ST. SVITHUN. Nr 5 desember 2003 januar februar 2004 AV INNHOLDET:

Transkript

1 Nr 5 desember 2003 januar februar 2004 ST. SVITHUN Menighetsblad for St. Svithuns katolske kirke, Stavanger AV INNHOLDET: Jul i St. Svithun Side 2 Mens vi venter Side 3 Militærvalfart til Lourdes Side 7 Kåre Bremnes - den nye lederen Side 8 4. klasse-tur til Utstein Kloster Side 10 Advent - tid for skriftemål Side 13 Ecclesia in Europa Side 14 Phanixo jubilerer Side 19 Ungdomstur til Taize Side oktober feiret vi høsttakkefest i kirken, og noen av barna bærer her fram medbrakte kurver med druer, epler og annen frukt som ble velsignet. De to fremste jentene bærer hostiene til kommunionen. Bildet er fra høymessen klokka elleve. 1

2 Julen i St. Svithun Tirsdag 23. desember Kl 18.00: Økumenisk gudstjeneste på engelsk i Domkirken JULAFTEN Onsdag 24. desember Kl 15.00: Gudstjeneste for barn Kl 18.00: Messe på engelsk etterfulgt av juletreff i menighetssalen Kl 20.00: Messe på vietnamesisk Kl 23.30: Vi synger julen inn Kl 24.00: Midnattsmesse 1. JULEDAG Torsdag 25. desember Kl 11.00: Høymesse Ev: Joh 1, 1-18 Kl 13.00: Messse på vietnamesisk etterfulgt av julefest 2. JULEDAG Fredag 26. desember: Hl. Stefanus Kl 11.00: Messe på norsk Kl 11.00: Messe i Egersund 2

3 Fra prestens penn.. Mens vi venter Da jeg begynte i presteseminaret i Tyskland, ble vi fortalt at det finnes et kjent fenomen som ble kalt november-depresjonen. November var den måned da flest studenter gav opp sine prestestudier. Det er ikke umulig at mørketiden for mange er en deprimerende tid, hvor kulden og mørket ikke bare er noe som befinner seg ute i verden, men også er inne i oss. Ironisk nok er mørketiden den tid da lyset synes best. Nettopp fordi dagenne er så korte, setter i hvert fall jeg stor pris på dagslyset, på morgenene når himmelen langsomt blir lysere. Lyset skinner i mørket og mørket har ikke kunnet ødelegge lyset er en mulig oversettelse av innledningen til evangeliet efter Johannes. Det folk som vandrer i mørket, skal få se et stort lys heter det i profeten Jesajas bok (9,2). Når vi befinner oss i mørket, blir selv det svakeste lys tydelig for oss. Midt i en verden av stor skepsis mot tro generelt og kristentro spesielt, ser vi lysende eksempler på mennesker som stråler. Mor Teresa var et slikt menneske. Det er anerkjent også av Den katolske kirke, i og med at hus nylig ble saligkåret. Pave Johannes Paul II har salig- og helgenkåret flere enn noen tidligere paver, i alt har han foretatt nærmere 500 helligkåringer. Mange har kritisert dette og fremholdt at det er gått en slags inflasjon i helligkåringer under pave Johannes Paul II. Selv har han er meget nøkternt syn på helligkåringer. Han mener at nettopp i vår tid har vi bruk for hellige som kan være forbilder for oss på en konsekvent kristen livsførsel. Mor Teresa er blitt et forbilde for svært mange mennesker på at det nytter å hjelpe, og at en slik innsats også blir annerkjent utenfor ens egne rekker. Folkets fredspris og Nobels fredspris i Norge er bare to eksempler på at mennesker langt utenfor den katolske kirkes rekker, og langt utenfor India, har anerkjent hennes store humanitære innsats. Mor Teresa sa selv at det ikke kommer an på hvor meget man gjør, men med hvilken kjærlighet man utfører det man gjør. Hun er et av de lysene som fikk nåde til å skinne i vår mørke verden i forrige århundre. La oss be om at stadig flere lys får skinne for alle mennesker, slik at stadig flere kan finne veien til krybben og stallen. P. ROLF BOWITZ SOGNEPREST 3

4 SØNDAGSMESSER Lørdag kl norsk Søndag Kl engelsk Kl høymesse Kl høymesse 1. søndag i måneden Kl spansk (ikke juni, juli, august) Lørdag kl 17.00: Messe i Egersund (ikke juni, juli, august) 2. søndag i måneden Kl familie/barnemesse Kl vietnamesisk Kl polsk (ikke juni, juli, august) 3. søndag i måneden Kl Ungdomskatekesemesse (ikke juni, juli, august) 4. søndag i måneden Kl tagalog/filippinsk (ikke juni, juli, august) UKEDAGER Kl : Messe. SAKRAMENTSTILBEDELSE Torsdag etter messen, ca. kl SKRIFTEMÀL Efter hverdagmesser eller efter avtale med prestene. Hva skjer i St. Svithun? Søndag 30 november 1. søndag i advent år C. Ev: Luk 21, DESEMBER Onsdag 3. desember Kl 18.00: Kateketkurs begynner med messe Kl 18.45: Korøvelse Torsdag 4. desember Kl 18.00: Spansk korøvelse i peisestuen Kl 19.00: Menighetsrådets julemøte Lørdag 6. desember Kl 11-13: Katekese for klasse gruppe 2 Kl 14-21: Sammenkomst for spansktalende i Peisestuen Kl 17.00: Messe i Egersund Kl : Møte for vietnamesisk ungd. Søndag 7. desember 2. søndag i advent år C. Ev: Luk 3, 1-6 Ekstrakollekt til byggefondet Kl 15.00: Tysk/norsk økumenisk gudstjeneste og St. Nikolaus-fest i menighetssalen etterpå Kl 16-18: Skriftemål for konfirmanter Kl 18.00: Messe på spansk Kl 19.00: Juleavslutning i ungdomslaget Mandag 8. desember Jomfru Marias uplettede unnfangelse, høymesse kl Tirsdag 9. desember Kl 11.00: Eldreteffs adventsmøte m/messe Kl 19.00: Lærermøte Kl 18.00: Samtalekurs begynner med messe Onsdag 10. desember Kl 18.00: Juleavslutning for alle kurs i voksenkatekesen begynner med messe Kl 18.45: Korøvelse Lørdag 13. desember Kl : Skriftemål for klasse, begge katekesegruppene! Kl 17.30: Messe på Jørpeland Kl 19.00: Caritas. Forbønnstjeneste i kapellet Søndag 14. desember 3. søndag i advent år C. Ev. Luk 3, barnemesse 4

5 Hva skjer i St. Svithun? Kl 13.00: Messe på vietnamesisk Kl 18.00: Messe på polsk Onsdag 17. desember Lørdag 10. januar Kl : Katekese kl. gruppe 1 Kl 17.30: Messe på Jørpeland Søndag 21. desember 4. søndag i advent år C. Ev: Luk 1, JULENS MESSER. Se side 2. Søndag 28. desember Festdag for Den Hellige Familie år C. Ev: Luk 2, Kl 18.00: Messe på tagalog etterfulgt av fest i menighetssalen Onsdag 31. desember Kl 18.00: Takksigelsesmesse JANUAR ÅR 2004 ET VELSIGNET OG NÅDERIKT ÅR ØNSKES ALLE! Torsdag 1. januar Nyttårsdag HØYTIDEN FOR MARIA GUDS MOR Ev: Lk 2, Verdensdagen for fred Kl og 18.00: Messe på norsk Fredag 2. januar De hellige Basilios og Gregorios Søndag 4. januar HØYTIDEN FOR HERRENS ÅPENBARING Ev: Matt 2, 1-12 Alle kollekter sendes til katolsk misjonsarbeid i Afrika. Julefest for barn etter messen, ca. kl Kl : Konfirmantkatekese begynner med messe kl Kl 18.00: Messe på spansk Onsdag 7. januar Kl 18.00: Troskurs begynner med messe Kl 18.00: Samtalekurs begynner med messe Kl 18.45: Korøvelse Søndag 11. januar HERRENS DÅP År C. Ev: Luk 3, Barnemesse Ekstrakollekt til byggefondet Kl 13.00: Messe på vietnamsisk Kl 18.00: Messe på polsk Tirsdag 13. januar Kl 19.00: Lærermøte Onsdag 14. januar Kl 18.00: Kateketkurs begynner med messe Kl 18.45: Korøvelse Lørdag 17. januar Kl : Katekese kl. gruppe 2 Kl : Ungdomskafe Søndag januar Bønneuken for kristen enhet Søndag 18. januar 2. søndag år C. Ev: Joh 2, 1-12 Preken av Odd Kr. Reme Kl : Konfirmasjonskatekese Onsdag 21. januar Kl 18.00: Troskurs begynner med messe Kl 18.00: Samtalekurs begynner med messe Kl 18.45: Korøvelse Lørdag 24. januar Kl 19.00: Caritas forbønnstjeneste Søndag 25. januar 3. søndag år C. Ev: Lk 1, , Kl 18.00: Messe på tagalog Onsdag 28. januar Kl 18.00: Kateketkurs begynner med messe Kl 18.45: Korøvelse Torsdag 29. januar Kl 19.00: Møte i menighetsrådet Lørdag 31. januar Kl : Katekese kl. gruppe 1 Kl 17.00: Messe i Egersund 5

6 Hva skjer i St. Svithun? Søndag 1. februar 4. søndag år C. Ev: Luk 4, Ekstrakollekt Kl : Konfirmasjonskatekese m/messe Kl : Møte i Ungdomlaget Kl 18.00: Messe på spansk Mandag 2. februar Herrens fremstilling i tempelet, messe kl 18 Tirsdag 3. februar Hl. Ansgar og Hl Blasius Messe kl 18 med Blasiusvelsignelse Onsdag 4. februar Kl 18.00: Troskurs begynner med messe Kl 18.00: Samtalekurs begynner med messe Kl 18.45: Korøvelse Lørdag 7. februar Kl : Katekese kl. gruppe 2 Kl 17.30: Messe på Jørpeland Søndag 8. februar 5. søndag år C. Ev: Luk 5, 1-11 Barnemesse Kl 13.00: Messe på vietnamesisk Kl 18.00: Messe på polsk Tirsdag 10. februar Kl 19.00: Lærermøte Onsdag 11. februar Kl 18.00: Kateketkurs Kl 18.45: Korøvelse Lørdag 14. februar Kl : Ungdomskafe Søndag 15. februar 6. søndag år C. Ev: Luk 6, 17, Kl : Konfirmasjonskatekese m/messe Kl : Møte i Ungdomslaget Tirsdag 17. februar Kl 19.00: St. Svithuns tjeneste (Caritas gruppen) Onsdag 18. februar Kl 18.00: Troskurs begynner med messe Kl 18.00: Samtalekurs begynner med messe Kl 18.45: Korøvelse Lørdag 21. februar Kl : Katekese kl gruppe 1 Søndag 22. februar 7. søndag år C. Ev: Luk 6, Fastelavns Kl 18.00: Messe på tagalog Onsdag 25. februar Askeonsdag Ev Mt 6, Kl 18.00: Kateketkurs begynner med messe Kl 18.45: Korøvelse Torsdag 26. februar Kl 19.00: Møte i menighetsrådet Lørdag 28. februar Kl : Katekese kl gruppe 2 Søndag 29. februar 1. søndag i fasten. Ev: Mt 4, 1-11 Militærvalfart til Lourdes Førstegangstjeneste eller befal i år 2004? I samarbeid med det tyske katolske feltprestkorpset, arrangerer Feltprestkorpset i det norske forsvar en militær valfart til Lourdes i Sør-Frankrike mai Som soldat eller befal har du rett til permisjon for å kunne reise på valfart, så hvorfor ikke benytte seg av denne sjansen. 6 Rundt 30 deltar fra Norge hvert år, sammen med nærmere soldater og befal fra hele Europa samt andre land. Pris: kr ,- (soldater) og kr ,- (befal) Påmelding innen 1. april 2004 For mer informasjon og påmelding, kontakt ditt lokale feltprestkontor, internett:

7 Døpte 9. august: Mailin Sularte Løland, 16. august: Mithusan Rajeswaran, 23. august: Wilhelm Kalberg, 23. august: Alba Victoria Giraldo Hess, 6. september: Megan Manuiran Marthinsen, 7. september: Madeleine Waraas, 13. september: Vy Thao Le, 14. september: Rafael Girma, 14. september: Magdalena Smith, 27. september: Nora Oanes, 27. september: Christine Elise Lygre, 28. september: Sebastian Fleck Fossen, 4. oktober: Lorena Horscheck Johnsen, 12. oktober: Gia Hy Nguyen, 18. oktober: David Nerona Austad, 1. november: Kim Patrick Cabornay Gamst Convalidatio Den 24. oktober 2003 ble ekteskapet mellom Aruna Thavendra Thuraisinham og Girithara Aruna Thavendra, som ble borgelig viet i Sri Lanka 25. august 2001, konvalidert av kirken. Døde Vi kondolerer familien til Thanh Tam Le som døde 17. september 2003 og ble kremert 26. september. Vi kondolerer familien til vesle Jules de los Santos som døde kort tid etter fødselen den 23. oktober og ble begravet den 29. oktober. R.I.P. Vakker julesang på CD Stord con Spirto sin jule-cd KLING NO KLOKKA er til salgs hos St. Svithun menighet. Tradisjonelle julesanger på norsk, vakkert fremført av damekor. Pris kr 150,-. Tjenester i høymessene Dato Verter Lektor Kom. utd. 30. november A. Sanhueza O. Nøsen J. Jørgensen 7. desember K. Rochowicz M. Berntsen R. Narum 14. desember A. Sanhueza A. Alfsen H. Bærheim 21. desember M. Bubiec J. Marszalek T. Lenartowicz 24. desember K. Rochowicz T. Bourrec J. Jørgensen 25. desember A. Sanhueza L.A. Waraas R. Narum 26. desember M. Bubiec O. Nøsen H. Bærheim 28. desember K. Rochowicz M. Berntsen T. Lenartowicz 4. januar M. Bubiec A. Alfsen J. Jørgensen 11. januar A. Sanhueza T. Bourrec R. Narum 18. januar K. Rochowicz J. Marszalek H. Bærheim 25. januar M. Bubiec L.A. Waraas T. Lenartowicz 1. februar K. Rochowicz O. Nøsen J. Jørgensen 8. februar A. Sanhueza M. Berntsen R. Narum 15. februar M. Bubiec A. Alfsen H. Bærheim 22. februar A. Sanhueza T. Bourrec T. Lenartowicz 29. februar K. Rochowicz J. Marszalek J. Jørgensen 7

8 OPPVASK: Leder for menighetsrådet, Kåre Bremnes (tv) står regelmessig for kirkekaffen, her gjør han ferdig oppvasken sammen med sin gode venn og hjelper Knut Maubach. Rune Norheim (th) bærer ut kopper. Den nye lederen har ordet: Vi har bedt den nye lederen for menighetsrådet, Kåre Bremnes, å fortelle litt om seg selv og de tanker han gjør seg om menighetsrådet og dets arbeid i inneværende valgperiode. Jeg tar det personlige først: Jeg er gift og har to sønner. Jeg konverterte for 5 år siden. Jeg har vært medlem av menighetsrådet i 2 år før jeg nå ble valgt til dets formann. I tillegg er jeg medlem av økonomiutvalget, fører menighetens regnskap og deltar i arbeidet med Katolsk Forum. Av utdanning er jeg diplomøkonom innen bankfag og autorisert regnskapsfører. Jeg er selvstendig næringsdrivende. Så til det menighetsrådslige: Menighetsrådet skal samarbeide med sognepresten i alt som fremmer katolsk menighetsliv. Kort sagt: Vi skal virke innenfor Kirkens felles tro og ordninger til det felles beste. Overfor menigheten vil vi bestrebe oss på å være lyttende og om ønskelig bringe videre det som ligger den enkelte på hjertet, så langt vi føler vi kan og bør. Videre bør vi gjerne 8 også se på om det er mulig å gjøre noe som kan bidra til at Kirken blir mer synlig tilstedeværende i Stavanger. Alene kan ikke menighetsrådet makte særlig mye. Menigheten er helt avhengig av hjelp fra det enkelte menighetsmedlem. Mange frivillige bidrar allerede med en betydelig innsats. Mye hadde stoppet opp om det ikke hadde vært for disse. Derfor vil også mye mer kunne settes i gang om også andre engasjerer seg. De aller fleste kan bidra med noe til katekesen, renhold, maling, hagearbeid eller annet. Noe så enkelt som kirkekaffen er svært viktig. Med innkjøpt kakemat, engangs-tallerkener og kopper (kostnadene refunderes selvsagt) er i hvert fall alle førlige under 80 år i stand til å bidra her. Og få ting er vel mer fellesskap-skapende. Man får se annet enn rygger, gjenkjennende nikk kan utveksles, samtale kan komme i stand og felleskapet bygges opp. All hjelp, på alle områder, er velkommen. Vi kommer nok tilbake til saken siden også, men meld deg gjerne allerede nå!

9 Nytt menighetsråd Kåre Bremnes, leder Minh Duc Nguyen, nestleder Kari Berle, sekretær Astrid Nitter Engen Jan Kåre Runestad Isabel Vetrhus Stangeland Varamedlemmer: Antoni Marian Czajkowski Antoney M. Theophilus Besøk fra Uganda I oktober i år arrangert Caritas Norge er seminar med sine viktigste samarbeidspartnere fra Sør: Uganda, Zambia, Filippinene, Øst-Timor og Honduras. Formålet med seminaret var blant annet å gi samarbeidspartnerne et innblikk i den norske virkeligheten. Dette søkte man gjennom ulike seminar i Oslo (med andre bistandsorganisasjoner og norske myndigheter), besøk i menigheter og en menighetshelg på Mariaholm. Sammen med Caritas Norges informasjons-konsulent Ingrid Rosendorf Joys besøkte direktøren for Caritas Uganda Msgr. Francis Ndamira St. Svithun menighet. Besøket gikk av stabelen oktober. Som en del av besøket i St. Svithun ble det arrangert et seminar som handlet om å være katolikk i henholdsvis Norge og Uganda. Det som nok gjorde sterkest inntrykk på vår gjest fra Uganda var både det faktum at vi som katolikker i Norge er minioritet, og det at vi lever i et gjennomsekularisert samfunn. Gjestene besøkte også forskjellige familier i menigheten og var med på messer og kirkekaffe. Ingrid Rosendorf Joys fra Caritas Norge hilser til menigheten på egne og msgr. Francis vegne, og takker for gjestfriheten og en flott helg i en multikulturell og varm menighet. St. Svithun får egen gate St. Svithuns navn skal igjen knyttes til en gate i Stavanger. Kommunens gatenavnutvalg har på sitt siste møte bestemt at den tidligere Dronningens gt. skal deles i tre. Den nederste del skal hete St. Svithuns gate, den midtre del Munkehagen og den øvre del skal beholde navnet Dronningens gate. Denne saken har vært til høring både i bydelsutvalget, og hos de berørte parter. Det opprinnelige forslaget om å omdøpe Dronningens gate til Øvre Dronningens gate, Midtre Dronningens gate og Nedre Dronningens gate, vakte motstand hos flere av dem som uttalte seg. Sogneprest Rolf Bowitz i St. Svithuns katolske kirke påpekte i sin høringsuttalelse at St. Svithuns navn ikke lenger finnes på gatekart over Stavanger efter at St. Svithuns plass ved krysset Wessels gate/madlaveien ble fjernet da veien ble lagt om. Stavanger kalles fortsatt St. Svithuns by, og det er både rett og rimelig at dette navn tas opp igjen, skrev sognepresten i sitt høringsnotat, der han også påpekte at nærheten til St. Olavs gate, Kannikgate og Prestegårdsbakken gjør det nærliggende å foreslå St. Svithuns gate. Et forslag som altså ble akseptert av gatenavnutvalget i Stavanger. Dette innebærer at St. Svithuns kirke og kontorbygg får gateadresse St. Svithuns gate, og beholder numrene 6 for det gule murhuset, nr. 8 for kontorbygg og menighetssal, og nr. 10 for kirkebygget. Samtidig har Kannikgt. 9 (prestenes boliger) og Kannikgt. 11 (Peisestuen) fått nye gateadresser og heter nå henholdsvis St. Olavs gate 25 og Løkkeveien 1. Prestenes postadresse vil være St. Svithuns gate 8. 9

10 4. klasse på dagstur til Utstein Kloster Den 30. august reiste 14 barn fra 4. klasse i katekesen på den årlige utflukten, denne gang gikk turen til Utstein Kloster. Dagen var fylt med forventning. Vi reiste med bussen til Mosterøy ute i Boknafjorden. Vi fikk en omvisning i klosteret, i rommene hvor munkene laget mat og i reflektoriet, stedet hvor de hadde måltid sammen. Vi så rommene til familien som bodde i klosteret etter at klosteret var nedlagt. Vi fikk også høre historien om den hvite dame Sissel Katarina og så et bilde av henne. Men selv om det var snakk om spøkelser, så vi ingen. Pater Reidar var med oss på turen, og vi feiret messe i klosterkirken. Deretter sprang vi rundt i hagen og spiste sammen på brygga. Noen fisket krabber og vasset. Det var en fin dag med godt vær og mye gøy. På Utstein Kloster: F.v. Laurens Weinhold, Zandra Nelmida, Rosalin Narum (leder), Joakim Vu, Ta John Tam Minh, en venninne av Natalie Grindheim (t,h.), Johannes Forgaard, Harald Ta, Cornelia Ramse, Isabelle Stangeland (leder), Elaine Christabel Sajets, Cathrin Abigal Baguio, Michelle Darrehshoori og Katrina Mæland. På bildet til høyre koser barna seg i strandkanten. Noen fisket krabber eller vasset. 10

11 11

12 12

13 Advent - tid for skrifte Kjære menighet! Vi skriver november. Foran oss har vi forventningene om julen, glade dager med familie og venner, julehygge og rekreasjon. Julen er troens høytid, feiringen av vår Frelsers fødsel, og er advent en forberedelse av denne festen. Det er en god tradisjon å gjøre julerent, og det en gammel og vis tradisjon å gjøre julerent i sjelen! Det er selvfølgelig skriftemålet det er tale om. Føler du deg litt utilpass og tenkte noe i retning av jo sant nok, men, ja så er du i godt selvskap! Svært mange av oss voksne, og især de av oss som er etniske europeere, går sjelden eller aldri til skrifte. Dette kan synes merkelig, men henger muligens sammen med at mange prester i årene efter det annet Vatikankonsil ( ) syntes å mene at skriftemålet var avskaffet. Det er det ikke! Den gamle moder Kirken er klokere enn som så, og vet at latskapen ikke gavner på sikt, ei heller den åndelige! For, hvorfor skriftemålet? Da Jesus Kristus innstiftet Kirken, gav han den også de midler den trengte for å kunne virke til alle menneskers frelse. Disse midlene er det vi kaller sakramenter. Et av disse er skriftemålet. Det er innstiftet av Kristus selv til din og min frelse. Skriftemålet består av tre deler. Den første delen er at den skriftende bekjenner sin synd, den andre at han eller hun mottar en bot som et tegn på anger og vilje til omvendelse. Denne boten består oftest av noen bønner som man ber. Den tredje delen er absolusjonen, syndstilgivelsen. Ofte får vi prester spørsmålet om det er nødvendig å gå til skrifte. Svaret der er nok delt; både ja og nei. Gud frelser hvem han vil, men samtidig må vi ikke glemme at skriftemålet er en gave nettopp fra Ham. Skriftemålet er vår mulighet til å ordne opp vårt mellomværende med ham. Det er vi som ved vår synd og latskap skiller oss fra ham, og ikke omvendt. Følgelig er skriftemålet en mulighet for oss til å vende tilbake til ham. Vi er nok ofte smittet av tidsånden som gir et inntrykk av at Gud nærmest løper efter oss med frelsen og tigger oss om å ta imot. Et slikt bilde er forfeilet og gir et galt bilde av det ansvar vi har for vår egen adferd. Hva og hvordan skrifter vi så? Det som skal skriftes er våre synder. En synd er tanke ord eller gjerning som bryter med Guds bud eller vilje for oss. Det er med andre ord noe som er imot hans vilje, eller som skiller oss fra ham. Typiske synder vil være: Å ikke be, ikke gå til messe på søndager jeg hadde kunnet gå, være mer opptatt av materielle ting enn av Gud og menneskelige verdier, baksnakke mennesker, være misunnelig, banne, være egoist m.v. Når vi skrifter går vi inn i skriftestolen, vi sier ikke hvem vi er, men vi pleier å si hvor lenge det er siden vi skriftet. Så bekjenner vi våre synder. Vi bekjenner hva vi har gjort galt, ikke hvorfor, hvem andre som var innblandet osv. Skriftemålet er ikke en sjelesorgssamtale! Til slutt mottar vi boten og syndsforlatelsen. I bønneboken og messeboken står det mer utførlig hvordan skriftemålet er bygget opp. Men, det er ikke noen grunn til å bekymre seg om ritualet, presten leder deg igjennom det! Kirken foreskriver at de troende går til skrifte minst en gang i året. Det er imidlertid en god tanke å gå til skrifte før de store høytidene Jul og Påske. Bruk adventstiden til å gjøre julerent, ikke hjemme, men i sjelen! Da kan du feire Jul med fred i hjertet! Skriftemål kan du avtale med prestene over telefon, eller du kan komme til kirken til messen tirsdag og torsdag. Da vi prestene høre skriftemål umiddelbart efter messen. 13

14 ECCLESIA IN EUROPA (del 1 av 2) Jesus Kristus, levende i Kirken, er håpets kilde for Europa. Slik åpner JPII dokumentet datert 28. juni 2003, et produkt av den Europeiske Bispesynoden som ble holdt i Jubelåret Hensikten var å analysere Kirkens situasjon i Europa og samtidig gi råd med tanke på en ny proklamajon av Evangeliet en ny-evangelisering. Dette skulle være i tråd med dagens Europa som ikke kun må minnes sin tidligere kristne arv, men må kunne ta avgjørelser om fremtiden som er i overensstemmelse med Jesu Kristi person og budskap. Et håpets budskap som Europa ser ut til å ha glemt. Derfor er dette en viktig oppgave for Kirken, nemlig å gjøre Kristus synlig gjennom en skarpere forkynnelse som er i overensstemmelse med vårt vitnesbyrd. Den tid vi lever i kan virke som en forundringens tid. Mange menn og kvinner er desorientert, usikre, uten håp og dette gjelder også mange kristne. Det er derfor ingen overraskelse at det forsøkes å skape en visjon av Europa som ignorerer dets religiøse arv, og kanskje spesielt, dets tvers igjennom kristne sjel. Man frykter fremtiden. Den er trist og usikker. Tegn og frukter av dette er blant annet lave fødselstall, få kandidater til preste- og ordenskall, og vanskeligheten med å inngå livslange forpliktelser som for eksempel ekteskap. Europa opplever familiekriser og svekkelse av familien generelt, etniske konflikter, rasisme, interreligiøse gnisninger, egoisme og individualisme, manglende interesse for etikk og en besettelse av det som er av personlig interesse og privilgier. Man kan kanskje si at globalisering fører til marginalisering heller enn enhet. Det som ligger til grunn for dette tap av 14 håp er et forsøk på å promotere et syn på mennesket adskilt fra Gud og adskilt fra Kristus. På den måten blir mennesket virkelighetens sentrum og det blir mennesket som skaper Gud og ikke omvendt. Dersom man ser på Europa som et borgersamfunn, finnes det mange tegn til håp: åpenhet, forsoning, enhet, samarbeid. Bit for bit skapes det en europeisk identitet. Vi håper dette vil virke oppmuntrende, spesielt på de unge, og gi en følelse av brorskap og en vilje til å dele. Positivet er det at dette utvikler seg etter demokratiske prinsipper, på en fredelig måte, og i en frihetsånd som respekterer og fostrer mangfold, for på den måten å oppmuntre til den prosess som leder til enhet i Europa. Man verner også om menneskerettigheter. Med den økonomiske og politiske enhet i Europa som kontekst, og spesielt med tanke på den oppmerksomhet som er viet til rettigheter og livskvalitet, håper vi at de etiske og åndelige verdier, i kreativ troskap til de humanistiske og kristne tradisjoner tilhørende vårt kontinent, garanteres forrang. Kirken kan tilby Europa den mest kostbare av alle gaver, en gave ingen annen kan gi: Troen på Jesus Kristus. Dette er den gave som er utgangspunktet fom den åndelige og kulturelle enhet blant de Europeiske folk, og som idag og i fremtiden bidrar til deres utvikling og integrasjon. I det nye millennium taler Kirken et budskap som alltid er det samme, et credo som er hennes skatt: Jesus Kristus er Herre! I Ham og med Ham finner vi sannheten: vårt liv får mening, samfunn blir mulig, mangfold blir rikdom, kjærlighet gir

15 en evig verdi til menneskers arbeid, lidelse blir frelsende, livet seirer over døden og skapelsen deler herligheten til Guds barn. Europas Kirker må innse at de er en Guds gave, gitt for å berike kontinentets folk. Dette er det gledelige budskap som de er kalt til å spre: at Jesus Kristus er den eneste som bringer frelse til menneskeheten. Jesus Kristus kaller Europas Kirker til omvendelse, og de, gjennom Ham og ved kraften av Hans nærvær, er håpets bærere til menneskeheten. Kirken i Europa burde føle at Herrens bud og kall om omvendelse er adressert til henne. Dagens alvorlige situasjon med likegyldighet overfor religion, nærværet av mange mennesker på vårt kontinent som ikke kjenner Kristus og Hans Kirke og som ikke er døpt, og sekulariseringen som forgifter mange kristne slik at de lever som om Kristus ikke eksisterer slukker ikke vårt håp, men tvertimot gjør håpet mer ydmykt og bedre til å stole på Gud alene. For det er fra Hans nåde at vi mottar nåden og kallet til omvendelse. Truet med splittelse og opposisjon må Kirkene i Europa, styrket gjennom sine bånd med Peters efterfølger, hengi seg til å være et samlingspunkt for hele Guds Folk i tro og kjærlighet. De må derfor pleie en atmosfære av broderlig kjærlighet, levet gjennom Evangeliets radikalitet i Jesu navn og i hans kjærlighet. Prestene er på en spesiell måte kalt til å feire, undervise og tjene Håpets Evangelium. I denne sammenheng er sølibatet fremtredende som tegnet på håp og tillit til Herren. Sølibatet er ikke kun en prestelig disiplin pålagt ved autoritet, det er først og fremst en nåde, en uvurderlig Guds gave til Hans Kirke, en profetisk verdi for dagens verden, en kilde til åndelig liv og pastoral fruktbarhet, et vitne om Riket som skal komme, et tegn på Guds kjærlighet til verden og et tegn på prestens udelte kjærlighet til Gud og Hans Folk. Når det leves som en respons på Guds gave og som en måte å beherske fristelsene i et hedonistisk samfunn, kan det kun lede til menneskelig oppfyllelse for dem som er kalt til å etterleve det, men er også en kilde til vekst for andre. Sølibatet er aktet i hele Kirken som rett for presteskapet, obligatorisk i den Latinske Kirken og høyt respektert i de Østlige Kirkene. I dagens kulturelle kontekst er det et tydelig tegn som må settes pris på som et gode for Kirken. En revisjon av dagens bestemmelser vil ikke hjelpe til med å løse kallskrisen som føles i deler av Europa. Da det løftet som ordinerte tjenere og ordensfolk gir er endelig, må det foruroligende lave antall seminarister og kandidater til ordenslivet også nevnes. Dagens situasjon kaller alle til å være involvert i et effektivt pastoralt program som fremmer kall. Den pastorale omsorg for kall er vitalt for kristentroens fremtid i Europa og også for den åndelige utvikling til de folk som befolker kontinentet. Det er en utfordring som møtes av en Kirke som ønsker å proklamere, feire og tjene Håpets Evangelium. Legfolkets medvirkning til Kirkens liv er essensiell. De har en uerstattelig rolle når Håpets Evangelium skal proklameres og tjenes. Som meddelere av Kirkens misjon i verden er de kalt til å vitne om at den kristne tro alene gir svar på de spørsmål livet stiller. De kan også gjennomsyre verden med Gudsrikets verdier, løftet og garantien om et håp som ikke skuffer. Kirken er klar over det spesielle offer kvinner gjør i tjeneste for Håpets Evangelium. Det kristne samfunns historie viser at kvinner Fortsettes neste side 15

16 Fra side 15 alltid har hatt en enestående plass når det gjelder å vitne om Evangeliet. Det er viktig å nevne det de har gjort, ofte i stillhet og ubemerkethet, for å motta og formidle Guds gave gjennom fysisk og åndelig morskap, utdanning, katekese, veldedighet, gjennom et liv i bønn og betraktning og gjennom mystiske opplevelser og skrifter rike på Evangeliets visdom. Det finnes deler ved det Europeiske samfunn som utfordrer kvinners mulighet til å motta, dele og føde frem i kjærlighet, med bestemthet og gavmildhet. Spesielt tenker man da på den vitenskaplige og tekniske mentalitet. Det er i denne sammenheng at Kirken ser til kvinnene for den livgivende gave av nytt håp. For at dette skal kunne gjøres må kvinners verdi fremmes fremfor alt i Kirken selv. Det håpes at den fulle deltakelse av kvinner i Kirkens liv og misjon vil fostre en bedre utnyttelse av deres gaver og utruste dem med kirkelige roller som ved lov er reservert legfolk. Kvinners misjon som hustruer og mødre og deres hengivenhet til familie må også settes pris på. Påmeldingsslipp (se side 20)) Ja, jeg vil være med på reisen til Taizé fra 23. juli til 3. august 2004! Etternavn: Fornavn: Adresse: Født: E mail: Tlf hjemme: Mobil: Statsborgerskap: Depositum betalt (ja/ nei): Foreldres underskrift: Påmeldingen sendes/leveres til sognekontoret i St. Svithuns menighet, St. Svithuns gate 8, 4005 Stavanger, innen 30. november Har du spørsmål? Ring eller snakk med p. Reidar, tlf , eller Rosalin, tlf NB: Reisemåten kan forandres hvis det blir få deltagere. 16

17 Pavens bønneintensjoner Desember At tilhengere av alle religioner må samarbeid om å lindre all den lidelse vår tids mennesker utsettes for. At Kirken i de landene som fremdeles er diktaturer, må få full frihet til å utøve sin åndelige misjon. Januar At alle mennesker må se seg som medlemmer av Guds ene familie slik at krig, urettferdighet og diskriminering kan opphøre. At de unge misjonskirker gjør en innsats for å utdanne medhjelpere til det pastorale arbeidet. Februar At det blir fredelig sameksistens mellom kristne, jøder og muslimer i Det hellige land. At man i Oceania viser særlig omsorg for preste- og ordenskallene i de enkelte lokalkirker. ST. SVITHUN Menighetsblad for St. Svithuns katolske menighet, St. Svithunsgt. 8, 4005 Stavanger, tlf Ansv. redaktør: Sogneprest Rolf K. Pahle Bowitz rolf.bowitz@katolsk.no Redaktør: Kari Berle, Løkkeveien 1, 4005 Stavanger, tlf kari.berle@c2i.net Fotograf: Ole Fredrik Søndenå Bladet sendes alle medlemmer i St. Svithuns menighet. Gis ut ca fem ganger årlig. Grafisk design og produksjon på Indesign: Redaksjonen Bildebehandling og trykking: Omega Trykk as Opplag: ca Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse. Redaksjonen av dette nummer ble avsluttet 17. november. Neste nummer: Ca 14. februar. Frist for innlegg: Fredag 23. januar. 17

18 ST. SVITHUNS KATOLSKE MENIGHET ST. SVITHUNGT. 8, 4005 STAVANGER. BANKKONTO: TLF , FAKS , E-post: HENVENDELSE TIL KONTORET : MANDAG - FREDAG KL PRESTENE TREFFES UTENOM KONTORTIDEN I FORBINDELSE MED HVERDAGS- MESSENE KL Web-side: MENIGHETENS PRESTER Rolf K. Pahle Bowitz, sogneprest Tlf rolf.bowitz@katolsk.no Simon Vo Hoang Phuong Linh Tlf simon.linh@katolsk.no Reidar J. D. I. Voith, kapellan Tlf reidar.voith@katolsk.no Prestestudent Ragnar Leer Salvesen, tlf ragnar.leer.salvesen@ katolsk.no GJESTEPRESTER For fillippinere: P. Nicolas V. Lagumbay Tlf / For de polsktalende: P. Mariusz Lewandowski Tlf For de spansktalende: P. Arne Marco Kirsebom Tlf SEKRETÆR Stella Skjold UNDERVISN.KOORDINATOR Rosalin Narum ORGANIST Zbigniew Slaby VAKTMESTERE Mietek Bubiec Lieu Van Nguyen MENIGHETSRÀD Kåre Bremnes, leder Tlf Minh Duc Nguyen, nestleder Tlf Kari Berle, sekretær Tlf Astrid Nitter Engen Tlf Jan Kåre Runestad Tlf Isabel Vetrhus Stangeland Tlf Vararepresentanter: Antoni M. Czajkowski Tlf Antoney M. Theophilus Tlf OKBS PASTORALRÀD Monica Ramse, representant Thomasz Lenartowicz, vararepresentant 18 UNDERVISNINGSUTVALG Rosalin Narum Anne Marie Tran Fiona Andvik P. Reidar Voith LITURGIUTVALG Le Van Lai Hans Bærheim Robbert Huster Marcus Marianayagam Violetta Henriksen Astrid Husebø P. Rolf Bowitz P. Reidar Voith ØKONOMIUTVALG Åse Liseth Ormøy Tlf Kåre Bremnes P. Rolf Bowitz BYGNINGSUTVALG Knut Kommedal, leder Turid Huster Wiik Le Van Dung KANNIKGT. 9 AS Mainolf Ramse, leder Tlf Marianne Fredagsvik Mauritz Rossavik Steinar Mæland Kristoffer Kommedal P. Rolf Bowitz Vararepr.: Henning Narum

19 Phanxico jubilerer Går du til messen klokken på søndager er det gode sjanser for at du vil få høre det vietnamesiske koret Phanxico. Koret gleder tilhørerne med sterk og klar sang, noe de har gjort i 20 år. Nå i jubileumsåret ledes koret av Bui Chi Hieu med Le Thao som pianist, og repertoaret består av tradisjonell vietnamesisk kristen sang. I gjennom disse 20 årene har det vært en del utskiftninger av medlemmer. Noen trer ut av rekkene og nye kommer til og i dag teller koret 36 personer som synger, i brylluper, ved begravelser foruten ved søndagsmessen. Det kan virke som om det er en stor arbeidsbyrde på de enkelte medlemmene, men de forteller når vi møter dem på en øvelse, at de ser på dette som deres oppgave innen menigheten og at det å være med i koret er noe de ønsker å gjøre. Så la oss håpe at vi i den katolske kirke også i de kommende årene vil få høre sangen fra koret Phanxico. Lørdag 4. oktober feiret koret sine 20 år med jubileumsmesse og arrangement i menighetssalen. OLE FR. SØNDENÀ 19

20 B-blad Returadresse: St. Svithuns katolske kirke Dronningensgt Stavanger Fra 23. juli til 3. august 2004 kan du reise til Taizé i Frankrike! Til sommeren arrangerer St. Svithuns menighet en reise for menighetens ungdommer til klosterfellesskapet Taizé i det sørlige Frankrike. Vi regner med å reise med buss gjennom Danmark, Tyskland og Belgia. Vi overnatter på spennende steder underveis og ser samtidig en stor del av Europa. I Taizé deltar vi på en retrett (en fordypning av troen) som brødrene har for oss. Alt i alt blir det en tur hvor vi blir venner med hverandre, har masse gøy sammen og samtidig fordyper i vår tro på Jesus Kristus. Har du lyst til å være med? Snakk da med dine foreldre og meld deg på! 20 Reisen er for ungdom fra St. Josef og St. Svithuns menigheter som går i 10. klasse i år og dere som er eldre. (altså 10. klasse +) Turen kommer til å koste ca kroner. (Prisen kan variere noe pga. prisstigning og antall deltagere.) Avreise er 23. juli og hjemkomst den 3. august. Reiseledere er p. Reidar JDI Voith og Rosalin Narum, samt flere foreldre. Påmelding leveres til p. Reidar eller til sognekontoret i din menighet innen 30. november. Depositum for turen, Kr betales til St. Svithun menighets konto, nr innen 12. desember. (Kun de som betaler depositum regnes som deltagere.) Påmeldingsslipp side 16.