, Bærum og Asker er partnarar i FutureBuilt. Det er ein læreprosess for byggherre, entreprenør og arkitekt. Prosjekta er konkrete og dermed lette å få eit forhold til, seier Hahn. Tilbakemeldingane er gode. Vi får høyre at deltakarar aukar konkurranseevna. Dei lærer nye metodar og kjem i front, seier Hahn. FutureBuilt kommuniserer resultata via konferansar, konkurransar og fullbooka byggjeplassynfaringar i tillegg til på heimesida. Vi formidlar det vi lærer. Vi lagar ikkje berre rapportar for skrivebordsskuffa, seier Hahn som understrekar at tett kontakt med utbyggjar er eit av suksesskriteria. Vi er ikkje konsulentar, men fem personar som kjenner dei vi jobbar saman med. Vi reagerer på behova i prosjektet, lyttar til kva tema som er vanskelege og er pådrivarar for at dei skal tenkje litt lenger eller i andre banar. PROFILERT MILJØBYGG Ulla Hahn ivrar for at Statsbygg bruker posisjonen sin og tek nyskapande miljøval. Dei menneskeskapte klimaendringane er ei av dei største utfordringane verda står overfor. Byggjesektoren må endrast. Statsbygg som ein stor statleg aktør må tenkje nytt og ta ansvar. Når dei tenkjer miljø og forpliktar seg, er det eit signal til byggjenæringa, seier Hahn. Ho forventar at Statsbygg aukar klimaambisjonane. Det neste førebileteprosjekt deira er rehabilitering og nybygg til Folkehelseinstituttet i Oslo. Når ein utbyggjar opplever at dei når måla, og at det lønner seg, får dei blod på tann. Drammen Eiendom auka ambisjonane til nesten nullutsleppshus i det tredje prosjektet sitt. Det er vi nøgde med, seier Hahn. Tom Erik Strøm, Statsbyggs prosjektleiar i prosjekteringa for Nasjonalmuseet, er klar over forventningane. Det nye nasjonalmuseet blir eit attraktivt monumentalbygg. For Statsbygg er det viktig at det òg blir eit profilert miljøbygg. Vi vil vise at vi tek miljø på alvor, seier Strøm. VERDIG ALDRING Å prosjektere miljøbygg er ein kombinasjon av matematiske utrekningar, stålkontroll og oppdatert kunnskap om miljøtiltak. Nasjonalmuseet er eit komplekst bygg med høge krav til tryggleik og inneklima. Kunstverka må ha riktig luftfukt og temperatur. Vi har sett mål for den faktiske energibruken. Du kan ikkje samanlikne museet med eit kontorbygg som skrur av straumen når folk går for dagen. Kunsten skal ha det bra døgnet rundt, seier Strøm. Ein av dei store fordelane er den kompakte bygningskroppen med få kvadratmeter utvendige vegger. Lite energi slepp ut. På delar av taket blir det ein grøn plen, eit såkalla sedumtak, som forbruker CO2. Fleire har vore kritiske til om den lysande «alabasthallen» på toppen er miljøvennleg. Tom Erik Strøm er ikkje uroa. Ved hjelp av LED-teknologi klarer vi å nå miljømåla. Konseptet til det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten som vann konkurransen, byggjer opp under miljøambisjonane. Haldbarheit og varigheit er viktig i konseptet Forum Artis. Det blir steinmateriale på hovudfasadar. Vi vel ein stein som varer og held seg fin med alderen, seier Strøm. BILFRITT MUSEUM Å jobbe med miljø, er å jobbe med framtida. Utbyggjar må leggje til rette for miljøvennleg transport. Det freistar ikkje folk å køyre mindre bil. Det sit enda lenger inne å få byggherre til å ta ansvaret for å leggje til rette for mindre bilbruk, seier Ulla Hahn. Ein kan jobbe haldningsskapande og bruke økonomiske gulrøter, seier ho og legg til at tiltak som betalt månadskort og bilpool til tenestereiser får folk til å sykle, gå og reise kollektivt. På Vestbanetomta blir det rekkjer og rader med sykkelparkering og tre til fem handikapplassar for bil. Nasjonalmuseet blir eit bilfritt museum. Den sentrale plasseringa og nærleiken til fleire kollektivknutepunkt er fantastisk, seier Tom Erik Strøm i Statsbygg. Det er eit kvalitetsstempel at det blir arrangert internasjonale arkitektkonkurransar for førebileteprosjekta. Det seier noko om at byggherren har høge ambisjonar, seier fagrådgivar Ulla Hahn i FutureBuilt. Tyske Kleihues + Schuwerk vann konkurransen om det nye Nasjonalmuseet.

20 38 bak fasaden ÅPENT ROM NR Ansiktet alle ser Då bergensarane såg teikningane av nye Gulating lagmannsrett, protesterte dei høglydt. Då bygget stod ferdig, fekk det Bergensavisens fasadepris. Kvifor vekkjer fasadar så sterke følelsar? Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Illustrasjon: Bartosz Kosowski Fasaden er ansiktet som alle kan sjå. Han er førsteinntrykket, og det er enkelt å få eit forhold til han. Alle opplever utsida, men berre nokre få ser innsida, seier Kjartan Nesset. Han er forvaltningssjef i Statsbygg region vest og tok som byggherre imot fasadeprisen på vegner av Gulating lagmannsrett i desember i fjor. No sit han på kontoret i Bergen og fortel om dei mange oppgåvene fasaden har. Sjølv har han ingeniørperspektivet. Nesset skreiv diplomoppgåva si om rehabilitering av fasadar. Sidan har han vore involvert i mange diskusjonar om kva ein god fasade skal vere. Fasadane er mykje meir enn eit ansikt. I moderne bygg må i dag fasadane syte for fleire av dei viktigaste funksjonane bygget har. Derfor er han viktigare enn nokon gong. Han skal ikkje berre halde bygget tørt, men òg sikre eit riktig inneklima og isolere godt nok til å innfri strenge energikrav. Fasaden skal ikkje berre halde kulda ute. No skal han òg fange varmen og regulere temperaturen. Dermed blir valet av materiale og løysingar i fasaden ekstra viktige. Men ofte er det følelsane som blir engasjerte mest når vi ser ein fasade? Det er nok fordi mange ofte snakkar om fasadar på linje med sminke eller kle. Det blir lett ein diskusjon om det ytre, om det vi med ein gong kan sjå, mens arkitektane utviklar ein fasade for å uttrykkje noko spesifikt eller løyse ei bestemt oppgåve. Gulating lagmannsrett skulle finne sin plass og sitt uttrykk på ei sentral tomt midt i Bergen, mellom eldre bygningar frå heilt ulike epokar. Det måtte jo bli bråk, seier Nesset. Han hentar fram bilete av bygget som vekte høglydt debatt straks teikningane blei viste. Fasaden består av naturstein, stål og glas. Ein fasade er synleg for alle, og alle vil meine noko om fasaden på eit nytt bygg. Somme liker ikkje glas. Stål er forferdeleg for somme. Andre vil berre ha stein. Dette er ein bransje der alle har ei meining om det vi gjer. Kva synest du sjølv? Eg synest det er blitt eit fantastisk flott bygg. Det tilpassar seg både den gamle brannstasjonen og det høgreiste rådhuset på ein god måte. Det er dessutan eit forseggjort og godt utført arbeid. Og med kafeen i første etasje, er bygget òg blitt eit positivt innslag til folkelivet i byen. Arkitekten sjølv, Terje Grønmo, understrekar at kvart bygg fasaden inkludert svarer på ei konkret oppgåve. Korleis oppgåva er formulert, påverkar dermed svaret. Gulating var ei spesiell oppgåve, i ein svært krevjande bysituasjon. Kvartalsforma var ei geometrisk utfordring i seg sjølv, og omgivnadene sprika i mange visuelle retningar med bygg frå heilt ulike epokar. Oppgåva vår blei då å skape ein brubyggjar, ein meklar som dempar den himmelropande kontrasten mellom det nye og det gamle. Samtidig måtte vi ta omsyn til reguleringsplanen, som gav føringar for høgda. Der var det gitt at bygningsvolumet skulle trappast ned frå seks etasjar på rådhussida til tre etasjar i motsett ende. Korleis opplever du opphissa avisdebattar om fasaden du har teikna? Eg får jo veldig lyst til å svare med éin gong, men eg heldt meg unna. Det som ofte skjer, er at kritikarane ikkje har noko forhold til kva oppgåve arkitekten har fått, kva oppgåve som faktisk skal løysast. Det vil alltid vere nye og ulike svar, avhengig av kva slags oppgåve som blir gitt. Det er aldri Kjartan Nesset (46) Sivilingeniør og forvaltningssjef i Statsbygg region vest. Leier åtte eigedomsforvaltarar med sjølvstendige porteføljar. Ansvarleg for m eigedom i sin region. Terje Grønmo (52) Arkitekt og leiar av Terje Grønmo Arkitekter AS. Teikna Oslo tinghus, som stod ferdig i Har teikna ei rekkje kyrkjer og skolar i tillegg til dei norske ambassadane i New Delhi og Beijing.